transformatorstasjon
Hamarøy kommune i Nordland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Kystnett AS
Referanse 202015914-8
Dato 19.10.2021
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Herman Lange Johnsen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
NVE gir Kystnett tillatelse til å bygge en 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes og ny Bognes transformatorstasjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Kystnett AS tillatelse til å bygge en om lag 16 km lang 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes og ett nytt 66 kV bryterfelt i Ulvsvåg
transformatorstasjon. NVE gir også Kystnett tillatelse til å bygge en ny transformatorstasjon på Bognes med en transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/22 kV. Anleggene ligger i Hamarøy kommune i Nordland fylke.
NVE gir samtidig Kystnett ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter til bygging og drift av de nevnte anleggene. NVE forventer likevel at Kystnett forsøker å inngå minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere.
Hovedpunkter i høringsuttalelsene til søknaden.
NVE mottok totalt 16 høringsuttalelser til søknaden. Flere høringsparter er positive til at fergedriften blir utslippsfri, og ønsker at det blir lagt til rette for lading av kjøretøy og fremtidig forbruksvekst på Bognes. Videre er flere opptatt av at tiltaket skal ta hensyn til fremtidig bolig- og stedsutvikling i Ulvsvåg, reindriftsinteresser, naturtyper spesielt mellom Vardfjellet og Tortenåsen, virkninger for friluftsliv- og rekreasjon ved Storsvakollen og Kilvatnet samt visuelle virkninger fra Storjordåsen inn til Bognes. Det kom også flere høringsinnspill som fokuserer på hvordan anleggsarbeidet kan tilpasses for å minimere negative virkninger.
Hvorfor gir NVE tillatelse til ny 66 kV kraftledning og ny Bognes transformatorstasjon?
Statens vegvesens skal elektrifisere flere fergesamband, deriblant ved fergeleiet på Bognes. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet i nettet for å elektrifisere fergesambandene fra Bognes. Dersom Statens vegvesen skal elektrifisere fergedriften må nettkapasiteten derfor økes. Den nye ledningen og
transformatorstasjonen vil også gjøre det mulig å tilknytte økt forbruk til ladeinfrastruktur for kjøretøy ved Bognes fergekai.
Kraftledningen vil bli om lag 16 km lang. Ny transformatorstasjon på Bognes vil ha en grunnflate på om lag 100 kvadratmeter og en adkomstvei på rundt 100 meter. Kraftledningen vil i hovedsak gå i utmark, men vil ha nærhet til bebyggelse ved Ulvsvåg, Storjord og Bognes. Med de tilpasningene som er foreslått mener NVE at virkningene for allmenne og private interesser er akseptable. NVE vil derfor, i medhold av energiloven § 3-1, gi Kystnett AS tillatelse til å bygge de omsøkte elektriske anleggene.
NVE har satt flere vilkår for å redusere negative virkninger. For å redusere virkningene på naturmangfoldet er det blant annet satt vilkår om begrenset skogrydding i det kartlagte
lungeneversamfunnet fra Nøkkvatnet til Trollbotn. NVE har også satt flere vilkår for å redusere kraftledningens synlighet for lokalbefolkningen inn mot Bognes. Kystnett planlegger videre å legge den eksisterende 22 kV-kraftledningen i bakken ved Tortenåsen og sørvest for Botn for å redusere antallet barrierer reinen må passere ved to flytt- og trekkleier. Kraftledningen går ellers i mindre attraktive beiteområder.
NVE har videre satt vilkår om at Kystnett skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan som skal beskrive hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å redusere negative virkninger. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart, og er forpliktende for entreprenør og byggherre.
Side 2
Innhold
SAMMENDRAG ... 1
INNHOLD ... 2
1 SØKNADEN ... 4
1.1 OMSØKT LØSNING ... 4
1.2 UTLØSENDE BEHOV ... 5
1.3 UTFØRTE FORARBEIDER ... 5
2 NVES BEHANDLING AV SØKNADEN ... 6
2.1 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD OG SØKNAD OM EKSPROPRIASJON ... 6
2.2 INNKOMNE MERKNADER ... 6
3 NVES VURDERING AV SØKNADEN ETTER ENERGILOVEN ... 8
3.1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 8
3.2 BEHOVET FOR TILTAKET ... 8
3.3 SYSTEMLØSNINGER ... 9
3.3.1 Relevante systemløsninger ... 9
3.3.2 Rangering av systemløsninger ... 10
3.4 TEKNISKE SPESIFIKASJONER ... 12
3.4.1 Transformatorkapasitet ... 14
3.4.2 Tverrsnitt ... 14
3.4.3 GIS ... 14
3.4.4 Valg av systemspenning (66/132 kV) ... 15
3.4.5 Systemjording ... 15
3.4.6 Mastetype ... 15
3.4.7 Vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning ... 16
3.5 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 18
3.5.1 Vurdering av ikke omsøkte traseer... 19
3.5.2 Vurdering av arealbruk... 21
3.5.3 Vurdering av visuelle virkninger ... 22
3.5.4 Vurdering av kulturminner og kulturmiljø ... 29
3.5.5 Elektromagnetiske felt ... 30
3.5.6 Støy ... 31
3.5.7 Vurdering av naturmangfold ... 31
3.5.8 Vurdering av vassdrag ... 40
3.5.9 Vurdering av forurensing, klima og miljømessig sårbarhet ... 41
3.5.10 Vurdering av reindrift ... 42
3.5.11 Vurdering av jordbruk ... 44
3.5.12 Vurdering av skogbruk ... 44
3.5.13 Vurdering av mineralressurser ... 45
3.5.14 Vurdering av luftfart og kommunikasjonssystemer ... 45
3.6 ANLEGGSVEIER OG ANLEGGSOMRÅDER ... 46
3.7 VURDERING AV SIKKERHET OG BEREDSKAP ... 48
3.8 ANLEGGETS UTFORMING OG AVBØTENDE TILTAK ... 48
3.8.1 Miljø-, transport- og anleggsplan ... 48
3.8.2 Andre avbøtende tiltak ... 49
4 NVES KONKLUSJON OG VEDTAK OM SØKNAD ETTER ENERGILOVEN ... 51
4.1 OPPSUMMERING AV NVES VURDERINGER ... 51
4.2 NVES VEDTAK ... 55
5 NVES VURDERING AV SØKNADEN OM EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE ... 56
5.1 HJEMMEL ... 56
5.2 OMFANG AV EKSPROPRIASJON ... 56
5.3 INTERESSEAVVEINING ... 57
5.4 NVES SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON ... 57
5.5 FORHÅNDSTILTREDELSE ... 57
VEDLEGG A - OVERSIKT OVER LOVVERK OG BEHANDLINGSPROSESS ... 58
VEDLEGG B – SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER... 60
HØRINGSPROSESS ... 60
INNKOMNE MERKNADER ... 60
Side 4
1 Søknaden
1.1 Omsøkt løsning
Kystnett AS (tidligere Nord-Salten Kraft Nett AS) har søkt om konsesjon for å bygge, eie og drive en om lag 16 km lang 66 kV kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes, et nytt 66 kV bryterfelt i Ulvsvåg transformatorstasjon og en ny transformatorstasjon på Bognes i Hamarøy kommune i Nordland fylke.
Omsøkt trasé og plassering av Bognes transformatorstasjon er vist i kart 1. Det nye 66 kV bryterfeltet i Ulvsvåg transformatorstasjonen vil bli etablert i dagens bygg, og det vil dermed ikke være behov for arealmessig utvidelse av stasjonen. Bognes transformatorstasjon vil ha et samlet areal på om lag 4 500 m2, og vil bestå av en bygning med grunnflate på 100 m2, en transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/22 kV, ett 66 kV bryterfelt, nødvendig høyspenningsanlegg og tilhørende adkomstvei på om lag 100 meter. En modell av adkomstvei og stasjonsområdet er vist i figur 1. Veien inn til
transformatorstasjonen skal gå gjennom en branntomt. Det stod tidligere et hus der hvor veien skal gå, men Kystnett informerer at huset tidligere brant ned og at restene fra huset er fjernet. Kystnett har inngått opsjonsavtale for kjøp av tomten med grunneierne. Ved Ulvsvåg og Bognes transformator- stasjoner søker Kystnett om å legge jordkabel i bakken på henholdsvis 500 og 50 meter. Lengden på jordkabelen til Ulvsvåg transformatorstasjon tar hensyn til ny E6 som er planlagt i området.
Kystnett søker også om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova for anleggene. Kystnett har som mål å inngå minnelig avtale med berørte grunneiere.
Kart 1:Omsøkt tiltak. Ulvsvåg transformatorstasjon vist ved lyseblå firkant i sør, Bognes transformatorstasjon med lyseblå firkant i nord og omsøkt trasé for 66 kV kraftledning med sammenhengende lyseblå strek. Kilde: NVE Temakart.
Figur 1: Modell av adkomstvei og stasjonsområdet for Bognes transformatorstasjon. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
1.2 Utløsende behov
Det utløsende behovet for tiltaket er at Statens vegvesen har lyst ut anbud om at fergestrekningene fra Bognes skal være utslippsfrie. Bognes fergekai blir i dag forsynt via en 22 kV forbindelse fra Ulvsvåg transformatorstasjon. Kystnett skriver at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i dagens nett til å forsyne fergene med strøm i henhold til Statens vegvesens ønskede effektbehov på 13,8 MW. For å kunne forsyne fergedriften med tilstrekkelig strøm, mener Kystnett derfor det er behov for å forsterke nettet i området. Kystnett skriver videre at det er ønskelig at løsningen som velges har noe ledig kapasitet i nettet til lading av vogntog, busser og øvrige kjøretøy.
1.3 Utførte forarbeider
Kystnett har orientert berørte grunneiere om tiltaket og konsesjonsprosessen. De har videre gjennomført orienteringsmøter med Hamarøy kommune, Statsforvalteren i Nordlands
miljøvernavdeling samt landbruks- og reindriftsavdeling, Sametingets kulturminneseksjon samt areal- og miljøseksjon og Nordland fylkeskommunens kulturminneavdeling. Kystnett har også gjennomført flere møter med Staggjo-Habmer reinbeitedistrikt.
Side 6
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og
naturmangfoldloven. En nærmere omtale av relevante lover og forskrifter finnes i Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess.
2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknaden, og søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 19.
januar 2021. Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til 9. mars 2021. Kystnett orienterte berørte grunneiere og rettighetshavere, samt naboer og gjenboere om høringen. NVE mottok bekreftelse på at dette var gjort 22. januar 2021.
Hamarøy kommune ble bedt om å legge ut søknaden på sine internettsider, og eventuelt facebooksider, og å orientere aktuelle lokale velforeninger, idrettslag og interesseorganisasjoner. Sametinget og Staggjo-Habmer reinbeitedistrikt ble bedt om å ta kontakt med NVE i forbindelse med den offentlige høringen dersom de ønsket konsultasjon. NVE mottok ingen forespørsler om konsultasjon, og følgelig ble ikke dette gjennomført.
Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort én gang i Lokalavisa NordSalten 22. januar 2021 og i Avisa Nordland 23. januar 2021 samt i Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring, fremgår av Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser.
NVE arrangerte digitalt informasjonsmøte med Hamarøy kommune 8. februar 2021. Nordland
fylkeskommune, Statsforvalteren i Nordland og Sametinget var også invitert til dette møtet, men NVE mottok ikke beskjed om at de ønsket å delta. NVE arrangerte også digitalt folkemøte i forbindelse med høringen av søknaden den 16. februar 2021. Normalt ville NVE avholdt dette møtet med fysisk oppmøte, men av hensyn til smittevern var ikke dette mulig denne gangen.
NVE gjennomførte befaring ved Bognes og Ulvsvåg transformatorstasjon, samt utvalgte områder langs den omsøkte traseen, 15. juni 2021. Kystnett, Norconsult og Hamarøy kommune deltok på befaringen.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 16 høringsuttalelser til søknaden, vist i tabell 1. Uttalelsene er sammenfattet i Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser. Kystnett kommenterte uttalelsene i e-post av 13.
april 2021.
Hamarøy kommune kommenterer i sin høringsuttalelse at de ønsker en forlengelse av jordkabelen til Ulvsvåg transformatorstasjon. Kommunen utdyper dette i ettsendt brev av 25. juni 2021. Kystnett henviser til kommentarene de ga i forbindelse med Hamarøy kommunes høringsuttalelse som svar på dette brevet.
Tabell 1: Mottatte høringsinnspill
Type høringsinstans Navn på aktør
Kommunale og regionale myndigheter
Hamarøy kommune
Nordland fylkeskommune
Statsforvalteren i Nordland Sentrale myndigheter Statens vegvesen
Tekniske instanser Arva AS
Sørkil vannverk
Privatpersoner og andre aktører
Grunneiere gnr. og bnr. 9.1 og 9.2 på Ulvsvåg v/Leif Christian Christensen, Nils Bie Normann og Harald Normann
John og Hildur Winther
Per Ivar Laumann
Pål Laumann
David Tangstad
Brynhild Ursin Fanuelsen
Thorfinn Johansen
Kilnesveien veiforening og grunneiere i Sørkil v/Jan Olav Winther
Grunneiere gnr. 7/bnr. 3, 7 og 14 i Tortenås og gnr. 6/bnr. 12 ved Kjosneset/v Olga Hansen.
Kilvatn elgvald
Side 8
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt tiltak har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapitlet vil NVE redegjøre for vår vurdering av anleggene som Kystnett har søkt om konsesjon for. Innledningsvis vil vi vurdere hvorvidt vi anser kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig, før vi deretter vurderer behovet for tiltaket og hvilke systemløsninger som kan møte behovet. Videre
sammenligner vi omsøkt systemløsning med alternative systemløsninger for å vurdere om Kystnett har søkt om den mest samfunnsmessig rasjonelle systemløsningen. Deretter vil vi vurdere tiltakets
virkninger for miljø, naturressurser og samfunn.
3.1 Kunnskapsgrunnlaget
NVE vurderer i dette kapitlet om kunnskapsgrunnlaget som er fremlagt i saken er tilstrekkelig til å fatte et konsesjonsvedtak. Kunnskapsgrunnlaget skal være beslutningsrelevant, det vil si konsentrert om de spørsmål det er viktig å få belyst for å kunne ta stilling til om tiltaket skal få konsesjon eller ikke, og på hvilke vilkår det eventuelt skal gis konsesjon.
I denne saken består kunnskapsgrunnlaget av:
Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.
Konsekvensutredning for temaene landskap, friluftsliv, naturmiljø, kulturminner, reindrift, jordbruk og skogbruk.
Kartlegging av virkninger for skjermede arter (unntatt offentlighet).
Kartlegging av rødlistearter og lungeneversamfunn.
16 høringsuttalelser.
Kystnetts kommentarer til høringsuttalelsene.
Møte med Hamarøy kommune 8. februar 2021, digitalt folkemøte 16. februar 2021 og befaring av traseen 15. juni 2021.
Utdypende begrunnelse fra Kystnett vedrørende behovet for omsøkt jordkabel til Ulvsvåg transformatorstasjon og en eventuell forlengelse av denne, visuelle virkninger Bognes, virkninger på friluftslivinteresser ved Storsvakollen og behovet for skogrydding ved Nøkkvatnet.
Utover overnevnte kunnskapsgrunnlag, baserer NVE i tillegg vurderingene på eksisterende forskningslitteratur og databaser. Vi legger også til grunn retningslinjer og krav gitt i lovverk som forvaltes av andre myndigheter.
Etter NVEs vurdering gir det eksisterende kunnskapsgrunnlaget et tilstrekkelig grunnlag til å fatte et konsesjonsvedtak. NVE vil derfor ikke be om ytterligere utredninger.
3.2 Behovet for tiltaket
Statens vegvesen skal elektrifisere flere fergesamband, deriblant ved Bognes og Skarberget fergekaier.
Vegvesenet lyste derfor ut anbudskonkurranse om å drive fergestrekningene fra høsten 2022 med krav om at fergene skal være utslippsfrie. Kystnett har tilknytningsplikt gjennom energiloven og skal tilrettelegge for en nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til nye
uttakskunder eller forbruksøkninger. Bognes fergekai blir i dag forsynt via en 22 kV forbindelse fra
Ulvsvåg transformatorstasjon, og Kystnett skriver at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å forsyne forventet effektbehov.
Statens vegvesen har skissert et effektbehov på 13,8 MW ved Bognes. Behovet fordeler seg på 9,2 MW for fergestrekningen Bognes-Lødingen, 2,3 MW for Bognes-Skarberget og 2,3 MW for Skarberget-Bognes (via sjøkabel fra Bognes). Kystnett skriver videre at det er ønskelig at løsningen som velges også har ledig kapasitet til lading av vogntog, busser og øvrige kjøretøy ved fergekaien.
NVE er enig med Kystnett at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i eksisterende nett og at det er nødvendig å øke nettkapasiteten for å elektrifisere fergesambandene. Vi legger til grunn Statens vegvesens skisserte effektbehov på 13,8 MW i vurderingen av søknaden. NVE mener videre det er fornuftig å tilrettelegge for lading av vogntog, busser og øvrige kjøretøy ved å velge en systemløsning med ledig nettkapasitet og som legger til rette for eventuelt ytterligere utvidelse av nettkapasiteten.
3.3 Systemløsninger
Kystnett har vurdert fire forskjellige alternativer med kraftforsyning fra eksisterende Ulvsvåg
transformatorstasjon til Bognes fergekai. NVE vil i dette kapitlet beskrive de ulike systemløsningene, samt vurdere hvilken av løsningene som er den mest samfunnsmessig rasjonelle. Anbefalt
systemløsning baseres på en samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger.
3.3.1 Relevante systemløsninger
Alternativ 1 innebærer ny 22 kV jordkabel fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Bognes, samt utvidelse av Ulvsvåg transformatorstasjon med en transformator med omsetning 66/22 kV og ytelse 20 MVA.
Alternativ 2 innebærer ny 66 kV luftledning mellom Ulvsvåg og Bognes som i starten driftes på 22 kV, samt utvidelse av Ulvsvåg transformatorstasjon med en transformator med omsetning 66/22 kV og ytelse 20 MVA. Driftsspenningen på overføringen økes til 66 kV når tekniske og økonomiske forhold tilsier det. Når driftsspenningen økes, vil det bli behov for å bygge ny transformatorstasjon ved Bognes for å transformere ned spenning til 22 kV. Kostnaden for dette er ikke en del av løsningen, men Kystnett har gjort et grovt overslag av hva det vil koste å gjennomføre dette i fremtiden.
Alternativ 3 er omsøkte tiltak. Det innebærer ny 66 kV luftledning som driftes på 66 kV og ny Bognes transformatorstasjon med en transformator med omsetning 66/22 kV og ytelse på 20 MVA.
Alternativ 4 innebærer ny 66 kV luftledning mellom Ulvsvåg og Bognes som driftes på 22 kV i starten, og deretter på 66 kV fra og med år 2027. Valget av år 2027 er ikke nærmere begrunnet. I dette alternativet vil kapasiteten i Ulvsvåg transformatorstasjon økes med 20 MVA og det vil senere bygges ny transformatorstasjon på Bognes med kapasitet på 40 MVA. Med unntak av tidspunkt for overgang til 66 kV og etablering av nye Bognes transformatorstasjon, samt høyere transformeringskapasitet på Bognes, er alternativ 4 likt som alternativ 2. Kystnett skriver at maksimalt effektuttak ved Bognes for dette alternativet vil være 36,8 MW ved ferdigstillelse i 2027.
For alle alternativene er det planlagt en 22 kV sjøkabel til fra Bognes til Skarberget fergekai som skal bygges i medhold av Kystnett sin områdekonsesjon.
Den utløsende faktoren for forbruksøkningen er behovet for lading av ferger. I tillegg ønsker Kystnett at det skal legges til rette for lading av vogntog, busser og øvrige kjøretøy ved fergekaien. NVE mener det ikke er aktuelt at forbrukerfleksibilitet kan redusere effektbehovet. Forbruket er også stedbundet.
NVE er derfor enig med Kystnett i at det kun er aktuelt med tilknytning til eksisterende nett i Ulvsvåg transformatorstasjon og vi mener at alternativene Kystnett har vurdert er tilstrekkelige.
Side 10
3.3.2 Rangering av systemløsninger
Kystnett har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av de fire vurderte systemløsningene. Den øvre delen av tabell 2 viser de prissatte kostnadene i Kystnetts samfunnsøkonomiske vurdering.
Kystnett har lagt til grunn 30 års analyseperiode og fire prosent kalkulasjonsrente.
Kystnett vurderer alternativ 3 (omsøkte tiltak) som den mest robuste og fremtidsrettede løsningen, med lavest miljømessige ulemper og minst usikkerhet knyttet til fremdrift og kostnader. Kystnett har derfor valgt å søke konsesjon for dette alternativet.
Kystnett ønsker i første omgang å installere en 20 MVA transformator i nye Bognes transformator- stasjon. Ved ytterligere forbruksvekst kan enda en transformator installeres i stasjonen. Kystnett viser gjennom alternativ 4 hva kostnaden ville vært ved å legge til rette for en transformatorkapasitet på 40 MVA på Bognes i 2027. Kystnett mener ladebehovet for kjøretøy utover personbiler er svært usikkert, og vurderer derfor at det er mer fornuftig å avvente investering av større transformatorytelse ved Bognes transformatorstasjon.
Tabell 2: Samfunnsøkonomisk vurdering av prissatte virkninger av alternative systemløsninger. Nåverdier i millioner kroner.
De ikke-prissatte virkingene er vurdert av NVE. Rangeringen benyttes kun for å sammenligne de vurderte alternativene.
Begrunnelsen for rangeringen av alternativene er kommentert i avsnittet under tabellen.
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3
(Omsøkt løsning) Alternativ 4
Prissatte virkninger Investeringskostnad 83,9 88,2 94,1 104,4
Drift- og vedlikeholdskostnader 18,9 20,0 21,8 24,3
Nettap 2,2 6,9 2,0 8,6
Sum 105 115 118 137
Rangering ut fra prissatte virkninger 1 2 3 4
Ikke-prissatte virkninger Forsyningssikkerhet - + ++ +
Spenningskvalitet - - ++ +
Fleksibilitet - ++ +++ ++
Rangering ut fra ikke-prissatte
virkninger 4 3 1 2
Foreløpig samlet rangering 4 3 1 2
NVEs vurdering av de ulike systemløsningene Prissatte virkninger
Alternativ 1 innebærer at økt forbruksbehov løses ved å øke kapasiteten i distribusjonsnettet. De resterende alternativene (2, 3 og 4) omhandler tiltak i regionalnettet. Felles for disse er at det bygges en ny 66 kV overføring mellom Ulvsvåg og Bognes, og en ny transformatorstasjon på Bognes. Det er hovedsakelig utsettelse av deler av tiltaket som skiller disse alternativene, i tillegg til at alternativ 4 omfatter høyere transformatorkapasitet i Bognes transformatorstasjon. Den økonomiske forskjellen for de tre siste alternativene vil derfor være drevet av investeringstidspunktet og transformatorkapasiteten i stasjonen, i tillegg til ulikheter i nettap og spenningsfall på bakgrunn av hvilket spenningsnivå nettet driftes på. NVE vurderer ikke disse alternativene som ulike systemløsninger, men heller framstilling og vurdering av hvordan kostnad og teknisk robusthet påvirkes av investeringstidspunkt.
NVE mener videre at kostnadsforskjellen mellom alternativene er relativt liten og at det derfor hovedsakelig er teknisk utforming, fleksibilitet og robustheten til løsningen som er avgjørende i vår vurdering.
Kystnett bekrefter at Statens vegvesen i sin helhet vil dekke investeringskostnadene gjennom anleggsbidrag.
Ikke-prissatte virkninger
Alternativ 1 vurderes til å ha lavere forsyningssikkerhet som følge av økt bruk av kabel. Kabelfeil er mindre sannsynlig enn feil ved luftledninger, men når kabelfeil først oppstår vil reparasjonstiden som regel være lengre enn ved luftledning. Dette betyr at sannsynligheten for lengre avbrudd øker. Videre vil alternativ 2 og alternativ 4 (fram til 2027) driftes på 22 kV. Dette reduserer overføringskapasiteten.
NVE vurderer det som sannsynlig at effektbehovet vil være nærme forventet overføringskapasitet ved disse alternativene. Kombinert med høyere spenningsfall, vurderes derfor alternativ 2 og alternativ 4 som mindre robust og til å ha lavere forsyningssikkerhet. Alternativ 4 vurderes til å ha noe bedre forsyningssikkerhet enn alternativ 2 da overgang til 66 kV skjer allerede i 2027. NVE mener derfor at omsøkt tiltak gir best forsyningssikkerhet av de vurderte alternativene.
Ved alternativ 1 og 2 driftes nettet på 22 kV. For alternativ 4 driftes nettet ved 22 kV fram til 2027. På grunn av lange avstander blir det utfordringer med spenningsfall for overføringen. For både alternativ 2 og 4 forutsetter Kystnett økt tverrsnitt på luftledningen og at det settes inn kondensatorbatteri for å redusere spenningsfallet. Ved alternativ 1 økes kun tverrsnittet for å redusere spenningsfallet. NVE mener det er positivt å ha lavest mulig spenningsfall. Alternativ 3 (omsøkt alternativ) gir lavest spenningsfall og gir heller ikke behov for kondensatorbatteri, og vi mener derfor at det er en mer robust løsning.
For alternativ 1 vil det være nødvendig med både ytterligere overføringskapasitet fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Bognes og økt transformatorkapasitet ved Ulvsvåg transformatorstasjon, hvis det blir behov for ytterligere forbruksøkning. Alternativ 2 og 4 vil ha like stor overføringskapasitet som alternativ 3, men spenningsnivået vil måtte økes til 66 kV og Bognes transformatorstasjon vil måtte etableres for å transformere spenningsnivået ned til 22 kV ved Bognes. Ved alternativ 3 (omsøkt alternativ) vil spenningsnivået allerede være 66 kV fra starten og det vil kun være behov for økt transformatorytelse ved Bognes transformatorstasjon ved økt forbruksbehov. Basert på dette vurderer NVE det til at alternativ 3 (omsøkt alternativ) gir høyest fleksibilitet med tanke på eventuelt økt effektbehov.
NVEs konklusjon om valg av systemløsning
NVE alternativ 3 (omsøkt tiltak) til å være både mer fleksibelt med tanke på ytterligere
forbruksøkning, og mer robust med tanke på spenningsfall. Dette er virkninger som er utfordrende å prissette og vurderes derfor som positive ikke-prissatte virkninger. Alternativ 2 framstår som mindre
Side 12
egnet. Forventet forbruk fra Staten vegvesen og ladebehov for personbiler tilsier at overgang til 66 kV er nødvendig, både med tanke på tilgjengelig overføringskapasitet og spenningskvalitet. Alternativ 4 framstår som noe overdimensjonert, med tanke på at ladebehov for tyngre kjøretøy er for usikker.
NVE mener videre at en kostnadsforskjell på 12 prosent mellom alternativene er relativt lite og at det derfor hovedsakelig er teknisk utforming, fleksibilitet og robustheten til løsningen som er avgjørende i vår vurdering.
Basert på en totalvurdering av de prissatte og ikke-prissatte virkningene, er NVE enig med Kystnett i at alternativ 3 (omsøkt tiltak) framstår som det mest fornuftige tiltaket.
3.4 Tekniske spesifikasjoner
Kystnett har søkt om tillatelse til å bygge, eie og drive de elektriske anleggene vist i tabell 3.
Luftledningen vil bli om lag 16 kilometer lang og gå fra Ulvsvåg transformatorstasjon, over Flåfjellet og Trollåsen, vest for Nøkkvatnet og Trollvatnet, før den føres øst for E6 til Botnvatnet og videre vest for E6 til Storjord. Derfra går traseen over Storjordåsen og parallelt med E6 frem til nye Bognes transformatorstasjon. Ved innføringen til Ulvsvåg transformatorstasjon er det valgt å omsøke en jordkabel i bakken på 500 meter for å tilrettelegge for ny E6 som er planlagt i området.
Kystnett skriver i søknaden at de søker om å benytte H-master i tre med planoppheng og traverser i galvanisert stål eller aluminium og isolatorer i glass. I etterkant av innsendt søknad har Kystnett besluttet å benytte brunelokserte aluminiumstraverser. Samtidig søker de om å benytte master i kompositt enkelte steder dersom det anses hensiktsmessig. Kystnett vil videre etablere to
kabelendemaster, henholdsvis ved Ulvsvåg og Bognes transformatorstasjoner. For vinkelmaster vil det benyttes 3E-master. Mastene vil normalt ha en høyde på 16 til 18 meter, mens de ved innføringen til transformatorstasjonene kan bli to til tre meter høyere enn dette. Bilder av H-master i tre,
kabelendemaster og vinkelmaster Kystnett vil bruke er vist i figur 2 og figur 3.
Figur 2: H-master til venstre og master som kan bli benyttet i vinkel- og forankringspunkt til høyre. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
Figur 3: Kabelendemast. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
Tabell 3 viser tekniske spesifikasjoner for ny Bognes transformatorstasjon og ny 16 km luftledning. I tillegg til dette innebærer tiltaket:
500 meter jordkabel fra Ulvsvåg transformatorstasjon til kabelendemast på nordsiden av Krengelmyra.
50 meter jordkabel fra kabelendemast til Bognes transformatorstasjon.
Kontrollanlegg og nødvendig høyspenningsanlegg ved Bognes transformatorstasjon.
Ett nytt 66 kV bryterfelt innenfor eksisterende bygg ved Ulvsvåg transformatorstasjon.
Nødvendig høyspenningsanlegg ved Ulvsvåg transformatorstasjon.
Tabell 3: Omsøkt teknisk løsning
Bognes transformatorstasjon
Omsetning transformator 66/22 kV Kapasitet transformator 20 MVA
Type koblingsanlegg Gassisolert (GIS)
Isolasjonsmedium SF6 eller teknisk ren luft (Siemens Blue GIS)
Antall felt (66 kV) 1
Kraftledning (Ulvsvåg-Bognes)
Spenningsnivå 66 kV
Overføringskapasitet 60 MW
Tverrsnitt og type FeAl 95 – 26/7.
Toppline Innføringsline (OPGW), mulighet for underliggende jordline resterende trasé
Lengde 16 km
Mastetype Hovedsakelig H-mast i tre og traverser i aluminium
Mastehøyde 16-18 meter
Side 14
I de neste delkapitlene gjør NVE en vurdering av Kystnetts valg av transformatorkapasitet, tverrsnitt, koblingsanlegg, systemspenning og systemjording samt mastetype. Avslutningsvis gir vi en vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning på utvalgte strekninger.
3.4.1 Transformatorkapasitet
Kystnett søker om å etablere en transformator med omsetning 66/22 kV og ytelse 20 MVA i nye Bognes transformatorstasjon. I tillegg til å dekke Statens vegvesen sitt forbruksbehov på 13,8 MW for elektrifisering av fergesambandet, forventer Kystnett at det vil komme et økt forbruksbehov til ladeinfrastruktur for kjøretøy ved fergekaiene. Per i dag er det hovedsakelig personbiler som har behov for slik ladeinfrastruktur. Når det gjelder ladeinfrastruktur for tyngre kjøretøy er det usikkert når behovet realiseres. Hvis forbruksbehovet for tyngre kjøretøy øker mer enn tilgjengelig kapasitet kan det bli aktuelt å øke transformatorkapasiteten ved nye Bognes transformatorstasjon ytterligere.
Omsøkt tiltak tilrettelegger for at Bognes transformatorstasjon vil ha en transformatorytelse på 20 MVA. Forventet ladebehov til fergene er som nevnt 13,8 MW, noe som betyr at det vil det være ca. 6 MW ledig kapasitet til øvrig forbruk. Basert på at dagens ladeeffekt for én personbil ligger mellom 40 og 250 kW vil ledig kapasitet på opp mot 6 MW være mer enn tilstrekkelig. Til sammenligning er Norges største ladestasjon per vår 2021 på 3,6 MW. NVE forventer også at ladebehov fra personbiler hovedsakelig skjer ved venting på ferge og derfor i stor grad ikke sammenfaller med når fergene har ladebehov. Dette betyr at tilgjengelig effekt vil være mer enn 6 MW til å dekke ladebehov fra personbiler.
Hamarøy kommune ønsker at det legges til rette for framtidig forbruksvekst ved Bognes transformatorstasjon. Omsøkt tiltak vil ha ledig kapasitet for eventuelt nytt forbruk allerede ved ferdigstilling. Valgt tverrsnitt åpner også for at det kan etableres ytterligere transformatorkapasitet ved Bognes transformatorstasjon. Dette må eventuelt konsesjonssøkes.
NVE mener at det er fornuftig at Kystnett i første omgang tilrettelegger for Statens Vegvesen og ledig kapasitet for ladeinfrastruktur for personbiler. Vi mener at usikkerheten rundt forbruksbehovet for tyngre kjøretøy er for stor til at det bør tilrettelegges for dette i dag.
3.4.2 Tverrsnitt
Kystnett søker om en 66 kV luftledning av type FeAl 95. Basert på tverrsnitt vil dette gi en
overføringskapasitet på 60 MW. Dette er større kapasitet enn transformatorkapasiteten som er planlagt i nye Bognes transformatorstasjon. Samtidig har luftledninger en levetid på mellom 50-70 år, og det er derfor nødvendig å ha nok kapasitet også ved en eventuell senere utvidelse av Bognes stasjon.
NVE mener at det er fornuftig å velge en luftledning som har nok kapasitet til en eventuell senere kapasitetsøkning ved Bognes stasjon. Merkostnaden for å tilrettelegge luftledningen for dette er relativt liten, da den største kostnaden ved utbygging av luftledninger er utbygging av trasé og kostnad for master.
3.4.3 GIS
Kystnett søker om å installere et 66 kV gassisolert koblingsanlegg ved nye Bognes transformator- stasjon. De skriver i søknaden at de vurderer å benytte et SF6-fritt anlegg fra Siemens. Denne typen anlegg benytter en teknologi som er relativt ny og det finnes kun et fåtall slike anlegg i Norge. NVE ser likevel ingen utfordringer når det gjelder forsyningssikkerhet eller beredskap sammenlignet med et tradisjonelt gassisolert SF6-anlegg og er positive til at det benyttes et anlegg uten SF6.
SF6 er en mye brukt gass i kraftsektoren både i Norge og resten av verden. Den har gode isolasjons- og brytningsegenskaper, men er også den sterkeste klimagassen vi kjenner til. Når det benyttes SF6 kan det forekomme utslipp både under normalt drift og ved ulykker. Det er i dag ingen lovpålagte restriksjoner ved bruk av SF6 i kraftsektoren. Det vil likevel være gunstig for klimaet om man kan
unngå bruk av SF6. Hvis Kystnett likevel vurderer å benytte SF6, ønsker NVE å gjøre oppmerksom på at det i Stortingsmelding nr. 41 (2016-2017) ble varslet om at det vil bli vurdert virkemidler og tiltak som reduserer utslipp av SF6 fra høyspentanlegg i fremtiden. Dette er gjentatt i forslag til statsbudsjett for 2021, og kan påvirke de fremtidige kostnadene til SF6-anlegg.
NVE bemerker at selv om feilsannsynligheten for GIS-anlegg er lav, kan reparasjonstiden være lang, ofte flere uker. Det er derfor viktig at Kystnett utformer anlegget med tanke på dette. Videre kan det være vanskelig å skaffe reservedeler til anlegget når dette blir gammelt. Vi anbefaler derfor at Kystnett deltar i REN sitt beredskapssamarbeid om reservedeler for GIS-anlegg eller sikrer tilgang på
reservedeler på annet vis.
3.4.4 Valg av systemspenning (66/132 kV)
I dag er 66 kV-nettet til Kystnett tilknyttet 132 kV-nettet til Nordkraft Nett ved Kjøpsvik
transformatorstasjon i nord, og vil i nær framtid bli tilknyttet transmisjonsnettet i sør via Gjerelvmo transmisjonsnettstasjon. Omsøkt tiltak vil være en radial ytterst mot kysten. Det er per i dag ingen planer om å øke driftsspenningen i Kystnett sitt nett fra 66 til 132 kV. Kystnett opplyser at hvis omsøkte tiltak skal klargjøres for 132 kV vil kostnadene øke med om lag 20 prosent.
NVE mener at økte kostnader på 20 prosent for å heve spenningsnivået fra 66 kV til 132 kV virker noe høyt. NVE er likevel enig i at nettet bygges for 66 kV, med tanke på forventet forbruksvekst og at beliggenhet til nettet tilsier at det er lite sannsynlig at det vil bli behov for spenningsoppgradering til 132 kV senere. Omsøkt tiltak er også en radial og vil i mindre grad være til hinder hvis eventuelt resterende nett skal oppgraderes til 132 kV.
3.4.5 Systemjording
I Kraftsystemutredningen for Midtre Nordland 2020-2039 (KSU 2020) står det at ladeytelsen i dagens nett, som omsøkt tiltak blir en del av, er 70 A. Kystnett skriver at omsøkt tiltak vil øke ladeytelsen med ytterligere 7,5 A. Kystnett skriver videre at det er planlagt endring av systemjording til
spolejordet fra dagens nett som i dag driftes med isolert nullpunkt. Gjerelvmo transformatorstasjon ble satt i drift høsten 2020, og er en del av 66 kV nettet til Kystnett. Her vil det etablert en spole med ytelse på 100 A. I KSU 2020 står det at det ikke er noen planer om andre prosjekter i området som vil øke ladeytelsen vesentlig. Det er heller ingen planer om tilknytning til andre 66 kV-nett eller overgang til 132 kV, noe som ville kunne påvirke ladeytelsen. Det er derfor stor sannsynlighet for at nettet kan driftes spolejordet i lang tid uten problemer.
Kystnett har søkt om at det skal etableres gjennomgående jordline på luftledningen. Det vil være toppline 1-2 km inn mot hver transformatorstasjon og mulighet for underliggende jordline resterende del av traseen. Det er hovedsakelig ved overgang til direktejording at gjennomgående jordline er nødvendig, men det vil også ha fordeler i et spolejordet nett. Gjennomgående jordline vil bidra til god og pålitelig jording langs hele strekket av luftledningen.
NVE synes det er fornuftig at det etableres gjennomgående jordline uavhengig av type systemjording.
At det ble etablert spole i Gjerelvmo transformatorstasjon høsten 2020 viser at Kystnett har tatt høyde for at ladeytelsen kan øke til et nivå hvor driften blir utfordrende. NVE forventer at Kystnett vurderer ytterligere behov for spolekapasitet i nettet løpende for å oppnå sikker drift av nettet.
3.4.6 Mastetype
Kystnett vil i hovedsak benytte H-master i tre med brunelokserte aluminiumstraverser, men planlegger å bruke alternative mastetyper for kabelendemaster, samt i vinkelpunkter og for forankringsmaster.
Komposittmaster vil videre brukes dersom de anser det som hensiktsmessig. NVE legger til grunn at bruken av alternative mastetyper ikke vesentlig skal endre mastebildet i den resterende traseen, og vil sette som vilkår at Kystnett så langt det er praktisk mulig skal benytte samme mastefarger på
Side 16
alternative master, som for H-mastene i tre. Hvor Kystnett planlegger å benytte alternative master, skal fremgå av MTA-planen.
3.4.7 Vurdering av jordkabel som alternativ til luftledning Omsøkt jordkabelinnføring ved Ulvsvåg transformatorstasjon
NVE bemerker at regjeringen i 2011 la frem stortingsmeldingen Vi bygger Norge – om utbyggingen av strømnettet (Meld. St. 14 (2011-2012)). Stortingsmeldingen inneholder politiske føringer for
utbyggingen av strømnettet i Norge, og ligger til grunn for NVEs konsesjonsbehandling.
Hovedprinsippet er at bruken av kabel skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. For kraftledninger fra over 22 kV og til og med 132 kV (regionalnett) skal luftledning velges som
hovedregel. Dette er i hovedsak begrunnet i kostnader, da kostnadene ved kabel øker med høyere spenningsnivå. I nettmeldingens kapittel 6.5.7. står det blant annet følgende:
Ved dagens finansiering av nettutbygging er det forbrukerne som betaler størstedelen av utgiftene. Per forbrukt enhet er betalingen høyest hos alminnelige forbrukere. At prosjektene vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomme innebærer at samfunnets nytte av prosjektet er større enn kostnaden ved å gjennomføre det. Likevel er det nødvendig å være oppmerksom på at investeringskostnadene gir økte tariffer for nettkundene. Nettselskapene og
konsesjonsmyndighetene må derfor legge vekt på at det ikke påløper urimelig høye kostnader ved valg av løsningen.
I nettmeldingen opprettholdes hovedprinsippet fra Ot. Prp. Nr. 62 (2008-2009), men i tillegg ble det presisert at jordkabel kan velges på begrensede delstrekninger i regionalnettet dersom luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder dersom det er knapphet på slikt areal eller der kabling gir særlige miljøgevinster, kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på et høyere spenningsnivå eller dersom kablingen er finansiert av nyttehavere.
Kystnett har søkt om å legge jordkabel de siste 500 meterne inn til Ulvsvåg transformatorstasjon.
Dette er en forholdsvis lang jordkabelinnføring, og NVE ba derfor Kystnett redegjøre for hvorfor de anser jordkabel som mer ønskelig enn luftledning i området. Kystnett svarer at det av tekniske årsaker uansett vil måtte kables inn til transformatorstasjonen. Området rundt stasjonen er et mye brukt turområde og Kystnett ønsker ikke å ha flere kabelendemaster og luftledninger helt inn til stasjonen.
Normalt ville Kystnett derfor ha kablet de siste 200 meterne inn til stasjonen slik de har gjort for dagens 22 kV-ledning. Som følge av at det planlegges ny E6 gjennom Ulvsvåg, skriver Kystnett at det ikke er mulig å plassere kabelendemast i denne avstanden fra stasjonen. I en tidligere fase ble det vurdert å plassere kabelendemast ved Krengelmyrelva, men grunnforholdene ble her vurdert som lite egnet. Videre ville en plassering av fundament for kabelendemast i myr ført til transport av maskiner i svært vått terreng, noe som ville økt risikoen for kjørespor, endring i drenering og at maskiner satt seg fast. Etablering av fundament i myr ville også vært et relativt stort og kostnadskrevende inngrep.
Kystnett besluttet derfor å kable forbi hele Krengelmyra og omsøke en jordkabel på 500 meter inn til Ulvsvåg transformatorstasjon.
Etter oppfordring fra NVE, har Kystnetts kostnadsberegnet en løsning hvor kabelendemast i stedet plasseres like ved Ulvsvåg transformatorstasjon, og kraftledningen videreføres som luftledning over Krengelmyra. Kystnetts beregninger viser at den omsøkte jordkabelen på 500 meter vil være om lag 130 000 kroner dyrere enn luftledning, forutsatt at luftledningen fra kabelendemasten ved
transformatorstasjonen ikke må bygges om. Kystnett mener imidlertid det er en risiko for at
kraftledningen må bygges om dersom E6 omprosjekteres. Dersom luftledningen må bygges om, kan dette i ytterste instans føre til en kostnadsøkning på 2,3 millioner kroner. Videre vil en slik løsning gi drifts- og sikkerhetsmessige utfordringer når ny E6 bygges under den strømførende ledningen,
eksempelvis gjennom behov for periodevis utkobling. På bakgrunn av forholdene knyttet til friluftsliv,
naturinngrep og kostnadsrisiko knyttet til fremtidig E6, mener Kystnett at omsøkt jordkabel på 500 meter over Krengelmyra er den beste løsningen for samfunnet.
NVE ser at den omsøkte jordkabelen inn til Ulvsvåg transformatorstasjon er ønskelig ut fra
friluftshensyn, at det er fordelaktig å unngå masteplassering i myr og at den omsøkte løsningen er mer fleksibel med tanke på tilpasning til ny E6. Når kostnadsforskjellen mot luftledning i tillegg er liten, er NVE enig med Kystnett at den omsøkte 500 meter lange jordkabelen fremstår som den mest
samfunnsmessig rasjonelle.
Forlengelse av jordkabelinnføringen til Ulvsvåg transformatorstasjon
Hamarøy kommune og representanter for grunneiere i Ulvsvåg med gårds- og bruksnummer 9/1 og 9/2, ønsker å forlenge jordkabelinnføringen til Ulvsvåg transformatorstasjon så den går gjennom et areal som er satt av til fremtidig boligformål i kommunedelplanen til Ulvsvåg, vist i lysegult i kart 2.
Grunneierne trekker frem at en ny 66 kV-kraftledning vil øke rydde- og byggeforbudsbelte i forhold til dagens situasjon med 22 kV-ledning, at mastene vil være synlige og at folk generelt er skeptiske til å ha kraftledninger i sitt boligområde. Grunneierne mener en forlengelse på 500 meter vil være
nødvendig, påpeker at det er flere veier som vil forenkle arbeidet med å forlenge jordkabelen og at en kabelforlengelse ikke vil øke kostnadene vesentlig. Dersom E6 kommer som planlagt i dette området, ønsker de en tilsvarende kabling av dagens 22 kV-ledning.
Hamarøy kommune skrev i sin høringsuttalelse at de også ønsker at jordkabelen forlenges med 500 meter. I et ettersendt av 25. juni 2021 brev har de korrigert dette, og skriver i stedet at en forlengelse på 250 meter vil være tilstrekkelig for å dekke kommunens behov. Kommunen mener det er
nødvendig å kable forbi det avsatte området til boligformål for at det skal kunne realiseres, og at en luftledning vil forringe det totale kulturmiljøet ved Ulvsvåg hovedgård. De skriver at dersom en bygger luftledning, så vil dette trolig bli en permanent løsning som vil dele det avsatte området til boligformål i to og gjøre det mindre attraktivt. Kommunen fremhever at Ulvsvåg er et vekstområde i Hamarøy kommune, og at utvidelsesmulighetene allerede er begrenset. Videre peker de på at ny E6 vil begrense utvidelsesmulighetene ytterligere.
Kart 2: Kommunedelplan Ulvsvåg. Området avsatt til boligformål er vist i lysegult.
Side 18
Kystnett har beregnet at jordkabelen kan forlenges med 250 meter utover de omsøkte 500 meterne med jordkabel, uten at det får konsekvenser for spolekapasitet og jording i nettet. En kabelforlengelse på 250 meter er vurdert å gi en merkostnad på om lag 1,8 millioner kroner, sammenlignet med omsøkt luftledning på den samme 250 meter lange strekningen. Kystnett bemerker at det ikke foreligger noen konkret reguleringsplan eller påbegynt planprosess for utbygging av boliger i dette området. Basert på den store merkostnaden en kabelforlengelse vil medføre, ingen konkrete planer om utbygging i nær fremtid og Stortingets kabelpolicy, har Kystnett ikke valgt å sende inn en endringssøknad om å forlenge jordkabelen slik grunneierne og Hamarøy kommune ønsker.
NVE mener en forlengelse av jordkabelen ikke er forenelig med Stortingets kablingspolicy. NVE mener videre 1,8 millioner kroner er en betydelig merkostnad, og er ikke enig med grunneierne i at en kabelforlengelse ikke vil gi en vesentlig økning i kostnadene. NVE bemerker også at Kystnetts kostnadsberegninger er knyttet til å forlenge jordkabelen med 250 meter, ikke 500 meter slik
grunneierne ønsker. En kabelforlengelse på 500 meter ville økt kostnadene ytterligere. NVE noterer at det heller ikke har fremkommet ekstern betalingsvilje for å forlenge jordkabelinnføringen. NVE registrerer at Hamarøy kommune mener en luftledning gjennom det avsatte området i
kommunedelplanen trolig vil bli permanent. NVE bemerker at det vil være teknisk mulig å legge om luftledningen til jordkabel i fremtiden, dersom det fremkommer ekstern betalingsvilje knyttet til dette.
Angående en eventuell kabling av 22 kV-nettet, skriver Kystnett at dette vil bli avklart i forbindelse med øvrige beslutninger rundt nettutvikling i området ved Ulvsvåg. Dersom Kystnett kabler 22 kV- nettet vil dette frigjøre areal i området som er avsatt til boligformål i kommunedelplanen. NVE bemerker at etablering og drift av 22 kV-nettet vil gjøres i medhold av Kystnetts områdekonsesjon.
Luftledning forbi Storjord
Hamarøy kommune mener det er positivt at kraftledningen legges utenom bebyggelsen ved Storjord, men at tettstedet må skjermes i størst mulig grad. De mener derfor Kystnett bør vurdere å bruke jordkabel i området. Kystnett mener Hamarøy kommunes forslag ikke er forenlig med Stortingets kablingspolicy. Videre skriver de at det på grunn av begrenset spolekapasitet i nettet, ikke er plass til vesentlig mer kabel på denne forbindelsen uten at kostnadene til direktejording eller økning i
spolekapasitet vil øke betydelig. De trekker også frem at innskutte jordkabler ikke er ønskelig som følge av utfordringer med lynavledning og ytterligere behov for innføringsvern. Kystnett mener derfor luftledning er det beste alternativet i området. NVE er enig i denne vurderingen.
3.5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
Kystnett har utarbeidet en egen konsekvensutredning for fagtemaene landskap, friluftsliv, naturmiljø, kulturminner, reindrift, skogbruk og jordbruk. Øvrige temaer er vurdert direkte i søknaden.
Tiltaksområdet er i konsekvensutredningen delt opp i fire delområder. Delområde 1 strekker seg fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Flåfjellet. Delområde 2 går fra Flåfjellet til Jarbrua. Kystnett har i delområde 2 vurdert tre alternative traseer (alternativ 1, 2 og 2.2), der kun alternativ 1 er omsøkt.
Delområde 3 fortsetter fra Jarbrua, forbi Botn og Storjord, til Storvatnet. Avslutningsvis går delområde 4 videre til Bognes der Kystnett også søker om å bygge ny transformatorstasjon. Kystnett har i
delområde 4 vurdert to alternative traseer (alternativ 1 og 3), der kun alternativ 3 over Storjordåsen er omsøkt.
I det videre vil NVE først gi en kort vurdering av de alternative traseene Kystnett har vurdert, men ikke omsøkt. Deretter vil redegjøre for vår vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og
samfunn av de permanente anleggene som Kystnett har søkt konsesjon for. Vurderingene vil deles opp i de samme fire delområdene som Kystnett har benyttet, der NVE anser dette som hensiktsmessig.
Kystnett har også søkt om å benytte anleggsareal. Vurderingen av dette blir gjort i kapittel 3.6.
3.5.1 Vurdering av ikke omsøkte traseer Traséalternativ 2 og 2.2 i delområde 2
Traséalternativ 2 går lenger øst enn omsøkte alternativet mellom Flåfjellet og Tortenåshøgda. Fra Flåfjellet går traseen over Storheia, deretter noe øst for Vardfjellet, Nøkkvatnet og Trollvatnet før den møter det omsøkte alternativet ved Tortenåshøgda. Flere steder vil traseen også gå tett på Kilvatnet.
Traséalternativ 2.2 følger alternativ 2 forbi Nøkkvatnet, før det kommer inn på den omsøkte traseen (alternativ 1) nord for Storsvakollen. Traséalternativ 2 og 2.2 er vist i kart 3.
Kart 3: Trasé 2 og 2.2 (ikke omsøkt) vist ved rosa linje. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
Nordland fylkeskommune mener det omsøkte alternativet (alternativ 1) fra Ulvsvåg og nordover kan bli mer synlig enn nødvendig. De skriver at ledningen vil bli synlig fra Kilvatnet på avstand og bemerker at traseen vil gå gjennom friluftsområdet Storsvakollen. Fylkeskommunen ber derfor NVE å vurdere om alternativ 2 er bedre med hensyn til landskapet og friluftsinteressene i området. Brynhild Fanuelsen viser også til at den omsøkte traseen vil gå svært nær toppen av Storsvakollen og mener kraftledningen vil være godt synlig fra både Nordkilsiden og Kilvatnet. Fanuelsen mener alternativ 2 vil være en bedre løsning da den vil ligge mer skjult i terrenget, og ha god bakgrunnsdekning sett fra Kilvatnet.
NVE er enig i at alternativ 2 vil få bedre bakgrunnsdekning sett fra de nordligere områdene av Kilvatnet sammenlignet med det omsøkte alternativet som stedvis kan bli synlig i silhuett. På den andre siden, mener NVE det er uheldig å flytte traseen nærmere Kilvatnet som er et godt utbygd hytteområde som benyttes til både rekreasjon og friluftsformål. Det vil blant annet føre til at traseen blir synlig fra bryggeområdet ved Sanden og for hyttene som har utsikt mot vest i dette området. NVE bemerker også at alternativ 2 vil gå gjennom noe tettere skogsvegetasjon enn alternativ 1, og dermed i
Side 20
større grad medføre behov for rydding av skog. Dette vil gi en tydeligere ryddegate som vil bidra til å gjøre ledningen mer synlig. Som nærmere omtalt i kapittel 3.5.3.2, mener også NVE ledningen i liten grad vil bli synlig fra Storsvakollen.
NVE bemerker videre at den supplerende kartleggingen for rødlistearter og lungeneversamfunn viser at alternativ 2 i noe større grad vil berøre flere kjente lokaliteter med gubbeskjegg og større områder med lungeneversamfunn. NVE mener alternativ 2 heller ikke vil være hensiktsmessig ut fra
reindriftshensyn siden traseen vil gå over Storheia og Sandtuva i områder som i større grad er naturlig for reinen å benytte til å trekke mellom beiter. Videre vil en alternativ trasé innebære inngrep lenger inn i uberørte beiteområder enn det omsøkte alternativet.
NVE er enig i Kystnett sin vurdering om at traséalternativ 2 og 2.2 ikke er bedre enn det omsøkte alternativet. NVE vil derfor ikke vurdere alternativ 2 og 2.2 nærmere i dette vedtaket.
Traséalternativ 1 i delområde 4
Kystnett har i delområde 4 vurdert en alternativ trasé som går lenger øst enn den omsøkte (alternativ 1). Traséalternativet er vist i kart 4, og vil gå i bakkant av Storjord- åsen i et mer uberørt område inn mot Bognes.
Slik NVE leser konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen, er hovedargu- mentet for å legge bort alternativ 1 i delområde 4 å ivareta hensynet til
reindriften. Reindriften har ikke kartfestede anlegg, flytt- eller trekkleier i området, men Kystnett skriver at reinen likevel kan trekke gjennom deler av området. Ifølge
reinbeitedistriktet brukes også området øst for E6 som oppsamlingsplass i forbindelse med flytting av rein. Området er også registrert som vinterbeite. Kystnett
fremhever at alternativ 1 i større grad vil gå gjennom et lite utbygd utmarksområde, og vil kunne skape en barriere som gjør større beitearealer mellom kraftledningen og E6 mindre attraktive. De peker også på at kraftledningen vil kunne påvirke bruken av oppsamlingsområdet for reinen negativt.
Per Ivar og Pål Laumann skriver i sitt høringsinnspill at det omsøkte alternativet vil bli svært synlig for innbyggerne i området. Per Ivar Laumann skriver at det ikke har vært rein i det aktuelle området på 30 år, og mener derfor reindriftshensyn ikke kan vektlegges. NVE bemerker at tradisjonell reindrift benytter store arealer til utmarksbeite hele året, og at det er vanlig at
reinbeitedistrikt har rotasjonssyklus mellom beitene. Eksempelvis må vinterbeiter inneholde tilstrekkelige forekomster av lav. Lavforekomster bruker svært lang tid på å vokse opp igjen og imellomtiden er reinen avhengig av alternative arealer for å skaffe seg næring. Vinterbeiter kan derfor fortsatt ha betydning for reindriften selv om det ikke har vært observert rein i området over lengre tid.
NVE registrerer også at Hamarøy kommune skriver at reindriftsområder skal sikres for fremtiden, uavhengig av hvordan bruken er i dag. NVE er enig med kommunen i dette, og mener hensynet til
Kart 4: Traséalternativ 1 i delområde 4 (ikke omsøkt) vist ved rosa linje. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
reindriften er et relevant hensyn å vurdere selv om det ikke har vært observert rein i området over lengre tid.
Selv om det er noe uenighet i forskningslitteraturen om hvor omfattende de negative konsekvensene av inngrep i reinbeiteområder er, er det en generell enighet at fysiske inngrep og menneskelig ferdsel kan ha negative konsekvenser for reindriften. NVE bemerker at naturmangfoldloven § 8 sier at en også skal legge vekt på erfaringsbasert kunnskap om bruk og samspill med naturen, herunder samisk bruk.
NVE registrerer at Hamarøy kommune og Statsforvalteren i Nordland trekker frem at hensynet til reindriften bør vektlegges i stor grad. Statsforvalteren skriver at samling av inngrep bør følges så langt det er mulig for å opprettholde relativt inngrepsfrie beiteområder for rein i fremtiden, og at tilgangen til vinterbeitene ikke svekkes. Hamarøy kommune ønsker ikke å ta stilling til hvordan hensynet til nærmiljøet og reindriften avveies, men skriver at de ber om at det tas hensyn til reindriften i anleggsfasen og ved valg av trasé.
NVE er enig i Kystnett sin vurdering av at traséalternativ 1 i delområde 4 har større negative virkninger enn det omsøkte alternativet på delstrekningen. NVE mener videre det vil være mulig å redusere synligheten til ledningen i det omsøkte alternativet med flere avbøtende tiltak, nærmere diskutert i kapittel 3.5.3.4. NVE vil derfor ikke vurdere traséalternativ 1 i delområde 4 i den videre vurderingen.
3.5.2 Vurdering av arealbruk
Kraftledningen fra Ulvsvåg til Bognes vil bli om lag 16 kilometer lang, og medføre direkte arealbeslag for hvert mastepunkt. Videre vil den ha et rydde- og byggeforbudsbelte på totalt 26 meter som vil medføre begrensninger for blant annet oppføring av nye bygg og skogsdrift, se figur 4. Kystnett skriver at rydde- og byggeforbudsbeltet ikke vil være til hinder for jordbruksdrift, beitebruk og annen ferdsel, eller for bygg uten permanent opphold, så lenge forskriftskravet på 5,2 meter opprettholdes.
Klausuleringsbeltet for jordkablene vil bli om lag 10 meter. Kystnett skriver at de behøver 10 meter klausuleringsbelte som følge av behov for adkomsttrasé med kabelgrøft på rundt to meter i toppen, en gravemaskin med bredde på om lag 4 meter, samt plass til å legge opp masser i separate ranker. Totalt om lag åtte meter. I tillegg skriver de det ikke alltid vil være mulig å komme til fra begge sider, og at de derfor behøver ytterligere areal.
Bognes transformatorstasjon vil beslaglegge et område på 100 m2 for etablering av bygningsmasse, 200 m2 for parkeringsareal og 300 m2 for bygging av permanent vei til stasjonen. Det er også søkt om bruk av eksisterende, private veier og transporttraseer i terrenget.
Figur 4: Rydde- og byggeforbudsbelte til ny 66 kV kraftledning. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad.
Side 22
Tiltaket inngår i sin helhet i Hamarøy kommune. Mesteparten av de elektriske anleggene Kystnett søker konsesjon for ligger i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Den omsøkte traseen går i hovedsak i utmark, men vil ha nærhet til bebyggelse ved Ulvsvåg, Storjord og Bognes. Naturen i tiltaksområdet består av bratte fjellformasjoner, skogkledde åser, små og store vann, samt nærhet til sjø. Samlet arealbeslag fordelt på arealtype er vist i tabell 4.
Tabell 4: Forventet arealbeslag nye anlegg. Dekar. Kilde: Kystnetts søknad.
Type inngrep Bebygd Jordbruk Skog Snaumark Myr
Kraftledning, inkl. klausuleringsbelte 5,6 341,6 8,5 63,8
Terrengtraseer 0,1 0,4 26 0,9
Stasjonstomt, inkl. adkomstvei 0,2 4,5
Eksisterende veier (ikke fordelt på arealtype) 40
Stolpelager opparbeidet areal (ikke fordelt på arealtype) 30
3.5.3 Vurdering av visuelle virkninger
I det videre vil NVE beskrive og vurdere de visuelle virkningene av tiltaket for bolig- og fritidsbebyggelse, friluftsliv, kulturminner, kulturmiljøer og naturopplevelser. Virkninger i anleggsfasen vil være forbigående og vektlegges ikke i vurderingene av visuelle virkninger.
NVE bemerker at det er viktig å skille mellom hvor synlig elektriske anlegg er og opplevelsen av disse som landskapselementer når visuelle virkninger blir vurdert. Synligheten vil avhenge av hva slags type elektriske anlegg som bygges, hvilken landskapstype som blir berørt, i hvilken grad omgivelsene kan skjule anleggene og hvorvidt anleggene er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. Opplevelsen av elektriske anlegg som landskapselementer må vurderes i lys av landskapets verdi, hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte. Eksempelvis kan en kraftledning som er svært synlig, derfor likevel ha små visuelle virkninger dersom den går igjennom et område med lav verdi hvor mennesker sjeldent ferdes.
Det er viktig å understreke at den visuelle opplevelsen av en kraftledning i stor grad vil variere fra person til person og hvilken interesse en representerer. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre kan oppleve andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledningen. Videre oppleves ofte kraftledninger som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vent seg til det.
3.5.3.1 Delområde 1: Ulvsvåg transformatorstasjon – Flåfjellet
En oversikt over den traseen i delområde 1 fra Ulvsvåg transformatorstasjon til Flåfjellet er vist i kart 5. For å ta høyde for ny E6 som er planlagt gjennom Ulvsvåg, søker Kystnett om å legge en om lag 500 meter lang jordkabel fra Ulvsvåg transformatorstasjon til en kabelendemast på nordsiden av Krengelmyra. Herfra vil Kystnett videreføre traseen som luftledning, blant annet gjennom et område satt av til boligformål i vedtatt kommunedelplan for Ulvsvåg fra 1989.
Kart 5: Kraftledningstrasé i delområde 1: Ulvsvåg transformatorstasjon – Flåfjellet vist ved lyseblå linje. Ulvsvåg transformatorstasjon vist ved lyseblå firkant i sør. Kilde: NVE Temakart.
Forbi Ulvsvåg hovedgård vil kraftledningen i hovedsak gå gjennom skog på østsiden av eksisterende 22 kV-ledning videre mot Flåfjellet, vist i figur 5. Ledningen vil også krysse en grusvei flere ganger.
Et bolighus og en fritidsbolig sørøst for Ulvsvåg hovedgård vil bli liggende innenfor 100 meter avstand fra kraftledningens senterlinje. Ved hovedgården er det også registrert et kulturmiljø bestående av gårdstun med formell vernestatus, samt en automatisk fredet gårdshaug fra middelalderen.
Figur 5: Utsikt fra Ulvsvåg hovedgård mot planlagt trasé. Kilde: Kystnetts konsesjonssøknad
NVE bemerker at kraftledningen ikke vil være synlig fra Ulvsvåg transformatorstasjon til
kabelendemasten på nordsiden av Krengelmyra, som følge av at Kystnett har søkt om jordkabel på den 500 meter lange strekningen. Forbi Ulvsvåg hovedgård vil kraftledningen videreføres som luftledning
Side 24
og gå parallelt med dagens 22 kV-ledning. Den nye ledningen vil bli om lag tre meter høyere enn dagens 22 kV-ledning, samt medføre bredere ryddegate. Videre kan ulike spennlengder mellom mastene for 22 kV-ledningen og den nye 66 kV-ledningen bidra til noe økt synlighet for omgivelsene.
NVE mener likevel synligheten til kraftledningen vil bli begrenset i området. Luftledningen vil i hovedsak bli synlig for den nærmeste bebyggelsen ved Ulvsvåg hovedgård og for brukere av den nevnte grusveien. Videre vil den plasseres på østsiden av dagens ledning lengst bort fra bebyggelsen.
Det er videre mye skogsvegetasjon i området som vil bidra til å skjule ledningen. NVE bemerker også at hovedtyngden av bebyggelsen i Ulvsvåg ligger lenger unna traseen i vest, og mener videre at den naturlige utsiktretningen i området er vestover mot sjøen bort fra traseen.
3.5.3.2 Delområde 2: Flåfjellet–Jarbrua
En oversikt over traseen i delområde 2 fra Flåfjellet til Jarbrua er vist i kart 6Er r or ! Refer ence sour ce not found..
Fra Flåfjellet fortsetter traseen i utmark i et småkupert innlandslandskap bestående av åser og fjell i retning Nøkkvatnet. Områdene benyttes til bærplukking, jakt og enkelte fjellturer.
Ved Nøkkvatnet krysser ledningen veien inn til Kilvatnet og går gjennom et nedslagsfelt for drikkevann før den vinkler mot øst. Deretter går den forbi Olamyra, og passerer om lag 150 meter øst for Storsvakollen hvor det på toppen er en trimpostkasse, se figur 6.
Fjellturen til Storsvakollen er en populær fjelltur for lokalbefolkningen, og er vurdert som et viktig frilufts- område. Mastene forbi Storsvakollen vil bli 12-13 meter høye, og faselinene vil gå i høyde med toppunktet.
Traseen fortsetter videre nordover mot E6, hvor ledningen blant annet vil få kort avstand til en sti fra Storsvakollen til Kjosheia. Videre ligger Kilvatnet i øst. Dette er et populært rekreasjons- område med flere hytter, og som benyttes i stor grad til fiske, bading, bær- og sopplukking samt småturer. Etter Kjosheia passerer ledningen Trollvatnet før den knekker mot øst ved Trollbotn og Småvassåsen før den møter eksisterende 22 kV-ledning ved Jarbrua.
Nordland fylkeskommune og Brynhild Fanuelsen bemerker at kraftledningen vil legges nær toppunktet på Storsvakollen. NVE gikk turen opp til Storsvakollen med Kystnett og Hamarøy kommune i forbindelse med befaringen av ledningstraseen. NVE mener at vegetasjon og terrengformasjoner vil gjøre den nærmeste delen av kraftledningen lite synlig fra toppunktet.
Ledningen vil imidlertid bli synlig dersom en ser mot nordøst fra toppunktet, men da på lengre avstand. NVE mener videre at den naturlige utsiktsretningen fra toppen er mot hav og fjell i vest, og Hatten i nord. Etter NVEs mening vil dette bidra til å dempe ledningens synlighet. NVE mener kraftledningen derfor i liten grad vil forringe turopplevelsen på Storsvakollen.
Kart 6: Kraftledningstrasé i delområde 2: Flåfjellet – Jarbrua vist ved lyseblå linje. Kilde: NVE Temakart
Figur 6: Utsiktspunkt fra Storsvakollen mot Tysfjord, med deler av Hatten til venstre. Kilde: Kystnetts konsekvensutredning.
NVE mener videre kraftledningen i varierende grad vil bli synlig fra deler av stien fra Storsvakollen til Kjosheia, toppen av Kjosheia og en skiløype mellom Tortenåsen og Kjosheia. Traseen vil også krysse en sti fra Tortenåsen til Kjosen i den nordvestre delen av Kilvatnet. Ifølge konsekvensutredningen benyttes imidlertid disse områdene i mindre grad sammenlignet med turen til Storsvakollen. NVE mener at begrenset skogrydding på denne strekningen også vil bidra til å redusere ledningens synlighet i området, se nærmere vurdering av dette i kapittel 3.5.7.3 om naturmangfold og avbøtende tiltak.
3.5.3.3 Delområde 3: Jarbrua – Storvatnet
En oversikt over den omsøkte traseen i delområde 3 fra Jarbrua til Storvatnet er vist i kart 7. Fra Jarbrua parallellføres den nye ledningen med eksisterende 22 kV-ledning, før den skiller lag med denne og krysser E6 sørvest for Botn. Ved Botn er det registrert en gravhaug fra jernalderen, med sikringssone som vil ligge om lag åtte meter fra rydde- og byggeforbudsbeltet til kraftledningen.
Mellom Botn og Skogvoll ved Storjord er det videre noen småbruk og spredt bebyggelse langs E6.
Terrenget er her svakt skrånende ned mot vannet, og kraftledningen vil gå parallelt på vestsiden av eksisterende 22 kV-kraftledning ovenfor bebyggelsen. Totalt vil ni bolighus og fire fritidsboliger ligge innenfor 100 meters avstand fra kraftledningen i området, der en av fritidsboligene ligger innenfor 50 meters avstand. Ved Skogvoll skiller den nye ledningen lag med eksisterende 22 kV-ledning og går vekk fra bebyggelsen. Ledningen vil her passere en lysløype som driftes av Storjord og omegn idrettslag, gå drøye 50 meter fra en gapahuk som vil ha utsikt mot traseen, før den deretter møter eksisterende 22 kV-ledning sørøst for Storvatnet.
