24 JUN 2015

!!

.)

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT

————

I følge liste

Deres ref Vår ref Dato

09/1723—

24 JUN 2015

SFE Nett AS

-

konsesjon til 132 kV kraftledning Sandane Reed og utvidelse av Sandane transformatorstasjon

-

vedtak i klagesak

1. Bakgrunn

Den 27. april 2012 ga Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE) SFE Nett AS (SFE) anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse ti] å etablere en ny 132 kV kraftledning mellom Sandane og Reed i Gloppen kommune 1' Sogn og Fjordane. Det ble også gitt konsesjon til å utvide Sandane transformatorstasjon.

Konsesjonsvedtaket ble påklaget av en rekke grunneiere. NVE vurderte klagene i oversendelsesbrev av henholdsvis 12. juli 2012 og 28. mai 2013. NVE fant ikke at det fremkom nye opplysninger som tilsa at vedtaket burde endres. Saken ble derfor oversendt til Olje- og energidepanementet (OED) for endelig avgjørelse.

Depanementet avholdt møte med klagepartene 31. mars 2014 og befarte planområdet 1. april 2014.

2. Klagene

Det har kommet inn flere klager på NVEs vedtak. Klagepartene bor i tre ulike områder langs ledningen, og departementet vil i det følgende redegjøre for klagene etter den geografiske plasseringen langs ledningen. Mange av klagene inneholder likelydende anførsler, og klagene blir derfor gjennomgått tematisk. For mer detaljert beskn'velse aV klagene viser OED til NVEs oversendelsesbrev og klagene.

2.1. Klageparter på Søreiede

Jon Gaasemyr og Ivar Halvard Søreide ("klagerne") bor på Søreide og har sendt inn hver sin klage over NVEs vedtak. De to klagepartene ønsker prinsipalt at krafiledningen legges i jordkabel fra Sandane transformatorstasjon og 1 km østover. J on Gaasemyr har i tillegg

fremsatt krav om erstatning på kr. 4 millioner dersom OED opprettholder NVEs konsesjonsvedtak.

2.1.1. Nærføring til bolighus og tomter

Klagerne gjør gjeldende at den nye kraftledningen går for tett inntil bolighusene, og krever at ledningen flyttes sørover. De mener at den konsesjonsgitte traseen også er til hinder for utvikling av boligtomter i området.

Klagerne mener at kraftledningen vil medføre elektromagnetiske felt som vil kunne gi negative helseeffekter, og viser til at de allerede er utsatt for elektromagnetisme fra den eksisterende 66 kV kraftledningen. Klageme har derfor bedt om at SFE pålegges å legge den eksisterende 66 kV kraftledningen i jordkabel.

2.1.2. Forurensning

Klageme mener at kraftledningen vil utgjøre en forurensningstmssel mot drikkevannet og at det er fare for forurensning både under anleggsperioden og kraftledningens levetid. Det er særlig bekymring knyttet til avrenning av kreosot fra mastene og bruk av roundup. Klageme krever derfor at det benyttes komposittmaster 1' området Øvrebø/Søreide.

2.1.3. Landskap 0g dyreliv

Klageme mener at kraftledningen er planlagt i et område som er preget av et rikt dyreliv og at området har stort potensial for å bli et attraktivt hyttefelt. De mener derfor at den

konsesjonsgitte traseen er svært uheldig.

2.2. Bjørn Gabriel Reed (Høygardane)

Bjørn Gabriel Reed (Reed) er eier av gnr. 80 bnr. 1 og 2. Reed har klaget over at kraftledningen vil krysse deler av eiendommen som han er sameier i, og ønsker at ledningstraséen legges sør for eiendommen.

Reed gjør gjeldende at den valgte traseen går over et område på eiendommen som er særlig egnet for fremtidig boligtomter og at traséen vil forringe slik fremtidig utnyttelse. Det anføres også at Høygårdsveien er en mye brukt tursti og at den har en viktig kulturhistorisk verdi.

Reed mener derfor at den beste løsningen er å etablere kraftledningen sør for eiendommen slik at naturinngrepene i området samles.

Videre mener Reed at verken tekniske, økonomiske eller andre forhold kan begrunne den valgte traseen. Han mener også at ekstrakostnadene forbundet med en justering av traseen ikke er dokumentert og at SFE ikke 1' tilstrekkelig grad har vurdert hans anførsler. Til slutt anføres det at NVE ikke har foretatt en materiell prøvelse av de motstridende hensynene.

2.3. Klageparter på Steinsaker/Sårheim

Departementet har mottatt klager fra følgende klageparter på Steinsaker/Sårheim:

— Kjell Risholm

- Sølvi Gåsmyr og Odd Solheim - Einar Ove Stensaker

— Marit Stensaker Nilsen - Solveig Sletten

- Sonja Sårheim og Odd Magne Støyva

— Stian Førde

2. 3.1 . T msévalg 0g estetikk

Flere av klagerne har gjort gjeldende at ledningen vil være visuelt skjemmende 0g at den ødelegger et flott rekreasjonsområde og turterreng. Klageme gjør gjeldende at kraftledningen ødelegger for hele naturopplevelsen i området og viser til at det Vil bli tatt ut mer skog langs ledningstraseen og at kraftledningen derfor ikke vil ligge i overgangen mellom skog og beitemark, men

i

et åpent område. Klageme ønsker derfor at krafiledningen legges i jordkabel. Alternativt mener klagerne at det nordlige traséalternativ a) er et mye bedre

altemativ som følge av at etableringen av den nye skogsbilveien vil gjøre anleggsarbeidet mye enklere enn det konsesjonsgitte alternativ b/c.

Enkelte av klagerne har også anført at løsningen med V-oppheng gir en dårligere estetisk løsning enn den opprinnelige omsøkte løsningen med I-kjeder ned mot Reed

transformatorstasjon.

2.3.2. Forurensning

F lere av klagerne har drikkevannskilder langs den konsesjonsgitte traseen. De er bekymret for at anleggsperioden, bruken av kreosotimpregnene master og roundup vil forurense disse drikkevannskildene. Dersom drikkevannskildene blir forurenset krever klagerne erstatning.

2.3.3. Kulturminner

Klageme har gjort gjeldende at krallledningen kommer i konflikt med flere kulturminner på Søreide. Det anføres at det er i strid med kulturminneloven å etablere kraftledningen nærmere enn 100 meter fra et kulturminne.

2.3.4. Brannfare

I klagene ytres det også bekymring for risikoen for brannfare ved ledningene. Klageme mener at gnister fra ledningen kan antenne gamle hus og vegetasjon i tørkepeiioder.

2.3.5. Elektromagnetiskefelt

Klagepartene er også bekymret for hvilke konsekvenser eksponering for elektromagnetiske felt vil kunne få. I klagebrevene vises det til ulike artikler og forskning om elektromagnetiske felt. Det gjøres gjeldende at kraftledningen vil gå for nær eksisterende bebyggelse og at langtidsvirkningene ved å bo i nærheten av en kraftledning kan ha negative helsemessige konsekvenser.

Stian Førde (heretter ”Førde”) bor 17-18 meter unna senterlinjen til ledningen. Førde har gjort gjeldende at ledningen må legges i kabel ved hans hus og at den løsningen som gir minst mulig elektromagnetisk eksponering må velges. Videre stiller han spørsmål ved om det er senterlinjen som benyttes som utgangspunkt for måling av elektromagnetiske felt. I e-post til depafiementet av 1. mai 2014 har Førde også bedt om at en uavhengig måling av avstanden til ledningen.

2.3.6. F orhindret utnyttelse av eiendommer og verditap

F lere av klagerne har gjort gjeldende at de har planer om å utnytte eiendommene til bolig og hytteutvikling. De mener at kraftledningen vil forhindre slik fremtidig utnyttelse. F lere av klagerne har derfor fremsatt krav om erstatning for det verditapet som kraftledningen påfører eiendommen deres.

2.3. 7. Forslyrrelse av dyr

Sonja Sårheim og Odd Magne Støyva driver med pelsoppdrett, og har gjort gjeldende at anleggstiden vil komme i konflikt med denne virksomheten. De er bekymret for hvordan anleggsarbeidet vil påvirke dyrene, særlig når de har fått valper. Det bes derfor om at det ikke foregår noe anleggsarbeid i perioden mellom februar til juni.

2.3.8. Saksbehandlingsfeil

Marit Stensaker Nielsen mener det må være en saksbehandlingsfeil at ikke bakgrunnsnotatet og kartet var tilengeli g og oppdatert på NVEs nettsider før fire dager etter at vedtaket ble

fattet.

2.3.9. Klagefra Arild Stensaker

Departementet har fått tilsendt en klage fra Arild Stensaker fra 14. mai 2012. Etter hva departementet erfarer er klagen ikke sendt NVE og departementet er derfor ikke sikker på om klagen har blitt innsendt rettidig. Ettersom Arild Stensaker anfører mange av de samme

klagegrunnene som øvrige grunneiere på Stensaker, mener departementet at det ikke er nødvendig å foreta en vurdering av om kriteriene for rettslig klageinteresse etter

forvaltningsloven er oppfylt. Departementet finner at mange av de hensynene som Arild Stensaker gjør gjeldende blir vurdert og behandlet gjennom departementets vurdering av klagene under punkt 4.

3. SFEs kommentarer til klagene

SFE kommenterte klagene i brev av 20. juni 2012 og 22. august 2012. SFE mener at de har søkt å redusere det visuelle inntrykket i størst mulig grad gjennom følgende tiltak:

- SFE vil forsøke så langt det er mulig å unngå at mastene plasseres i silhuett - Bruk av kreosotimpregnerte master

— Bruk av komposittmaster for å unngå forurensning der dette er mulig - Søke avstand fra bebyggelse

- Plassering av trasé bak hus - Begrenset hogst

SFE skriver at de forholder seg til forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt og at det kun er en av klagerne som bor i nærheten av utredningsgrensen. For å redusere størrelsen på magnetfeltet for denne klageren har SFE foreslått å bruke alternative master med kompakt V- kjede oppheng, noe som sikrer at ingen deler av huset vil ligge innenfor utredningsgrensen.

Flere av klagerne mener at etableringen av ledningen utgjør en forurensningstrussel. SFE viser til at de er klar over at flere av klagerne har drikkevannskilder i nærheten av traseen og at det derfor vil bli lagt stor vekt på å sikre disse under detaljplanleggingen. SFE mener at tiltakene de har foreslått vil sikre drikkevannskildene.

SFE mener at klagernes anførsler om brannfare er ubegrunnet. Videre skriver SFE at ingen av de planlagte mastepunktene ligger i umiddelbar nærhet til kjente kulturminner og at

detaljplanleggingen vil avdekke eventuelle konflikter.

SFE innser at ledningen kan komme i konflikt med fremtidig tomteutnyttelse. SFE mener imidlertid at etterspørselen og forventet befolkningsvekst i området er såpass lav at ledningen ikke kommer til å få store konsekvenser. SFE viser også til at de ikke pleier å inngå avtaler med berøne grunneiere før myndighetene har bestemt hvor endeli g ledningstrasé skal gå.

Sonj a Sårheim og Stian Førde har klaget over virkningene anleggsperioden kan få på pelsdyrene. Om denne problemstillingen skriver SFE at dette vil bli tatt hensyn til under planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

SFE erkj emner også at ledningen med medføre kollisjonsrisiko for storfugl i området på Søreide. Når det gjelder hekkeperioden vil det kunne tas hensyn til dette i planleggings- arbeidet.

Klagerne har anført at alternativ a) er et mer hensiktsmessig trasevalg som følge av

etableringen av en ny skogsbilvei. SF E er enig i at dette er en fordel, men mener at det ikke utgjør en stor forskjell som følge av at terrenget er av en slik karakter at de uansett vil komme til med beltegående kjøretøy.

4. NVEs vurdering av klagene

NVE har vurdert klagene i oversendelsesbrev av 12. juli 2012 og 28. mai 2013.

Når det kommer til valg av mastetype på strekningen mellom Reed transformatorstasjon og Steinsaker/Sårheim mener NVE de to mastetypene visuelt er tilnærmet like. NVE viser også til at kompakt V-kjede oppheng vil gi et smalere elektromagnetisk felt fra senterlinjen 0g NVE anser derfor denne mastetypen for å være best egnet.

Bjørn Gabriel Reed har skissen en alternativ trasé som han mener at bør velges. NVE viser til at både SFE og NVE har vurdert innspillene og at dette resulterte i at SFE omsøkte en justert trasé. Når det kommer til SFEs kostnadsoverslag er NVE enig i at kostnadene ikke er presented med underlag og beregninger, men viser til erfaringer med andre kostnadsoverslag 0g at SFEs estimat ikke avviker vesentlig fra forventede kostnader i tilsvarende saker. NVE mener også at de har foretatt en materiell prøvelse av de motstridende hensyn ved vurderingen av alternativ trasé.

Flere av klagerne på Sårheim har gjon gjeldende at traséaltemativ a) er et bedre alternativ som følge av at det jobbes med å etablere en ny skogsbilvei som kan benyttes i

anleggsarbeidet. NVE viser til at det innsendte kartet viser at skogsbilveien ikke er planlagt langs hele trasé a) og at den derfor ikke vil lette tilgjengeligheten for dette alternativet vestover. NVE mener derfor at skogsbilveien ikke endrer konklusjonene i det opprinnelige konsesjonsvedtaket.

Om bruk av jordkabel mellom vinkelpunktet ved Steinsaker/Sårheim og Reed

transformatorstasjon viser NVE til SFEs beregninger som viser at dette vil representere en merkostnad på 3,7 millioner kroner. NVE viser til gjeldende kabelpolicy og finner ikke at de visuelle fordelene ved å etablere jordkabel kan forsvare bruk av dette.

NVE skriver videre at ingen av mastepunktene er planlagt i nærheten av kjente eller merkede kulturminner 0g at kulturminneloven ikke inneholder noe forbud mot å etablere

kraftledningen 100 meter fra kulturminner. Dersom nye kulturminner avdekkes, kan mastepunktene justeres under detaljprosjekteringen.

Flere av klageme har gjort gjeldende at kraftledningen vil representere et verditap på eiendommene 0 g forhindre fremtidig utvikling av bolig og hyttebygging. NVE påpeker at verdiforringelsen og erstatning vil bli et sentralt tema under forhandlinger om minnelige avtaler og dersom saken blir prøvd i Skjønnsretten, vil de økonomiske konsekvensene

vurderes. NVE viser også til at økonomiske virkninger for den enkelte grunneier ikke inngår som en del av NVEs konsesjonsbehandling.

Om elektromagnetiske felt skriver NVE at de finner SFEs utredning i den opprinnelige

søknaden og tilleggssøknaden gode nok til å vurdere virkningene av tiltaket. NVE viser også til valget om å benytte kompakt V—kjede oppheng vil redusere det elektromagnetiske feltet ved Førdes hus.

Klageme på Søreide og Steinsaker er redd for at anleggsperioden og driftsperioden skal forårsake forurensning. NVE viser til notatet bakgrunn for vedtak og at det det har blitt gitt konsesjon til bruk av komposittmaster. NVE anbefaler imidlertid at OED presisereri

konsesjonsvilkåret om miljø- og transport- og anleggsplan at SFE skal redegjøre for

eventuelle virkninger av kraftledningsmastene for drikkevannskildene i de omtalte områdene, og hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å unngå eventuelle virkninger.

NVE anser ikke risikoen for brann for å være en slik karakter at det gir grunnlag for å gjøre endringer i det opprinnelige vedtaket.

Enkelte av klagerne har gj 011 gjeldende at det hefter en saksbehandlingsfeil ved vedtaket som følge av at all informasjonen ikke ble gjort tilgjengelig på NVEs nettsider. NVE viser til at de ikke har som rutine å informere om enkeltvurderinger i prosessen og at de ikke trykket opp bakgrunnsnotater til alle berørte grunneiere i prosessen. NVE beklager at det tok en

arbeidsdag før alle dokumentene ble gjort tilgj engeli g på NVEs nettsider, men mener at berørte parter har hatt tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i vedtaket innen klagefn'sten.

5. Departementets vurdering

5.1. Innledning

Departementet skal i klagebehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer. I vurderingen av klagen kan depanementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd.

Etableringen av en ny kraftledning på strekningen Sandane - Reed er konsesjonspliktig, jf.

energiloven § 3-1. Vurderingen av om konsesjonen skal opprettholdes avgjøres etter energiloven. Formålet med energiloven er å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.

Herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. I departementets vurdering av om en konsesjon etter energiloven skal opprettholdes, må fordelene og ulempene ved det omsøkte tiltaket veies opp mot hverandre.

I departementets vurdering av om NVEs vedtak skal opprettholdes i denne saken, må blant annet hensynet til naturmangfold, private interesser og næringsinteresser, veies opp mot behovet for etablering av en ny 132 kV ledning og kostnader og ulemper forbundet med alternative løsninger. Tiltakets virkninger for naturmangfoldet vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til kraftforsyningssikkerheten og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Blant de mottatte klagene er det ikke alle klagerne som har klaget eksplisitt over NVEs samtykke til ekspropriasjonstillatelse. Ettersom ekspropriasjonstillatelsen 0g konsesjons- vedtaket henger tett sammen, har departementet imidlertid lagt til grunn at klagebehandlingen for departementet også omfatter ekspropriasjonstillatelsen for de klagepaner som også er parter i ekspropriasjonssaken.

5.2. Klager fra Søreide

Klageme har bedt om at kraftledningen legges i jordkabel eller at den flyttes lengre sørover.

Om bruk av jordkabel ved kraftledninger med spenningsnivå på 132 kV viser departementet til vurderingen av dette under punkt 5.5.9. Etter departementets syn er det ikke grunnlag for å benytte jordkabel på denne delen av ledningstraseen.

Om risikoen for forurensning viser departementet til kommentarene til dette under punkt 5.5.3. Departementet påpeker samtidig at NVE har gitt konsesjon til å benytte 1—3 komposittmaster ved Søreide. Dette samsvarer med klagemes ønske om at det benyttes komposittmaster i dette området.

Klageme har også gjort gjeldende at kraftledningen vil gå for nær eksisterende bebyggelse og at traseen vil være til hinder for fremtidig tomteutvikling. Departementet konstaterer at kraftledningen vil ligge på baksiden av bebyggelsen og at det ikke er noen av husene som ligger innenfor utredningsgrensen. Videre viser departementet til at traseen er justert sørover i forhold til det opprinnelige omsøkte, for å øke avstanden til bebyggelsen, og at Gloppen

kommune ikke har hatt innvendinger til den justerte traseen. Depanementet mener derfor at det ikke er grunnlag for å justere traseen ytterligere sørover.

Når det gjelder eksisterende 66 kV ledning i området uttalte SFE under befaringen at den gamle 66 kV kraftledningen som går på fremsiden av husene til klagerne er planlagt revet. I e- post av ll. juni 2015 bekrefter SFE at ny 132 kV vil ta over funksjonene til den gamle 66 kV ledningen og at denne vil bli revet. Departementet legger til grunn at SFE gjennomfører dette tiltaket, og anser derfor ikke kravet om kabling av denne for å være aktuelt lenger.

Til slutt viser departementet til NVEs kommentarer til kravene om erstatning og departementets vurdering under punkt 5.5.7.

5.3. Alternative traseer fra Brendene og Helleberget til Sagefloten

I konsesjonssøknaden til SF E ble det omsøkt to alternative traseer fra Brendene og Helleberget frem til Sagefloten. Alternativ lb følger en nordlig rute og går gjennom den sørlige delen av Kolebakkane naturreservat. Alternativ lc følger en sørligere trasé og vil kreve at den eksisterende 22/66 kV ledningen må omlegges for å fremføre den nye 132 kV ledningen.

NVE ga konsesjon til alternativ lb og begrunnet trasévalget med at det ikke var gunstig å samle arealinngrepene. NVE pekte i den forbindelse særlig på utfordringene traséaltemativ lc kunne representert for Statens vegvesens planer om utvidelse av veien i området.

På bakgrunn av NVEs konsesjonsvedtak søkte SFE om dispensasjon fra forskrift om fredning av Kolebakkene naturreservat, i brev av 23. april 2014. Fylkesmannen avslo SFEs søknad i vedtak av 14. oktober 2014. SFE påklaget F ylkesmannens vedtak, i brev av 7. november 2014 til Miljødirektoratet.

I tilrådningsbrev av 7. april 2015 har Miljødirektoratet tilrådet at Klima- og miljødeparte- mentet ikke gir dispensasjon for å fremføre 132 kV kraftledning gjennom Kolebakkene

naturreservat.

Som følge av Miljødirektoratets innstilling varslet Olje- og energidepartementet den 15. april 2015 parter langs traséaltemativ 1 c om at departementet ville vurdere dette traséaltemativet under klagebehandlingen.

Statens vegvesen har vurdert trasealtemativ 1c i brev av 30. april 2015. Basert på kartskissene vegvesenet mottok, mener vegvesenet at avstanden mellom kraftledningen og E39 er mer enn 50 meter og derfor ikke eri konflikt med byggegrensen. Vegvesenet skriver at dersom

ledningen kommer nærmere enn 50 meter eller skal krysse veien må dette meldes fra om og i sistnevnte tilfelle omsøkes. Departementet har ikke mottatt merknader fra klagemotparter

langs traséaltemativ 1 c.

Etter departementets syn er traséaltemativ lc et bedre traséalternativ enn 1 b, som følge av at inngrepene i området samles og at det ikke blir nødvendig å føre ledningen gjennom et naturreservat. Depanementet viser i denne sammenheng særlig til at Miljødirektoratet er negativ til at det gis en dispensasjon fra gjeldende verneplan.

Depanementet har derfor kommet frem til at NVEs konsesjonsvedtak skal endres på denne delen av strekningen. Konsesjonsgitt kraftledningstrase' mellom Brendene og Helleberget til Sagefloten vil derfor være alternativ 10.

5.4. Traséjustering ved Gnr. 80, bnr. 1,2 og 19

Bjørn Gabriel Reed har bedt om at ledningstraseen trekkes lenger sør for eiendommen som han er sameier i. Da departementet befarte eiendommen understreket SFE at det ligger et steinbrudd nedenfor eiendommen og at det ikke er ønskelig å trekke kraftledningen for nær dette området. Departementet er enig i SFEs vurdering på dette punktet 0g ser ulempene forbundet med å ha en kraftledning som kommer så tett opp til steinbruddet.

Departementet påpeker samtidig at det innenfor gjeldende konsesjon vil være mulig å gjøre enkelte justeringer med hensyn til plassering av mastepunkter slik at konflikten mellom tomteutnyttelse og kraftledningen reduseres i størst mulig grad.

Reed hat også gjort gjeldende at NVE ikke har foretatt en materiell prøvelse av de

motstridende hensyn. Departementet kan ikke slutte seg til demie anførselen og viser til NVEs

"Bakgrunn for vedtak" av 27. april 2012 punkt 5.2.5 hvor NVE blant annet vurderer

muligheten for å etterkomme Reeds høringsuttalelse 0g de økonomiske konsekvensene av å justere traseen.

Reed har også stilt spørsmål ved SFEs anslåtte ekstrakostnader, og mener de mangler beregninger og underlag. NVE mener at deres erfaringsgrunnlag i liknende saker tilsier at SFES beregninger er korrekte. Departementet er enig i at SF E ikke har lagt frem

dokumentasjon som viser grunnlaget for disse beregningene. Etter departementets syn er det imidlertid tilstrekkelig at NVE anser kostnadsoverslaget som realistisk og departementet påpeker samtidig at hensynet til å unngå nærføn'ng til steinbruddet uansett tilsier at

kraftledningen ikke kan trekkes så langt sør som Reed ønsker. Etter depanementets syn veier hensynet for å unngå denne nærføringen tyngre enn Reeds ønske om å trekke kraftledningen sørover av hensyn til fremtidi g tomteutnyttelse.

5.5. Klager fra Steinsaker

5.5.1. Elektromagnetiskefelt

Flere av klagerne har gjort gjeldende at kraftledningen vil medføre økt eksponering for elektromagnetiske felt 0g de er svært bekymret for de helsemessige konsekvensene forbundet med dette.

Departementet viser til Forvaltningsstrategien om magnetfelt 0g helse ved høyspentanlegg, hvor det fremgår at utredningsgrensen for elektromagnetiske felt når bygninger ligger i nærheten av en kraftledning, går ved 0,4 “T. Med unntak av Stian F ørde, er det ingen av klagepartene som bor i nærheten av utredningsgrensen. Departementet mener derfor at eksponeringen for elektromagnetiske felt ikke er av en slik karakter at det kan begrunne alternative traseer.

Under konsesjonsbehandlingen hos NVE ble oppdaget at Stian F ørdes hus lå innenfor utredningsgrensen. Dette medførte at SFE søkte om å oppføre krallledningen med kompakt V-kjede oppheng mellom vinkelpunktet på Steinsaker/Sårheim og Reed transfonnatorstasjon.

Bruk av denne mastetypen innebærer at utredningsgrensen vil gå ca 14 meter fra ledningens senterlinje. Boligen til Stian Førde ligger ca 19 meter fra senterlinjen og denne endringen medfører derfor at boligen ikke ligger innenfor utredningsgrensen. Førde har stilt spørsmål ved SFEs målinger.

Etter departementets syn har endringen i mastetypen som SFE har omsøkt medført at Førdes hus ligger i en akseptabel avstand fra kraftledningen med tanke på elektromagnetiske felt.

Depanementet kan ikke se at det er noe som tilsier at det foreligger mangler ved SFEs målinger og kan ikke se at det er behov for å gjennomføre ytterligere målinger for å utrede hvor utredningsgrensen vil gå. Departementet påpeker samtidig at det er alminnelig praksis at utredningsgrensen måles fra krafiledningens senterlinj e.

Departementet har etter dette kommet til at det elektromagnetiske feltet langs kraftledningen ikke vil gå så nær eksisterende bebyggelse at kraftledningen bør legges i jordkabel eller at traseen bør justeres.

5. 5.2. Brannfare

Flere av klagepartene hax gjort gjeldende at kraftledningen er forbundet med brannfare.

Departementet viser til SFEs kommentarer til klager i brev av 20. juni 2012, hvor de skiiver at risikoen forbundet med brann fra 132 kV kIafiledninger er svært liten. Etter departementets syn er det ikke noe som tilsier at brannfaren forbundet med akkurat denne kraftledningen er høyere enn andre tilsvarende kraftledninger. Departementet har derfor kommet frem til at brannfaren ikke kan begmnne en annen løsning enn det som følger av NVEs konsesjons—

vedtak.

5.5.3. Forurensning

Flere av klagepartene har gjort gjeldende at anleggsarbeidene og mastene representerer en risiko for forurensning. Det er særlig bruken av roundup og kreosotimpregnerte master som skaper bekymring.

Departementet viser til SFEs kommentarer til klagene hvor tiltakshaver skriver at de er klar over denne problematikken og at forurensning skal forhindres ved å i størst mulig grad finne alternative plasseringer av mastepunkter. I tillegg har NVE gitt konsesjon til å benytte 1-4 komposittmaster mellom Kvile og Steinsaker. Etter departementets syn reduserer disse tiltakene risikoen for fomrensning på en slik måte at faren for forurensning ikke kan begrunne en alternativ trase'.

Videre viser departementet til NVEs oversendelsesbrev, hvor NVE anbefaler departementet å presisere i konsesjonsvilkåret om MTA- planen at SFE skal redegjøre for eventuelle

virkninger av kraftledningsmastene for drild<evannskildene i de omtalte området og hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å unngå eventuelle virkninger. Departementet er enig i at det er behov for en slik presisering og ber derfor om at NVE oppdaterer vilkårssettet i samsvar med dette punktet.

5.5.4. Kulturminner

Enkelte av klagerne har også gjort gjeldende at tiltaket er i konflikt med kulturminner i området.

Departementet viser i denne sammenheng til NVEs kommentar til dette, hvor det fremgår at det ikke finnes noe forbud i kulturminneloven mot å etablere kraftledningen 100 meter fra et kulturminne. Videre påpeker depaitementet at det ikke har kommet inn noen innsigelse fra Fylkeskommunen som er regional kulturminnemyndighet. Departementet påpeker at det skal gjennomføres undersøkelser etter kultunninneloven § 9 før anleggsstart og at MTA—planen som beskn'ver hvordan kraftledningen skal bygges skal godkjennes av NVE.

Etter departementets syn representerer kulturminner ikke et hinder for å opprettholde NVEs traséval g over Steinsaker.

5.5.5. Saksbehandlingsfeil

Om klagemes anførsel om saksbehandlingsfeil viser departementet til NVEs redegjørelse for deres praksis ved publisering av vedtak og distribusjon av bakgrunnsinformasjon.

Departementet påpeker også at den type saksbehandlingsfeil som er her anført uansett ikke er egnet til å virke inn på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

5.5.6. F orstyrrelse av dyr

Departementet er enig i at anleggspen'oden er egnet til å virke forstyrrende på husdyr og at dette er særlig problematisk i den perioden revetispene får valper. Departementet viser

imidlertid til NVEs krav om at SFE skal utarbeidet en MTA-plan og at de skal ta kontakt med grunneierne i den forbindelse. Depanementet forutsetter at SFE tilpasser anleggsarbeidene etter de berørte parters behov så langt det er mulig og påpeker samtidig at NVE skal godkj enne MTA-planen.

5.5. 7. Forhindret utnyttelse av eiendommer 0g verditap

Flere av klagerne har gjort gjeldende at kraftledningen vil forhindre fremtidig utnyttelse av eiendommene til bolig og hyttebygging. Etter det departementet erfarer er det ingen prosjekter som er omsøkt til kommunen. Etter depanementets syn foreligger det ingen tilstrekkelig

konkrete planer om bolig/hytte-utvikling til at det kan begrunne at kraftledningen skal legges i jordkabel eller følge alternative traseer. Gloppen kommune har heller ikke påpekt hensynet til

fremtidi g tomteutvikling i sine høringsuttalelser.

Flere av klagerne har også bedt om erstatning for det verditapet kraftledningen vil

representere for eiendommene. Departementet viser til NVEs kommentarer til dette temaet, hvor det vises til at SFE må komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere.

Dersom partene ikke blir enige, vil det være opp til Skjønnsretten å fastsette eventuelle erstatninger.

5.5.8. Alternative trasé I (1

Flere av klagerne på Steinsaker har bedt om at traséaltemativ la velges fremfor 1b. Klageme har blant annet gjort gjeldende at denne traseen ligger bedre til som følge av etableringen av en ny skogsbilvei.

I NVEs bakgrunn for vedtak fremgår det at NVE har vektlagt at inngrepene i området samles og at Gloppen kommune også mener at det sørlige alternativet er det beste. SFE skriver at den nye skogsbilveien ikke vil være av noen stor betydning.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering av at det er en fordel at inngrep i området samles i så stor grad som mulig. Departementet legger også vekt på at Gloppen kommune anser dette for å være det beste alternativet. Departementet har derfor kommet frem til at traséaltemativ 1 b opprettholdes over Steinsaker.

5. 5. 9. Krav omjordkabel

Flere av klageme har bedt om at kraftledningen legges i jordkabel på deler av strekningen.

Departementet viser i denne sammenheng til gjeldende kabelpolicy som fremgår av

Stortingsmelding 14 (2011-2012) s. 80 flg. I henhold til dagens retningslinjer skal luftledning som hovedregel velges for nett med 132 kV. J ordkabe] er bare aktuelt dersom lufiledning vil medføre særli g store ulemper for bomiljø og nærfiiluftsområder der det er knapphet på slikt areal.

Departementet kan ikke se at det foreligger noen særlige store ulemper forbundet med bruk av luftledning på strekningen mellom Sandane—Reed. Depanementet vil derfor ikke pålegge at det brukes jordkabel på strekningen.

6. Oppsummering

Olje- og energidepartementet har vurdert de samlede ulempene ved utbygging av en kraftledningen mellom Sandane og Reed. Disse ulempene er vurdert opp mot fordelene knyttet til realisering av tiltaket.

Departementet finner at konfliktnivået mellom kraftledningen og de private interessene langs ledningstraseen er relativt små. Departementet mener at tiltaket kan ha noe negativ påvirkning på landskapet i området, men at fordelene ved tiltaket veier opp for disse ulempene. Tiltaket må sees i sammenheng med det betydelige behovet for å styrke overføringskapasiteteni

Midtre/Indre Nordfjord — J ølster i forbindelse med sterk økning i krafiproduksjonen i området.

Departementet finner at fordelene ved utbyggingen klart overstiger de skader og ulemper utbyggingen kan medføre. Grunnlaget for å gi konsesjon er derfor tilstede.

7. Ekspropriasjon

Samtykke til ekspropriasj om kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova § 2 annet ledd: ”Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade. " Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropn'asjonen. Det vil videre være den løsningen det er gitt anleggskonsesjon for, som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.

Interesseavveiningen etter oreigningslova § 2 i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets behov for sikker og stabil kraftforsyning avveies mot hensynet til de grunneiere

som blir berørt og til andre allmenne interesser i vid forstand. Depafiementet viser i denne sammenheng til NVEs vurderinger i notatet Bakgrunn for vedtak om behovet for ledningen, virkninger for berørte og konsekvenser for naturmangfoldet, samt departementets vurderinger ovenfor under punkt 5 og 6.

Departementet har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesj on for, utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Departementet mener videre at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier som er berørt i denne konkrete saken. Vilkåret i oreigningsloven § 2 annet ledd er derfor oppfylt.

Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade, jf. oreigningslova § 2 annet ledd.

8. Konklusjon

Klagene har ikke ført frem. Olje- og energidepartementet stadfester NVEs vedtak av 27. apn'l 2012 om anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse med den endring at kraftledningen skal følge ledningstrasé 1 0 på strekningen mellom Brendene og Helleberget til Sagefloten.

Departementet ber om at NVE oppdaterer konsesj onsdokumentene i samsvar med det endrede trasevalget og de endringer som fremgår under punkt 5.5.3 om forurensning.

Departementets avgjørelse er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum.

Med hilsen

M Mou— 1] uaiaisflew '

rond Ulven lngvaldseri (e.f.)

Laury-

avdelingsdirektør : . , ; L

Marianne Andvord rådgiver

Kopi til:

NVE

Gloppen kommune

Fylkesmannen i Sogn— og Fjordane Milj ødirektoratet

Statens Vegvesen Nils Moldestad J akob Persson Kj ell Myklebust

Astrid Gåsemyr Ame Felde

Eva Brakstad Støyva Atle Støyva

Ingebrikt Øvreseth Lars Gåsemyr

Anders J akob Bjørkelo Arne Hunskår

Adresseliste:

Stian Førde, 6827 Breim

Jon Gaasemyr, Søreide, 6823 Sandane Sølvi Gåsemyr, Steinsaker, 6827 Breim

Marit Stensaker Nilsen og Trygve Andreas Nilsen, Hordagaten 87, 5055 Bergen Bjørn Gabn'el Reed, Måltrostveien 48B, 0786 Oslo

Kjell Risholm, 6827 Breim

Solveig Sletten, Steinsaker, 6827 Breim Odd Solheim, Steinsaker, 6827 Breim Einar Ove Stensaker, Stensaker, 6827 Breim Odd Magne Støyva, 6827 Breim

Ivar Harald Søreide, Søreide, 6823 Sandane

Sonja

Sårheim, 6827 Breim