reVar saks beha ndler

Ved legg 9

re

Var saks beha ndler

Iva r Nastad

Not at

Var dato 2 6 .09 .2 0 18

1 av 6

Va r referanse 16/ 0 1508 - 52

Konse kv e nse r av krav t il m aga sinfylling i Na m svat net og T u nnsj oen Innle dning

NT E Ene rg i AS ( NT E) ha r bereg net ko nse kve nse r av krav t il m in im u msf y lling i

m ag asinene Nam sv at n og T unn sj oen som e r frem kom m et i rev isj o n av ko nsesj o nene for Nam se nvassd raget . Slike krav f å r bet y d n ing for he le Na m senv assd raget , og f or

a

^{gj ore}

en rikt igst m ulig be reg ning av ko nse kve nsene har v i sim ule rt m ed u like rest r iksj o ner i vår operat ive p lan legg ingsmode ll. Fo r bed re forst åe lse av hvo rd an vassd rags- o g rest riksj onsm odeller ing en i denn e f u nge re r g is en int rod uksj o n og spesifi kasj o n av m odellen u nd er .

NT E b r uker p rogra m pakken Vansim t a p fra Sint ef Ene rg i for å la ngsikt ig d ispo ne r ing av vann ress urse ne i vassd ragene . Fra Sint ef Ene rg i sin d ok u m ent asj on :

« Vansim tap er en m odell som har som oppga ve fastlegge best m ulig br uk a v vann kraftressurser og k ontrak tstilgang i for hold til usikre fram tidige tilsig og

mar kedsp riser . Et tred vetall p rodusen ter som tilsamm en disp oner er over 80 % a v sam let vannkrafttilgang i Nor den er bruker e a v Vansim tap og Samkj øringsm odellen; i tillegg om fat ter bruker e konsulenter/ m ar kedsanaly tikere og m yndigheter . De første ver sj on er ble ut vik let p 3 SI NTEF Energi i beg ynnelsen a v 70 -aren e. Modellen benyt tes som

beslutningsst øt te for driftsplanlegg ing p § lang og m ellomlang sik t ( 1 -52 0 uker) a v lokale vannkraft dom inert e produksj onssyst em .»

Van nkraft syst e met beskriv es v ed hj elp av st a nd a rd m od uler so m k nyt t es sam m en v ia va nnveier for st asj onsv an nføring , for bit a pping og flo m/ ov er løp . En m od u l kan best å av et magasin o g en st asj o n, t ilsig , rest r iksj o ner og p um pedat a . T ilsig og ut f allsrom m et på dett e re prese nt e res ved o bserve rt t ilsig gj e n no m m ange hist o riske år . T ilsigsst at ist ik ke n i NT E r ep resent eres ved 70 år fra 19 3 1- 20 00 .

Rest riksj o ne r kan m od elleres både f or va n nf øring og m agasin rest riksj one r . Hv is m a n ang ir m in im u m m agasinrest r iksj one r so m a bso lut t e, dv s. m ag asinene skal ha de n ne v annst a nd e n i det a ng it t e t idsrom , h ar d isse pr ior it et ove r va n nf øring srest riksj oner . Fo r Na m senvassd r aget kj øre r v i m od e llen m ed f ølgen de rest r iksj o ne r i dag :

Minst evannf øring ved Ned re Fisku m f oss 50 m ' / s hele året Minst evannf øring ved Bj ørnst ad 12 m ' / s u ke 18 -4 3 hvert år

- Tappin g fra Na m sv atn et m ot Bj o rnst ad u ke 1- 17 og uke 44 - 5 2 : 2 m / s Minst e m ag asinf y lling (abso lut t g re nse ) fo r m ag asin « Lim ingen f or Tunns j o », 150 m ill. m³ fra 15 .0 7 og ut å ret .

For

a

bere gne ko nsekv ense ne av ny e rest riksj o ne r på f y lling en i Nam sv at n og Tu nns j oen har v i sim u le rt 2 scenar ier :

1. Som i d ag ( m ed ove nst åe nde rest riksj o ner ) 2 . Med abso lut t e m agasin rest riksj one r :

a . m agasinr e st riksj o n HRV- 1m 0 1.0 7 - 0 1 .09 0g HRV- 2 m 0 1.09 - 0 1. 10

2av6 Var referans e 16/ 0 1508- 52

Begge scenarier st arter med samme magasinfylli ng, HRV-2m pa de 2 magasinene, o g som observert på de and re magasinene i Øv re Namsen, per st art uke 4 1 20 17 .

Simuleringsperioden er 220 uker (4 ar), og de økonom iske result at ene evalueres for 104 uker, dvs. 2 år .

Vi sammen ligner deret t er de 2 scenariene . Forskj ellen i innt ekt og vannføring mellom dagens disponering og det nye rest riksj onsscenariet gir et forvent et t ap med a innf o re nye rest riksj oner.

Sa m me nlig ningscase : Dage ns dispone ring v s a bsolutt e m agasinrest r iksj one r Hovedresult at er :

-+

På grunn av økt vannt ap pga . mer f lom og økonomisk t ap pga. av vridd

prod uksj onsprofi l ( mer produksj on på vår/ som mer og mind re på vint er med HRV- rest riksj oner) est imeres det i et median t ilsigsår t ap på 23, 5 mill. kr per år.

o Av det t e bereg nes 11 ,9 mill. kr ( 35 GWh) til a vaere rent t ap pga. f lom

»

I 75- percent ilen, dvs. for år som er noe våt ere enn normalt økes det ekst ra flomt apet med rest riksj oner t il 24 ,5 mill. kr (72 GWh)

Graf er :

I t ørre år makt er man ikke a holde magasinrest riksj onene, og ønsket fylling av de t o magasinene kommer da også i konflikt med hverandre, Dett e skj e r selv om modellen ikke t apper nok vann for a oppf ylle vannføring i Namsen ved Bj ørnst ad og Ned re Fi skumfoss :

Namsvat n HRV- l m = 4 19 mill. m³ ( rød st rek), 14 av 70 år under grensa per 0 1. 07 - T unnsj oen HRV- 1m = 350 mill . m? ( rod st rek) , 5 av 70 år u nder grensa per 0 1. 07

Namsvat n M agasinf ylling per 0 1.07

480

460 e

.

e e ee e ee

• . ..

l

-·

e e

••

^e

^{. .}

e ee ee@e

_•

440 • •

,I • j • • • • • ^I • • • • • • ...

, t · , · ", · "· • • •

420 • • • e • • • • M • • • • • •

e " e

0 s 20 • 40

6 o

100 · · 120 M o

() 400

°

^{s o}

160

•

360 340

•

320 300

t ilsigsår

Fig ur 1: Nam svatn magasinfylling per 01.07 evaluert p8 70 ulike tilsigsar og 2 firs sim uleringsperiode

3av6 Vår referanse 16/ 0 1508 -52

Tunnsj oen magasinf ylling per 01.07

460

440 e e ¢

% . • • • _•

420

• •

400

•

)

>

^{380 •}

5

• •

• • •

• •

360

• •

•

^t

• _• •

• _• ·, _•

•

° ^{• •}

• • •

e · , e

• •

• • •

0

•

340 40 e60

,

80

• _• •

• • •

• •

1

•• •

^{120 140 160}

320

300

Tilsigsår

Figur 2 : Tunnsj oen m agasinfylling per 01.07 evaluert p8 70 ulike tilsig sar og 2 #rs sim uleringsper iode

NB: I modellen har magasinrest riksj one ne priorit et over vannføringsrest riksj onene, o g vi ser at modellen bryt er denne rest riksj onen relat ivt oft e for

a

holde magasinene så høy e som mulig i tørre år. Bruddene på vannføringsrest riksj onen på m inimum 50 m?/ s (rod st rek) i Namsen v ises under :

Vannf øring ved Nedre Fiskumfoss

160 140 120 100

•)/ ₈₀

E 60

40 16000 18000

20

• •

0

•

1 punkt per uke

Figur 3 : Vannfør ing gj ennom kraft verket i Nedre Fiskum foss alle uker 70 tilsigs§r, 4 §rs sim uleringsp eriode

4 av6 Vår referanse 16 / 0 15 08 - 52

Flo m :median

14 12 10

z

8 D 6

4 2 0

41 45 49 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 4 1 4 5 49 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 Ukenr

H R/ rest r d age ns

Figur 4 : Flom ukevolum i GWh totalt for Namsenvassdraget uke 4 1 2017-uke 41 2019

-+

Økt flom 35 GWh per år i et median t ilsigsår :

Vannkraf t prod uksj o n :median

60 50 40 ..c

30

D0

20 10 0

41 44 47 50 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 4 6 49 52 3 6 9 12 15 18 21 242730 33 36 39 Ukenr

H R\/rest r d age ns

Figur 5: Prod uksj on ukevolum i GWh totalt for Namsenvassdraget uke 41 2017- uke 41 2019 Siden man v il holde magasinene høyere blir den f lomdem pende kapasit et en lavere . Nedenst ående grafer viser at v i får hy ppigere og høyere vannfør inger forbi

elvekraft verkene i scenariet med rest riksj oner . Andel uker med snitt vannføringer forbi Ned re Fiskumfoss over 100 m³/ s øker fra 5 % t il 8 % av ukene med nye rest riksj oner .

5av6 Vår referanse 16/ 0 15 0 8 - 5 2

Flo mvannf øring u kesnitt m ed nye rest riksj o ner

600 500

40o

2. .

E ±co

200 100 0

-,

¢

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 1 p unkt per uke

Figur 6: Vannforin g forbi kraft verket i Nedre Fiskum foss alle uker 70 t ilsigs§r, 4 §rs simuleringsperiode i sce nariet m ed nye magasinr estriksj oner

Flo mva nnf øring ukesn itt m ed d age ns rest riksj o ner

600 500 400

V)

G 300 E

200

l ¹⁰⁰

0

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 1 p unkt per uke

Figur 7: Vannføring forbi kraft verket i Nedr e Fiskum foss alle uker 70 tilsigs§r, 4 §rs sim uleringsperiode i sce nariet m ed dagens magasinrestriksj oner

Konklus jon

Ved

a

innfore absolutt e minim um magasinrest riksj oner på Namsvat n og Tun nsj oen pa de foreslåt t e nivå og t idsperioder v iser våre modellkj øringer at man får følgende

konsekvenser :

1. Et økonomisk t ap på gru nn av økt vannt ap forbi f lere kraft verk i Namsenvassdraget

2 . Et økonomisk t ap pga . vrid ning av kraft prod uksj onen fra v int er t il sen vår og som mer, t il dårligere pris .

6 av6 Vår referanse 16/ 0 1508 - 52

3 . Lavere f lomdem pende kapasit et i vassdraget og dermed hy ppigere skadef lo m både rundt magasinene og nedover Namsen

4 . Me r t vungen produksj on i fiskesesongen når det er våt t , der samt idighet i t vungen prod uksj on og høyt nat urt ilsig v il gi uønsket høy vannføring for fiskeint eressene i Namsen .

Utfallsrommet på t ilsig er stort , men forvent et årlig økonomisk t ap med mediant ilsig er beregnet t il 23,5 mill. kr . Av dett e beregnes 11,9 m ill. kr (35 GWh)til

a

vaere rent t a p pga. f lom . Tapet er selv sagt st ørre i våt ere år, side n vannt apet øker i den perioden magasinene ligger over rest riksj onen . Det bemerkes at kraft prisforvent ningene i Norden er st igende kom mende 15-årsperiode, slik at årlig t ap i 20 18- kro ner vil øke fra dett e nivå ett er 20 20 .

Det er heller ikke mulig

a

oppfyl le magasinrest riksj o nene helt i t ørre år fordi man ikke har t ilgang på vann, og fordi magasinrest riksj onene er i konflikt med hverandre . Vide re fører st reng overholdelse av magasinrest riksj onene t il manglende overholdelse av avt ale om minst evannfør ing på 50 m?/ s i den anad rome delen av Namsen, samt br udd på konsesj onst apping t il Bj ørnst ad i den øvre delen av Namsen .

Det er også kom met et forslag om

a

t a bort rest riksj onen om minst e magasinfy lling (absolut t grense) for magasin «Limingen for Tunns j o», 150 mill. m' fra 15.07 og ut å ret . I modellkj øringene over er denne rest riksj onen med . Tilsiget t il Namsvat net i periode n st art vårflom t il 15 .07 er i de aller flest e år bet ydelig st ørre enn magasinkapasit et en i Namsvat net , og dermed kan ikke det t e vo lumet holdes igj en i Namsvat net , det må overføres t il Limingen . I år med svært lav vårflom v il man kunne oppnå noe høyere magasinvannst and i Namsvat net , og t ilsvarende dårlig fy lling i Limingen .

I var Nast ad

produksj onsplan legger