Staten som bidragsyter til DOK i

(1)

Staten som bidragsyter til DOK i kommunene

Seminar GIS-samarbeidet 17.11.2014

(2)

Dette er Miljødirektoratet



forvaltningsorgan under Klima- og

miljødepartementet



etablert 1. juli 2013



om lag 700 medarbeidere – hovedsakelig i

Trondheim og Oslo

Miljø- direktoratet Regjeringen

Klima- og

miljødepartementet

Fylkesmannen Kommunene

(3)

Miljødirektoratets samfunnsoppdrag

Resultatområder:

 klima

 naturmangfold

 forurensning

 friluftsliv

Roller/funksjoner:

 miljøkunnskap og formidling

 myndighetsutøvelse

 styring av regional

forurensningsforvaltning

 faglig rådgivning

 internasjonalt miljøarbeid

(4)

DOK-datasett fra

Miljødirektoratet

(5)

Miljødirektoratet - kandidater

(6)

Miljødirektoratet – leveranser 2015

(7)

Forurenset grunn

• Datasettet omfatter

eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier

• Punktgeometri, ikke områder

• Ikke garantert komplett

• Nyutvikling er igangsatt

(8)

Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder

Statlig sikra friluftslivsområder

 Områder sikra for allmenne friluftlivsformål

 Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd

 Heldekkende datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur.

Grensepunkt.

(9)

Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder

 Områder kartlagt og verdsatt etter metodikk i håndbok 25 fra

Miljødirektoratet

 Klassifisering i

områdetype og verdi

 Kartlegges heldekkende pr kommune

 Til dels svært presist der avgrensing er gjort vha.

andre karttema

(10)

Naturvernområder

 Områder vernet etter naturmangfoldloven m.fl.

 Egen forskrift for hvert verneområde

 Heldekkende datasett, alle områder skal være med

 Oppmåling, grensepunkt

 Kartet som følger

vedtaket er den formelle avgrensingen

(11)

Foreslåtte naturvernområder

 Områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven

 Informasjon om

verneform og verneplan

 Kartobjekt overføres Naturvernområder etter at vern er vedtatt

 Datasettet er ikke komplett

(12)

Helhetlige kulturlandskap

 Forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskaps-områder med både biologiske og kulturhistoriske

verdier.

 Basis i Nasjonal registrering av

verdifulle kulturlandskap, men skal også inneholde Utvalgte

kulturlandskap i jordbruket (UKL)

 Komplett mht. de 300 høyest prioriterte områdene, ellers varierende mellom fylkene

 Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

(13)

Naturtyper etter DNs håndbøker 13 og 19

 Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold

 Ikke heldekkende, kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges

 Dekning: Antar at mellom 20 og 50 % av aktuelle forekomster er kartlagt

 Varierende kvalitet og

dokumentasjon på kvalitet.

 Kontinuerlig kvalitetsheving skjer gjennom oppdatering av

eksisterende områder.

 Grundig gjennomgang og rydding er sterkt ønskelig.

http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id

=BN00068348&srid=32633

(14)

Glasskorall Foto: Erling Svendsen

Marine naturtyper – håndbok 19

 marin kartlegging gir økt kunnskap om sjøområdene. Et godt grunnlag for eksempel når kommunene skal:

– ta vare på viktige naturtyper i kommunen ved utbyggingsspørsmål

– finne egnede områder for næringsvirksomhet – legge til rette for langsiktig vekst og utvikling

langs kysten

 legger mest vekt på grunne og kystnære områder. Data fra Sør-Østlandet,

Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Nordland (sluttføres i 2015) og Troms

 grov kartlegging – ålegress, bløtbunn, skjellsand, israndavsetninger, tareskog, gyteområder (torsk) og nøkkelarter (kamskjell, østers)

(15)

Utvalgte naturtyper

Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens § 4.

NML § 52 hjemler etablering av utvalgte naturtyper. Én forskrift omfatter alle UN.

Subsett av naturtypedatasettet, vurdering på lokalitetsnivå ihht kvalitetskriterier.

(16)

Elvemusling Foto: Inger Karin Lien

Nasjonalt viktige arter

Datasettet som etableres skal inneholde forvaltningsrelevante arter, og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivå.

Freda arter, trua arter, prioriterte arter, nær trua arter, fremmede arter m.fl.

Teknisk kvalitet: Presisjon m.m. Varierer mellom artsgrupper.

Alle data hentes fra Artsdatabankens

infrastruktur, over 110 baser. Vi får merverdi ut av det enorme arbeidet som er lagt ned siden 2005.

(17)

Villrein – leveområder

 Inngår i Nasjonalt viktige arter

 Naturbase er primærdatabase

 Datasettet viser funksjons- områder for villrein, herunder beiteområder og trekkveger

 Varierende kvalitet, trekkområder er bra

 Valdgrenser etc. inngår ikke

(18)

Naturtyper i Norge - Landskap

 Ikke i DOK i første omgang

 Kartlagt i Nordland

 Resten av Norge i 2014

 Inndeling i landskapstyper på flere nivå

 Modellert datasett

 Heldekkende

 Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart, inkludert verdivurdering

(19)

Dekningskart



Varierende behov for dekningskart – noen datasett er komplett med de områdene som er – noen kartlegges heldekkende når det kartlegges eller modelleres



Behovet er tydeligst uttrykt for data om arter og

naturtyper

(20)

Dekningskart arter og naturtyper

 For nasjonalt viktige arter vil det antakelig være mulig å

modellere seg fram til dekningskart. Det er ikke iverksatt noe seriøst arbeid med dette.

 For marine naturtyper gis dekningen delvis gjennom hvilke

fylker som er kartlagt og delvis hvordan kartleggingen foretas.

Kart er foreløpig ikke produsert.

 For terrestriske naturtyper finnes informasjon om hvor det er kartlagt; i rapporter, i beskrivelser fra kartlegger og i diverse hoder. Det som finnes er ikke systematisert og tilrettelagt, både pga kapasitetsproblemer og metodiske utfordringer.

(21)

Slik jobber vi

(22)

UML-modeller – veien til målet

Miljødataseksjonen – koordinerer og jobber i hele kjeden

Temaansvarlige – kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold Konsulent – modeller, realisering, dokumenter

(23)

Enterprise Architect og FME - kjernen

1. Enterprise Architect – UML modell som utgangspunkt 2. EA plugin – QMS/GISLINE objektkatalog produseres

3. Kontroll av objektkatalog med Norkart objektkatlog editor 4. FME workspace pr datasett som leser fra ArcSDE/SQL

5. Bruker skjemamapping i FME (excel/csv)

6. Skriver til SOSI (GDMMapper for FME) – bruker objektkatalog (.gdo) for å få riktige filer.

7. Skriver til geodatabaser på samme skjema som UML ..noen manuelle tilpasninger

(24)

Bruk av data fra

Miljødirektoratet

(25)

Når må kommuner bruke miljødata?

 Byggesaksbehandling

 Behandling av plansaker

 Utredninger

 Landbruksspørsmål

 Samferdsel og VA

 Friluftsliv og naturforvaltning

 Forvaltning av kommunal eiendom

 ….

I prinsippet i alle saker som kan føre til konsekvens for bruk av fast eiendom.

• Plan- og bygningsloven

• Naturmangfoldloven

(26)

Eksempel på bruk av miljødata

Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

• Forslag til nytt hytteområde i kommuneplan for Lillesand

• Registrert flere viktige naturtyper i området

• Kartbildet viser potensielle konflikter som må belyses i konsekvensutredningen

• Miljødata må brukes som grunnlag for beslutninger i arealplanleggingen

(27)

Kunnskap – hva tilbyr vi?

 Geografisk/stedfestet informasjon

– kartlegging – databaser

 Kunnskap om tilstand og utvikling

– Forskning

– Miljøovervåking

– Areal- og miljøstatistikk – Rapportering

Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

(28)

Miljøkommune.no

(29)

Viktige kartverktøy (portaler)

 Miljøstatus kart – mange kartlag gir god oversikt

 Artskart – må brukes for å finne ut mer om arters utbredelse

 Naturbase – må brukes ved behov for å søke etter bestemte områder

(30)

Hvor finner jeg data fra

Miljødirektoratet?

(31)

Formidling av data

Nedlastningsportal (filnedlastning)

Naturbase

Karttjenester (wms)

Kartkatalog

Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder.

Naturbase innsynsløsning

Kilden

Miljøstatus Kommunenes

applikasjoner m.fl. ++

(32)

http://kartkatalog.miljodirektoratet.no

(33)

www.geonorge.no

(34)

Noen viktige portaler

 Kartkatalogen (http://kartkatalog.miljodirektoratet.no

 Naturbase (http://www.naturbase.no)

 Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/Default.aspx)

 Miljøstatus kart (http://www.miljostatus.no/kart/)

 Rovbase (http://www.rovbase.no)

 Lakseregisteret (http://www.lakseregisteret.no)

 Vannportalen (http://www.vannportalen.no)

 http://www.miljokommune.no/

Kurs i Naturmangfoldloven på nett

(35)

www.miljødirektoratet.no