Møtesteder i Ås Sentrum

(1)

Møtesteder i Ås Sentrum

Gruppe 8a Bruse Rognlien Andrea Lumb Maiken Thørud

LAA 250 Stedsutvikling Analyse og planforslag Høst 2010

(2)

2

Innhold

Forord s. 2

Analyse

Innledning s. 3

Ås s. 4

Trafikk s. 5

Grønne offentlige arealer s. 6

Bebyggelse s. 7

Funksjoner s. 8

Møtesteder s. 9

Rådhusplassen s. 10 Foran Rådhuset s. 12 Skoleveiens forlengelse s. 14

Oppsummering s. 16

Planforslag

Oppgaven s. 18

Dagens situasjon s. 19 Konsept og hovedgrep s. 20

Stedene s. 22

Kommunikasjon s. 27

Forord

Målet med dette prosjektet har vært å analysere møtestedene i Ås sentrum og på bakgrunn av resultatene utarbeide et planforslag for fremtidig møtestedsutvikling. Prosjektets bakteppe har vært et ønske om å gjøre sentrum mer attraktivt for næringsliv, beboere i sentrum, studenter og øvrige innbyggere i kommunen.

I dokumentet presenteres først analysen og dens resultater og deretter planforslaget.

(3)

3

Innledning

Bakgrunnen for denne analysen er utarbeidelsen av et planforslag for møtesteder i Ås sentrum.

Gjennom analysen og planforslaget ønskes det å kartlegge møtestedene i sentrum og fremlegge et forslag til hvordan nye og eksisterende møtesteder kan utvikles for å gjøre sentrum mer attraktivt for næringsliv, beboere i sentrum, studenter og øvrige innbyggere i kommunen.

Ås sentrum blir i denne analysen ikke strengt geografisk avgrenset. Årsaken til dette er ønsket om at analyseresultatene delvis skulle hjelpe til med avgrensningene. Det fremkommer en slags naturlig avgrensning gjennom kartmate- rialet som trolig ikke avviker nevneverdig fra den almenne oppfatningen.

Analysendelen, som i denne sammenheng utgjør fase 1 av 2, har vært et nødvendig startpunkt for å få oversikt over dagens situasjon. Temaet

“møtesteder” er sammensatt og utvalget av regis- treringer og analysemetoder er gjort i et forsøke på å dekke så mange innvirkende faktorer som mulig.

Analysen starter på et noe overordnet nivå for å kartlegge enkelte overordnede fenomener som kan brukes som et generelt bakteppe for å forstå hovedtrekkene i dagens Ås-sentrum. Dette starter med kortfattet informasjon om Ås og beveger seg derfra videre til en analyse av de viktigste trafikale fenomenene. For å gi sirkulasjonen et fy-

sisk rammeverk analyseres deretter grønnstruktur og overordnet bebyggelsestypologi. Resultatene er basert på observasjoner og persepsjon, og kan sees i sammenheng med Kevin Lynch sin metodologi fra boken Image of the City.

For å gi de fysiske omgivelsene ytterligere innhold, blir det deretter presentert undersøkelser av mer sosio-kulturell karakter i kapittelet for funksjoner.

På bakgrunn av de nevnte undersøkelsene og yttligere observasjoner blir en rekke møtested- er plassert på kartet og kategorisert. Kategoriene forsøker å romme de fleste mellommenneskelige møtene som finner sted i Ås sentrum.

Basert på de faktiske møtestedene utvelges tre områder som ble vurdert til spesielt interessante basert på sentralitet, aktivitet og potensiale. Denne delen av analysen er ikke oppdelt etter tema, men etter område. Perspektivet er snevret inn for å gi en mer omfattende forståelse av de utvalgte om- rådene. Studiene av hvert enkelt område er igjen oppdelt i forskjellige temaer, noen av fysisk karakter, andre av sosio-kulturell.

Gjennom undersøkelsene har vi forsøkt å kartlegge de mest sentrale temaene knyttet til møtestedene i Ås sentrum. Resultatene vil være sentrale i fase 2 av prosjektet, utarbeidelsen av planforslaget.

(4)

4

Ås

Ås kommune ligger i Follo-regionen i Akershus fylke. Kommunen har idag ca. 16500 innbyggere og et areal på rundt 100 km2. Arealene er i hovedtrekk preget av åpent kulturlandskap i form av landbruk- sarealer. Delvis omkranset av landbruksarealene ligger det administrative Ås sentrum. Tettstedet har vokst frem i tilknytning til jernbanestasjonen som åpnet i 1879. I dag kan rådhuset litt lenger vest, sies å være et slags midtpunkt i Ås sentrum.

Arbeidsplassene i og rundt Ås sentrum er stort sett fordelt mellom administrasjonen, under- visning, forskning og handel. Den største av disse er antagelig Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Universitetets forgjenger Norges Land-

ÅS

OSLO AKERSHUS

brukshøyskole, ble opprettet i 1859. Institusjonen har siden da vært en viktig del av Ås kommune. I dag har UMB omlag 3250 studenter og 940 ansatte.

Selv om Ås har en relativt høy egendekning av arbeidsplasser, er kommunen også en del av et regionalt arbeidsmarked. Dette synliggjøres gjennom de mange dagpendlerne som jobber i de nær- liggende kommunene. Antallet pendlere vil an- takelig fortsette å vokse merkbart i årene fremover i forbindelse med veksten i hovedstadsområdet. Ås vil i likhet med de andre omkringliggende kommunene være en avlaster for presset på hovedstad- sregionen.

I tillegg til veksten som kan knyttes til

Oslo-regionen, vil også UMB utvides betydelig i årene som kommer. I 2018 skal Norges Veter- inærhøyskole flyttes til Campus Ås. Dette vil result- ere i flere tusen nye studenter og ansatte ved UMB.

For å legge til rette for den forventede veksten ønsker man i tråd med nasjonal transportplan fortetting i nærheten av kollektivknutepunkter, og området rundt Ås stasjon er derfor et naturlig ut- viklingsområde.

(5)

5 Mye av den motoriserte trafikken som går inn og

ut av Ås sentrum går via Bankveien og Rådhusplas- sen. Innfarten stopper enten på en av de mange p-plassene i området, eller så kjøres det videre på Raveien og Moerveien. Veiene utgjør tilsammen en gjennomgående sentrumsvei(fig.2).

Raveien er en blindvei mot nord, men kobles mot sør sammen med Moerveien som i tillegg til å være en sentrumsvei, er en viktig bo-

ligvei for beboerne sør-øst for Ås sentrum.

Brekkeveien, som går langs stasjonsom- rådet, er kommunal “hovedvei” og viktigste tilknytning til boligområdene sør for Ås sentrum.

Veien brukes også som inn- og utfartsvei til sentrum og har en trafikkbelastning på ca. 4000 ÅDT.

Skoleveien er den siste gjennomgående innfart- såren til Ås sentrum for biltrafikk. Veien har også en viktig funksjon som boligvei.

Hovedandelen av den myke sirkulasjonen i Ås sentrum er knyttet til de togreisende. I rushtiden er det stor aktivitet på grunn av de mange innpend-

lende studentene som entan skal til UMB eller Ås videregående skole. Utover rushtiden er det relativt stor aktivitet i stasjonsområdet når skoledagen er over for elevene ved Ås vgs. I tillegg til inn- og utpendlende sirkulasjon, er aktiviteten i Ås sentrum knyttet til de daglige gjøremålene. Området rundt Kiwi-butikken ved Brekkeveien kan sies å være det kanskje mest aktive. Ellers bør også nordsiden av Rådhusplassen, østsiden av Moerveien og selvfølgelig stasjonsområdet nevnes som områder med relativt høy aktivitet.

Trafikk

Ås sentrum er beliggende mellom E6 og E18. Dette sammen med jernbanen, gjør tettstedet svært tilgjengelig(fig.1). Mellom E6 og E18 og gjennom de ytre delen av Ås sentrum går den trafikerte riksvei 152. Veien har lite gjennomgangstrafikk og strekningens trafikkmengde mellom Holstad og Korsegården har vært mer eller mindre konstant de siste 10 årene. Trafikken som passerer de sentrale delene av tettstedet kan ikke sies å være til stor sjenanse for aktiviteten i de mest sentrale om- rådene av Ås.

0m 50 100 Myk trafikk

Motorisert trafikk Kommunal vei

Gang/sykkelvei Jernbane Europavei

Riksvei Fylkesvei

jernbane

Brekkeveien

Skoleveien

Moer veien Rådhusplassen

Raveien Riksvei 152

fig.1 fig.2

(6)

6

Grønne offentlige arealer

Ås sentrum har et areal mellom rådhuset og kulturskolen som består av trimmet vegetasjon. Her dominerer en åpen gressplen med noen trær plassert rundt på området. Terrenget heller mildt op- pover mot sør. Gangstier går gjennom plenen og rundt arealet. Alle sider har trafikerte veier foruten vestsiden, hvor vi finner Åsgård skole(fig.4).

Tre arealer er brukt til sport. To av disse ligger på østsiden av togstasjonen, her har vi fotball- banen på Ås vgs., og flere idrettsarenaer ved Ås ungdomsskole i form av en fotballstadion, tennisbane og en idrettsplass for friidrett. Begge disse arealene blir brukt både dagtid og kveldstid, hovedsakelig av idrettslag. UMB har også et idrettsareal, dette ligger litt utenfor sentrumskjernen mot E6 i vest.

Ås kommune består av store andel- er skog og åker, dette vises også tett inntill sentrumsområdene(fig.3). Bak Ås vgs mot øst har vi et jorde helt inntil riksvei 152. Dette skaper en åpn- ing i landskapet mot sør. Det ligger også et jorde lenger vest for sentrum, mellom Åsgård skole og UMB. Dette befinner seg også langs riksvei 152.

Skogarealene finner vi helt nord, hvor bebyggelsen grenser til Åsmåsan. Det er også et mindre areal med skogvegetasjon på sørsiden av Søråsteigen barnehage, som ligger som en skillelag mellom bebyggelsen til øst og jordet til vest.

Vi kan tydelig se at Ås kommune er en landbrukskommune i den tette nærheten mellom sentrumskjernen og åkrene. Videre ser vi at fritid- stilbud i form av idrettsbaner er lagt nærme sentrum og har fått rikelig med areal. Ås kommune har store arealer for rekreasjon i skog, men vi ser at åpne, trimmede byrom har fått lite arealplass. Slike steder er viktige møtesteder i et sentrum.

skog

lek/fotball gress/plen

åker

0m 50 100 Åker

Plen Idrett/lek Skog

fig.4 Parken mellom Rådhuset og Kulturskolen sett fra vest.

fig.3

(7)

7

Bebyggelse

Analysen er basert på følelsen og oppfatningen av å bevege seg i de forskjellige områdene i Ås sentrum og nærområde(fig.5).

Utirfra analysen kan vi se at boligområder bestående av villaer, rekkehus og flermannsboliger (skravert i gult) dominerer. Dette er områder med smale gater, private hager og et ellers frodig ut- seende. Disse ligger omringende og tett opptil sentrum, spesielt på sørsiden av rådhuset.

De okerfargede områdene er boligblokker.

Her finner vi mer luftige områder med større offentlig rom mellom blokkene enn i boligområdene skravert i gult. Blokkene grenser mot Åsmåsan i nord og eneboligområdet i sør.

I sentrumsområdene finner vi et lite om- råde med bebyggelse som har blandet bruk, skravert i grønt. Her har vi handelsrelatert næring i form av butikker i første etasje og leiligheter i etasjene over. Dette er bebyggelsen som Ås kommune vil satse mer på fremover for å skape en større han- delskjerne og leiligheter til flere i høyden. Dette er bygningene som skaper sentrumsfølelse, med store utstillingsvinduer som tiltrekker mennesker.

Rød skravering er landemerker. På østsi- den av togstasjonen har vi Ås vgs. med tilhørende utearealer, idrettshallen i nord-øst for stasjonen, Rådhuset i sentrum og UMB på vestsiden mot E6 er disse orienteringspunkter/landemerker for å oreientere seg i ås tettsted. Dette er steder med spesiell betydning og forskjellige bruk, og som i hovedsak blir brukt på dagtid. Disse bygningene har en dimensjon og en arkitektur som gjør at man uavhengig av å kjenne Ås, kan forstå at dette er viktige instutisjoner i kommunen.

Omårdene som er skravert i blått er om- råder med næringspreget bebyggelse. Disse om- rådene bærer preg av stivhet, harde omringende flater og et ellers anonymt og kaldt uttrykk.

Av denne analysen kan vi få et inntrykk av hva som skygger for et velutviklet sentrum. De blå skraverte områdene er områder man helst vil ha et stykke utenfor et sentrum, da disse har en ten- dens til å gi et kaldt og litt avvisende inntrykk, som sjeldent skaper interesse. Områdene skravert i rødt er nødvendige, men vi kan se et stort potensiale i tomtene disse bygningene ligger på, så vi er usikre på om disse ligger riktig plassert i forhold til kommunens ønsker om et åpent og levende sentrum.

Områder med blandet bruk er det kommunen i fremtiden vil satse på. Det er også denne bebyggelsen som skaper sentrumsfølelsen i Ås.

Det er denne bebyggelsen det er minst av i Ås sentrum.

0m 50 100 Landemerke

Enebolig/flermannsbolig Boligblokk

Næringsbygg Blandet bruk

fig.5

(8)

8

Funksjoner

Kartet viser en generell fordeling mellom næring- sområder, offentlige områder og boligområder i Ås sentrum og omegn. Uthevet av disse er matvar- eforetninger og serveringssteder. Matvareforetnin- ger er steder hvor det tilfeldige møtet skjer med naboen, venner eller bekjente. Det er et sted man drar til fordi de dekker en nødvendighet, mat.

Serveringsstedene er steder hvor man drar til, med vilje, for å treffe andre mennesker. De er som livsnødvendige organer for det sosiale men- nesket. Det er ikke uthevet enkelte bedrifter som frisører, blomsterbutikker osv fordi de kan plasseres i den generelle kategorien, næringseiendom.

Leger, tannleger og helsestasjoner er ikke fremhe- vet ettersom de har en introvert praksis som ikke henvender seg til det offentlige rommet og van- ligvis ikke fungerer som et viktig møtested.

Tallreferansene i kartet kobles til tabellen og refer- erer til de største bedriftene i området, pleiehjem og undervisningssteder, og viser hvor mangen brukere det er i det enkelte bygg, gjennom en periode på en uke eller på hverdager. Tabellen er utarbeidet for å kartlegge hvor mangen potensielle brukere det finnes i Ås på en hverdag. Under kartleggingen av antall brukere/ elver ble skolene og kulturskolen spurt om hvor mye de brukte sentrumsom- rådene som en aktiv del av undervisningen, eller som et sted å vise frem elevbedrifter, studentarbeid, skuespill osv. Ingen av de spurte brukte sentrum- sområdet bevist i undervisningen. Fremføringer ble gjort på egen eiendom eller i Åsgårdskvartalet.

9 12

11 10

1 4 2 3

8 6 5 7

13

14

15

Antall Kart referanse

Antall ansatte innen handel/service i sentrum

220

Antall Ansatte i sentrum 1670 Antall bosatte i tettstedet

Ås

8600

Nøkkel Arbeidsplasser

Leif Rune Johannessen AS 24 1

Kiwi 23 2

Ås Rørleggerbedrift 15 3

Mattilsynet 63 4

Coop Mega 36 5

Skog og Landskap 194 6

Undervisnings Institusjoner

UMB -‐ elever 3250 7

UMB -‐ ansatte 940 7

Ås Ungdomsskole-‐ elever 395 8

Ås Ungdomsskole-‐ ansatte 47 8

Ås Vgs -‐ elever 1100 9

Ås Vgs -‐ ansatte 266 9

Åsgård Skole-‐ elever 325 10

Åsgård Skole-‐ ansatte 44 10

Åsgård Skole SFO-‐ ansatte 10 10 Søråsteigen Barnehage-‐

barn

100 11

Søråsteigen Barnehage-‐

ansatte

23 11

Kulturskolen -‐ elever 700 12

Kommunale Tjenester

Bibliotek 10 13

Moer Sykehjem -‐ ansatte 160 14 Moer Sykehjem -‐ beboere 86 14 Ås Avlastningshjem –

enkeltrom

26 15

Ås Avlastningshjem -‐

ansatte

17 15

220

Antall Ansatte i sentrum 1670

Antall bosatte i tettstedet Ås

8600

Kiwi 23 2

Coop Mega 36 5

UMB -‐ elever 3250 7

barn

100 11

ansatte

23 11

Bibliotek 10 13

Moer Sykehjem -‐ ansatte 160 14

Moer Sykehjem -‐ beboere 86 14

Ås Avlastningshjem –

enkeltrom 26 15

ansatte

17 15

220

Antall Ansatte i sentrum 1670 Antall bosatte i tettstedet

Ås

8600

Kiwi 23 2

Coop Mega 36 5

UMB -‐ elever 3250 7

barn

100 11

ansatte

23 11

Bibliotek 10 13

Moer Sykehjem -‐ ansatte 160 14

Moer Sykehjem -‐ beboere 86 14

Ås Avlastningshjem – enkeltrom

26 15

ansatte

17 15

0m 100 200 Næring

Servering Transport Matvarer Offentlig

fig.6

(9)

9

Møtesteder

Møter er i denne undersøkelsen kontakt mellom mennesker. Møtet i seg selv kan være grunnen til at man oppsøker et spesielt sted eller så kan møtet komme som følge av et gjøremål. Vi har delt opp typer møtesteder i forskjellige kategorier. Dette for å skjønne hva slags møter som finner sted og hvor de finner sted, og om møtet kommer i første eller andre rekke.

Urban rekreasjon

Møtesteder som vi har valgt å kalle urban rekreasjon rommer møter som oppstår på offentlige mø- testeder hvor man går, ikke bare for å gjøre en viss oppgave, men et sted hvor man bevisst oppsøker andre mennesker. Det kan sies å være et sted hvor man søker tilstedeværelse med andre mennesker.

Eksempler på dette er kaféer, barer og andre steder man kan sitte ned og observere eller interagere.

Handelsbetingede møter

Dette er møter som oppstår når drivkraften for å oppsøke stedet i utgangspunktet er å handle og vissheten om å møte andre mennesker, kjente eller ukjente, kommer i andre rekke.

Organiserte møter

Organiserte møter finner sted når man systematisk møter mennesker en i tredjeparts regi. Disse befinner seg ofte på faste områder til faste tider.

Skoler og idrettsanlegg er eksempler på dette. Selv om møtene iseg selv kan være hovedmotiv, er det ofte tilknyttet en spesiell aktivitet.

Lek

Møter mellom barn på lekeplasser eller gjennom lek er møter der leken og møtet i stor grad er likestilt. Lekeplasser er i tilegg også møteplasser

for foreldre. Møtene som skjer mellom foreldrene kommer som en følge av barnets behov for lek og sosialisering med andre barn. Førsteprioriteten vil alltid være å passe på at barnet er trygt, men dette er også et møtested hvor foreldrene kan møte andre med små barn og som dermed i stor grad er i samme livvsituasjon.

Transit

Dette er møter som skjer i bevegelse mellom to steder. Her er bevegelsen og det å komme fra punkt A til punkt B første prioritet. I påvente av offentlig transport oppstår mange møter mellom ukjente og

kjente. Møtene kan med andre ord finne sted i bevegelse eller i påvente av offentlig transport.

Etter kartleggingen og kategoriseringen av møtest- eder i Ås sentrum ble tre sentrale områder valgt ut for videre undersøkelser. Disse ble valgt på bakgrunn av sentralitet, aktivitet og potensiale, i tillegg til at områdene er prioritert som møtesteder i den kommunale planleggingen. Rådhusplassen, Foran Rådhuset og Skoleveiens forlengelse vil på de neste sidene bli grundigere gjennomgått.

0m 50 100 fig.7 Kartet viser plasser de forskjellige møtetypene finner sted.

(10)

10

Rom

Rådhusplassene er et rektangulært rom som avgrenses av bygninger i nord og sør(fig.8). Øst- og vestsiden er mer åpen, men med vegetasjon. Rom- met har tre rekker med trær fra vest til øst som deler plassen i tre. Helt sør har vi gangvei og bilvei, ovenfor mot nord er det parkeringsplass. Lengst mot nord er det gangvei med butikker. Rommet har lite buskvegetasjon utenom på den ene kortsi- den nord-vest, noe som gjør rommet åpent og man kan se fritt mellom disse små rommene og med andre ord føle at man er i et større rom.

Bebyggelse

I nord ligger det butikker i form av detaljhandel.

Dette er bygninger med butikker i første etasje og leiligheter i etasjen over. Selv om det finnes en liten avstand mellom bygningene står disse så på rekke og såpass nært at de danner en hard linje. Nord- siden består av rådhuset som er et murbygg over flere etasjer. Denne bygningen ligger helt ned til gangveien med en trerekke inntil veggen, alikevel oppfattes denne veggen som kald og avvisende.

Rådhusplassen

Grunndekke, vegetasjon og fast møblement Grunndekket på plassen består av asfalt og heller.

Av vegetasjon er det de tre rekkene med løvfel- lende trær som dominerer. Disse får fine høstfarg- er og livner opp en noe ellers grå plass. Busksjikt finner vi vest på plassen, men det er så lite at det ikke er noe karakteristisk for plassen.

Av fast møblement har vi flere benker stående langs gangveien på siden med butikker.

Disse vender både inn mot butikkene, og ut mot parkeringsplassen.

Lys og klima

Plassen har fine solforhold og solen varmer på nordsiden mesteparten av dagen. Veggen til rådhuset står i skygge stort sett hele dagen. Sammen med den bastante, noe avvisende veggen til rådhuset kan gangveien på denne siden oppfattes særlig kjølig(fig.9).

Bruk

Denne plassen blir per dags dato brukt til parkering, handel og gjennomfartsåre til togstasjonen.

Veien som går gjennom plassen har mye biltrafikk, både inn mot parkeringen, men også trafikk som

kun passerer området. Tidspunktet denne plassen fig.9 Lysforhold 05.04.2010 kl.16.00 Rådhusplassen (omtrentlig) fig.8

(11)

11

Sirkulasjon

Hard trafikk passerer området på langs og på parkeringsplassen. De som kun passerer området på vei til tog- eller busstasjonen bruker i hovedsak gangveien langsmed rådhuset, mens de som er på området for å handle bruker gangveien i nord der butikkene befinner seg.

Uønsket bruk

Når vi ser de gode lysforholdene denne plassen har og det potenisale den har, kan man si at bil- trafikken og da særlig parkeringen er uønsket bruk på en slik plass. Dette hindrer området i å utvikle seg og forme en trivelig og menneskefylt plass.

Møtestedets hovedtrekk

Hovedtrekket til denne plassen er de store arealene som er parkeringsplasser. Handlegata blir litt borte i alle bilene. Derfor ender denne plassen med å bli et sted kun til parkering, gjennomfart og “inn-ut handel”.

Potensielle brukere

Med tanke på butikkene, de gode solforholdene og den sentrale plasseringen av plassen har denne plassen et vidt spekter av potensielle brukere.

blir brukt er under arbeidstiden og frem til butikkene stenger. Om sommeren opplever man å se mennesker ta en øl ute på Ås pizzeria på hjørnet mot øst. Ellers blir benkene stort sett brukt av de arbeidende i gata når de har røykepause.

Hvem

Menneskene som passerer sykler, kjører eller går. Mange parkerer eller handler på denne plassen(fig.10). Alt fra skoleelever fra Åsgård skole som kjøper brus på Bunnpris, til eldre mennesker som er innom Erik Johansen for å handle småtter- ier, samt studenter på vei til toget etter endt stud- iedag.

fig.10 Parkeringsplassene i Ås sentrum er aldri fulle.

fig.11 Butikkene langs nordsiden av Rådhusplassen

fig.12 Fotgjengeradkomst til butikkene vest på Rådhusplassen

(12)

12 Rommet og bebyggelsen

Rommet kunne blitt omtalt som Ås sin mest sentrale plass. Området er 135 m lang og svakt omvendt L formet. På det bredeste er rommet 60 m bredt og på det smaleste 30 m bredt.

Nordsiden begrenses av en trevilla med tre etasjer. Foran denne går hoved-gjennomgangsåren for gående som skal fra vest- til øst-siden av jernbanen. Øst-siden av rommet begrenses av et Kvar- tal på fire etasjer hvor første etasje brukes som kon- tor og butikklokaler og de øvrige tre etasjene er boliger. Kvartalet er bygget over en lengre periode og fremstår som en høy til dels lukket vegg som ikke alltid kommuniserer med plassen foran. Dette er til dels på grunn av innholdet i byggene, bank og NAV. Et av de mindre butikklokalene står tomt.

Sør-siden av rommet er et veikryss der både myke og harde trafikanter møtes. Vest-siden av rommet avgrenses av Rådhus Kvartalet. Kom- muneadministrasjonsbygget er tre etasjer høyt og bibliotekbygningen er 10 m høy, sistnevnte frem- står som en grå lukket vegg. Hele rådhuset er et klassisk eksempel på 1960 tallets modernistiske arkitektur. Bygget er i og for seg et bra eksempel fra denne epoken, men det virker feil orientert i forhold til plassen foran. Området inneholder uten-

Foran Rådhuset

om Rådhuset, et landemerke til, og det er skulpturen av en ponni og et føll. Mange barn i Ås har et forhold til denne bronseskulpturen som et klatre stativ. Skulpturen er plassert i midten av et åpent gressparti.

Grunndekke

Stedets dekke domineres av asfalt med kantstein i granitt. Trappen mellom rådhuset og biblioteket er pent og slakt utformet med et dekke av brostein.

Den åpner opp til et åpent rom mellom de to råd- husbyggene, men er såpass slakt utformet at den ikke blir en naturlig sittetrapp. Det ser ut som om nederste del av brosteinstrappen har blitt asfaltert for å gi plass til flere parkeringsplasser. Inntrykket trappen kunne ha gitt som et bindeledd mellom det åpne området på vestsiden av rådhuset via en åpen passage som fører ned til fremsiden av rådhu- set, blir i dag hindret av parkeringsplasser.

Vegetasjon

Vegetasjonen i området er dominert av feltsjiktet og tresjiktet. Feltsjiktet består av gress. Rekker av lønn deler rommet inn i mindre områder. Disse følger akser fra øst til vest eller nord til sør. Trerekkene

markerer gjerne overgang fra parkeringssone til vei eller bygg. Deres plassering i rette linjer underbyg- ger den rette formen av bygningene rundt. Spredt opp trappen mellom rådhusbyggene er det plantet lind. Disse er mosebegrodd og viser tegn til å ikke trives(fig.14). Det er også plassert ut et par store offentlige urner med sommerblomster som gir et fargeinnslag.

(13)

13

Fast Møblement

Området mangler naturlige sitteplasser. Det er ikke plassert ut benker og det er ingen vegger som er lave nok til at de vil fungere som et møblement.

Området er dekket av skilt. Det er blant annet et glassmonter som inneholder informasjon om hva som skjer i Ås og på kinoen. I begynnelsen av råd- hustrappen er det plassert et stort info-skilt som viser vei til de forskjellige offentlige byggene i Ås og deres funksjoner. Parkerings skilt, og diverse andre skilt er plassert ut over området. Disse får området til å virke veldig regulert og lite fleksibelt.

Lys

Området er solrikt. Butikkfasaden langs øst-siden får sol fra ca kl 13(fig.13). Helsekost foretningen med økologisk kafé, Camille, har et par bord som settes ut dersom været tilatter det. Fasaden til DNB NOR bank er også godt soleksponert. Det er plassert ut fire forskjellige typer gatebelysning langs hovedaksene og opp trappen til rådhuset.

Bruk

Fasaden langs øst-siden til området brukes for handel og servicenæringer. NAV og DNB Nor har de største lokalene og dette dominerer inntrykket.

NAV fasaden er helt lukket og gir ingen liv til plassen. Fortauet utenfor øst-fasaden kan virke som en arena for tilfeldige møter der handlende og gående kan treffes.

Området brukes også som gjennomgangsområde for myke og harde trafikanter. Hovedbruken av fasaden langs vest-siden er parkering. Parkerings plasser finnes også utenfor DNB Nor Bank. Om- rådet brukes av alle generasjoner som gjennom- gangsåre. Det er ikke et sted man reiser til fordi det hyggelig, men et sted man går gjennom eller for å handle nødvendige varer.

Sirkulasjon

Foregår langs aksene nord/sør og vest/øst og på sør og nord siden av plassen.

Møtestedets hovedtrekk

Parkering, trerekker, vei, og små gress plener som markerer overgang fra vei til parkering.

Potensielle brukere

Alle alders grupper kan være potensielle brukere dersom området omdisponeres fra å hovedsakelig dekke bilisters behov til å ta mer hensyn til det menneskelige aspektet.

fig.13 Lysforhold 05.04.2010 kl.16.00 (omtrentlig)

fig.14 Flere trær viser tegn til mistrivsel i området rudt Rådhuset.

(14)

14

Bebyggelse

Gaterommet som er en forlengelse av skoleveien er kantet av “mixed use” bebyggelse av ulik karakter. Selv om bygningene representerer forskjellige arkitektoniske epoker, har de stort sett aktive fasader som rommer alt fra gatekjøkken til midlertidig bibliotek. Bebyggelsen har hovedsakelig mellom 2 og 4 etasjer med unntak av det det norlige kvar- talets nyere bygg som på det høyste har 6 etasjer mot Brekkeveien(fig.17.) På østsiden av Brekkeve- ien ligger stasjonsbygningen, og øst for sporene Ås videregående skole.

Grunndekke, vegetasjon og fast møblement Gaterommets grunndekke består stort sett av asfalt og betongheller. Noe brostein er benyttet i forbindelse med beplantningen i gaten. Blindveiens inngangsparti markeres av tre bjørker. Et fåtall småtrær er plassert på hver side av gateløpet mot øst. Utover dette skilles vei og fortau på gatens sør- side av et blomster/buskebed. Av mer provisorisk karakter er det benyttet flyttbare blomsterkasser mot brekkeveien. På stasjonssiden er andelen grønt noe større i form av trær, busker og plener. Når det gjelder fast møblement, er det så og si ikkeeksiter- ende vest for Brekkeveien.

Romlighet og lysforhold

Romligheten bærer tydelig preg av å være et gaterom med en beskjeden plassdannelse i øst ved Brekkeveien. Området føles åpent mot stasjonen i øst og litt mindre åpent mot rådhuset i vest. På stasjonssiden er plassfølelsen noe større, men den er i liten grad omkrenset og mangler derfor intim- itet. Den høyeste bebyggelsen mot brekkeveien oppleves lite imøtekommende fra stasjonssiden.

Nordsiden av gaterommet har gode lysforhold de største delene av året. Sørsiden av gata er i større grad skyggelagt(fig.15). Stasjonen har greie lysforhold, men deler av arealene skyggeleg- ges ganske mye på kveldstid.

Bruk

Bruken av gaterommet er knyttet til næringstilbu- det. I tillegg er det også observert en ganske høy grad av urban rekreasjon. Mennesker oppholder seg i sommerhalvåret ofte utenfor bokkafeen eller kiosken på hjørnet. Aktiviteten knyttet til disse stedene er stort sett observert på dagtid, dette sam- menhenger med serveringsstedenes åpningstider.

På kveldstid brukes stort sett bare gatekjøkkenet og stasjonskafeen(fig.16) Brukergruppen er sammensatt, men uten særlig innslag av barn.

Skoleveiens forlengelse

fig.15 Lysforhold 05.04.2010 kl.16.00 (omtrentlig)

(15)

15

Sirkulasjon

Sirkulasjonen på stedet kan deles inn i 4 hovedgrup- per. Myk gjennomfart, hard gjennomfart, myk oppholdende og hard oppholdende. Den myke gjennomfarten finner eksempelvis sted mellom stasjonen og skolene, og den harde gjennomfarten via Brekkeveien og Moerveien. Den myke oppholdende sirkulasjonen knyttes til handel og rekreasjon og den harde oppholdende til eksempelvis varelev- ering og parkering.

Uønsket bruk

Med uønsket bruk menes i denne sammenhengen bruk som reduserer kvaliteten på en møteplass for mennesker.

Gaterommet og området rundt stasjonen har en ganske høy andel parkeringsplasser. Dette gjør at området i for liten grad føles tilrettelagt for menneskelige møter. I tillegg er trafikken på Brekkeveien av en størrelse som gjør at den føles avgrensende. Dette resulterer i at Skoleveiens forlengelse og stasjonsområdet brytes opp og ad- skilles.

Potensielle brukere

De største og mest åpenbare potensielle bruker- gruppene er mennesker knyttet til utdanningsinsti- tusjonene og mennesker i transit. Utover dette vil den kommende befolkningen i sentrumsområdet være en viktig fremtidig brukergruppe.

Et godt sentralt område som også er et kolle- ktivt knutepunk har, i tillegg til de nevnte, også potensielle brukergrupper som er vanskeligere å definere. Dette kan eksempelvis være mennesker som bruker møteplassen selv om den geogrefiske beliggenheten er upraktisk for dem, kun på grunn av spesielle tilbud eller stedets spesielle kvaliteter

fig.16 Stasjonskafeen er et viktig møtested i Ås sentrum fig.17 Bygning med henholdsvis 6 og 5 etasjer mot stasjonsområdet.

(16)

16 Oppsummering

Analysene har lagt til rette for en forståelse av tem- atikken og området man ikke kan være foruten ved videre arbeid med planforslaget. I denne oppsum- meringen vil det kort gjøres rede for noen av de mest sentrale i et forsøk på å operasjonalisere den innsamlede informasjonen.

Det er godt lagt til rette for det trafikale i og rundt Ås sentrum. Stedet ligger også sentralt til i forhold til kollektivtrafikk. Mye av trafikken kan likevel sies å hemme de mellommenneskelige møtene i sentrumsområdene. Ut i fra trafikkanalysene for sentrum kan vi se at mye av den motoriserte trafikken i mange tilfeller går på tvers av de myke trafikantenes flittigst brukte traseer. Dette kan sky- ldes flere ting, men de mange parkeringsplassene i sentrum og dagens trafikkregulering er uten tvil en viktig årsak. Dette bekreftes også i de tre utvalgte områdeanalysene.

Når det gjelder analysene som omhandler grønnstrukturer, ser vi relativt lite grøntareal i sen- trumsområdene. Et av de få unntakene er riktignok Rådhusparken, men utover denne bekrefter områ- deanalysene at arealene i stor grad er dekket med asfalt.

Bebyggelsesmessig kan vi si at Ås sentrum har noen tydelige svakheter. En av de viktigste er den store andelen rene næringsbygg i sentrum- sområdene. Denne bebyggelsen har ofte lite å tilby uterommet, og fra gaten oppleves disse byggene ofte som svæt passive. Passive fasader er også

påpekt på bygninger med landemerke-kvalitet i områdeanalysene. Som eksempel kan kulturhuset nevnes.

Når funksjoners beliggenhet ble undersøkt, ble det ikke overaskende oppdaget at de stedene med flest funksjoner var de mest pulserende. Dette kan likevel ikke alene være avgjørende for den fremtidige satsningen på møtesteder . En av årsak- ene til dette, er de mange store institusjonene som hører til i eller nært Ås sentrum. Disse gruppene blir også kartlagt i funksjonskartet, og informasjonen om dem vil bli svært viktige i det videre planar- beidet.

Plasseringen av de mange møtestedene er et arbeid som kan fortsette gjennom begge prosjektets faser. Men allerede etter de første analysene har noen tendenser vist seg og hjulpet til med å danne møtestedskategorier. Disse kategoriene vil mest sannsynlig følge med gjennom prosjektets fase 2. Undersøkelsen bidro også i utvelgelsen av de tre områdene. Disse områdene og kunnskapen om dem, vil mest sansynlig stå sentralt i den vi- derer konseptutviklingen og kanskje også i det en- delige planforslaget.

Helt avslutningsvis bør det sies at i den videre utviklingen av Ås sentrum er det essensielt å legge til rette for gode møter mellom mennesker. Møters kvalitet og kvantitet bør inngå som en viktig faktor i bedømmelsen av hvorvidt et sted er vellykket eller ikke.

(17)

fra E

til O

(18)

18

Oppgaveforståelse: møtesteder

Gode og meningsfylte møtesteder er en absolutt nødvendighet for å skape gode miljøer for mennesker. Det er i forbindelse med møtesteder mellommenneskelige relasjoner oppstår og oppret- tholdes. Det finnes nesten ingen grenser for hvor eller hva et møtested kan være, men noen møter er likevel lettere å legge til rette for enn andre.

Disse møtene er ofte knyttet til urban rekreasjon, handel, organisert aktivitet, lek og transit. For at et urbant område skal være velfungerende og inkluderende må det legges til rette for alle disse møtene innenfor, eller i umiddelbar nærhet til, det urbane området.

Avgrensning

I tråd med konseptet er planforslagets geografiske avgrensing en sirkel med radius på 500m rundt togstasjonen. Innenfor dette området finner man alle de viktigste sentrumsfunksjonene i tillegg til at området har store arealer som egner seg til fortetting og utbygging.

Tematisk forholder planforslaget seg til mø- testeder slik de blir omtalt i oppgaveforståelsen.

fra E til O

Dysterjordet

Ås vgs Ås Rådhus

Stasjon RV152

250m

Mål og visjon

Visjonen som ligger til grunn for konseptet i planforslaget, er basert på målet i oppgaveteksten:

Fremlegge et forslag til hvordan nye og eksisterende møtesteder kan utvikles for å gjøre sentrum mer attraktivt for næringsliv, beboere i sentrum, studenter og øvrige innbyggere i kommunen.

Visjonen er et bærekraftig og inkluderende grønt sentrum for det urbane og sosiale liv.

(19)

19

Dagens Situasjon

Ås sentrum er i dag tydelig delt av toglinja. Det blir i liten grad stimulert til kommunikasjon mellom øst- og vestsiden. For fotgjengere og syklister finnes det kun en undergang og en overgang i de mest sentrale områdene. Krysningspunktene bidrar i liten grad utover det helt åpenbare til å knytte sidene tettere sammen.

Bebyggelsen på vestsiden av togsporene bidrar også i stor grad til å opprettholde skillet mellom øst og vest (fig.2). Bebyggelsen har passive fasader mot stasjonen og henvender seg i stor grad mot vest, dette danner en barriere mot stasjonen og øst. Bebyggelsenes orientering er i tråd med det overordnede plankonseptet som idag ligger til grunn for Ås sentrums utvikling: Bebyggelsen skal trappes ned mot vest og orienteres rundt arealene som omslutter Rådhuset og Kulturhuset (fig. 1).

100m

sentrumsorientering kommunens priori- terte møtesteder over/undergang Rådhuset

fig. 1

(fig. 2)Fasade mot stasjonsområdet på vestsiden av sporet

Møtesteder og sirkulasjon

Møtestedene rundt Rådhuset som fram til idag har blitt prioritert i planleggingen, har flere svakheter.

Arealenes generelle utforming må styrkes og antall parkeringsplasser reduseres. Utover dette er det også lite orden og system i de offentlige arealene,

100m

motorisert trafikk myk trafikk

fig. 4

noe som gjør sentrum lite lesbart og resulterer i at man får problemer med å forstå hvilke arealer som har hvilke funksjoner. Selv om man fram til idag har valgt å orientere sentrum mot vest, er det nedprioriterte områder på begge sider av toglinjen som har potensiale til å bli gode flerfunksjonelle møtesteder(fig.3).

For at møteplassene skal fungere godt er det viktig at kommunikasjonsårene mellom dem er gode. I dag består mye av sirkulasjonen i sentrum av hard trafikk. I mange tilfeller går den harde trafikkens fartsårer på tvers av de mest brukte fotgjengertrasseene(fig.4). Dette er med på å frag- mentere sentrum og skaper dårlig flyt og sammenheng mellom møtestedene.

Møteplassene i Ås sentrum trenger å få styrket form, innhold, kommunikasjonsårer og systemtilhørighet. Dette kan bidra til å gjøre mø- testedene i Ås sentrum mer vitale, attraktive og inkluderende.

100m

aktivitet kommunens priori- terte møtesteder

fig. 3

(20)

20

Konsept

Ås sentrum utvikles konsentrisk rundt stasjonsom- rådet. Området har høy aktivitet knyttet til transit, men blir også flittig brukt som flerfunksjonelt mø- tested. Toget må i større grad sees som en grønn ressurs og Ås sentrum må orienteres mot stasjon- sområdet og ikke vende seg fra det i en speilv- endt E-form slik det gjør i dag. Ved å annerkjenne stasjonsområdet som midtpunkt og samtidig styrke det som møtested, vil området kunne fungere som et foreningspunkt og ikke et skille mellom øst og vest. Ås sentrum vil med dette få et lett lesbart midtpunkt som vil oppleves som et sentral, vitalt og hensiktsmessig møtested.

Ås sentrum med møtesteder utvikles systematisk rundt stasjonsområdet med variert innhold, høy kvalitet og gode kommunikasjonsårer som binder møtestedene og det idag fragmenterte sentrum sammen.

100m

dagens sentrumsorientering fremtidig sentrumsorientering

E

Hovedgrep

100m

strategiske møteplasser aktivitet

Strategiske møteplasser

Utvalgte stategiske møteplasser utvikles eller nyetableres systematisk rundt stasjonsområdet.

Plassene forholder seg til aktivitetsnivået i sentrum og konsentrisk til stasjonsområdet. Møtest- edsstrukturen bidrar til å binde sammen dagens fragmenterte sentrum ved å sette stedenes plassering i sammenheng.

100m

Møteplasser med variasjon

Møteplassenes innhold defineres og varieres, og den enkelte plass sin posisjon i møtestedsstruk- turen styrkes. Variasjonen gjør at sentrum blir tilrettelagt for et stort antall møtetyper. Plassene blir med dette betydningsfulle og sentrum vil oppleves som mer “brukervennlig” og inkluderende.

Fra til O

(21)

21

100m

jernbanen over-/undergang

Kommunikasjon

Kommunikasjonsårer som er godt tilrettelagt for syklister og fotgjengere utvikles mellom møteplas- sene. Trasseene skal i tillegg til å sikre kontakten og kommunikasjonen mellom møtestedene og i sentrum forøvrig, være møtesteder i seg selv.

Trasseenes utforming skal være av høy kvalitet og ha en grønn karrakter som står i tråd med kommunens grønne profil. Når man beveger seg i kommunikasjonsårene ledes man alltid til et sentralt punkt og møtested. Den motoriserte trafikken som krysser trasseene går alltid på fotgjengernes premisser.

100m

strategiske møteplasser kommunikasjonsårer

Kryssningspunkter

Jernbanen er den største fysiske barrieren mellom øst- og vestsiden av Ås sentrum. Dagens etablerte krysningspunkter ligger i de foreslåtte kommuni- kasjonsårene, men punktene må styrkes. Over- gangen og undergangen forbedres i form og innhold for at sporkryssingen skal bli opplevelsesrik og fristende. Dette vil bidra til økt sirkulasjon på tvers av skinnene.

100m

strategiske møteplasser fremtidig sentrumsorientering

Dysterjordet Rådhuset

Resultat

Ved å prioritere de strategiske møteplassene styrkes sentrum i form og innhold. Formen blir tydeligere og flere av områdene på begge sider av jernbanen “kobles” ved hjelp av de strategiske møteplassene og grønne fartsårene til sen- trumsstrukturen. Møteplassenes varierte innhold gir hver enkelt plass en egenverdi som gjør den unik og attraktiv for beboere i og rundt hele sentrum. Flest mulig mennesker bruker flest mulig møtesteder.

Den fremtidige veksten i Ås sentrum plasseres konsentrisk rundt stasjonen og i forhold til møteplassene. Dette sikrer et kompakt, lesbart og bærekraftig sentrum med varierte og innholdsrike møteplasser.

(22)

22

Stasjonsområdet

Stasjonsområdet er Ås sentrums naturlige midtpunkt. Arealene rustes opp og får et grønt preg som gjenspeiler jernbanens miljøvennlighet. Buss- holdeplassen får redusert antall lommer fra 6 til 2, og de nyervervede arealene legges til rette for fotgjengere.

Stasjonsområdet styrkes på begge sider av sporet på en enhetlig måte som minimerer følelsen av at stasjonsområdet er delt i to. Nye “stasjons- bygninger” føres opp på østsiden av sporet, med et variert innhold. Bygningene speiler den gamle stasjonsbygningen og gir østsiden av stasjonsom- rådet oppgradet status.

Ny omkringliggende bebyggelse orienterer seg mot stasjonsområdet istedenfor å “snu ryggen til” slik den gjør i dag.

Sirkulasjonen i sentrum som idag er knyttet til togtrafikken, vil i fremtiden øke. Ved å forbedre stasjonsområdet og orientere omkringliggende bebyggelse mot stasjonen, vil man senke bev- egelseshastigheten til de reisende. Man vil få et område hvor mennesker ønsker å tilbringe tid.

stedene

2. Mange setter seg ned på det yrende Jernbanetorget i Oslo

for å se på livet. 3. Manukau Square i New Zealand er et godt eksempel på hvordan grønne flater kan integreres i harde grunndekker.

1. Stasjonsområdet blir møtested for flere enn de tog- og bussreisende.

(23)

23

Dysterjordet

I den konsentriske utviklingen av Ås sentrum vil Dysterjordet være et godt alternativ for utbygging av boliger i fremtiden. I den sammenheng trenger området et større offentlig møtested i tillegg til de halvprivate møteplassene som vil dannes mellom de fremtidige bygningene. På denne plassen vil det være hensiktsmessig å plassere en lekeplass med gode oppholdsarelaer. Ved å legge en møteplass som inviterer til lek og oppdagelser her, vil man forhåpenligvis også gjøre arealene rundt Ås vgs mer aktive etter skoletid.

Det er viktig i utformingen av lekeplassen å tenke på at det skal være en lekeplass på en viss størrelse og anvendbarhet.

Lekeplassen kan for eksempel utformes med bakgrunn i noe fra Ås. Gullivers Park i Valen- cia, som er utformet på bakgrunn av en fortelling, er et godt eksempel. I Ås kan dette for eksempel gjøres ved å ta en myte eller et sagn fra nærområ- det og bruke det som bakgrunn for utformingen av plassen. Dette kan gjøre lekeplassen til noe utenom det vanlige og samtidig være identitetsskap- ende for Ås.

stedene

5. Gullivers park i Valencia, Spania, er utformet etter det kjente eventyret.

4. Møtestedet ved Dysterjordet vil bli viktig i den videre utvikling av det konsentriske sentrum.

6. Lekeplass i Denver, Colorado, USA.

(24)

stedene

24

Pustehullet

På arealet mellom Posten og brannstasjontomta, vest for Brekkeveien, foreslåes det et samarbeid mellom private grunneiere, UMB og kommunen.

Etableringen av en grønn oase på dette arealet vil gi beboerne i Ås et sted for ikke-handelsebetinget urban rekreasjon i grønne omgivelser. Pustehullet vil ligge i akse med møteplassen på Dysterjordet.

Mellom dem, i aksen, tenkes det en styrket in- nholdsrik togsporovergang

Vestsiden av Brekkeveien er idag preget av store parkeringsarealer og næringsbygg. Et grønt

“pustehull” på denne beliggenheten vil veie opp mot de innadvendte fasadene og den høye park- eringsnormen. Parkens grønne profil blir en forlengelse av kommunens profil, og utformingen gjøres i samarbeid med UMB. Forskning viser at men- neskers trivsel økes når grønt arealer er prioritert og vedlikeholdt.

Langs Brekkeveien bør det anlegges et bredere fortau med trerekker i nord/sørgående retning. Beboere sør for sentrum eller for eksempel brukere av Moer Aldershjem, kan spasere langs en trivligere Brekkevei mot en grønn velstelt rasteplass.

8. Kjente eller ukjente arter, lukter og farger, er spennende for

mennesker i alle aldre. Ashdale Farm, Massachusetts, USA. 9. Parken skal ha nok sitteplasser. Den kan være en midler-

tidig rasteplass eller et mål i seg selv 10. Byodin-In Museum, Kyoto, Japan 7.Pustehullet blir et grønt og frodig møtested i Ås sentrum.

(25)

25

Torget

Rådhuset er arnestedet for demokratiet i Ås. Det er her Ås-befolkningen møter administrasjonen.

Flere tiltak foreslås for området foran Rådhuset og kulturhuset. Området blir bilfritt, men det legges til rette for nødvendig varetransport. Parkeringen blir flyttet til området vest og nord for Erik Johansen- bygget. Området gjøres fritt for kantstein og arealene blir flytende.

Torgets midtpunkt plasseres i knutepunktet mellom togsporundergangen, Rådhusplassen og plassen øst for Rådhuset. Midpunktet skal kunne brukes som et tradisjonelt torg med markedsd- ager, konserter osv. Torgets bruksarealer strekker seg uten særlige hindringer mot vest og sør og er derfor svært elastiske.

Mot sør etableres et vannspeil som dekker ca. 1/3 av plassaraelene. Vannspeilet blir en forlengelse av det eksisterende bassenget i Rådhu- sets “atrium” og knytter Rådhuset og Kulturhuset tettere til torget. Det grunne vannspeilet ligger trin- nfritt på plassen og kan ved behov tømmes for å frigi arealer om nødvendig ved mer plasstrengende aktiviteter.

stedene

12. Vannspeil i Bordeaux som fylles og tømmes i sykluser. Ved fylling pumpes vannet opp i tillnærmet dampform. Vannspeilet er svært populært på varme sommerdager og brukes av personer i alle aldre.

11. Den nye torget i Ås vil få en utforming som gjør det fleksibelt. Vannspeilet kan være alt fra skøytebane om vinteren til ned- kjølende om sommeren eller konsertplass ved spesielle anledninger.

13.Svolvær Torg er et samlingspunkt som brukes til blomster- salg og konserter.

(26)

26

Orienten

Denne plassene er i tillegg til å være et knutepunkt i møtestedssystemet, et adkomstpunkt til sentrum for mennesker bosatt i nord og øst for sentrum. Plassen er det første folksomme stedet fotgjengerne fra de nevnte boligområdene møter på vei mot sentrum. Det er viktig å styrke dette mø- testedet og dets betydning for alle bosatt øst for togsporene. Plassen er også viktig for å få de som er bosatt mellom Ås og Ski til å velge Ås.

Idag er Rema 1000 omringet av parkeringsplasser som gir plassen et tungt og uryddig preg. Store deler av parkeringsplassene kan flyttes til baksiden av butikken for å frigjøre areal til fotgjengere på plassen foran. Oppgraderinger av plassen og og riksveien må også utføres. Hastigheten på veien må senkes og tilpasses fotgjengerne på en måte som passer inn i et sentrumsområde.

Idrettslagene i Ås driver med kakelotteri utenfor Rema 1000 flere ganger i året. Ved å styrke plassen vil den bli mer egnet til eksempelvis lotteri-stander eller liknende. Plassen kan bli et viktig møtested for daglige gjøremål, særlig knyttet til handel.

14. På Orienten er det stor gjennomstrømning av mennesker noe som gjør plassen attraktiv for kakesalg, lotteri og lignende.

stedene

15. I Randaberg har man etablert et koselig torg med fargerik

vegetasjon. 16. Alfred Nobels Torg i Karlskoga, Sverige, har god plass til fotgjengere og torgaktivitet.

(27)

kommunikasjon

27

Grønne kommunikasjonsårer

Kontakten mellom møtestedene styrkes med grønne kommunikasjonsårer som utstråler betydning og tilhørighet. I tillegg til å være ledelinjer i sentrums møtestedsstruktur, vil kommunikasjon- sårene fungere som gode møtesteder i seg selv.

17. En grønn trassé er et møtested for mennesker i transit, men utformes de godt nok kan de også bli steder for avtalte møter. Place Youville, Montreal, Canada

19. I København benyttes særeget lysarmatur for å gi Prags Boulevard en helhetlig karrakter.

18. High Line Park i New York, USA, er et godt eksempel på hvordan en grønn kommunikasjonsåre med en sterk signatur kan utformes.

(28)

28

21. Undergangen i Ås sentrum med utsmykning og nyetablerte offentlige arealer gjør passeringen av sporet mer fristende.

kommunikasjon

Krysningspunkter

Overgangen og undergangen er nøkkelpunkter i et sammenhengende sentrum. Dette under- strekes ved at punktene opprustes og gis et innhold utover det rent funksjonelle. Resultatet vil gi kryssningspunktene tiltrekningskraft og de vil virke velkommende og ikke avvisende.

20. Web Bridge i Melbourne, Australia, har en spennende og leken form som inviterer til bruk. Broen har også integrerte benker i designløsningen.

22. På Yokohama ferry terminal i Japan er treverk blitt brukt på en nyskapende måte som oppfordrer til alternativ bruk.

(29)

29 Litteratur

- Lynch, K. (1960). The image of the city. Cambridge, Mass.: M.I.T. Press. VII, 194 s. s.

-Stahlsmith, Per & Vibeke Nellemann (2009) Metoder til Landskabsanalyse. Forlaget Grønt Miljø

- Ås Kommune, Plan for utearealene i Ås sentrum (2007)

www:

-Murphy, Colin. Forelesning 21.09.2010 Power- point: Næringsutvikling i Ås ,Potensial og begrens- inger: https://fronter.com/umb/links/files.phtml/4ca b543f8db3c.1777397753$1047499632$/Inngang/

Pensum.+Forelesningsnotater/Forelesninger/N_pr- cent_E6ringsutvikling+21.09.10.ppt

- http://as.folkebibl.no/ansatte.72129.no.html - http://www.aas.vgs.no/kontakt-oss/ansatte/

- http://www.asgardskole.no/laerere-og-assistent- er.307788-42798.html

- http://www.asgardskole.no/sfo.370767-42798.html - http://www.asungdomsskole.no/ansatte.42815.

no.html

- http://www.largestcompanies.no/default$/

lev2-ShowSrcRes/lev2Desc-S%F8keresultat_

Bedrift%2C%C5s_avlastningshjem%3B/Ad-

PageId-85/fromRec-1/uid-20101051833456138/tab-/

lev3-OrgDetail/lev3Desc-%C5s_Avlastningshjem_AS/

ftgnr-274217/rec-0/

- http://www.skogoglandskap.no/seksjoner/ansatte - http://www.sorasteigenbarnehage.no/fakta-om- barnehagen.155800.no.html

- http://www.sorasteigenbarnehage.no/praktisk-informasjon.82526.no.html#p2

- www.as.kommune.no - www.umb.no

Illustrasjoner

Analyse:

Alle illustrasjoner produsert av Andrea Lumb, Maiken Thørud og Bruse Rognlien.

Planforslag:

2. <http://lh6.ggpht.com/_JebkHJviHes/SIZp5osJINI/

AAAAAAAACX0/eyauBjTHhxo/img_0002.jpg>

3. Losantos, Ágata (2008): Urbant Landskap. LOFT Publications. s.218 Foto: Simon Devitt

5. <http://static.panoramio.com/photos/origi- nal/23549800.jpg> [Lesedato: 06.10.2010]

6. <http://livedowntowndenver.com/blog/wp-content/uploads/2007/07/img_0440.JPG> [Lesedato:

06.10.2010]

8. <http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/2/2d/

Stevens-Coolidge_Place,_Andover,_Massachusetts_

(flower_garden).JPG> [Lesedato: 06.10.2010]

9. < http://www.archdaily.com/wp-content/uploa

ds/2008/12/807417730_14-7632-33-34.jpg > [Leseda- to: 11.10.2010]

10. Byodin-In Museum, foto: Andrea Lumb 12. < http://www.landezine.com/wp-content/uploads/2010/05/corajoud_bordeaux.jpeg> [Lesedato:

11.10.2010]

13. <http://.svolvaer.net/bilder/b_380.jpg> [Lesedato:

03.11.2010]

15. <http://www.randaberg.kommune.no/rogaland/

randaberg/randabergk.nsf/bilder/7A9904B3F44538 46C12576340019FD83/$FILE/Blomster_Torget.jpg>

[Lesedato: 06.10.2010]

16. <http://www.karlskoga.se/images/18.9c44b60117 ca024bf680009035/alfred_nobels_torg.jpg> [Lesedato:

06.10.2010]

17. Richardson, Tim (2008): Avant Gardners. Thames

& Hudson. s.72.

18. <http://www.archdaily.com/24362/the-new- york-high-line-officially-open/2048907674_dsr- highline-09-06-5727/> Foto: Iwan Baan. [Lesedato:

11.10.2010]

19. <http://www.cphx.dk/files/up-

load_2/20080804_152851_PragsBoulevard_Christi- naCapetillo_1.jpg> [Lesedato: 11.10.2010]

20. Losantos, Ágata (2008): Urbant Landskap. LOFT Publications. s. 249. Foto: John Gollings

22. Yokohama Ferry Terminal, foto: Andrea Lumb Alle øvrige illustrasjoner er produsert av Andrea Lumb, Maiken Thørud og Bruse Rognlien.