Arbeidsinnvandring og lave lønninger

(1)

Arbeidsinnvandring og lave lønninger

Kan sosial dumping forklare sammenhengen?

Ingvild Alseth Fløtre

Oppgave for graden

Master i Samfunnsøkonomisk analyse 30 studiepoeng

Økonomisk institutt

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

(2)

(3)

Arbeidsinnvandring og lave lønninger

Kan sosial dumping forklare sammenhengen?

Ingvild Alseth Fløtre

(4)

Arbeidsinnvandring og lave lønninger http://www.duo.uio.no/

Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo

(5)

Forord

Denne masteroppgaven er et resultat av en idé fra Fernanda Winger Eggen fra Samfunnsøkonomisk analyse. Takk for at du introduserte og inkluderte meg i denne idéen. Det har vært et spennende og givende prosjekt.

Arbeidstilsynet og Statistisk sentralbyrå har på kort frist vært behjelpelig med tilgang på statistikk som ikke er offentlig tilgjengelig. Med denne oppgaven fullfører jeg min mastergrad i Samfunnsøkonomisk analyse ved Universitetet i Oslo. Jeg vil takke alle jeg har blitt kjent med, som har gjort de siste fem årene til en minneverdig tid med faglige diskusjoner og mye moro.

I løpet av våren har jeg blitt veiledet av to dyktige og engasjerte veiledere, Tone Ognedal og Fernanda Winger Eggen. Tone har hatt hovedansvaret for den teoretiske veiledningen, mens Fernanda har tatt seg av det empiriske. Samarbeidet har fungert utmerket. Tusen takk for gode diskusjoner, god veiledning og tydelige tilbakemeldinger. Det har gjort skriveopplevelsen enklere.

Til slutt vil jeg takke mine foreldre og søsken for all støtte og oppmuntring, særlig i en tid preget av hjemmeskole og lite inspirasjon.

Oslo, mai 2021 Ingvild Alseth Fløtre

(6)

(7)

Innhold

1 Innledning 1

2 Bakgrunn 2

2.1 Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 . . . 3

2.2 Effekten på lønn av økt innvandring . . . 6

2.3 Utviklingen i lønnsandelen som følge av EU-utvidelsen . . . 9

2.4 Fenomenet sosial dumping . . . 11

3 Økonomisk teori 17 3.1 Forutsetninger . . . 18

3.2 Kortsiktig effekt . . . 19

3.2.1 Effekten av økt arbeidsinnvandring med kort formell utdannelse . . . 20

3.3 Langsiktig effekt . . . 21

3.3.1 Effekten av økt arbeidsinnvandring med kort formell utdannelse . . . 23

4 Empirisk analyse 25 4.1 Tilpasning fra teori til empiri . . . 25

4.2 Datagrunnlag og variabler . . . 26

4.2.1 Nedre kvartil lønn . . . 26

4.2.2 De uavhengige variablene . . . 29

4.3 Avgrensninger knyttet til data . . . 38

4.4 Regresjonsanalyse . . . 40

4.4.1 Regresjonslikningen . . . 42

4.5 Resultater . . . 43

4.5.1 Bygg- og anleggvirksomhet . . . 43

4.5.2 Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting . . . 45

5 Diskusjon 47 5.1 Diskusjon av resultatene . . . 47

5.2 Diskusjon av økonomiske forutsetninger . . . 53

5.3 Diskusjon om sosial dumping . . . 55

6 Konklusjon og avsluttende kommentarer 59 A Vedlegg 67 A.1 Datasett . . . 67

A.1.1 Variabelforklaring . . . 68

A.2 Outputs fra Dickey-Fuller test av enhetsrøtter brukt i delkapittel 4.2 . . . 69

A.3 Outputs fra regresjonsmodell med kun stasjonære variabler 72 A.3.1 Bygg- og anleggvirksomhet . . . 72

A.3.2 Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting . . . 72

(8)

A.4 Outputs fra regresjonsmodellene på kointegrertforhold . . . 73

A.4.1 Dickey-Fuller test av variablene på endring av endringsform . . . 73

A.4.2 Bygg- og anleggvirksomhet . . . 74

A.5 Outputs fra regresjonslikning 10 på ECM-form . . . 75

A.5.1 Bygg- og anleggvirksomhet . . . 75

A.6 Outputs fra ulike forsøkte regresjonsmodeller . . . 76

A.6.1 Bygg- og anleggvirksomhet med robuste residualer . 76 A.6.2 Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting med strukturelt brudd . . . 76

(9)

Sammendrag

Etterspørselen etter arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse er økende i Norge. På grunn av manglende søkere til yrkesfaglig utdanning er Norge i en situasjon hvor landet har gjort seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Den største bølgen av arbeidsinnvandrere kom årene etter utvidelsen av Europeisk Union (EU) i 2004, som inkluderte flere østeuropeiske land. EU-utvidelsen ga Norge tilgang på nødvendig arbeidskraft til en relativt lav pris.

En undersøkelse viser at folk flest har en oppfatning om at arbeidsinnvandring utenfor Norden er positivt for norsk økonomi. Utenlandske arbeidstakere sysselsettes oftest i næringer hvor det stilles mindre krav til formell utdanning. I disse jobbene er ikke språk og kommunikasjon avgjørende faktorer. Prediksjoner fra klassiske læreboksmodeller indikerer at arbeidsinnvandring på kort sikt vil føre til lavere lønninger, men på lengre sikt vil det skje en omstrukturering slik at lønnsnivået presses opp igjen. Tidligere empiriske studier har forsøkt å forklare effekten av arbeidsinnvandring. Resultatene er sprikende, og det finnes ingen entydig konklusjon på dette området. I Norge observeres det at lønningene i næringer som har en høy andel innvandrere vedvarende har vært relativt lave.

I denne oppgaven skal jeg undersøke hvorvidt arbeidsinnvandring på- virker de lave lønningene, og om såkalt sosial dumping er en avgjørende forklaringsfaktor. Sosial dumping er et begrep som brukes om at arbeidstakere, særlig utenlandske, blir utsatt for dårligere lønn- og arbeidsvilkår sammenlignet med det som er normalt for norske arbeidstakere i samme type arbeid. Oppgaven forsøker å forklare hva som påvirker nedre kvartil lønn i næringshovedområdene Bygg- og anleggvirksomhet og Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting, og hvorvidt sosial dumping kan være en årsak til vedvarende lave lønninger i Bygg- og anleggvirksomhet. De to næringshovedområdene karakteriseres ved at de sysselsetter arbeidstakere med ulikt utdanningsnivå. Det sysselsettes en relativt stor andel med kort formell utdannelse i Bygg- og anleggvirksomhet, mens det sysselsettes en relativt stor andel med lang formell utdannelse i Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting.

Den empiriske analysen baseres på tidsseriedata hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk og er knyttet opp mot gitt næringshovedområde. Ved hjelp av en regresjonslikning med forklaringsvariabler som påvirker lønn og som indirekte kan fange opp sosial dumping finner jeg statistisk signifi- kante resultater for begge næringshovedområdene. I Bygg- og anleggvirksomhet påvirker andelen sysselsatte innvandrere totalt nedre kvartil lønn positivt, mens andelen sysselsatte innvandrere fra EU-land i Øst-Europa

(10)

har en negativ effekt. Det motsatte er tilfellet for Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting. En forklaring på resultatet kan være forskjeller i ka- rakteristikk for innvandrerne i de to næringshovedområdene. Innen Bygg- og anleggvirksomhet sysselsettes en høyere andel med lite formell utdanning, typisk fra Øst-Europa og sannsynligvis arbeidstakere som har få al- ternative muligheter på arbeidsmarkedet. Alle tre faktorene kan påvirke lønningene negativt. Sistnevnte kan særlig være en årsak til sosial dumping. Analysen viser også at tiltak rettet direkte mot sosial dumping har en positiv virkning på lønn i nederste kvartil. Det indikerer at sosial dumping bidrar til et lavere lønnsnivå.

Avslutningsvis går jeg inn på hvor utbredt sosial dumping er i de gitte næringshovedområdene og hvordan Arbeidstilsynet jobber aktivt for å slå ned på problemet. På sikt kan fenomenet skape et samfunnsproblem hvor useriøse aktører får markedsmakt og utnytter utenlandsk arbeidskraft på dårlige lønns- og arbeidsvilkår for å kutte kostnader. Utbredelse av sosial dumping kan også muligens føre til at flere unge nordmenn søker seg bort fra yrkesfaglig utdannelse, arbeidskraft landet etterspør nå og i fremtiden.

(11)

1 Innledning

I flere år har det vært en trend i Norge at unge søker seg vekk fra yrkesfaglig utdanning. Dette har ført til mangel på arbeidskraft med videregående fagutdannelse. Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 viser at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning, rettet inn mot blant annet bygg og anlegg, vokser (Cappelen et al., 2020). En allerede observert mangel blant søkere på flere av disse utdanningsgruppene vil med stor sannsynlighet forsterkes og gjøre Norge mer avhengig av importert arbeidskraft.

Mangel på arbeidskraft og utvidelsen av Europeisk Union (EU) har ført til en økende arbeidsinnvandring til Norge. Arbeidstakere fra land med lavere inntektsnivå og dårligere levestandard enn Norge, har fått muligheten til å ta arbeid i land hvor forholdene er bedre. Til gjengjeld har Norge fått tilgang på billigere arbeidskraft.

Folk flest har en oppfatning om at arbeidsinnvandring utenfor Norden er positivt for norsk økonomi. Likevel har mange en forventning om at økt arbeidsinnvandring av arbeidstakere med kort formell utdannelse vil gi lavere lønninger, særlig for norske arbeidstakere med tilsvarende kompetanse. En standard læreboksmodell som Heckscher-Ohlin predikerer at arbeidsinnvandring på lang sikt ikke vil påvirke relative lønninger. Tidli- gere empiriske studier har forsøkt å finne effekten av innvandring på det lokale arbeidsmarkedet, herunder lønninger. Resultatene fra empirien er sprikende. Flere studier indikerer at innvandring har liten eller ingen effekt på lønningene. Enkelte studier viser også at innvandring kan ha en positiv effekt på arbeidsmarkedet, hvor lønningene til lokale arbeidstakere med kort formell utdannelse går opp som følge av at arbeidsinnvandrere tar andre roller enn de lokale i arbeidsmarkedet. Andre studier viser at innvandring har en negativ effekt på lønningene. I Norge observeres det at lønningene i næringer hvor det er en høy andel innvandrere vedvarende har vært relativt lave.

En mulig forklaring kan være såkalt sosial dumping. Sosial dumping er et begrep som brukes om at arbeidstakere, særlig utenlandske, blir utsatt for dårligere lønn- og arbeidsvilkår sammenlignet med det som er normalt for samme type arbeid. Økende arbeidsinnvandring, særlig etter den omfattende utvidelsen av EU i 2004 som inkluderte flere østeuropeiske land, har ført til en debatt om sosial dumping. Debatten fokuserer på hvordan arbeidsinnvandrere blir utnyttet i form av lavere lønninger og dårligere arbeidskår sammenlignet med norske arbeidere.

Når flere arbeidstakere innenfor en næring mottar lavere lønninger, vil gjennomsnittslønnen gå ned. Ved å gi lavere lønninger til utenlandske

(12)

arbeidstakere, kan sosial dumping være en måte å unngå lavere lønninger til nordmenn.

Det er effekten av arbeidsinnvandring på nedre kvartil lønn som skal undersøkes i denne oppgaven, i lys av sosial dumping. Oppgavens problemstilling kan dermed presenteres slik 1) Har arbeidsinnvandring ledet til lavere lønninger i nederste kvartil? 2) Hvis ja, hvilken grad skyldes det sosial dumping? Ved hjelp av en enkel regresjonsanalyse med Ordinary Least Square (OLS) som empirisk metode er målet å se om én eller flere forklaringsvariabler som indirekte kan fange opp tilstedeværelsen av sosial dumping påvirker de laveste lønningene i to valgte næringshoved- områder. De valgte næringshovedområdene er Bygg- og anleggvirksomhet og Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting. Analysen utføres ved hjelp av programvaren OxMetrics.

I kapittel 2 presenterer jeg bakgrunnsstoff som er relevant for oppgavens problemstilling, herunder arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen i 2004, effekten av innvandring på lønn fra tidligere empiriske studier og utviklingen i lønnsandelen i de gitte næringshovedområdene i forhold til nedre kvartil lønn i næringslivet samlet. Avslutningsvis i kapittel 2 definerer jeg og forklarer begrepet sosial dumping. I kapittel 3 forklarer jeg hva de tradisjonelle modellene for internasjonal handel, Ricardo-Viner og Heckscher-Ohlin, predikerer om effektene av økt arbeidsinnvandring på kort og lang sikt. Rammeverket tar for seg to typer arbeidskraft - med kort og lang formell utdannelse - som innsatsfaktor i produksjonen, og beskriver effektene på arbeidsmarkedet som følge av økt tilgang på én av innsatsfaktorene. Kapittel 4 tar for seg den empiriske analysen, og starter med en del som forklarer tilpasningen fra teori til empiri. Videre beskriver jeg analysens datagrunnlag og hvilken empirisk metode som brukes før resultatene presenteres. En diskusjon av resultatene vil følge i kapittel 5.

Diskusjonen tar også for seg hvorvidt antagelsene i det økonomiske rammeverket er realistiske, herunder mobilitet, preferanser og bergrensninger, samt teknologisk utvikling. I siste del av kapittel 5 diskuterer jeg omfanget av sosial dumping i de to næringshovedområdene. Avslutningsvis samles trådene og oppgavens konklusjon presentreres i kapittel 6.

2 Bakgrunn

I dette kapittelet forklarer jeg hvordan Norge har opplevde et positivt tilbudssjokk av arbeidskraft med kort formell utdannelse etter EU- utvidelsen i 2004. Videre går jeg inn på hva tidligere empiriske studier har funnet om innvandring på lokale arbeidsmarked med særlig fokus på lønn. Resultatene fra tidligere studier varierer noe som indikerer at det ikke er en entydig konklusjon på dette området. Derfor presenterer jeg

(13)

utviklingen i lønnandelen i nedre kvartil i Bygg- og anleggvirksomhet og Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting for å se om det er noen store forskjeller. Tilslutt definerer jeg begrepet sosial dumping og forklarer hvordan fenomenet øker i norsk næringsliv før jeg går inn på allmenngjøring av tariffavtaler, som er det eneste direkte tiltaket mot sosial dumping.

2.1 Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004

I mai 2004 ble EU utvidet ytterligere både i bredde og mangfold.

Hele ti nye land ble inkludert i unionen. Åtte av disse landene var østeuropeiske land. Det er ingen tidligere utvidelser som har ført til en slik økning i antall medlemsland, geografisk område og i folketall (Utenriksdepartementet, 2003). De nye landene ble samtidig en del av EØS-avtalen for å opprettholde et enhetlig indre marked. Gjennom EØS- avtalen har medlemslandene fri flyt av blant annet arbeidskraft og tjenester. Det har bidratt til økt arbeidsinnvandring og tjenesteyting i Norge fra en rekke land med lavere lønns- og inntektsnivå.

Figur 1: Norsk innvandring fra 2000 til 2019.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2020a).

Figur 1 viser den drastiske økningen i antall innvandrere Norge opplevde i årene etter EU-utvidelsen. Store deler av innvandringen skyldes den økte arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa, illustrert som det mørke arealet i figur 1. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet innvandrere fra EU-land i Øst-Europa økte med 458 prosent fra 2004 til 2011 (SSB, 2021a). Innvandringseffekten kan ses på som et eksogent tilbudsjokk av arbeidskraft, hvor antallet innvandrere steg fra

(14)

omkring 36000 personer til nesten 80000 i løpet av fem-seks år. Siden 2011 har det vært en reduksjon i antall innvandrere, til tross for en positiv nettoinnvandring. Reduksjonen har foreløpig ikke vært like stor som økningen. I SSBs befolkningsfremskriving fra 2020 er det estimert en positiv nettoinnvandring også i årene fremover (Gleditschet al., 2020). Det er derfor antatt at innvandringen vil fortsette, men det forventes et lavere antall enn det man har sett de siste tiårene. Kurven i figur 1 vil fortsette å falle dersom innvandringsutviklingen følger hovedalternativet i SSBs befolkningsfremskriving.¹

EU-utvidelsen har økt Norges tilgang på arbeidskraft. Arbeidsinn- vandrere kommer gjerne fra land hvor pris- og lønnsnivået er lavt sammenlignet med det norske nivået. Derfor kan de være villig til å godta en lavere lønn enn det norske arbeidstakere typisk ville vært villige til. Økt tilgang på arbeidskraft har ført til høyere konkurranse om enkelte jobber, særlig innenfor næringer hvor det ikke stilles strenge krav til formell utdannelse. Det skyldes delvis at innvandrere som har størst insentiv til å komme til Norge er de med relativ kort formell utdannelse, som følge av det sammenpressede lønnsnivået i Norge. Videre skyldes det at det i mange tilfeller er vanskelig for innvandrere å benytte sin medbrakte utdanning, kompetanse og erfaring. Det finnes derfor tilfeller hvor arbeidsinnvandrere med lang formell utdanning blir nødt til å utføre arbeide i næringer hvor det stilles lavere krav til kompetanse (Friberg, 2016).

Figur 2 viser hvilke næringer i Norge det er sysselsatt flest innvandrere, og hvordan andelen innvandrere har utviklet seg siden 2008.² Figuren viser stort sett en jevn og positiv trend hvor andelen sysselsatte innvandrere har økt i de gitte næringene frem til 2019. Statistikk fra SSB viser at dette gjelder næringer hvor et flertall av de sysselsatte har videregående opplæring som høyeste oppnådde grad (SSB, 2021b).

Tjenesteyting tilknyttet eiendomsdrift er den næringen det er ansatt flest innvandrere. Denne næringen inkluderer blant annet Rengjørings- virksomhet hvor en stor andel innvandrere er sysselsatt. I 2019 utgjorde innvandrere 70 prosent av sysselsettingen i Rengjøringsvirksomhet (SSB, 2021g). Andelen sysselsatte i Rengjøringsvirksomhet har vært høy helt siden 2008 noe som kan skyldes utvidelen av EU.

1Befolkningsfremskrivingen baserer seg på historien. Det er derfor usikkerhet knyttet til estimeringen ettersom det ikke er tatt høyde for en rekke utenforstående faktorer som for eksempel politiske og økonomiske endringer.

2Det er valgt å se på næringer, inndelt etter 2-siffernivå, fra 2008 på grunn av endring i standardisering for næringsgruppering i 2007, som resulterte i ny standardisering SN2007.

(15)

Figur 2: Næringer med høy andel sysselsatte innvandrere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2021g).

Figur 2 baserer seg på arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge. Det innebærer at figuren ikke illustrerer hele bildet av arbeidsinnvandring.

Sysselsettingen i Norge består også av sesongarbeidere og pendlere. Dis- se defineres som lønnstakere på korttidsopphold. Tall fra SSB viser at ved utgangen av 2020 var det nesten 85000³ arbeidstakere som jobbet i Nor- ge uten å være bosatt her (SSB, 2021f). Til sammenligning var det samme tallet i 2019 nesten 100000⁴. Nedgangen i 2020 kan skyldes Covid-19- pandemien som førte til innføring av omfattende tiltak. En konsekvens av tiltakene ble nedstegninger og forsinkelser i en rekke næringer, særlig innenfor Bygg- og anleggvirksomhet. Her er det en stor andel pendlere og ansatte i midlertidige prosjekter. De siste årene har de utgjort over 26 prosent av alle lønnstakere på korttidsopphold (SSB, 2021f). Det indikerer at det er en høy andel arbeidsinnvandrere innenfor Bygg- og anleggvirksomhet, som ikke kommer frem i figur 2. Likevel kan en del sysselsatte arbeidsinnvandrere i Bygg- og anleggvirksomhet fanges opp i statistikken gjennom næringen Arbeidskrafttjenester. Næringen inkluderer nærings- hovedgruppene Rekruttering og formidling av arbeidskraft samt Utleie av arbeidskraft. Det viser seg at en del virksomheter innenfor bygg- og anlegg ofte ansetter gjennom rekrutteringsbyrå eller fra entreprenører (Andersen

& Ødegård, 2017). Disse arbeidstakerne fanges opp i statistikken som sysselsatt i Arbeidskrafttjenester.

Norge har hatt en positiv nettoinnvandring de siste tjue årene, med sterkest vekst i årene etter EU-utvidelsen i 2004. Det er en generell

3Presist tall fra SSBs statistikkbank er 84 726 (Tabell: 12018).

4Presist tall fra SSBs statistikkbank er 98981 (Tabell: 12018).

(16)

oppfatning om at arbeidsinnvandrere fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi (SSB, 2020b). I neste delkapittel går jeg nærmere inn på hva tidligere studier viser. Gjennomgangen tar for seg effekten av økt innvandring på det lokale arbeidsmarkedet, med særlig fokus på lønninger.

2.2 Effekten på lønn av økt innvandring

Det er gjort flere empiriske studier som ser på effekten av innvandring på det lokale arbeidsmarkedet, herunder lønninger, både internasjonalt (Se for eksempel Clemenset al.(2018); Dustmannet al.(2017); Card (1990);

Foged & Peri (2016); Cortes (2008)) og nasjonalt (Se for eksempel Bratsberg

& Raaum (2012); Bratsberget al.(2014); Bratsberg & Raaum (2013); Hoen (2020)). Studiene benytter ulik empirisk tilnærming, men tar stort sett for seg effektene av et eksogent tilbudssjokk av arbeidskraft. Resultatene er sprikende. Et flertall av studiene finner ingen eller moderate effekter på lønningene som følge av innvandring.

En studie fra California ser på den langsiktige effekten av opphevingen av arbeidskraftavtalen mellom USA og Mexico i 1964 (Clemens et al., 2018). Opphevingen førte til en ekskludering av nesten en halv million sesongarbeidere fra Mexico innenfor jordbruk, og blir derfor sett på som et negativt tilbudssjokk av arbeidskraft. Forfatterne tester hypotesen om at innføringen av tiltaket skal liten effekt på lønningene. For å sjekke hypotesen samlet de inn arkivdata over alle sesongarbeiderne hvor de inkluderte arbeidernes geografiske plassering, lønn og andre karakteristiske faktorer som var relevant. Videre gjennomførte de flere regresjoner med Difference-in-Difference som empirisk metode. Clemens et al. finner at lønningene steg for alle bønder, uavhengig om de var påvirket av ekskluderingen av meksikanerne. Lønnsutviklingen var sterkere i områdene hvor sesongarbeiderne ikke hadde vært. Forfatterne konkluderer derfor med at det ikke var tiltaket som førte til lønnsøkning.

En viktig forklaring bak resultatet er i følge Clemens et al. teknologiske fremskritt. Bøndene tok i bruk nye maskiner som førte til høyere produksjon, som igjen resulterte i høyere lønninger.

Studien til Dustmannet al.(2017) tar for seg den kortsiktige effekten av økt arbeidsinnvandring fra tsjekkiske arbeidere som følge av innføringen av pendlerpolitikk i Tyskland i 1991. Politikken gikk ut på at tsjekkiske arbeidere kunne ta på seg arbeid langs grensen i Tyskland. Studien bruker data fra tyske Trygderegister, samt en enkel regresjonslikning med OLS som empirisk metode. Forfatterne tester effekten av total innstrømming av tsjekkiske arbeidere i perioden 1990 til 1992 som en andel av total sysselsetting i gjeldene område på tyske lønninger. Dustmann et al.

(2017) finner at arbeidsinnvandringen gir en moderat negativ effekt på

(17)

lønningene umiddelbart etter innføringen av politikken. Den negative effekten er relativt større for tyske arbeidstakere med kort formell utdannelse enn for tyske arbeidstakere med lang formell utdannelse.

Card (1990) ser på den kortsiktige effekten av den store innstrømmin- gen av kubanske innvandrere til Miami i 1980. Hendelsen har i senere tid fått navnetThe Mariel Boatlift.The Mariel Boatliftblir sett på som et positivt tilbudssjokk av arbeidskraft med kort formell utdannelse fordi et flertall av kubanerne hadde relativt lav utdanning. Ved hjelp av data fra områdets Current Population Survey og enkel regresjonsanalyse med OLS ser Card blant annet på effekten av hendelsen på lokale arbeidstakere med kort formell utdannelse. Innstrømmingen av kubanske innvandrere ser ikke ut til å ha hatt noen effekt på lønningene til arbeidstakere med kort formell utdannelse. Forfatteren mener resultatene delvis skyldes Miamis industri- elle struktur, hvor store deler av næringen består av yrker hvor det ikke stilles strenge krav til formell utdannelse. Miami var derfor velegnet for å motta innstrømmingen av kubanske innvandrere.

Cortes (2008) ser på den langsiktige effekten av arbeidsinnvandrere med kort formell utdannelse på den amerikanske økonomien, herunder timeslønn for lokale arbeidstakere med tilsvarende kompetanse. Forfat- teren bruker offentlig tilgjengelig data fra 1980, 1990 og 2000 til å måle konsentrasjonen av innvandrere med kort formell utdannelse i ulike amerikanske byer. Ved hjelp av en lønnsregresjon med instrumentelle variabler, finner Cortes at innvandring med kort formell utdannelse har en stor og negativ effekt på timelønnen til amerikanske arbeidstakere med kort formell utdannelse. Forfatteren begrunner resultatet med at disse arbeidstakerne mest sannsynlig konkurrerer direkte med innvandrere i arbeidsmarkedet.

En nordisk studie fra 2016 basert på longitudinell data over sysselsatte i Danmark fra 1991 til 2008 ser på den kortsiktige og langsiktige effekten av en innstrømming av innvandrere med kort formell utdannelse (Foged

& Peri, 2016). Empirisk metode brukt i denne studien er panelregression med instrumentelle variabler og gitte effekter, funnet ved hjelp av Two Stage Least Square (2SLS), samt Difference-in-Difference. Foged & Peri finner blant annet at andelen innvandrere per sysselsatt på kort sikt har en positiv eller ingen effekt på timelønnen til dansker med tilsvarende kompetanse. Årsaken er knyttet til at danske arbeidstakere med kort formell utdanning tar over andre arbeidsoppgaver hvor kommunikasjon er nødvendig. Videre analyse viser at resultatene også holder på lang sikt.

Bratsberg & Raaum (2012) tar for seg den kortsiktige effekten av økt arbeidsinnvandring på lønninger i Bygg- og anleggvirksomhet i Norge. Studien baserer seg på lønnsdata rapportert fra virksomheter

(18)

til Skatteetaten for en tidsperiode fra 1995 til 2005. Forfatterne utnytter regresjonsanalyse med instrumentelle variabler og gitte effekter. De finner at økt arbeidsinnvandring har en liten og negativ effekt på norske lønninger i Bygg- og anleggvirksomhet. Lønnseffekten er størst for norske arbeidstakere med kort formell utdanning.

En senere norsk studie fra Bratsberg et al. (2014) ser på den kortsiktige effekten av økt innvandring på tre ulike variabler av lønn; dagslønn, ukeslønn og årlig lønn for menn i Norge på tvers av kompetansegrup- per. Forfatterne utnytter data fra flere administrative registre som dekker alle innbyggere i Norge fra 1993 til 2006. Ved hjelp av en enkel regresjonslikning basert på deres teoretiske rammeverk, med to-veis faste effekter, finner Bratsberget al.at andelen innvandring har en liten negativ effekt på lønningene blant menn. Effekten er større for variabelen årlig lønn sammenlignet med dags- og ukeslønn.

En norsk studie tar for seg effekten av svensk arbeidsinnvandring på unge norske arbeidstakeres årlige inntekt (Bratsberg & Raaum, 2013). Stu- dien bruker registerdata fra SSB og Skattedirektoratet over en tidsperiode fra 1990 til 2010, og en enkel regresjonsanalyse med logaritmisk verdi som avhengig variabel. Bratsberg & Raaum finner at andelen sysselsatte svens- ke ungdom har en negativ effekt på unge nordmenns årsinntekt. Effekten er størst for unge i alderen 17 til 21 år. Forfatterne gjentar analysen og erstatter andelen sysselsatte svensk ungdom med andelen sysselsatte arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske land. Bratsberg & Raaum finner ingen tydelige resultater på unge nordmenns årsinntekt. Resultatene kan forkla- res i at østeuropeiske arbeidsmigranter og norsk ungdom ikke er nære substitutter i arbeidsmarkedet, men som er i større grad tilfellet for svensk og norsk ungdom.

Hoen (2020) tar for seg effekten av innstrømmingen av arbeidsinnvandrere til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. Forfatteren utnytter longitu- dinelle individdata hentet fra administrative registre over alle innbyggere i Norge. Ved hjelp av 2SLS utnytter Hoen endringen i andelen sysselsatte østeuropeiske arbeidere fra 2005 til 2011 som instrumentell variabel for å finne effekten på norsk lønnsvekst. Resultatene viser at andelen sysselsatte østeuropeiske arbeidsinnvandrere har en negativ effekt på total lønns- vekst på kort sikt. Over en lengre periode går effekten mot null.

Eksemplene fra litteraturen viser at resultatene varierer. Et flertall viser at innvandring har en moderat og negativ effekt på lønningene, mens enkelte viser at innvandring kan ha en positiv effekt. Dustmannet al. (2016) har undersøkt hvorfor litteraturen er så sprikende til tross for at de fleste empiriske modellene tar utgangspunkt i samme teoretiske rammeverk;

en partiell likevektsmodell som kombinerer en eller forskjellige typer ar-

(19)

beidskraft med kapital i en produksjonsfunksjon med konstant skalautbytte. Forfatterne drøfter hvordan ulike empiriske spesifikasjoner måler ulike parametere, og hvorvidt antagelsen om homogen arbeidsstyrke samt antagelsen om inndeling av utdannelse er ugyldig. Videre illustrerer Dust- mannet al.at estimerte koeffisienter fra ulike empiriske modeller ikke kan sammenlignes, fordi de svarer på forskjellige identifikasjonsspørsmål og tolkes ulikt. Derfor finnes det ingen entydige bevis på at innvandring ska- der det lokale arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig å undersøke effektene av innvandring videre for å se om man etterhvert kan finne gjenta- kende og sammenlignbare resultater.

Det er få eller ingen tidligere studier som tar for seg effekten av innvandring på nedre kvartil i lønnsfordelingen. Litteraturen så langt fokuserer i stor grad på gjennomsnittlige lønninger. Derfor blir nedre kvartil lønn fokuset videre i denne oppgaven.⁵Jeg gå igjennom hva teorien predikerer før jeg gjør en empirisk studie. Den empiriske analysen forsøker å forklare variasjonene i nedre kvartil lønn, i gitte næringshovedområder, ved hjelp av en regresjonslikning med ulike forklaringsvariabler og OLS.

Før oppgaven retter fokuset mot den økonomiske teorien og den empiriske studien vil jeg i neste delkapittel presentere utviklingen i lønnsandelen i nedre kvartil lønn for de valgte næringshovedområdene i Norge siden 2000.

2.3 Utviklingen i lønnsandelen som følge av EU-utvidelsen

I dette delkapittelet vil jeg se på lønnsutviklingen i nederste kvartil i Norge etter EU-utvidelsen. Som nevnt mangler det studier av hvilken effekt arbeidsinnvandringen har hatt i denne nederste delen av lønnsfordelingen.

Figur 3 viser utviklingen i lønnsandelen til sysselsatte i Bygg- og anleggvirksomhet og Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting. Lønnsandelen tar utgangspunkt i nedre kvartil av månedslønn for alle næringer fra 2000 til 2019. Figuren tar for seg de to gitte næringshovedområdene for å illust- rere lønnsnivået og -utviklingen i to næringshovedområder hvor kravene til formell utdannelse er forskjellige, og andelen sysselsatte arbeidsinnvandrere er ulik.

Figur 3 viser hvordan lønnsandelen til sysselsatte i Bygg- og anlegg har vært synkende over tid. I tillegg ligger næringshovedområdet lavere enn Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting over hele perioden. Utviklin- gen i Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting var synkende i starten, men jevnet seg tidligere ut enn utviklingen i Bygg- og anleggvirksomhet.

I begge næringshovedområdene har utviklingen i lønnsandelen vært jevn

5I tilfeller hvor det kun refereres til lønninger er det snakk om nedre kvartil lønn, om ikke annet er spesifisert.

(20)

den siste tiden. Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting har stabilt ligget rundt 6 prosent, mens Bygg- og anleggvirksomhet har ligget rundt 4 prosent av lønningene i nedre kvartil blant alle næringer.

Figur 3: Utviklingen i lønnsandelen til sysselsatte i Bygg- og anleggvirk- somhet og Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting fra 2000 til 2019.

Lønnsandelen gjelder for nedre kvartil lønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2009a, 2016, 2021d).

Som følge av endringen av standardisering for næringsgruppering i 2007 er det vanskelig å fremstille nøyaktig utvikling for flere næringer over det gitte tidsintervallet. Alle virksomheter registrert i Brønnøysund- registeret var frem til 2007 registrert etter gammel standard, SN2002. Etter 2007 ble virksomhetene registrert etter ny standard, SN2007 (SSB, 2008).⁶

En konsekvens av dette kommer frem i figur 3 hvor man ser et brudd i utviklingen rundt 2007/2008. Utviklingen i lønnsandelen opplever et strukturelt brudd som følge av endringen av standardisering for nærings- gruppering. Figuren viser at lønnsandelen er likere for de to næringsho- vedområdene i årene før 2008. Det skyldes at nedre kvartil lønn for Fag- lig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting fra 2000 til 2007 er basert på næ- ringshovedområdet Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting etter gammel standard (SN2002). Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting inkluderer de samme næ-

6Ny standardisering for næringsgruppering ble vedtatt i 2006. Den nye standarden skal gi en mer hensiktsmessig og oppdatert beskrivelse av aktivitetene i næringslivet og offentlig sektor. Samtidig samsvarer den nye standarden med EUs standard, slik at det er enklere å sammenligne næringslivet på tvers av land.

(21)

ringene som Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, men også næ- ringer knyttet til eiendomsdrift og annen forretningsmessig tjenesteyting, som for eksempel Rengjøringsvirksomhet. I disse næringene er lønnsnivå- et typisk lavere og andelen sysselsatte innvandrere høyere. Dette presser lønnsandelen for hele næringshovedområdet nærmere lønnsandelen for Bygg- og anleggvirksomhet for årene før 2008. Dersom disse næringene var ekskludert ville lønnsandelen for Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting antageligvis ligget på et høyere nivå. Figur 3 viser også at det skjer en endring i Bygg- og anleggvirksomhet til tross for at næringsho- vedområdet eksisterer i både gammel og ny standard. Forklaringen er at enkelte næringsområder innenfor Bygg- og anleggvirksomhet etter gammel standard er skilt ut og plassert i nye næringshovedområder i ny standard (SSB, 2008).

Lønnsutviklingen viser også at det har vært et lite brudd i 2014/2015.

Bruddet i tidsserien skyldes at statistikken fra og med 2015 baseres full- stendig på a-ordningen⁷samt ny yrkesstandard i henhold til Standard for yrkesklassifisering-08 (STYRK-08) (SSB, 2021h). Den nye yrkesstandarden bygger på kompetansenivå og spesialisering (SSB, 2011).

Figur 3 gir likevel en indikasjon på at det har vært en svakere vekst i utviklingen i lønnsandelen i Bygg- og anleggvirksomhet. Bygg- og anleggvirksomhet er den av de to næringshovedområdene som har opplevd sterkest vekst i sysselsatte arbeidsinnvandrere etter EU-utvidelsen. Det kan indikere at den økt arbeidsinnvandringen i Bygg- og anleggvirksomhet har ført til en svakere lønnsvekst, slik at lønnsnivået presses ned. Be- folkningsfremskrivingen viser at innvandringen vil fortsette i årene fremover, og tilgangen på arbeidskraft med relativt lave lønninger vil vedvare i Bygg- og anleggvirksomhet. Tilgangen på arbeidskraft med relativt lav lønn skaper konkurranse om arbeidsplassene og er dermed med på å pres- se lønningene ned. Om tilfellet er slik at det ikke er arbeidsinnvandring i seg selv som er årsaken til lavere lønninger må det være noe annet, for eksempel sosial dumping.

2.4 Fenomenet sosial dumping

Den økte arbeidsinnvandringen, særlig fra østeuropeiske land, har satt i gang en debatt om sosial dumping. I Stortingsmeldingen fra 2005-2006 er sosial dumping definert somnår utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave

7A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen (SSB, 2020c)

(22)

sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder(Finansdepartementet, 2006).

Hva som er uakseptabelt sammenlignet med hva norske arbeidstakere tjener kan være vanskelig å avgjøre dersom arbeidsinnvandrere og nordmenn etterhvert har ulike typer arbeidsoppgaver. Fra et økonomisk perspektiv er det rimelig å tenke at dersom arbeidsinnvandring ikke eksisterte ville nordmenn gjort jobben eller så ville arbeidet ikke blitt utført.

Noen arbeidsinnvandrere kan være del av en sårbar gruppe med svakere forhandlingsmakt i det nye arbeidsmarkedet. Dette gjelder for eksempel arbeidsinnvandrere med kort formell utdanning fra Øst-Europa, som typisk er vant med en lavere levestandard enn det som er i Norge.

Alternativverdien der de kommer fra er lavere enn det de får i Norge og de drives derfor til Norge på grunn av det høye lønnsnivået (Friberget al., 2007). Denne gruppen utenlandske arbeidstakere er derfor i større grad villig til å akseptere arbeidsoppgaver og -vilkår nordmenn ikke vil ha og som faller under sosial dumping. Inspektører fra Arbeidstilsynet beskriver at mange utenlandske arbeidstakere ikke er klar over hvilke rettigheter de har krav på i Norge. Mange er redd for å miste den jobben de har, og er derfor villig til å beholde en dårlig betalt jobb hvor arbeidsgiver utnytter dem (Brekkenet al., 2015).

Sosial dumping er et bredt begrep som inkluderer både lovlige og ulovlige handlinger. Det innebærer at begrepet omfatter uetiske, men lovlige handlinger. Et eksempel på lovlig sosial dumping er relativt lavere lønninger til innvandrere i næringer uten allmenngjøring (Eggen

& Gyene, 2020). Samtidig inkluderer begrepet arbeidskriminalitet, det vil si ulovlige handlinger. Arbeidskriminalitet er brudd på arbeidsmiljøloven og allmengjøringsloven. Figur 4 illustrerer hva som faller inn under begrepet sosial dumping og hva som kan regnes som arbeidskriminalitet.

(23)

Figur 4: Illustrasjon over hva som faller under sosial dumping.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse - Rapport 69-2017 (Eggenet al., 2017).

Illustrasjonen viser ulike veier bedrifter i Norge bruker for å selge produkter til sluttbrukere. Arbeidstakerne i markedet mottar en lønn som er bestemt ut i fra markedet og hvilke lover og regler som følges. De fleste virksomhetene i Norge er seriøse aktører og oppretter en arbeidskontrakt med sine arbeidstakere. I den ene enden finner man de mest seriøse virksomhetene som følger alle regler og normer. For disse arbeidsgiverne vil det påløpe en del ekstra kostnader ved bruk av arbeidskraft i tillegg til lønnskostnader. Dette er kostnader som arbeidsgiveravgift, feriepenger, sykefravær, pensjon, HMS og så videre. I motsatt ende finner man virksomhetene som driver svart og vrir seg unna alle kostnader og avgifter som er knyttet til bruk av arbeidskraft. I mellom finnes det ulik grad av seriøsitet, hvor noen ordninger faller under sosial dumping. Ut i fra figur 4 er det enkelt å se at sosial dumping er en bredere “paraply”enn arbeidskriminalitet. Det skyldes som tidligere nevnt at det i enkelte tilfeller handler om lovlige men uetiske handlinger.

I boken International Labour Migration to Europe’s Rural Regions tar forfatterene opp problematikken rundt arbeidsinnvandring til rurale strøk i Europa, herunder Norge (Rye & O’Reilly, 2020). Forfatterne forklarer hvordan arbeidsinnvandrerne i Norge, særlig i fiskeindustrien, over tid har fått dårligere arbeidsvilkår. De første årene etter EU-utvidelsen ble arbeidsinnvandrerne tilbudt heltidskontrakter. Senere har de fått tilbud om kontrakter basert på prosenter med tidsbegrensninger. Dette skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for arbeidsinnvandrerne som ikke vet hva som skjer når kontrakten utløper. Arbeidsinnvandrerne forfatterene har snakket med er redd for å bli behandlet som fleksibel arbeidskraft som enkelt kan byttes ut. Mange ønsker et langvarig arbeidsforhold på lik linje med den lokale befolkningen. Når utenlandske arbeidstakere blir utsatt

(24)

for dårligere vilkår enn norske arbeidstakere i samme type jobb er dette et eksempel på sosial dumping.

Fenomenet sosial dumping er særlig knyttet til sesongbasert arbeid i næringer hvor det stilles mindre krav til formell utdannelse, herunder jordbruk og landbruk, bygg og anlegg samt tjenesteytende arbeid. Da regjeringen i slutten av januar 2021 innførte strenge innreiseregler som et tiltak for å begrense risikoen for spredning av den mer smittsomme varianten av Covid-19, kom det tydelig frem hvor avhengig norsk næringsliv har gjort seg av utenlandsk arbeidskraft. Innreisereglene førte til at de fleste utenlandske arbeidstakerne uten fast bopel ikke kom inn i landet (Regjeringen, 2021). Resultatet ble et misfornøyd næringsliv som ba regjeringen om å gjenåpne grensene. Noen måneder tidligere gikk regjeringen ut med at det nå ble viktig å ta i bruk tilgjengelig norsk arbeidskraft slik at arbeidsledige fikk muligheten til å jobbe (Arbeids- og sosialdepartementet, 2020). Samtidig gjenoppsto debatten om hvilke vilkår de utenlandske arbeidstakerne har ettersom norske arbeidere ikke ville ta jobbene til samme vilkår.

I Norge er det innført tiltak for å redusere omfanget av sosial dumping.

Reglene som omhandler helse, miljø og sikkerhet for norske arbeidstakere skal også gjelde for utenlandske arbeidstaker. Alle arbeidstakere i Norge skal være beskyttet av arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2018). Enkelte områder av næringslivet er også bundet til allmenngjø- ring av tariffavtaler. De viktigste aktørene mot sosial dumping er Arbeids- tilsynet og Petroleumstilsynet. Etatene fører tilsyn med at HMS-kravene etterleves, men også at vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingslo- ven følges og at allmenngjøringsforskrifter overholdes i relevante nærin- ger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2018).

Allmenngjøring av tariffavtaler sikrer at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som følger fastsatte forskrifter, og som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. I tillegg skal allmenngjøring hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring av en tariffavtale innebærer at alle ansatte, som arbeider innen et fag eller næringsgruppe som faller inn under virkeområdet til den allmenngjort tariffavtalen, som et minimum har krav på de lønns- og arbeidsvilkår som fremgår av tariffavtalen som er allmenngjort. Selve allmenngjøringen skjer gjennom fastsettelse av en forskrift, vedtatt av en nemnd (Tariffnemnda), hvor også arbeidslivets parter er med (NHO, 2021). Allmenngjøringsloven trådde i kraft i 1994, men var ikke i bruk de første ti årene. Frem til i dag har den blitt endret.

I stor grad gjelder allmenngjøring minstelønnssatser, samt enkelte tillegg som kost, losji, reise og arbeidsstøy. Fra og med 2009 måtte Tariffnemnda gi en særskilt grunn for å allmenngjøre arbeidstidsbestemmelser eller

(25)

andre deler som allerede er dekket av annen lovgivning (Holden, 2014).

I dag er dette det eneste direkte tiltaket mot sosial dumping.

Frem til 2015 var fire næringer omfattet av allmenngjøringsloven;

bygg, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnerinæringen og renhold. Etter 2015 har ni andre områder blitt inkludert, det gjelder blant annet bransjer innenfor service og transport, men også innenfor fiskeindustri (Tariffnemnda, 2021). Behovet for utvidelser av allmenngjorte områder indikerer et økende omfang av sosial dumping og konkurransevridning i de spesifikke næringene (Eggenet al., 2017). I en rapport fra 2015 peker Ar- beidstilsynet på at sosial dumping spres i stadig flere næringer, og at det er en økende utfordring i norsk næringsliv (Brekkenet al., 2015). Figur 5 viser hvordan stadig flere arbeidstakere faller inn under næringer som be- røres av allmenngjøring av tariffavtaler. Økningen blant antall sysselsatt fra 2008 til 2019 skyldes at stadig flere næringer blir vedtatt allmenngjort.

Figur 5: Antall sysselsatte som faller under allmenngjøring av tariffav- taler.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2021e).

Tilsyn med sosial dumping er ressurskrevende og vanskelig å avdekke ettersom sosial dumping er knyttet til useriøse aktører og arbeidskriminalitet (Brekken et al., 2015). Arbeidstilsynet samarbeider tett med andre etater som NAV, Skatteetaten og Økokrim for å slå ned på sosial dumping.

Det kreves også stadig videreutvikling av tilsynsmetodikk for å oppnå ønsket effekt. Virksomhetene finner ofte nye kreative måter å bryte lover og regler på slik at det fremstår som om de følger reglene (Brekkenet al., 2015). På denne måten er sosial dumping vanskelig å oppdage, og vanskelig å bekjempe med de virkemidlene man har til rådighet.

I Norge er det flere rapporter og utredninger som forsøker å belyse konsekvensene og omfanget av sosial dumping, samt effekten av tiltakene rettet mot sosial dumping (Se for eksempel Bjørnstadet al.(2015); Holden

(26)

(2014); Eggen & Gyene (2020); Eldringet al.(2011)).

Bjørnstad et al. (2015) og Holden (2014) tar for seg virkningen av all- menngjøring av tariffavtaler. Bjørnstadet al.tar for seg virkningene innenfor næringene bygg, verft og renhold. Ved hjelp av en regresjonsanalyse, hvor logaritmisk verdi av månedslønn på endringsform er den avhengige variabelen, samt paneldata fra 1997 til 2012 hentet fra administrative registerdata, finner forfatterne en positiv effekt av allmenngjøring for næringe- ne bygg og verft. Resultatene for renhold er noe mer varierende. Holden fokuserer kun på byggebransjen, og ser på effekten av allmenngjørings- vedtakene på gjennomsnittslønnen til bygningsarbeiderne og på andelen som tjener under tariffens minstesats. Forfatteren bruker Difference-in- Difference som empirisk tilnærming, og analysen bygger på mikrodata levert av SSB⁸. Resultatene gir en signifikant positiv effekt av allmenngjø- ring på gjennomsnittslønnen til bygningsarbeiderne og på andelen som tjener under tariffavtalens minstesats for ufaglærte.

RapportenOmfang og konsekvenser av sosial dumping forsøker å indikere hvor stort omfanget av sosial dumping er i Norge, og hvilke konsekvenser det har for samfunnet (Eggen & Gyene, 2020). For å gi et anslag på effekten av sosial dumping har Eggen & Gyene undersøkt korrelasjo- nen mellom utviklingen i arbeidsproduktivitet og utviklingen i andelen sysselsatte innvandrere. Basert på offentlig tilgjengelig statistikk over en tidsperiode fra 2001 til 2017 finner forfatterne at andelen arbeidsinnvandrere har hatt en statistisk signifikant negativ effekt på produktivitetsutvik- lingen i spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet, produksjon av nærings- og nytelsesmidler, arbeidskrafttjenester, rengjøringsvirksomhet og annen personlig tjenesteyting.

Eldring et al. (2011) evaluerer tiltak utført i forbindelse med sosial dumping. Rapporten tar utgangspunkt i spørreundersøkelser gitt til virksomheter og tilsynsinspektører i næringer hvor sosial dumping er et fremtredende problem. Eldring et al. konkluderer med at tiltakene mot sosial dumping har hatt en virkning, og at problemene knyttet til sosial dumping ville vært større dersom tiltakene ikke var iverksatt. Forfatterne konkluderer videre med at i næringer hvor allmenngjøringsordningen ikke benyttes er det er betydelig risiko for lavlønnskonkurranse.

Konsekvensene av sosial dumping blir over tid et samfunnsproblem.

Useriøse aktører fremmer sin posisjon i markedet ved å utnytte arbeidskraft til relativt lav pris. Lavere lønninger og dårligere arbeidskår skaper et konkurransefortrinn for den useriøse aktøren. Useriøse aktører vil kunne

8Masteroppgaven er en del av Frischsenterets prosjekt «Arbeidsinnvandring til Norge», støttet av Arbeidsdepartementet.

(27)

tilby en lavere produktpris som følge av reduserte produksjonskostnader (Eggen & Gyene, 2020). Næringen havner inn i en ond spiral, hvor seriø- se aktører faller utenfor og useriøse aktører får mer markedsmakt. Seriøse aktører straffes for at de selv ikke begår sosial dumping. I gjengeld vil utenlandske arbeidstakere kunne få langvarige psykiske og fysiske pla- ger som følge av at de jobber lange og tunge dager til dårlige lønninger.

Over tid vil dette kunne skape svakere økonomisk vekst, da man opplever at arbeidsinnvandrerene yter lavere produktivitet (Eggen & Gyene, 2020), samt økte kostnader for samfunnet i form av redusert arbeidskraft og høy- ere sosial stønad.

Norge har opplevd en økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004. Dette har gitt Norge økt tilgang på arbeidskraft til relativt lavere lønninger. Tidligere empiriske studier har vist at det er ingen entydig konklusjon på hvilken effekt innvandring har på de lokale lønningene.

Likevel observeres det at utenlandske arbeidstakere ofte sysselsettes i næringer hvor det stilles lavere krav til formell utdanning og at lønningene i disse næringene typisk har vært på et vedvarende lavt nivå.

Det kan skyldes at flere arbeidsinnvandrere utsettes for sosial dumping. I neste kapittel presenterer jeg hva økonomisk teori predikerer om effekten av arbeidsinnvandring på det lokale arbeidsmarkedet på kort og lang sikt.

3 Økonomisk teori

Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke hvilken effekt arbeidsinnvandring har på de laveste lønningene. Som et teoretisk utgangspunkt vil rammeverkene Ricardo-Viner og Heckscher-Ohlin benyttes. Som figur 1 viser har Norge mottatt en stor mengde innvandrere etter 2004. I økonomisk teori vil dette fremstå som en eksogent skift i tilbuds- kurven for arbeidskraft. Økt arbeidsinnvandring vil gagne arbeidsstyrken ettersom flere nå kan tilby arbeidskraft. Figur 2 viser at en stor andel innvandrere utfører arbeid hvor det stilles mindre krav til formell kompetanse. En konsekvens av dette vil være at Norge får økt tilgang på arbeidskraft med kort formell utdannelse.

Hensikten med denne delen av oppgaven er å forsøke og beskrive hvilke effekter tilbudssjokket har på de laveste lønningene i Norge ved hjelp av økonomisk teori. I følge økonomisk teori vil økt innvandring gi både kortsiktige og langsiktige virkninger. Den første delen av kapittelet tar for seg effekten på kort sikt ved hjelp av teorien til Ricardo Viner. I denne modellen er mengden arbeidskraft med lang formell utdannelse gitt i begge sektorene da de er næringsspesifikke, mens arbeidskraft med kort formell utdannelse er mobil. Den andre delen av kapittelet forklarer de langsiktige effektene ved hjelp av Heckscher-Ohlin-teorien.

(28)

I denne modellen er begge typer arbeidskraft mobile mellom næringene.

Forutsetningene i de to modellene er tilnærmet like og presenteres innledningsvis.

3.1 Forutsetninger

Ricardo-Viner og Heckscher-Ohlin kan defineres som 2x2x2-modeller hvor det forutsettes at det finnes to land, det produseres to tjenester (innenfor hver næring) og det utnyttes to innsatsfaktorer i produksjonen av begge tjenestene. For å konkretisere antas det at verden består av to land, Norge og Polen. Tjenestene som blir produsert er ingeniørtjenester(I) og håndverktjenester (H). Innsatsfaktorene som kreves for å produsere tjenestene er arbeidskraft med kort formell utdannelse(NK)og arbeidskraft med lang formell utdannelse (N_L). Kort formell utdannelse er i denne oppgaven definert som videregående opplæring som høyeste oppnådde grad, herunder faller også fagbrev. Lang formell utdannelse er dermed definert som høyskole- eller universitetsutdannelse som høyeste oppnåd- de grad. Modellene forutsetter immobil arbeidskraft på tvers av land og fullkommen konkurranse i alle markeder. Det antas at Norge og Polen har tilgang på samme teknologi.

Produksjonsmulighetene i hvert land avhenger av tilgangen på innsatsfaktorene. Arbeidskraft med både kort og lang formell utdannelse brukes i kombinasjon for å produsere tjenstene. Ulik tilgang på innsatsfaktorene vil derfor gi ulik produktivitet. Dersom det antas en produktfunksjon med konstant skalautbytte, og avtakende utbytte i hver av faktorene kan produksjonsmulighetene enkelt fremstilles ved hjelp av følgende produktfunksjon:

X_i = N_i,L∗ f_i(^N^i,K Ni,L

) (1)

Xdefinerer produsert mengde av tjenesten, ogidefinerer hvorvidt det gjelder produksjonsmengden av ingeniørtjenester eller håndverkstjenes- ter.

Det stilles strengere krav til formell utdannelse for ingeniører⁹, sammenlignet med håndverkere. Ingeniørtjenester omfatter ofte spesialiserte arbeidsoppgaver som krever spesifikke ferdigheter. Det forutsettes derfor at det kreves relativt mer arbeidskraft med lang formell utdannelse i produksjonen av ingeniørtjenester. Tilsvarende er det mindre krav til formell utdannelse innenfor håndverktjenester. Det forutsettes derfor at det kreves relativt mer arbeidskraft med kort formell utdannelse i produksjonen av

9Ingeniør er et teknologisk yrke der man enten har bachelor eller master fra universitet eller høyskole (NITO, 2018).

(29)

håndverktjenester. Det innebærer at dersom valgt forhold mellom arbeidskraft med kort og lang formell utdannelse er høyere i håndverksnæringen enn i ingeniørnæringen, for ethvert faktorprisforhold, kan næringen for håndverktjenester defineres som intensiv i arbeidskraft med kort formell utdannelse. Næringen for ingeniørtjenester kan tilsvarende defineres som intensiv i arbeidskraft med lang formell utdannelse. Forutsetningen om intensive produksjonsfaktorer er en avgjørende forutsetning i Heckscher- Ohlin.

3.2 Kortsiktig effekt

Rammeverket Ricardo-Viner tar for seg kortsiktige effekter, og ser bort fra forutsetningen om intensive produksjonsfaktorer. En konsekvens av et kortsiktig perspektiv at ikke alle ressurser kan flytte på seg umiddelbart uten at det er store kostnader involvert. På kort sikt antas det derfor at en av innsatsfaktorene er næringsspesifikke. I denne oppgaven tas det utgangspunkt i at arbeidskraft med lang formell utdannelse er den spesifikke faktoren, fordi arbeidsoppgavene som krever denne type kompetanse ofte er spesialiserte og knyttet til spesifikke næringer. Det betyr at innholdet i likning 2 er eksogent, og defineres med strek over variablene. Intuisjonen er at arbeidere med lang formell utdannelse ikke kan flytte på tvers av næringene ettersom utdannelsen er spesifikt knyttet til næringen. Arbeidskraft med kort formell utdannelse antas å være en mobil produksjonsfaktor som kan brukes på tvers av næringene. N_j definerer den gitte arbeidsstyrken med henholdsvis kort og lang formell utdannelse.

NL = NI,L+NH,L (2)

NK = NI,K+NH,K (3)

Noteringen I og H illustrer hvordan arbeidstakerne fordeler seg mellom næringene. Likning 2 sier at arbeidskraft med lang formell utdannelse er eksogent fordelt på de to næringene. Fordelingen av arbeidskraft med kort formell utdannelse mellom bestemmes i modellen slik som likning 3 sier.

Det antas at alle bedriftene maksimerer profitten. De betrakter pro- duktprisene (p_K og p_L) og lønningene (w_K, w_H,L og w_I_,L) som gitte. Det gir følgende førsteordens betingelser:

p_i∗ f_i⁰(^N^i,K

N_i,L) = wK (4)

pi∗[fi(^N^i,K Ni,L

)− ^N^i,K Ni,L

∗ f_i⁰(^N^i,K Ni,L

)] =wi,L (5)

(30)

Venstresiden i 4 og 5 er marginalavkastningen for arbeidskraft med henholdsvis kort og lang formell utdannelse i de to næringene. Det antas at etablering er kostnadsfritt. Det vil da etableres bedrifter inntil profitten er null i begge næringer.

Likningene 3, 4 og 5 utgjør til sammen fem likninger som bestemmer det optimale nivået på følgende variabler:N_I,K^∗ ,N_H,K^∗ ,w^∗_K,w^∗_I,Logw^∗_H,L. Det som skjer i markedet kan beskrives på følgende måte: likning 4 bestemmer etterspørselen etter arbeidskraft med kort formell utdannelse fra hver av de to næringene. Etterspørselen synker iw_K. Sammen med likning 3, som sier at etterspurt mengde av arbeidskraft med kort formell utdannelse må være lik tilbudet, får man bestemt N_I,K^∗ , N_H,K^∗ ogw^∗_K. NårN_I^∗_,K og N_H,K^∗ er bestemt er det kun w_i,L som er endogen i likning 5. Etterspørselen etter N_i,L^∗ fori = I,Her bestemt nårN_i,K^∗ er bestemt, men tilbudet i hver næring er gitt, lik Ni,L. Lønnenw^∗_i,L i hver næring blir da bestemt av at profitten må være lik null i likvekt.

3.2.1 Effekten av økt arbeidsinnvandring med kort formell utdannelse Økt tilbud av arbeidskraft med kort formell utdannelse leder til økt sysselsetting. Effekten av økt sysselsetting er illustrert i figur 6. Økt sysselsetting fører til en utvidelse i diagrammet på størrelse med endringen i sysselsettingen. Utvidelsen av diagrammet fører til en parallellforskyvning til høyre i etterspørselskurven for arbeidskraft i håndverkernæringen fra pH∗ f_H⁰ (^N_N^H,K

H,L)¹til pH ∗ f_H⁰ (^N_N^H,K

H,L)². Økt sysselsetting vil derfor på kort sikt gi lavere lønninger til arbeidstakere med kort formell utdannelse. Like- vektslønnen reduseres fraw¹_Ktilw²_K. Etterspørselen etter arbeidskraft med kort formell utdannelse vil i begge næringer være en synkende funksjon av lønnen til arbeidere med kort formell utdannelse, wK. Tilsvarende vil det bli en økning i avkastning fra arbeidskraft med lang formell utdannelse i begge næringene som et resultat av at arbeidskraft med lang formell utdannelse er eksogent gitt. Lønningene til arbeidere med lang formell utdannelse vil øke frem til økonomien igjen havner i likevekt hvor betingelsen om null-profitt er opprettholdt. Avkastningen fra arbeidskraft med lang formell utdannelse tilsvarer arealet under marginalprodukt-kurven og over lønnsraten til krysningspunktet i figur 6. I samme figur vil avkastning fra arbeidskraft med kort formell utdannelse være arealet under lønnsraten til krysningspunktet.

(31)

Figur 6: Effekten av innvandring på kort sikt.

Figur 6 illustrerer hvordan arbeidstakere med kort formell utdannelse får lavere lønn på grunn av redusert marginalprodukt, mens arbeidstakere med lang formell utdannelse får høyere.

3.3 Langsiktig effekt

Heckscher-Ohlin-teorien har et langsiktig perspektiv, noe som betyr at begge typer arbeidskraft vil være mobile på tvers av næringene. Det antas nå at arbeidstakere med lang formell utdannelse kan flytte mellom næringene og er ikke lenger spesifikk knyttet til en bestemt næring.

Det innebærer at nivået på arbeidskraft med lang formell utdannelse er endogent, og bestemmes i modellen på samme måte som fordelingen av arbeidkraft med kort formell utdannelse. Allokeringen av begge typer arbeidskraft mellom næringene er avhengig av etterspørselen etter arbeidskraft i de to bransjene. Det betyr at likning 3 holder, men sidenNi,L

nå er endogen vil følgende likning 6 gjelde:

NL = NI,L+NH,L (6)

Ettersom det på lang sikt forutsettes at det vil være mulig å endre forholdet mellom de to faktorene i produksjonen, vil det være mulig med faktorsubstitusjon. Det innebærer at man kan endre forholdet mellom arbeidskraft med kort og lang formell utdannelse i produksjonen av hver tjeneste. Det antas også her at økonomien er i likevekt slik at null-profitt betingelsen holder, samt følgende førsteordens betingelser:

(32)

p_i∗ f_i⁰(^N^i,K

N_i,L) = w_K (7)

p_i∗[f_i(^N^i,K

N_i,L)− ^N^i,K

N_i,L ∗ f_i⁰(^N^i,K

N_i,L)] =wL (8)

Likning 7 og 8 viser på samme måte som under Ricardo-Viner at verdien av én ekstra arbeidstaker må være lik marginalproduktet av arbeidskraft multiplisert med tilhørende produktpris. Ettersom begge typer arbeidskraft er mobile vil det på lang sikt være én lønn for arbeidere med kort formell utdannelse, wK, og én lønn for arbeidere med lang formell utdannelse,w_L.

Likningene 3, 6, 7 og 8 utgjør tilsammen seks likninger som gjør det mulig å bestemme det optimalet nivået på følgende variabler:N_I^∗_,K, N_H,K^∗ , N^∗_I,L, N_H,L^∗ , w_K^∗ ogw^∗_L. Likning 7 og 8 utgjør tilsammen fire likninger som bestemmer det optimalet nivået på faktorforholdet i de to næringene, samt lønnen til arbeidere med kort og lang formell utdannelse. Disse variablene vil ikke avhenge avNK ogNL.

Likning 7 og 8 kan brukes til å definere hva det vil si at en næring er mer intensiv enn den andre i en faktor. La Z_i = ^N_N^i,K

i,L definere faktorforholdet mellom de to typene arbeidskraft. Da kan en kombinasjon av 7 og 8 skrives som følgende:

p_i∗ f_i(Z_i)−Z_i∗p_i∗ f_i⁰(Z_i)

pi∗ f_i⁰(Zi) = ^fⁱ(Z_i)

f_i⁰(Zi) −_Z_i = ^w^L

wK (9)

Næringen som produserer håndverktjenester ble under delkapittel 3.1 om forutsetninger definert som intensiv i arbeidskraft med kort formell utdannelse. Likning 9 viser at det er denne næringen som vil ha høyest faktorforhold,Z, gitt _w^w^L

K.

La ZH og ZI være faktorforholdet i de to næringene. Likning 7 og 8 er da fire likninger som bestemmer det optimalet nivået for følgende variabler: Z^∗_H, Z^∗_I, w^∗_K og w^∗_L, som er uavhengig av samlet mengde av de to faktorene. Lønnen til arbeidstakerene med lang formell utdannelse avhenger kun av produktprisen på tjenesten og lønnen til arbeidstakere med kort formell utdannelse. På lang sikt finnes det bare én lønn for arbeidere med lang formell utdannelse, uavhengig næring. Det betyr at lønnen for arbeidstakere med lang formell utdannelse vil være lik i begge næringer. Det er dette som er grunnlaget for Rybzinsky-teoremet som introduseres i neste avsnitt.

(33)

3.3.1 Effekten av økt arbeidsinnvandring med kort formell utdannelse Rybczynski-teoremet beskriver virkningen av økt tilgang på en innsatsfaktor. Teoremet sier atøkt tilgang på én innsatsfaktor fører til økt produksjon av den varen som er intensiv i bruken av vedkommende innsatsfaktor, og redusert produksjon av den andre varen(Krugmanet al., 2018). Teoremet innebæ- rer derfor at økt tilgang på arbeidskraft med kort formell utdannelse, vil føre til økt produksjon i næringen som bruker den innsatsfaktoren mest intensivt. Tilsvarende vil den andre næringen redusere sin produksjon.

Teoremet sier i hovedsak at produksjonen av håndverktjenester i Norge vil øke ettersom denne næringen bruker arbeidskraft med kort formell utdannelse intensivt i produksjonen. Samtidig vil produksjonen av inge- niørtjenester reduseres ettersom næringen bruker arbeidskraft med lang formell utdannelse intensivt i produksjonen. På lang sikt vil dette dermed være effekten av tilbudssjokket og lønningene til de to faktorene vil forbli uendret sammenlignet med før innvandringen.

Som en konsekvens av økt tilgang på arbeidskraft med kort formell utdannelse vil Norge få en strukturomstilling. På kort sikt, som tidligere nevnt, vil det føre til lavere lønninger for de med kort formell utdannelse, økte lønninger for de med lang formell utdannelse og flere sysselsatte med kort formell utdannelse i begge næringer. Avkastningen på arbeidskraft med lang formell utdannelse øker mest i håndverksnæringen ettersom næringen bruker arbeidskraft med kort formell utdannelse intensivt.

Dette fører til en lønnsomhetsforskjell i næringene. Lønnsomhetsforskjel- len vil over tid føre til en omallokering av arbeidskraft med lang formell utdannelse fra ingeniørtjenester til håndverktjenester. Overføringen av arbeidskraft med lang formell utdannelse gjør at lønnsnivået presses opp igjen. Det skyldes at én ekstra enhet av arbeidskraft med lang formell utdannelse har en større effekt på marginalproduktet til arbeidstakerne i håndverksnæringen, sammenlignet med ingeniørbransjen. Årsaken til dette er at håndverktjenester bruker arbeidskraft med kort formell utdannelse intensivt, sammenlignet med ingeniørnæringen som bruker arbeidskraft med lang formell utdannelse intensivt. Omallokeringen av arbeidskraft, med både lang og kort formell utdannelse, fra ingeniørtjenester til håndverkstjenester vil fortsette frem til avkastningen fra begge faktorene er lik i begge næringene, og inntil relative lønninger har nådd samme nivå som før tilbudssjokket inntraff. Som følge av at strukturomstillingen hele tiden fører til redusert bruk av arbeidskraft med lang formell utdannelse i ingeniørnæringen, må det også innebære redusert sysselsetting i denne sektoren.

Produktfunksjonen viser sammenhengen mellom produsert mengde og tilgangen på ressurser. Som følge av avtakende marginalprodukt og mulighet til å variere bruken av innsatsfaktorene vil produksjonsmulig-

(34)

hetskurven bli buet. Produksjonsmulighetskurven er illustrert i figur 7.

Helningen på produksjonsmulighetskurven er brattere jo høyere produk- sjonsmengde av en tjeneste ettersom helningen representerer alternativ- kostnaden ved produksjon. Når tilgangen på en ressurs øker vil det gi muligheter for å produsere mer. Det skjer et uproporsjonalt skift opp i produksjonsmulighetskurven når ressurstilgangen endres. Samtidig er skiftet skjevt fordi næringene er intensive i bruken av ulik arbeidskraft. Figur 7 viser hvordan produksjonsmulighetskurven skifter uproporsjonalt ved uendrede relative produksjonspriser, representert med samme helning.

Det endelige resultatet vil derfor bli økt produksjon av håndverkstjenes- ten ettersom den er intensiv i arbeidskraft med kort formell utdannelse.

Produksjonen øker fraX¹_H tilX²_H. Samtidig illustrerer figur 7 hvordan produksjonen av ingeniørtjenesten reduseres fra X¹_I tilX²_I, ettersom bransjen er intensiv i arbeidskraft med lang formell utdannelse. Det betyr at Nor- ge i utgangspunktet vil få økt produksjon av håndverktjenester, og lavere produksjon i ingeniørtjenester gitt at det forutsettes konstant pris på tjenestene.

Figur 7: Effekten av innvandring på lang sikt.

Økonomisk teori har vist at innvandring fra arbeidstakere med kort formell utdannelse, på kort sikt, vil gagne opprinnelige arbeidstakere med lang formell utdannelse i form av økt lønn samt redusere lønnen til arbeidstakere med kort formell utdannelse. På lang sikt vil økonomien gå igjennom en omstrukturering slik at lønningene holdes uendret. Samtidig vil man se en produksjonsvekst i næringen som bruker kort formell