Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste

lokalsamfunn?

24.Mai 2016 Avd.direktør Elisabeth

Longva, DSB

Hva skal jeg snakke om?

• Kort om DSB

• Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid:

– Betydning av samordning

– Strømforsyning som kritisk samfunnsfunksjon – Status

– FM og kommunen som viktig samordningsmyndighet – Viktigheten av egenberedskap

Et trygt og robust samfunn

– der alle tar ansvar

Foto: Johnér

Kompetent Resultat

Lagånd Tillit Nysgjerrig

Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

• Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet

• Sivilforsvaret

• Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter)

• Etatsstyring av Fylkesmannen

• Styringsdialog med NSO

• Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN

• Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger

• Ca. 650 ansatte

• Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

Foto: DSB

Oppdraget vårt – hva betyr det?

Målene for hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 1. Redusere sårbarhet i samfunnet

2. Kunnskapsbasert forebygging

3. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Norge er et stort lite land…

…og det får vi ikke gjort så mye med.

Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører.

Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap; lokalt – regionalt – nasjonalt.

Foto: DSB Foto: DSB

Kritiske samfunnsfunksjoner

• «Samfunnssikkerhet innbefatter vern av samfunnet

mot hendelser som truer grunnleggende verdier og

funksjoner og setter liv og helse i fare […]»

KIKS II

(Høringsutgave)

grunnleggende behov, dvs.

mat, vann, varme, trygghet og lignende

Sikkerhet for liv, helse, materielle verdier og personlig integritet

Premisser:

• 7 døgn

• Uønskede hendelser inntreffer

Forutsigbarhet, fravær av uro og problemer i det daglige, opprettholdelse av et akseptabelt velferdsnivå

Vern om

samfunnsmessige fellesverdier

Statens

funksjonsdyktighet og handlefrihet

Lov og orden Helse og

omsorg

Informasjons- sikkerhet Overvåking av naturfarer Rednings-

tjenester Farlige stoffer

Mat Sosiale ytelser

og tjenester

Energi Transport

Vann og avløp Finans

Ekom Satellitt

Kultur

Natur

Styring

Forsvar

Elektrisk energi Fjernvarme Drivstoff

Vern om kritiske samfunnsfunksjoner – viktig for samfunnet

• Virksomheter med ansvar for kritiske

samfunnsfunksjoner har et selvstendig ansvar for å sikre kontinuitet i sine leveranser – også om de

opplever svikt i viktige innsatsfaktorer

• Sektormyndighetene har ansvar for å regulere og følge opp

• DSBs bidrag er å presentere et bredt anlagt

risikobilde og påpeke grunnleggende mangler og

sårbarheter

10

Rammeverk for

samfunnssikkerhetsarbeidet

Hva er det viktig å sikre?

Hva må vi sikre oss

mot?

Samlet konsekvens per scenario fordelt på konsekvenstyper

Samordning

• Ansvarsprinsippet står sterkt. Samordning – både vertikalt og horisontalt – er krevende

• “A Wicked Issue”

• skape resultater uten å ha styringsmyndighet over de ressursene som trengs for å oppnå disse resultatene

• Avhengig av medvirkning fra aktørene som skal samordnes.

• Samordningsmyndighet: JD, DSB, FM, kommuner

Hvordan sikre god forebygging og

beredskapsevne for bortfall av energi?

• Samarbeid lokalt og regional

– Fylkesmannen som regional samordner

– kommunen som samfunnssikkerhetsmyndighet

• Ny tydeliggjort samfunnssikkerhetsinstruks for FM

– Egenberedskap viktig

• Samarbeidet mellom KDS og FM er av vesentlig betydning

– fylkesROS

– gjensidig informasjonsutveksling, deltagelse i FBR – beredskapsplanlegging og øvelser

– håndtering av uønskede hendelser

• God beredskap bygges gjennom samarbeid rundt ROS og forebygging. Viktig at e-verkene er aktive bidragsytere

Kommunene har et stort ansvar

• Oversikt, kunnskap og bevissthet om

samfunnssikkerhet som er av betydning for egen kommune

• Forebygge gjennom å redusere risiko og sårbarhet

• God beredskap og krisehåndteringsevne

• Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører

Mediehåndtering Brann/redning Kriseledelse Ta hånd om rammede/pårørende

14

Kommunal beredskapsplikt

– sektorovergripende

• Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet

• Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder

• Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene

Sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner

Risiko og sårbarhet i kommunene - kunnskapsgrunnlaget

•

Kunnskapsgrunnlag for samfunnsplanlegging:

Helhetlig ROS

•

Kunnskap om ulike

risikodrivere, årsakskjeder og gjensidige

avhengigheter

•

Forebygging gjennom samfunnsplanlegging

•

Forebyggende tiltak i sektorene

•

Beredskapsplanlegging

Overordnet beredskapsplan

• Kommunene skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser.

• Med utgangspunkt i helhetlig ROS sikres god beredskapsplanlegging og en forberedt kriseorganisasjon

• Kommunene skal ha en overordnet beredskapsplan som

– samordner og integrerer øvrige beredskapsplaner i kommunen

• kommunens fagområder

• relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner – bidrar til at samordnet og tverrfaglig håndtering av uønskede

hendelser

– sikre egenberedskapen i kritiske funksjoner og i kommunens kriseorganisasjon

• Overordnet beredskapsplan skal være øvet

Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging

Andre tiltak for å styrke kommunens beredskap

• øvelser

• system for opplæring

• systematiske evalueringer

• oppdateringer/revisjon

• egenberedskap i befolkningen

I sum skal tiltakene understøtte kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og

trygghet under ulike påkjenninger

Evakuering med helikopter i Flom. Foto: Erik Brekke Fra Aurland. Foto: Rune Sævig

Naturhendelser

• 63% av kommunene har hatt alvorlige naturhendelser siste 4 år

• 37% har hatt mer enn én

hendelse

Konsekvenser av naturhendelser

• Hendelsene berører viktige samfunnsfunksjoner og mange ulike sektorer

• Kommunen har det overordnede

samordningsansvaret

Forhold vurdert i helhetlig ROS

75 90 73

81 95 78

83 98 80

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fremtidig risiko og sårbarhet

(N=347/329/317) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner (N=348/331/312) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning…

Prosent

FORHOLD VURDERT I HELHETLIG ROS

2016 2015 2014

Status nødstrømberedskap (Studie fra NVE 2014 og DSB 2012)

• Mange norske kommuner vil få store problemer ved et langvarig bortfall av elektrisk kraft i en kuldeperiode.

• Store svakheter knyttet til reservestrøm for viktige samfunnsfunksjoner og tjenester som kommunene har ansvar for å opprettholde.

• Særlig innen helse- og omsorgstjenesten kan dette bli kritisk.

• Om lag halvparten av kommunene har ikke fast eller tilrettelagt for mobilt aggregat ved noen av sine omsorgsboliger.

• det er behov for å styrke egenberedskapen

• Det er avgjørende at samfunnsviktige virksomheter blir bevisst på avhengigheten av både elektrisitet og elektroniske kommunikasjonssystemer, samt i gangsetter tiltak

• Det er behov for kunnskap om nødstrøm og egenberedskap ved bortfall av strøm, samt hvilke krav som stilles til nødstrøm (der dette er på plass), er en viktig forutsetning for god

egenberedskap.

• Utredningen synliggjør viktigheten av å samordne beredskapsplanleggingen med de ulikesektorområdene og virksomhetene innen kommunens geografiske område.

Involvering i helhetlig ROS

0 20 40 60 80 100

Frivillige organisasjoner (N=337/311/283) Private aktører i kommunen…

Andre offentlige aktører i kommunen…

Kommunens virksomheter (N=350/333/315) Kommunens ledelse (N=352/332/319)

Prosent

HELHETLIG ROS - SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER

2016 2015 2014

Kommunenes

samfunnssikkerhetsarbeid

•

Viktig at kraftbransjen deltar i kommunenes arbeid med helhetlig ROS.

– kompetanse, lokal kunnskap og erfaringer som er viktig for å til gode analyser, forebygge og styrke beredskapen.

•

Oppfordre kommunene til å kartlegge langvarig strømbrudd i helhetlig ROS

– Gjensidige avhengigheter

– Bistå kommunen med råd og veiledning om nødstrøm, og avdekke funksjoner der det er behov for rask å gjenopprette energiforsyningen

Trygge lokalsamfunn:

• Nødvendig med økt risikoforståelse ved bortfall av strøm

• Viktigste tiltak er å redusere sårbarheten – Forebygge og sikre egenberedskap ved uønskede hendelser

• Egenberedskap vesentlig! Kan ikke gjentas for ofte!

• NVE gjør et særs viktig arbeid på dette feltet, DSB understøtter dette så godt vi kan:

– Utarbeidelse av NRB

– Forventinger i FM samfunnssikkerhetsinstruks – Veiledningsmateriell

– Kommuneundersøkelsen

– DSBs nettside "sikker hverdag»

• Dere i salen er vesentlige!

Takk for oppmerksomheten!

www.dsb.no