VÅLER TRANSFORMATOR-STASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

VÅLER

TRANSFORMATOR- STASJON

AKUSTISK

PROSJEKTERING

VÅLER TRANSFORMATOR-STASJON AKUSTISK PROSJEKTERING

Oppdragsnr.: 1350033539

Oppdragsnavn: Våler transformatorstasjon Dokument nr.: C-Rap-001

Filnavn: C-Rap-001-01 - Våler transformatorstasjon - Akustisk prosjektering

Revisjon 00 01

Dato 2019-12-02 2020-03-12

Utarbeidet av Vegard Wøllo Vegard Wøllo

Kontrollert av Christian Magnusson Christian Magnusson Godkjent av Vegard Wøllo Vegard Wøllo

Beskrivelse Akustisk

detaljprosjektering Akustisk

detaljprosjektering

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

01 2020-03-12 Endring og flytting av transformatorbygg

Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

INNHOLD

1. INNLEDNING ... 5

2. ANBEFALTE LYDKRAV ... 6

2.1 Anbefalte krav til luftlydisolasjon ... 6

2.2 Anbefalte krav til trinnlydnivå ... 7

2.3 Anbefalte krav til etterklangstid ... 7

2.4 Anbefalte krav til støy fra tekniske installasjoner (innendørs) ... 7

3. SKILLEKONSTRUKSJONER ... 9

3.1 Lydtegninger ... 9

3.2 Dekkekonstruksjoner ... 9

3.3 Vegger... 9

3.3.1 Skillevegger rundt kontrollrom og spiserom ... 10

3.3.2 Dørforbindelse ... 10

4. ROMAKUSTIKK OG ABSORPSJONSFAKTOR ... 11

4.1.1 Kontrollrom og spiserom ... 11

4.1.2 Kommunikasjonsvei/korridorer ... 12

4.1.3 WC ... 12

5. TEKNISKE INSTALLASJONER ... 12

5.1 Generelt ... 12

5.2 Tekniske rom ... 12

5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer ... 12

5.4 Avløp ... 12

5.5 Tekniske installasjoner mot naboer ... 13

6. UTENDØRS STØYFORHOLD ... 14

6.1 Regelverk... 14

6.2 Beskrivelse av støykildene... 15

6.3 Beregningsmetodikk ... 16

6.4 Støysonekart ... 18

6.4.1 T-1442 ... 18

6.4.2 NS 8175 ... 19

6.4.3 Oppsummering og vurderinger ... 19

7. VEDLEGG ... 20

FIGUROVERSIKT

Figur 2 – Oversikt over de viktigste støykildene for utendørs støy (markert i rødt) ... 16

Figur 3 – Støysonekart Lden med 4 m beregningshøyde (iht. T-1442) ... 18

Figur 4 – Støysonekart Lnight med 4 m beregningshøyde (iht. T-1442) ... 18

Figur 5 – Støysonekart Lp,AF,max med 4 m beregningshøyde (iht. NS 8175) ... 19

Rambøll

TABELLOVERSIKT

Tabell 1 – Utdrag fra NS 8175. Laveste grenseverdier for veid feltmålt

lydreduksjonstall, R’W ... 6 Tabell 2 – Utdrag fra NS 8175. Høyeste grenseverdier av feltmålt, veid

normalisert trinnlydnivå, L’n,w ... 7 Tabell 3 – Utdrag fra NS 8175. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T ... 7 Tabell 4 – Utdrag fra NS 8175, tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå T ... 8 Tabell 5 - Veggskiller, preaksepterte løsninger ... 10 Tabell 6 - Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger .. 13 Tabell 7 - T-1442 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier. ... 15 Tabell 8 - Lydklasser for boliger, uteareal. Høyeste grenseverdier for

lydtrykknivå ... 15 Tabell 9: Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget ... 17

Vedlegg 1: Støysonekart Lden med beregningshøyde 4 m (iht. T-1442).

Vedlegg 2: Støysonekart Lnight med beregningshøyde 4 m (iht. T-1442).

Vedlegg 3: Støysonekart Lp,AF,max med beregningshøyde 4 m (iht. NS 8175).

Vedlegg 4: Lydtegning for plan 1 (anbefalte krav)

1. INNLEDNING

Rambøll er engasjert av Hafslund Nett AS for å ivareta akustisk prosjektering (forprosjekt) av ny transformatorstasjon i Våler kommune. Rapporten beskriver gjeldende lydkrav og konstruksjoner som oppfyller disse.

Transformatorstasjonen består av én etasje, der mesteparten av arealet består av rom med tekniske installasjoner. I tillegg vil det være et kontrollrom, spiserom og garderober. Stasjonen vil stort sett være ubemannet. All prosjektering er gjort med utgangspunkt i tegninger datert 12.03.2020 om ikke annet er beskrevet.

2. ANBEFALTE LYDKRAV

I «Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven» (utg. 2017) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper». Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 til

«Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012).

Det er ingen faste arbeidsplasser i transformatorstasjonen og den vil stort sett være ubemannet, så derfor vil det ikke være forskriftskrav til akustikk i bygget (lydisolasjon, etterklangstid eller krav til lydnivå fra tekniske installasjoner). Det anbefales likevel at relevante krav i NS 8175 legges til grunn, tilsvarende som om det var faste arbeidsplasser i bygget. Klasse C i standarden NS 8175 regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak, og all

prosjektering er basert på denne lydklassen. Tabellene i de påfølgende delkapitlene er utdrag av relevante krav.

Det gjøres oppmerksom på at transformatorstasjoner ikke eksplisitt er definert i NS 8175, men det er valgt å bruke følgende avsnitt fra standarden for fastleggelse av lydkrav i bygget: «Rom og arealer som per definisjon er et byggverk for publikum eller en arbeidsbygning, men som ikke naturlig hører inn under en av disse bygningstypene, skal grenseverdier velges fra tabeller med ulike bygningstyper, rom og arealer som er egnet ut fra funksjonen.»

2.1 Anbefalte krav til luftlydisolasjon

Luftlydisolasjon er en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Jo større tall dess bedre er konstruksjonen (tak, dekke, vegg, vindu) til å isolere mot luftlydisolering.

Målestørrelsen, R’W, oppgis i desibel (dB), og angir veid feltmålt lydreduksjonstall. At

målestørrelsen er feltmålt vil si at den også inkluderer flanketransmisjon mellom rom i ferdige bygg.

Tabell 1 – Utdrag fra NS 8175. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R’W

Type brukerområde Klasse C

R’w (dB) Mellom kontorer

Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse

37

Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor

med dørforbindelse 24

Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse 44

Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse 34

2.2 Anbefalte krav til trinnlydnivå

Trinnlydnivå er en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og lignende i

bygninger. Målestørrelsen, L’n,w, oppgis i dB, og angir feltmålt veid normalisert trinnlydnivå. Høye trinnlydnivå oppstår normalt ved overføring vertikalt gjennom dekker, men det er viktig å merke seg at horisontale overføringsveger også må tas hensyn til. Her kommer blant annet viktigheten av å bryte dekker mellom leilighetsskiller. Lav verdi for trinnlydnivå angir en god konstruksjon.

Tabell 2 – Utdrag fra NS 8175. Høyeste grenseverdier av feltmålt, veid normalisert trinnlydnivå, L’n,w

Type brukerområde Klasse C

L’n,w (dB) Mellom kontorer

Mellom et kontor og møterom

I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellsgang/korridor

63

I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor 58

2.3 Anbefalte krav til etterklangstid

Etterklangstid er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 dB etter at lydkilden er stoppet.

Målestørrelsen, T, oppgis i sekunder (s). Kort etterklangstid oppnås i rom med høy akustisk absorpsjon. For vanlige møblerte rom i boliger kan etterklangstiden være typisk 0,5 sekunder.

For boliger er det normalt ønskelig med lave verdier for etterklangstid.

Tabell 3 – Utdrag fra NS 8175. Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T

Type brukerområde Klasse C [s]

I kontor, møterom relatert til rommets høyde 0,20 x høyde

I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til

rommets høyde 0,27 x høyde

I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l., relatert til rommets

høyde 0,20 x høyde

2.4 Anbefalte krav til støy fra tekniske installasjoner (innendørs)

Med teknisk installasjon menes bygningsteknisk installasjon, utendørs eller innendørs, som ventilasjonsanlegg, heis, varmeanlegg, kjøleanlegg, sanitæranlegg, sentralstøvsuger, varmepumpe og andre lignende installasjoner som er nødvendige for bygningens drift.

Lydnivå beskriver styrken av lyd eller støy. Målestørrelsene oppgis i dB:

• LpA,eq,T er A-veid ekvivalent lydtrykknivå

• LpA,max er A-veid maksimalt lydtrykknivå

A-veid lydtrykknivå innebærer å benytte en veiekurve som er tilpasset menneskets hørsel ved normale lydnivå. Menneskeøret er ikke like følsomt ved lave frekvenser, slik at disse dempes betydelig. Ekvivalent nivå er tidsmidlet over en periode T (f.eks. 12 timer). Maksimalt nivå er høyeste observerte lydtrykknivå over en gitt måleperiode.

Tabell 4 – Utdrag fra NS 8175, tekniske installasjoner. Høyeste grenseverdi for innendørs lydtrykknivå T

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

I serveringssted, kantine, spiesrom, pauserom o.l fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning

LpA,eq,T (dB) LpA,max (dB)

35 37 I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang,

trapperom o.l., fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning

LpA,eq,T (dB) LpA,max (dB)

38 40 I kontor, møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i

annen bygning LpA,eq,T (dB)

LpA,max (dB)

33 35

3. SKILLEKONSTRUKSJONER

Basert på kravene under kapittel 2 er det angitt skiller som forventes å overholde krav til luftlydisolasjon, trinnlydnivå og innendørs støynivåer.

3.1 Lydtegninger

Lydtegninger, med anbefalte lydkrav etter NS 8175 klasse C, er å finne som vedlegg til denne rapporten. Kravene er satt ut ifra vår forståelse av hvordan arealene skal benyttes, basert på plantegning datert 12.03.2020. Eventuelle endringer av dette vil kunne medføre andre krav.

3.2 Dekkekonstruksjoner

Dekkekonstruksjonen i fellesgang består av plasstøpt betong med en tykkelse på 250 mm. Dette gir en L’n,w-verdi (trinnlydnivå) på ca. 70 dB uten gulvbelegg.

Krav til trinnlydnivå L’n,w fra fellesgang er 63 dB og 58 dB i henholdsvis kontorer og møterom (spiserom er ansett som møterom). Dette medfører at det her må benyttes gulvbelegg med trinnlydsforbedrende effekt på minst ∆L’n,w = 12 dB i fellesarealer.

3.3 Vegger

Basert på kravene under kapittel 2 er det angitt skillekonstruksjoner som forventes å overholde krav til luftlydisolasjon. Det må også tas hensyn til gjennomføringer og effekten av disse ved dimensjonering av vegger. Normalt anbefaler vi derfor at det velges veggkonstruksjoner som er 2-3 dB bedre enn kravet der det er gjennomføringer av betydning.

Dersom ikke annet er spesifisert, er det forutsatt stenderavstand cc 600 mm, stålstendere med vanlig profilutforming og godstykkelse 0,56 mm, 13 mm gipsplater og normal flanketransmisjon.

Det forutsettes normal kvalitet på isolasjon av enten glassvatt eller steinull. Alle sprekker og tilslutninger må fuges i henhold til beskrivelse fra produsenter og NBI. Det er viktig med god tetting i alle overganger mellom skillevegger og tilstøtende konstruksjoner.

Der det skal være vinduer eller dører i veggen, gjelder kravet for samlet luftlydisolasjon til konstruksjonen som helhet. Dersom deler av veggkonstruksjoner skal bestå av glass, må leverandør av glassløsningene kunne dokumentere luftlydisolerende egenskaper. Det gjøres oppmerksom på at utstrakt bruk av glass kan gjøre det vanskelig å oppnå høye

lydisolasjonsverdier. Det er viktig med god tetting i alle overganger mellom skillevegger og tilstøtende konstruksjoner.

For å begrense flankeoverføring mellom innervegger med krav høyere enn R’w ≥ 37 dB og fasadevegg må indre platelag på fasadevegg splittes. Forøvrig forutsettes flankeoverføring å bli begrenset ved at vegger ikke bygges gjennomgående eller at flankeoverføringer i tilslutning vegg/vegg vurderes særskilt. Tabellen nedenfor angir eksempler på preaksepterte løsninger for oppbygning av vegg som tilfredsstiller grenseverdier i NS 8175:2012 og krav i teknisk forskrift.

Tabell 5 - Veggskiller, preaksepterte løsninger Krav R’w verdi

klasse C (dB)

Oppbygning av vegg Kommentar

60 dB • 250 mm betong • Gjennomføringer til

VVS og el. må unngås

• Det frarådes glassfelt i konstruksjonen

55 dB • 200 mm betong • Krav til VVS og el. med

hensyn til

gjennomføringer

• Det anbefales ikke glassfelt i

konstruksjonen

44 dB • 2 x 13 mm gips

• 75 mm stålstenderverk med mineralull

• 2x 13 mm gips

• Krav til VVS og el. med hensyn til

gjennomføringer

• Glassfelt anbefales ikke som total skillekonstruksjon

37 dB • 13 mm gips

• 75 mm stålstenderverk med mineralull

• 13 mm gips

• Krav til VVS og el. med hensyn til

gjennomføringer

• Glassfelt anbefales ikke som total skillekonstruksjon

34 dB • Som 37 dB vegg • Krav til VVS og el. med

hensyn til

gjennomføringer

24 dB • Som 37 dB vegg • Krav til VVS og el. med

hensyn til

gjennomføringer

3.3.1 Skillevegger rundt kontrollrom og spiserom

Iht. IFC-modell datert 05.03.2020 er vegger mellom både kontrollrom og fellesgang og spiserom og fellesgang planlagt med 200-250 mm plasstøpt betong.

Inn til kontrollrom må det benyttes dør med egenskaper Rw 27 dB eller bedre for å ivareta det anbefalte kravet til luftlydisolasjon på R’w ≥ 24 dB. Inn til spiserom må det benyttes en dør med Rw 38 dB eller bedre for å ivareta det anbefalte kravet på R’w ≥ 34 dB.

3.3.2 Dørforbindelse

Korrekt montering av dør er kritisk for å oppnå tilfredsstillende lyddemping. Med mindre leverandør har en spesiell monteringsanvisning, skal det være ca. 10 mm spalte rundt karm, også under terskel. Spalten fylles med mineralull og det forsegles med bunnfyllingslist og elastisk fugemasse på begge sider.

4. ROMAKUSTIKK OG ABSORPSJONSFAKTOR

Det settes anbefalte krav til etterklang for kontrollrom, spiserom og korridor. Se krav i kapittel 2.3.

Krav til etterklang gjelder generelt i oktavbåndene 125 – 4000 Hz. Generelt gjelder krav til maksimal etterklangstid for alle oktavbånd, med en aksept for inntil 40 % overskridelse i 125 Hz båndet.

Der det er beskrevet heldekkende himling utgjør dette 90 % av himlingsarealet ved at det hensyntas ulike føringer for tekniske fag, armaturer eller andre nødvendige installasjoner i tak.

Lydabsorbenter klassifiseres etter klasser på grunnlag av målt absorpsjonsfaktor. Faktoren er midlet over frekvensområdet 250 – 4000 Hz. Klasse A absorbenter innehar best absorpsjonsevne og tilsvarende klasse E minst.

Figur 1 - Absorbentklasser

Typiske klasse A absorbenter er:

• Porøse absorbenter med minimum nedforing 200 mm fra eksisterende himling.

• Direkte monterte porøse absorbenter med minimum tykkelse 50 mm.

Alle etterklangsberegninger forutsetter moderat til høy møbleringsgrad som medfører diffusjon i rom.

4.1.1 Kontrollrom og spiserom

I kontrollrom er anbefalt krav til etterklangstid gitt som T = 0,2 x h, der h er gjennomsnittlig høyde i rommet. Dette er tilsvarende som for kontorer og møterom. Med en gjennomsnittlig romhøyde på ca. 4,5 m (basert på skråtaket i IFC-modell datert 05.03.2020) er kravet 0,9 sekunder. For å klare dette kravet anbefales heldekkende himling i absorbentklasse A.

I spiserom er det anbefalt tilsvarende krav til etterklangstid som for kontrollrommet, som med en gjennomsnittlig romhøyde på 4,15 m (basert på skråtaket i IFC-modell) gir kravet 0,8 s. For å klare dette kravet anbefales heldekkende himling i absorbentklasse A.

4.1.2 Kommunikasjonsvei/korridorer

I fellesgang/korridorer kravet til etterklangstid T = 0,27 x h, der h er rommets gjennomsnittlige romhøyde. Med en gjennomsnittlig romhøyde på ca. 4,8 m er kravet 1,3 sekunder. Dette løses med heldekkende himling i absorbentklasse A.

4.1.3 WC

Selv om det ikke er noe krav til etterklangstid i WC så anbefales det også her heldekkende himling i klasse A.

5. TEKNISKE INSTALLASJONER

5.1 Generelt

Tilfredsstillelse av maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner forutsettes å bli håndtert av ventilasjonsrådgiver, entreprenør og leverandør av teknisk utstyr. Oppheng for rør, kanaler etc.

må vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. Alle gjennomføringer i vegger med lydkrav må tettes med elastisk fugemasse.

5.2 Tekniske rom

Ventilasjonsanlegg bør opplagres elastisk for å hindre lydforplantning til andre arealer.

Opphengene for rør, kanaler m.m. må vibrasjonsisoleres for å unngå forplanting av lavfrekvent støy. Dette er spesielt viktig når det gjelder varmepumper og tilsvarende utstyr som inneholder kompressorer eller annet tungt roterende eller oscillerende maskineri.

Teknisk utstyr som ventilasjonsaggregater o.l. må plasseres minimum 0,2 m fra tunge vegger og 0,5 m fra lette vegger.

200 mm og 250 mm betongvegger vurderes tilstrekkelig for å ivareta maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner i tilstøtende rom med funksjonskrav. Forutsatt at utstyr begrenser seg til å være ventilasjonsaggregater.

5.3 Ventilasjon, kanaler og føringer

Det er viktig at veggskiller med lydkrav ikke kortsluttes ved at en stiv kobling (f.eks. en el.- føring) berører begge ytterplater i et skille. Elektrikerrør i vegg kan fint brukes, men der det skal være vegger av stenderverk må det sikres at rørene kun festes i stenderverket på den ene siden av veggen, ikke i begge sider. Bruk av lydfeller begrenser lydgjennomgangen i kanalene i veggskiller. Mengde lydfeller beregnes av RIV.

5.4 Avløp

For soilrør gjelder krav til støy fra tekniske installasjoner i samme bygning. Dersom rør plasseres i vegg mot spiserom eller kontrollrom vil det være et anbefalt krav til støy fra tekniske

installasjoner i spiserommet som må ivaretas.

Se tabell nedenfor for ulike oppbygninger av sjaktvegger og forventet reduksjon av lydnivåer, der det må benyttes 2 x 13 mm gipsplate med 100 mm mineralull dersom sjaktvegger blir aktuelt inn mot spiserom/kontrollrom.

Tabell 6 - Forventet lydreduksjon i forbindelse med innkassing/sjaktvegger

Konstruksjon Reduksjon av lydnivå

13 mm gipsplate 15 dB

13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 20 dB

2 x 13 mm gipsplate 20 dB

2 x 13 mm gipsplate + 100 mm mineralull 25 dB

Rør må ikke monteres slik at de kommer i kontakt med platekledning der det er krav til

støynivåer fra tekniske installasjoner. Se for øvrig SINTEF Byggforsk detaljblad 553.182 – «støy fra avløpsinstallasjoner».

5.5 Tekniske installasjoner mot naboer

Lydnivåer fra tekniske installasjoner i transformatorstasjonen skal ikke generere støynivåer over grenseverdiene fra tekniske installasjoner hos naboer. Se kapittel 6 for beregninger og

vurderinger av dette.

6. UTENDØRS STØYFORHOLD

6.1 Regelverk

Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefaler veilederen til T-1442¹, M-128², å benytte grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. Med 5 dB korreksjon for

rentonekarakter blir da dimensjonerende grense et nattkrav på 30 dB utendørs. For store anlegg knyttet til overføringsnettet anbefaler veiledere at anbefalte grenseverdier for industristøy i T- 1442 benyttes som et minimum. I henhold til retningslinjen skal kravene for industri med

impulslyd benyttes også ved forekomst av rentoner. Dette medfører da en grenseverdi på Lden 50 dB som nedre grense for gul støysone. I dette prosjektet er det beregnet støyutbredelse med grenseverdier fra både NS 8175 og T-1442.

T-1442 er koordinert med støyregler i forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I tabell 3 i kapittel 3.2 i retningslinjen er det angitt anbefalte støygrenser som gjelder ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, der grenseverdiene gjelder på

uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsomt bruk. Med støyfølsomt bruk menes f.eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, som medfører at det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.

Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.

Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål.

Retningslinjen anbefaler videre at det beregnes en gul og en rød støysone (retningslinjens tabell 1) rundt viktige utendørs støykilder, der nedre grenseverdi for gul sone tilsvarer grenseverdiene i tabell 3 (i retningslinjen). I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende, og vil først bli juridisk bindende dersom det vises til T-1442 i bestemmelser i kommuneplanen eller reguleringsplan. De anbefalte grenseverdiene gitt i T-1442 kan fravikes dersom kostnadene ved støyisolering eller andre avbøtende tiltak er uforholdsmessig høye.

Grenseverdiene for gul og rød støysone fra T-1442 er gjengitt i tabell 7 og gjelder for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager (bygninger med støyfølsomt bruksformål). I nærheten av transformatorstasjonen er det én bolig som ligger nord for stasjonen.

1 T-1442/2016, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2016 2 M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014

Tabell 7 - T-1442 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier.

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå i nattperioden kl.

23 - 07

Utendørs støynivå

Utendørs støynivå i nattperioden kl.

23 - 07 Industri med

helkontinuerlig drift

Uten impulslyd:

55 Lden

Med impulslyd:

50 Lden

45 dB Lnight

60 dB LAFmax

Uten impulslyd:

65 Lden

Med impulslyd:

60 Lden

55 dB Lnight

80 dB LAFmax

Lden er det ekvivalente lydtrykknivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med korreksjonsverdier på 5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt.

Grenseverdier for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C er vist i tabellen nedenfor, og gjelder for boliger.

Tabell 8 - Lydklasser for boliger, uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå

Type brukerområde Målestørrelse Klasse C

Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra tekniske

installasjoner i samme bygning og i annen bygning LpAF,max (dB) natt, kl. 23-07 kveld, kl. 19-23 dag, kl. 07-19

35 40 45 Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre

utendørs lydkilder Lden (dB) for

støysone Nedre

grenseverdi for gul sone

Som nevnt innledningsvis i dette kapittelet anbefaler M-128 at også disse grenseverdiene skjerpes med 5 dB pga. rentonekarakter i støyen som genereres fra transformatorstasjonen.

Grenseverdiene for Lp,AF,max på natt, kveld og dag blir da hhv. 30, 35 og 40 dB.

6.2 Beskrivelse av støykildene

Transformatorstasjonen i dette prosjektet er tilsvarende som Opstad transformatorstasjon, som Sinus AS utarbeidet en støyutredning for i 2017³. Forskjellen mellom disse er at det i dette prosjektet skal være tre transformatorer i stedet for to ved Opstad. Det er videre antatt at transformatorene i dette prosjektet genererer tilsvarende støynivåer som ved Opstad, og at de avstråler lyd til utendørs omgivelser fra lufterister. Lufteristene er plassert nede ved bakken på den ene siden av bygget. Se Figur 2.

3 Sinus AS, Rapport 10839601-0-R01, «FORNYING AV OPSTAD TRANSFORMATORSTASJON, Vurdering av eksternstøy fra eksisterende og ny transformatorstasjon», 28.04.2017.

Figur 2 – Oversikt over de viktigste støykildene for utendørs støy (markert i rødt)

Det er i beregningene benyttet et lydeffektnivå på LA,w,eq = 76 dB for hver av ristene (3 stk. på bakkenivå på den ene siden av bygget), der dette er hentet fra rapporten av Sinus AS. Det skal ikke være andre utendørs støykilder på bygget, som ventilasjon, varmepumper eller lignende.

Når det gjelder støy fra selve kraftledningene står det i M-128 i kap. 8.8. at de fleste

kraftledninger ikke produserer hørbar støy og at det ikke er et eget regelverk som regulerer støy fra kraftledninger. Hørbar støy genereres da i tillegg også bare i fuktig vær. Videre sier M-128 at hørbar støy fra kraftledninger sjeldent er et problem, da ledningene normalt er plassert i

tilstrekkelig stor avstand fra bebyggelse.

Støy fra kraftledningene er ikke vurdert videre i dette prosjektet da nye kraftledninger plasseres ved eksisterende ledninger, og at disse antas å være plassert i tilstrekkelig stor avstand til boliger o.l.

6.3 Beregningsmetodikk

Lydutbredelse av støy fra utendørs støykilder er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for industristøy (General prediction method)⁴. Denne metoden tar hensyn til blant annet følgende forhold:

• Frekvensspekter for støykildene

• Tidshistogram med prosentandel drift gjennom døgnet

• Om støykildene er punktkilder, linjekilder eller arealkilder

• Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng

• Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark

Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Beregningsmodell er basert på 3D digitalt kartverk over området

4 Environmental noise from industrial plants. General prediction method., Lydteknisk Laboratorium, Lyngby, 32, 1982.

Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer).

Tabell 9: Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget

Egenskap Verdi

Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, fasadenivåer 3. ordens

Markabsorpsjon Generelt: 1 («myk» mark, dvs. helt lydabsorberende).

Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer 1 dB

Søkeavstand 3000 m

Beregningshøyde, støysonekart 4 m

Beregningshøyde, fasadeberegninger 1,8 m over hver etasje Oppløsning, støysonekart 5 x 5 m

6.4 Støysonekart

6.4.1 T-1442

Figur 3 og Figur 4 viser støysonekart iht. T-1442 for hhv. Lden og Lnight, der nedre grenseverdier for gul og rød sone er vist i figurene. Dette viser at boligen nord for Hobølveien med tilhørende eiendom vil ligge utenfor både gul og rød støysone fra transformatorstasjonen. Støynivået ved fasade for boligen vil være ca. Lden = 30 dB og ca. Lnight = 24 dB.

Figur 3 – Støysonekart Lden med 4 m beregningshøyde (iht. T-1442)

Figur 4 – Støysonekart Lnight med 4 m beregningshøyde (iht. T-1442)

6.4.2 NS 8175

Beregninger av støynivå Lp,AF,max er vist som støysonekart i figuren under. Her er representerer nedre grenseverdi for de de tre ulike sonene grenseverdien for støynivå på fasade på boligen for dag, kveld og natt (krav i Tabell 8). Her er lydnivå på mest støyutsatte fasade på boligen beregnet til ca. Lp,AF,max = 22 dB, som er under grenseverdien på 30 dB for støynivå på natt med god margin.

Figur 5 – Støysonekart Lp,AF,max med 4 m beregningshøyde (iht. NS 8175)

6.4.3 Oppsummering og vurderinger

Beregningene viser at grenseverdier i både T-1442 og NS 8175 er ivaretatt for nærmeste støyfølsomme bygning og tilhørende eiendom, som ligger nord for Hobølveien.

Som nevnt i rapporten utarbeidet av Sinus AS har transformatorene også vifter som vil kunne benyttes til kjøling ved behov. Tilsvarende som for Opstad antas det her at disse viftene kun er i drift i begrensede perioder, slik at viftestøyen ikke er medtatt i beregningene i denne rapporten.

Iht. rapporten fra Sinus kan bruk av viftene muligens øke støynivået fra transformatorene med rundt 5 dB. Basert på støynivåene i figur 3-5 vil kravene til også ivaretas med 5 dB høyere støynivåer.

7. VEDLEGG

VEDLEGG 1: STØYSONEKART L

MED BEREGNINGSHØYDE 4 M (IHT.

T-1442).

VEDLEGG 2: STØYSONEKART L

MED BEREGNINGSHØYDE 4 M (IHT.

T-1442).

VEDLEGG 3: STØYSONEKART L

MED BEREGNINGSHØYDE 4 M (IHT. NS 8175).

VEDLEGG 4: LYDTEGNING FOR PLAN 1 (ANBEFALTE KRAV)

Støynivå L_den dB(A):

50 <= < 60 60 <=

Grenseverdi: Industri med helkontinuerlig drift, skjerpelser pga. rentoner (T-1442) Enhet støysonekart: L_den Antall refleksjoner støysonekart: 1 Beregningshøyde støysonekart: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Enhet fasadenivåer: L_den Antall refleksjoner fasadenivåer: 3 Ber.høyde fasadenivåer: Etasjevis

Tegn og symboler:

Høydelinje Annen bebyggelse Nytt bygg Vei Boliger

Skala 1:2000

0 5 10 20 30 40 m

Støynivå L_night dB(A):

45 <= < 55 55 <=

Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for industristøy Grenseverdi: Industri med helkontinuerlig drift, skjerpelser pga. rentoner (T-1442) Enhet støysonekart: L_night Antall refleksjoner støysonekart: 1 Beregningshøyde støysonekart: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Enhet fasadenivåer: L_night Antall refleksjoner fasadenivåer: 3 Ber.høyde fasadenivåer: Etasjevis

Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Tegn og symboler:

Høydelinje Annen bebyggelse Nytt bygg Vei Boliger

Støynivå, dag/kveld/

natt, L_p,AF,max dB(A):

30 <= < 35 35 <= < 40 40 <=

Grenseverdi: NS 8175:2012 Enhet støysonekart: L_p,AF,max Antall refleksjoner støysonekart: 1 Beregningshøyde støysonekart: 4 m Oppløsning støysonekart: 5 m x 5 m Enhet fasadenivåer: L_p,AF,max Antall refleksjoner fasadenivåer: 3 Ber.høyde fasadenivåer: Etasjevis

Tegn og symboler:

Høydelinje Annen bebyggelse Nytt bygg Vei Boliger

UP

UP

A

B

C

T3

Jord slu t ningsspole / + 0 - p kt t rafo celle 1

T1 T2

Jord slu t ningsspole / + 0 - p kt t rafo celle 2

Rom 100 - GIS-Sal Romhøyde 4.00 m

158.94 m²

Rom 104 - Teknisk rom Romhøyde 2.70 m

25.16 m²

Ro m 10 6- Ba tte riro m

Ro mh øy de 2.7 0m

16 .11 m²

Rom 103 - Fordelingsrom Datagulv Romhøyde 2.70 m

26.90 m² Ro

m 10 2- Ko ntro llro m

Da tatg ulv

Ro mh øy de 2.7 0m

18 .64 m² Rom T12 - WC

Romhøyde 2.70 m 4.61 m²

Rom T5 - Dusj Romhøyde 2.70 m

10.56 m²

Rom T11 - Lager Romhøyde 2.70 m

4.18 m²

Rom 105 - Gang Romhøyde 2.70 m

20.35 m²

Rom 101 - Mellomspenning 22 kV Romhøyde 4.00 m

240.43 m²

Rom T13 - Spiserom Romhøyde 2.70 m

29.89 m² Ka

be lka na l

Ka be lka na l

Ka be lka na l

T3

Så ne r2 -1

T2 Så

ne r2 -2

T1 Re se rv e

Felt A

1 01 1 02 1 03 1 04 1 05 1 06 1 07 1 08 1 09 1 10 1 11 1 12 1 13 1 14 1 15 1 16 1 17 1 18 1 19 1 20 1 21 1 22

Felt B

1 23

1 01 1 02 1 03 1 04 1 05 1 06 1 07 1 08 1 09 1 10 1 11 1 12 1 13 1 14 1 15 1 16 1 17 1 18 1 19 1 20 1 21 1 22 1 23

A A A A A

A A

A

A

A

0,2 x h

44

44

34 34

37

37

37

37

37

37

24 24

24 24

38 dB

27 dB 27 dB

0,27 x h

KOMMENTARER:

A Krav til maksimalt støynivå fra tekniske installasjoner i nærliggende rom.

ANBEFALINGER TIL LUFTLYDISOLASJON R'w (dB):

24 44 34 37

44 44 44 44

37 37 37 37

34 34 34 34

24 24 24 24

ANBEFALINGER

TIL LUFTLYDISOLASJON Rw (dB), DØRER:

38 dB 33 dB dB³³

27 dB ²⁷dB 38 dB

FORSKRIFTSKRAV ETTERKLANGSTID T [s]:

[tid i sek]