DET N ASJON ALE STATSADVOKATEM BETET

#

W

DET N ASJON ALE STATSADVOKATEM BETET

FORBEKIEMPELSE,{VORGANISERT OGANNEN ¡,LVORLIGKRIMIN,A,LITET

Justis- og

^betedskap

sdepartementet

Lovavdelingen

Postboks8005 Dep 0030

OsI,o

Deres referan¡e Vårreferanse

2076/^{02083- 6}/JF^G/^aks/⁶⁰¹

Dato 12.jvh₂₀₁₇

HØRI NG - ^NOU

^2016:24

- ^NY STRAFFEPROSESSLOV

Etteravtale med rådgiverTage Henningsen vedrørende fristutsettelse

til

^{14.jah,2017oversendes}

hørtng- NOU

^2076:24

- ^Ny

straffeptosesslovfraDetnasjonale statsadvokatembetet.

Med hilsen

Jan F.Glent førstestatsadvokat

Postadresse:

Postboks 8044Dep 0030OsI-o

Kontoradresse:

Brynsalléen 4 0óó7Oslo

Telefon:

Telefax:

23 17

4200

23174210

Mail:

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING

UTREDNINGEN DELIIGRTJNNLEGGENDEFORUTSETNINGERFORREFORMAV STRAFFEPROSESSEN, S,4RLIG KRIMINALITETSBILDE

UTREDNINGEN PUNKT8.2.6S,¡DRLIGOMINSTRUKSJONS- OGOMGJøRINGSMYNDIGHtrT INTERNT IPÅTALEMYNDTGHETEN OGLOVFORSLAGET _{$ 2}-⁹

LOVUTKASTETS KAPITTEL3-^{MISTENKTE OG}FORSVAREREN (UTREDNINGENSKAPITTEL9)

KAPITTEL6-^{INNSYN ISAKENS}OPPLYSNINGER

(UTREDNTNGEN KAPTTTELt2s.24l OG SPESIALMOTTVER S.564)

SIDE

I I

II

III

.,

5

5

IV

v

7

9

VI

VII

VIII

IX

X

XI

XII xIII

xIv

XV

xvI XVII XVIII

xIx xx

KAPITTEL7-ALMINNELIGE REGLER OM BEVIS

(UTREDNINGEN KAPTTTEL13S.255 OGSPESTALMOTMRS.568)

KAPITTEL8-BEVISFORBUD

(UTREDNINGEN PUNKT1.3S.265 OGSPESIALMOTIVER S.573)

KAPITTEL10_POLITIAVHØROGFORKALRINGER IRETTSMøTE.

ANONYME VITNER (SPESIALMOTTVERS.s80)

LOVUTKASTET DEL3ETTERFORSKING OGTVANGSTI LTAK- KAPITTEL1 4-15

KAPITTEL18ILOVUTKASTET: RANSAKING OGUNDERSØKELSEAV TING

KAPITTEL19ILOVUTKASTET:BESLAGOGUTLEVERINGSPÅLEGG.

INNDRAGNING BESLUTTET AVPÅTALEMYNDIGHETf,N

KAPITTEL20_INNGREP IKOMMUNIKASJON

KAPITTEL21 _OBSERVERENDE, KONTROLLERENDtr OGPÅVIRKEDE METODER

UTREDNINGENKAPITTELT5OGLOVUTKAST KAPIT:TEL24_2s- INTERNASJONALT SAMÄ.RBEII)

UTREDNINGENSKAPITTELT7-GENERELLE REGLER OM RETTENS SAKSBEHANDLING OGAVGJØRELSE

LOVUTKASTET KAPITTEL34 -FORBEREDELSI,TILHOVEDFORHANDLING

LOWTKASTET KAPITTEL35OG36-HOVEDFORHANDLING M.M UTREDNING KAPITTEL20-^{ANKEOGLOWTKASTET DEL8.ANKE}

UTREDNINGENSKAPITTEL23-^{MI LIT,4RE}STRAFFESAKER LOVUTKASTETS KAPITTEL43-SIVILE KRAV

(UTREDNINGENSKAPITTEL25)

9

t4

t7

25

25

26

38

4t

42

46

48

49

50

50

STRAF F E P ROSE SSU TVALGE T N OU 201 6224

I I N N LE DNI N G

Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) har det overordnede påtaleansvar

for

saker som etterforskes påKripos somegne saker ogfor Politiets sikkerhetstjeneste(PST).

Fra PST har

vi

sakerinnen kontraterrorisme, kontraetterretning, eksportkontroll og trusler mot myndighetspersoner. De fleste sakene har vært kontraterrorisme.

Fra Kripos utgjør porteføljen organisert

kriminalitet,

seksuallovbrudd, særskilte internasjonale forbrytelser ogdatakrim. Dentallmessigstørstesaksgruppen fra Kripos har hele tidenvært organisert

kriminalitet.

Våresaker ermeget ofteav langvarigkarakter (mer enn 10rettsdager). Saker som tar 3

måneder

i

retten eller mer er

ikke

sjeldent.

Vi vil

kort innledningsvisbemerke at det er enstor ogvanskeligoppgave åvurdere og kommentere etså omfattende og

viktig

lovforslag _{ved siden}av entravel daglig

drift.

Høringen kunne derfor kanskje av hensyn

til

høringsinstansene vært delt opp

i

tre eller

fire

delhøringer. Høringenerviderearbeidskrevende ved at detflere stederikke

tydelig

fremgår hva som er gieldende rettog hva somerspesifikt nytt. Videre erflerebestemmelser

i

gammel

lov

ikke videreførtuten at dette erkommentert direkte. Dette fordrer atman har god

kontroll

på gjeldende rettog det langt ned

i

detaljene nårenuttalerseg

i

høringen. Det er

i

praksis

umulig

ådekke alle spørsmål som reises.

En

ny

straffeprosesslov

vil

medføre enrekke rettslige prosesser

for

åklargjØre rLyordlyd. Det

vil

videre kreve etressursuttak

for

allesom driver med straffeprosess âlære enhelt ny

lov

med nysystematikk. Dette kommer

i tillegg til ny

straffelov som stadig skaper nyeprosesser.

Straffeprosessloven er ikkemer enn 35år gammel og har fortløpende

blitt

oppdatert og fått nye bestemmelser. Embetet er ikke kjentmed at det fra praktikerhold erkommetnoe ønske om enhelt ny

lov. Vi tillater

oss å sette spørsmålstegn ved om dette ernødvendig nå.

Eventueltburde dette kunne gjøres

i

bolker. Detsomdapeker segutsom etnaturlig første steg ersilingenav anker

til

lagmannsretten og behandlingen av ankesaker

i

lagmannsretten.

Vi

registrerer at enrekke bestemmelser hvorav flerehar kommetetter avklaringer

i

Høyesterett, nåforeslås endret utenat detforeligger hverken empiri eller praktiske begrunnelser som

tilsier

dette.Detvises

i

stedet

til

prinsipperogteori.Embetet

stiller

spørsmålstegn ved denne prioriteringen.

N AST

eruenig

i

utvalgets beskrivelse avdagens kriminalitetsbilde. Utvalget unnlater å nevne et sentralt element som det skjerpede trusselbildetog haret for optimistisk synpå situasjonen rundtorganisert

kriminalitet

i Norge.

Vi

registrerer atutvalget

vil

stramme inn

politiets

muligheterpåflere områder og

gi

flererettigheter

til

mistenkte enn

i

dag. Det gårogså lenger enn detpraksis fra

EMD

krever.

Embetet mener at dagens

trussel-

og

kriminalitetsbilde

ikke gir rom for enslik

utvikling.

Dette er ikke tidspunktet

for

åstramme vesentlig innpå _adgangen

til

varetekt oggi flere rettigheter

til

personer som mistenkes for terror ellerorganisert

kriminalitet.

Deterheller ikke tiden

for

^ålegge nye byrder påpåtalemyndigheten _som

vil

svekke effektiviteten og dermed kriminalitetsbekjempelsen.

Vi

er

imidlertid

på

linje

medutvalgetnår detgjelder endringene

i

reglenefor anke. Tiden er overmoden for

ä

^gSørenoe medden særegnenorske ordningen om rett

til

fullstendig ny behandling

i

seksårssakene. Deter også god grunn

til

åsepä størregrad av ^gfenbruk avbevis fra tingretten nårsaken behandles

i

lagmannsretten.Utvalgetsforslag på dette punkt anser

vi

for åvære fremtidsrettet, effektiviserende og ressursbesparende uten ^atrettssikkerheten

blir

skadelidende. Forflere

viktige

etterforskningsmiljøer som arbeider med

for

eksempel terror ogorgkrim

vil

forslagetvirke merkbart ressursfrigjørendeidetsakene ofte

vil

kunne avsluttes ca

|

år tidligere ennhvade g¡ørunder dagenssituasjon.Man

vil

dakunne påbegynne nye saker som kanskje ellers ikke

ville blitt

etterforsket og styrke etterforskingen av de sakene som er

til

etterforskning. Pådenne måtenvirker forslaget ogsåkriminalitetsreduserende.

II U TRE DNI N GEN DE L II GRU N N LEGGE N DE

FORU TSETNI N GER F OR REF ORM AV STRAFFEPROSESSEN, S,4[, RLI G KRI MI N ALI TE TSBI LDE

N AST

har flereinnvendinger

til

dette temaet slik det er beskrevet og behandlet

i

utredningen.

Dette gjelderogså flereavdevurderinger rundt temaet som fremgår av arbeidsgruppens rapport

i

vedlegg2.

Terrortrusselbildet

For det førsteerdetspesielt at arbeidsgruppenikke nevner detskjerpede terrortrusselbildet de senere år og problemene med øktradikalisering. Terrortrusselbildet treffer straffeprosessen på enrekke

felt.

Sakene krever tvangsmidler ogbruk avutradisjonelle metoder. Adgang

til

pågripelseogvaretektstår sentralt

for

åkunnestoppe gjerningsmenn. Etterforskingene er omfattendeogkompliserteoghar dermeden sidemot

effektivitet i

etterforsking.

I

iretteføringsfasenutgjør deoftelangvarige saker.Problemstillingene rundt dette harderfor ogsårelevansfor denne sakstypen. Detskjerpede trusselbildet måpåregnes åvedvare

i

tiden fremover. Det har gradvis

blitt

skjerpetsiden september 2001, men har særlig skrudd seg

til i

negativ retning de siste 3-4är.Dette gjelder ikke minst

i

Europa.

PST har desisteå¡teär

i

stadig stigendegradprodusertetterforskningersom er

blitt

iretteført som langvarige straffesaker særlig innen kontraterrorisme. Dissesakenebeviserutover enhverrimelig

tvil

at sympatisører ogdeltagere

i I SI L, Al-Qaida

og Al-Shabaab bor/har bodd i Norgeog har vært operativefor disse organisasjonene. Disse terrororganisasjonene har VestenogNorge

i

sitt fiendebildeogflere av disse personene harsikkert, eller med

høy

grad av sannsynlighet,begått terrorhandlinger

i

utlandet.

Det vises videre

til

PSTsine årlige trusselvurderinger, flere lovproposisjoner de senere år

(for

eksempel Prop.

131 L

(2012-2013), Prop.

44L

(2015-2016), Prop 68L(2015-2016) og

H R-

2016-0T422-A.En illustrasjon pådetendredetrusselbildet er deforsterkede

sikkerhetstiltakene pä¹⁷.mai

i

år

i

Oslo ogandrebyer, samt generell bevæpningav

politiet i

lengre perioder.

Samletsettgir dette

uttrykk for

et

alvorlig

trusselbilde som også er endel av kriminalitetsbildet.

N AST

kanikke seatstraffeprosessutvalget, overhodet tar dagens skjerpede trusselbilde med

i

sinanalyse av detbakenforliggende kriminalitetsbildet. Dette

til

trossfor at deflere steder påpeker kriminalitetsbildets betydning for regelutformingen. Så

vidt vi

kanseerterror kun nevnt en gang

i

Del

II

ogda som begrunnelsefor metoder.

2

Enny straffeprosesslov måvære tilpasset et langt mer

alvorlig

kriminalitetsbilde enn loven fra 1981. Trusselbildeterheren

viktig

faktor. Det erav betydningatdennyeloven ikke utvider rettigheter

for

demistenkte utover detnødvendige fra EMD-praksis. Deter videre

viktig

at det tas hensyn

til effektivitet

ogat adgangen

til

bruk avtvangsmidler ikke

blir

redusert. Andre

viktige

temaerer åunngå regler ominnsynsom kanstoppe etterforskninger ogforhindre at

viktig

innhold

blir

slettet

i avl¡tingsmateriale

på bakgrunn av for vidtrekkendeogsærnorske sletteregler.

Embetethar registrertatdet

i

en

nylig

avgitt

N OU 2017

9,

blir

hevdet

at"tenornivået i

Europaer

på

et lavt nivå,sammenlignet med

tidligere tider" fordi

antallet terroraksjoner og dreptevarhøyere tidligere. Detteer en

feilaktig

konklusjon basert påvektlegging av

tall

der enunnlater å gåinn

i

tallene og vurdere om grupperingene

pä70

og80tallet var entrussel mot flere landogregioner

i

Europa herunderNorge. Deter

forskjell

pånasjonaleogregionale terrororganisasjoner som harettilsvarende begrenset fiendebilde, kontra globaliserte

terrororganisasjoner (som

I SI L

og

Al

_Qaida) med NorgeogVesten

i

sitt fiendebildeogsom beviselig harenrekke deltagere og sympatisører

i

Norge.Trusselenfra

I RA

mot Norge var marginal

pä70

og80tallet. Dette

til

tross

for

at deutførte enrekke terroraksjoner på de britiske _øyer

i

perioden. Begrunnelsen erselvfølgelig atNorge ikkevar

i I RA

sitt fiendebilde.

Ingenav terrororganisasjonene på70og80tallet varheller

slik

at de som hovedregel forsøkte ådrepe flest

mulig sivile

ogsåbarn.Ofte varsletde dessuten om bombeaksjoner

i

forkant

slik

at det kunoppstodmaterielleskader.

Det kan ikke herske

tvil

omatterrortrusselen

i

dag i Norgeogstore deler avVest-Europa _er større ennnoensinne

i

etterkrigstiden.

ORGANI SERI NGEN, PROFESJON ALI SERI N GEN OG

I N TERN ASJON ALI SERI NGEN AV ORGANI SERT KRI MI N ALI TET I NORGE

For detandre nedtonerbåde arbeidsgruppen oglovutredningenomfanget,

profesjonaliseringen og internasjonaliseringen avdenorganisertekdminaliteten iNorge.

Dette står

i

motstrid

til

enrekke andre

offentlige

dokumenter om temaetde siste

20

år.

Det hevdes

i

utredningen

at

"premissene omat lcriminalitetsbildet er

i

endring og

kjennetegnes av øktprofesjonalisering, organisering oginternasjonalisering, er detenviss

delcningþr.

Men kildegrunnlaget erbegrenset (først ogfremstforanlcret i

politiets

analyser)"

jf

Arbeidsgruppen

i punkt

31.7.1. Detteerinntatt også

i

punkt 4.3.3.5som rapportens hovedkonklusjon og avslutter utredningens kapittel om bl.a.kriminalitetsbildet ogdets betydning

for

straffeprosessen. Det skrives ikke, men det fremstår ogsåsom utredningens hovedkonklusjon pådette

felt.

Arbeidsgruppens konklusjon virker hovedsakelig å være basert pådetfaktumat antall langvarigestraffesaker har værtstabilt

i

perioden 2005

-

^2014.

NAST

eruenig

i

at antalllangvarige saker erenavgjørendeindikatorpåendring

i kriminalitetsbildet

vedrørendeprofesjonalisering, organisering og intemasjonalisering.

Arbeidsgruppen sierat det særligerinnen kategoriene økonomi, narkotika og omfattende sedelighetssaker en finner delangvarigestraffesakene.

Vi vil

legge

til

at"terrorrelaterte"saker ogsåkommer innher.Detteer ensakstypesom har vært

i

vekst siden 2014.

Antallet

er

foreløpig 2-3

i

^äret

i

tingrettendvs snaut

l0

Voav totalenpà drøye30saker. Kategorien narkotika

vil vi

omskrive

til

organisert

kriminalitet(orgkrim)

hvordelangvarige sakene hovedsakelig er"tredjeleddsakene"

(1902loven).

Dissesakeneomhandler ogsåorganisert arbeidsmarkedskriminalitetog organiserte menneskesmugling og menneskehandelsaker.

Utviklingen

og omfanget av økonomiske saker har

vi

ingen merknader

til,

eiheller kategorien omfattende sedelighetssaker. Når det gjelder orgkrimsakene er detvåroppfatning at den store endringenkom

i

perioden2002-2005. Påg0tallet _{var det}få slikelangvarige saker,menda

KK

blegodkjent sombevis

i

retten medførtedette atflere bakmenn bletatt ogsakene ble lengre.

Vi

harikke erfart entilsvarende endring

i

perioden fra2005

til i

dag. Dette samsvarer med funnene

til

arbeidsgruppen.

Antallet

og

utviklingen i langvarige straffesaker

er

lite

egnet

tit

å si noeom

kriminalitetsbildet

og

utviklingen

av dette.

Bekjemping

av

organisert kriminalitet er helt

avhengig av

politiets

ressurser.

NAST har

en

sikker oppfatning

avat

norsk politi ikke har økt

innsatsenressursmessig

totalt

settpå dette

feltet fra tidtig

på

2000-tallet

og

frem til i

dag. Innsatsnivået

ligger

på detsamme ogda

kan

man

heller ikke forvente flere

sakskompleks. Dette

gielder

selv omdenorganiserte

kriminaliteten

øker.

Politietsinnsats kan varierenoe fraår

til

år, men trenden på lengresikt har værtatantall etterforskede prosjekter pr. år ertilnærmetdetsamme. Detteunderstøttes

tydelig

av

arbeidsgruppens

tall

somviser atantall tredjeledd saker

i

tingrettenhar vært stabilt

pà20-30

sakerårlig

i

perioden 2005-2014.

Antall

langvarige orgkrimsaker sier bare noe ompolitiets totalinnsats pådette feltetog er ingen avgjørendeindikatorpå

utviklingen i

kriminalitetsbildet. Det

gir

et mer dekkendebilde

ålese avsagteorgkrimdommer og vurdere hvasom fremkommer omgruppens organisering, operasjonsmetoder,

tilknytning til

utlandet ogstørrelsen på beslag. Analysenogkonklusjonen

til

straffeprosessutvalget

blir

derfor

feil,

selv omtallmaterialetutvalget benytter erkorrekt.

Seksjon

for

organisert

kriminalitet

påKripos harsiden denbleopprettet

i

2005som en

fastlegging av Catch-prosjektet,

vist

segsom en

effektiv

seksjon som evneråtakle utholdende etterforskinger, herunder ätabakmenn også

i

utlandet.

Et godt eksempeler OP Broken

Lony

hvor detfor førstegang i Norgeble rettskraftig idømt

2I

ärsfengselfor organisertnarkotikavirksomhet. Det samlede beslager blantde største

i

Norge noensinne.Totalt 39 personer ble

straffedømtitil

sammen 256fengselsår. Prosjektet gialdt

til

sammen fire

kriminelle

organisasjonermed hovedsete i Nederland som opererte

i

flereeuropeiske land,herunder Norge.De aller fleste

i

komplekset hadde marokkansk

bakgrunn medforskjellige statsborgerskap og oppholdsstatus. Prosjektet startet

i2006

ogble iretteført

i

flere stønedelsaker

i

årene 2007-

201I.

OPBroken

Lorry

er etgodt eksempelpå

kriminelle

organisasjonersom preges avhøy grad av profesjonalisering, organisering og internasjonalisering og^som opererermotogiNorge.

Pågripelsene

i

sakenskjedde allerede

for 1 l

år siden.

NAST

harbåde

før

ogetterOPBroken

Lorry

hattenrekke saker sombekrefterdette bildet.

Flerepersoner både påKripos og

NAST

har arbeidetmed organisert

kriminalitet i

hovedstadsområdet

i

merenn

20

är. Oppfatningen er at den organisertekriminaliteten øker og nå også harbeveget^seginn

i "lovlig

virksomhet",

jf.

erfaringeneblant annet fra Lime-saken.

Detkriminalitetsbildet ogtrusselbildet som straffeprosessutvalget legger

til

grunn

awiker

ogsåfra det sombeskrives

i for

eksempel

NOU

2017:

l1

(Særorganutvalget) kap 5.

Det

awiker

videre fra detsom beskrives

i

blant annetProp.131

L

(2012-2013) Kap. 4, Prop.

44L (2015-2016)kap.2,

Prop. 68

L

(201 5-2016) kap. 4. Dissekildene beskriver et kriminalitets- ogtrusselbilde som er helt

i

tråd med^det

NAST

erfarer.

Slik

vi

leser straffeprosessutredningener dens forståelse av

kriminalitetsbildet

^enavgiørende premissfor deforslag som gir økte rettigheter og prosessuelle fordeler

til

mistenkte og legger begrensningerforpåtalemyndighetens

virkemidler

eksempelvisfor tvangsmidler.

4

Nårdennevirkelighetsforståelsen er

uriktig bortfaller

et avgjørende premiss for lovforslagene

Kriminalitets-

ogtrusselbildetertvert

imot

etavgjørende premiss

for

at lovforslagenebør

gãi

motsatt retning hvis mulig. Det

vil

si atfokusbørrettes mot en

tilstrekkelig

verktøykasse

for

påtalemyndigheten og

effektivitet i

strafferettspleien.

Til

slutt

vil

embetet påpeke atutvalget

i

mindregrad harpåpekt administrative og

økonomiske virkninger. Dette erproblematisk særlig

fordi effektivitet i

strafferettspleien må være sentralt

i

utarbeidelsen av nystraffeprosesslov, noeutvalget selv ogsåunderstreker flere steder.

III U TREDNI N GEN PU N KT 8.2.6 S,ÌßRLI G OM I N STRU KSJON S.

OG OM GJØRI N GSM YN DI GH ET I N TERN T I

PÅTALE M YN DI GH E TE N OG LOVFORSLAGET _$ 2.9

NAST

seretbehov for avklaring av spørsmålet omembetsleders instruksjonsmyndighet internt påembetet. Det er

viktig

at det her er ensikker forståelse ogatdeter et samsvar mellom embetsleders ansvar og instruksjonsmyndigheten. Det vises her bl.a.

til

at det

i

flere dokumenter erbrukt betegnelsen "embetsleders totaleansvar for deenkelte

statsadvokatembetene".

I

Trancocean-rapporten erdette også etsentralt tema.

Internt på

NAST

eroppfatningen blant defleste statsadvokatene atembetsleder ikkehar og heller ikke børflåen

slik

instruksjonsmyndighet.

Det er enighet om at embetsleder

fritt

kan fordeleogomfordelesaker.

Embetsleder seret behov

for

instruksjonsmyndighetbl.a.

i

policyspørsmål. Detervanskelig å legge enfelles

policy for

embetet

for

eksempel vedrørende lovanvendelsesspørsmål og

straffenivå, hvis deter opp

til

den enkelte statsadvokat äføIgesin egenpersonlige

policy i

den enkelte straffesak. Straffesaksbehandlingen utgjør denaltoverveiende delav embetets

produksjonog innsats.

I V LOVU TKASTETS KAPI TTE L 3 - MI STEN KTE OG FORSVAREREN (U TREDNI N GEN S KAPI TTEL 9)

, Mistenktett

_og

ttsiktede"

NAST

støtter utvalgets forslagom

ikke

åvidereføre betegnelsen "siktede"

i

enny straffeprosesslov,

slik

at

uttrykket

"mistenkte" heretter benyttes som en samlebetegnelse uavhengig av

hvilket

stadium enbefinner seg på

i

prosessen. "Siktede"^har ikkenoe ensartet meningsinnhold,og som utvalget påpeker er det etter dagens

lov i

endelsammenhenger uklart hva som menesmed betegnelsen. Videre har siktedeogmistenkte

i

storgrad

sammenfallende rettigheter.

Vi

erderfor enige

i

at hensynet

til

^å forenkle loven veier tungt, med én betegnelse

for

denmulige lovovertreder,med etklart meningsinnholdogklare rettsvirkninger.

Materielt settinnebærer enopphevelse avskillet mellom "mistenkte" og "siktede"^enviss utvidelseavrettighetene

til

mistenktesom

i

dagikkehar

formell

statussom "siktet". Som utvalget peker pågjelderdette blantannet reglene om vern mot omgjøring av påtalevedtak, partsstatus

i

forbindelsemed rettsmøter

i

saken og rett

til

erstatning for uberettiget

5

forfølgning, motåoppheve skillet talersærligat betegnelsene "mistenkte" og"siktede"

-

^med

tilhørende rettigheter ogplikter

-

^er innarbeidet

i

straffeprosessen, ogat ordningen

for

så

vidt

fungerertilfredsstillende

i

dag. Det kan videre værevanskelig

fullt

utå overskue konsekvensene avdenforeslåtte endringen.

Etter straffeloven_{$ 88}første ledd avbrytes foreldelsesfristen for etstraffbart forhold nar den mistenkte får

stilling

som siktet. Enlovendring som foreslått fordrer derforatfristenmå avbrytespå annet vis,noeutvalget

ikke

ses åhavurdert.

Vernet mot tvungen selvinkriminering

Vi

er enige med utvalget

i

atselvinkrimineringsvernetbør forankres

i

en fanebestemmelse

i

loven. Viderestøtter

vi

utvalgetsforslagom atvernet ikke skal omfatte

juridiske

personer,

jfr.

utkastet _$3-2annet leddannetpunktum. Det vises

til

utvalgets begrunnelse

i

utredningen pkt.

9.3.5.4^(s213), som

vi tiltrer. I

likhet medutvalgetlegger

vi til

grunnat hensynet

til

å

få

straffesakermotforetak opplyst må veie tyngst.

Offentlig oppnevnt forsvarer i politiavhør

Utvalgetforeslår å utvidemistenktes rett

til

forsvarer betalt av det

offentlige i

politiavhør, og meneratdet "som utgangspunkt bør^oppnevnes forsvarer førmistenkte avhøres første gang",

jfr.

utredningen pkt.9.4.3.2^(s218). Etter utkastet _$3-12 skal mistenkte ha forsvarer ved avhøret når det

i

saken "kan

bli

spørsmål om åidømme ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff'.

I

merknadene

til

bestemmelsen heterat det

i vilkåret

"kan

bli

spørsmål om"

ligger _"envurdering avom det er enrealistisk mulighet for ubetingetreaksjon" (s553).

Utvalgetpresisererat det er

politiet

og påtalemyndighetensvurderingav reaksjonsspørsmålet som er avgjørende(s219).

Vi

er skeptiske

til

forslaget.

I

Rt. 2015 s844, som utvalget viser

til,laHøyesterett til

grunnat

EMK

artikkel 6nr. 3bokstavcikke gir kravpå forsvarer underetterforskingen

i

større utstrekningenn detsom følgerav straffeprosessloven $^{100 annet} ledd. Høyesterettpresiserte

imidlertid

atvilkåret om"særligegrunner"måtolkes påbakgrunn av

utviklingen -

^også

internasjonalt

- ⁱ

^{synet på}viktigheten av forsvarerbistand fraet

tidlig

stadium

i

prosessen.

Avgjørelsen gårrelativt langt

i

ååpne

for

oppnevning ^{også på}etterforskingsstadiet, og embetet ser

ikke

at det erbehovfor åutvide mistenktes krav på forsvarer betaltavdet offentligeytterli gere.

Herunderkommeratutvalgets forslag antaså medføre betydelige forsinkelser

i

sakenes

innledendefase,

iallfall

vedpolitienheter som

til

enhver

tid

etterforsker mangesaker der det er enrealistisk mulighet for ubetinget reaksjon. Forslagetinnebærer ogsåatavhør påstedet

-

som

i

dag prioritereshøytav

politiet

ogsom bidrar

til

bedre samtmer

effektiv

etterforsking

-

blir

vanskeligereågjennomføre.

Vi

erheller

ikke like

optimistiske som utvalget nårdet

i

utredningen legges

til

^grunn at oppnevnelse av forsvarer på et

tidlig

stadium

vil

bringe fleresaker inn

i

"rett spor", ogat dette

"i

^betydeliggrad" kan

bidratil

åeffektivisere straffeprosessen (s218).

Bruk

av faste

forsvarere

Utvalget erdelt

i

synet på ordningen medfaste forsvarere, og

vi

slutteross

til

den delenav utvalget (Torgersen

mfl.)

som menerat den faste forsvarerordningen børutvidesbetydelig.

Detvises

til

"Torgersen-fraksjonens" begrunnelse

i

utredningenpkt. 9.4.3.8 (s221), som tiltres. Deter ogsåvårerfaring at faste forsvarere

i

stor grad overlater oppdrag som tildeles gjennom ordningen

til

andre advokater ved sammekontor, istedenfor äutføre oppdragene selv.

6

V KAPI TTE L

6

- ^{I NN SYN I} SAKEN S OPPLYSNI NGE R

(UTREDN TN GEN KAPTTTE, L 12 5.241 Oc SPESTALMOTTVER

S.

s64)

1.

Utkastet

_S6-1 1.1

Innledning

Regleneominnsyn

i

"sakensdokumenter,"

jf.

straffeprosessloven _S242 og _{$ 264, er}

i

dag godt innarbeidet selv om detfortsatt oppstår nye spørsmål som måfåsin avklaring

i

domstolene. Embetet mener at dagens rettstilstand er

tilfredsstillende

ogbør videreføres.

Slik vi

serdet er det

i

utgangspunktet ikke nødvendig med noenendring av loven, menså lengeny

lov

viderefører rettstilstanden

i

dag såhar

vi

ingen innvendinger

til

at detformuleres enny bestemmelse.

L.2"Sakens

opplysninger"

Slik utkastet _$6-1 annet ledd førstepunktum erutformet kan detseut

til

atutvalget mener at detbør innføres et altomfattende "saksopplysningsbegrep."

Ut

fra det som fremkommer

i

utredningen ermuligens

ikke

dette en

riktig

forståelse, men uansett mener embetet atikke alle opplysninger som fremkommer under enetterforsking skalfalle inn under definisjonen. Det er

viktig

at det legges opp

til

enviss

fleksibilitet i

loven

slik

at

politiet

fortsattet stykke påvei gis anledning

til

ådefinere hva som skal omfattes av "sakens opplysninger".

Spørsmålet om det skal gjelde et altomfattende saksdokumentbegrep iNorge ble drøftet

i Prop.l47 L

(2012-2013) og departementetfalt ned på at detikke burde innføres en

slik

definisjon,

jf.

eksempelvis

s.41 underpunkt

4.4.4.Embetettiltrerdepartementetsvurderinger og uttalelser og

vi

mener at begrepet "sakens opplysninger" må avgrenses

i

tråd med det som uttales underpunkt 4.2.3 pâ

s.27 i

nevnte proposisjon og

i

avsnitt 42

iFtt.2007

s. 1435.

Til

det som er skrevet over føyes det

til

atslik utkastet _$

6-l

erformulert legger embetet

til

grunn at det som utgangspunkt

ikke

åpnesopp

for

innsyn

i

opplysninger

i

andre straffesaker,

jf.

straffeprosessloven ç 264 siste ledd. Skal det gis innsyn

i

slikeopplysninger må disseførst innhentes av

politiet

og legges

inn

saken.Etkrav om innsyn

i

annen straffesak må komme som enbegiæring om at

politiet

skal gjennomføre konkrete etterforskingsskritt,

jf.

straffeprosessloven _$265.

1.3

Kommentarer til utkastet

_S6-1 annet ledd annet og

tredje punktum

Etter utkastet skal følgende ikke omfattes av begrepet "sakensopplysninger":

- Opplysninger som stammer fra

politiets

forebyggendevirksomhet - Opplysninger somforanlediget etterforskingen

- Opplysninger utarbeidet

for

intemt bruk

Dette er

i

tråd med gjeldende rettog embetet har ingen innvendinger

til

den positive lovfestingen.

Det

vi

derimot

ikke

støtter er forslaget omenunntaksregel som åpner opp

for

innsyn

i

ovennevnte opplysninger hvis disse "kan ha" betydning for mistenktes forsvar. En

slik

formulering etablerer en svært lav terskel

for

innsyn og det er megetuheldig. Forsvarerne

vil

antakelig ofte fremsette begjæringer ominnsyn og det

vil

utvilsomt

bli

merprosess. Fra

tid til

annen

vil

nok

politiet

og påtalemyndigheten erkjenne atvilkårene er

oppfylt

ogdamå

vi

en runde innom straffeprosessloven ₅242 aellerutkastet $ 6-3.

Embetetharvanskelig

for

^åforståhvorfor dagens hovedregel omatdetikke skal gis innsyn

i

ovennevnte typeopplysningerskalendres. Som tidligere nevnt errettstilstanden

klar

ogden haren god begrunnelse. Nårdetgjelder de konkrete typene opplysninger bemerkes:

Opplysninger

som

stammer fra politiet

forebyggende

virksomhet

Detvises her

til

Rt. 2009s. 1075hvor ankeutvalget vurderte rett

til

innsyn

i

dokumenter fra politiets forebyggendevirksomhet

i

PST-sak. Den hovedregelsom eruttalt

i

avgjørelsen har utvilsomt gode grunner

for

seg.Blant annet er det

viktig

at PST kan innhenteinformasjon

fra

samarbeidende tjenester

i

forvaltningssak uten atdeterfarefor at denne typen opplysninger røpes. Enannen regel

vil

kunne medføreat samarbeidende tjenester

vil

væretilbakeholdne underinformasj onsutveksling med Norge.

Opplysninger

som

foranlediget etterforskingen

Nårdet gjelder denne typen opplysninger såerdet særlighensynet

til

tredjemannog politiets mulighet for åinnhente informasjonsom

tilsier

at det

ikke

skalgis innsyn.

Opplysninger utarbeidet for internt bruk

Deter ingen

tvil

om atdetfor

politiet

ogpåtalemyndigheten er

viktig

åkunne kommunisere

fritt

internt og utarbeide dokumentersom denmistenkte ogvedkommendesforsvarer ikke

får

se.Foreløpige bevisvurderinger,

juridiske

vurderinger,arbeidshypoteser, strategier osv. må rett ogslett

politiet

ogpåtalemyndigheten kunne holde

for

seg selv,

jf.

Prop.147

L s.27

annen spalte med henvisninger

til

rettspraksis.

Slik

embetet ser det må

politiet

og påtalemyndigheten innrettesitt arbeidpå en annen måte hvis det åpnes opp

for

innsyn

i

interne dokumenter.

Hvis

lovgiver menerat det

i

enny

lov

bør tasinnenunntaksregel måden

i

så

fall

være streng.

"Særlige grunner," vesentlig betydning for mistenkte" ellerlignende

vil

muligens kunnevære begreper somkan benyttes.

Avslutningsvis såpresisererembetet at dagensregler om innsyn

i

"sakens dokumenter"også åpner opp

for

innsyn

i

de tretypeneopplysningernevnt overetter enkonkret vurdering.

I

en

gitt

situasjon

vil

detkunneværenaturlig ellernødvendig ågiinnsyn og detstår

i

så

fall

påtalemyndigheten

fritt til

ä gSøre.

2.

Utkastet

_S6-2 siste

punktum

og_$ 6-3 2.1 Dagens

rettstilstand

2.1 .1

Innsyn i

saksdokumenter

i straffesak

som

ikke er avsluttet

Detfølgeravpåtaleinstruksen $

l6-5

annetledd atdokumenter

i

verserende straffesak kan lånesut nar særlige grunnerforeligger og detanses ubetenkelig. Dette innebærer^at

allmennhetenikke harkravpåinnsyn, menat innsyn kan gisetter enkonkret vurdering av påtalemyndigheten.

I

denne sammenheng vises det^også

til

politiregisterloven _{$ 34}hvor det fremgår attaushetsplikten ikke er

til

hinder

for

at allmennhetengis opplysninger fra en straffesakhvis nærmere bestemte

vilkår

er

oppfylt.

2.1 .2

Innsyn i

saksdokumenter

i straffesak

somer

avsluttet

Allmennheten

vil

kunne gis innsyn

i

saksdokumenter

i

straffesaksom er avsluttet

i

medhold av straffeprosessloven_$28. Forutsetningener atdetforeligger rettsliginteresse.

Bestemmelsenomfatter ikkeinnsyn for ^pressen,

jf.

Rt.201 3 s. 374ogRt.201 5

s.1467.

8

2.2

Nærmere

om

utkastet

_$6-2siste

punktum

Slik

embetet forstår forslaget såutvides retten

til

innsyn

i

opplysninger

for

alle som har rettslig interesse

i

en sak.

2.3

Nærmere

om

utkastet

_$6-3

Utkastet_$6-3

vil

langt påvei lede

til

at dagensregel snus påhodet vedat enhver som utgangspunkt gis rett

til

innsyn. Deterrettnok etkrav omat det måansesubetenkelig at innsyn gis, menbestemmelsen

vil

etter altådømmeutvide retten

til

innsyn forallmennheten betydelig.

2.4 Embetets

kommentarer

Utkastet_$6-2sistepunktum og _$6-3 utviderretten

til

^innsyn på enuheldigmåte og

vi

kan ikkeseatdeternødvendig at dagensrettstilstand endres.Når det gjelder begrunnelsen

for

embetets standpunkt vises det

til

deovennevnte avgjørelser fraHøyesterett somgrundig drøfter innsynsretten og betenkelighetene med å

gi

allmenheten innsyn.

3.

Utkastet

_$ 6'11

Embetet reiser spørsmålet om deternødvendig åpresisere når enbegjæring omat det skal nektes innsyn

i

opplysningerbør sendes inn? Samme regel er åfinne

i

dagens

straffeprosesslov ₅242a,men det ervårt

inntrykk

at det varierer nårdennetypen begjæringer fremsettes. Antakelig

vil

det være aller best at dennetypen begjæringer behandles så

tidlig

som

mulig i

saken.

VI KAPI TTF, LT - ALMI N N E LI GE REGLER OM BEVI S

(U TREDN TN GEN KAPTTTEL 13 S.255 OG SPESI ALMOTI VER s. s68)

Kapittelet inneholder

til

dels bestemmelser som medfører lovfesting av gjeldende rettog bestemmelser somprimært

kn¡ter

seg

til

denrettslige behandlingen av saken.

Utkastet_$7-1,_$7-2 og_$ 7-4er strengt taft overflødige, men embetet haringen innvendinger

til

at de tas inn

i

loven. Når detgjelder _$7-2første ledd såbør detvurderes omdenbør utformes mer eller mindre

likt

somtvisteloven _$21-3. Lovfestingen børgåutpå at partene

fritt

kan innhente og benytte/føre debevis de ønsker og atunntak fra denne regelen måvære konkret bestemt.

Nårdet gjelder utkastet _$7-2 annet ledd, _$7-3 og_$ 7-4såknytter disse seg

i

detvesentligste

til

den rettslige behandlingen av saken.Disse bestemmelsene bør derfor flyttes

til

andre kapitler som dreier seg omforberedelse og gjennomføringav hovedforhandling.

VII ^{KAPI TTE L 8} _- BEVI SFORBU D (U TREDNI N GEN PU N KT ^1.3

^S.

26s OG SPESTALMOTTVER S. s73)

l.Innledning

Av

hensyn

til

sakensopplysning må partene som utgangspunkt ståhelt

fritt til

åinnhente bevis og presentere disse

for

retten. Embetet viser

til

^detutvalget skriveromsannhetsidealet ogprinsippet om

fri

bevisførsel.

Slik vi

serdet skal det svært gode grunner

til for

å fravike denne hovedregelen.

I

Deter ingen

tvil

omat det

i

et samfunner svært

viktig

at straffesaker oppklares.

I

denne sammenheng pekes det blantannet på atetterforsking og strafferettslig reaksjon

vil

haen preventiv effekt. Oppklaring

vil

også bety mye

for

enfornærmeteller etterlatt, samt at

tilliten til

deavgjørelsersom fattes styrkes.

Slik

samfunnet

utvikler

seg synes dette

i

dag enda viktigere. Embetetviserblantannet

til

utbredelsenavterrorog grove overgrepmot barnsom muliggjøres på grunn avdenteknologiske

utvikling.

Nardet nåskal utarbeidesenny straffeprosesslov mådenevntehensyn tillegges betydelig vekt. Interesseaweiningerg¡ør segofte gjeldende ogembetets oppfatning er athensynet

til

samfunnets borgere og personersom berøresdirekteavdenstraffbare handlingen ofte må vike forhensynet

til

denmistenkte. Embetet menerderfor attiden nå ermoden

for

å

tillegge

hensynet

til

sakens opplysningogsannhetsidealet mervekt enntidligere. Dette

utgangspunktet

vil

prege vår uttalelse

til

forslagene om endringer

i

bevisforbudsreglene.

2. Generelt om utvalgets

forslag

ogbehovet

for lovendringer

Deter etgjennomgåendetrekk

i

utredningen atder det foreslås endringer

i

bevisforbudsreglene såinnebærer disse enutvidelse. Konsekvensene

vil i

endel

sammenhenger

bli

relativt beskjedne, men noen av forslagene

vil

kunnefåsvært uheldige følger. Dette

tilsier

derfor atlovgiver må foreta konsekvensanalyser og grundig vurdere behovetfor endringer.

Slik

embetet ser deter det

i

dag

lite

som

tilsier

atbevisforbudsreglene bør utvidessom foreslåu avutvalget.Skal det gjøres nye innhugg

i

prinsippet om

fri

bevisførsel bør detkun skje

i

de

tilfeller

deternødvendig av hensyn

til

vårekonvensjonsforpliktelser.

I

denne sammenheng erdet

viktig

at demenneskerettslige hensyn

i

favør av denmistenkte

ikke

overkompensereseller at vår lovgivning er strengere enn detsom ernødvendig etter

EMK.

3.

Konkret

om utvalgets

forslag

3.

I Nøytralitetsprinsipper

Innføring avoverordnede"nøytralitetsprinsipper"

vil

innebære noe

nW i

straffeprosessen.

Embetetsynes det ervanskelig åfa helt takpåhvaslike prinsipperinnebærer selv om

vi

forstår tankegangen. Deter ogsåvanskelig

fullt

utåoverskue hva slagskonsekvenserslike prinsipper

vil

kunne få

for

bevisforbudsreglenes omfang. Vår oppfatningerderfor at spørsmålet om det

i

et

gitt tilfelle

foreliggeretbevisforbud fortsatt måløses etteren tradisjonell vurdering avrettskildene ogikke gjennom entilnærming utfra generelle prinsipper.

3.2

Kommentarer til

noen av bestemmelsene

i utkastet

3.2.1

Utkastet

_{$ 8-1}

Ut

fra detsom ersagtover om utkastet_$7-2 første ledd menerembetet atbestemmelsen er overflødig.

3.2.2Utkastet

_$8-2

Bestemmelsen medfører enutvidelse avbevisforbudene etterden gamle straffeprosessloven _$

I17.

Embetet kanikke seat dette innebærer noen betenkeligheter. Henvisningen

til

_$6-8 er muligens overflødig,

jf.

_{utkastet $ 6-1}1,mendet foreslåsikke at den tasutav _{$ 8-2.}

3.2.3

Utkastet

_$8-3første ledd 3.2.3.1 Bestemmelsens

utforming

Basert påuttalelsene

i

utkastet om forståelsen av begrepet

"fortrolig"

^{mener embetet at}

bestemmelsen har fåuengodformulering.

1 0

Presiseringen avat vitneforbudet ogsåomfatter materialesomstår

i

nær sammenheng med den fortrolige kommunikasj onen synes ogsåhensiktsmessig.

3.2.3.2

Persongruppen i bokstav

c

Henvisningen

til

helsepersonelloven medføreratpersongruppensom omfattes avforbudeter utvidet betrakteligutenat deter gitt noen begrunnelse. Embetet kanikke seatdeternoen grunn

til

^åta medandre enn de som

i

dagomfattes av straffeprosessloven$ ¹¹⁹

i

enny bestemmelse.

Alternativt

kandet utformes enunntaksbestemmelse

slik

som

i

tvisteloven _$ 22-5

awrctledd.

3.2.3.3

Persongruppen i bokstav

d

Det vises

til

det som er sagtunder

fonige

punkt.

3.2.3.4 Bestemmelsens anvendelsesområde

- bevismiddelnøytralitet

Medutgangspunkt

i

hensynet

til

bevismiddelnøytralitet tar utvalget

til

ordefor enutvidelse av bevisforbudet

i

utkastet _$8-3 førsteledd,

jf.

_somillustrasjon utvalgets eksempel pås. 575 førstespalte.

Slik vi

serdet måetvitne somikke hartaushetspliktsom utgangspunktfortsattkunneforklare seguten begrensningerom innholdet

i fortrolig

kommunikasjon på et hvertstadium avsaken,

jf.

Rt. 2009 s. 1 526.Sålengeetvitne

fritt

kanvidereformidle denne typen informasjon

til

andre erdetunaturlig at vedkommendeikke skal kunne forklare seg

i

retten eller

til politiet

omforholdet. Hensynet

til

sakensopplysningmå herslågjennom.

Itråd med detsom ersagt overunder punkt 3.1 mener embetetatbestemmelsens

anvendelsesområde må vurdereskonkret ut frasituasjonen uavhengigav generelle prinsipper.

I

enklientsamtale mellom enadvokat og

klient

må begrepet

"fortrolig"

dekke dialogen mellom deto, men detomfatter ikke tredjeperson somlyfter påsamtalen.

3.2.4Utk^stet

_$8-3 annet og

tredje

ledd

Forslageter

i

tråd meddagens

lov

ogembetet har ingen kommentarer

til

dette.

3.2.5

Utkastet

_$ 8-4

Slik

lovener foreslått formulert på dette punkt

vil

bådekildevernet ogpersongruppensom omfattes avbestemmelsen utvides. Hva som nærrnere ligger

i

"joumalistisk

virke"

og

"fortrolig

kommunikasjon" sies detikke noe om

i

utkastet. Bevisforbudet foreslåsutvidetuten begrunnelse og embetet meneratloven børstå

slik

den er

i

dag. Det kan herogsåvises

til

tvisteloven _S22-11 som haren bestemmelse

lik

dagens straffeprosesslov $^125.

3.2.6Utkastet

_$8-5

3.2.6.1 Dagens

rettstilstand

Embetet viser

til

det somfremkommerpåside 271

og272

iutvalgets utredning hvor rettstilstanden

i

dag

i

detvesentligste oppsunmeres.

Slik vi

^serdet er denulovfestede

hovedregelen

i

dag atdet skal svært mye

til for

at etbevisskal avskjæres

fordi

dethefter

feil

ved innhentingen. Innholdsmessig børdenne rettstilstanden videreføres selv om regelen/læren lovfestes.

3.2.6.2 Utvalgets

forslag

Slik

embetet forstår utredningen menerutvalget at denulovfestede regelennäbør gis

formell

forankring

i ny

straffeprosesslov. Dettas

til

orde

for

at innholdet

i

enslik regelfortsattbørfä sin avklaring

i

rettsapparatet, menenviss innskjerping avdomstolenes praksis

i

dagbørfinne sted

i

forbindelsemedutformingen avny straffeprosesslov. Utvalgetviser her særlig

til

at bevisavskjæring

vil

kunne forebygge ulovligheter og sikre enlovformelig prosess.

3.2.6.3 Embetets

kommentarer

Embetet viser

til

det som er gjengitt fra Straffeprosesslovkomiteens vurdering av spørsmålet om lovfesting pås.272 første spalte.

I

motsetning

til

utvalget mener embetet ^atkomiteens syn stårseg

i

dag, men at enlovfesting avhovedregelen

lik

den

i

tvisteloven _$22-7

vil

kunne være på sin plass.

Selv om potensialetfor

misbruk

øker

i

takt med nye metoder mener embetet at detikke er noen grunn

til

at etdisiplineringshensyn skal lede

til

større grad av bevisavskjæring. Hensynet

til

^sakensopplysning må slå gjennom, og

kontroll

ogeventuelle reaksjoner mot

politiet

og/eller påtalemyndigheten må gjennomføres på annet vis. Videre bemerkes det at hensynet

til

atbevisforbud

vil

kunne bidra

til

äavbøte krenkelser og således understøtte

tillitsforholdet

mellom borger og staten, og sikre enlovformelig prosess, er såmarginale at det børses

bort

fra disse.

3.2.6.4 Sammenligning med tvisteloven

Detfølgeravtvisteloven _$22-7 at retten

i

særlige

tilfeller

kan nekte føring avbevis som er skaffet

til

veie på

utilbørlig

vis.

I

utkastet $ 8-5 erordlydenen alìnen. Etter den bestemmelsen kan beviset avskjæres når det er grunn

til

det.

Hvorfor

det skalmindre

til

for avskjære bevis

i

straffeprosessloven enn

i

tvisteloven fremgår ikke avutredningen og detgir liten mening at terskelen skal være lavere

i

straffeprosessloven. Videre peker embetet på at det ikke gis noen nænnere retningslinjer for

vurderingeni

_$22-7

i

motsetning

til

utkastet $ 8-5.

3.2.6.5

Hvordan bør

loven utformes?

Embetet mener at loven bør utformes

slik

somtvisteloven _$22-7. Ordlyden

vil

dakunne være noe sånt som:

Detgjelder

bevisforbudfor

opplysninger som er

tilgiengeliggjort eller

innhentet

på

rettsstridig måte,når det er særlig grunn

til

^det

Det bemerkes atny lovtekst nok kunne værthelt

lik

somtvisteloven _ç22-7 .Etter alt ådømme

vil

detutelukkende være retten som kommer

til

åta standpunkt

til

om detforeligger bevisforbud på grunn av at beviset er innhentet på

utilbørlig

måte.

3.2.7

Utkastet

_$8-6 annet ledd

Det fremgar ikke av bestemmelsen hvem som avgjør om detforeligger "særlige

forhold." Ut

fra utvalgets tanker om stadienøytralitet

vil

det nødvendigvis da være påtalemyndigheten som må foreta denne vurderingen. Dette

skiller

seg

i

så

fall

fra denregel som glelder

i

dag,

jf.

straffeprosessloven $¹18 annetledd.

3.2.8

Utkastet

_{$ 8-6}

tredje

^ledd

3.2.8.1 Utvalgets

forslag

Det er fra utvalgets sideforeslått atdet skal gjelde etunntak fra en del av bevisforbudene hvis noen som nevnes

i

utkastet $$ S-3 første ledd eller 8-4med

skjellig

grunn mistenkes

for

å væremedskyldig

i

det straffbare forholdet.

I

utkastet _$20-5 er dettatt innetlikelydende unntak

tilknyttet

slettingav avlyttingsmateriale.

3.2.8.2 Dagens

mistankeunntak

I

straffeprosessloven _$204 er det et mistankeunntak

i

annet ledd og

i

straffeprosessloven $

216 gbokstav b (og

i

_$216m siste ledd for romavlytting) finnes det et mistankeunntak knyttet

til

sletting av avlyttingsmateriale. I

tillegg

er detvedtatt en endring av sistnevnte bestemmelse, somikke har trådt

i kraft,

som også erav interesse.

12

Straffeprosessloven _$204 annet ledd lyder:

Forbudet

iførste

ledd

gjelder

ikkedokumenter

eller

annet som inneholder betroelser mellom personersom er

mistenhfor

å være medslwldige

i

det stra-{fbare.forhold. Deter hellerikke

til

hinder

for

^{atdokumenter eller annetblir}

fratatt

urettmessig besitter

for

^{åmuliggiøre}

overIevering

til

^rette vedkommende.

Straffeprosessloven _$21 6 gbokstav blyder:

gjelder uttqlelsersom retten etter reglene t$$^I

I7 til

1 20 og 1 22ikke

vil

kunne lcreve vedkommendes

vitneforklaring

om, medmindrevedkommende mistenkes

for

^en

stratbar

handlinqsom kunne ha

gitt

selvstendiq grunnlaq

for

kontrollen.

Lowedtak

I05 (201 2-20 13)

$ 21 6 gtredjeledd skal lyde

Opplysninger

fra

kommuniknsjonskontrollen som retten etter $$ ^I

I7 til I20

er avskåret

fra

^å

motta

forklaring

om, og opplysninger

fra

^{personersom etter}SS

I22

er

fritatt fra

forklaringsplikt,

^sknl slettes såsnart som mulig etter atdeterfastslått at materialet ^omfatter slikeopplysninger. Dette eielder likevel ikke dersom vedkommende knnmistenkesfor en straffbar handlinq som opplvsningene knn habetydningfor.

Som det fremgår av sitatene såermistankeunntaket formulert

i

deforskjellige bestemmelsene ogutkastet _$8-6 tredjeledd og _$20-5 første ledd inneholder nok envariant. Detskal minst

til

etter

lowedtaket for

atmistankeunntaket slår inn og mestetter utkastet _$8-6 tredje ledd og _$ 20-5 første ledd. De toandre alternativene ligger mellom denevnte bestemmelsene.

3.2.8.3

Hvordan bør mistankeunntaket formuleres?

Slik

embetet ser detbørmistankeunntaket være

likt i

detoaktuelle unntakstilfellene.

Koblingen

mellom

slettereglene ogbeslagsreglene bleallerede

i

1 969 kommentertav Straffeprosesslovkomiteen, seunder, og det ernaturlig atreguleringen er

lik i

deto bestemmelsene.

I

og med atlovgiver

relativt nylig

har vurdertunntaksregelen

i

slettebestemmelsen mener embetet atdeter naturlig atnormen

i lowedtaket

legges

til

grunn.

Endringen

i

straffeprosessloven _$21 6 gbokstav b har sammenheng med endringen

i

straffeprosessloven _$21 6

i

^om brukav overskuddsinformasjon,

jf.

Prop1 47

L

(201 2-201 3) s.

1 78første spalte. Begrunnelsen

for

den økte adgangen

til

^åbruke overskuddsinformasjon er ogsårelevant nar det skal tas

stilling til hvilke

opplysningersombør omfattes av

bestemmelsen om unntak fra bevisforbud

i

dennyestraffeprosessloven,

jf.

Prop.1 47

L

(201 2- 201 3) s.79

flg.

3.2.9

Betydningen

av at

opplysninger omfattet

av

bevisforbud har blitt offentlig kjent

Det vises

til punkt

1 3.3.6

i

utredningen pås.274.

Embetet mener at den rettsregel som er

uttrykt i

Rt.201 2 s.268og

i

nyerelitteratur bør videreføres. Utvalgets begrunnelse, omgåelsesbetraktninger/uthuling avbevisforbudet,synes relativt konstruerte ogneppe særlig praktiske.

At

enperson skal kjenne prosessrettens

bevisregler sågodt atvedkommende bevisst benytter mediene for åomgå bevisforbudet høres temmelig usannsynlig uthvis ikkepersonen er en ellerannen aktør

i

saken.Hensynet

til

sakens opplysning og sunn

fomuft

taler med tyngde

for

atankeutvalgets

vurderingbør

legges

til

grunn ogden generelle rettssetningen videreføres. Det

blir

temmeligrart hvis, som påpekt av ankeutvalget, domstolene ellerandre må late som omalminnelig kjentog omdiskutert informasjon

ikke

finnes.

VIII KAPI TTEL 10 - POLI TI AVHØR OG FORI(LARI N GE R I

RETTSMØTE. AN ON YME VI TN ER (SPESTALMOTTVER S. 580)

1.

Utkastct

_$

f0-1 annct lcdd

Etter vår mening børdetvære

plikt

for vitner og mistenkte

til

åmøtehos

politiet

for avhør.

Ometvitne,og særligen

mistenkt,har

vært

villig til

å avgi

forklaring

når

politiet

ønsker å gjennomføreavhør erunderhovedforhandling ofteet

viktig

bevispoeng. Dette medfører at vitnets og denmistenktes valgom ikke å avgi forklaring faktisk kanværeavstor betydning for vedkommende.Med etslikt utgangspunkt mener embetet at det

vil

være

til

det beste både for mistenkte,vitner ogsakensopplysning,at det ertydeligerammer rundt valget som skal tas.

Til

dette bemerkes at når detetableres enformell avhørssituasjon

vil politiet

gis mulighet

til

blant annet åredegjørefor mistanken ogdenmistenktes rettigheter,

jf.

_{utkastet $}10-4, og sikre opplysninger denmistenkte eller vitne er

pliktig til

^ågi,

jf.

_{utkastet $}10-5 første ledd.

Viderekan

politiet

angi hva som

vil

væretema

for

avhøret

slik

at den mistenkte ellervitner faren bedre mulighet

til

åta

stilling til

om det erønskeligåavgi

forklaring. Skriftlig

informasjonsom angitt

i

_{utkastet $}

l0-2

første ledd

vil

naturlig nok

ikke

giet altfor godt bilde avhvasakengjelder,seunder.

Hvis

grunnen

til

at enmistenkt ikke

vil

forklare seg er at vedkommendes forsvarer ikke kan møte børdette ned på papiretselv omenmistenkt ikke

plikter

åoppgigrunnen

til

forklaringsnekten.

Nardet gjeldernotoritet såfølgerdetavutkastet $ ^{10-8 at}

politiet

skal sikreforklaringer ved

lyd-

ogbilledopptak ogatdet skal skrives rapport.

Pås. 580 annen spalte under punktet

"til

$ 10-1" fremgår det^at utvalget for det fiørstemener at detprimærtav ressursmessige årsaker ikke børværemøteplikt. Dette er etter embetets mening ikke noe argument.

Til

tross

for

at det foreligger møteplikt kan selvfølgelig

politiet

avståfraågjennomførc avhørethvisden mistenkte eller vitnetopplyser at vedkommende

ikke

ønsker ^åavgi forklaring. Viderepeker utvalget på at den sommøter kan oppleveet press om å avgi

forklaring i

en

slik

situasjon.

I

noen

tilfeller

kandetnokvære

slik,

mendet

vil

etter embetets meninghøre med

til

sjeldenhetene.

Samletsett menerembetet at det

vil

være fleremarkantefordeler medatdet

i

ny lov tasinn at mistenkte ogvitner

plikter

ämøte for

politiet til

avhør.Utvalgetsbegrunnelsefor enmotsatt regelerrelativt beskjedenogharliten tyngde.

2.

Utkastet

_$10-2

Nårdet gjelderannet ledd leggerembetet

til

^{grunn at}rettstilstanden

ikke

skalendresselvom ordlyden er en noe annen enn dagens bestemmelse. Iutredningen pås.581 førstespalte annet avsnitt viser utvalget

til

utkastet _$31-2fierde ^leddsom har en

lik ordlyd

som bestemmelsen

i

straffeprosessloven $¹¹⁰fbrsteledd "angisakenog formålet. .."Videre bemerkes detathvis

lovgiver

følgerembetets forslag omatdet skalværemøteplikt hos

politiet for

avhør må bestemmelsens annet leddsistepunktum endres

i

tråd med det someranført

i

punkt 1over.

3.

Utkastet

_S

l0-3

Bestemmelsens første ledd tredjepunktum retter segmot

innkalling

av mistenkte

til

rettsmøte.

Gjennom henvisningen

til

_$

3l-2

trekkesde nærmere retningslinjer opp ogdissefremstår som klare, men det visesallikevel forordens skyld

til

Rt. 2015 s.136.

4.

Utkastet

_S10-6

I tredjeledd reguleresadgangen

til

åstille ledende spørsmåI. Dette er en bestemmelse som

i

dagikke benyttes. Det er heltvanlig

i

norskerettssaler at detstilles ledendespørsmål og det er uproblematisk. Fra

tid til

annen fårpartene beskjed omåstillemeråpne spørsmål og det pekes påatsvar på ledendespørsmål ofte harlavere bevisverdi.

14

Embetet foreslår atbestemmelsen ikke videreføres

i

dennyelovensimpelthen

fordi

den

i

dag ikke brukes, eventuelt, ensjeldengang

i

blant. Utvalgets eksempel pås.584 første avsnittsier sittom regelen.

5.

Utkastet

_{$ 10-7}

Detfremgår under

punkt

13.5.3 pä s.2981289 atutvalget meneratordningen med avhør av barn og andresårbare personer,

jf.

straffeprosessloven_$ 239

til

_$239

f

måjusteres.

Til

dette bemerkesat lovgiver

nylig

harutformetreglene omtilrettelagte avhørogdiskutertde

prinsipielle problemstillingene. Embetet nøyer segderfor medåvise

til

Prop.1

12L

(2014- 2015). Seeksempelvispunkt 5.4tredje avsnitt.

6.

Utkastet

_S10-9annet ledd

Denne bestemmelsen

vil

blantannet utvide mulighetene

til

^åavspille

lyd-

ogbilledopptak

i

lagmannsretten avforklaringer

gitt i

tingretten.Dette er

positivt

særlig medtanke på å spare defornærmedefor torettsoppmøter.Videre

vil

tiltaltes mulighet

til

åbruke

tingrettsbehandlingen

til

å"teste"egen

forklaring

reduseres.

Spørsmålet om avspilling som nevnt overer sammensatt og embetet mener at utkastet

til

ny bestemmelse erfor upresis."Skalsom regel" og "hensynet

til

forsvarlig saksopplysning ikke taler mot det"er formuleringer som åpner oppfor myeprosess. Viderepeker embetet på at

avspilling

avvitneforklaringer ernoeannet enn avspilling avtiltaltes

forklaring.

Herbør det muligens sondres mer.

Tanken om avspilling er god, men det

bør

g¡øresmer utredningsarbeid føren

slik

bestemmelse vedtas.

7.

Utkastet

_S10-9

tredje

og

fjerde ledd

Utredningen s.280.

7.1

Innledning

Spørsmålet om ålese opp

politiforklaringer

nårvitner ikkemøterdukker fra

tid til

^annen opp underhovedforhandling. Svært ofte

vil

det

bli

begjært opplesning

i

tråd medønsket omå opplyse saken sågodt som mulig. Regleneomopplesning

i

disse situasjoneneer

i

dag godt innarbeidet gjennom praksis over langtid. Når det gjelder lovforståelsen så erdeten særlig styrkeat

viktige prinsipielle

spørsmål erbehandlet

i EMD slik

at defolkerettslige føringene er tydelige.

T.2Utvalgets forslag

Forslag

til

reguleringen avadgangen

til

^åleseopp

politiforklaringer

underhovedforhandling følger av utkastet $ ^{10-9 annet}

til

_fierde ledd.Bestemmelsens annet ledd

litra

c,

jf.

fierde ledd, omfatterdesituasjonerhvor etvitne ikke møter.

I

slike

tilfeller

foreslår utvalgetat adgangen

til

^ålese oppforklaringer skal strammesinn. Se særlig utredningen s.287annen spalte, tredje avsnitt

flg.

og 288annen spalte tredjeavsnitt.

Det brukes mye

tid

påutkastet $^10-9 tredjeledd bokstav c,

hvilket

skyldes,

slik

embetet ser det, atutvalgets forslag innebæreratNorge skal praktisere reglenestrengere enn det

EMK gir

anvisningpå,

jf.

saken

Al-Khawaja

og Tahery mot Storbritannia om adgangen

til

ågjengi

vitneforklaring

som

vil

være avgjørende

for

domfellelse nårvitne

ikke

møter,

og

i

stridmed godt innarbeidet praksis over mangeår.

7.3Embetets

kommentarer

Igien visesdet

til

detsom tidligere er skrevet omvekting avgrunnleggendehensyn.

Embetetmener det^erheltunødvendigåstrammeinnpraksis.

EMK stiller

oppstrenge

vilkår

for ålese oppenforklaring når etvitne

ikke

møter ogenbeglæringom opplesning

i

denne typen situasjoner

vil bli

behandlet på enmeget grundig måte av retten.Ved denminste usikkerhet

vil

utvilsomt utfallet

bli

atopplesning ikke tillates. Slikembetet opplever

situasjonen

i

detpraktiske

liv

såerdet ingen betenkeligheter medålese oppforklaringer når vitner ikkemøter.

Vi

erusikrepå

i hvilken

grad utvalget har grunnlagsmateriale som

tilsier

at rettstilstandenbørendreseller om forslaget kuner etutslag avenmer

prinsipiell

holdning.

Foross ser detut

til

at deterdetsiste som er begrunnelsen ogden er

lite

holdbar

slik

embetet serdet.

8.

Utkastet

_{$ 1 0-1 0} 8.1

Innledning

Bestemmelsen om anonymvitneførsel

i

straffeprosessloven $^130atrådte

i kraft l.

august 2001og denharsiden den gangvært benyttet fra

tid til

annen.

Ut

fraembetets erfaring fungererdentilfredsstillende, menden harenbetydelig svakhet. Ettertredje ledd skalen rekke personersom utgangspunkt opplyses om navnet

til

detanonymevitnet. Dette er

problematisk. Nårdetbenyttes anonymvitneførseler det

viktig

at såfasom overhodet

mulig

kjenner

til

det aktuelle vitnets identitet.Faren

for

eksponering øker

i

taktmed antallet

personer som fårvitenavnetpåvedkommende.

I

enankeforhandling med lagrette

vil

tallet minst komme opp

i

^{16, hvilket} er særdeles uheldig.

Etter tredje ledd siste punktumkan retten,hvis detforeligger et særlig behov,bestemme at kretsensom skal kjenne vitnets identitet skalbegrenses.Foross somfremmerbegjæringerom anonymvitneførsel

vil

denne bestemmelsen mer ellermindreautomatisk påberopes ogda særligfor å hindre atforsvarer som sitter tettpå

tiltalte

skalffi vitenavnet.Nar

påtalemyndigheten fremmer dennetypen begjæring igangsettes en

relativt

tungvint prosess med blantannet oppnevning av

offentlig

advokathvisdet besom at forsvarer ikke skal få

vite

navnet

til

det anonyme vitnet,

jf.

straffeprosessloven $ ^100a(utkastet _$3-25 første ledd bokstav d).Retten

vil

ffienmer omfattende oppgaveogbehandlingen avbegiæringen

vil

nødvendigvis tamer

tid

nåren100a-advokat skalsette seginn

i

saken.

Til

dette bemerkes at detikke fremstårsom heltklart hva nevnte advokat skal^gjøre.

Embetet menerat prosessen for åbegrense kretsenpersoner som far

vite

navnetpåvitnet langtpåvei errensandpåstrøing og

vi

menerat lovgiver nå må vurdere ombestemmelsen skalendres. Slik embetet ser detbør detkunvære rettens fagdommere ogaktor som skal opplyses om navnet^påvitnet. Bestemmelsen foreslås derfor endret

i

tråd meddette. Forslaget utdypesunder.

8.2

Lovhistorikk

Bakgrunnenfor bestemmelsen om at nærmere angittepersoner skal orienteres omnavnet

til

vitneteråfinne

i

Ot.prp. 40 (1 999-2000) ^s.43 flg. Dengangbledet innført en

ufravikelig plikt til

åopplyse navnet.Bestemmelsen ble revidert

i201 3

daunntaksbestemmelsen

i

tredje leddsistepunktum kom inn

i

loven,

jf.

Prop.147

L

(201 2-201 3).

8.3Forslag om

lovendring

Detfølgerav drøftelseneat det er gode grunner

til

ikke åopplyseandre enn fagdommerne og aktor om navnet^pådet anonymevitnet. Betenkelighetene fremstår også som

relativt

beskjedne ogdetkanrett og slettstillesspørsmål ved om forsvarer, bistandsadvokat ogikke minstlekdommere harnoensom helstslagsnytte av å fanavnetopplyst.

I tillegg vil

det være

slik

atnårstatsadvokaten begjærer at forsvarer, eventuelt bistandsadvokat og lekdommerne,

ikke

skal fåopplystnavnetså

vil

neppe rettenikke ta enslikbegjæring

til

følge.

1 6