Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 2015.
Akvaplan-niva AS Rapport: 7304-03
This page is intentionally left blank
Akvaplan-niva AS
Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA
Framsenteret
Postboks 6606 Langnes 9296 Tromsø
Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no
Rapporttittel / Report title
Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 2015.
Forfatter(e) / Author(s) Hans-Petter Mannvik Ingar H. Wasbotten
Akvaplan-niva rapport nr / report no 7304-03
Dato / Date 15.09.2016
Antall sider / No. of pages 314 + vedlegg
Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver
Oppdragsgiver / Client
Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge, Eni Norge
Oppdragsg. referanse / Client’s reference PO 4503187124
Sammendrag / Summary
Det er utført en miljøundersøkelse i Region VI i 2015. Denne rapporten presenterer resultatene fra analysene av sediment- og faunaprøver som er utført fra totalt 305 stasjoner på 19 felt og 14 regionale stasjoner. En status av miljøforholdene i regionen er gitt på slutten av rapporten.
Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control
Hans-Petter Mannvik
__________________________ Roger Velvin
__________________________
© 2016 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ... 5
RESYMÉ ... 7
1 INNLEDNING ... 9
2 METODER ... 11
2.1 Stasjonsutvalget ... 11
2.2 Feltarbeid ... 11
2.3 Innsamling og prøvebehandling ... 11
2.4 Analyser ... 12
2.4.1 Fysiske analyser ... 12
2.4.2 Kjemiske analyser ... 13
2.4.3 Biologiske analyser ... 14
2.4.4 Beregning av påvirket areal ... 15
2.4.5 Kvalitetskontroll ... 16
2.4.6 Lagring av prøvemateriale ... 16
2.4.7 Registrerte avvik ... 16
3 REGIONALE STASJONER ... 19
3.1 Innledning ... 19
3.2 Resultater og diskusjon ... 20
3.2.1 Fysisk karakteristikk ... 20
3.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 21
3.2.3 Biologi karakteristikk ... 30
3.3 Sammendrag og konklusjon ... 35
4 KRISTIN ... 37
4.1 Innledning ... 37
4.2 Resultater og diskusjon ... 39
4.2.1 Fysisk karakteristikk ... 39
4.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 40
4.2.3 Biologi karakteristikk ... 46
4.3 Sammendrag og konklusjon ... 50
5 NJORD MED NORDVESTFLANKEN ... 52
5.1 Innledning ... 52
5.2 Resultater og diskusjon ... 54
5.2.1 Fysisk karakteristikk ... 54
5.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 55
5.2.3 Biologi karakteristikk ... 61
5.3 Sammendrag og konklusjon ... 65
6 NORNE ... 69
6.1 Innledning ... 69
6.2 Resultater og diskusjon ... 71
6.2.1 Fysisk karakteristikk ... 71
6.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 72
6.2.3 Biologi karakteristikk ... 77
6.3 Sammendrag og konklusjon ... 81
7 HEIDRUN MED NORDFLANKEN ... 84
7.1 Innledning ... 84
7.2 Resultater og diskusjon ... 86
7.2.1 Fysisk karakteristikk ... 86
7.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 87
7.2.3 Biologi karakteristikk ... 92
7.3 Sammendrag og konklusjon ... 95
8 ÅSGARD ... 98
8.1 Innledning ... 98
8.2 Resultater og diskusjon ... 101
8.2.1 Fysisk karakteristikk ... 101
8.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 103
8.2.3 Biologi karakteristikk ... 109
8.3 Sammendrag og konklusjon ... 116
9 URD ... 120
9.1 Innledning ... 120
9.2 Resultater og diskusjon ... 121
9.2.1 Fysisk karakteristikk ... 121
9.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 123
9.2.3 Biologi karakteristikk ... 127
9.3 Sammendrag og konklusjon ... 130
10 ALVE ... 132
10.1 Innledning ... 132
10.2 Resultater og diskusjon ... 133
10.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 133
10.3 Sammendrag og konklusjon ... 138
11 TYRIHANS ... 139
11.1 Innledning ... 139
11.2 Resultater og diskusjon ... 141
11.2.1 Fysisk karakteristikk ... 141
11.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 143
11.2.3 Biologi karakteristikk ... 149
11.3 Sammendrag og konklusjon ... 154
12 YTTERGRYTA ... 158
12.1 Innledning ... 158
12.2 Resultater og diskusjon ... 159
12.2.1 Fysisk karakteristikk ... 159
12.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 160
12.2.3 Biologi karakteristikk ... 165
12.3 Sammendrag og konklusjon ... 168
12.4 Stasjonsdybden på Yttergryta varierte fra 289 til 302 m. ... 168
13 FOSSEKALL ... 171
13.2 Resultater og diskusjon ... 173
13.2.1 Fysisk karakteristikk ... 173
13.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 174
13.2.3 Biologi karakteristikk ... 179
13.3 Sammendrag og konklusjon ... 184
14 DOMPAP ... 187
14.1 Innledning ... 187
14.2 Resultater og diskusjon ... 189
14.2.1 Fysisk karakteristikk ... 189
14.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 190
14.2.3 Biologi karakteristikk ... 195
14.3 Sammendrag og konklusjon ... 200
15 DRAUGEN ... 203
15.1 Innledning ... 203
15.2 Resultater og diskusjon ... 205
15.2.1 Fysisk karakteristikk ... 205
15.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 206
15.2.3 Biologi karakteristikk ... 210
15.3 Sammendrag og konklusjon ... 214
16 DRAUGEN INFILL ... 216
16.1 Innledning ... 216
16.2 Resultater og diskusjon ... 217
16.2.1 Fysisk karakteristikk ... 217
16.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 219
16.2.3 Biologi karakteristikk ... 224
16.3 Sammendrag og konklusjon ... 229
17 GARN SENTRAL ... 233
17.1 Innledning ... 233
17.2 Resultater og diskusjon ... 234
17.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 234
17.3 Sammendrag og konklusjon ... 238
18 GARN VEST ... 239
18.1 Innledning ... 239
18.2 Resultater og diskusjon ... 240
18.2.1 Kjemisk karakteristikk ... 240
18.3 Sammendrag og konklusjon ... 244
19 PORTRUSH (PL793) ... 245
19.1 Innledning ... 245
19.2 Resultater og diskusjon ... 246
19.2.1 Fysisk karakteristikk ... 246
19.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 247
19.2.3 Biologi karakteristikk ... 249
19.3 Sammendrag og konklusjon ... 254
20 MARULK ... 256
20.1 Innledning ... 256
20.2 Resultater og diskusjon ... 258
20.2.1 Fysisk karakteristikk ... 258
20.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 259
20.2.3 Biologi karakteristikk ... 264
20.3 Sammendrag og konklusjon ... 268
21 SKARV OG IDUN ... 272
21.1 Innledning ... 272
21.2 Resultater og diskusjon ... 274
21.2.1 Fysisk karakteristikk ... 274
21.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 276
21.2.3 Biologi karakteristikk ... 281
21.3 Sammendrag og konklusjon ... 286
22 SNADD OUTER ... 290
22.1 Innledning ... 290
22.2 Resultater og diskusjon ... 291
22.2.1 Fysisk karakteristikk ... 291
22.2.2 Kjemisk karakteristikk ... 293
22.2.3 Biologi karakteristikk ... 297
22.3 Sammendrag og konklusjon ... 301
23 STATUS REGION VI ... 304
23.1 Fysisk karakteristikk ... 304
23.2 Kjemisk karakteristikk ... 305
23.3 Biologisk karakteristikk ... 309
23.4 Generelt ... 312
23.5 Anbefalinger... 313
24 REFERANSER ... 314
FORKORTELSER ... 315
INNHOLD APPENDIKS ... 316
Forord
Denne rapporten presenterer resultatene fra den regionale miljøundersøkelsen i Region VI, mai - juni 2015. Etter innledningen og kapitlene som beskriver feltarbeidet og metodene som er brukt, er resultatene for de regionale stasjonene presentert og diskutert. Etter dette følger presentasjon og diskusjon av resultatene fra hvert enkelt felt som er med i Region VI. En status for miljøforholdene og trendene i regionen er gitt på slutten av rapporten.
I tillegg til denne hovedrapporten foreligger det sammendragsrapporter på norsk og engelsk. Alle rådata fra undersøkelsen er tilgjengelig i appendiks.
Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med ALS Laboratory Group Norway som under- leverandør. Laboratoriene er akkreditert.
Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST-079.
Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av THC, NPD, 16EPA-PAH, TOC og kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST-061.
Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025.
ALS Laboratory Group Norway / ALS Scandinavia AB er akkreditert av Swedac for analyser av tungmetaller, akkrediteringsnr. 2030. Akkrediteringen er i hht. EN ISO/IEC 17025.
Arbeidet ble tildelt av Statoil Petroleum, Norske Shell, Eni Norge og BP Norge (PO 4503187124).
Følgende operatører og felt er inkludert i undersøkelsen:
Statoil Petroleum Kristin, Njord med Nordvestflanken, Norne, Heidrun med Nordflanken, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap
Norske Shell Draugen, Draugen Infill og CTS, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush (PL793)
Eni Norge Marulk
BP Norge Skarv og Idun, Snadd Outer
Tromsø 15.09. 2016 Akvaplan-niva AS
Hans-Petter Mannvik Prosjektleder
Prosjektmedarbeidere
Følgende personer deltok i feltarbeid, laboratorieanalyser og rapportering:
Feltarbeid
H. Andrade, G. Bahr, O. Isaksen (19.05 – 02.06), R. Palerud, V. Savinov, A. Sikorski (02.06 – 08.06), L. Torske, M. Wiedemann, Akvaplan-niva.
Sortering biologisk materiale
I. Aragoneses, J. Y. Blomli, S. Bystedt, M. T. Dahl, M. M. Engh, D. Hammenstig, Ø. Jøstensen, M. McGovern, E. D. Neerland, S. E. Newby, J. H-Palerud, V. Remen, V. Savinov, S. Sletten, A.
Småbrekke, K. H. Sperre, Akvaplan-niva.
Identifikasjon biologisk materiale
J. Hansen, T. Hansen, H-P. Mannvik, R. Palerud, A. Sikorski, R. Velvin, Akvaplan-niva.
A. Warèn, Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm.
Organiske analyser
E. Lorentzen, T. Jørstad, M. Gaski, L. Torske, M. M. Danum, S. Helstad, E.D. Neerland, Akvaplan- niva.
Metall analyser
Torgeir Rødsand, ALS Laboratory Group Norway AS.
Fysiske analyser
E. Lorentzen, L. Torske, Akvaplan-niva.
Statistiske analyser (biologi)
H. Andrade, R. Palerud, P. Renaud, Akvaplan-niva Statistiske analyser (kjemi)
Ingar H. Wasbotten, Akvaplan-niva.
Rapportering sediment og biologi H.-P. Mannvik, Akvaplan-niva AS.
Rapportering kjemi
I. H. Wasbotten, Akvaplan-niva.
Appendiks (CD/DVD)
H.-P. Mannvik, R. Palerud, Akvaplan-niva AS.
Vi vil også takke skipper og mannskap på “Olympic Orion”.
Resymé
Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge og Eni Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region VI (PO 4503187124). Feltene som er med i undersøkelsen er Kristin, Njord, Norne, Heidrun, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap, Draugen, Draugen Infill, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush, Marulk, Skarv/Idun og Snadd Outer. I tillegg er det samlet inn prøver fra 14 regionale stasjoner.
Feltarbeidet ble utført i perioden 19.05 – 08.06 2015 da det ble samlet inn prøver fra totalt 305 stasjoner i regionen, der det på 89 stasjoner kun ble samlet inn prøver for kjemianalyser. Prøvene ble samlet inn ved bruk av en 0,15 m2 kombigrabb.
Stasjonsdybden i Region VI varierte fra ca. 240 til 413 meter. Sedimentsammensetningen i regionen varierte mye både mellom feltene og mellom stasjonene på feltene. Det er også registrert endringer i sedimentsammensetningen siden 2012 på enkelte stasjoner ved at sedimentet er blitt finere. Dette kan skyldes den store variasjonen som også er registrert lokalt i regionen.
For regionen som helhet har det vært en reduksjon i areal kontaminert med THC i sedimentene over 50 mg/kg fra ~3,30 km2 i 2012 til ~0,37 km2 i år. I den foregående undersøkelsen var det THC-innhold på over 50 mg/kg i sedimentet på to stasjoner på Tyrihans (1,18 km2) og Skarv og Idun (1,18 km2), og i sedimentet på en stasjon på Marulk (0,29 km2). I årets undersøkelse var maksimumsverdien for THC på alle disse tre feltene under 50 mg/kg. I tillegg er arealet på Njord med Nordvestflanken redusert fra 0,65 km2 i 2012 til 0,37 km2 i årets undersøkelse.
For regionen som helhet var det en reduksjon i areal kontaminert med THC i sedimentene over LSC- verdien fra 48,06 km2 i 2012 til 43,58 km2 i år. Den største enkeltreduksjonen i dette arealet var på Garn Vest hvor arealet i 2012 utgjorde ~4,71 km2, mens i årets undersøkelse var ikke sedimentene kontaminert med THC. I den foregående undersøkelsen var sedimentene på Draugen, Garn Sentral og Marulk kontaminert med THC, mens dette ikke var tilfelle i årets undersøkelse. Det har vært en økning av areal kontaminert med THC i årets undersøkelse på feltene Heidrun med Nordflanken, Draugen Infill, Åsgard, Tyrihans, Fossekall, Dompap og Snadd Outer sammenlignet med undersøkelsen i 2012. Den største økningen av sedimenter kontaminert med THC har vært på Heidrun med Nordflanken hvor arealet kontaminert med THC har økt fra 9,74 km2 i den foregående undersøkelsen til 18,65 km2 i året undersøkelse.
Sedimentene på Njord hadde det høyeste innholdet av THC i sedimentene 250 m nord/nordvest av sentrum (NJ-13) med ~80 mg/kg. I tillegg har stasjonen lokalisert 325 m sør/sørøst av sentrum (NJ-05) et innhold av THC på 24,4 mg/kg. I sedimentene på Marulk var maksimumskonsentrasjonen av THC 41,8 mg/kg i sedimentene på MT1-01. I sedimentene på Heidrun og Kristin var maksimums- konsentrasjonen av THC henholdsvis 26,1 mg/kg (HEN-06) og 21,0 mg/kg (KRP-03). I sedimentene på Draugen Infill, Tyrihans, Yttergryta, Portrush, Dompap, Fossekall, Snadd Outer, Skarv og Idun, Alve, Urd og Norne er maksimumskonsentrasjonen av THC under 20 mg/kg, men over LSC-verdien. I sedimentene på Draugen, Garn Sentral og Marulk var THC-innholdet under LSC-verdien i sedimentene på samtlige undersøkte stasjoner.
I sedimentene på Heidrun fant en de to høyeste konsentrasjonen av barium med 9990 mg/kg (HEI-03) og 9543 (HEI-06). I sedimentene på Tyrihans, Alve, Dompap, Njord og Norne var det barium- konsentrasjoner mellom 5000 mg/kg og 9000 mg/kg. I sedimentene på Åsgard, Fossekall, Kristin, samt Skarv og Idun var bariumkonsentrasjonene mellom 3000 mg/kg og 5000 mg/kg, mens i sedimentene på de øvrige feltene var maksimumskonsentrasjonen av barium under 3000 mg/kg. Det var kun i sedimentene på Portrush at en ikke fant bariuminnhold over LSC-verdien.
For de øvrige metallene skiller Heidrun seg ut med at det er maksimumsverdier av kobber, bly og sink som er klart over LSC-verdiene. I sedimentene på Skarv og Idun er innholdet av bly og kadmium
betydelig over LSC-verdiene. Det var vanligst med forhøyet verdi av kobber i sedimentene av de øvrige metallene som var tilfelle i sedimentene på elleve felt.
Innholdet av kvikksølv i sedimentene i Region VI var generelt under LSC-verdien. I sedimentene på Skarv og Idun, Heidrun og Tyrihans var det forhøyede verdier av kvikksølv som var klart over LSC- verdien.
Totalt 121899 individ fordelt på 607 taxa ble registrert på de 216 stasjonene i regionen der det ble samlet inn biologiprøver. Børstemarkene og molluskene dominerte faunaen i regionen med hhv 43 og 42 % av det totale individantallet. Børstemarkene ble imidlertid registrert med flest arter (50 %).
Det ble registrert en del forskjeller i antall individ og taxa på flere av feltene og også på de regionale stasjonene. Diversiteten H' var over 4 på alle stasjonene.
Totalt areal med påvirket fauna i Region VI ble beregnet til 0,37 km2 registrert på Njord. Det var en nedgang i areal sammenlignet med 2012 da også Draugen hadde påvirket fauna og Njord hadde et større påvirket areal.
Endringer i areal fra 2012 til 2015 (km2).
Felt THC > LSC-
verdien
THC > 50 mg/kg
Fauna- påvirkning
Kristin 1,57 0 0
Njord med Nordvestflanken 2,60 0,37 0,37
Norne 2,26 0 0
Heidrun med Nordflanken 18,65 0 0
Åsgard 4,91 0 0
Urd 0,79 0 0
Alve 0 0 0
Tyrihans 6,77 0 0
Yttergryta 0,29 0 0
Fossekall 0,29 0 0
Dompap 0,29 0 0
Draugen 0 0 0
Draugen Infill 1,87 0 0
Garn Sentral 0 0 0
Garn Vest 0 0 0
Portrush 0 0 0
Marulk 0 0 0
Skarv og Idun 1,96 0 0
Snadd Outer 1,33 0 0
Totalt areal 2015 43,58 0,37 0,37
Totalt areal 2012 48,06 3,30 0,82
( = økning i areal, = reduksjon i areal)
1 Innledning
Statoil Petroleum, Norske Shell, BP Norge og Eni Norge ga Akvaplan-niva AS i oppdrag å utføre en regional miljøundersøkelse i Region VI (PO 4503187124).
Feltene som er med i undersøkelsen er:
Statoil Petroleum Kristin, Njord med Nordvestflanken, Norne, Heidrun med Nordflanken, Åsgard, Urd, Alve, Tyrihans, Yttergryta, Fossekall, Dompap
Norske Shell Draugen, Draugen Infill og CTS, Garn Sentral, Garn Vest, Portrush
Eni Norge Marulk
BP Norge Skarv og Idun, Snadd Outer
På Portrush ble det utført grunnlagsundersøkelse, mens det på de andre feltene er utført overvåkings- undersøkelse.
Undersøkelsen ble utført av Akvaplan-niva med ALS Laboratory Group Norway, Oslo, som under- leverandør.
Region VI ligger på Haltenbanken og stasjonsdypet varierer fra ca. 240 meter til 413 meter. Hoved- strømretningen varierer i regionen. Et kart som viser lokaliseringen av de regionale stasjonene og feltene i regionen er vist i Figur 1-1.
Det har vært petroleumsaktivitet i regionen siden 1993 da produksjonen på Draugen startet.
Opplysninger om bore- og utslippsaktiviteten siden foregående undersøkelse i regionen er gitt i resultatkapitlene for hvert enkelt felt.
Det har vært utført flere grunnlags- og overvåkningsundersøkelser på enkeltfelt i Haltenbank-området siden 1980-tallet. De regionale undersøkelsene i Region VI startet i 1997 (DNV, 1998) og deretter utført hvert tredje år (DNV, 2001; DNV, 2004; DNV, 2007; Mannvik et al., 2010; Mannvik et al., 2013) frem til foreliggende undersøkelse. Resultatene fra grunnlagsundersøkelsene på Fossekall og Dompap i 2011 (DNV, 2012) er også brukt i denne rapporten.
I tillegg til stasjonene på hvert felt, er 14 regionale stasjoner inkludert i årets undersøkelse. På denne måten samles det inn data fra antatte upåvirkete lokaliteter som gir informasjon om den naturlige tids- og geografiske variasjonen i regionen.
Innsamlingsprogrammet for Region VI er vist i appendiks.
Figur 1-1: Lokalisering av feltene og regionale stasjoner i Region VI, 2015.
2 Metoder
Innsamlingen ble utført i hht. innsamlingsprogrammet. Prosedyrer i forbindelse med feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapporteringen er utført i hht. gjeldende standarder og retningslinjer (Miljø- direktoratet, 2015).
2.1 Stasjonsutvalget
Utvalget av stasjoner på feltene er basert på data fra tidligere undersøkelser og bore/utslippsaktiviteten på feltet. Generelt er det samlet inn prøver på to til fire stasjoner i hovedstrømretningen og to til tre stasjoner i de andre retningene. På enkelte felt og stasjoner er det kun samlet inn prøver til kjemiske analyser.
Lokaliseringen av de regionale stasjonene er gjort med tanke på informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjonene av bunnforholdene i regionen. Figur 1-1 viser feltenes plassering i regionen, mens detaljerte stasjonskart for hvert felt er vist i de respektive resultatkapitlene.
2.2 Feltarbeid
Feltarbeidet ble utført ombord på “Olympic Orion” i tidsrommet 19.05. – 08.06. 2015. Med unntak av mannskapsbytte i Sandnessjøen 02.06, ble innsamlingen utført uten avbrudd. Stasjonsposisjoner (grader og avstand fra sentrum og UTM koordinater) sammen med dyp for hver stasjon på hvert felt er presentert i tabeller i de respektive resultatkapitler.
Posisjoneringen av båten ble utført av posisjoneringspersonell og offiserer ombord på fartøyet ut fra de gitte stasjonsplasseringene. Stasjonenes posisjoner ble lokalisert ved hjelp av GPS (Global Positioning System) og båten ble holdt i denne posisjonen ved hjelp av DP (dynamisk posisjonering). I enkelte tilfeller ble båten forflyttet litt på stasjoner for å unngå at grabben traff samme plass på bunnen flere ganger.
2.3 Innsamling og prøvebehandling
Prøvene ble samlet inn ved bruk av en 0,15 m2 kombigrabb med en 0,1 m2 grabb som "back-up" (se Figur 2-1). Fem biologiske og tre kjemiske prøver ble tatt på 216 stasjoner i regionen, mens det på 89 stasjoner ble samlet inn prøver kun for kjemiske analyser.
Vekten på grabben kan reguleres ved hjelp av blylodd. Grabbene har hengslete inspeksjonsluker med silplater med 1,0 mm runde hull. Oversiden av lukene er dekket med gummilapper som lar vannet passere gjennom grabben under nedsenkning og som tetter lukene under oppheisingen slik at sedimentet ikke forstyrres av vannstrømmer. En medbrakt vinsj med 6 mm spectratau og trinnløs hastighetsregulering ble brukt. Tauet ble merket på de aktuelle stasjonsdyp. 5 til 10 m over bunnen ble hastigheten på vinsjen satt ned til maksimum 0,2 m/sek. og ved å kjenne på tauet kunne det registreres når grabben ble satt på bunnen.
Hver grabbprøve ble kontrollert for å se etter forstyrrelse av sedimentet. Prøver for analyser av hydrokarboner, metaller, kornstørrelse og TOC ble tatt fra de kjemiske grabbprøvene. Hydrokarbon- og metallprøvene ble tatt fra det øverste laget av sedimentet (0 - 1 cm), mens kornstørrelse- og TOC- prøvene ble tatt ned til 5 cm dyp i sedimentet ved hjelp av en plastsylinder (blandprøve fra tre separate grabbprøver). Prøvene ble umiddelbart frosset ned til -20 C.
Sedimenthøyden i de biologiske prøvene ble målt før de ble vasket forsiktig gjennom en sikt med 1 mm runde hull nedsunket i sjøvann (ved grovt sediment eller leire ble det i tillegg brukt 5 mm sikt).
Faunaen ble så konservert i en 4 % formalinløsning tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks.
Det vises også til toktrapporten i Appendiks.
Figur 2-1: Kombigrabb på 0,15 m2 (øverst) og tradisjonell grabb på 0,1 m2 (nederst).
2.4 Analyser
Akvaplan-niva er akkreditert av Norsk Akkreditering med TEST 061 og TEST 079. ALS Laboratory Group Norway AS/ALS Scandinavia AB, med registreringsnummer 2030, er et prøvingslaboratorium akkreditert av Swedac.
2.4.1 Fysiske analyser Sedimentkarakter
Hver prøve ble beskrevet med hensyn til sedimenttype, farge, lukt, forekomst av store dyr og andre karakterer (f. eks. forekomst av olje, borekaks osv.).
Totalt organisk karbon (TOC)
På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon.
Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (Shimadzu TOC-L), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 680 C.
For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (nTOC) ved bruk av ligningen: nTOC = TOC + 18(1 – F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC-verdi og andel pelitt (%) i prøven (Aure et al., 1993).
Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær et al., 1997). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke for åpent hav.
Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (fra Molvær et al., 1997).
nTOC, mg/g
< 20 I Meget god
20 - 27 II God
27 - 34 III Mindre god
34 - 41 IV Dårlig
> 41 V Meget dårlig
Kornstørrelsesfordeling
Analysene av kornstørrelsesfordelingen ble utført i hht. metoden beskrevet av (Bale & Kenny, 2005).
På hver stasjon ble sediment fra tre forskjellige grabbprøver samlet inn, blandet og homogenisert. En delprøve av denne blandprøven ble analysert pr. stasjon.
En tørket prøve ble tilsatt dispergeringsmiddel og våtsiktet slik at silt og leire (partikler < 0,063 mm) ble vasket ut. Den gjenværende prøven (partikler > 0,063 mm) ble tørket, og kornstørrelsesfordelingen bestemt ved sikting gjennom en oppsats av seks sikter med maskevidde 0,063 – 2,0 mm. Statistiske parametere ble beregnet ved hjelp av programmet Gradistat ©Simon Blott, basert på vekten av de ulike siktefraksjonene. Nøyaktigheten på analysen er bestemt ved analyse av husstandarder med ulike nivåer av kornstørrelsesfordeling, samt deltakelse i SLP (Sammenlignende Laboratorieprøving).
2.4.2 Kjemiske analyser
En kort beskrivelse av analysemetodene er presentert nedenfor mens en mer detaljert beskrivelse er gitt i Appendiks.
Hydrokarboner (THC, NPD og 16 EPA-PAH)
Hydrokarbonene ble ekstrahert fra sedimentet ved forsåpning fulgt av væske-væske ekstraksjon med organisk løsemiddel (Anon, 1982). Hydrokarbonfraksjonen ble så oppkonsentrert og isolert ved adsorpsjonskromatografi på silikakolonne.
Kvantifisering THC
Totalt hydrokarbon innhold (THC) ble analysert ved gasskromatografi, GC/FID, og kvantifisert mot en ekstern standard. Baseoljen EDC 95 ble brukt som referanseolje. THC ble bestemt i sedimentprøver fra alle stasjonene.
Kvantifisering NPD og 16 EPA-PAH
Innholdet av NPD og 16 EPA-PAH ble bestemt ved GC/MSD (gasskromatografi/ massespektrometri), og kvantifisert ved hjelp av deutererte interne standarder.
2.4.2.1 Metaller
Metallinnhold i sedimentet basert på oppslutning med salpetersyre ble bestemt på utvalgte stasjoner.
Sedimentet ble tørket ved 50 °C, homogenisert og grovkornede sedimenter siktet på 2 mm før oppslutning med salpetersyre i henhold til metode ISO 17294-1,2 (mod.) og EPA 200.8. Følgende metaller ble analysert ved hjelp av ICP-SFMS: Barium (Ba), kadmium (Cd), kopper (Cu), krom (Cr), sink (Zn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg).
2.4.2.2 PCA og beregning av grense for signifikant kontaminering (LSC)
For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA = prinsipal komponent-analyse) av de kjemiske dataene fra årets, og fra årets og de to foregående års undersøkelse på regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner.
Bakgrunnsverdiene basert på de ulike beregningsmetodene sammenlignes, og ut i fra et skjønnsmessig valg velges den verdien som skal legges til grunn for beregning av statistisk grenseverdi for signifikant kontaminering (LSC = Limit of Significant Contamination).
Det endelige valg av bakgrunnsverdier for beregning av LSC er beskrevet i kapittel 3. LSC verdiene er beregnet ut fra de valgte bakgrunnsverdiene ved å benytte en én-sidet student t-test med 95 %
signifikansnivå etter formelen gitt i NIVA-notat O-99218. Bakgrunnsverdiene for beregning av LSC finnes i Appendiks.
For å se om det er relasjoner mellom sedimentenes innhold av hydrokarboner og metaller og for å se om enkelte stasjoner danner grupperinger, er det foretatt PCA på de kjemiske analyseresultatene til feltene i Region VI. I PCA beregningen inngår følgende variabler: THC, PAH og metaller.
2.4.3 Biologiske analyser
I laboratoriet ble hver prøve vasket på sikter i ferskvannbad. Etter vaskingen ble alle dyr sortert ut og lagt på glass med 80 % etanol for hver taksonomiske hovedgruppe. Identifikasjonen av faunaen ble utført i hht. gjeldende retningslinjer.
De statistiske analysene ble utført på hele settet med faunadata. Det ble utført analyser med og uten registreringer av juvenile grupper. Resultatene fra begge beregningene er vist i appendiks, mens resultatene uten juvenile er brukt i rapporten med unntak av topp-10 der juvenile er inkludert.
Basert på de statistiske analysene ble følgende informasjon gitt:
Antall taxa og antall individ/taxa for hver replikat og stasjon
Diversitetsindeks H' på log2 basis (McArthur & McArthur, 1961)
Forventet antall arter/100 individ (ES100) basert på Hurlbert’s diversitetskurve
Sensitivitetsindeks (NSI)
Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1)
Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstall
De ti mest dominante taxa på hver stasjon
Clusteranalyser basert på Bray-Curtis ulikhetsindeks (Bray & Curtis, 1957)
Ordinasjon av stasjoner ved bruk av MDS (Multidimensional scaling)
Kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)
For å klassifisere miljøtilstanden ble Direktoratgruppens veileder 02:2013 benyttet. Indeksene i rapporten er beregnet for sum av fem replikater. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne klassifiseringen er laget med tanke på bruk i kystområdene og ikke for åpent hav.
Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013).
Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig
H´ 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0
ES100 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0
NSI 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0
NQI1 0.9-0.82 0,82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0
ISI2012 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.2 6.1-4.5 4.5-0
Formlene som ble brukt er gitt i Appendiks.
De multivariate analysene (Cluster og MDS) ble utført både på replikat- og stasjonsnivå.
Artssammensetningen i et bunndyrsmiljø er avhengig av en lang rekke faktorer, deriblant sedimentets beskaffenhet og eventuell påvirkning av kontaminering. Under upåvirkede forhold er artsmangfoldet (diversiteten) forholdsvis høy med mange arter og forholdsvis jevn fordeling av antall individer mellom artene. Organisk belastning eller andre fysiske/kjemiske stressfaktorer fører over tid til redusert artsmangfold ved at noen arter minker i individantall, mens andre arter øker i individantall.
Alle dyr sorteres ut av hver prøve og identifiseres og individantallet for hver art registreres.
Resultatene fra de statistiske analysene skal kunne gi svar på om miljøet rundt installasjonene er påvirket av petroleumsaktivitetene. Dette gjøres ved å sammenligne resultatene på de enkelte stasjonene mot hverandre og mot de regionale stasjonene. Ved overvåkningsundersøkelser sammen- lignes resultatene mot tidligere undersøkelser. Eventuelle sammenhenger mellom de målte miljø- variablene og faunasammensetningen blir analysert ved hjelp av kanonisk korrespondanseanalyser (CCA).
I hht. kravene i retningslinjene (Miljødirektoratet, 2015) er det gjort en vurdering av faunatilstanden på de enkelte stasjonene. Kriterier for vurdering av faunatilstanden er basert på en kombinasjon av univariate analyser (antall taxa og individ, faunaindekser, dominante arter osv. på hver stasjon), multivariate analyser (cluster og MDS) og korrespondanseanalyser (kanonisk korrespondanseanalyse (CCA)).
En generell beskrivelse av utvikling av faunatilstand ved økende forurensning/organisk anrikning av sedimentene kan være:
Uforstyrret fauna, faunasamfunn vanligvis med lav dominans og en bred sammensetning av taxa fra forskjellige taksonomiske grupper, inklusiv børstemark, bløtdyr, pigghuder og krepsdyr. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment er fraværende eller forekommer i lavt individantall.
Lett forstyrret fauna (overgangsfase/stimuleringsfase), faunasamfunn vanligvis med noe høyere arts- og/eller individantall og bred sammensetning av taxa fra forskjellige grupper. Dette kan resultere i økt diversitet. Faunasammensetningen er svakt, men påvisbart, endret i forhold til nærliggende og/eller sammenlignbare stasjoner med tilsvarende naturforhold. Taxa som erfaringsmessig opptrer i forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, øker i individantall, men er vanligvis ikke dominerende.
Tydelig forstyrret fauna, faunasamfunn generelt med høyere dominans og lavere antall taxa. Fauna- sammensetningen er tydelig endret. Taxa som indikerer forstyrret sediment, inklusiv børstemark og bløtdyr, er vanligvis blant de dominerende, pigghuder sjeldne.
Sterkt forstyrret fauna, faunasamfunn totalt dominert av små detritusspisende børstemark og spesielt tolerante muslinger med symbiotiske bakterier. Pigghuder og krepsdyr sjeldne eller mangler helt. Lavt antall taxa.
Ved en ytterligere forverring av forholdene kan makrofaunaen forsvinne helt.
Naturlig variasjon kan forekomme for flere faunaparametere innen hver tilstand. Evalueringen bygger derfor på en totalvurdering av faunaen. Som eksempel kan enkelte arter på stasjoner med uforstyrret fauna opptre i høye individtall og dermed resultere i nedsatt diversitet. Dette gjelder bl.a. børste- markene Euchone sp., Galathowenia oculata og Owenia fusiformis. Disse har vist seg å variere mye både i tid og rom uavhengig av nivåer av organisk anrikning/forurensning i sedimentet eller nærhet til petroleumsaktivitet i det aktuelle området.
De mest vanlige taxa som opptrer i økt individantall i forurenset/organisk anriket sediment, er børste- markene Capitella capitata, Chaetozone sp., Cirratulus sp. og Opryotrocha sp. og muslingene Thyasira sarsi, T. flexuosa, T. equalis og Lucinoma borealis. Pigghuder, som f.eks. slangestjernen Amphiura filiformis, reduseres i individantall eller blir borte under slike forhold.
CCA kombinerer miljøparameterne med biologidataene og søker spesielt etter mønstre i fauna- sammensetningen som kan relateres til gradienter i de målte miljøvariabler. Analysen beregner også hvor mye av variansen i biologidataene som kan beskrives ved parameterne enkeltvis eller samlet.
Dette vil være mål på i hvilken grad miljøparameterne representerer faktorer som har betydning for faunaen.
2.4.4 Beregning av påvirket areal
Beregnet areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna er basert på areal av en asymmetrisk elipse. Radius varierer fra felt til felt og mellom transektene innen hvert felt. Ved beregningene er avstand til innerste stasjon med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt. Der det ble påvist stasjoner med kontaminert sediment og/eller forstyrret fauna på ett til tre transekt, ble avstand til
innerste stasjon på transekt med ikke-kontaminert sediment og/eller uforstyrret fauna brukt som radius. På denne måten vil maksimumsareal for kontaminering og forstyrret fauna bli beregnet. For THC beregnes arealet både av sedimenter med et innhold over beregnet LSC og innhold over 50 mg/kg tørt sediment.
2.4.5 Kvalitetskontroll
Innsamlingen og analysene av prøvene er utført av personell og laboratorier som er akkreditert for disse aktivitetene i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Kopier av akkrediteringsdokumentene er vist i Appendiks. Under feltarbeidet og prøveopparbeidingen i laboratoriet ble detaljerte sjekklister og logg- bøker ført for å se at alle prosedyrene ble fulgt og for å spore og dokumentere prøvenes nøyaktighet.
Under feltarbeidet ble alle forstyrrete prøver forkastet. Prøvene ble også forkastet dersom hastigheten på grabben var mer enn 0,2 m/sekund når den traff bunnen.
Deteksjonsgrense (LOD) og kvantifiseringsgrense (LOQ) er bestemt ved analyse av blindprøver, der LOD = [(gjennomsnitt) + 3 x (standardavvik)] og LOQ = [(gjennomsnitt) + 10 x (standardavvik)].
Beregnet LOD/LOQ for THC, NPD og 3-6 rings PAH er vist i Tabell 2-1. Tabellen viser også LOQ for analyse av metaller.
Nøyaktighet (måleusikkerhet) for samtlige parametere er gitt i Appendiks.
Gjenvinningen på ekstraksjon av hydrokarboner fra sediment ble undersøkt ved å tilsette 20 ppm mineralolje til et ikke-kontaminert sandholdig Nordsjøsediment. Gjenvinningen av THC var 85 %.
Reproduserbarheten på hydrokarbonanalysene er sjekket jevnlig under hele opparbeidingsperioden ved å ekstrahere og analysere hydrokarboner i en uniform sedimentprøve (husstandard) med regulære intervaller. Reproduserbarheten på THC analysene over det siste året er 63 ± 15 mg/kg (24 % RSD).
Nøyaktigheten på analysene av polysykliske aromatiske forbindelser er bestemt ved å analysere en sertifisert standard referanse sediment SRM 1941b. Nøyaktigheten er gitt i Appendiks.
For å kontrollere nøyaktigheten i sorteringen ble minst 10 % av prøvene kontrollsortert. Dersom det ble funnet mer enn 15 dyr i prøvene ble alle prøvene sortert av samme person sortert på nytt. Også overføringen av data fra artslistene til databasen ble kontrollert. 10 % av artsregistreringene ble kontrollert og dersom feilen var over 1 % for en eller flere av identifisererne ble alle listene for disse kontrollert og korrigert. Resultatene fra disse kontrollene er vist i Tabell 2-2 og Tabell 2-3.
2.4.6 Lagring av prøvemateriale
Analyserte prøver og referansemateriale lagres hos de utførende laboratoriene i minst seks måneder etter at rapportene er godtatt av oppdragsgiver. En referansesamling bestående av arter identifisert av de enkelte spesialistene involvert i prosjektene oppbevares på laboratoriet. Analyseresultatene på replikatnivå oppbevares i minst ti år i en database hos Akvaplan-niva. I denne perioden kan material og resultater gjøres tilgjengelig for oppdragsgivere. Data blir også lagret i MOD database.
2.4.7 Registrerte avvik
Under sortering av fauaprøvene ble det registret to avvik som fikk følger for fire stasjoner; tre på Draugen Infill (DEA-01, DG3-02 og DG3-03) og en på Draugen (DR-103). Det inngår derfor bare fire replikater i de statistiske analysene for disse stasjonene og eventuelle avvikende resultater vil bli kontrollert i de multivariate analysene (replikat- og stasjonsnivå). Nærmere beskrivelse er gitt i reultatkapitlene for de to feltene.
Tabell 2-1: Deteksjonsgrensen (LOD) og kvantifiseringsgrensen (LOQ) bestemt ved analyse av blindprøver.
LOD LOQ
THC (mg/kg TS) 1,6 3,0
NPD (µg/kg TS)
Naphtalene 1.14 2.65
C1-Napthalene1 2.42 5.83
C2- Napthalene1 5.62 13.3
C3- Napthalene1 11.4 24.6
Phenantrene 1.59 3.32
Anthracene 0.23 0.61
C1-Phenantrene/Anthracene1 2.98 6.75
C2- Phenantrene/Anthracene1 4.67 10.0
C3- Phenantrene/Anthracene1 3.47 7.95
Dibenzothiophene 0.29 0.63
C1- Dibenzothiophene1 0.64 1.35
C2- Dibenzothiophene1 2.34 4.37
C3- Dibenzothiophene1 2.73 5.35
PAH 3-6 ring (µg/kg TS)
Acenaphthylene 0.07 0.16
Acenaphthene 0.75 1.71
Fluorene 0.58 1.31
FLuoranthene 0.67 1.41
Pyrene 1.13 2.81
Benzo(a)anthracene 0.10 0.24
Chrysene 0.16 0.35
Benzo(b)fluoranthene 0.24 0.51
Benzo(k)fluoranthene 0.12 0.30
Benzo(a)pyrene 0.19 0.48
Indeno(1,2,3-cd)pyrene 0.24 0.55
Benzo(ghi)perylene 0.17 0.38
Dibenzo(a,h)anthracene 0.05 0.13
Metaller (mg/kg TS)
Ba 0,1
Cd 0,01
Cr 0,1
Cu 0,1
Hg 0,01
Pb 0,1
Zn 1,0
1) For metylerte NPD er LOD/LOQ beregnet for en gruppe av flere forbindelser som rapporteres som en sum
LOD = gjennomsnitt + 3 x SD LOQ = gjennomsnitt + 10 x SD
Tabell 2-2: Oppsummering av kontrollsortering av faunaprøver fra Region VI, 2015.
Felt Antall prøver Ant. kontrollert Ant. underkjent Avvik registrert
Regionale stasjoner 70 10 2 -
Kristin 20 6 1 -
Njord med Nordvestflanken 60 11 1 -
Norne 45 8 1 -
Heidrun med Nordflanken 20 10 1 -
Åsgard 165 55 0 -
Urd 15 6 0 -
Tyrihans 105 14 0 -
Yttergryta 20 6 0 -
Fossekall 80 9 0 -
Dompap 80 11 0 -
Draugen 35 9 0 Ja
Draugen Infill 90 13 0 Ja
Portrush 65 26 2 -
Marulk 65 16 0 -
Skarv og Idun 85 22 0 -
Snadd Outer 60 14 0 -
Tabell 2-3: Oppsummering av punchekontroll utført på biologisk data fra Region VI, 2015.
Felt Antall prøver Punchefeil Feilprosent
Regionale stasjoner 70 8 0,58
Kristin 20 0 0,0
Njord med Nordvestflanken 60 0 0,0
Norne 45 2 0,27
Heidrun med Nordflanken 20 1 0,28
Åsgard 165 9 0,19
Urd 15 0 0,0
Tyrihans 105 0 0,0
Yttergryta 20 0 0,0
Fossekall 80 1 0,07
Dompap 80 2 0,14
Draugen 35 0 0,0
Draugen Infill 90 7 0,32
Portrush 65 2 0,17
Marulk 65 3 0,25
Skarv og Idun 85 6 0,34
Snadd Outer 60 2 0,21
3 Regionale stasjoner
3.1 Innledning
Siden foregående undersøkelse i 2012 er regional stasjon Reg-20 ved Fossekall og Dompap (Skuld) etablert, mens Reg-03, Reg-06, Reg-16 og Reg-19 er tatt ut ettersom det ikke er felt i nærheten av disse som er med i årets undersøkelse. Det er dermed samlet inn prøver fra 14 regionale stasjoner i Region VI i 2015.
Stasjonsdybden varierte fra 225 til 390 m i 2012 (Mannvik et al., 2013). Sedimentet på de regionale stasjonene ble i 2012 klassifisert som silt og fin sand med varierende innhold av pelitt (33,7 – 71,1 %) og TOM (3,4 – 8,0 %). Konsentrasjonene av hydrokarboner (2,9 – 5,9 mg/kg) og barium (108 - 300 mg/kg) var forholdsvis lave. Faunaen ble vurdert å være uforstyrret på alle stasjonene.
Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 3-1 og stasjonskart er vist i Figur 3-1.
Dybden på stasjonene varierte fra 261 til 388 m.
Figur 3-1: Stasjonskart for de regionale stasjonene i Region VI, 2015.
Tabell 3-1: Stasjonsopplysninger for de regionale stasjonene i Region VI, 2015 (ED50, UTM sone 32).
St. nr. Dyp UTM Øst UTM Nord Prøver
Reg-01 388 465959 7320299 Bio/kjemi
Reg-05 261 424888 7191031 Bio/kjemi
Reg-07 267 430017 7143866 Bio/kjemi
Reg-08 334 395022 7126872 Bio/kjemi
Reg-09 310 365162 7183767 Bio/kjemi
Reg-10 328 414555 7253059 Bio/kjemi
Reg-11 318 377717 7237804 Bio/kjemi
Reg-12 296 406180 7201981 Bio/kjemi
Reg-13 311 422129 7132447 Bio/kjemi
Reg-14 293 420600 7225320 Bio/kjemi
Reg-15 374 441235 7326435 Bio/kjemi
Reg-17 293 415002 7210008 Bio/kjemi
Reg-18 380 447600 7307584 Bio/kjemi
Reg-20 334 476905 7353910 Bio/kjemi
3.2 Resultater og diskusjon
3.2.1 Fysisk karakteristikk
Median verdien (phi) og mengden av pelitt, fin, medium og grov sand, grus og TOC i sedimentet på hver stasjon er vist i Tabell 3-2, sedimentsammensetningen på stasjonene er vist i Figur 3-2, mens en sammenligning av mengden av pelitt med tidligere undersøkelser er vist i Figur 3-3. Mer detaljerte data er vist i Appendiks.
Tabell 3-2: Median (phi) og mengde av pelitt, fin, medium og grov sand og grus (alle i %) og TOC (mg/g TS) i sedimentet på de regionale stasjonene i Region VI, 2015. Klassifisering av nTOC i hht.
Molvær et al., 1997.
Stasjon UTM
Øst UTM
Nord Median Klassifi-
sering Pelitt Fin
sand Medium sand Grov
sand Grus TOC nTOC
Reg-01 465959 7320299 5,85 Pelitt 93,8 5,1 0,7 0,3 0,1 7,3 8,4
Reg-05 424888 7191031 5,33 Pelitt 75,5 21,5 1,8 1,1 0,1 6,0 10,4
Reg-07 430017 7143866 4,75 Pelitt 61,9 33,0 2,8 1,4 0,9 5,0 11,8
Reg-08 395022 7126872 5,65 Pelitt 85,7 12,5 1,1 0,6 0,2 6,1 8,7
Reg-09 365162 7183767 4,50 Pelitt 57,5 21,5 6,9 6,3 7,8 4,9 12,5
Reg-10 414555 7253059 4,70 Pelitt 61,0 30,1 3,6 2,3 2,9 4,8 11,8
Reg-11 377717 7237804 3,98 Fin sand 49,9 29,8 7,2 6,3 6,7 3,7 12,7
Reg-12 406180 7201981 5,41 Pelitt 77,7 19,7 1,9 0,5 0,3 5,8 9,9
Reg-13 422129 7132447 3,80 Fin sand 45,6 45,7 5,3 2,4 1,0 4,3 14,1
Reg-14 420600 7225320 4,98 Pelitt 66,6 26,4 3,3 2,5 1,2 5,3 11,3
Reg-15 441235 7326435 4,81 Pelitt 63,1 32,4 2,7 1,4 0,4 4,6 11,2
Reg-17 415002 7210008 5,67 Pelitt 86,7 11,9 1,0 0,4 0,0 6,8 9,2
Reg-18 447600 7307584 5,78 Pelitt 91,1 7,9 0,6 0,4 0,1 6,7 8,3
Reg-20 476905 7353910 5,79 Pelitt 91,4 7,7 0,7 0,2 0,0 7,5 9,0
Gj. snitt - - 5,07 72,0 21,8 2,8 1,9 1,5 5,6 10,7
St.
avvik - - 0,68 16,2 11,9 2,2 2,0 2,6 1,2 1,8
I Meget god II God III Moderat IV Dårlig V Meget dårlig
Sedimentet i området ble klassifisert som pelitt på de fleste stasjonene. Mengden av pelitt i sedimentet
Sammenlignet med tidligere undersøkelser var det en økning i andelen av pelitt, og tilsvarende nedgang i fin sand, på de fleste stasjonene. Størst endring ble registrert på Reg-01, mens det var lite endring bl. a. på Reg-13.
Klassifisering av nTOC på stasjonene i hht Molvær et al., 1997, viste tilstandsklasse I «Meget god» på alle stasjonene.
0 20 40 60 80 100
Reg‐01 Reg‐05 Reg‐07 Reg‐08 Reg‐09 Reg‐10 Reg‐11 Reg‐12 Reg‐13 Reg‐14 Reg‐15 Reg‐17 Reg‐18 Reg‐20
Pelitt Fin sand Med sand Grov sand Grus
Figur 3-2: Sedimentsammensetning på de regionale stasjonene i Region VI, 2015.
0 20 40 60 80 100
Reg‐01 Reg‐05 Reg‐07 Reg‐08 Reg‐09 Reg‐10 Reg‐11 Reg‐12 Reg‐13 Reg‐14 Reg‐15 Reg‐17 Reg‐18 Reg‐20
% pelitt
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0
Reg‐01 Reg‐05 Reg‐07 Reg‐08 Reg‐09 Reg‐10 Reg‐11 Reg‐12 Reg‐13 Reg‐14 Reg‐15 Reg‐17 Reg‐18 Reg‐20
% fin sand
2009 2012 2015
Figur 3-3: Andel pelitt og fin sand i sedimentene på de regionale stasjonene i Region VI, 2015 og foregående undersøkelser.
3.2.2 Kjemisk karakteristikk
De kjemiske substansene som forekommer i marine sedimenter er enten naturlig til stede i sedimentene eller de er et resultat av antropogen/human tilførsel. Det er derfor viktig å skille mellom naturlige bakgrunnskonsentrasjoner og naturlige forandringer i disse, og i hvilken grad innholdet av kjemiske forbindelser øker som et resultat av menneskelig aktivitet. De kjemiske analyseresultatene fra de regionale stasjonene skal betegne det naturlige bakgrunnsnivået av utvalgte kjemiske forbindelser i området. For å få avklart om det er behov for å dele regionen i eventuelle underregioner gjennomføres en multivariat analyse (PCA) av de kjemiske dataene fra årets, og årets inklusiv de to foregående undersøkelsene på de regionale stasjonene. Deretter beregnes de gjennomsnittlige
bakgrunnsverdiene over hele regionen og over eventuelle underregioner. Innholdet av kjemiske forbindelser i sediment fra hver feltstasjon skal vurderes mot en statistisk grenseverdi (LSC = Limit of Significant Contamination), som beregnes ut fra bakgrunnsverdiene. Hvis innholdet av en kjemisk forbindelse overskrider tilhørende LSC, kan en som regel si at sedimentet på feltstasjonen har et forhøyet nivå av denne forbindelsen.
Det ble samlet inn sedimentprøver fra fjorten stasjoner i Region VI i årets overvåkingsundersøkelse.
Sedimentene på stasjon Reg-20 var for første gang inkludert i overvåkingsundersøkelsen, mens stasjon Reg-18 ble inkludert i den foregående undersøkelsen. Konsentrasjonene av de kjemiske parameterne er gitt som gjennomsnittsverdier med tilhørende standard avvik basert på tre replikate målinger på hver stasjon. Resultatene fra de kjemiske analysene av sediment fra toppsjiktet (0-1 cm) er oppsummert i Tabell 3-3 og Tabell 3-4. Kjemiske analyseresultat fra 2015 er sammenlignet med undersøkelsene i 2012 og 2009 i Figur 3-6 til Figur 3-10. Et komplett sett med årets data og data fra tidligere års undersøkelser er gitt i Appendiks.
Tabell 3-3 og Tabell 3-4 viser konsentrasjonene av det som representerer et naturlig bakgrunnsnivå for hydrokarboner og metaller i Region VI. Konsentrasjonen av THC var lav og varierte fra 1,8 mg/kg (Reg-09 og Reg-10) til 6,7 ± 5,5 mg/kg (Reg-17). I sedimentet på Reg-17 var innholdet av THC i den ene replikaten 13,1 mg/kg, mens de to øvrige hadde et innhold på 3,6 mg/kg.
For de polysykliske aromatiske hydrokarbonene var den laveste konsentrasjonen å finne i sedimentene på Reg-11. Konsentrasjonen av NPD varierte fra 0,057 mg/kg (Reg-11) til 0,148 mg/kg (Reg-17), mens innholdet av 16 EPA-PAH varierte fra 0,060 mg/kg (Reg-11) til 0,113 mg/kg (Reg-08).
Tabell 3-3: Gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner i sedimenter fra regionale stasjoner i Region VI, 2015. Alle konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørt sediment.
THC NPD 16 EPA-PAH
Stasjon snitt st.dev. snitt st.dev. snitt st.dev.
Reg-01 3,7 0,3 0,060 0,013 0,066 0,022
Reg-05 3,4 2,6 0,082 0,027 0,079 0,008
Reg-07 1,9 1,3 0,101 0,040 0,086 0,017
Reg-08 4,1 1,1 0,124 0,018 0,113 0,015
Reg-09 1,8 0,9 0,067 0,027 0,074 0,008
Reg-10 1,8 1,0 0,081 0,033 0,079 0,012
Reg-11 3,8 0,3 0,057 0,015 0,060 0,013
Reg-12 4,8 2,8 0,093 0,020 0,088 0,007
Reg-13 3,8 3,5 0,069 0,022 0,074 0,007
Reg-14 6,5 1,0 0,076 0,014 0,077 0,009
Reg-15 5,7 2,0 0,063 0,007 0,072 0,008
Reg-17 6,7 5,5 0,148 0,018 0,112 0,001
Reg-18 6,3 2,7 0,092 0,003 0,092 0,003
Reg-20 5,5 2,1 0,099 0,010 0,099 0,010
LSC 6,2 0,115 0,130