RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

(1)

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut

(2)

Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme

1. Ja 2. Nei

(3)

Drøft to og to:

• Hva i ditt yrke gjør deg egnet til å bidra i dette feltet?

(4)

Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

(5)

Mine holdninger

• Alle former for radikalisering er farlig

• Radikaliserte har opplevd krenkelser/vonde opplevelser i egen barndom

• Alle som uttrykker ekstreme holdninger er radikaliserte

• Ekstremister har psykiske vansker

• De som blir radikalisert føler seg utenfor normalsamfunnet

• Alle radikaliseringsforløp har store likhetstrekk

• Fremmedkrigere utgjør en trussel for rikets sikkerhet etter retur til Norge

• Alle kan bli voldelige ekstremister

• Ekstremister kan ikke endres

• Vi kan tvinge frem positiv endring

• Alle fremmedkrigere som returnerer har psykiske vansker

• Radikaliserte kan ikke hjelpes gjennom samtale alene

Enig Uenig

(6)

Definisjon: En prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål.

Radikaliseringsprosesser kjennetegnes av:

• en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, uten rom for alternative perspektiver

• at virkelighetsforståelsen endres slik at situasjonen oppleves som så akutt og alvorlig at voldshandlinger er nødvendige og rettferdige

(7)

Vende- punkt

Forebyggingstiltak Sikkerhet

Radikaliseringsprosessen – kort eller lang

(8)

Sentralt i radikaliseringsprosesser

• Konspirasjonsteorier

• Svart/hvitt tenkning

• Dehumanisering

• Makt/avmakt

• Isolasjon

• Selvoppfyllende profeti, kun personer eller hendelser som bekrefter et ensidig verdensbilde oppsøkes

(9)

Religion og ideologi: hvor mye kunnskap trenger du?

• Mennesker søker seg ikke til destruktive og

udemokratiske miljøer først og fremst på grunn av ideologi eller politikk. Det handler ofte om sterke følelser og sosial tilhørighet.

(10)

Veien inn

• Veien inn kan være kort eller lang, svingete eller bratt. Alle forløp er individuelle og vil variere i tid og innhold.

• Vi må ha kunnskap om veien inn for å hjelpe personen ut

• Kartlegging og forståelse oppnås gjennom dialog

• En fortelling om veien inn

(11)

Med naboen:

Kom med ulike forslag til hvorfor en 18-år gammel gutt vil kjempe i Syria?

(skriv på ark)

(12)

Med naboen:

Hvorfor vil en 17-år gammel jente slutte seg til terrornettverk?

(skriv på ark)

(13)

Propaganda bruker ofte referanser fra vestlig populærkultur som de unge kjenner – i kombinasjon med et militant, politisk og/eller religiøst budskap.

(14)

Propaganda

• Spiller på følelser

• Er profesjonell og tilpasset sin målgruppe

• Viser til en overhengende fare og trussel, må handle umiddelbart

• Urettferdighet

• Voldelige ekstremistiske ideologier tilbyr «svarte og hvite»

taustiger som folk kan klatre opp

(15)

Push (pressfaktorer) and pull (motivasjonsfaktorer)

• Mange ulike veier inn

• Drivkrefter

• Risiko-/beskyttelsesfaktorer

• Faresignaler

• Fellesnevner: Utenforskap og marginalisering

(16)

(17)

Hvorfor ble det akkurat ham?

• Negative hendelser gjør oss sårbare for påvirkning, «kognitiv åpning»

• Kriser og krenkelser som døråpner til radikalisering

• Ungdomshjernen er spesielt sårbar for påvirkning

• Manglende sosial tilhørighet

(18)

Hvorfor ham?

«Endelig fant jeg en mening med livet mitt, noe å tro på som gir meg en oppgave å leve og (kanskje) dø for.»

«Etter at jeg ble med i trosfellesskapet fikk jeg omsider anerkjennelse; jeg ble sett – og jeg følte at min innsats kunne gjøre en forskjell.»

Sitert av Vetlesen, Morgenbladet 3.7.15

(19)

Veien ut

• Veien ut kan være kort eller lang, svingete eller bratt: noen klarer det selv, andre kan ha behov for hjelp og støtte under hele

avradikaliseringsprosessen.

• Små og store livshendelser kan gi åpning for endring, avradikalisering.

• En fortelling om veien ut

(20)

Hjelp til veien ut

• Dialogbaserte tiltak har større effekt en straff og fordømmelse

• Samtaler alene er ikke alltid nok, praktisk hjelp er ofte nødvendig

• Etablering av ny sosial tilhørighet og identitet er avgjørende, resosialisering

• Tilbakefall er vanlig. Planlegg for dette.

(21)

«Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre»

• Vi må hjelpe oss selv før vi hjelper andre

• Gi deg selv mulighet til å roe ned

• Vi blir aktivert i møte med sterke følelser

(22)

«Folk blir generelt sett lettere overbevist av de grunner som de selv har oppdaget, enn av de som har dukket opp i hodet til andre.»

Pascal (17. århundre)

(23)

«Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner»

Konfrontasjon – «Det er viktig at han/hun får vite at vi mistenker ekstremisme»

Råd for tidlig i prosessen – «Om jeg bare har gode nok råd vil han nok bli overbevist»

Reaktanse: «De aller fleste har en iboende, naturlig tendens til å føle skepsis mot å bli tolket, definert eller fortalt ting om seg selv»

(24)

Praktiske råd (II)

Den vanskelige samtalen

Under filmen fokuser på hvordan den som leder samtalen:

• Opptrer

• Hvilke teknikker som blir brukt

• Hvordan dette påvirker samtalen

(25)

«Aktiv» lytting, bygge relasjon gjennom:

• Aksept

• Ekthet

• Empati

• Klient som ekspert

• Åpne spørsmål

• Refleksjoner: Gi tilbake det du har hørt og bygg på det klienten sier

• Oppsummering

(26)

Praktiske råd (II)

Diskrepans – bli oppmerksom på:

• «så det er en forskjell mellom…»

• tilbakemelding på ulike konsekvenser kan motivere til endring

Motstand – rulle med motstanden:

• …stå i mot korreksjonsrefleksen: «Men det stemmer ikke..»

Ambivalens – naturlig i endringsprosesser:

• Aktiver

• Utforsk

• Bearbeid

(27)

Gjør «noe» - «så ett frø»

Readiness to Change, Rollnick m.fl.

(28)

Nettverk: Sammensatte vansker krever sammensatte løsninger

(29)

(30)

Familie før, under og etter

• Hvordan kan foreldre forebygge radikalisering?

• Hva kan foreldre gjøre når deres barn er del av eller har søkt seg til en organisasjon?

• Tilbakefall er vanlig – hvordan planlegge for og forebygge dette?

• Er søsken i fare – hvordan hjelpe?

(31)