forbindelse med utfylling ved Kadettangen

(1)

Kadettangen fjordpark

Søknad om endring av tillatelse i

forbindelse med utfylling ved Kadettangen

20081162-6-R 12. mars 2014 Rev. nr.: 2

(2)

(3)

Prosjekt

Prosjekt: Utfylling Kadettangen

Dokumenttittel: Søknad om endring av tillatelse i

forbindelse med utfylling ved Kadettangen

Dokumentnr.: 20081162-6-R

Dato: 20. september 2013

Rev. nr./rev. dato: 2 / 12. mars 2014

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Bærum kommune Kontaktperson: Terje Skryten

Kontraktreferanse: Tilbud datert 15. april 2008

For NGI

Prosjektleder: Magnus Rømoen Utarbeidet av: Marianne Kvennås Kontrollert av: Anne Kibsgaard

Sammendrag

Bærum kommune har fått tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) til utfylling med rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune, for å utvide eksisterende friluftsareal.

Det er planlagt utfylling med ca. 400 000 m³ rene sprengsteinsmasser fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag 35 000 m². Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag 70 000 m². Den eksisterende sjøbunnen er påvist forurenset av tungmetallene bly, sink og kobber samt av TBT, PAH og olje.

Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen ved å bruke ca. 40 500 m³ overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu i utfyllingen ved Kadettangen, som en del av utfyllingsmassene.

(4)

Dokumentnr.: 20081162-6-R Dato: 2014-03-12

Rev. nr.: 2 Side: 4

Innhold

1 Innledning 5

2 Generell informasjon 5

3 Beskrivelse av tiltaket og området 6

3.1 Generelt om området 6

3.2 Forurensningsnivå og forurensningskilder 7

3.3 Sjøbunnsforhold 7

3.4 Beskrivelse av utfyllingen 7

3.5 Vurdering av konsekvenser for marint liv 8

4 Beskrivelse av masser fra Fornebu 8

4.1 Bakgrunn 8

4.2 Søknad om endring av tillatelse 9

4.3 Kjemisk totalinnhold (Sweco, 2011) 10

4.4 Utlekkingspotensial (NGI) 10

4.5 Vurdering av volum masser over tilstandsklasse 1 11

4.6 Håndtering av masser fra Fornebu 11

5 Miljøbudsjett 12

6 Overvåking av forurensningsspredning 13

7 Kost-nytte vurdering av disponering av massene fra Fornebu 15

8 Konklusjon 15

9 Referanser 17

Vedlegg

Vedlegg A Analyseresultater fra sedimentprøver ved Kadettangen Vedlegg B B1: Analyseresultater fra faststoffanalyser, masser fra Fornebu,

Sweco, 2011

B2: Analyseresultater fra faststoffanalyser, masser fra Fornebu, NGI, 2013

Vedlegg C Analyseresultater fra utlekkingstester, masser fra Fornebu Vedlegg D Plan- og snitt-tegning over utlegging av masser fra Fornebu Vedlegg E Miljøbudsjett

Kontroll- og referanseside

(5)

Rev. nr.: 2 Side: 5

1 Innledning

Bærum kommune har fått tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) til utfylling med rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune, for å utvide eksisterende friluftsareal. Tillatelsen er datert 6. juli 2011 med referanse 2009/18793- 14 M-FO.

Det er planlagt utfylling med ca. 400 000 m³ rene sprengsteinsmasser fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag 35 000 m². Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag 70 000 m². Den eksisterende sjøbunnen er påvist forurenset av tungmetallene bly, sink og kobber samt av TBT, PAH og olje. I henhold til Miljødirektoratets klassifiseringssystem (TA-2229/2007) tilsvarer påviste konsentrasjoner at sedimentene er av moderat til svært dårlig tilstand.

Det er i tillatelsen fra FMOA stilt krav om at massene som skal benyttes til utfylling i sjø må ikke overskride konsentrasjonsgrensene tilsvarende tilstandsklasse II for sedimenter (TA 2229/2007). Massene skal samtidig ligge innenfor normverdiene fastsatt i forurensningsforskriftens kapittel 2 vedlegg 1. Det tillates ikke bruk av re- aktive bergarter eller bygnings- og rivningsavfall.

Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen til å kunne nyttiggjøre ca. 40 500 m³ overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu, som en del av utfyllingsmassene i utfyllingen ved Kadettangen.

Utfyllingen er planlagt å starte i september/oktober 2014.

Eksisterende tillatelse er gyldig til 31.12.2015. Det søkes samtidig om at tillatelsen er gyldig til 31.12.2017, på grunn av forsinkelse i oppstart av prosjektet Kjørbo- Vøyen og dermed levering av sprengsteinsmasser.

2 Generell informasjon

Søknaden gjelder: Utfylling med rene masser ved Kadettangen, Bærum kommune.

Søkerens navn og adresse: Bærum Kommune, 1304 Sandvika

Gnr/bnr: 7/4

Eier av området: Bærum kommune

Kommune: Bærum

Ansvarlig entreprenør: Ikke avgjort

(6)

Rev. nr.: 2 Side: 6

3 Beskrivelse av tiltaket og området 3.1 Generelt om området

Bærum kommune planlegger en utfylling i sjø utenfor Kadettangen i Sandvika for å utvide eksisterende friluftsareal. Utfyllingen planlegges gjennomført med sprengstein fra ny tunnel for E16 gjennom Sandvika, Kjørbo-Vøyen. Tillatelse til dette fore- ligger fra FMOA (FMOA, 2011).

Omtrentlig utfyllingsområde er vist på Figur 1. Detaljert tegning som viser utfyllingen er vist i vedlegg D.

Figur 1: Omtrentlig lokalisering av utfyllingsområdet ved Kadettangen, Bærum kommune, avgrenset med rød strek

Kadettangen er regulert til friluftsområde, og benyttes i dag til bading og rekreasjon.

Planlagt utvidelse vil primært bestå av en økning i strandareal og parkområde. Areal- bruken vil derfor være den samme etter at tiltaket er ferdigstilt. Under selve ut- fyllingsarbeidet vil området være et anleggsområde, og derfor ikke egnet for bading og annen rekreasjon.

Omtrentlig lokalisering av utfyllings- området

(7)

Rev. nr.: 2 Side: 7

3.2 Forurensningsnivå og forurensningskilder

Sjøbunnen i området ble kartlagt i 2009 (NGI, 2009). Kartleggingen viste at sedimentene var forurenset av TBT, PAH, bly, kobber, sink og olje. I henhold til klassi- fiseringssystemet for sedimenter (TA-2229/2007) tilsvarer påviste konsentrasjoner at sedimentene er av moderat til svært dårlig tilstand. Konsentrasjonene er imidlertid generelt lavere enn hva som er påvist i sedimenter i indre Oslofjord nær urbane områder. Analyseresultater fra sedimentprøvene er vist i vedlegg A.

Det er ikke kjent at det er noen spesiell punktkilde verken på land eller i sjø som bidrar til forurensning av sedimentene. Sedimentene forventes å ha blitt forurenset av trafikken på E18, småbåthavnene i nærheten av utfyllingsområdet, diffus forurensning fra industri og forurenset grunn, samt overvann fra urbane områder langs Sandvikselva.

3.3 Sjøbunnsforhold

Naturforholdene på sjøbunnen som skal fylles ut er preget av bløt sandig leire, som vekselvis er svart (anoksisk) og brun (oksisk) (NGI, 2009). Disse sjøbunnsforholdene er svært vanlige i indre Oslofjord.

3.4 Beskrivelse av utfyllingen

Utfyllingen vil gi et nytt areal på om lag 35 000 m². Arealet på sjøbunnen som vil dekkes av fyllingen er om lag 70 000 m².

Oppfyllingsnivået vil være opp til dagens terreng, det vil si kote +1. Fyllingen vil først skråne slakt ned til kote -1,5 (helning på 1:10 til 1:20), deretter vil det være en helning på 1:2. Vanndybden i området varierer i dag fra 0 – 15 m. Deler av området vil bli fylt opp til 1 m over vannivå, mens andre deler av utfyllingen vil bestå av motfyllinger som vil ligge på 0 – 15 m vanndyp.

Det vil totalt bli fylt ut ca. 400 000 m³ masser. Massene vil bli lagt ut med lekter til utfyllingsområdet er dekket med minst 0,5 m masser og motfyllingene er etablert.

Resten av massene vil bli fylt ut fra land eller med lekter dersom det er hensiktsmessig. Utfyllingen utføres slik at det innerste sjøbunnsarealet først dekkes med et 0,5 m tykt sandlag, herunder massene fra Fornebu, som omsøkes i denne rapporten (kart i vedlegg D). Sandlaget skal fungere som drenslag for vertikaldren. Deretter dekkes hele sjøbunnsarealet som skal fylles ut med 0,5 m sprengstein. Denne delen av utfyllingen gjøres innenfor siltgardin ettersom sjøbunnen er forurenset. Massene i dette laget kan legges ut i flere omganger, men med maksimum 0,5 m tykkelse i hver omgang. For å oppnå dette skal massene legges ut fra lekter i bevegelse, der lekterens åpningsmekanisme reguleres slik at massene slippes ut jevnt og forsiktig.

Etter at det første laget er lagt ut, vil videre utfylling skje uten bruk av siltgardin, dersom turbiditetsmålinger viser at målingene holder seg under den tillatte grenseverdien på 10 NTU (+ bakgrunnsverdi).

Utfyllingsområdet er vist i tegning i vedlegg D.

(8)

Rev. nr.: 2 Side: 8

3.5 Vurdering av konsekvenser for marint liv

I søknaden fra Bærum kommune om tillatelse til utfylling av sprengstein (NGI, 2011), er det utført en vurdering av konsekvenser av utfyllingen for marint liv i utfyllingsområdet. Vurderingen er kort oppsummert i det følgende.

Kadettangen er i sin helhet oppfylt fra før og representerer derfor ikke et område som er upåvirket av menneskelig aktivitet. For området som omfattes av utfyllingen ved Kadettangen antas det at den marine faunaen vil endres fra typisk bløtdyrsfauna til en blanding mellom bløt- og hardbunnsfauna, noe som i naturen er vanlig ved over- gang mellom svaberg og leirig sjøbunn, eller i områder der det har blitt etablert fyll- inger eller andre konstruksjoner i sjøen.

Det er ikke registrert biologisk viktige områder i sjøen utenfor badestranden på Kadettangen, det vil si i området hvor utfyllingen er planlagt. Sandvikselva er en viktig elv for laks og ørret, og området rundt Kadettangen/ Kalvøya er kjent for å være et godt fiskested. Det forventes at laks og sjøørret i liten grad vil bli påvirket av den planlagte utfyllingen på Kadettangen.

4 Beskrivelse av masser fra Fornebu 4.1 Bakgrunn

Bærum kommune eier ca. 40 500 m³ med overskuddsmasser som ligger på Fornebu.

Massene er tidligere undersøkt og beskrevet av Sweco (Sweco, 2011A og B). En oppsummering av klassifisering av massene er gjengitt i kap. 4.3.

Massene er tidligere gravd opp fra nåværende område KDP2 (område 5.1) og ligger nå lagret på område 9.7. Massene stammer blant annet fra utbyggingsprosjekt ved Hundsund Grendehus på Fornebu. Massene er overskuddsmasser som ikke kunne eller var ønsket omplassert på Hundsund. Beliggenhet av massene er vist på Figur 2.

(9)

Rev. nr.: 2 Side: 9

Figur 2: Skravert område viser beliggenhet av massene på Fornebu

Det er et betydelig masseoverskudd på Fornebu. Bærum kommune har ikke lyktes med å omdisponere massene lagret på område 9.7 da det ikke er behov for massene. Massene er delvis karakterisert som "byfyll". Massene er telefarlige og derfor mindre anvendelige.

4.2 Søknad om endring av tillatelse

Bærum kommune søker med foreliggende dokument om en endring i tillatelsen til å kunne nyttiggjøre ca. 40 500 m³ overskuddsmasser som Bærum kommune har liggende på Fornebu, som en del av utfyllingsmassene i utfyllingen ved Kadettangen.

Massene fra Fornebu vil bli liggende på sjøbunnen samt innerst mot land med minimum 4 m overdekning av sprengsteinsmasser som vil hindre partikkelspredning fra massene. Tegninger i vedlegg D viser tenkt beliggenhet av massene i plan og snitt.

Det er i tillatelsen fra FMOA forutsatt at det før utlegging av sprengstein skal legges ut sandlag for å hindre partikkeloppvirvling fra eksisterende sjøbunn under utlegging.

Massene fra Fornebu er tenkt å erstatte dette sandlaget. Massene er også egnet som drenslag i forbindelse med etablering av vertikaldren som skal etableres i forbindelse med utfyllingen.

For å redusere partikkelspredning under utlegging vil det benyttes siltgardin rundt området som skal fylles ut og turbiditetsmålere utenfor siltgardinene. Utfyllingen vil forholde seg til en turbiditetsgrense på 10 NTU (+ bakgrunnsverdi) i henhold til tillatelsen fra FMOA.

(10)

Rev. nr.: 2 Side: 10

Før utfyllingen starter vil det utføres strømmålinger for å kunne plassere turbiditets- målere på riktig plass i forhold til strømretning under utfylling.

4.3 Kjemisk totalinnhold (Sweco, 2011)

Massene som er deponert er en blanding av sand, leire og stein iblandet teglstein og annet bygningsavfall som betong og litt armeringsjern. Det ble gravd 20 sjakter i massene og tatt ut 39 prøver for analyse av tungmetaller, PCB-7, DDT, trikloreten, PAH-6 og olje.

En oppsummering av analyseresultatene fra Sweco sammenliknet med helsebaserte tilstandsklasser for jord (SFT, 2009) er vist i vedlegg B1. Det er også vist en sammen- likning av analyseresultatene med tilstandsklasser for sedimenter (SFT, 2007). For beskrivelse av klassifiseringssystem, se tabell 1.

Tabell 1: klassifiseringssystem for jord (SFT, 2009) og sedimenter (SFT, 2007)

Tilstands- klasse

1 2 3 4 5

Beskrivelse av tilstand

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Fem prøver har konsentrasjoner av tungmetaller, PAH eller olje i tilstandsklasse 3 for jord, ni prøver har konsentrasjoner i tilstandsklasse II og de resterende 25 prøvene er rene.

Sammenliknet med tilstandsklasser for sedimenter er 30 av 39 prøver påvist i tilstandsklasse III eller høyere, på grunn av tungmetaller og PAH. 9 av 39 prøver er påvist i tilstandsklasse I eller II.

4.4 Utlekkingspotensial (NGI)

For å vurdere utlekkingspotensialet til massene, tok NGI i juni 2013 fem nye bland- prøver som ble analysert for tungmetaller, PAH-16, PCB-7 og olje. Resultatene er rapportert i NGIs tekniske notat 20081162-00-29, datert 14. juni 2013. Analyseresul- tatene er også vist i vedlegg B2, hvor de er sammenlignet med tilstandsklasser for jord (SFT, 2009) og sedimenter (SFT, 2007).

To av de fem prøvene klassifiseres som ren jord (tilstandsklasse 1). De resterende tre er klassifisert i tilstandsklasse II på grunn av sink og PAH.

Klassifisering av prøvene i henhold til klassifiseringssystem for sedimenter tilsier én prøve er klassifisert som ren (tilstandsklasse II). De resterende fire prøvene er klassi- fiserte i tilstandsklasse IV på grunn av PAH.

For å vurdere egnetheten av massene som utfyllingsmasser i sjø ved Kadettangen, er det utført utlekkingstester (L/S 10) på de fem blandprøvene. Utlekkingstestene er

(11)

utført med sjøvann. Resultatene er rapportert i NGIs tekniske notat 20081162-00-29, datert 14. juni 2013. Analyseresultatene er også vist i vedlegg C hvor de er klassifisert iht. "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012).

Konsentrasjonene av kadmium, kobber og bly overskrider forslag til øvre grense for tilstandsklasse II i sjøvann i alle de fire eluatene. Overskridelsen er opp til ti ganger øvre grense for tilstandsklasse II. Kadmium er påvist i tilstandsklasse IV, kobber i tilstandsklasse V mens bly og nikkel er påvist i tilstandsklasse III.

I eluat fra prøve 4 er den øvre grensen for PAH-forbindelser i tillegg overskredet opp til ti ganger. Det er påvist PAH-forbindelser opp til tilstandsklasse V i prøve 4.

Utlekkingstest (L/S 10) med risting av massene med sjøvann vil medføre en større utlekking enn en reell situasjon der massene ligger i ro. Det er i sammenlikningen med tilstandsklasser for sjøvann forutsatt at konsentrasjonen i eluatet fra utlekkings- testen tilsvarer porevannskonsentrasjoner i massene. Dette forutsetter at det er opp- nådd likevekt mellom massene og sjøvann. Det er ikke tatt hensyn til fortynning i resipienten. Sammenligningen er derfor svært konservativ, og reell utlekking vil være betydelig lavere.

Dersom en tar hensyn til en konservativ fortynning på ti fra porevann til sjøvann, er det kun PAH-forbindelsene dibenso(ah)antracen og indeno(123cd)pyren som da marginalt overskrider tilstandsklasse II.

4.5 Vurdering av volum masser over tilstandsklasse 1

Sweco har i sine rapporter (Sweco, 2011 A og B) utført en teoretisk beregning av volum masse i hver tilstandsklasse for jord og kommet frem til følgende volumer (basert på et totalt volum på 43 245 m³):

• Tilstandsklasse 1: 25 838 m³ (60 %)

Av dette er ifølge Sweco ca. 25 % stein, som klassifiseres som ren, dersom den er uten belegg. Dette medfører at det av de 40 500 m³ massene er ca. 30 000 m³ løs- masser. Av løsmassene kan de da ut i fra prosentandel rent og forurenset antas at 18 000 m³ er rene masser (tilstandsklasse 1) og 12 000 m³ masser i tilstandsklasse 2 eller 3.

4.6 Håndtering av masser fra Fornebu

Massene fra Fornebu består i hovedsak av mineralske masser (sand, leire, grus), men det er også registrert teglstein, betong og annet bygningsavfall. Før utlegging av massene skal de sorteres, slik at ikke-mineralske masser (bygningsavfall etc.) sorteres fra og leveres godkjent mottak. Sorteringen skal skje på Fornebu. Det skal

(12)

være mottakskontroll ved Kadettangen som sikrer at kun mineralske masser blir lagt i utfyllingen.

5 Miljøbudsjett

Det er utarbeidet et miljøbudsjett for situasjonen før tiltaket, under tiltaket og etter tiltaket med tildekking av sjøbunnen. Miljøbudsjettet er i sin helhet vist i vedlegg E.

Beregningene utført i miljøbudsjettet viser hvor stor spredning av ulike forbindelser som skjer i g/år.

I Tabell er spredning i nå-tilstanden, under og etter tildekking vist. Under selve tiltaksfasen vil belastningen øke midlertidig, men etter at tiltaket er gjennomført vil spredningen reduseres sterkt fra de tildekkede sedimentene.

Tabell 2: Sammenstilling av spredning av forurensninger i nå-tilstand, under og etter tiltak

Spredningsmekanisme Cu Pb Zn Ni B(a)p PAH16 PCB7 TBT

Sum spredning ved nå-

tilstand (g/år) 2080 354 2195 1372 15 64 2,3 2318

Sum spredning under tiltak

(g/4 uker) 7482 1541 14556 3678 14,4 153 0,1 642,3

Sum spredning etter tiltak (g/år)

51 14 101 23 0,07 0,38 0,004 22,7

Ved å benytte et dekklag med tykkelse større enn 1 m (minimum 4 m), vil spredningen av forurensninger fra det tildekkede området i forhold til dagens situasjon reduseres med 99 % for tungmetaller og 100 % for organiske forbindelser og TBT.

I anleggsperioden vil en ha en spredning som beregnet er opp mot 4 ganger høyere enn spredning før tildekking for enkelte av stoffene. Dette vil imidlertid være over en kort periode. Effekten som tildekkingen har på forurensningssituasjonen er vist i Tabell 3. Allerede 4 år etter tiltaket vil det være en positiv effekt for alle organiske forbindelser inklusive TBT. 4-8 år etter tiltaket er effekten også positive for samtlige tungmetaller.

(13)

Tabell 3: Effekt av tiltaket som funksjon av tid

Tid (år) Cu Pb Zn Ni B(a)p PAH16 PCB7 TBT

2 -82 % -121 % -236 % -36 % 51 % -20 % 97 % 85 %

4 8 % -13 % -70 % 31 % 75 % 40 % 98 % 92 %

6 38 % 23 % -15 % 54 % 83 % 60 % 99 % 94 %

8 53 % 42 % 13 % 65 % 87 % 70 % 99 % 96 %

10 62 % 52 % 29 % 72 % 90 % 76 % 99 % 96 %

15 74 % 67 % 51 % 80 % 93 % 83 % 99 % 97 %

100 94 % 92 % 89 % 96 % 99 % 97 % 100 % 99 %

1000 97 % 96 % 95 % 98 % 99 % 99 % 100 % 99 %

For sedimentene på sjøbunnen er det kobber og sink samt organiske forbindelser og TBT som gir forhøyede konsentrasjoner og som bidrar til spredning før og under tiltak. I anleggsfasen vil en spredning på grunn av en tildekking fra overflaten gi en større spredning i g/år enn på grunn av oppvirvling av masser på sjøbunnen (beregnet opp mot 40 ganger større spredning for enkelte forbindelser). For sandmassene fra Fornebu er konsentrasjonene av kobber, bly og sink lave og gjennomsnittskonsentra- sjonene tilsvarer tilstandsklasse II for sedimenter. Dette viser at selv tildekking med lavforurensede masser (ned mot tilstandsklasse II for sedimenter og under normverdi for jord), vil gi en viss spredning i anleggsfasen.

Det er i vedlegg E også gjort beregninger som viser spredning i og etter anleggsfasen dersom massene fra Fornebu erstattes med masser som tilfredsstiller tilstandsklasse II for sedimenter. Sammenliknet med bruk av masser fra Fornebu, ses samme positive effekt for samtlige organiske forbindelser inklusive TBT allerede 2 år etter tiltaket. For samtlige tungmetallene er effekten positiv etter 4 år.

Ut ifra de beregninger og betraktninger som er utført, viser miljøbudsjettet at tildekking av forurensede sedimenter i sjøbunnsdeponiet på sikt medfører en positiv miljøeffekt, også med bruk av masser fra Fornebu som tildekkingsmasser under sprengsteinslaget.

6 Overvåking av forurensningsspredning

Miljøbudsjettet gir en estimert beregning av forurensningsspredning før, under og etter utfyllingsarbeidene. For å kunne vurdere den reelle effekten av utfyllingsarbeidene med hensyn til forurensningsspredning skal det utføres en overvåking av forurensningsspredning før, under og etter utfyllingen.

Forurensningsspredningen fra sediment i utfyllingsområdet og influensområdet vil, som beskrevet i miljøbudsjettet, bestå av diffusjon, spredning på grunn av skipsopp- virvling samt bioturbasjon. I tillegg kommer eventuell spredning av forurensning fra Sandvikselva, som trolig vil variere over året.

(14)

I og med at området skal fylles ut til over kote 0, er det ikke mulig å overvåke spredning i vannfasen direkte i utfyllingsområdet etter at utfyllingsarbeidene er gjennomført. Det er vurdert som mer hensiktsmessig å overvåke i influensområdet mellom utfyllingsområdet og siltgardinen samt utenfor siltgardinen. Sjøbunnen i influensområdet forventes å oppnå en positiv effekt på grunn av spredning av utfyllingsmateriale i forbindelse med utbygging av utfyllingen.

Følgende overvåkingsprogram vil benyttes:

Før utfylling:

• Sedimentfeller plasseres i influensområdet og ved utløpet av Sandvikselva.

Sedimentfellene vil fange opp partikulært materiale som virvles opp fra sjøbunnen og sedimenterende material via tilførsel fra land eller elva.

Materialet som fanges opp anbefales analysert for tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt total mengde materiale.

• I forbindelse med utsetting av sedimentfellene, tas det vannprøver ved fellene for analyse av vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller og TBT.

• Passive prøvetakere (POM) festes på sedimentfeller i influensområdet og ved utløp fra Sandvikselva. POM gir vannløste konsentrasjoner av PAH og PCB med lave deteksjonsgrenser. Bruk av passive prøvetakere gir et tidsintegrert gjennomsnitt av den løste konsentrasjonen av miljøgifter i vannet. Dette er den biotilgjengelige andelen av forbindelsene, dvs. det som kan tas opp av organismer.

En vil da få et bilde på partikulær og vannløst spredning som skjer i dag før utfylling.

Under utfylling:

Under utfyllingsarbeidene skal det måles turbiditet utenfor siltgardinen. Ved høye turbiditetsverdier vil det ved enkelte tilfeller tas vannprøver for å måle på vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller. I tillegg vil det festes POM (passive prøvetakere) til turbiditetsmålere for å dokumentere konsentrasjoner av PAH og PCB utenfor siltgardin under utfyllingsarbeidene. NGI har påvist en korrelasjon mellom vannløselige konsentrasjoner av PAH og PCB under episoder av forhøyet turbiditet, og metoden gir derfor en god indikasjon på reell risiko av spredning.

Etter utfylling:

• Sedimentfeller plasseres i influensområdet og ved utløpet av Sandvikselva.

Sedimentfellene vil fange opp partikulært materiale som virvles opp fra sjøbunnen og sedimenterende material via tilførsel fra land eller elva.

Materialet som fanges opp vil analyseres for tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt total mengde materiale.

• I forbindelse med utsetting av sedimentfellene, tas det vannprøver ved fellene for analyse av vannløst forurensning. Det analyseres for tungmetaller og TBT.

• Passive prøvetakere (POM) festes på sedimentfeller i influensområdet og ved utløp fra Sandvikselva, for å analysere vannløste konsentrasjoner av PAH og

(15)

PCB med lave deteksjonsgrenser. Bruk av passive prøvetakere gir et tidsintegrert gjennomsnitt av den løste konsentrasjonen av miljøgifter i vannet. Dette er den biotilgjengelige andelen av forbindelsene, dvs. det som kan tas opp av organismer.

En vil da kunne vurdere eventuell spredning av sedimenter eller utfyllingsmateriale under utviklingsarbeidene. I tillegg vil man kunne dokumentere effekten av utfyllingsarbeidene ved å sammenlikne spredning fra influensområdet før, under og etter tildekking. Informasjon om spredning fra Sandvikselva vil være nyttig informasjon i denne vurderingen.

Et spesifikt overvåkings- og kontrollprogram vil utarbeides på bakgrunn av søknad og tillatelse.

7 Kost-nytte vurdering av disponering av massene fra Fornebu

Det er ifølge Bærum kommune pr. i dag ingen utnyttelsesmuligheter for massene fra Fornebu lokalt. Det er ikke mulig å skille rene masser fra forurensede masser uten intensiv prøvetaking og analysering av massene. Eneste disponeringsmulighet er levering til godkjent mottak av massene som ikke er rene.

Ved bruk som utfyllingsmasser ved Kadettangen kan massene fra Fornebu benyttes som et dempende lag for å redusere oppvirvling av forurensning fra eksisterende sjøbunn, samt fungere som drenslag for vertikaldreneringen under fyllingen. Bruken av massene fra Fornebu vil derfor være en nyttiggjøring av forurensede masser i tråd med prinsippene for Fornebuprosjektet. I tillegg vil det være kostnadsmessig gunstig for utfyllingsprosjektet med besparing på innkjøp av sandmasser til drenslaget.

Sweco har utført kostnadsberegning av disponering av massene til godkjent mottak (Sweco, 2011B). Avhengig av hvor mye av massene som sorteres ut før levering til mottak, ligger disponeringskostnadene på ca. 15-17,5 millioner kroner.

Dersom en antar en transportkostnad inkl. lasting for å frakte massene fra Fornebu til Sandvika (ca. 8 km) på 60 kr/m³, vil det medføre en kostnad på kr ca. 2,5 millioner kroner å legge massene i sjø ved Kadettangen. Ved å også inkludere oppgraving av massene på Fornebu samt arbeider med utsortering av bygningsavfall etc. kan kost- nadene beløpe seg på opp mot ca. 4 millioner kroner. Dette er en besparelse på ca.

11 millioner kroner i forhold til billigste disponeringsalternativ ved levering av massene til godkjent mottak.

I tillegg vil miljøbelastningen når det gjelder transport totalt sett bli mindre ved å kunne gjenbruke massene i nærområdet kontra å kjøre massene til godkjent deponi.

8 Konklusjon

Miljørisiko ved bruk av massene fra Fornebu som utfyllingsmasser ved Kadettangen anses som lav. Det er utført tester av totalinnhold og utlekkingsegenskaper til de omsøkte massene, samt gjort beregninger av forventet konsekvens under og etter

(16)

utfylling ved bruk av massene. I forhold til å benytte masser som tilfredsstiller tilstandsklasse II for sedimenter og normverdi for jord, vil bruken av de omsøkte massene kun ha behov for en periode på 4 år for å tjene inn miljøpåvirkningen i anleggsfasen. Bruk av siltgardin og turbiditetskrav vil dessuten redusere sannsynligheten for spredning.

Foruten at massene er godt egnet for formålet, oppnår man også å nyttiggjøre lettere forurensede masser som en ressurs fremfor å fylle opp verdifull deponiplass. Tran- sportpåvirkningen blir redusert, da Kadettangen ligger langt nærmere enn deponier, samt at man reduserer behovet for transport inn av jomfruelig masser.

Kostnadsmessig vil denne nyttiggjøringen av masser kunne gi en besparelse på ca.

11 millioner for Bærum kommune.

(17)

9 Referanser

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2011

Tillatelse til utfylling av rene masser i sjø ved Kadettangen, Bærum kommune. Brev datert 06.07.11.

Klif, 2012

Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, Rapportutkast TA3001/2012.

NGI, 2009

NGI-rapport 20081162-01-1-R ”Miljøtekniske undersøkelser Sandvika, Bærum kommune. Sedimentundersøkelse Kadettangen og Lakseberget”, datert 24. juli 2009.

NGI, 2010

NGI rapport 20081162-01-5-R ”Miljøtekniske undersøkelser Sandvika, Bærum kommune. Miljøteknisk tiltaksplan for utfylling ved Kadettangen”, datert 23.

februar 2010.

NGI, 2011

Søknad om utfylling av rene masser i sjø

.

Teknisk notat nr. 20081162-00-24-TN, datert 31. januar 2011.

NGI, 2013

Vurdering av masser fra Hundsund med tanke på utfylling i Kadettangen. Teknisk notat 20081162-00-29-TN, datert 14. juni 2013.

SFT, 2007

Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, Veileder 2229/2007.

SFT, 2009

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, Veileder TA 2553/2009.

Sweco, 2011A

Fornebu, område 9-7. Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan forurensede masser. Oppdrag nr 167090, rapport nr. 1, datert 04.02.11.

Sweco, 2011B

Rådgivning i forbindelse med fjerning av forurensede masser ved Fornebu område 9-7, Bærum kommune. Rapport nr. 168280-1, rev.1, datert 30.06.11.

(18)

Rev.nr.: 2 Vedlegg A, Side 1

Vedlegg A - Analyseresultater fra

sedimentprøver ved

Kadettangen

(19)

Rev.nr.: 2 Vedlegg A, Side 2

Prøvene er klassifisert iht Miljødirektoratets tilstandsklasser for sedimenter (utkast), TA 3001/2012.

Parameter K1 K2 K3 K4 K5 K6

Tørrstoff (E) (%) 31,6 26,7 34,6 35,9 25,8 27,2

TOC (%) 3,52 3,35 2,75 2,97 3,21 3,13

Metaller (mg/kg)

As 8,27 10,7 11,6 9,53 24,1 14,4

Pb 60,9 58,6 69,8 56,3 100 83,8

Cu 80,2 96 132 89,7 157 125

Cr 41,2 44,2 48,5 32,5 52,6 57,9

Cd 1,28 1,97 1,38 0,93 2,01 2,03

Ni 24,9 25,5 26,3 22,6 31,8 30,2

Zn 246 323 290 248 409 381

PAH (µg/kg)

Naftalen 60 38 433 110 <100* 55

Acenaftylen 24 19 70 14 <100* 20

Fluoren 15 13 17 29 <100* 19

Fenantren 183 138 143 252 236 193

Antracen 50 44 31 40 <100* 40

Flouranten 506 402 315 531 648 487

Pyren 1280 454 671 518 1030 553

Benso(a)antracen 167 137 114 156 246 150

Krysen 219 182 153 198 357 215

Benso(b)fluoranten 317 239 196 201 554 356

Benso(k)fluoranten 225 160 136 165 370 231

Benso(a)pyren 266 206 163 213 461 248

Dibenso(ah)antracen 39 36 25 33 <100* 44

Benso(ghi)perylen 255 226 156 179 379 281

Indeno(123cd)pyren 229 173 139 145 334 240

Sum PAH-16 3840 2460 2290 2780 4620 3130

Andre organiske (µg/kg)

PCB 28 5,9 <1,7 3,6 <1,1 4,8 3,5

PCB 52 7 2,6 12 2,1 7,4 7

PCB 101 1,1 1,9 11 1,7 2,7 5,5

PCB 118 0,75 1,4 15 1,6 2,6 4,8

PCB 138 <0,97 <1,1 2,2 1,1 <1,4 3,7

PCB 153 <1,3 1,4 3,2 1,2 <1,8 3,7

PCB 180 0,47 0,63 0,94 0,62 0,68 2

Sum PCB-7 17 11 49 9,4 21 30

Olje >C10-C12 (mg/kg) 12 20 14 17 17 24

Olje >C12-C16 (mg/kg) 28 43 26 40 36 60

Olje >C16-C35(mg/kg) 722 793 622 784 732 918

TBT 170 150 160 330 560 160

(20)

Rev.nr.: 2 Vedlegg B, Side 1

Vedlegg B - Analyseresultater

Innhold

Vedlegg B1 Analyseresultater fra faststoffanalyser, prøver fra Sweco, 2011 Vedlegg B2 Analyseresultater fra faststoffanalyser, prøver fra NGI, 2013

(21)

Resultater fra Sweco (2011A). Klassifisering iht tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009)

(22)

Resultater fra Sweco (2011A) forts. Klassifisering iht. tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009)

(23)

Prøver fra Sweco klassifisert iht tilstandsklasser for sedimenter (Miljødirektoratet, 2007)

Prøve BaP PAH-16 As Cr Cu Ni Pb Zn

1.1 0,488 8,03 5,62 41,8 36,1 59,5 23,1 102

1.2 0,25 2,62 9,39 69,5 61,5 103 19,6 84,4

2.1 0,063 0,924 5,73 42,3 28,6 48,9 17,8 99,7

2.2 0,005 0,027 4,36 36,1 26,1 63,2 15,7 69,7

3.1 0,032 0,423 9,97 39,5 31,2 46,5 17,1 74,6

3.2 0,025 0,398 4,66 38,3 30,2 48,4 25,1 85,7

4.1 0,014 0,243 5,08 36,7 23,4 36,6 15,5 74,8

4.2 0,021 0,41 5,92 40,2 27,5 49,8 16,2 103

5.1 0,005 0,043 4,84 36,8 29,5 37,3 17,8 94,2

5.2 0,327 5,43 4,48 54,5 40,4 72,9 20 97,1

6.1 0,07 1,57 7,22 41,6 31,5 51,3 21,7 112

6.2 0,044 0,659 4,51 36,2 31,2 42,4 18 90,4

7.1 0,011 0,089 3,15 38,5 25,5 46,1 17,9 109

7.2 0,234 4,61 4,57 33 25,8 37,6 39,2 758

8.1 0,212 1,9 3,84 39,3 33,5 50,6 18,8 87

8.2 0,02 0,218 4,15 38,2 26,9 47,8 16,9 81,1

9.1 0,072 1,02 5,82 43 34,1 54 21,4 133

9.2 1 23,4 3,85 38 28,4 50,3 24,3 139

10.1 0,02 0,237 5,94 44,4 41,6 57,2 20,2 105

10.2 0,456 5,12 5,45 38,5 45,4 46 39,6 141

11.1 0,067 0,895 4,54 41,3 30,4 60 17,2 86

11.2 0,019 0,187 4,2 38,6 30,6 59,9 16,4 77,2

12.1 0,042 0,534 5,01 38,9 34,5 46 19,8 132

12.2 0,04 0,605 7,31 42,3 202 45 65,8 528

13.1 0,067 0,712 6,52 40,7 27,4 49,9 16,8 92,4

13.2 0,072 0,935 5,57 26,9 24,3 31 33,1 367

14.1 0,23 2,15 4,91 40,2 35,4 53,3 31,1 171

14.2 0,24 3,51 5,63 45,2 34,1 61,2 20 102

15.1 0,193 2,1 7,24 47,5 33,7 68,7 22,2 110

15.2 0,394 3,33 6,4 41,4 30,5 59,5 18,2 85,6

16.1 0,039 0,416 4,75 39,1 31,2 45,9 16,4 76,5

16.2 0,005 0,01 2,33 15,6 10,9 14,6 7,1 31,4

17.1 0,005 0,027 1,95 13,3 5,71 11 5,5 31,2

17.2 0,005 0,01 2,05 13,2 9,88 12,2 5,8 24,8

18.1 0,136 1,37 5,17 34,4 64 42,9 21,4 172

19.1 0,005 0,106 4,4 39,5 24,4 38,6 15,1 60,7

19.2 0,024 0,284 5,21 41,6 26,8 51,2 14,9 66,4

20.1 0,005 0,068 3,98 43,3 38,2 52,5 15,5 65

20.2 0,028 0,445 4,32 40 32,2 45,5 17,1 76,5

(24)

Resultater fra NGIs undersøkelse (NGI, 2013). Prøver klassifisert iht tilstandsklasser for jord (Miljødirektoratet, 2009) og sedimenter (Miljødirektoratet, 2007).

Prøve

Tørr-

stoff (E) As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Cr6+ Sum

PCB-7 Benso(k)-

fluoranten Benso(a)-

pyren^ Dibenso(ah)-

antracen^ Benso(ghi)-

perylen Indeno(123cd)-

pyren^ Sum

PAH-16 Bensen Fraksjon

>C12-C35

% mg/kg

TS mg/kg

TS mg/kg TS

1-Jord 85 4,86 0,34 34,6 34,2 <0.20 47,5 22,5 230 <0.060 n.d. 0,122 0,017 0,059 0,064 1,33 <0.0050 50

2-Jord 82,6 4,81 0,42 31,2 30,8 <0.20 39,4 28,3 313 0,176 n.d. 0,078 0,01 0,046 0,041 0,743 <0.0050 47

3-Jord 88,8 5,58 0,2 33,4 30,6 <0.20 46,1 17,8 102 0,188 n.d. 0,058 <0.010 0,04 0,039 0,676 <0.0050 <13

4-Jord 80,9 5,12 0,3 34,1 28,4 <0.20 42,7 20,6 142 0,142 n.d. 0,208 0,031 0,136 0,147 2,29 <0.0050 42

5-Jord 82,3 4,85 0,3 33,8 30 <0.20 41,6 17,3 97,1 0,193 n.d. 0,024 <0.010 0,018 0,022 0,263 <0.0050 52

1-Sediment 85 4,86 0,34 34,6 34,2 <0.20 47,5 22,5 230 <0.060 n.d. 0,05 0,122 0,017 0,059 0,064 1,33 <0.0050 50

2-Sediment 82,6 4,81 0,42 31,2 30,8 <0.20 39,4 28,3 313 0,176 n.d. 0,042 0,078 0,01 0,046 0,041 0,743 <0.0050 47

3-Sediment 88,8 5,58 0,2 33,4 30,6 <0.20 46,1 17,8 102 0,188 n.d. 0,034 0,058 <0.010 0,04 0,039 0,676 <0.0050 <13

4-Sediment 80,9 5,12 0,3 34,1 28,4 <0.20 42,7 20,6 142 0,142 n.d. 0,111 0,208 0,031 0,136 0,147 2,29 <0.0050 42

5-Sediment 82,3 4,85 0,3 33,8 30 <0.20 41,6 17,3 97,1 0,193 n.d. 0,013 0,024 <0.010 0,018 0,022 0,263 <0.0050 52

Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

(25)

Rev.nr.: 2 Vedlegg C, Side 1

Vedlegg C - Analyseresultater fra

utlekkingstester

(26)

Resultater fra utlekkingstester (NGI, 2013). Resultatene er klassifisert iht Miljødirektoratets "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012)

Ristetest L/S = 10 Sjøvann

Saltvann blindtest

Klifs øvre grense

for tilstands- klasse II i

sjøvann

Klifs forslag til øvre grense tilstands-

klasse II kystvann

Årlig gjennomsnitt

for kystvann (www.vann- portalen.no)

Parameter

prøve 1

eluat prøve 2

eluat prøve 5 eluat

µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l

Ca (Kalsium) 496000 476000 483000 514000 500000 433000

Fe (Jern) <4 <4 5,91 5,3 7,3 43,1

K (Kalium) 391000 375000 389000 382000 392000 417000

Mg (Magnesium) 1180000 1120000 1170000 1170000 1170000 1240000

Na (Natrium) 9990000 9480000 9910000 9560000 9910000 10600000

Al (Aluminium) 10,8 12,4 11,8 4,92 8,6 16,2

Ba (Barium) 814 1140 1060 1110 1090 7,12

Cd (Kadmium) 2,04 1,76 1,54 1,87 1,06 0,099 0,24 0,21 0,2

Co (Kobolt) <0.05 <0.05 0,112 <0.05 0,175 <0,05

Cr (Krom) 1,97 1,45 0,835 1,55 3,05 0,449 3,4 3,4

Cu (Kopper) 11,6 19,7 12 15,6 10,9 1,35 0,64 2,6

Hg (Kvikksølv) 0,003 0,0028 0,003 0,003 0,0028 0,0032 0,048 0,05 0,05

Mn (Mangan) 2,52 13,9 7,88 0,989 2,35 15,8

Mo (Molybden) 21,7 25,6 23,4 26,7 24,4

Ni (Nikkel) 8,02 6,75 9,45 5,39 3,78 0,715 2,2 8,6 20

Pb (Bly) 4,24 3,15 2,22 3,21 1,94 0,661 2,2 1,2 7,2

P (Fosfor) <40 42,7 <40 <40 46,5

Si (Silisium) 2160 2590 2800 3530 4120

Sr (Strontium) 8570 8170 8620 8390 8930

Zn (Sink) 32 63,7 10,4 25 8,47 5,9

As (Arsen) 1,14 2,45 1,18 1,29 1,88 1,5 4,8 4,85

Naftalen <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 2,4 2

Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 1,3 1,3

Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 3,8 3,8

Fluoren <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 2,5 2,5

Fenantren <0.030 <0.030 <0.030 0,044 <0.030 1,3 1,3

Antracen <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0,11 0,1

Fluoranten <0.030 <0.030 <0.030 0,107 <0.030 0,12 0,12

Pyren <0.060 <0.060 <0.060 0,088 <0.060 0,023 0,023

Benso(a)antracen^ <0.010 <0.010 <0.010 0,066 <0.010 0,012 0,012

Krysen^ <0.010 <0.010 <0.010 0,066 <0.010 <0,07 0,07

Benso(b)fluoranten^ <0.010 <0.010 <0.010 0,105 <0.010 0,03 0,017 Benso(k)fluoranten^ <0.010 <0.010 <0.010 0,048 <0.010 0,027 0,017

Benso(a)pyren^ <0.020 <0.020 <0.020 0,094 <0.020 0,05 0,022

Dibenso(ah)antracen^ <0.010 <0.010 <0.010 0,013 <0.010 <0,03 0,001

Benso(ghi)perylen <0.010 <0.010 <0.010 0,055 <0.010 0,002 0,008

Indeno(123cd)pyren^ <0.010 <0.010 <0.010 0,04 <0.010 0,002 0,0027

Sum PAH-16 n.d. n.d. n.d. 0,726 n.d.

Sum PAH carcinogene^ n.d. n.d. n.d. 0,432 n.d.

Fraksjon >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0

Fraksjon >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0

Fraksjon >C16-C35 <30 <30 <30 42 <30

Fraksjon >C12-C35

(sum) <35 <35 <35 42 <35

Fraksjon >C35-C40 <10 <10 <10 13 <10

Fraksjon >C10-C40 <50 <50 <50 60 <50

Bestemmelsesgrensa for analysen ligger over Klifs forslag til grenseverdier for tilstandsklasse II kystvann

(27)

Resultater fra utlekkingstester (NGI, 2013). Resultatene er klassifisert iht Miljødirektoratets "Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota" (TA-3001/2012)

Tilstands-klasse 1 2 3 4 5

Beskrivelse av tilstand Bakgrunn Ingen toksiske effekter

Kroniske effekter ved

langtids eksponering

Akutte toksiske effekter ved

korttids- eksponering

Omfattende toksiske effekter

(28)

Rev.nr.: 2 Vedlegg D, Side 1

Vedlegg D - Plan- og snitt-tegning over utlegging av

masser fra Fornebu

(29)

(30)

(31)

Rapport nr.: 20081162-6-R Dato: 2014-03-12 Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 1

Vedlegg E - Miljøbudsjett - beregning av spredning før, under og etter tiltak

Innhold

E1.Innledning 2

E2.Metode for å beregne spredning 4

E2.1 Oppvirvling ... 4 E2.2 Diffusjon ... 4 E2.3 Transport via organismer ... 5

E3.Forutsetninger for miljøbudsjettet 6

E3.1 Sedimentkonsentrasjon ... 6 E3.2 Porevannskonsentrasjon ... 6 E3.3 Øvrige forutsetninger og inndata ... 7

E4.Spredning før tiltak 8

E5.Spredning under tiltak 10

E6.Spredning etter tiltak 12

E7.Miljøgevinst 14

E8.Vurdering 15

E9.Konklusjon 16

E10.Referanser 17

(32)

Rapport nr.: 20081162-6-R Dato: 2014-03-12 Rev.nr:: 2 Vedlegg E, Side 2

E1. Innledning

Tilstanden for sedimentene i havneområdene og området for ønsket sjøbunns- deponi er i dag klassifisert i Miljødirektoratets tilstandsklasser II til V. Det foregår en transport av forurensninger fra sediment til vannmassene. De forurensede sedimentene som skal tildekkes utgjør et sjøbunnsareal på ca. 70 000 m². Store deler av arealet skal først tildekkes med et ca. 50 cm tykt sandlag på grunn av installering av vertikaldren i dette området. Drenslaget vil i tillegg redusere oppvirvling av stedlig, forurenset sjøbunn under videre utfylling.

Bærum kommune søker om å få benytte teknisk egnede masser fra Fornebu- prosjektet for å etablere drenslaget (ca. 40 500 m³ fyllmasser, der ca. 30 000 m³ består av masse < 50 mm). Massene fra Fornebu består av ren sprengstein og finere fraksjoner med innhold av tungmetaller og PAH-forbindelser som overskrider Miljødirektoratets norm for ren jord og tilstandsklasse II for sedimenter.

For å vurdere miljøeffekten av tiltaket, i dette tilfellet utfylling av sandmasser og sprengsteinsmasser, er det utarbeidet et miljøbudsjett som omfatter spred- ningsmekanismene som vil opptre før, under og etter tiltaket i området hvor utfyllingen skal skje. I figur 1 er det vist et eksempel på hvordan resultatene fra et miljøbudsjett kan presenteres. Under selve tiltaket vil det skje en økning i spredning (blå linje), men etter tiltaket er gjennomført vil spredningen være betydelig lavere enn før. Dersom man ikke utfører tiltaket, vil spredningen fortsette som ved nåsituasjonen (rød linje). Det gjeldende tiltaket vil altså medføre økt spredning under utfyllingen i forhold til dagens situasjon på grunn av spredning i forbindelse med utfylling, både fra oppvirvling av sedimentene men også på grunn av spredning av finstoff fra utfyllingsmassene. Denne midlertidige økningen vil tjenes inn ved at sterk reduksjon i spredning oppnås etter at tiltaket er gjennomført.