2. Informasjon om virksomheten

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - REEtec

Bilde 1 Beliggenhet for ny fabrikk, Bygg 125. Tatt fra Google Earth.

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag 4

2. Informasjon om virksomheten 5

a. Bedriften og adresser for varsling og eventuell høring. 5

b. Eventuelle klager og hvem klagerne er 6

c. Aktuelle oversikts- eller reguleringsplaner 6

d. Påvirkning av vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter 7 e. Hvilke vannområder som vil kunne påvirkes av eventuelle utslipp 8 3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 9

a. Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon 11

b. Årlig forbruk av råvarer og av innsatsstoffer og evt. betydning for miljøet 11

c. Anlegg for energiproduksjon 11

d. Eventuelt eget deponi 11

e. Hvilke stoffer slippes ut, inkludert diffuse utslipp 12

f. Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp 12

g. Metoder og rensegrad på utstyr for rensing av utslipp 12 h. Tiltak mot variasjon i utslippet f.eks. pga. rengjøring og vedlikehold 12 i. Forebygging og begrensing av forurensning, f.eks. fra diffuse utslipp eller lagring av

råvarer/produkt 13

j. Prosessen, forventet spesifikt utslippsnivå og sammenlikning med beste tilgjengelige

teknikker (BAT) 13

4. Utslipp til vann 15

a. Forventet utslipp og omsøkt utslipp 15

b. Eventuelle variasjoner i utslippet 15

c. Hvordan utslippet skal måles/beregnes 16

d. Kjølevann: utslippspunkt, mengde, temperatur, begroingsmiddel eller andre

kjemikalier 16

e. Utslipp av stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter, i vannforskriften vedlegg VIIIA, på kandidatlisten eller godkjenningsordningen i REACH 16

f. Hvor utslipp av sanitæravløpsvann går hen 16

g. Evt. utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verksteder e.l. 16

h. Overflateavrenning fra bedriftens områder 16

i. Utslippssted for avløpsvann 17

j. Kan noen av komponentene i utslippet medføre lukt i omgivelsene 17 k. Navn på resipient/vannområde som vannforekomsten tilhører 17 l. Økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten 18 m. Kan kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V bli påvirket 18 n. Evt. forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten 19 o. Kan utslipp påvirke målet om god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2033 19

p. Innblanding av utslippet i vannmassene 19

5. Utslipp til luft 20

a. Forventet utslipp, omsøkt utslippsgrense 20

b. Variasjoner i utslipp 21

c. Hvordan utslippet skal måles/beregnes 21

d. Utslippspunkter og -steder, -temperatur, luftmengde og skorsteinshøyde 22 e. Stoffer på OBS-listen, kandidatlisten i REACH eller i REACH 22

f. Lukt 22

g. Luftkvalitet og evt. overskridelser av luftkvalitetsgrenser 22 h. Kan komponenter i utslippet ha miljømessig betydning for luftkvalitet 23

6. Grunnforurensning og forurensede sedimenter 23

a. Tilstanden i grunnen ved bedriften. 23

b. Eventuelle resultater fra undersøkelser/kartlegging 24

7. Kjemikalier og substitusjon 24

a. Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og eventuelt fare for forurensning 24 b. Er bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier dekket av bekreftet registrering i REACH

24

c. Evt. stoffer på kandidatlisten i REACH eller som krever godkjenning 24 d. Risikovurdering av bruk og håndtering av kjemikalier 24

e. Substitusjon 24

8. Støy 25

a. Støysituasjon 25

b. Støysonekart for området, jf T-1442 25

c. Eventuelle støyklager 25

d. For eksisterende virksomheter - overordnet beskrivelse av støydempingstiltak 25

9. Energi 25

a. Energiflyten (overordnet) i virksomheten 25

b. Spesifikt energiforbruk 25

c. Energistyringssystem 25

10. Avfall 26

a. Beskrivelse av typer og mengder avfall som lagres eller behandles 26 b. Risikovurdering av avfallshåndteringen og lagringen 26 11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 26

a. Miljørisikoanalyse 26

b. Gjennomførte/planlagte risikoreduserende tiltak og samsvar med analysen 26

c. Beredskapsplan 26

d. Hvor ofte beredskapsøvelser gjennomføres/planlegges 26

1. Sammendrag

REEtec skal bygge et demonstrasjonsanlegg for separasjon av Rare Earth Elements.

Råvaren hentes fra gruvevirksomheter og fra biprodukt i annen industri. Anlegget skal stå i bygg 125 (B125) i Herøya Industripark og overta for et tidligere testanlegg REEtec har kjørt i to år.

Separasjonsprosessen vil innebære bruk av salpetersyre (HNO3) og

hydrogenperoksid (H2O2). Begge kjemikaliene skal lagres i tanker som står i

oppsamlingsbasseng. Mye av salpetersyren vil resirkuleres og benyttes flere ganger, for å spare ressurser og miljø. Produktene vil selges som nitratsalter eller oksider.

Nitrogen, i form av NOx-gasser, vil fanges og renses ut i et gassvasketårn.

Nitrogendioksid (NO2) løses i vann og danner salpetersyre, som så skylles ut sammen med vaske- og kjølevann fra prosessen. Det sure vannet ledes i avløp fra B125, til eksisterende kulvert. Dette renner til et betongbasseng som har rørutløp som ender i Frierfjorden ca. 125 meter fra land og 35 meter under havoverflaten. Ca.

80% av NOx-gassene blir løst i vann. Resterende nitrogenoksid (NO) løses ikke i vann og slippes ut i fortynnet form via en ny skorstein REEtec skal installere. Pipen vil ha utløp 22 meter over bakken.

Målsettingen med demoanlegget er å kalibrere og effektivisere flere prosesser basert på ulike råvarer, og å gradvis rampe opp produksjonen. Det søkes om en grense for totalt årlig utslipp, denne utslippsmengden skal på sikt være uavhengig av

produksjonsvolumet. De første årene vil omsøkt mengde for utslipp ikke utnyttes fullt ut. Det arbeides også med en løsning for å levere NOx-gass til nyttiggjørelse i annen produksjon. Et slikt tiltak vil redusere utslipp av nitrogenforbindelser til luft og vann til nesten null selv om produksjonskapasiteten øker.

I tillegg til opplysninger i denne søknad, er det utarbeidet dokumenter som vurderer forskjellige aspekter i større detalj. Dette omfatter blant annet de helse- og

miljømessige virkningene av demoanlegget, en miljørisikovurdering, utkast til

beredskapsplan, beregning av innblandingssonen i fjorden og beskrivelse av mulige forurensninger i grunnen der anlegget skal bygges.

2. Informasjon om virksomheten

a. Bedriften og adresser for varsling og eventuell høring.

Tabell 1: Bedriftsinformasjon

Navn REEtec Demonstrasjonsanlegg

Beliggenhet/gateadresse Bygg 125, Herøya industripark, 3936 Porsgrunn Postadresse Karenslyst allé 9C, NO-0278 Oslo, Norway Offisiell e-postadresse sales@REEtec.no

Kommune og fylke Porsgrunn, Telemark

Org. nummer 992 859 709

Gårds- og bruksnummer 56/12

UTM-koordinater 32 V, 535672 Ø, 6553702 N

NACE-kode og bransje 2445000, Produksjon av metaller og metallvarer NOSE-kode(r)

Kategori for virksomheten

Anlegg for produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser Normal driftstid for

anlegget

24 timersdrift, syv dager i uken Antall ansatte 5-10

Tabell 2: Kontaktperson

Navn Sigve Sporstøl Tittel Daglig leder Telefonnr. +4790289160

E-post sigve.sporstol@scatec.no

Tabell 3: Lokalaviser

Navn Adresse

Porsgrunns Dagblad Stangsgate 1A, 3916 Porsgrunn Varden Postboks 2873, Kjørbekk, 3702 Skien Telemarksavisa Telemarksgata 11, 3724 Skien

Tabell 4 Liste over særlig berørte og aktuelle høringsparter (naboer, velforeninger, etc.)

Herøya Industripark

Hydrovegen 55, 3936 Porsgrunn

Tlf.

35 92 65 00

E-post

hip@hipark.no

b. Eventuelle klager og hvem klagerne er

Ingen kjente klager eller klagere.

c. Aktuelle oversikts- eller reguleringsplaner

Virksomheten skal ligge i Herøya industripark i Porsgrunn. Området er fra før regulert til industriområde. Herøya industripark er et lukket område hvor det ligger flere

industrivirksomheter. Kartet nedenfor viser lokalisering av Herøya industripark (området farget i grått).

Figur 1: Reguleringsplan Herøya. Det grå området, rød markør over REEtecs plassering og rød ring der utløpsrøret går ut i fjorden. Selve utslippspunktet er 125 meter fra kaifronten ved 35-40 meters dyp..

d. Påvirkning av vernede områder, naturtyper, økosystemer eller arter

Det er registrert ulike naturtyper og arter både i området innenfor industriparken, samt utenfor. Disse kan bli påvirket ved utslipp fra regulær drift og ved ulykkestilfeller og rutiner i bedriften skal minimere innvirkning på omgivelsene. Drift i demoanlegget vurderes å ikke medføre økt risiko for negativ innvirkning, både med tanke på

utslippsmengder sammenliknet med eksisterende industrianlegg på stedet og med de rensetiltak som skal etableres. Det listes opp områder og artsnavn som må ivaretas.¹

Følgende naturtyper og økosystemer er registrert i Naturbasen:

Kalklindeskog, kalkskog, kalkbarskog, kalkedellauvskog, gråor-heggeskog, rik edellauvskog, parklandskap, store gamle trær, hule eiker, alm, ask, åpen kalkmark, dam, strandeng og strandsump, evjer, bukter og viker, ålegrassamfunn,

bløtbunnsområder i strandsonen.

Følgende fuglearter er registrert i Naturbasen:

Dverglo, dvergspett, bergand, lappfiskand, svartbak, makrellterne, dvergdykker, sothøne, sivhøne, gråtrost, gråsisik, svartrødstjert, vandrefalk, sædgås, vipe, hettemåke, bjørkefink, furukorsnebb, lappspurv, havelle, bergirisk, musvåk,

skjærpiplerke, heipiplerke, hubro, fiskemåke, toppdykker, gulspurv, sandsvale, stær, kornkråke, taksvale, sandsvale, hønsehauk, sivspurv, ærfugl.

Følgende fiskearter er registrert i Naturbasen:

Sild, brisling, kolmule.

Følgende plantearter er registrert i Naturbasen:

Trappepiggsopp, sølvsliresopp, småklokkemose, vifteglye, stanknarrevokssopp, stankvokssopp, skrubbnarrevokssopp, brun jordbærslørsopp, bananslørsopp, fagerrogn, småklokkemose, rognasal, grenmarasal, frankenslørsopp, gul giftslørsopp, karstrødspore, hvitrot, dvergmispel, kalkrødspore, rosaskivet traktmusserong, rødbrun jordstjerne, korallkjuke, edelslørsopp, norsk asal, hasselvokssopp, vrangslørsopp, kanarigul slørsopp, tyrislørsopp, Cortinarius striaepilus (type slørsopp), skiferslørsopp, bulmeurt, vårflathatt, ravnerødspore, legesteinfrø, havstarr, liten kystfrøstjerne, aprilrødspore, tyrkerrødspore, vinterhette, elfenbensslørsopp, kjempeslørsopp, lundvokssopp, buskgelésopp, leproplaca cirrochroa (ringorangelav), giftrødspore, lakrismusserong, midjehårstjerne.

1 http://kart.naturbase.no (Miljødirektoratets database, hentet informasjon 21.02.2018.)

Figur 2 Oversikt over nærmeste arter og landskap som kan påvirkes.

e. Hvilke vannområder som vil kunne påvirkes av eventuelle utslipp

Fra Herøya Industripark er det flere avløp til vann, både til Gunnekleivfjorden og Frierfjorden. REEtecs demoanlegg, som skal lokaliseres i B125, vil være tilknyttet eksisterende hovedavløp F-05 som går til Frierfjorden. Avløpet går i rør til en kulvert med bunn 4 meter under bakkenivå fram til et betongbasseng. Der blandes kjøle- og vaskevannet før det renner ut av utslippsrøret 125 meter fra kaifronten og på 35-40 meters dyp.²

2 Vedlegg 6 og 7 - Miljøvurdering av utslipp til vann og Beregning av influensområde. Bergfald Miljørådgivere.

Figur 3. Åpning for avløpsledning (rød sirkel), sett i forhold til plassering av Bygg 125 (rød firkant). For detaljer se vedlegg 6 Miljøvurdering av utslipp til vann og vedlegg 7. Beregning av influensområde.

3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold

Demoanlegget skal benyttes til å optimalisere prosessen med hensyn på forskjellige råvarer, materialforbruk, utbytte og virkningsgrad. Når dette er gjort skal anlegget utvides. Produksjonen i demoanlegget vil variere med tanke på råmaterialene som blir behandlet, og produktene som blir produsert, men prosessen vil være den samme.

Selv om råmaterialene vil variere vil de være innenfor samme ramme: Mineraler der tørrstoffet består av minst 70 % REE som oksider eller salter. Resten av materialene vil kunne bestå av aluminium, kalsium, magnesium og det kan være spor av jern.

Råmaterialene vil enten være konsentrater fra gruvevirksomhet eller biprodukter fra diverse industrielle prosesser. Produktene vil være individuelle/blandinger av REEer i form av enten nitratsalter eller oksider. REEene som blir produsert vil variere i

henhold til sammensetningen av råmaterialene som brukes.

Råmaterialer vil i prosessen løses opp i syre før separasjon, inndamping og

produksjon av nitrater og oksider. En betydelig andel av salpetersyren resirkuleres og brukes om igjen i prosessen. I tillegg vil ny salpetersyre forbrukes i prosessen.

Hydrogenperoksid vil også forbrukes i prosessen. Hydrogenperoksid vil omdannes til vann og oksygen, og vil ikke gi skadelige utslipp.

NOx-gassen som dannes i kalsineringstrinnet skal renses for å redusere utslipp til luft. NOx-holdig avgass føres til et gassvasketårn. Denne benytter ubehandlet ferskvann fra Norsjø. Kontakt med vann gjør at NOx-gass løses og danner

salpetersyre og NO-gass. Det beregnes at 20% av nitrogenmengden som går inn i gassvasketårnet vil ende som utslipp til luft i form av NO. Dette skjer fordi NO er svært lite vannløselig. De resterende 80% av nitrogenet renner til sjø som sterkt fortynnet salpetersyre (HNO3) med vaskevannet, via avløp F-05 og utløpsrør til dypt vann 125 meter fra kai til Frierfjorden. Det er dette som er kilden til utslipp av nitrogen til vann.

Ubehandlet ferskvann fra Nordsjø brukes også som kjølevann. Dette uforurensede vannet skal kjøle ned produkter etter inndamping. Oppvarmet kjølevann renner til hovedavløp F-05 og blandes med surt vaskevann fra NOx-vasketårnet, samt kondensatvann fra inndamper. Vannet samles i et eksisterende betongbasseng under kaien i enden av kulvert F-5. Vannmengdene fra kulverten vil renne ut til sjø via et rør som går ut fra betongbassenget og ender 125 meter fra kaifronten og på 35-40 meters dyp.

Produksjonsprosess er beskrevet i Figur 4 under.

Figur 4 Prosessdiagram.

a. Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon

Produksjonskapasitet: 200 tonn REE-produkter, for planlagt demoanlegg.

Planlagt årlig produksjon:

Økning opp mot 200 tonn REE-produkter i 2021.

Anlegget skal optimalisere og kalibreres inn.

Det vil i fasen 2018-2021 produsere mindre mengder enn den kapasitet det søkes om.³

Fra 2023 planlegges en produksjon av REE produkter på inntil 6000 tonn per år.

Bi-produkt: I utgangspunktet ingen, men det arbeides med mulighet for å overføre NOx til annen industriprosess. Gassen vil da gå fra å være avfall til å bli råstoff.

b. Årlig forbruk av råvarer og av innsatsstoffer og evt. betydning for miljøet

Råvarer og innsatsstoffer Årlig forbruk (ved produksjon av 200 tonn produkt)

Råmateriale som inneholder REE (omregent til tørrvekt)

Inntil 300 tonn Salpetersyre (omregnet til 100%) 130 tonn

Isopropanol 400 L

Silika (silisiumoksid) 100 kg

Hydrogenperoksid (omregnet til 100%) 150 tonn

c. Anlegg for energiproduksjon

Bedriften skal benytte elektrisk energi fra nettet. Egen energiproduksjon er aktuelt kun ved evt. gjenbruk av damp fra prosessen som energibærer.

d. Eventuelt eget deponi

Eget deponi er ikke aktuelt.

3 Vedlegg 3 – Forventet utvikling i produksjonstonnasje og utslipp. REEtec. 23.05.2018.

e. Hvilke stoffer slippes ut, inkludert diffuse utslipp

Utslippskomponenter Utslippsmedium Utslippstype

Nitrogenoksid (NO) luft kontrollert

Kjøle-, vaske- og kondensatvann vann kontrollert Salpetersyre (lagertanker med avsug) luft kontrollert Salpetersyre (utslipp fra vasketårn) vann kontrollert Prosessen vil ikke medføre diffuse utslipp.

f. Prosessinterne tiltak for å redusere utslipp

Utslippsmengde til både vann og luft er koblet til produksjonsmengde. Rensetrinn er inkludert i prosessen for å redusere utslippsmengde og/eller påvirkningsegenskaper.

Utslippene er kontrollerte og vil bli kontrollmålt.

Utslippskomponenter Reduksjonstiltak

Nitrogenoksider (NOx) Gassrensing (gassvasketårn) Salpetersyre (rest fra

vasketårn)

Blandes med vaskevann og føres til betongbasseng.

Blandes med sjøvann ved utslippspunktet 125 meter fra land på 35 meters dyp. pH heves raskt. Beskrevet nærmere i vedlegg 6 og 7. Miljøvurdering av utslipp til vann og beregning av influensområde.

REEtec har til hensikt å på sikt sende NO2 til industriell kunde, til bruk i annen produksjon. Dersom en slik avtale ikke realiseres, vil REEtec utarbeide alternativ for å hindre at utslippsvolumene øker, selv ved økning i produksjon.

g. Metoder og rensegrad på utstyr for rensing av utslipp

Utslippskomponenter Renseutstyr Rensegrad

Nitrogenoksider (NOx) Gassrensing (vasketårn) blir installert.

NOx reduksjon 80%

Salpetersyre (rest fra vasketårn)

Vaskevannsinnblanding og sjøvannsfortynning.

Økning til nøytral pH 7

h. Tiltak mot variasjon i utslippet f.eks. pga. rengjøring og vedlikehold

Ikke aktuelt for virksomheten. Vi ser ikke at rengjøring eller vedlikehold kan medføre utslipp.

i. Forebygging og begrensing av forurensning, f.eks. fra diffuse utslipp eller lagring av råvarer/produkt

Ivaretas med at lager er tørt og har tørre materialer.

Tanker hvor salpetersyre oppbevares, vil ha ventilasjon i topp som føres via

gassvasketårnet til friluft. Salpetersyretankene monteres i oppsamlingsbasseng, uten dreneringsventil, for å sikre mot lekkasjer. Bassengvolum er på 110% av den største tankens volum. Tanker for hydrogenperoksid plasseres i fangdam med volum på 110% av den største tankens volum. Isopropanol skal stå i 2x200 L fat på pall med lekkasjetrau på 210 L.

j. Prosessen, forventet spesifikt utslippsnivå og sammenlikning med beste tilgjengelige teknikker (BAT)

Det er per i dag et godkjent EU BREF dokument for «Ikke-jernholdige

metallindustrier», som gjelder 42 ikke-jernholdige metaller, men som ikke inkluder REEs. Vi har foretatt en samsvarsvurdering av den planlagte prosessen mot dette BAT-dokumentet, men også mot AEL verdier for utslipp til vann gitt i BAT

referansedokument for «Common waste water/waste gas in the chemical sector».

Samsvarsvurderingen av BREF for ikke-jernholdige metaller er at BAT kravene, der de er aktuelle, innfris. Samsvarsvurderingen mot AEL verdiene i BREF for «Common wastewater in the chemical sector» viser at også her innfris kravene. Dette fremgår av tabellen under:

Parameter Verdi REEtec samsvar

TOC 10-33 mg/ Ja

COD 30-100 mg/l Ja

SS 5-35 mg/l Ja

Tot. N 5-25 mg/l 14 mg/l Ja

Uorganisk N 5-20 mg/l 14 mg/l Ja

Tot. P 0,5-3 mg/l Ja

AOX 0,2- 1 mg/l Ja

Cr 5-25 µg/l Ja

Cu 5-50 µg/l Ja

Ni 5-50 µg/l Ja

Zn 20-300 µg/l Ja

Tabellen under viser antatt årlig utslippsmengde som er beregnet utfra maksimal planlagt produksjonsmengde.

Utslippskomponenter Årlig utslipp Nitrogenmonoksid (NO) til luft Inntil 17 tonn/år Vaskevann/kjølevann Inntil 250 m³/time Nitrogen til vann Inntil 20 tonn/år

Innholdet av tungmetaller i råvaren er generelt lav, men vil kunne variere ut fra opprinnelsessted og prosess. REEtec sitt prosessanlegg må ha lav grad av

forurensing i råstoffet de skal prosessere. Dette fordi forurensinger som tungmetaller vil redusere renheten på våre produkter. Variasjon i råvarekvalitet vil føre til at vi i noen tilfeller vil måtte rense separasjonsenheten for uløst råvare ofte, men med andre råstoffer vil dette sjelden være nødvendig. Denne restdelen av råvaren vil kunne bestå av alle andre grunnstoffer, men vil typisk være jern og noen

tungmetaller. Andre forurensningskomponenter som klorid, natrium, kalsium og noen tungmetaller vil havne i produktene våre. REEtecs behandlingsprosess er slik at eventuelle forurensninger i råstoffet ikke kan slippe ut til vann.

Resirkulering i prosess og lukket prosesssirkulasjon

• Vann fordampes i prosessen, eller gjenbrukes.

• Syre (som nitrat) gjenbrukes også, men en proporsjonal del av syren kommer ut i siste trinn som gass (NO2) som igjen omdannes til syre i vasketårnet, samt at noe går til luft som nitrogenmonoksid (NO). I denne fordampingen følger det ikke med andre forurensinger, slik at de blir i produktet. Dette blir slik fordi det som slippes til sjø og luft går igjennom en faseforvandling fra væske til gass, og så tilbake til væske igjen i vasketårnet. Andre stoffer som måtte være av

forurensinger vil ikke gjøre dette, og derfor bli igjen i produktene vi lager. Det er derfor ingen utslipp fra prosessen til sjø ut over salpetersyre.

• Eneste måten andre stoffer kan slippes til sjø eller luft er ved uhell der noe renner til sluk. Denne typen hendelser er vurdert i vedlegg 8 – Miljørisikovurdering.

• Noen enkeltkomponenter vil kunne feste seg i separasjonsmediet vårt, og over tid redusere kapasiteten i vår produksjon. Mediet må da byttes, og leveres til

godkjent deponi. Denne fraksjonen er vist til i tabell under kapittel 10a i søknaden.

4. Utslipp til vann

a. Forventet utslipp og omsøkt utslipp

Oppvarmet kjølevann og noe kondensatvann fra inndamping, samt surt vaskevann fra gassvasketårn. Dette slippes samlet ut i Frierfjorden.

Hovedkomponenten i utslipp blir nitrogen som del av salpetersyre.

Utslippsvannet blir samlet opp i et betongbasseng. Det vil bli tatt manuelle prøver av avløpet slik at reelle variasjoner i konsentrasjon og mengder blir kontrollert.

Permanent prøvetakingsprogram utarbeides på bakgrunn av denne driftserfaringen.

Utslippskilde

Konsentrasjon, kort periode ppm*

Kg/time Tonn/

måned

Tonn/år

Forventet utslipp: nitrogen 700 3,6 2,5 20

Forventet

maksimalt utslipp nitrogen 1400 7,2 2,5 20

Omsøkt utslipp nitrogen 1400 7,2 2,5 20

*Timesmaksimum. Konsentrasjonen gjelder nitrogen ut av gassvasketårnet, men før fortynning i kjølevann og annet vann. Konsentrasjonen er basert på en beregnet vannføring i vasketårnet på 5000 l/t.

Nitrogenutslippet til vann består utelukkende av salpetersyre. Uttrykt som

salpetersyre er utslippet 91,1 tonn per år. Det vil i tillegg måles etter REE for å sikre at det ikke er rester igjen av disse mineralene fra prosessen i utslippsvannet.

Utslippet til fjorden består av salpetersyre og vann. Utslippet kan medføre

forsuringseffekt svært lokalt og bidra til overgjødsling. Mengden nitrogen er imidlertid lav, slik at overgjødslingseffekt kan ses bort fra. Lav pH i vannet vil påvirke

vannmiljøet i de aller nærmeste meterene fra utslippspunktet på 35 meters dyp.

Omfanget på påvirkningsområdet for lav pH ligger i kapasiteten i anlegget, og

korrelerer med produksjonen av NO2. Vi vil ut fra dette foreslå at det kun stilles krav til mengdebegrensning for totalt nitrogenutslipp med en midlingstid på en måned eller et år.

b. Eventuelle variasjoner i utslippet

Utslippet av nitrogen og surt vann vil ikke ha noen sesongvariasjoner, men korrelerer

direkte med produksjonsmengden av produkt. Produksjonen vil de første årene være batchbasert, slik at de forskjellige delene av prosessanlegget ikke vil kjøres hele tiden. Siste trinn i prosessen, kalsineringen, som vil stå for mer enn 99% av pH og nitrogenutslippet som er omsøkt. I de perioder dette anlegge kjøres vil ikke

konsentrasjonene overstige det som er beskrevet i tabell under 4a for timesmaksimum.

c. Hvordan utslippet skal måles/beregnes

Prosessvannmengde forbrukt blir målt, og mengden NO2 fanges i vasketårnet (og surt vann som dannes i prosessen) beregnes ut fra produsert mengde produkt.

Stikkprøver vil tas når det er drift i gassvasketårnet, for å kontrollere at beregnede verdier stemmer, og er stabile. Risikovurdering for utslipp til vann er utarbeidet og følger med som eget vedlegg.²

d. Kjølevann: utslippspunkt, mengde, temperatur, begroingsmiddel eller andre kjemikalier

Kjølevann kommer i form av ubehandlet ferskvann som sendes i tunnel fra Nordsjø.

Vannet skal brukes til å kjøle produkter etter inndampingsfasen. Det slippes ut i Frierfjorden etter å ha blitt blandet med kondensatvann fra inndamperen og det sure vaskevannet fra NOx-vasketårnet. Temperatur på vannet inn i prosessen blir på 7 ˚C.

Ut av prosessen beregnes det til ca. 30-40 ˚C. Beregnet mengde kjølevann, inkludert kondensat og vaskevann, er ca. 250 m³/time når anlegget er i drift.² Det er ikke planlagt å benytte begroingshindrende midler.

e. Utslipp av stoffer på den norske prioritetslisten over miljøgifter, i vannforskriften vedlegg VIIIA, på kandidatlisten eller

godkjenningsordningen i REACH

Det blir ingen utslipp av stoffer omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, listen over prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i vannforskriften vedlegg VIIIA, kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.

f. Hvor utslipp av sanitæravløpsvann går hen

Sanitæravløpsvann går til offentlig nett, separat fra prosessavløpsvann.

g. Evt. utslipp av oljeholdig avløpsvann fra verksteder e.l.

Ikke aktuelt for virksomheten.

h. Overflateavrenning fra bedriftens områder

Det vil ikke oppstå overflateavrenning med uønskede stoffer fra bedriftens tak eller uteområder.

i. Utslippssted for avløpsvann

Alt avløpsvann slippes ut til Frierfjorden via eksisterende avløpsnett ved Herøya Industripark. Hovedavløp f-05 går til betongbasseng ved Piren kai. Selve utløpet finner sted via en 600 mm dykket ledning som går ut 125 meter fra kaia på 35-40 meters dyp.

j. Kan noen av komponentene i utslippet medføre lukt i omgivelsene

NOx-gasser medfører lukt. Spredningsberegning viser at luktterskelen ikke vil overskrides ved nærmeste bolig. Inne på industriområdet kan luktterskelen overskrides. Selv ved et uhell hvor NOx slipper ut av skorstein, vil området hvor gassene er mest konsentrert være direkte rundt REEtecs anlegg, inne i

industriparken. Industriparken har høyere grense for luktforurensing enn et boligområde og det vil være personale til stede som raskt kan stanse prosessen.

k. Navn på resipient/vannområde som vannforekomsten tilhører

Vannforekomstnavn Frierfjorden VannforekomstID 0110010701-C Vannkategori Kyst

Vanntype Sterkt ferskvannspåvirket fjord

Areal (km²) 20,00

Nedbørsfelt 016.5

Vannregionmyndighet Buskerud FK Vannregion Vest-Viken

Vannområde Skien - Grenlandsfjordene

Fylker Telemark,

Kommuner Porsgrunn, Skien, Bamble Vassdragsområde 016

Breddegrad 59,06 N

Lengdegrad 9,63 Ø

Kartet viser lokalisering av vannforekomsten (kilde: www.vann-nett.no).

l. Økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten

Økologisk tilstand: Moderat

Kjemisk tilstand: Oppnår ikke «god tilstand»

m. Kan kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V bli påvirket

Etter vannforskriftens vedlegg V er totalt nitrogen (nitrat/ammonium) det eneste kvalitetselementet som kan bli påvirket av bedriftens utslipp til vann.

TA 1467/1997, grenser for kystvann har følgende grenser for totalt nitrogen for å oppnå klassifisering god:

• Total nitrogen < 330 μgN/l om sommeren og < 380 μgN/l om vinteren

• Nitrat < 23 μgN/l om sommeren og < 125 μgN/l om vinteren

• Ammonium < 50 μgN/l om sommeren og < 75 μgN/l om vinteren

Disse verdiene sammenliknes med dagens situasjon i området. Fagrådet for Ytre Oslofjord har gitt NIVA og Havforskningsinstituttet (HI) oppdrag med å overvåke det marine miljøet i Ytre Oslofjord, inkludert Frierfjorden. Årsrapport for undersøkelser som er gjennomført i 2016⁴ viser registreringer av nitrogenforbindelser fra

målestasjon Frierfjorden BC-1:

• Total nitrogenkonsentrasjon på 281 μg/l om sommeren 2016 (jun-aug) og 336

4 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2450321 - Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018 Årsrapport for 2016, RAPPORT L.NR. 7169-2017. Revidert 08.08.2017. Havforskningsinstituttet og NIVA.

μg/l om vinteren 2016 (des-feb). Dette kvalifiserer til klassifisering «god».

• For nitratkonsentrasjon ble det oppnådd 93 μg/l om sommeren og 164 μg/l om vinteren. Dette kvalifiserer til «moderat». (Merk: Tabell 4 i årsrapporten viser feil farge, blå for «svært god» for 164 μg/l. Dette skal være gul, for

«moderat».)

• Ammoniumskonsentrasjon var i rapporten kun gitt for p-verdier registrert i Skienselva og i en samlet periode for 1990-2015. P-verdi var på 0,0552, og ble registrert som ikke statistisk signifikant (p<0.05) og med nedadgående tilførsler i perioden. Miljøovervåkningsprogrammet ØKOKYST viser til

registrering av ammoniumskonsentrasjon på målestasjon Breviksfjord lenger ute i fjordbassenget i sin årsrapport for 2016⁵. Det ble målt 17 μg/l om

sommeren og 24 om vinteren. Dette kvalifiserer til «svært god» i denne del av fjordområdet.

I tillegg til offentlige prosjekter, har NIVA samarbeidet med et konsortium av lokale bedrifter som har utslipp i Frierfjorden. Konsortiet har vært oppdragsgiver for overvåkning i privat regi. Deres rapport fra 2016 viser følgende:

• Nitrogenkonsentrasjonene er målt til 340 µg N/l om sommeren og 520 µg N/l om vinteren. Prøvene er tatt fra 0 til 20 meters dyp. Dette gir en økologisk tilstand i Frierfjorden som er «moderat». Nitrogenforbindelser regnes som økologisk støtteparameter i vurdering av økologisk tilstand.

Måleresultatene fra denne rapporten er kommentert og vurdert nærmere i egne vedlegg.²

n. Evt. forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten

o. Kan utslipp påvirke målet om god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2033

Dette anses som usannsynlig ettersom utslippet er neglisjerbart i forhold til de mengdene som allerede slippes ut i fjorden. REEtec har likevel kontaktet konsortiet som driver felles overvåkning av industriutslipp til Frierfjorden og vil på sikt søke å bli en del av dette samarbeidet.

p. Innblanding av utslippet i vannmassene

Influensområdet i fjorden defineres som det området der utslippet har eller kan ha miljømessig virkning. Dette er sammenfallende med «innblandingssone» det området

5 http://www.miljødirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M727/M727.pdf - ØKOKYST – delprogram Skagerrak Årsrapport 2016. Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og NIVA.

i en vannforekomst der forvaltningen tillater at EQS verdiene ikke innfris.

Innblandingssonen er beregnet og beskrevet i vedlegg 7. Sonen består av en avlang bane på inntil 300 meters lengde. Banen begynner ved utslippsdypet og stiger til cirka 5 meters dyp der den lagrer seg inn. Banens retning bestemmes av tidevannet.

Det er konsentrasjonen av nitrogen i innblandingssonen som er dimensjonerende.

Etter 300 meter vil nitrogeninnholdet i utslippet ikke hindre oppnåelse av «god»

økologisk tilstand med hensyn på nitrogen. Temperaturen i selve utslippspunktet kan være inntil 40 °C. Gjennomsnittlig temperaturøkning i innblandingssonen er liten, kun 1,3 °C økning. pH i innblandingssonen stiger fra cirka pH 3 i utløpet til pH 7 innen mindre enn 10 meter fra utslippspunktet. For organismer som kommer drivende med strømmen representerer dette en oppholdstid i innblandingssonen på i

størrelsesorden ett minutt. Dette forutsetter en strømningshastighet, slik som er vanlig i norske fjorder, på 30 cm/sek. Høyerestående organismer slik som fisk og fugl vil antakelig unngå innblandingssonen grunnet uvant temperatur, lav

saltholdighet m.v. Mindre organismer som plankton, yngel eller egg, vil kunne drive inn i den delen av innblandingssonen der temperaturen er høy og pH er lav. I slike tilfeller vil negativ virkning kunne oppstå. Effekten vil imidlertid være liten siden sonen er begrenset til mindre enn 10 meter fra utslippspunktet og eksponeringstiden vil være svært kort.

Bunnlevende organismer vil ikke påvirkes fordi avløpsvannet har lavere tetthet enn det omliggende sjøvannet og vil dermed stige mot overflaten.

Avbøtende tiltak for utslippet kan kun omfatte pH verdien siden temperatur og nitrogeninnholdet i vannet vil være meget teknisk krevende å endre. For raskere nøytralisering av pH kan vannet nøytraliseres ved tilsats av egnet kjemikalium før utslipp i fjorden. Utslippsrøret kan også påmonteres en diffusor slik at innblandingen av utslippsvann i sjøen skjer raskere. REEtecs foreløpige vurdering er at hverken diffusor eller nøytralisering med kjemikalier har et positivt kost-nytte forhold.

5. Utslipp til luft

a. Forventet utslipp, omsøkt utslippsgrense

Komponenter som slippes ut til luft fra virksomhet omfattes av forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet.

I forhold til klimakvoteforskriftens §1, faller REEtec ikke innenfor kvotepliktige

virksomheter. REEtecs aktivitet sorterer under «produksjon eller bearbeiding av ikke- jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg», men har ikke forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW.

Den eneste utslipp til luft er NO, som dannes når NOX reagerer med og løser seg i vann. NO er ikke vannløselig og slipper derfor ut til luft. NO vil reagere med bl.a.

ozon i lufta og danne NO2. Utslippskomponent i tabell 5 tar utgangspunkt i rapport om spredningsberegninger fra Purenviro.⁶ De bruker konservative verdier og beregner utslippsmengdene til luft i sin modell i form av NO2, da det er dette som reguleres av forurensingsforskriften.

Tabell 5. Utslippskomponenter til luft

Utslipps- komponent

Konsentrasjon, kort periode

Kg per time

Tonn/

år

Forventet utslipp NO 1520 mg/Nm³ 1,52 17

Forventet maksimalt utslipp NO 3000 mg/Nm³ 3,0 17

Omsøkt utslipp NO 3000 mg/Nm³ 3,0 17

b. Variasjoner i utslipp

Det vil være variasjon i utslipp, da REE-produksjonen vil kjøres som en batch- prosess. Kilden til utslipp er drift av kalsinatoren. Her vil REE-nitrat omdannes til REE-oksid. Prosessen driver av NOX-gass. Innmatet mengde og sammensetning er imidlertid konstant slik at variasjon i utslippet vil være liten. Kalsinatoren skal varmes til driftstemperatur før føde settes på, og føde stanses før kalsinatoren kjøles ned slik at det ikke vil forekomme ustabile forhold i forbindelse med start og stopp. Det vil være perioder med vedlikehold av utstyr og rørsystem, men dette vil ikke føre til utslipp til luft. Etter stans av anlegget vil viften som evakuerer gass til pipen ha tidsbestemt etterdriftstid. Det vil derfor ikke være rester av gass i anlegget etter stans. Ved evt. uplanlagt stans av vifte er det satt inn en parallell vifte som starter, og ved evt. stans i begge (f.eks. strømbrudd) vil restvarme fra kalsinatoren gi betydelig oppdrift, slik at oppdrift raskt vil evakuere NO-gass ut av systemet. Utslippet av

nitrogenforbindelser til luft vil være tilnærmet konstant så lenge anlegget er i drift. Det vil ikke være sesongmessige, eller andre, variasjoner.

c. Hvordan utslippet skal måles/beregnes

Både NO2 og NO vil måles med fast intervall i pipen ved drift for å kontrollere at nivåene er som beregnet. Årsverdier på utslipp regnes ut fra driftstid på vifte og mengde produkt produsert.

6 Vedlegg 5 - Spredningsberegning og helsevurdering- utslipp til luft. Purenviro 2018.

d. Utslippspunkter og -steder, -temperatur, luftmengde og skorsteinshøyde

Tabell 6. Det blir kun ett utslippspunkt.

temperatur 15 °C

luftmengde 1000 Nm³/time

skorsteinshøyde 22 meter over bakkenivå

Skorsteinshøyden er bestemt basert på en spredningsberegning slik at nærmeste nabo ikke vil bli eksponert for mer enn halvparten av Folkehelseinstituttets anbefalte grense for NO2. Denne grensen er lavere enn tilsvarende i Forurensningsforskriften. I beregningen er det også tatt hensyn til bakgrunnsverdien av NO2 i området.

e. Stoffer på OBS-listen, kandidatlisten i REACH eller i REACH

Det blir ingen utslipp av stoff omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter, kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordningen i REACH.

f. Lukt

Ved nærmeste bolig er maksimalkonsentrasjonen beregnet til 36 µg/Nm³.

Luktgrensen er på 100 µg/Nm³. Dermed skal luktplager hos naboer ikke oppstå.

g. Luftkvalitet og evt. overskridelser av luftkvalitetsgrenser

Det er per i dag to luftkvalitetsmålestasjoner lokalisert i nærheten av Herøya industripark hvor det foretas automatiske målinger⁷:

• Øyekast: Automatiske målinger av NO/NO²/NOx og svevestøv (PM10 og PM2,5).

Stasjonen er en bybakgrunnsstasjon. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming (vedfyring), veitrafikk og industri. Denne stasjonen ble i 2017 flyttet til Knarrdalstranda, men det foreligger ikke rapport for dette året.

• Ås, Heistad, siden flyttet til Furulund, Brevik med oppstart 15.06.2016:

Automatiske målinger av NO/NO2/NOx og SO2. Hovedutslippskilden på Ås er industriforurensning. Etter flytting til Furulund, er de vesentligste

forurensningskildene boligoppvarming (vedfyring), havneaktivitet og industriforurensning.

Luftkvalitetsrapportering for 2016 for Grenland, viser at det ikke har vært målt

7 www.luftkvalitet.info

overskridelser av grensene for NOx, PM2,5 eller SO2 for 2016 på nevnte

målestasjoner. Det ble målt 4 overskridelser av grensen for PM10 på Øyekast. Antall overskridelser skal iht. forurensningsforskriften ikke være mer enn 30, dermed er målingene godt under grenseverdi.⁸

h. Kan komponenter i utslippet ha miljømessig betydning for luftkvalitet

Utslippet består av NO-gass og luft. NO vil over tid kunne omdannes til HNO3 og bidra til sur nedbør. Utslippet på 17 tonn NO per år er imidlertid for lite til å være av miljømessig betydning. I Forurensningsforskriften er årsmiddelverdien for beskyttelse av vegetasjon for NOx satt til 30 µg/Nm³. Spredningsberegningen som er foretatt viser at utslippets maksimale bidrag hos nærmeste nabo er 36 µg/Nm³ som

timesmiddelverdi. Det omsøkte utslippet vil dermed gi langt lavere konsentrasjon enn 30 µg/Nm³ som årsmiddelverdi og ingen skade på vegetasjon kan påregnes.

Utslippet vil gi maksimalkonsentrasjon i luft hos nærmeste nabo som er under luktgrensen.

6. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

a. Tilstanden i grunnen ved bedriften.

Anlegget ligger på Herøya industripark som er kjent for forurenset grunn.

8 http://luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/Grenland_%C3%A5rsrapport_2016.sflb.ashx

b. Eventuelle resultater fra undersøkelser/kartlegging

REEtec har kartlagt grunnforurensing ut fra tidligere undersøkelser utført av HIP.

Denne er vedlagt som egen rapport.⁹ Resultatene viste at ingen forurensninger er påvist i konsentrasjoner høyere enn tilstandsklasse 2-god i området REEtecs virksomhet etableres.

7. Kjemikalier og substitusjon

a. Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og eventuelt fare for forurensning

Sikker lagring av salpetersyre skal ivaretas med bruk av tanker som skal ha

ventilasjon i topp som fører til vasketårn. Tanker plasseres i fangdam som rommer minst 110% av den største tanken i diket.

Tanker for hydrogenperoksid plasseres i egen fangdam som også rommer 110% av den største tanken.

b. Er bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier dekket av bekreftet registrering i REACH

Ja.

c. Evt. stoffer på kandidatlisten i REACH eller som krever godkjenning

Ikke aktuelt for virksomheten.

d. Risikovurdering av bruk og håndtering av kjemikalier

Det er utført en miljørisikovurdering som påpeker risikable forhold ved driften. Se eget vedlegg.¹⁰

e. Substitusjon

Det er utført en vurdering av kjemikalier som skal være i bruk i prosess og ved rengjøring, ved bruk av vurdering av BAT-krav for non-ferrous metals (ikke

jernholdige metaller). Error! Bookmark not defined. Substitusjon er vurdert som ikke aktuelt.

9 Vedlegg 10 – Underlag for tilstandsrapport forurenset grunn. REEtec. 30.05.2018.

10 Vedlegg 8 - Miljørisikovurdering etter NS 5814 2008. Bergfald Miljørådgivere 23.05.2018.

8. Støy

Anlegget ligger innenfor en industripark hvor det er eksisterende virksomheter som bidrar til støyforurensning i området. Bidrag fra REEtecs virksomhet blir neglisjerbart.

a. Støysituasjon

Det skal kun være drift på dagtid i 2018-19. Ytre støy kan forekomme fra to små vifter som står i et lite hus på taket av B125, men disse bruker hver kun 1,5 kW kraft. Kun en av viftene vil gå av gangen (redundans).

Den del av B125 som REEtec skal benytte, har tak på to nivåer, og viftene er

plassert på det laveste nivået. Dermed vil lite støy føres vestover, mot den nærmeste lokalbebyggelsen. (Omtrent 1000 meter til nærmeste beboelseshus). I tillegg er det flere høye industribygg som allerede står mellom REEtec og beboelsesområdet.

b. Støysonekart for området, jf T-1442

Siden det ikke vil være betydelig støy ved drift de nærmeste årene, er det ikke relevant med kart. REEtec vil gjøre en ny vurdering ved oppramping av produksjon.

c. Eventuelle støyklager

Det har ikke vært klager på REEtecs tidligere pilotanlegg.

d. For eksisterende virksomheter - overordnet beskrivelse av støydempingstiltak

Ikke aktuelt.

9. Energi

a. Energiflyten (overordnet) i virksomheten

Bedriften skal benytte elektrisk energi fra nettet. Egen energiproduksjon vil bli aktuelt kun ved evt. gjenbruk av damp fra prosessen som energibærer.

b. Spesifikt energiforbruk

Det foreligger ikke informasjon om spesifikt energiforbruk. Dette er blant de ting som demoanlegget skal benyttes til å finne ut.

c. Energistyringssystem

Det foreligger ikke et slikt system. Det vil bli utarbeidet først når demoanlegg skal utvides til fullt produksjonsanlegg.

10. Avfall

a. Beskrivelse av typer og mengder avfall som lagres eller behandles

Innsatsstoff: Silisiumoksid 100 kg/år, inkludert noen forurensinger.

Isopropanol: 400 L/år. (brukt inkl. noen forurensinger) IBC: 1000 L, 80 stk. engangs-IBCer/år

Andre forurensinger: Uttak av forurensinger fra råvare (typisk jern, klorid,

aluminium, kalsium, fosfor, kobber og noe tungmetall). 0-1000 kg. Disse stoffene vil oppkonsentreres og leveres til godkjent deponi etter hvilken sammensetning den har.

Sammensetningen varierer med råstoff som brukes, og variasjonen i kravet til renhet fra kundene vi selger produkter til.

Hydraulikkolje: 20 kg/år (brukt) Brukte bigbags: 450 stk/år

Utrangert prosessmaskineri: Ikke stadfestet, anlegget ikke er satt i drift.

b. Risikovurdering av avfallshåndteringen og lagringen

Det er utført en miljørisikovurdering som blant annet vurderer lagring. Se vedlegg 8.

11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

a. Miljørisikoanalyse

Miljørisikovurdering foreligger i vedlegg 8.

I tillegg har REEtec utarbeidet detaljerte hazop-rapporter, som kan vises til ved forespørsel.

b. Gjennomførte/planlagte risikoreduserende tiltak og samsvar med analysen

Risikoreduserende tiltak er gjennomført etter Hazop-rapportenes merknader, samt at andre tiltak er vurdert av Bergfald miljørådgivere og REEtec under arbeidet med miljørisikovurdering.¹⁰

c. Beredskapsplan

REEtec har utarbeidet utkast til egen beredskapsplan, de fleste generelle rutiner og prosedyrer for anlegget er ennå ikke på plass siden anlegget ennå ikke er bygget.

d. Hvor ofte beredskapsøvelser gjennomføres/planlegges

Hyppigheten til beredskapsøvelser er ikke fastsatt ennå. Det er for øvrig ikke fastsatt hvorvidt bedriften vil bli beredskapspliktig.