1
15.11.2010
Analyse og planprogram
LAA 250 - Stedsutvikling
Gr. 5A
Kristine Orstad Jarle Ruud Forsnes Gunn Helen Hansen
Næringsutvikling i Ås sentrum
2 Denne oppgaven er utarbeidet av Gunn Helen Hansen, Kristine
Orstad og Jarle Ruud Forsnes for Ås kommune, høsten 2010.
Vi fikk i oppgave å se på næringsutvikling i Ås sentrum.
Vi skulle se på hvordan vi kunne gjøre Ås sentrum om til et attraktiv og levende sted for både næringsvirksomheter, studenter, de som bor i sentrum og i kommunen ellers.
Næringsutvikling som tema inngriper storsett i alle delene av en stedsutvikling. Det er så å si umulig å se isolert på bare næringsutvikling, det må sees i sammenheng med både møteplasser, fortetting, bokvalitet med mer. Men på grunn av oppgavens størrelse valgte vi å se det i sammenheng med fortetting. Vi har også sett på hva som på kortsikt kan gjøres med dagens sentrum, for å forbedre kvaliteten på utearealene i forhold til de allerede etablerte næringsområde i sentrum.
Vi valgte å legge mye vekt på hva som skal til for at Ås skal oppleves som et attraktiv og levende sted. I forhold til ulike former for næringsaktivitet, valgte vi å fokusere på det vi oppfatter som stedegent for Ås kommune. Og se på hvordan vi kunne videreutvikle dette.
Først gjorde vi en grundig analyse av næringen i Ås sentrum og det fysiske landskapet. Videre har vi utarbeidet et planforslag til kommunen. Dette forslaget vil bli presentert for lokalpolitikere og befolkningen på et folkemøte i slutten av november i år.
Forord
Gunn Helen Hansen Kristine Orstad Jarle Ruud Forsnes
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
Innhold
Forord ……….. ... 2
Innledning ………... 3
Målsetning \ problemstilling ……….... 4
Analysefase Definisjoner ……….... 5
Analysemetode ………... 6
Analyser Næring ……….. 7
Demografi ……… 8
Infrastruktur Overordnet struktur ……… 10
Bevegelseslinjer ……… 11
Det fysiske landskapet Romdimensjoner og byromshierarki .. 12
Kvalitet og kvantitet ………. 13
Byrommets kanter ………... 14
Kommunens arealplan ……….. 16
Oppsummering ………. 17
Planfase Visjon ……… 19
Konsept ...……….. 20
Konsept ………. 21
Referanseprosjekt ………....………. 22
Fortetting og sentrumsvekst ……….……… 23
Sone 1……….……… 24
Sone 2 ……… 25
Sone 3 ……… 26
Planforslag ……… 27
Oppsummering ……… 28
Kilder ……….……….. 29
Forord og
Innhold
3 Vi mennesker lever mye av livene våre mellom
husene. Det er derfor viktig at en tilrettelegger for gode menneskelige miljøer i byer og tettsteder.
I takt med at menneskene og samfunnet endrer seg, endrer også “Stedet” seg. Et sted er derfor i konstant endring. For at “Stedet” skal oppnå sitt beste potensial, er det viktig at vi som fagfolk stopper opp og ser på stedet med nye øyne.
At vi ser etter kvaliteter og utviklings- muligheter på det gitte stedet.
Av og til er det er viktig at en ser på hva som kan tilføre stedet en ny karakter, samtidig som en tar var på det som er viktig for stedets identitet.
Ås kommune er en jordbrukskommune, men kommunen har også en stor ressurs i Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Dette er næringer som det er viktig å ta vare på og videreutvikle i Ås.
De er en viktig del av Ås kommunes identitet. Nært opp til sentrumsområdet er store knutepunkter som jernbanen og E6. Dette gjør at Ås tettsted har et stort utviklings- potensiale. Ås sentrum er i dag preget av at det ligger nært opp til andre handelssentra. Bedrifter og menneskene uteblir fra sentrumsområdet i stor grad. Dette ønsker kommunen å gjøre noe med.
Den menneskelige dimensjonen har fått større betydning innen planlegging de siste årene, takket være blant annet ideologen og arkitekten Jan Gehl. Gjennom modernismens strenge regime ble mennesket glemt og alt fokus ble rettet mot det effektive samfunnet. Biltrafikken fikk en sentral plass i planleggingen. Noe en ser klart i
Ås sentrum, som er bygget på bilens premisser.
De offentlige rommene ble på den måte lagt øde og mer eller mindre glemt som sosial og kulturell arena. Gehl legger vekt på viktigheten av å skape levende, trygge, sunne og bærekraftige tettsteder og byer. Dette er også viktig med tanke på å utvikle sosialt bærekraftige samfunn. I dagens samfunn er det politisk et enormt press til sentralisering og oppbygning rundt sentrale knutepunkter. Dette gjør at det er ekstra viktig å legge vekt på den menneskelige dimensjonen når en driver med tettstedsplanlegging.
Når en skal tilrettelegge for næringsutvikling på et tettsted, er det viktig at en har den menneskelige dimensjonen i tankene. Forholdet mellom virksomhetene og kundene er dynamiske, og en virksomhet må gjøre kundene nysgjerrige og invitere dem inn. På denne måten skaffer de seg nye kunder og kundegrunnlaget øker. Dersom mennesker ønsker å oppholde seg på et sted, i dette tilfellet Ås sentrum, øker også generelt virksomhetenes kundegrunnlag. Gjør en Ås sentrum til et attraktivt sted å være, vil flere bedrifter ønske å etablere seg i sentrumsområdet.
Stedsidentitet som kontekst for næringsutvikling er i mange tilfeller vellykket. En verdiskapning bør sees i lys av stedets sosiale og kulturelle forhold.
Hvilken type næring har det historisk vært på stedet og hvilken kompetanse ligger forankret på stedet og i de menneskene som bor der. Forholdet mellom næring og stedet er dynamisk og begge påvirker hverandre.
Stedet påvirker næring og næring påvirker stedet.
Stedets omdømme har mye å si for om bedrifter ønsker å etablere seg på et sted. Bedrifter ønsker også at steder skal være attraktive og ha et godt omdømme.
Det er viktig at kommunene har en klar og tydelig profil overfor ulike aktører i markedet. Dette for at de ulike bedriftene skal vite hva
kommunene står for og hvor den ønsker å bevege seg.
I denne rapporten har vi laget konsept som går både på markedsprofilering og konsepter som har med tilrettelegging av arealer i Ås sentrum.
Først vil stedsanalysene bli presentert, før vi legger fram vårt forslag til planprogram.
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
Introduksjon
4
problemstIllIng
Ås sentrum ligger nært opp til store handelssentra som Ski, Vinterbro og Vestby. Samtidig som avstanden til byene Oslo og Moss er relativt kort. Det vil si at det er en nokså stor handelslekkasje til disse omkringliggende stedene. For at Ås sentrum skal kunne ta opp
konkurransen med disse stedene, bør en utvikle et tilbud som lokalbefolkningen og tilreisende ikke finner på de store handelssentraene.
Det er lagt vekt på å finne ut hva som er Ås. Hvordan dette kan videreutvikles og forsterkes slik at de som bor i kommunen kan føle større tilhørighet. En håper at dette vil gi nytt liv til sentrum og at folk i kommunen i langt større grad ønsker å bruke nærmiljøet sitt.
Problemstillingen for denne rapporten ble derfor 1 Hva finnes av næringsliv i Ås sentrum i dag og hva er den stedegne næringen i
kommunen? og 2 Hvordan kan den stedegne næringen
videreutvikles slik at Ås sentrum kan oppleves som levende og attraktivt?
Første del av problemstillingen vil bli besvart under analysedelen, mens andre del av problemstillingen besvares i planprogrammet.
målsetnIng
Vi ønsker å gi Ås et attraktivt og levende sentrumsområde. Og gjennom ulike tiltak håper vi å skape vekst i næringslivet i sentrum og kommunen ellers.
OSLO
Vinterbro Ski Ås Vestby
Moss
Handelsaksen Oslo- Moss
Fig.1 Ås sin beliggenhet i forhold til omliggende handelssentra
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
målsetnIng og problem-
stIllIng
5
deFInIsjoner
Urbant landskap:
Landskap er i følge landskapskonvensjonen:
Et område, slik folk flest oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning og samspill mellom og \ eller menneskelige faktorer (Europeisk landskapskonvensjon Firenze 20.10.2000 (norsk tekst), lest 02.10.2010)
Urbanitet er et uttrykk for det bymessige.
Det urbane landskapet blir da de bymessige områdene av et sted, slik folk fest oppfatter det og det særpreget det har fått gjennom påvikning av og med menneskelig aktivitet.
den levende byen:
Hva vil det si at en by er levende? Definisjonen av den levende byen er i denne rapporten er hentet fra Jan Gehl sine tanker rundt det å være menneske i det bymessige miljøet. Han definerer den levende byen som et sted hvor nødvendige, rekreative og sosiale
aktiviteter blandes med plass til både målrettet gåtrafikk og til deltagelse i byens liv.
(Gehl. 2010, s. 73) InfrastrUktUr:
Med infrastruktur menes her veinett og offentlige kommunikasjonslinjer, samt gang- og sykkelnett.
nærIngsUtvIklIng
Med næringsutvikling menes det etablering, utvikling og drift av en virksomhet. En virksomhet kan for eksempel være kafé, bakeri, gårdsdrift, galleri eller ulike former for varehandel.
geografIsk avgrensnIng av prosjektet:
Hovedfokusområdet for dette prosjektet er Ås sentrum. Vi har valgt å definere sentrum som litt større enn det som framgår av kommunens arealplan fordi vi ser for oss en fremtidig sentrumsvekst.
Ås videregående skole, Essoen, Åsgård skole og Rådhuset med tilknyttet parkområde har vi tatt med i vår definisjon av sentrum. I tillegg har vi tatt med områder i sørøst, som vi mener også har sentrumspotensiale.
Ås sentrum UMB
E6
Hovedprosjektområde
Prosjektområde Tegnforklaring:
260 m
N
Fig. 2 Geografisk avgrensning av prosjektet
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
deFInIsjoner
6 Først i prosjektet fikk vi en liten innføring av
kommunen i deres tanker og planer rundt stedsutvikling av Ås sentrum. Dette prosjektet skulle ha hovedfokus på næringsutvikling i Ås sentrum og hvordan dette kunne være med på å gjøre Ås til et attraktivt og levende sted.
Vi fikk tidlig satt en god problemstilling samtidig som ønsket innfallsvinkel til problemstillingen ble valgt.
Ås sentrum består i dag også av en mengde ulike næringsvirksomhet og vi ønsket å skaffe oss et bilde over hva som fantes av tilbud i Ås sentrum, både i form av varehandel, tjenester og kulturtilbud. Vi ønsket også å se nærmere på det som vi tenkte oss som den stedegne næringen, nærmere bestemt jordbruk. I tillegg til dette mente vi det var viktig å se på hva som fantes av tilleggsnæringer på Universitetet for miljø og biovitenskap.
Handelslekkasje er et kjent problem i mange tilfeller og som sagt tidligere så ligger Ås nært opp til andre handelssentra. Dette gjør at en kan få mistanker om at mye av varehandelen til befolkningen skjer på disse stedene i stedet for i Ås sentrum. Av den grunn ønsket vi å se nærmere på statistiske data over handelslekkasjen fra Ås sentrum til andra handelssentra.
Videre er det gjort analyse av demografiske data over Ås kommune, dette fordi vi ønsket å se nærmere på hvem Ås befolkningen er og litt om hvor disse menneskene jobber.
Infrastruktur er en viktig faktor innen stedsutvikling. Vi har derfor valgt å se både på den overordnede strukturen og på bevegelseslinjene i Ås sentrum. Den
overordnede strukturen har påvirkning på stedets tilgjengelighet uten i fra og en ser stedets plassering i forhold til sentrale knutepunkter.
Bevegelseslinjene i sentrum sier oss noen om hvordan menneskene beveger seg i sentrum i forhold til hvordan næringslokalene er organisert i samme området. Det kan også si oss noe om hvordan flyten mellom de ulike byrommene er. Ved analysering av
bevegelseslinjer er det brukt Gehls teori om
kompakte, direkte og logiske bevegelseslinjer.
Ved analyse av det fysiske landskapet har vi tatt utgangspunktet i Jan Gehl sin tanker rundt det å være menneske i et urbant miljø.
Den menneskelige dimensjonen. Det er da gjort en visuell registrering av Ås sentrum. Disse registreringene er satt opp mot kriterier Gehl mener er viktig for et god byrom. Det er noen kriterier Gehl mener må være på plass for at det byrom skal fungere godt, og det er kriterier som 1) romdimensjon, 2) byromshierarki, 3) tid, dvs tiden det tar å bevege seg rundt på stedet, og 4) kanter
(Gehl 2010, s73-101). Disse kriteriene blir nærmere beskrevet under den enkelte analyse.
Tilslutt har vi sett på kommunens arealplan og laget en
oversikt over arealdisposisjonen i sentrum. Her har vi skilt mellom offentlig-, privat-, nærings- og boligareal Etter analysearbeidet gjorde vi en oppsummering av de ulike analysene og gjorde oss opp noen tanker om veien videre.
Problemstilling
Analyse - Næring
Ås sentrum
Kultur
Jordbruk
UMB
Kommunal arealplan Analyse -
Demografi Analyse -
Infrastruktur
Overordnet struktur
Bevegleseslinjer
Analyse - Det fysiske landskapet
Byromshierarki romdimensjonerog
Kvalitet vs kvantitet
Kanter Definisjoner
Oppsummering - Konklusjon
Fase 2
Fig.3 Analysemetode
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlysemetode
7 vurderingskriterier
• Variert handels- og servicetilbud
• Kulturtilbud
• Stedegen næring vurdering
Ås sentrum har hovedsaklig varehandel i form av forskjellige typer mindre butikker og forretninger.
På vestsiden av jernbanesporet finner vi 4-5 forskjellige dagligvareforretninger (om vi teller med Europris), flere frisører, bank og flere kafeer. Disse ligger i all hovedsak konsentrert rundt Rådhusplassen, Raveien og Moerveien.
På andre siden av jernbanesporet finner en flere dagligvareforretninger, apotek m.m.
Hovedsaklig i tilknytning til Drøbakveien \ Sentralveien. Tilgangen til de aller fleste av disse forretningene er basert på bilbruk, da alle har gode muligheter for parkering.
På østsiden av jernbanen, nord for Rema 1000, finner vi og noe industri i Langhusbakken industriområde.
Når det gjelder kulturtilbud er disse mangfoldige og varierer fra konserter og dansekurs til høytlesing av bøker og
kampsporttrening, men er dårlig markedsført.
Det tydeligste kulturtilbudet i Ås sentrum tilbys av Stasjonskafeen med både utsalg av klær og kunstartikler, i tillegg til den vanlige kafédriften. Samtidig tilbys forskjellige arrangementer som diktlesning og mindre
Drøbaksveien
Mega
Rådhuset
Stasjonskafen Bademiljø
Ås videregående skole
Posten Libris BrioSport
Tilbords Jernia
Erik Johansen
Klipp Bunnpris
IVT SykkeverkstedÅs elektriske
salong 1 Follo etablering
Follo trykk Ås avisa Bingo
Apotek Europris Helsekost Mestergull
Kiwi
NT kiosk
Babylon &
Pizza Bokkafe Bank NAV
Krogh optikk
SkobutikkFrisør FBBL
Frisør
Farge&
InteriørBlomsterbutikk Fotobutikk Tannlege Bibliotek
Stein &
smykker
Esso
Åsgård skole Kulturskolen
Privat tomt Gammel villa Jernbanen
Frisør
REMA100 Frisør Apotek
Oversikt over ulike næringer i Ås sentrum
Galleri Advokat
Frisør PolitiAzul
konserter. Bokkafeen er også en kafé som tilbyr både bøker og høytlesning.
Videre ligger Ås bibliotek rett ovenfor bokkafeen.
I området mellom disse to kafeene er det folk i Ås oppholder seg, når de ikke er i transitt.
Ås kommune er tradisjonelt en landbrukskommune.
Dette var også en av årsakene til at Norges Landbrukshøyskole fikk lokaliseringen i Ås.
Prosentvis antall sysselsatte i primærnæringen i
kommunen ligger på 1,7 % mot et
landsgjennomsnitt på 3,0 % (1,3 % i fylket) i 2009.
”Jordbruksarealet dekker 39 km2, mens produktiv skog dekker 46 km2. I dag er kun drøye 100 personer sysselsatt i landbruket.” (www.as.kommune.no)
nærIngsvIrksomheter I ås sentrum
konklusjon
I forhold til kommunens ønske om å stimulere til økt handel i sentrum, må variasjonen i tilbudet økes.
Planmessig har man få direkte påvirkningsmuligheter til dette utenom å opprette et vinmonopol. Indirekte har byrommene mye å si. Et fokus på Ås som
landbruks- og universitetskommune kunne bidra til å øke attraktiviteten for både kunnskapsbedrifter i tilknyting til UMB og spesialforretninger som bakeri, slakter og liknende.
Fig.4 Oversikt over næringsvirksomheter i Ås sentrum
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - nærIng
8
unIversItetet For mIljø og bIo- vItenskAp (umb)
Universitetet for miljø og biovitenskap ligger ca 1,5 km vest for Ås sentrum og er en sentral institusjon i Ås kommune. I nær framtid vil Vetrinærinstituttet og Vetrinærhøyskolen tilsluttes universitetet og antallet ansatte og studenter vil øke betraktelig.
UMB har høy kompetanse innen miljø, biovitenskap og planlegging. Kjerneområdene for forskning og utdanning er; biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag (www.
umb.no)
Lokalisert inne på universitetsområdet finner en fagmiljø som Bioforsk, Bioparken AS, Kimen Såvarelaboratorie AS, Norfima, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk landbruksrådgivning, Norsk senter for bioenergiforskning, Instrumenttjenesten AS og Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler (Mattilsynet).
I tillegg har universitetsområdet et stort parkanlegg som kan være kilden til kunnskap om planter for både barn\ unge og voksne.
Parken har i seg selv også en estetisk verdi og mange bruker den som et turområde.
konklusjon
Det er mange spennende tilleggsnæringer knyttet til UMB. UMB parken er også et viktig lærings-, tur- og fritidsområde i
kommunen.
Fig. 5 Ansatte i handel og servicenæringen i Ås ,Vinterbro, Ski og Kolbotn (Colin Murphy - forelesning. Tabell fra ssb.no)
Fig. 5 forteller om antall ansatte i handels- og servicenæringen i Ås, Vinterbro, Ski og Kolbotn.
Det kan leses av denne at antallet ansatte i Ås sentrum er omtrent på nivå med de andre tettstedene. Når det kommer til andel ansatte innenfor handel i forhold til sysselsettingen i sentrum ser en at denne er svært lav i Ås. Kun 13 % av de ansatte i Ås sentrum arbeider innen handel og service mot 66 % på Vinterbro og rundt 30
% i Ski og Kolbotn. Ser man på handelsvirksomhet per bosatt kommer Ås tettsted dårlig ut av det.
Dette skyldes i hovedsak kjøpesentrene lokalisert på Vinterbro og Ski som trekker handlende vekk fra Ås sentrum.
Fig. 6 Her ser vi detaljomsetningen per innbygger i Follo- kommunene i 2009 sammenlignet med Oslo
(Colin Murphy - forelesning. Tabell fra ssb.no)
Ut fra Fig. 6 leser vi at det ikke er noen særlig handelslekkasje ut fra Ås kommune i forhold til de andre kommunene i Follo.
pendlIng og hAndelslekkAsje
konklusjon
På bakgrunn av disse to tabellene kan vi anta at det foregår en stor intern handelslekkasje i kommunen der man reiser til Vinterbro for å handle fremfor å gjøre det i Ås sentrum. Dette får negative konsekvenser for næringslivet i Ås tettsted.
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - nærIng
9 Som en kan lese ut i fra Fig. 7, har det i løpet
av 2000-tallet vært en nedadgående trend i nettopendlingen i kommunen fra nærmere -800 i år 2000 til rundt -200 i 2007. I 2008 økte utpendlingen dramastisk og kommunen hadde et pendlerunderskudd på nesten 900 mennesker daglig. Til sammenlikning har både Ski og Vestby kommune i samme perioden hatt en sterk nedgang i nettopendlingen. Men antallet utpendlere av bosatte i disse
kommunene, både i antall og prosentandel, er høyere enn hva Ås kommune opplever.
Akershus fylke har en noe over gjennomsnittet andel av folk med høyskole/universitetsutdannelse enn
landsgjennomsnittet. Snittet i Akershus ligger på 24 % med bachelorgrad og 9,6 % med mastergrad/doktorgrad, mot henholdsvis 22,7
% og 7,2% på landsbasis. Med tanke på at UMB er lokalisert i Ås med over 800 ansatte og 2800 studenter, kan vi anta at tallet er enda høyere for Ås kommune.
Ås kommunes egen statistikk sier at det er store arealer per innbygger i kommunen; 600 kvadratmeter per bosatt. Kommunen har kommet med en anbefaling at de skal nærme seg de omkringliggende kommunene på dette punktet og håper å komme ned på 400 kvadratmeter per bosatt, med den utbyggingspolitikken de har fastsatt. De siste årene har Ås kommune opplevd en sterk befolkningsvekst. I rene tall har befolkningen økt mer enn i både Ski og Vestby. Dette blir en utfordring når nye boliger skal bygges.
Kommunen har i sitt planprogram vedtatt at 75 % av boligene skal lokaliseres i sentralområdene av Ås.
Dette tilsvarer, med en befolkningsvekst på 2 % årlig frem mot 2023, 490 nye boliger i Ås sentrum.
Nå bor kun 1 % av de bosatte i leiligheter i Ås tettsted, mens rundt 70 % bor i eneboliger. Ser vi på antallet mennesker som bor i Ås tettsted i forhold til antallet leiligheter, kan vi anta at under 200 mennesker bor i leiligheter i selve sentrum. Ved å fortette og konsentrere boligbyggingen rundt Ås tettsted og jernbanestasjonen og bygge mindre langs aksene håper kommunen å øke antallet beboere i sentrum. På denne måten stimuleres det til mindre
transportbehov, økt handel og et bedre kulturliv.
konklusjon
På grunn av at få mennesker bor i kort reiseavstand fra sentrum og en godt utviklet infrastruktur for bilisme, spesielt med tanke på tilgjengelighet på parkeringsplasser, opplever kommunen et større transportbehov enn ønskelig. Et tettere bosettingsmønster, med flere bosatte i sentrumsområdet, ville hatt positive konsekvenser for transportbehovet, ført til flere gående og på denne måten stimulert næringslivet i sentrum.
Nettopendlingen ut av Ås kommune oppleves som uproblematisk i forhold til utvikling av næringsliv, da denne er svært lav.
Fig. 7 Nettopendling av arbeidstakere i 2005 (Colin Murphy - forelesning. Tabell fra ssb.no)
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - demogrAFI
10 vurderingskriterier
• Oppholdstid i gatene
• Tilpasning for biler, gående og syklister vurdering
Ås kommune har to hovedinnfartsårer fordelt på E6 og jernbanen. E6 Ligger Omtrent to og en halv kilometer vest for Ås sentrum, mens jernbanen ligger i sentrum. Mellom disse går rv 152 som også forbinder Ås sentrum med Drøbak i vest og Ski i nordøst. Jernbanen skjærer gjennom Ås sentrum og deler tettstedet effektivt i to. Det er få over- og underganger for fotgjengere og syklister og tilsvarende for bilister. Dette fører til en relativt stor veitrafikk på rv 152 gjennom Ås, spesielt i rushtiden. Langs riksveien er det opparbeidet et gang- og sykkelveinett som blir godt brukt.
Dette gjelder spesielt strekningen mellom Ås sentrum og UMB. Ved jernbanestasjonen ligger Ås busstasjon med relativt gode
bussforbindelser til både Drøbak og Ski. Rent trafikalt skaper riksveiens plassering, i forhold til bussholdeplassen ved jernbanestasjonen, enkelte forsinkelser for bussene. Ellers er det bussholdeplasser med omtrent 700 meters mellomrom, noe som sikrer god tilgjengelighet for befolkningen i Ås kommune.
Oslo
Moss
Ski
Parkeringsplass Bussholdeplass
Biler Gående og syklende Tog Bevegelsesmønster
konklusjon
Togpendlende fotgjengere og syklister
tendenserer til å bevege seg fra togstasjonen og over rådhusparken og videre bortover gang- og sykkelveien mot UMB. Skoleungdommen som kommer med toget fra Ski og Kolbotn beveger seg fra stasjonen, over gangbrua og til Ås videregående skole. På grunn av infrastrukturens utforming og
UMB’s beliggenhet i forhold til Ås sentrum, får man en lekkasje av folk som ellers kunne oppholdt seg i sentrum. Bilistene kjører gjennom sentrum eller direkte til de næringstilbudene som eksisterer.
Fotgjengere har ingen gode møteplasser som ellers kunne fungert som insentiv til å oppholde seg i sentrumsgatene.
Fig. 8 Overordnet infrastruktur rundt Ås sentrum
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - InFrAstruktur - over-
ordne struktur
11
kompAkte, dIrekte og logIske bevegelseslInjer
vurderingskriterier
• Kompakte bevegelseslinjer (bevegelsene foregår over et konsentrert område)
• Direkte bevegelseslinjer (bevegelsene foregår i direkte linjer, fra punkt til punkt)
• Logiske bevegelseslinjer (bevegelseslinjene er lette å lese) vurdering
Infrastrukturen som ofte består av både kjørebane og gangveg, gjør sentrum til et oppdelt og langstrakt tettsted. Det skapes derav uønskede avstander og ukompakte bevegelseslinjer.
Alle bevegelseslinjene i Ås sentrum bygger på vegnettet i mer eller mindre grad. Med unntak av gangveg gjennom parkområdet. Dermed kan en på grunnlag av eksisterende kjørebane, gang- og sykkelveg observere et indirekte bevegelsesmønster. Går man lenger inn på området er det tydelig at kryssende hovedveg (Drøbakveg/ Sentralveg) og jernbanen deler sentrum i to.
Logiske bevegelseslinjer registreres også ved å se på sentrums infrastruktur. Det samme skjer her. Den kryssende infrastrukturen skaper utydelige og ulogiske linjer.
konklusjon
Sentrum er ikke bygget på kompakte linjer, og det resulterer i at menneskene fordeles over et alt for stort område og mister tilhørigheten til byrommet som en helhet.
Det finnes ikke direkte linjer og det vil si at Gehls teoretiske krav heller ikke oppfylles i denne sammenheng (Gehl 2010 s. 73-114).
Sentrum er mest sannsynlig et umotiverende byrom å bevege seg i, ettersom det i dag forventes enkle og direkte løsninger på alle bruksområder.
Logiske bevegelseslinjer er tidbesparende, noe som appellerer til brukerne av sentrum.
Ettersom dette punkt også avviker fra teorien, vil Ås sentrum virke mindre tiltalende.
Gjennom denne vurderingen av
bevegelseslinjer kan vi trekke den konklusjon at næringslivet ikke drar nytte av disse virkemidlene i noen grad. Her er det rom for store endringer i favør til næringslivet.
Parkområde
Fig. 9 Kart over kompakte, direkte og logiske bevegelseslinjer
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - InFrAstruktur -
bevegleseslInjer
12
romdImensjoner og byromshIerArkI
vurderingskriterier
• Romdimensjoner av passende størrelser
• Trivelige og solfylte gater
• Tydelig byromshierarki vurdering
Ås sentrum har teoretisk sett romdimensjoner av passende størrelse. Dimensjonene vurderes etter arealomfang og høyde av rommene som fremtrer mellom bygningene, bygning og tre eller lignende. Feltarbeid danner grunnlag for å beskrive arealet som passende. Høyden av romdimensjonene sammenlignes med storbyer som for eksempel New York, og Ås fremtrer dermed som relativt lavt bebygget.
Basert på stedlige observasjoner og opplevelser kommer det frem i rapporten at sentrum stortsett tilbyr en respektabel mengde dagslys og trivselsfaktor. Det registreres forøvrig to unntak ved rom A og B, som ofte er skyggefylte og mørke.
Byromshierarkiet illustreres ved ’viktige rom’
og ’mindre viktige rom’. Illustrasjonen viser tydelig en majoritet av ’mindre viktige rom’
som alle havner i hierarkiets laveste rang. De få viktige rommene er rangert etter nytt hierarki, hvor 1 er av høyest viktighetsgrad og 5 er lavest.
• Rom 1; blomsterbutikk, bokkafé, bibliotek, sittegrupper
• Rom2; stasjonskafé med utvendig sittegruppe
• Rom3; handels- og service- muligheter (mer attraktivt enn rom 4, på bakgrunn av fysiske observasjoner)
• Rom4; handels- og servicemuligheter
• Rom5; velbrukt område for gjennomgang
konklusjon
Sentrum består av romdimensjoner med passende størrelse, som igjen er med på å slippe inn store mengder sollys som da i tillegg øker trivsels- faktoren. I forhold til byromshierarki er det tydelig de ’mindre viktige’
rommene, som står lavest i hierarkiet, som dominerer. Rom 1 blir ansett som det viktigste rommet, og står derfor høyest i hierarkiet med sin blomsterbutikk, bokkafé, bibliotek og sittegrupper. Ved en økning av flere
’viktige rom’ vil næringslivet ha et godt grunnlag for videreutvikling.
Fig. 10 Kart over ulike romdimensjoner og byromshierarki i Ås sentrum
1 2
3 4
5
A B
Romdimensjoner og byromshierarki Mindre viktige
rom Viktige rom
50m
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - det FysIske
lAndskApet
13
kvAlItet og kvAntItet
vurderingskriterier
• Kvalitet, lengre opphold og langsom mere trafikk
-Lengre opphold er for eksempel opplevelser, benker og kafeer
-Langsommere trafikk er økt andel gående og syklende, kontra kjørende
• Kvantitet, flere mennesker vurdering
Det er tydelig mangel på kvalitetsmomenter i Ås sentrum. I dag registreres det tre relativt kvalitative områder. 1 Bokkafeen som har stor grad av transparens* mellom ute og inne, og tilbyr kafé med utvendige sittegrupper. 2 Blomsterbutikken som trekker utstillingen ut mot gata og appellerer til flere sanser*. 3 Stasjonskafeen som tilbyr venterom, men også kafé med innbydende fasade og benker ute.
Det registreres i tillegg tre potensielt kvalitative områder/ bygg. 1 Gamle Texas som er flyttet og står tomt i dag, har detaljert fasade som er visuelt kvalitativ. 2 Privat eiendom, eid av anerkjent skulptør ved navn Odd Tandberg.
Det er en stor tomt med skulpturer visuelt tilgjengelig for det offentlige rom. 3 Benker for lengre opphold. Har tilsynelatende liten effekt i dag pga. nærliggende infrastruktur som er et forstyrrende element.
De kvantitative momentene har bedre
utgangspunkt, men feil grunnlag, på bakgrunn av fysiske observasjoner. Det blir observert
relativt mange gående og syklende, men problemet oppstår når majoriteten av denne gruppen brukere bare er raskt forbipasserende.
I tillegg observeres det et dominerende antall brukere av gruppen ”kjørende”. En av Gehls mange teorier tar for seg avstanden fra bil til dør, og påpeker at den bør være så lang som mulig i forhold til byrommets størrelse.
Tidsmessig, ikke mindre enn 30 sekunder (Gehl 2010 s. 73-114). Gjennom denne rapporten har feltarbeid
påvist lengste tidsintervall til 15 sekunder fra bil til dør. En reduksjon av parkeringsplasser vil i denne sammenheng være relevant. Brytes denne barrieren vil kvaliteten av langsommere trafikk naturlig fremtre.
* Omtales mer ved analyse av kanter
konklusjon
Ås sentrum har tre kvalitetsmomenter og tre potensielt kvalitative momenter. For å skape et levende byrom vil en økning av kvaliteter være optimalt. Kvantiteten av mennesker, gående og syklende, er per i dag for dårlig og vil teoretisk sett øke ved å redusere antall kjørende, som igjen henger sammen med antall parkeringsplasser. For å styrke mengden brukere av næringslivet i Ås, vil det lønne seg å se nærmere på, og gjøre en endring av, de raskt forbipasserende og parkeringsplassene i sentrum.
Fig 11 Kart over kvalitet og
kvantitet i Ås sentrum 50m
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - det FysIske
lAndskApet
14
byrommets kAnter
vurderingskriterier
• Vertikale fasader
• Opplevelser og utvekslingssoner
• Appell til mange sanser
• Stofflighet og detaljer
• Transparens
• Skala og rytme vurdering
Gehl omtaler ofte de nederste etasjene i bygningene som ”stueetasjer”. Det er
stueetasjene som hovedsakelig er interessante i sammenheng med et levende byrom (Gehl 2010 s. 73-114).
I Ås er det tydelig få stueetasjer med vertikale fasader. Den vertikale fasaden gir brukerne av sentrum en illusjon av kortere gåtur. Søyle til søyle, er metoden for å gi menneskene opplevelsen av og stadig legge bak seg nye strekninger. Det motsatte oppleves ved
horisontale bygg. Strekningene blir ensformige og det oppleves dermed som mer tidkrevende å passere bygget. Det sistnevnte er mest karakteristisk for Ås sentrum og er den gjenværende umerka bebygelsen.
Områdene merket med opplevelse og utvekslingssoner kan tilby opplevelsen av særegne kafeer. De har i tillegg
utvekslingssoner mellom ute og inne, ved å invitere til sittegrupper ute i det åpne rom, og innbydende dører.
Områdene med appell til mange sanser,
spiller på aktiviserende opplevelser som for eksempel
å trekke utstillingene ut av stueetasjene og inn i byrommet. Umerkede områder er passive med lite å tilby. Eksempler på dette kan være hele vegger eller plakater med eventuelle tilbud.
50m
Fig.12 Kart over hvor du finner appell til sansene, vertikale fasader og utvekslingssoner i Ås sentrum
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - det FysIske
lAndskApet
15 konklusjon
Ås sentrum oppfyller totalt sett svært få av kravene for det Gehl anser som gode kanter/
stueetasjer (Gehl 2010 s. 73-114). Endringer som; flere opplevelser og utvekslingssoner, flere kanter med transparens og hovedfokus på ’5 km/timen skala’, vil være et godt utgangspunkt for en videre utvikling av næringslivet i Ås pga. det økende livet som naturlig vil fremtre.
Næringslivet er avhengig av interesserte og trofaste kunder, og nettopp derfor er dette virkemidler som bør vektlegges i mye høyere
grad.
Bygningene har hovedsakelig lite detaljer og kan oppleves som lite visuelt tiltalende.
Materialbruken er gjentagende og ensformig hos de fleste kontruksjoner. Utformingene bærer preg av et livløst byrom. Bygningene som er markert under stofflighet og detaljer er unntak, og tilfører positive inntrykk. Disse bygningenes fasader har for eksempel godt utformet detaljer, gode materialer og/eller ulike stoffligheter. (Murstein og treverk er utstående materialer i denne observasjonen).
Bygningene kategorisert under transparens beriker opplevelsen av byrommet ved å utnytte utstillingsvinduer og innsyn gjennom stueetasjene, for eksempel glassvinduer.
Skala og rytme utredes i denne analysen på bakgrunn av innledende informasjon og feltarbeid. Ås sentrum tilbyr få opplevelser, få vertikale fasader og dermed få dører og utvekslingssoner. Feltarbeid viser, som nevnt tidligere, dominerende antall kjørende.
Disse elementene tilsvarer en ’60 km/t skala’, som igjen er en stor barriere for et levende sentrum. For å oppnå et levende sentrum bør byrommets kanter resultere i en ’5 km/t skala’, altså flere gående og syklende.
grad.
Stofflighet og detaljer Transparens Byrommets kanter
Fig. 13 Kart over hvor du finner stoffelighet og transparens i Ås sentrum
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - det FysIske
lAndskApet
16
N 260 m Eiendomsgrenser i Ås
sentrum og omeng
Tegnforklaring:
Offentlig anlegg og bebyggelse
Boligområde Næringsområder Private sentrumsområder
vurderIng Av AreAlplAnen tIl ås kommune
Ut i fra arealplanen kan en se at det meste av sentrumsområdet i dag er i privat eie.
Området rundt Ås rådhus og området ved Åsgård skole og Ås videregående er offentlige arealer i sentrum. I tillegg er det noen
offentlige arealer nordøst for jernbanen. Langs jernbanen på begge sider er det i dag områder som er regulert til næringsvirksomhet.
konklusjon
De fleste av lokalene i Ås sentrum som brukes til næring er i dag er privateid.
Fig.14 Før og etter bilder fra Ås sentrum
Fig.15 Kommunens arealplan
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
AnAlyse - kommunAl
AreAlplAn
17 Med sin beliggenhet i nærheten av
jernbanen og E6, har Ås tettsted et stort utviklingspotensiale med tanke på næringsutvikling. Ås sentrum ligger tett opp til andre handelssentra.
Analysene våre viser at det er stor handelslekkasje innad i kommunen, men relativt lav utad. Ås kommune har en stor ressurs i landbruket og Universitetet for miljø og biovitenskap.
Dette er egenskaper som det er viktig å ta vare på og videreutvikle.
Tilbudet i sentrum er nokså ensartet og domineres av dagligvarehandel og frisører. Ut fra kommuneplanen kan vi konkludere med at store deler av det som defineres som sentrum i dag, hvor det foregår næring, er privat eid.
Ut i fra demografiske data kan vi anta at befolkningen i Ås har en relativt høy grad av utdanning, men fortsatt er det mange som jobber innen jordbruket.
Sentrumsområdet fremstår i dag som fragmentert og lite helhetlig.
Det er liten sammenheng mellom de ulike delene av sentrum. Ås rådhus ligger som en innadvent barriere midt i sentrum og henvender seg utad mot vest. Mens andre
omkringliggende bygg henvender seg ut mot rådhuset. Sentrum er tydelig delt med jernbanen som går i nordsør retning. Stasjonsområdet
er lite integrert i sentrum og den nye boligblokken virker som en barriere mot øst. Kommunikasjonen på tvers av jernbanen er heller ikke optimal, med en undergang som er lite synlig og med én gangbro.
Videre virker det som
sentrumsområdet er bygget på bilens premisser. Det lille sentrumsområdet er dominert av parkeringsplasser og trafikkerte veier deler de ulike byrommene. Det er lagt opp til at en kan kjøre til alle delene av sentrum og tiden en tilbringer på å bevege seg rundt til fots er liten.
Gjennom analyser av byrommene i sentrum har vi kommet fram til at det i hovedsak er to soner som fungerer i dagens situasjon, det er området ved bokkafen og området med
stasjonskafen. Her oppfylles mange av Gehls kriterier for gode byrom.
Første del av problemstillingen vår er;
“ Hva finnes av næringsliv i Ås i dag og hva er den stedegne næringen i kommunen?”
Vi kan kort oppsummere med at næringslivet i dag er ensartet, hvor dagligvarehandel er dominerende. Slik vi oppfatter det er det jordbruket som er den stedegne næringen i Ås og har tradisjoner langt tilbake i tid.
UMB
Ås sentrum E6
Jernbanen
Meierkrysset
Mot Ski Mot Oslo
Mot Moss Mot Moss
Mot Oslo
Korsegården
Tegnforklaring:
Ås videregående Ås rådhus
Esso
Sentrum øst Sentrum vest
P-plass
Gode rom Dårlige rom
Jernbanen
Rv 152 Drøbakveien / sentralveien Kommunikasjonsretning Horisontale fasder Kommunikasjonsbarrierer Oppsummerende analyseskisse
Fig.16 Oppsummerende analyseskisse over Ås sentrum
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
oppsummerIng
18 Videre i prosjektet er det viktig at en ser nærmere på hvordan de ulike sentrumstomtene skal bukes i framtiden, for å få økt kvaliteten på sentrumsområdet og for å skape et mer levende og attraktivt sentrum i Ås. Det er også viktig at en ser på hvordan en kan forbedre kommunikasjonslinjene mellom de ulike delene av sentrum. Slik som vi ser det er stasjonsområdet et viktig byrom og vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan ta tilbake dette byrommet.
Ås kommune markedsfører seg i dag som en grønn kommune. Dette er en identitet som bør rendyrkes i framtiden. Vi ønsker å se på hvordan vi kan gjøre landbruket mer tilgjengelig ved å tilby kortreist mat og ulike landbruksprodukter i sentrum. Dette er noe vi tror vil tiltekke seg både bedrifter og privatpersoner til Ås sentrum. Vi vil også se på muligheten for større integrering av universitetsmiljøet i sentrum.
Vi vil jobbe videre med den stedegne næringen i Ås kommune og rendyrke den på konseptuel måte.
Vi har inndelt sentrumsområdet i tre soner som vi mener er viktig i det videre arbeidet. Disse vil vi gå nærmere innpå i planfasen, i tillegg til at vi vil se helhetlig på dem.
vIdere ArbeId I plAnFAsen
Sone 1 Sone 2
Sone 3
Fig.17 Soneinndelingskart over Ås sentrum for videre arbeid i planfasen.
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
oppsummerIng
19
Dette er vår visjon for Ås tettsted i 2050. Vi har laget en collage med de viktigste elementene vi mener at Ås bør inneholde i fremtiden.
Fig. 18 Visjonscollage
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
vIsjon
ås 2050 - en økologIsk, dynAmIsk og levende unIversItetsby
20 Vi ønsket å spinne videre på den stedegne næring i
Ås kommune og bruke den på en konseptuel måte i planarbeidet vårt. Det vi har kommet fram til som konsept, er å ta landbruket inn i Ås sentrum. Det kan være i form av for eksempel råvarehandel og\
eller lokalt bearbeidede råvarer, forskning, hotell bygget på lokale tradisjoner
og mat, og kafédrift. Vi ønsker at kommunen gjør det gunstig for bedrifter innefor dette området å etablere seg i sentrumsområdet.
Dette mener vi gjør at Ås kommune får en tydelig profil. Noe som vil gjøre det lettere å markedsføre
kommunen både innenfor og utenfor egen kommune. Ås kommunen bør også legge til rette for at flere ønsker å drive økologisk jordbruk.
Kommunen må styrke sitt samarbeid med universitetet og i større grad legge tilrette for etablering av universitetsfunksjoner eller bedrifter
knyttet til universitetet i Ås sentrum.
Vi mener at dersom kommunen stryker sin profil i konkurransen om næringsvirksomheter og får disse til å etablere seg i Ås sentrum, vil dette skape ringvirkninger i regionen. Noe som vi tror vil skape vekst både i og utenfor Ås sentrum.
-Økologisk landbruksprodukter UMB -
Forskning og inn
ovativ jordbruks kunnskap
Ås sentrum
Jernbanen
-Kortreist mat
-Hotell og resturanter bygget på lokale tradisjoner
MARKEDSPROFIL:
Kommunik asjon mot UMB
Besøksgår der
Ås sentrum
Jernbanen
Rv 152 Drøbakveien/ Sentralveien Rv 152 Drøbakveien/ Sentralveien
Fig.19 Visjons-\konseptskisse for Ås kommune
http://www.tine.no/binary?id=57501
http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Temabilder/
Mat_%20Frukt_Baer_Ost_Egg_Gronsak_Urt/personer/
Salgsbod_536_F_aan.jpg
http://www.gronnhverdag.no/var/
ezwebin_site/storage/images/nettsider/
groenn-hverdag/tm/mat-og-drikke/tips/
oekologisk-mat/tips-om-oekologisk- mat/366274-5-nor-NO/Tips-om- oekologisk-mat_articlecustom.jpg
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
konsept
konsept 1
21 Konsept 2 er et miljøgateprosjekt med
etablering av torg tilknyttet miljøgaten og borregården i rådhuset.
Ås sentrum er i dag dominert av trafikkerte bilveier og store arealer til parkering. Dette mener vi at kommunen må gjøre noe med.
Ved etablering av miljøgate i sentrum blir det lettere for butikker å ta i bruk fortau. Dette igjen vil skape et mer levende sentrum. Ås sentrum mangler i dag et torg. Torget har en samlende effekt og det kan skje ulike aktiviteter der. Dette vil også være med på å gjøre sentrum mer levende og attraktivt.
Konsept 3 har et mer langsiktig perspektiv. Vi ønsker å ta tilbake stasjonsområdet som byrom. I dag oppleves dette som en bakside fra både øst og vest. Vi velger å se på jernbanen som en ressurs i stedenfor en barriere.
Vi ønsker å fortette rundt dette byrommet med næring i 1 og 2 etg. Vi ønsker også å fortette i sentrum rundt rådhuset med næring i 1 etg. Vi ønsker også å stryke utvekslingssonene mellom bygninger og byrom.
Videre er konseptet å styrke forbindelsen over jernbanen og forene øst- og vestsiden av sentrum. I tillegg ønsker vi å ta i bruk området nord for sentrum og skape en bedre forbindelse over rv 152.
konsept 2 konsept 3
Fig.22 Tankeskisse under konseptutvikling for Ås sentrum.
Fig.20 Konseptskisse 2, miljøgate Fig.21 Konseptskisse 3, fortetting og utveksling- soner, Stasjonsområdet som byrom
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
konsept
22 Asker kommune vant i 2007 bymiljøprisen. Årets
tema var ”Handel og sentrumsutvikling – uten handel dør sentrum.”
For å oppnå dette har Asker kommune jobbet aktivt gjennom mer enn 20 år med strategier for å gjøre sentrum attraktivt og levende for både befolkningen og næringslivet. På 80-tallet begynte næringslivet i Asker sentrum å merke hvordan kjøpesenteret på Liertoppen sugde folk og liv ut av det som tidligere hadde vært et levende handelssted. I 1988 tok kommunen grep og lagde en detaljert plan for Asker sentrum.
Ås kommune er i omtrent samme situasjon som Asker var på 80-tallet. Som Asker er Ås tettsted en stasjonsby med jernbanen liggende midt i sentrum og korte avstander til de fleste tilbud. Asker manglet gode møteplasser, utadvendte forretninger og en klar identitet. Det samme ser vi i Ås tettsted i dag.
Problematikken ble møtt ved å anlegge nye gater, plante trær, opprette et kulturhus og fortette sentrum med bolig- og næringsbygg. Boliger i sentrum ble ansett som svært viktig for at det skulle være liv i gatene også etter stengetid. Samtidig var planen klar på at kommunen skulle beholde mye av styringen av utviklingen og ikke overlate den til eiendomsutviklere alene. Det ble stilt krav om at innadvendt næring som banker, eiendomsmeklere og liknende skulle heves opp fra gateplan for å gi rom til kafeer og varehandel som i større grad vil
kunne skape liv i gatene.
Arbeidet bar frukter og i dag fremstår Asker sentrum som en levende by med yrende gateliv og et stort utvalg av butikker og annen næring.
For å få til en slik omveltning er det svært viktig at gårdeierne samarbeider i stedet for å konkurrere om leietagerne. Helhetlig tankegang omkring stedet og stedets utvikling er nøkkelord.
Ufordringene for Ås tettsted er mange for å få gjennomført noe liknende. Innbyggertallet er langt lavere enn i Asker og man har ikke fordelen av én dominerende gårdeier. Vi mener likevel
at situasjonen i stor grad kan løses på samme måte som i Asker. Ved å opparbeide en tydelig profil som en økologisk og levende universitetsby, lage gode byrom og fortette sentrumskjernen, kan også Ås sentrum vokse og blomstre.
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
reFerAnseprosjekt
Fig. 23 Asker torg http://www.kjoland.no/asker/asker.htm
Fig. 24 Strøket http://www.kjoland.no/asker/asker.htm
Fig. 26 Asker rådhus http://www.kjoland.no/asker/asker.htm
Fig. 25 Asker torg http://www.kjoland.no/asker/asker.htm
23
Ønsket fortetting og sentrumsutvikling rangert i skala fra 1 til 4, der 1 representerer det mest gunstige.
2
3 3
4 3 4
1
Fig. 27 Fortetting og sentrumsutvikling
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
FortettIng og sentrumsvekst
Fortetting av Ås sentrum vil være fordelaktig på flere plan. På grunn av at man ønsker så langt det lar seg gjøre å bevare produktive landbruksområder, vil man ikke i like stor grad kunne bygge boliger i Ås tettsted uten å fortette.
Samtidig vil en fortetting føre med seg kvaliteter Ås tettsted mangler. Rent praktisk vil det kunne gi en billigere kommunal drift av tettstedet i forhold til spredt bebyggelse. Transportbehovene vil bli mindre, samtidig som Ås vil kunne få flere urbane kvaliteter, med flere forretninger og et mer variert handels- og servicetilbud.
Når det gjelder de negative konsekvensene av
fortetting veilederen “Fortetting med kvalitet” fra 1998 framlegger, vil få av disse bli et problem. Vi ønsker å fjerne trafikkbelastingen i Ås tettsted ved å opprette et torg der det nå ligger en parkeringsplass foran rådhuset og opparbeide gågater gjennom sentrum. Dette vil fjerne mye av den eksisterende trafikken i Ås tettsted og tvinge bilistene ut av sentrumsgatene. Samtidig ønsker vi å binde sammen torget og gågaten med passasjen mellom rådhusbygningene slik at folk lettere får tilgang på parken bak rådhuset.
Når det gjelder å forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, søker vi å forsterke Ås tettsteds landbruksidentitet ved å arbeide mot en miljøbyidentitet. Universitetet sammen med
kommunen og det lokale næringslivet vil kunne befeste denne profilen ved forskningsmiljøer, økt fokus på miljøvennlig boligbygging, urbane kvaliteter, samt lokalt produsert mat og tilhørende forretninger.
24 I sone 1 ønsker vi å opprette et torg der parkeringsplassen foran
rådhuset nå ligger og tilhørende miljøgater for å tilrettelegge for gående og syklende i Ås sentrum. Vi ønsker å fortette sentrumskjernen og tilrettelegge for utadvendt næring i første etasje og boliger i etasjene over. Flere mennesker bosatt i sentrumskjernen vil føre til mindre transportbehov og økt attraktivitet for næringsdrivende. Om kommunen gjør rådhuset mer utadvendt og oppretter et kulturhus med kino, bibliotek og tilrettelegger for f.eks. kafédrift vil dette kunne ha positive konsekvenser for sentrumslivet.
Illustrasjonen viser hvordan vi ser for oss at Ås sentrum kan se ut med et sentralt torg der folk oppholder seg i gatene og handler i bodene på torget og forretningene rundt.
Sone 1 Sone 2
Sone 3
I boligområdet på sørsiden av rådhuset ser vi for oss en videre fortetting med blandet bolig og næringsformål. Her er det viktig at virksomheten rettes utad mot sentrum og rådhuset for å ivareta bevegelseslinjene på tvers av parken og skape bedre kommunikasjon mellom de ulike sonene.
Fig. 28 Konseptskisse sone 1
Fig. 29 Konseptskisse av torg og miljøgate
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
sone 1
25
Sone 1 Sone 2
Sone 3
I sone 2 ønsker vi å legge lokk over store deler av området, hovedsakelig for å integrere den øvre delen ned mot sentrumskjernen. Uegnede grunnforhold på stedet bygger også opp under valget vårt. Vi vil i tillegg videreutvikle og fortette områdene for ’bolig’ og ’næring’. En god del ny bebyggelse vil tilrettelegges oppå lokket, mens riksvegen forblir uendret og går under lokket. Vi ser på lokket som en mulighet for å opprette et sentrumsnært parkeringshus med flere etasjer. For å oppnå ønsket interesse for
parkeringshuset bør store deler av nåværende parkeringsplasser omreguleres.
Bolig
Parkeringshus
Veg
Veg under lokk
Rv 152 Drøbakvegen/
Sentralvegen
Konseptskisse sone 2
Tegnforklaring
Næring
Mot sentrumskjernen
Jernbanen
Vi ønsker å opprette flere miljøgater med tilgang for gående og syklende i sentrum, men vi vil også, i sone 2, opprette gater for sakte kjørende og gående. Gående skal ha gode muligheter for trygg ferdsel sammen med kjørende. Kjørende skal ikke
dominere disse gatene, som dette er eksempel på
For å utnytte konstruksjonen i flere nivåer, bør parkeringshuset anlegges fra
eksisterende grunn og reises over lokket.
Parkeringshuset kan øke sin attraktivitet ved eventuelt å bygges i sammenheng med næringsvirksomhet som for eksempel bensinstasjon eller kiosk.
Fig. 30 Konseptskisse sone 2
Fig. 31 Snittegning av lokk
Fig. 32 Gateeksempel
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
sone 2
26 Ås mangler i dag hotell.
Gamle Texas står tomt og vi mener at dette huset kan bli et flott hotell som bygger på lokale tradisjoner og som serverer mat laget på lokale råvarer.
Dersom huset settes i stand, kan det startes hotell der i dag. Men det må settes av arealer i tilknyttning til huset slik at det er muligheter for utvidelse senere.
Hotellet Kronen Gaard i Sandnes ble startet i 1985 og bygger driften sin på lokale tradisjoner og mat. Gården ble bygget i 1898 og var da sommerstedet til trelasthandler Gabriel Block Watne.
Hotellet har 35 rom og kan huse 69 gjester. Hotellet har også resturant, selskaps- og konferanselokaler.
Fig. 34 Bilder av Kronen Gaard Hotell.
http://www.dehistoriske.no/konferanse/kronen-gaard-hotel/
Inn mot stasjonsområdet må det fortettes med næringsarealer i 1 og 2 etg. Det er viktig at kommunen tar stilling til hva som skal være i de ulike lokalene slik at en kan få det sentrumslivet en ønsker. Det er også viktig at en tar stilling til hva slags aktivitet det skal være i hjørnearealene.
For at dette skal være mulig, må det være et tett samarbeid
mellom kommunen og gårdeierne. Sammen må de sette mål for sentrumsutviklingen.
Kommunen burde her se på Asker og hva de har fått til i sentrum der.
Vi ser for oss et område med innovative og framtidsretta bedrifter, hvor også UMB er representert.
Kommunikasjonen på tvers av jernbanesporet må forbedres. Vi tenker oss en gangbro som blir et monument i Ås sentrum. Den vil kunne få en samlende og identitetsskapende rolle.
Drammen har gjort det med sin Ypsilonbro over elva.
Fig. 35 Ypsilonbroen i Drammen
http://www.stalguiden.com/images/Ypsilon_vinnerprosjekt.jpg
Sone 1 Sone 2
Sone 3
Ås Videregående skole
Jernbanen
RV 152 Drøbaksveien / Sentralveien
Konseptskisse sone 3
Tegnforklaring:
Fortetting med bolig
Fortetting med næring og bolig Næringsarealer - Framtidig hotell
Jorde Vei
Jernbaneområder Jernbanespor
Overgang / underganger Kommunikasjonsretning Miljøgate
Stasjonsområde
Fig. 33 Konseptskisse sone 3
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
sone 3
27 Planforslag Ås sentrum
Bolig
Bolig og næring
Næring
Offentlig område
Park
LNF-område Vei
Jernbane Bilfrie byrom Offentlig område
m \ næring
200 m N
Ås v.g.s.
Ås rådhus
Fig. 36 Planforslag
Da vi utarbeida vårt
planforslag fulgte vi fargene til kommuneplanens arealdel, så godt det lot seg gjøre, for å gjøre kartet lettere lesbart .
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
plAnForslAg
28
Den stedegne næringen i Ås er jordbruket. Denne mener vi kan videreutvikles og tas inn i sentrumsområdet gjennom handel med råvarer og/eller lokalt bearbeidede råvarer.
Næringen kan tas inn i sentrum gjennom hotell, kaffer og restauranter som tilbyr lokal mat og som ellers også bygger driften sin på lokale tradisjoner. Det er viktig at kommunen markedsfører seg som en jordbrukskommune med fokus på økologi og miljø. Dette kan gjøres gjennom ulike aktiviteter som for eksempel Bondens marked, matfestival eller lignende.
Videre har vi valgt og fortette sentrum med en kombinasjon av bolig og næring. I vårt planforslag har vi forsøkt å samle næringsarealene i sentrum, slik at Ås kan få et tettere og mer kompakt sentrum. Vi ønsker å se på elementer som kan være av samlende og identitetskapende karakter. Eksempel på dette kan være en monumental gangbro over jernbanen, som Drammen har med sin Ypsilonbro over elva. Vi mener det vil være bra for både næringslivet i Ås og befolkningen, at det opprettes en miljøgate i sentrum med tilhørende torg. Vi foreslår at Raveien og nedre del av Skoleveien, mot stasjonen, gjøres om til miljøgate. Og at det etableres et torg foran rådhuset hvor det i dag er parkeringsplass. Samtidig vil vi foreslå at rådhuset gjøres om til et kombinert rådhus og kulturhus, hvor kontorer plasseres i 2. etasje slik at vi får en utadvent aktivitet i 1. etasje. Eventuelt kan det bygges et kulturhus øst for rådhuset, hvor det i dag står en scene.
Nord for sentrum, mot Åsmåsan, ønsker vi å legge lokk over riksvei 152, for å skape en bedre forbindelse nord- sør. For å slippe trafikale problemer i sentrum, foreslår vi å legge et parkeringshus der hvor Esso ligger i dag. På det nye arealet som oppstår vil vi fortette med bolig og næring. Ved jernbaneundergangen ligger gamle Texas og vi foreslår at bygget gjøres om til hotell. Vi har satt av arealer til en eventuell utvidelse av hotellet.
Kommunen må ta tilbake stasjonsområdet som byrom. Vi har mulighet til å se på funksjonsfordelingen i dette byrommet, og det er noe som må gjøres ved en senere anledning. Vi mener at busstasjon og taxiholdeplass bør ligge i området, men arealmessig omdisponeres. Jernbanen er en viktig ressurs for Ås tettsted. Derfor er det viktig å integrere dette området i sentrum. Stasjonsområdet kan oppfattes som et
utstillingsvindu for Ås. Vi foreslår en fortetting med næring og noe bolig rundt stasjonen og vil på den måten skape et levende og attraktivt byrom. Vi ønsker å skape et næringssentrum, hvor det kan være handel, kontorer, universitetsfunksjoner og kafeer m.m. For å få til dette er det viktig at kommunen jobber godt med utvekslingsonene.
Men det viktigste av alt er at kommunen tar stilling til hvilket sentrum de ønsker å ha, inngå et samarbeid med de ulike gårdeierne og sammen sette et felles mål for sentrum.
Kommunen må ta stilling til hvilke funksjoner de ønsker å ha i de ulike næringsarealene for å oppnå det levende og attraktive sentrum de ønsker.
LAA 250 - S te ds ut vi klin g -N ær in gs ut vi klin g i Å s s en tr um
oppsummerIng
29
lItterAturlIste
Bøker:
Gehl, J., 2010, Byer for mennesker, Bogværket, 255 s Publikasjoner:
Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren, 2010, Landskapsanalyse, Fremgangsmåte for
vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi, Miljøverndepartementet, 46 s
Miljøverndepartementet, Den europeiske
landskapskonvensjonen, lokalisert 12.11.2010 http://
www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_
plan-_og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/om- konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjon-norsk- teks.html?id=426184
Vestby, G.M., 2004, Steds- og næringsutvikling, en ideskisse, NIBR, 19 s, lokalisert 02.11.10 http://www.nibr.no/uploads/publications/
b5c0540e9db977050fe18d415f3c5ff9.pdf
Carlsson,Y., 2001, ”Et sted mellom Venezia og Harry- by”, NIBR, 98 s, lokalisert 02.11.10 http://www.nibr.
no/uploads/publications/2c39a8a52cbac641deaaeb04 90293d26.pdf
Vittersø, G. og Schøll ,A., 2010, Gårdshandel som innkjøpsaktivitet og fritidsopplevelse, SIFO, 83 s, lokalisert 07.11.10 http://www.sifo.no/files/file76921_
oppdragsrapportnr3-2010web.pdf
Nettsider
Universitetet for miljø og biovitenskap: http://www.umb.
no 4/10/2010
Ås kommune sin hjemmeside: http://www.as.kommune.
no 4/10/2010
Kronen Gaard hotell: http://www.kronen-gaard.no/
10/11/2010
Statistikk: http://www.ssb.no, http://www.as.kommune.
no 4/10/2010
Norsk institutt for by- og regionsforskning: http://www.
stedsforskning.no 3/10/2010
Landbrukskontoret i Follo: http://www.follolandbruk.no 5/11/2010
Miljøverndepartementet . Veileder. Fortetting med kvalitet: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/md/
bro/1998/0003/ddd/pdfv/6107-fortet.pdf - 5/11/2010 Norsk form. Artikkel: http://www.norskform.no/
Temaer/Byutvikling/Motesteder/Solskinnshistorie/
Kjopesenter-i-friluft-gir-liv-i-gatene/ - 6/11/2010 Asker kommune. Temamelding næringsliv 07: http://
www.asker.kommune.no/Documents/Styringshjulet/
Forbedre/Temamelding%20N%C3%A6ringsliv.pdf – 6/11/2010
Bilder:
Ypsilonbroen: http://www.stalguiden.com/images/
Ypsilon_vinnerprosjekt.jpg 10/11/2010
Kronen Gaard Hotell: http://www.dehistoriske.no/
konferanse/kronen-gaard-hotel/ 10/11/2010
Asker sentrum: http://www.kjoland.no/asker/asker.htm 17/11/2010
Bondens marked: http://www.regjeringen.no/upload/
LMD/Temabilder/Mat_%20Frukt_Baer_Ost_Egg_
Gronsak_Urt/personer/Salgsbod_536_F_aan.jpg 17/11/2010
Økologisk mat: http://www.gronnhverdag.no/var/
ezwebin_site/storage/images/nettsider/groenn-hverdag/
tm/mat-og-drikke/tips/oekologisk-mat/tips-om-
oekologisk-mat/366274-5-nor-NO/Tips-om-oekologisk- mat_articlecustom.jpg 17/11/2010
Kyr: http://www.tine.no/binary?id=57501 17/11/2010
