Nr. 2 - 2005 Side 83 - 169
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 15. juni 2005
Innhold
Side Forskrifter
2002
Mars 22. Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Tokke (Nr. 1919)... 83
2003 Mai 27. Forskrift om feie- og tilsynsavgift, Rana (Nr. 1931)... 83
Sept. 4. Forskrift om jakttid på elg, Os (Nr. 1934) ...84
2004 Nov. 25. Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer (Nr. 1907)...84
2005 Mars 10. Forskrift om ekstraordinær bandtvang i Nordfjella villreinområde, Aurland (Nr. 229) ...87
Mars 14. Forskrift om forsøk med overføring av mynde til landbruksforvaltninga i Fusa, Os og Samnanger (Nr. 230) ...87
Jan. 27. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Askøy (Nr. 253) ... 88
Mars 4. Forskrift om snøskuterløyper, Gamvik (Nr. 254)...92
Mars 8. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus (Nr. 255)...93
Mars 15. Forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg (Nr. 256) ...95
Mars 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Flå (Nr. 257)...96
Mars 17. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Ålesundsregionens interkommunale havnedistrikt Statens kartverks kartserie M 711 blad nr 1219 IV, 1119 I, 1120 II og 1220 III, Giske, Haram, Sula og Ålesund (Nr. 259)... 97
Mars 17. Forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Tingvoll, Halsa, Tustna og Surnadal (Nr. 260) ...98
Mars 17. Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall, Bodø (Nr. 261)...101
Mars 22. Forskrift om minsteareal for elg, Ballangen (Nr. 262)... 102
Mars 1. Forskrift om fiskeløyper til viktige fiskevatn, Lierne (Nr. 280)...102
Mars 4. Forskrift om fiskeløyper til viktige fiskevatn, Røyrvik (Nr. 281)...103
Mars 31. Forskrift om gebyr for feiing og tilsyn, Lom og Skjåk (Nr. 282)...103
April 8. Forskrift om fredning av Slevdalsvannet naturreservat, Farsund (Nr. 306) ... 105
Feb. 10. Renovasjonsforskrift for Sarpsborg (Nr. 307)...107
April 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Audnedal (Nr. 308)...113
April 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Marnardal (Nr. 309)...114
Feb. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sel (Nr. 326)... 114
Mars 1. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane (Nr. 328)...117
Mars 1. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar Rogaland (Nr. 329) ...117
Mars 1. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar Hordaland (Nr. 330)...117
Mars 16. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Oppegård (Nr. 331) ...117
Mars 16. Renovasjonsforskrift for Åmot (Nr. 332) ...118
April 20. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Lurøy (Nr. 351)...123
April 21. Forskrift om politivedtekt, Farsund (Nr. 352) ...124
April 21. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Gildeskål (Nr. 353)...127
April 21. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Lenvik (Nr. 354)... 127
April 26. Forskrift om minsteareal for hjort, Tysnes (Nr. 355) ... 127
April 27. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort og rådyr og fastsetting av minsteareal for jakt på hjortevilt, Flatanger (Nr. 356) ... 128
April 28. Forskrift om minsteareal for hjortevilt, Agdenes (Nr. 380)...128
April 29. Forskrift om Oksøy–Ryvingen landskapsvernområde, Kristiansand, Søgne og Mandal (Nr. 388) ...130
April 29. Forskrift om vern av Folgefonna nasjonalpark, Etne, Kvinnherad, Odda, Jondal og Ullensvang (Nr. 389)...133
April 29. Forskrift om vern av Bondhusdalen landskapsvernområde, Kvinnherad (Nr. 390)...136
April 29. Forskrift om vern av Ænesdalen landskapsvernområde, Kvinnherad (Nr. 391) ...138
April 29. Forskrift om vern av Hattebergsdalen landskapsvernområde, Kvinnherad (Nr. 392)...140
April 29. Forskrift om vern av Buer landskapsvernområde, Odda (Nr. 393)...143
April 29. Forskrift om forbud av fangst av haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 394)...145
April 4. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hund, Enebakk (Nr. 410) ...145
April 7. Forskrift om nytt minsteareal som grunnlag for tildeling av elg og hjort, Verdal (Nr. 411)...145
April 26. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nittedal (Nr. 412)...146
April 28. Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjortevilt og bever, Eidsberg (Nr. 413) ...148
April 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Rauma (Nr. 414)...148
Mai 9. Forskrift om politivedtekt, Ullensaker (Nr. 415) ...149
Mai 9. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Kvæfjord (Nr. 416) ...152
Mai 10. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket i Aust-Agder (Nr. 417) ...152
April 25. Forskrift om vedtekt til § 69 nr. 3 og nr. 4 i plan- og bygningslova, Ørsta (Nr. 423)...154
April 25. Forskrift om utvida jakttid på hjort, Tokke (Nr. 424) ... 155
April 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Tokke (Nr. 425) ... 156
April 25. Forskrift om adgang til jakt etter rådyr, Tokke (Nr. 426)... 156
April 25. Forskrift om adgang til jakt etter bever, Tokke (Nr. 427) ... 156
Mai 19. Forskrift om Drøbak gamle by som typisk turiststed, Frogn (Nr. 428)...157
April 6. Forskrift om jakt etter hjort, Jølster (Nr. 445)...157
Mai 3. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud (Nr. 448)... 158
Mai 10. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland (Nr. 449) ... 162
Mai 12. Forskrift om jakt på hjortevilt, Arendal (Nr. 450) ...163
Mai 18. Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak i landbruket i Vest-Agder (Nr. 451)...163
Mai 18. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Lindesnes (Nr. 452) ...165
Mai 24. Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag (Nr. 455)...167
Endringsforskrifter 2005 Mars 16. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Vadsø (Nr. 258)... 96
April 7. Endr. i forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 305)... 105
Feb. 28. Endr. i forskrift om utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, Sel (Nr. 327)...116
April 14. Endr. i forskrift om fredning for Hovsfjorden naturreservat, Hol (Nr. 333)... 121
April 15. Endr. i forskrift om fredning av Kvannskogen naturreservat, Hamarøy (Nr. 334)...122
April 15. Endr. i forskrift om fredning av Kjeggen naturreservat, Saltdal (Nr. 335) ... 122
April 20. Endr. i forskrift om fiske etter innlandsfisk i innsjøar med anadrome laksefisk, Møre og Romsdal (Nr. 350) ...123
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Fauske (Nr. 381)...128
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal (Nr. 382)... 129
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Lom (Nr. 383)...129
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Vinje (Nr. 384) ...129
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros (Nr. 385)...130
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal (Nr. 386) ...130
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Stor-Elvdal (Nr. 387)... 130
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Røros (Nr. 446)...157
April 28. Endr. i forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Hattfjelldal (Nr. 447)... 158
Mai 20. Endr. i forskrift om fartsbegrensninger på 5 knop i Kragerø havnedistrikt, sjøkart nr. 6, Kragerø (Nr. 453) ...166
Diverse 2004 Juni 22. Opph. av forskrift om øvre grense for skjenkeløyve, Ørsta (Nr. 1908) ...86
Okt. 8. Opph. av forskrift om fredning av alm, Hyni, gnr. 7, bnr. 15, Gjerpen herred, Telemark (Nr. 1909) ... 86
2005 Mai 23. Opph. av forskrift om jaktregler for Vik sameie, Aure (Nr. 454)...167
Rettelser
Nr. 6/1998 s. 327 (i forskrift 20. april 1998 nr. 407 om endring av forskrift om åpnings-
og skjenketider for serveringssteder, Frogn kommune, Akershus)...169 Nr. 6/2000 s. 357 (i forskrift 19. juni 2000 nr. 609 om endring i forskrift om åpnings- og
skjenketider for serveringssteder, Frogn kommune, Akershus)...169 Nr. 4/2004 s. 269 (i forskrift 24. mai 2004 nr. 995 om endring i forskrift om åpnings- og
skjenketider for serveringssteder, Frogn kommune, Akershus)...169 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ...4. omslagsside
27. mai Nr. 1931 2003 83 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 15. juni 2005 Nr. 2
22. mars Nr. 1919 2002
Forskrift om adgang til jakt etter hjort, Tokke kommune, Telemark.
Fastsett av Tokke kommune 22. mars 2002 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 19. mai 2005.
I
Det er adgang til jakt etter hjort i Tokke kommune.II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er som vist i tabellen:
Heile/delar av kommunen Minsteareal
Heile kommunen 4.000 daa
III
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig opphevast fastsett minsteareal for hjort i Tokke kommune i forskrift 2. mai 2001 nr. 526 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Porsgrunn, Skien, Notodden, Siljan, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje kommunar, Telemark.
27. mai Nr. 1931 2003
Forskrift om feie- og tilsynsavgift, Rana kommune, Nordland.
Fastsatt av Rana kommunestyre 27. mai 2003 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28. Kunngjort 14. april 2005.
§ 1. Formål
Formålet er å gi klare retningslinjer og å sikre en konsekvent og enhetlig praksis i forbindelse med innkreving og fastsetting av feie- og tilsynsavgift.
§ 2. Gjelder
Avgiften skal dekke kommunens utgifter til lovbestemt feiing og tilsyn i henhold til forskrift 26. juni 2002 nr.
847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7– 3.
Dersom feie- og tilsynstjenesten utfører andre oppgaver i umiddelbar tilknytning til feiing og tilsyn med fyringsanlegg, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruket, bør dette kunne aksepteres dekket innenfor avgiften.
§ 3. Avgiftsstørrelse
Avgiftsfastsettelsen for feiing og tilsyn med fyringsanlegg er basert på prinsippet om at avgiften bare skal dekke kostnadene for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag. Avgiftens størrelse vedtas av kommunestyret.
Avgiften knyttes til boligens røykløp. Der flere boenheter deler samme røykløp deles avgiften mellom boenhetene
Der en boenhet har flere en ett røykløp kan avgiften reduseres for det antall røykløp som overstiger ett. Der flere boenheter deler på samme røykløp, kan avgiften for dette røykløpet settes høgere en ordinær sats.
25. nov. Nr. 1907 2004 84 Norsk Lovtidend Det ilegges engangsavgift tilsvarende ordinær avgift for ett år der det utføres feiing og tilsyn som ikke faller inn under lovbestemt feiing, for eksempel feiing og tilsyn i hytter og fritidsboliger. Engangsavgift ilegges etter egne takster for feiing av fyringsanlegg i forretningsbygg, industribygg og lignende, der feiing blir utført etter tilbud fra feie- og tilsynstjenesten.
For andre tjenester som ikke kommer inn under lovbestemt feiing og tilsyn kan kommunen kreve tilleggsavgifter.
Det kan også kreves tilleggsavgift for fjerning av blanksot for å hindre skorsteinsbrann.
Årlige avvik i forhold til budsjett utjevnes gjennom overføringer mot et bundet driftsfond som øremerkes for feie- og tilsynstjenestens virksomhet.
§ 4. Avgift ved ikke utført feiing
Betalingsplikten gjelder selv om det i et enkelt år ikke blir tilbudt tjenesten på grunn av mindre forskyvinger i feieruten.
Avgiften innkreves også der feier etter varsel ved oppmøte til fastsatt tid, ikke har fått tilfredstillende adkomst til fyringsanlegget fordi eier eller bruker ikke har vært tilstede, eller lagt forholdene til rette for adkomst til fyringsanlegget.
Avgiften innkreves årlig selv om det, etter inspeksjon av fyringsanlegget er fastsatt lengre feieintervaller enn ett år. Tilsvarende påløper det ikke tilleggsavgift dersom feieintervall er fastsatt hyppigere enn årlig.
§ 5. Avgiftsfritak
Forutsetningen for avgiftsfritak er at fyringsanlegget ikke er i bruk, samt at det er tilfredstillende sikret mot bruk.
Tilfredstillende sikring mot bruk vil være en fysisk adskillelse av den varmeproduserende enheten og skorsteinen.
Dette skjer ved å fjerne røykrørstilkoblingen og mure igjen hullet i skorsteinen. Alternativt kan ildsted eller røykløp fysisk plomberes.
Når tilfredstillende sikring er gjennomført skal avgift ikke ilegges. Det er eier eller bruker av fyringsanlegget som er ansvarlig for å underrette kommunen (ved søknad om fritak for feie- og tilsynsavgift) at fyringsanlegget ikke lenger er i bruk, samt gi melding til kommunen dersom det tas i bruk igjen.
§ 6. Innkrevingsordning
Avgiften kreves inn som en årlig avgift. Avgiftsplikten er ikke knyttet opp mot tidspunktet eller fastsatt intervall for feiing eller tilsyn.
Avgiften innkreves årlig eller terminvis for å opprettholde et rasjonelt innkrevingssystem.
4. sept. Nr. 1934 2003
Forskrift om jakttid på elg, Os kommune, Hedmark.
Fastsatt av Os kommunestyre 4. september 2003 med hjemmel i forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 19. mai 2005.
§ 1. Jakttid på elg i Os kommune er fra og med 25. september og til og med 1. oktober, og fra og med 10. oktober og til og med 31. oktober.
§ 2. Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningsloven § 38.
25. nov. Nr. 1907 2004
Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland.
Fastsatt av Gausdal kommunestyre 28. oktober 2004, Lillehammer kommunestyre 25. november 2004 og Øyer kommunestyre 25. november 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) kapittel 5. Kunngjort 17. mars 2005.
I
§ 1. Virkeområde
Forskriftene gjelder for husholdningsavfall fra boliger og fritidsbebyggelse. Den omfatter abonnentens ansvar for sortering og oppbevaring av avfall, og GLØR iks sitt ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall.
Det interkommunale selskapet GLØR iks er av eierkommunene tildelt ansvaret for inntransport, bearbeiding, gjenvinning, sluttbehandling og salg av avfallsfraksjoner fra husholdninger.
§ 2. Definisjoner (definisjon etter forurensningsloven § 27)
Som husholdningsavfall regnes vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., fra husholdninger og fritidseiendommer.
Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Som spesialavfall regnes spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. jf.
forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i Forurensningsloven.
25. nov. Nr. 1907 2004 85 Norsk Lovtidend
§ 3. Abonnementstyper
Hver enkelt boenhet er å betrakte som ett abonnement. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/wc og kjøkkendel. Ytterligere beskrivelse av hva som er en boenhet er fastsatt i notat datert 9. juni 2004 (vedlegg 1).1 Differensiering innenfor de forskjellige abonnementstyper bestemmes av representantskapet, mens renovasjonsgebyret bestemmes av kommunene. Kommunen avgjør hvilke eiendommer som kommer inn under de forskjellige abonnementstyper.
1 Vedlegg utelatt.
§ 3a. Kildesorteringsabonnement
Hver boenhet skal ha, eller via sambruk ha, 3 typegodkjente beholdere. 1 beholder for våtorganisk avfall, 1 beholder for papp/papir og 1 beholder for restavfall. Abonnenten kan velge mellom alternative kildesorteringsabonnement, som til enhver tid framgår av GLØR iks sin oversikt med tilhørende priser. Eventuell endring av abonnement må meldes før 1. august, og gjelder da i minimum ett år fra 1. januar påfølgende år.
Beholderne utplasseres mot å betale et engangsgebyr for abonnementet (se prisliste). Beholderne er GLØR iks sin eiendom. Abonnenten er ansvarlig for skader på beholderne/containerne som skyldes feilaktig bruk eller hærverk o.l.
§ 3b. Containerabonnement i spredt bebyggelse
Abonnenter i områder som er tilknyttet renovasjonsordning via container for papp/papir og restavfall, bringer sitt avfall til disse containerne. Disse containerne er utplassert for å betjene husstandene i nærområdet – og skal kun benyttes til rent husholdningsavfall. Større gjenstander, gjenvinnbare fraksjoner, farlig avfall som bilbatterier, olje, ee-avfall o.l. skal leveres til Roverudmyra miljøstasjon eller til de lokale gjenvinningsstasjonene. Avfallet skal ikke settes utenfor containerne.
§ 3c. Fritidsabonnement Definisjoner:
Kategori I: Hytter, setrer, buer eller fritidsboliger uten innlagt vann og avløp.
Kategori II: Hytter, setrer eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp.
Kommunen bestemmer hvilken kategori de enkelte eiendommer defineres under kfr. sanitærreglement).
GLØR iks vil i samarbeid med grunneiere, kommunene og eventuelt hytteområdenes velforeninger utplassere containere på egnede standplasser.
§ 4. Sorteringsreglement I beholderne skal legges:
Beholder med brunt lokk – våtorganisk avfall:
Matrester, bleier, organisk forurenset tørkepapir (ikke oljesøl).
Beholder med blått lokk – papp/papir:
Rent papp/papir, f.eks. aviser, ukeblader, reklamemateriell, tidsskrifter, innpakningspapir, papirposer og -sekker, pappesker. Drikkekartong skal skylles, brettes sammen og pakkes i vanlig plastbærepose. Bæreposene knyttes igjen.
Beholder som er helgrå – annet avfall/restavfall:
Alt øvrig husholdningsavfall legges i grå beholder. Avfallet pakkes fortrinnsvis i plastbæreposer.
Farlig avfall som spesialavfall, elektriske og elektroniske–produkter (ee-avfall), mv. skal ikke legges i beholderne, men leveres til Roverudmyra miljøstasjon eller til gjenvinningsstasjonene i Øyer, Tretten eller Gausdal.
Større gjenstander må leveres direkte til nevnte stasjoner. Disse sorteringsreglene kan til enhver tid endres av GLØR iks ved forutgående informasjon til abonnenten.
§ 5. Plassering og vegstandard
Beholderne kan plasseres hvor som helst på eiendommen, men må trilles frem til vegkant på tømmedag og plasseres i en avstand fra vegkant på maksimum 3 meter. Beholdere på faste etablerte plasser i en avstand av maksimum 3 meter fra vegkant, blir hentet og satt på plass av GLØR iks. Plassering må skje slik at den ikke hindrer alminnelig trafikksikkerhet. Avfallscontainere for fellesløsninger i blokker og rekkehus mv., plasseres i samråd med GLØR iks.
Følgende betingelser må være oppfylt:
1. Vegen må være kjørbar hele året med de biltyper som benyttes til renovasjonen. GLØR iks i samråd med kommunen avgjør dette. Sjåføren avgjør til enhver tid om en veg er sikkerhetsmessig forsvarlig å kjøre.
2. Det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent på vegen.
3. For private veger er abonnenten ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av vegen. Brøyting må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer.
4. Private veger og plasser må være ryddet for biler, leker, vegetasjon, trær o.l. som kan hindre renovatørens arbeid.
§ 6. Abonnentens ansvar
Avfallet, inkludert lagring fram til tømmedag, er abonnentens ansvar. Huseieren/abonnenten skal besørge renhold
8. okt. Nr. 1909 2004 86 Norsk Lovtidend av beholderne, og GLØR iks skal til enhver tid ha fri adkomst. Det skal være ryddig rundt beholderne, de skal være løse fra underlaget, og lokkene skal være fri for snø. Huseieren/abonnenten skal sørge for å ha riktig antall abonnement, jf. § 3. Dersom det viser seg at beholdervolumet ikke er tilstrekkelig for eiendommen, må abonnenten selv kjøpe nødvendig volum i henhold til GLØR iks sitt tilbud. Beholdervolumet skal være så stort at lokkene på beholderne alltid er igjen (krav fra helsemyndighetene).
Kommunen kan, for huseiers regning, besørge anskaffelse av riktig volum tilpasset tømmeplan. Hvis det er plassproblemer for flere beholdere kan hyppigere tømming foretas etter gjeldende takster (jf. forurensingsloven § 37).
§ 7. Tømming
Organisk avfall tømmes hver 2. uke. Papp/papir og restavfall hver 4. uke. Avfallet blir hentet i henhold til den til enhver tid gjeldende tømmeplan/kalender.
§ 8. Gebyr (forurensningsloven § 34)
For avfallsinnsamling og behandling betaler den enkelte abonnent et årlig gebyr i samsvar med gjeldende takst for det aktuelle abonnement. Skyldig gebyr kan inndrives ved utpanting i samsvar med panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.
§ 9. Klage
Renovasjonsordningen forvaltes (håndheves) av den enkelte kommune. Eventuell klage vedrørende forvaltningsforhold, som f.eks. fritak osv. – sendes den enkelte kommune, jf. forurensningsloven § 85 og forvaltningslovens kap. VI.
Driften av renovasjonsordningen er tillagt GLØR iks. Henvendelse om driften skjer direkte til GLØR iks.
II
Forskriften trer i kraft fra 1. janaur 2005. Samtidig oppheves forskrift 21. november 1996 nr. 1444 for tvungen renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland.
22. juni Nr. 1908 2004
Forskrift om oppheving av forskrift om øvre grense for skjenkeløyve, Ørsta kommune, Møre og Romsdal.
Fastsett av Ørsta kommunestyre 22. juni 2004. Kunngjort 31. mars 2005.
Forskrift 14. mars 1988 nr. 267 om øvre grense for skjenkeløyve, Ørsta kommune, Møre og Romsdal, vert oppheva.
8. okt. Nr. 1909 2004
Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av alm, Hyni, gnr. 7, bnr. 15, Gjerpen herred, Telemark.
Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. oktober 2004 med hjemmel i delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3.
november 1988 nr. 4324. Kunngjort 31. mars 2005.
I
Forskrift 21. april 1960 nr. 4327 om fredning av alm, Hyni, gnr. 7, bnr. 15, Gjerpen herred (nå Skien kommune), Telemark, oppheves.
II
Forskriften trer i kraft straks.14. mars Nr. 230 2005 87 Norsk Lovtidend 10. mars Nr. 229 2005
Forskrift om ekstraordinær bandtvang i Nordfjella villreinområde, Aurland kommune, Sogn og Fjordane.
Fastsett av Aurland kommunestyre 10. mars 2005 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 annet ledd bokstav f.
Kunngjort 17. mars 2005.
§ 1. I den delen av Aurland kommune som omfattar Nordfjella villreinområde vert det innført ekstraordinær bandtvang for hund i perioden 15.–31. mars 2005.
§ 2. Den ekstraordinære bandtvangen gjeld i området av Nordfjella villreinområde som ligg i Aurland kommune, avgrensa til det området som ligg over tregrensa.
§ 3. I ovannemnde område med ekstraordinær bandtvang gjeld dei same reglane som i den ordinære bandtvangstida, jf. § 14, 3. ledd, pkt. c) og d), § 15 og § 16 i hundelova.
Ordinær bandtvang gjeld i perioden frå 1. april til og med 20. august.
§ 4. Forskrifta vert sett i verk 15. mars og gjeld fram til 1. april 2005.
14. mars Nr. 230 2005
Forskrift om forsøk med overføring av mynde til landbruksforvaltninga i Fusa, Os og Samnanger kommunar, Hordaland.
Fastsett av Fusa kommunestyre 9. november 2004, Os kommunestyre 16. november 2004 og Samnanger kommunestyre 4. november 2004 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 14. mars 2005 med heimel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 17. mars 2005.
Kapittel 1. Kva forskrifta gjeld og føremål
§ 1–1. Desse vedtektene gjeld forsøk med overføring av mynde til felles landbrukskontor for Fusa, Os og Samnanger ved administrasjonssjefen i Fusa.
§ 1–2. Føremålet med samarbeidet er eit ønskje frå kommunane om å yte best mogelege tenester til landbruksnæringa med dei ressursane ein har til rådvelde. Ein vil prøve ut om felles landbrukskontor kan vere den rette måten å få dette til på.
§ 1–3. Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar gjeld for det felles landbrukskontoret med dei unntak, tilføyingar og/eller endringar som følgjer av desse vedtektene.
Kapittel 2. Organisering av det interkommunale samarbeidet
§ 2–1. Administrasjonssjefen i Fusa har mynde til å gjere delegerte vedtak etter delegasjonsreglement for kommunane og landbrukslovgjevinga slik det er presisert i kapittel 3 i denne forskrifta. Administrasjonssjefen har også mynde til vidare delegasjon. Vedtak vert rapportert til det politiske utvalet i den kommunen saka gjeld.
Prinsipielle saker og saker som ikkje er delegert til administrasjonen vert lagt fram for det politiske utvalet eller kommunestyret i den kommunen saka gjeld.
Kapittel 3. Ansvar og oppgåver
§ 3–1. Landbrukskontoret skal ta hand om alle kommunale tenester innan jordbruk, skogbruk og utmark, samt miljøsaker knytt til desse fagområda.
§ 3–2. Reglane i jordlova, odelslova, skoglova, konsesjonslova, forpaktingslova, viltlova, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselsvarer mv. av organisk opphav, kapittel 4 i forskrift 1.
juni 2004 nr. 931 om begrensning av forureining, forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler og forskriftene som høyrer til desse, gjeld med følgjande endring:
Oppgåver som er lagt til kommunen leggjast til landbrukskontoret for Fusa, Os og Samnanger. Mynde som er delegert til kommunen, og som kommunen har delegert til administrasjonen, delegerast til landbrukskontoret for Fusa, Os og Samnanger ved administrasjonssjefen i Fusa.
27. jan. Nr. 253 2005 88 Norsk Lovtidend
§ 3–3. Administrasjonssjefen i Fusa har tilvisingsmynde for landbrukskontoret sitt godkjende budsjett.
§ 3–4. Landbrukskontoret for Fusa, Os og Samnanger skal halde god kontakt med næringa, fylkeskommunen og staten og sikre samarbeid, informasjon og rapportering til og frå alle tre kommunane.
Kapittel 4. Andre reglar
§ 4–1. Landbrukskontoret for Fusa, Os og Samnanger organiserer aktiviteten etter prinsipp som er fastsett i lovgjevinga, denne forskrifta og avtalen mellom kommunane.
§ 4–2. Forskrifta trer i kraft straks og varer til og med 31. desember 2008.
27. jan. Nr. 253 2005
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Askøy kommune, Hordaland.
Fastsatt av Askøy kommunestyre 27. januar 2005 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavagifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–1. Kunngjort 31. mars 2005.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder alle abonnenter i kommunen, jf. § 2 bokstav a), og fastsetter utregningsmåte og innbetaling av gebyrer for de kommunale vann- og avløpstjenestene.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) abonnent:
Eier eller fester av fast eiendom som er tinglyst med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.
Fester av fast eiendom der festeavtalen ikke er tinglyst, men der festeren eier de bygningene som er plassert på tomten, og bruker festerett slik det går frem av tomtefesteloven.
Eier eller fester av fast eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning.
b) boenhet:
Bolig med separat inngang, ett eller flere oppholdsrom og i tillegg eget bad/WC og kjøkkendel.
c) næringsenhet:
Selvstendige lokaler som benyttes til næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet.
d) kombinasjonsbygg:
Bygg som inneholder både bolig og næringsvirksomhet.
e) kommunal vann- og avløpsledning:
Vann- og avløpsledning som er kommunal eiendom ved at den er bekostet eller overtatt av kommunen.
f) stikkledning:
Vann- eller avløpsledning for en eller flere eiendommer som er abonnenten sin eiendom og vedlikeholdes av abonnenten. Dersom ikke annet er avtalt, regnes stikkledningen til og med anboringsklammer for vann og gren for avløp på offentlig ledning.
§ 3. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder både for vann og avløp:
a) tilknytningsgebyr
b) årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) c) gebyr for leie av vannmåler
d) gebyr for midlertidig tilkobling.
§ 4. Gebyrsatser
Gebyrsatsene i Askøy kommune fremgår av kommunens gebyrregulativ som årlig fastsettes av kommunestyret, jf. § 3. Gebyrsatsene kan ikke påklages.
§ 5. Tilknytningsgebyr
Tilknytningsgebyr skal betales når eiendom med bygg på blir tilkoblet offentlig vann- og/eller avløpsnett, eller ved førstegangsoppføring av bygg som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Alle abonnenter skal betale like stort tilknytningsgebyr.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyr for vann og avløp skal betales av alle abonnenter, jf. § 2 bokstav a).
Årsgebyret er sammensatt av to deler: abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
Samlet abonnementsgebyr for henholdsvis vann og avløp skal dekke de faste kostnadene som kommunen har på disse sektorene. Forbruksgebyret skal dekke de variable kostnadene.
Fordelingen mellom faste og variable kostnader for vann er vurdert til 40/60, dvs. at abonnementsgebyret skal
27. jan. Nr. 253 2005 89 Norsk Lovtidend dekke 40% og forbruksgebyret 60% av kostnadene (selvkostgrunnlaget) for vannforsyningen i kommunen.
Fordelingen mellom faste og variable kostnader for avløp er vurdert til 40/60, dvs. at abonnementsgebyret skal dekke 40% og forbruksgebyret 60% av kostnadene (selvkostgrunnlaget) for avløpssektoren i kommunen.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at den faste eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Abonnementsgebyr
Alle abonnenter skal betale et like stort abonnementsgebyr.
Forbruksgebyr
Abonnenter med bolig- og fritidshus betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 , eller stipulert forbruk basert på utregnet bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk er satt til 1,4 m3 /m2 for boliger og 0,35 m3 /m2 for fritidshus.
Følgende bruksareal og vannforbruk skal legges til grunn for stipulert forbruk:
Bruksareal (m2 ) Grunnlag for utregning
(m2 ) Stipulert forbruk (m3 )
Bolighus Fritidshus
< 100 71 100 25
101 – 280 143 200 50
>280 200 280 70
Næringseiendommer, offentlige virksomheter og kombinasjonsbygg betaler forbruksgebyr etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket blir målt med installert vannmåler.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengden blir regnet lik vannmengden, se likevel § 6.
Både abonnenten og kommunen kan kreve at forbruksgebyret blir beregnet ut fra målt forbruk.
§ 7. Reduksjon eller tillegg i årsgebyret
Dersom avløpsmengden en abonnent har er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruket, kan årsgebyret (forbruksgebyret) for avløp regnes ut på grunnlag av stipulert avløpsmengde, ev. kan avløpsmengden måles spesielt.
Dersom avløpsvannet skiller seg vesentlig fra vanlig husholdningsavløp, kan det beregnes tillegg til eller reduksjon i årsgebyret (forbruksgebyret).
Dersom en eiendom i lengre tid blir frakoblet det kommunale vann- og/eller avløpsnettet, kan abonnenten etter søknad fritas for årsgebyr i denne perioden. Kommunen kan kreve betaling for å dekke utgiftene med frakobling/tilkobling. Størrelsen på betalingen fremgår av gebyrregulativet som hvert år fastsettes av kommunestyret.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløpsvann gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyr.
§ 8. Bruk av vannmåler
En abonnent som krever å betale etter målt vannforbruk, plikter å leie vannmåler av Askøy kommune.
Abonnenten betaler en årlig leie for vannmåleren, som er kommunens eiendom. Kommunen fastsetter type og størrelse på måler.
Installasjon og bruk av vannmåler skal være i samsvar med Askøy kommunes regelverk for bruk av vannmåler, jf. vedlegg til denne forskriften. Abonnenten betaler selv installasjon og ev. flytting av måleren.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning gjelder bygg/anlegg som har innlagt vann og/eller utslipp av avløpsvann til kommunalt nett, men der bygget/anlegget bare skal benyttes i en begrenset periode.
Gebyret blir fastsatt etter de reglene som gjelder årsgebyr for næringsvirksomhet. Midlertidig tilknytning gjelder for en tidsperiode opp til ett år, men det er anledning til å søke om forlengelse.
§ 10. Innbetaling av gebyr
Abonnenten er ansvarlig for betaling av gebyr. Faktura for tilknytningsgebyr sendes ut samtidig med godkjenning av byggemelding, ev. samtidig med godkjenning av tilknytning til kommunalt ledningsnett. Engangsgebyret for tilknytning skal være innbetalt før tilknytning skjer.
Årsgebyr innkreves sammen med andre kommunale gebyrer, og fordeles over 2 terminer pr. år. Ved bruk av vannmåler innbetales forbruksgebyret a konto, basert på forbruket året før. Måleravlesning skjer 1 gang pr. år, og avregning finner sted i 1. termin året etter.
Tilleggsgebyr og gebyr for midlertidig tilknytning faktureres spesielt, jf. § 7 og § 9.
Dersom vannforbruket til abonnenten har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen forandre akontobeløpet. Abonnenten skal få beskjed før slik forandring finner sted.
27. jan. Nr. 253 2005 90 Norsk Lovtidend
§ 11. Innkreving av gebyr
Krav på årsgebyr er sikret med lovpant i eiendommen etter Pantelovens § 6–1. Både årsgebyr og engangsgebyr for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter reglene for innkreving av skatt.
§ 12. Klage
Enkeltvedtak etter denne forskriften kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Klagefristen er 3 uker.
§ 13. Myndighet
Rådmannen i Askøy har myndighet til å fatte avgjørelser etter denne forskriften.
§ 14. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2005.
Fra samme tid oppheves:
– forskrift 19. desember 19891 for vann- og kloakkavgifter, Askøy kommune, Hordaland
– forskrift 22. mars 2001 nr. 392 om tilknytning til offentlig ledningsnett, Askøy kommune, Hordaland.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
Kommentarer til vann- og avløpsforskriften, Askøy kommune
Kommentar til § 1 VirkeområdeKommentar til § 2 Definisjoner
Til definisjonen av abonnent: Kommunen kan kreve inn gebyr for en fast eiendom når det foreligger vedtak om tilknytning i samsvar med § 65, § 66 eller § 92 i plan- og bygningsloven, jf. lov om kommunale vann- og kloakkavgifter § 1.
Kommentar til § 3 Gebyrtyper
Kommunen har 4 gebyrtyper innenfor vann- og avløpssektoren. Ifølge lov om kommunale vann- og kloakkavgifter deles gebyrene (i loven benevnt «avgiftene») i et engangsgebyr for tilknytning og et årlig gebyr.
Årsgebyret er delt i en fast del (abonnementsgebyr) og en variabel del (forbruksgebyr). Videre er det et gebyr for leie av vannmåler som skal dekke kostnadene kommunen har med vannmålerordningen. Videre er det et gebyr for midlertidig tilknytning. Det kan og foreligge forhold som gir grunnlag for reduksjon eller tillegg i årsgebyret, jf. § 7.
Kommentar til § 4 Gebyrsatser Kommentar til § 5 Tilknytningsgebyr
Gebyret for tilknytning skal ikke referere seg til noen bestemt del av kostnadene som kommunen har innenfor sektoren, men intensjonene med gebyret er at det skal dekke en forholdsmessig del av kommunen sine samlede kostnader med vannforsyning og avløp.
Vann- og avløpsgebyrforskriften fastlegger at alle abonnenter skal betale et like stort tilknytningsgebyr, uavhengig av typen bygg som blir tilknyttet eller størrelsen på bygningsarealet.
Kommentar til § 6 Årsgebyr
Årsgebyret er satt sammen av en fast og en variabel del som refererer seg til henholdsvis de faste og de variable kostnadene som kommunen har innenfor vann- og avløpssektoren. De faste kostnadene er kostnader som i mindre grad er avhengig av vannforbruket, mens den variable delen er kostnader som i større grad er avhengig av vannforbruket.
Det er lagt til grunn at fordelingen mellom faste og variable kostnader er 40/60 både for vann og avløp. Dvs. at 40% av kostnadene kommunen har på hver av sektorene skal dekkes inn gjennom abonnementsgebyret og 60%
gjennom forbruksgebyret.
Abonnementsgebyret: Alle abonnenter skal betale et like stort abonnementsgebyr. Det er gjort et unntak for eneboliger, som kan ha en ekstra boenhet (sokkelleilighet eller lignende) uten å måtte betale et ekstra gebyr.
Forbruksgebyret kan måles eller stipuleres for bolig- og fritidshus, men skal måles for alle andre bygg (næringsbygg, offentlige bygg og kombinasjonsbygg). For borettslag gjelder reglene for bolighus.
Bruksarealet skal legges til grunn for stipulert forbruk. Arealgrupper og grunnlag for utregning går fram av tabell i forskriftens § 6 «Årsgebyr».
Hvis det ikke er praktisk mulig å få montert en vannmåler på et frostsikkert sted, blir forbruket fastsatt av kommunen etter en konkret vurdering av hva som er forventet forbruk for eiendommen.
Både abonnenten og kommunen kan kreve betaling etter målt forbruk. Avløpsgebyret skal regnes ut fra at avløpsmengde blir satt lik målt eller stipulert vannforbruk. Ev. unntak fra denne regelen går fram av forskriftens § 7
«Reduksjon eller tillegg i årsgebyret».
Kommentar til § 7 Reduksjon eller tillegg i årsgebyret
Avvik mellom vannforbruk og avløpsmengde vil bl.a. kunne gjelde næringsvirksomheter der vann inngår i produktene eller der vann blir brukt til kjøling uten at det etterpå går inn på kommunalt avløpsnett. Det vil og bl.a.
kunne gjelde bolig- og fritidshus som har toalettsystem som ikke bruker vann og for landbrukseiendommer.
27. jan. Nr. 253 2005 91 Norsk Lovtidend Avvik med hensyn til innhold i avløpsvannet vil kunne gjelde virksomheter der konsentrasjonen av organisk materiale, næringssalter, fett og lignende i avløpsvannet er betydelig høyere enn i vanlig husholdningsavløp.
For virksomheter der avløpsvannet utgjør en vesentlig del av den samlede avløpsmengden som blir tilført det kommunale anlegget, skal det normalt inngås særskilt avtale om størrelsen på gebyret.
Forutsetningen for reduksjon eller tillegg i gebyret, er at kommunen får økte eller reduserte kostnader med drift av avløpsanleggene sine. Størrelsen på reduksjon/tillegg blir fastsatt etter avtale mellom abonnenten og kommunen, eller av kommunen dersom slik avtale ikke kommer i stand.
Alle reduksjoner eller tillegg i årsgebyret som er nevnt ovenfor gjelder bare forbruksgebyret. Hvis en eiendom ikke er i bruk over lengre tid, vil det etter søknad kunne gis fullt fritak for årsgebyret for den tiden eiendommen er frakoplet. Ev. fritak gjelder fra første årsskifte etter at søknaden er godkjent og abonnenten har gitt kommunen melding om at ledningene kan koples fra.
Kommunen kan ta betalt for å stenge av eller kople fra vann- og avløpsledninger til en eiendom som ikke er i bruk, og tilsvarende for å kople til igjen. Med avstenging/frakopling er òg ment plombering av stoppekran. Det kan ikke kreves nytt tilknytningsgebyr når ny tilkopling skjer. Betalingen for fra-/tilkopling blir fastsatt av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet.
Restriksjoner for bruk av vann, for eksempel forbud mot eller redusert hagevanning eller periodevis utkopling når det er lite vann eller lignende, gir ikke grunnlag for fritak eller redusert gebyr. Det samme gjelder ved kortere avbrudd i forbindelse med lekkasjer, utbedring av ledningsnett, byggeprosjekt og lignende. Med kortere avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløpsvann er her ment inntil ca. 1 døgn.
Kommentar til § 8 Bruk av vannmåler
Nærmere regler for bruk av vannmåler går fram av vedlegg til denne forskriften.
Kommentar til § 9 Midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning vil for eksempel gjelde for en anleggsbrakke eller lignende som blir satt opp i forbindelse med bygge- eller anleggsvirksomhet. Det er eier/fester av eiendommen som er ansvarlig for å betale gebyret, selv om brakkeriggen er satt opp og eid av andre.
Kostnader med den fysiske tilknytningen og frakoplingen må eier/fester av eiendommen betale, men det skal ikke betales tilknytingsgebyr i forbindelse med midlertidig tilknytning.
Kommentar til § 10 Innbetaling av gebyr Kommentar til § 11 Innkreving av gebyr
Ved manglende innbetaling av årsgebyr, kan kommunen ta pant i eiendommen. Kravet på årsgebyr har, på linje med skatt, forrang sammenlignet med andre krav (heftelser) på den faste eiendommen.
Kommentar til § 12 Klage Kommentar til § 13 Myndighet Kommentar til § 14 Ikrafttredelse
Denne forskriften gjelder fra det tidspunktet som kommunestyret har fastsatt.
Vedlegg: Askøy kommunes regelverk for bruk av vannmåler
1. Innkjøp og installasjon av vannmålerMåleren blir kjøpt inn og betalt av kommunen og den er kommunen sin eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket.
Abonnenten må bekoste installasjon og ev. flytting av vannmåler. Vannmåleren skal plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og kontroll/utskifting. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger.
2. Avlesning
Avlesning av vannmåleren skal gjøres en gang hvert år. Abonnenten skal lese av måleren og melde inn data til kommunen innen fastsatt tid. Dersom avlesning eller innsending av data ikke blir gjort til fastsatt tid, blir årsforbruket stipulert. Kommunen kan ev. velge å lese av måleren for abonnentens regning.
3. Kontroll
Kommunen skal ha tilgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet tid.
Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra abonnenten, kontrollere vannmåleren. Dersom kontrollen viser feilavlesning på mer enn 5% skal årsgebyret justeres for det foregående året, og eventuell utskifting av måleren skal skje uten kostnad for abonnenten.
4. Flere tilknytninger
Hver faste eiendom skal normalt bare ha en tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver. Eventuelle interne målere er kommunen uvedkommende.
5. Andre forhold
Når en vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunen sitt samtykke.
4. mars Nr. 254 2005 92 Norsk Lovtidend Hvis vannmåleren ikke kan plasseres frostsikkert, skal gebyret baseres på stipulert forbruk etter vedtatte beregningsregler.
Dersom en måler blir skadet, skal abonnenten straks melde fra om dette til kommunen. Kommunen tar forbehold om å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere skal kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av disse. Er en plombe brutt, blir vannforbruket for vedkommende termin fastsatt til påregnet forbruk multiplisert med 4.
4. mars Nr. 254 2005
Forskrift om snøskuterløyper, Gamvik kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 4. mars 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd.
Kunngjort 31. mars 2005.
§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper, jf. kart i målestokk 1:100.000 datert 4. mars 2005.
Løype 1: Mehamn – Sandfjord – Gamvik
Fra Mehamn langs østsiden av Mehamndalen opp til punkt der Televerkets oppmerkete løype tar av fra telefonlinja (nord for høyde 233). Herfra østover over Futelvdalen og videre sørover til nordenden av Langvannet.
Herfra rett nordover mot Smalvannet og ned langs Futelva mot hyttene sør for veien ved Futelva. Derfra over skaret østover mot Sandfjord, over vegen og deretter Andersvannet i Sandfjord. Herfra videre på nordsida av vegen til Sandfjordskaret, over vegen ned til Urvannene, herfra over vegen ned Langdalen og videre østover til Gamvik.
Løype 2: Gamvik – Risfjord
Fra Gamvik etter løype 1 via Langdalen til Urvannene, over Gunnarfjordvannet mot sør og sørøst over vestre Simlevann og Bjørnelvvannene. Fra Bjørnelvvannene gjennom Langdalen til Vesterelva. Fra Vesterelva etter gammel telefonlinje til Risfjord.
Sidespor: Til Koifjord over nordre ende av Koifjordvannet.
Løype 3: Mehamn – Rolfstokken – Stjernevatna – Skjånes
Fra Mehamn sørover langs løype 1 til høyde 233, herfra via Svartholvatna og Holmevatnet til Rolfstokken.
Herfra sørøstover og østover sør for Langvannet til Stjernevannene. Fra Stjernevann og sørover til østenden av Rørvann (196 moh.), herfra sørøstover over øvre del av Risfjorddalen, over Sandfjordfjellet nord om Linken, sørover over tredje, andre og første Olarsvann, ned langs Olarsbekken til Vian i Skjånes.
Sidespor: Fra løypa ved sørenden av Langvannet – langs Langvannet til løype 1 i nordenden.
Løype 4: Stjernevannene – Vesterelva (forbindelse til løype 2)
Fra løype 3 ved Søndre Stjernevann, mot nord til «scooterbukta» ved nordre Stjernevann, deretter mot øst til løype 2 sørvest for Vestfjellet.
Løype 5: Hjelpekorpshytta – Rolfstokken
Fra Hjelpekorpshytta langs riksvegen sørover 400 meter, krysser denne og går mot sørøst over Skillevannet til løype 1 ved Rolfstokken (austre Holmvann).
Løype 6: Rørvannet – Lille Langvann – Hopseidet
Fra løype 3 ved Rørvannet sørvestover mot Skjåvannet og Lille Langvannet. Videre via Sigurdvannet over Johannesvatna, Karlvatn, Guttormvatn og videre mot sørvest sør for Hestvannet og ned Pakkhusdalen til Hopseidet.
Forbindelse til Lebesbys løypenett via Hopseidet/Postnesbakken.
Løype 7: Lille Langvannet – Ivarsfjord
Arm fra Løype 6 ved Lille Langvannet mot sørøst vest for Attenholmvannet til Knutneset i Ivarsfjord.
Løype 8: Johannesvatna – Kobbvika
Arm fra løype 6 ved Johannesvatna, møt sørøst til øvre delen av Kobbvikdalen og langs dalen ned til Kobbvika.
Løype 9: Hopseidet – Nikolasdalen – Nerdalen/Øverdalen
Fra Lebesbys løype 4 (fra Hopseidet) der telegraflinja krysser kommunegrensa (ved høyde 404), sørvestover etter telegraflinja til vann 250 moh. der telegraflinja krysser kraftlinja, videre langs kraftlinja til øvre del av Nikolasdalen.
Derfra langs telegraflinja over Nordhøgda ned til Laggodalen, med tilknytning til Lebesbys løyper i Nerdalen og Øverdalen.
Løype 10: Fra løype 9 – Nervei
Fra løype 9 (telegraflinja) ca. 2 km sørøst for Reinoksvannet – mot sørøst til vann 364 og 354, herfra mot sør til Langvannet og videre østover til Kobbelvvannet, herfra videre nordøstover ned Nerveidalen til Nervei.
8. mars Nr. 255 2005 93 Norsk Lovtidend Løype 11: Nerdalen (løype 9) – Laggo
Fra løype 9 i Nerdalen nord for vakthytta til Gamvik JFF nedover langs Laggoelva fram til Laggoelvas munning og videre langs sørsiden av fjorden til kaia i Laggo.
Løype 12: Fra løype 10 i Nerveidalen til Løype 11 i Laggo
Fra løype 10 vest for Kobbelvvannet, herfra sørover ned fjellet vest for Kobbelva til Spiikarnjárga, og vestover langs sjøen til Laggo.
Løype 13: Nervei – Langfjordnes
Fra Nervei sør om høyde 136. Over Sommerheimvannet mor nordøst over høyde 355 øverst i Lille Langfjorddalen, og videre østover på sørsiden av Sauevannene til Langfjordnes.
Løype 14: Bjørnelvvannene – Risfjord
Fra løype 2 ved øste Bjørnelvvann mot sørøst gjennom Moenelvdalen til Risfjord.
Løype 15: Ifjordfjellet
Langs riksvei nr. 98 over Ifjordfjellet.
§ 2. Snøskuterløypene er kun åpne for alminnelig bruk når de er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. februar 2002 nr. 1902 om snøscooterløyper, Gamvik kommune, Finnmark.
8. mars Nr. 255 2005
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus.
Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 8. mars 2005 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Kunngjort 31. mars 2005.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til gode og effektive miljøtiltak i landbruket.
Tilskuddet skal bidra til å redusere forurensing fra jordbruksdrift og ivareta et åpent kulturlandskap med biologisk mangfold, fornminner og viktige kulturlandskapselementer.
§ 2. Virkeområde og grunnvilkår
Forskriften gjelder for Oslo og Akershus.
Tilskuddet kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd og som har miljøplan trinn 1, og til godkjente beitelag. Tiltakene skal være kartfestet og kartet vedlegges.
§ 3. Tilskuddssatser
Tilskudd blir gitt etter de til enhver tid gjeldende tiltak, satser og soner fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Kapittel 2. Miljøtilskudd forurensing
§ 4. Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere erosjon og tap av jord og næringsstoffer ved å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, og ved å stimulere til etablering av varig vegetasjon på erosjonsutsatte arealer.
Det kan gis tilskudd for:
a) Arealer som ikke jordarbeides om høsten: Arealer nyttet til korn, oljevekster, erter, korn med gjenlegg, eng siste høsteår, grønngjødsling, og grønnfôrvekster som ikke jordarbeides før 1. mars neste år.
b) Direktesådd høstkorn som sås i stubbåker, uten forutgående jordarbeiding.
c) Lett høstharving og høstkorn etter lett høstharving.
d) Fangvekster: Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høstet.
e) Grasdekte buffersoner langs vassdrag, i forsenkninger (dråg), på flomutsatte arealer og som grasstriper på tvers av fallet i lange hellinger. På arealet mellom bekkekant og jordekant skal det være minst 2 meter med vegetasjonssone i henhold til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Arealet som tilsås til grasdekt buffersone skal komme i tillegg til dette arealet.
§ 5. Det gis tilskudd til ugrasbekjempelse uten bruk av ugrasmidler for areal til korn og annet frø til modning.
§ 6. Vilkår for Miljøtilskudd – forurensing
Søknadene skal omfatte de mest erosjonsutsatte arealene.
8. mars Nr. 255 2005 94 Norsk Lovtidend Lett høstharving, høstkorn etter lett høstharving og direktesåing av høstkorn skal gjennomføres så fort som mulig etter tresking, og senest 15. september. Det må være minimum 30% halmdekke etter såing. Halmen skal ikke brennes.
Frøblandingen til fangveksten skal inneholde maks 15% belgvekster, og ikke være lik hovedveksten.
Grasdekke for grasdekte buffersoner og fangvekster må være sådd så tidlig at den er godt etablert og dekker jordoverflaten tidlig på høsten. Arealene skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles fra august og ut vekstsesongen. Grasdekte buffersoner langs vassdrag og på flomutsatte arealer skal ikke gjødsles eller sprøytes i det hele tatt.
Det gis tilskudd til grasdekte buffersoner i tilknytning til åkerarealer og ompløyd eng. Grasdekte buffersoner langs vassdrag og på flomutsatt areal skal vare i 5 år og ikke jordarbeides. Graset skal høstes (slås og fjernes) hvert år. Bredden på grasdekte buffersoner mot vassdrag må være 5–10 meter fra jordekanten og innover mot åkeren, men tilpasset behovet på stedet.
Ved tilskudd til ugrasbekjempelse uten bruk av ugrasmidler skal gjeldende areal ikke sprøytes mellom såing og høsting. Det skal ugrasharves. Ugrasharvingen føres i plantevernjournalen.
Kapittel 3. Miljøtilskudd – kulturlandskap
§ 7. Tilskudd til beite av verdifullt innmarksbeite, slått og skjøtsel av artsrike enger, småbiotoper og kulturminner i utvalgte verdifulle kulturlandskapsområder
Det gis tilskudd til areal som ikke kan høstes maskinelt, men som blir nyttet til beite; innmarksbeitearealer. 50%
av arealet skal være dekket av grasarter.
Det gis tilskudd til slått av artsrike ugjødsla slåttenger og til skjøtsel av småbiotoper på utvalgte kulturlandskapsområdene beskrevet i veileder og på «Gårdskart på nett».
Videre gis det tilskudd til slått og skjøtsel rundt automatisk freda kulturminner som beskrevet i veileder og på
«Gårdskart på nett».
§ 8. Vilkår for Miljøtilskudd – kulturlandskap
Arealene det søkes tilskudd til skal være ryddet for krattskog og hogstavfall.
For beitearealene må dyra beite i minimum 6 uker. Antall dyr må være tilpasset arealet slik at skjøtselen av landskapet blir optimal.
Areal som slås, skal slås etter frøsetting, i siste halvdel av juli.
Det skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides på arealer som ligger innenfor de utvalgte kulturlandskapsområdene.
Det samlede arbeidet i tilknytning til kulturminner og småbiotoper skal utgjøre minimum ett dagsverk for å være tilskuddsberettiget. Det gis ikke støtte til mer enn ett dagsverk pr. lokalitet. Det gis ikke støtte til mer enn tre dagsverk pr. foretak.
Kapittel 4. Organisert beitebruk (tilskudd til beitelag)
§ 9. Tilskudd til organisert beitebruk
Tilskudd til beitelag gis for på legge til rette for best mulig utnytting av beite, organisert tilsyn, sanking og beiting på innmarksbeite og beiting i utmark.
§ 10. Virkeområde
Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfe på innmark og utmark. Mjølkende kuer og geiter omfattes ikke av ordningen.
§ 11. Vilkår
Beitelag må være godkjent av Fylkesmannen og være registrert i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret. Kriterier for hva som kan være et beitelag fremkommer av veilederen. Det skal beites i minimum 6 uker i sommerhalvåret. Det skal føres tilsyn med beitedyrene minimum en gang pr. uke gjennom beitesesongen. Tilsynet skal dokumenteres.
Kapittel 5. Forskjellige bestemmelser
§ 12. Søknad og utbetaling
Søknad skrives på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og sendes den kommunen arealet befinner seg. Innvilget tilskudd betales ut til søker av tilskudd til miljøtiltaket. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
§ 13. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak etter denne forskriften fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriften forutsatt at formålet med forskriften er ivaretatt. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen, Statens landbruksforvaltning er klageinstans for vedtak fattet av Fylkesmannen. I de tilfeller kommunen er inhabil til å behandle søknaden, oversendes søknaden til Fylkesmannen eller en annen kommune.
15. mars Nr. 256 2005 95 Norsk Lovtidend
§ 14. Opplysningsplikt og kontroll
Foretaket/beitelaget som søker tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger til kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever for å behandle søknaden.
Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetalingen er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll gjennomføres av kommunen, eller den Fylkesmannen gir myndighet til. Kontroll kan også foretas ved telling eller måling.
§ 15. Avkorting/brudd på forskriften
Dersom foretaket uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger i søknaden som har, eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.
§ 16. Avkorting ved brudd på annet regelverk
Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelse av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
§ 17. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv.
Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 16 og § 17, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket, som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner, har mottatt en utbetaling som ikke har vært berettiget.
Til avkortingsbeløpet, kan det ilegges rente tilsvarende forsinkelsesrente. Der mottakeren ikke var i god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra tidspunktet for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Krav for offentlige myndigheter som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av miljøtilskudd eller tilskudd til organisert beitebruk til foretaket.
§ 18. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
15. mars Nr. 256 2005
Forskrift om snøskuterløyper, Berlevåg kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. mars 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd.
Kunngjort 31. mars 2005.
§ 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper.
Nummereringen viser løypenummer og er merket på tilhørende kart datert 15. mars 2005.
Løype 1: Berlevåg flyplass – Gulgofjord
Fra Rv. 890 ved flyplassen, via Breidalen over Midtfjellet til Eidelvhytta. Derfra via Sløketoppen til Storelvdalen ca. 1,2 km ovenfor øvre Raggobekken. Derfra følges Storelvdalen over Raggosletta til Langvatnet via Gåstoppen ned skogen til hyttefeltet i Gulgofjord.
Avstikker: Fra «møtevarden» og ned Breidalen til Grønnlia.
Løype 2: Berlevåg flyplass – Molvik
Fra Rv. 890 ved flyplassen langs vinterstengt vei til Store Molvik.
Avstikker: Fra «Rørbrua» til løype 1 på Midtfjellet.
Løype 3: Skånsvikdal til Kvitnes
Fra løype 2 ved «grustaket» over fjellet langs den gamle telefonlinja ned Kvitnesdalen til hyttefeltet på Kvitnes/Muorjegárggu.
Løype 4: Store Molvik – Gulgofjord
Langs Veidemannsstein fra Store Molvik til Fjellsikringshytte på Raggosletta, derfra langs løype 1 til Gulgofjord.
Løype 5: Langvann – Rv. 890 ved Botndal
Fra Langvatn (Guhkesjávri 273) over Rákko earru og ned til Risfjordkrysset. Videre mot øst nord for store Kløftvatn og ned Botndal til Rv. 890.
Avstikker: Fra Risfjordkrysset mot sørvest opp til løype 6 ved Kirkhøydvatnan.
Løype 6: Buetjern – Kirkhøyda – Gulgofjord
Fra P-plass ved Buetjern over Vidartjern, Firkantvatn, Lille Kløftvatn og Kirkhøydvatnan. Herfra mot vest via Langdalen gjennom Luostelanleahki (Løslemdalen) til sørsida av Gulgofjord.
Avstikker: Fra lille Kløftvatn mot nord over store Kløftvatn til løype 5. Opp Gulgofjorddalen til Bjørnevatn og ned langs «gamle» traktorvei.
16. mars Nr. 258 2005 96 Norsk Lovtidend Løype 7: Kongsfjord – Oarddo
Fra Rv. 890 ved Kongsfjord over Hergevatnfjellet, via Nikko-Per-dalen til Rv. 890 ved Vesterelva. Derfra langs Rv. 890 til «Perlestua» over fjellet langs kraftlagets vintervei til kraftstasjonen. Derfra følges kraftlinje og Rv. 890 til brøytestasjonen på Gednje og Rv. 891 til løype 10 på Magisterhøgda.
Avstikker: Fra Vidartjern til Rv. 890 ved Fossevatn.
Løype 8: Nikko-Per-dalen – Risfjordkrysset
Fra løype 7 i Nikko-Per-dal over Lomtoppvatnan til Risfjordkrysset.
Løype 9: Austerbotn
Fra Rv. 890, P-plass sør for Vesterelv bru og ned til Austerbotn.
Løype 10: Tilknytning mot Båtsfjord kommune
Fra kommunegrense mot Båtsfjord vest for Oarddojávri til Rv. 891 ved Magisterhøgda og langs Rv. 891 østover til kommunegrense Berlevåg – Båtsfjord.
Løype 11: Tilknytning Tana
Fra løype 7 ved Gednje kryss og langs kraftlinje mot sørvest til gamleveien og langs denne rundt Gednje og til kommunegrensa mot Tana nord for Stjernevatn.
§ 2. Snøskuterløypene er kun åpne for alminnelig bruk når de er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen.
Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven.
§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 21. mars 2003 nr. 1886 om snøskuterløyper, Berlevåg kommune, Finnmark.
15. mars Nr. 257 2005
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Flå kommune, Buskerud.
Fastsatt av Flå kommune, utvalg for næring, miljø, teknikk 15. mars 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22.
mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 31. mars 2005.
§ 1. Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Flå kommune.
§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele/Deler av kommunen Elg: Minsteareal i daa Hjort: Minsteareal i daa Rådyr: Minsteareal i daa
Flå 3500 5000 1000
§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Flå kommune i forskrift 4. mai 2001 nr. 487 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drammen, Kongsberg, Hole, Flå, Nes, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Krødsherad, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud.
16. mars Nr. 258 2005
Forskrift om endring i forskrift om snøskuterløyper, Vadsø kommune, Finnmark.
Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 16. mars 2005 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd.
Kunngjort 31. mars 2005.
I
I forskrift 22. mars 2002 nr. 1903 om snøskuterløyper, Vadsø kommune, Finnmark, gjøres følgende endring:
Etter løype 5 skal det tilføyes:
Forgreining 5a: Fra hovedløypa sørvest for Langsmedvann, mot nordvest nord for hyttene på nordsiden av Langsmedvann til løype 7 nordøst for Langsmedvann.
