Beregnet til
Kystverket
Dokument type
Datarapport-rev01
Dato
18.05.2015
BORG 1
SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS-
MEKTIGHET
Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no Revisjon 01
Dato 2015/05/18
Utført av Hans Olav O. Sømme, Tom Jahren og Jonas Hovd En- oksen
Kontrollert av Aud Helland
Godkjent av Tom Jahren
Beskrivelse Revidert datarapport for sedimentkjerneprøver tatt i Borg 1
Ref. 1110438
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning 1
1.1 Bakgrunn 1
1.2 Mål for prøvetaking 1
1.3 Områdebeskrivelse og utforming av tiltaksområdet i Borg 1 1
2. Metode 1
2.1 Prøvetaking 1
2.2 Laboratoriearbeid 8
2.3 Uttak av sedimentprøver til analyse 8
2.4 Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum 9
2.4.1 Utarbeidelse av 3D-modell 9
2.4.2 Ulike versjoner av volumberegningene 11
2.4.3 Usikkerheter ved volumberegningene 12
3. Resultater og diskusjon 13
3.1 Prøvetaking 13
3.2 Analyseresultater for sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62 13
3.2.1 Metaller 13
3.2.2 Organiske miljøgifter 14
3.3 Analyseresultater for alle sedimentkjerner 15
3.3.1 Metaller 15
3.3.2 Organiske miljøgifter 15
3.3.3 TBT 15
3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 15
3.5 Sedimentologiske logger 23
3.6 Analyseresultater fra gjennomsnittsprøver i kjernene 29
3.7 Volumberegninger 29
4. Konklusjoner og anbefalninger 29
5. Referanser 30
6. Vedlegg 30
FIGURER
Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Leden slik den var planlagt frem til våren 2014 er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene ... 3 Figur 2. Bathymetrisk kart over Røssvikrenna som viser forskjellen i planlagt led. Den røde streken viser toppen av graveskråningen til leden slik den var planlagt frem til høst 2014. Den grønne avgrensingen viser toppen av
graveskråning til leden slik den er planlagt i dag. ... 4 Figur 3. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai 2013. De store åpne sirklene dekker et areal på 10.000 m2.
Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5]. .. 5 Figur 4. Oversikt over sedimentkjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og 2013. ... 6 Figur 5. Oversikt over sedimentkjerner tatt ut med geoteknisk
prøvetakingsutstyr av Rambøll Sverige i Borg 1 i 2014. ... 7 Figur 6. Illustrasjon av mektighet av forurensning i sedimentene i Borg 1 som grunnlag for volumberegninger av sedimenter i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illustrerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m.
Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angir dårligste
tilstandsklassen for miljøkvalitet til sedimentene. ... 10 Figur 7. Prinsippskisse av et tverrsnitt av sedimentene som skal mudres.
Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha.
Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til modelleringen i
AutoCAD. ... 11 Figur 8. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62. ... 14 Figur 9. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62. ... 14 Figur 10. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62. ... 15 Figur 11. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 12 til Figur 17, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten. ... 16 Figur 12. Miljøgifter i sedimentkjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste
tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 17 Figur 13. Miljøgifter i sedimentkjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste
tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 18 Figur 14. Miljøgifter i sedimentkjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 19 Figur 15. Miljøgifter i sedimentkjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 20 Figur 16. Miljøgifter i sedimentkjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste
tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som
ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 21
Figur 17. Miljøgifter i sedimentkjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll. ... 22
Figur 18. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m. ... 24
Figur 19. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m. ... 25
Figur 20. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m. ... 26
Figur 21. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m. ... 26
Figur 22. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m. ... 27
Figur 23. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m. ... 28
TABELLER
Tabell 1. Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og forurensede sedimenter i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse ... 10Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til, basert på Rambølls kjerneprøver fra 2012 og 2013. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp. ... 12
Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av sedimenter i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD... 29
VEDLEGG
Vedlegg 1 – Analyseresultater (tilstandsklassetabeller) ... 1Vedlegg 2 – Kjerneoversikt ... 15
Vedlegg 3 – Kjernebeskrivelser ... 16
Vedlegg 4 – Analyserapporter ... 29
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Innseilingen til Borg havn i Østerelva i Glommas utløp skal mudres for å trygge innseilingen til havnene. Beregninger viser at totalt 2,35 millioner m3 sediment skal mudres. Forurenset sedi- ment skal legges i strandkantdeponi hos FREVAR på Øra. Rent sediment skal legges i dypvanns- deponiene Møkkalasset og Svaleskjær. Mudrings- og transportmetode avhenger av entreprenøren som blir valgt til å gjennomføre mudringen.
For å få forutsigbarhet i prosjektet anser Kystverket det som viktig å kjenne volum forurenset sediment og volum rent sediment. Rambøll har blitt engasjert til å utarbeide en 3D-modell av hele tiltaksområdet, slik at det kan beregnes volumer av henholdsvis rene og forurensede sedi- menter. Rambøll har utført sedimentprøvetaking i hele tiltaksområdet (Borg 1) for å innhente da- ta til volumberegninger.
1.2 Mål for prøvetaking
Målet for undersøkelsene var å ta kjerneprøver for å kartlegge vertikal utbredelse av forurensede sedimenter for å kunne skille rene sedimenter fra forurensede. Mektighetskartleggingen er benyt- tet til å beregne volum av forurensede og rene sedimenter. Kystverket ønsket følgene volumbe- regninger:
Volum rene sedimenter (Tilstandsklasse 1 og 2)
Volum moderat forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 3)
Volum av sedimenter med tilstandsklasse 4 for kobber og resten rent
Volum forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 4 og 5)
Kystverket vil søke om å få legge sedimenter i tilstandslklasse 3 og med tilstandsklasse 4 for kobber i dypvannsdeponi.
1.3 Områdebeskrivelse og utforming av tiltaksområdet i Borg 1
Det undersøkte området ligger i utløpet av Glommas østre løp, og strekker seg fra Fuglevika i nord til Flyndregrunnen i sør. Mudringsdypet i den nordlige delen av tiltaksområdet er 11,3 m og 13,3 m i den sørlige delen. Utformingen av leden har blitt justert for å optimalisere. Figur 1 gir en oversikt over tiltaksområdet slik leden var planlagt frem til høst 2014. Figur 2 viser leden slik den er planlagt i dag.
2. METODE
2.1 Prøvetaking
Hovedrunden med sedimentprøvetaking ble utført fra 22. til 24. mai 2013, fra Universitetet i Os- los forskningsfartøy FF Trygve Braarud. For uttak av sedimentkjerner ble det brukt en Abdullah- corer og en KC Piston gravity corer. Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jah- ren, Aud Helland, Jonas Hovd Enoksen og Hans Olav O. Sømme i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud. Våren og sommeren 2014 ble det i tillegg tatt ut sedimentprøver ved hjelp av geoteknisk borerigg fra Rambøll Sverige som var plassert på en Jack-up lekter fra Frog Marine Services. Prøvene ble tatt at Krister Andrén og Viking Selvén. November 2014 ble det tatt ytterli- gere supplerende prøver av geoteknikere fra Rambøll Sverige.
Før feltarbeidet ble det utarbeidet en prøvetakingsplan hvor prøvetakingspunkter ble satt ut ifra hvor det manglet data etter foregående kjerneprøvetaking gjennomført i 2006, 2009 og 2012 (DNV 2006, NGI 2006 og 2009, Rambøll 2012) [3-5]. Prøvetakingspunktene ble fortrinnsvis lagt til områder hvor det er store mektigheter som skal mudres. Siden leden skal utvides i bredden er det særlig i ytterkant av eksisterende led, inn mot den nye skråningen på kommende led, at størst mektigheter skal fjernes. I noen deler av disse områdene er det for grunt for prøvetaking fra FF Trygve Braarud, siden fartøyet har et dypgående på 3 m. Prøvetakingsplanen ble lagt opp til et antall kjerner som dekker størsteparten av tiltaksområdet dersom hver kjerne representerer et område på 10.000 m2. Prøvetakingsplanen er vist i Figur 3.
I henhold til veileder for håndtering av sedimenter [6] skal det ved mudring tas prøver av det dybdeintervall som planlegges mudret. For hvert prøvepunkt skal det tas 4 parallelle kjerneprø- ver hvor de øvre 0-2 cm analyseres som blandprøve av de 4 parallellene og hvor det resterende av hele kjernen analyseres som blandprøve av de 4 parallellene.
I tilfellet Borg 1 vil dette si 6 m kjerne eller mer i enkelte områder. Rambøll er av den oppfatning at hvis overgangen mellom forurensede og rene sedimenter kan påvises bør det ikke være behov for prøvetaking helt ned til mudringsdyp i alle punkter. Hvis veileder TA-2960/2012 [6] følges slavisk vil man kanskje oppnå rene sedimenter i store deler av mudringsområdet. Fordi man i de områdene hvor det skal mudres store mektigheter vil oppnå en stor grad av fortynning med rene sedimenter. En slik tilnærming ville gjort prosjektet usikkert, og etter hva Rambøll forstår er det ikke i tråd med Miljødirektoratets oppfatning at man skal kunne fortynne seg ut av et forurens- ningsproblem.
Rambøll ønsket å benytte gravitycorer som er en rask metode sammenlignet med eksempelvis vibrocorer, med håp om at det ville lykkes å komme ned i rene sedimenter. Det ble benyttet to typer gravitycorere som begge har mulighet for 2 til 3 m lange kjerner. Tidligere undersøkelser har vist at sedimentasjonshastigheten noe lenger ut i elvemunningen er drøye 1 cm/år [7]. Hvis man antar 2 cm/år i tiltaksområdet vil en 2 m lang kjerne representere et tidsintervall på 100 år.
Valgte metode ble derfor vurdert å være egnet til å skille forurensede og rene sedimenter.
Siden tiltaksarealet er 800.000 m2 skulle det i henhold til veileder TA-2960/2012 [6] tas 320 kjerneprøver. Dette ble vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart grunnet både omfang, prøvehåndtering og økonomi. Rambøll er av den oppfatning at hvis de gjennomførte undersøkel- sene viser klare geografiske trender eller dybdegradienter i utbredelse av forurensede sedimenter er dataene representative for området.
De to gravitycorerne som ble benyttet var en Abdullah kjerneprøvetaker (utviklet ved universite- tet i Oslo) og en KC piston gravity corer (utviklet av KC Danmark). Feltarbeidet ble innledet med bruk av en Abdullah kjerneprøvetaker, som er raskere å operere enn den tyngre KC piston gravi- ty coreren. Dette ble gjort for å få en oversikt over sedimentforholdene og prøvetakingsforholde- ne, det vil si hvor det var lett og hvor det eventuelt var vanskelig å få tatt prøver. Abdullah kjer- neprøvetakeren ble brukt med 2 m lange pleksiglassrør og maksimalt med blylodd for å øke mu- ligheten for å oppnå lange sedimentkjerner. Rambøll har hatt god erfaring med å ta relativt lange sedimentkjerner i harde sedimenter med denne prøvetakeren.
Da det iht. til prøvetakingsplanen (Figur 3) var tatt tilstrekkelig antall kjerner med Abdullah core- ren ble det byttet til KC Piston corer. Dette ble gjort i forsøk på å oppnå lengre kjerner der hvor dette ikke lyktes med Abdullah coreren. Lengre kjerner vil gi bedre dokumentasjon av den verti- kale fordelingen av forurenset og rene sedimenter. KC Piston coreren er designet for å ta opp til 3 m lange kjerneprøver. Prøvetakeren veier 350 kg. Vekten kan justeres med å fjerne eller legge på blylodd. Det er en utløsermekanisme som gjør at prøvetakeren går i fritt fall de siste 2-3 m over sedimentoverflaten.
Prøvene som ble tatt ut med geoteknisk borerigg ble tatt med en Eijkelkamp kjerneprøvetaker.
Den fungerer ved at en kjerne med åpning i toppen blir presset gjennom sedimentet ned til mud- ringsdyp. Sedimentet glir gjennom kjerneprøvetakeren til ønsket prøvetakingsdyp er nådd. Ved ønsket sedimentdyp blir kjerneprøvetakeren lukket slik at en 1 m lang sedimentkjerne kan hen- tes opp.
Figur 4 viser en oversikt over alle kjernene som ble tatt under Rambølls feltarbeid 22-24 mai 2013, samt kjernene tatt av Rambøll i 2012 og Figur 5 viser punktene som ble tatt ut ved hjelp av geoteknisk borerigg.
Figur 1. Oversiktskart over Røssvikrenna. Leden slik den var planlagt frem til våren 2014 er markert med rødt omriss. Tykkelsen på omrisset varierer grunnet varierende vanndyp og dermed varierende høyde på graveskråningene
Figur 2. Bathymetrisk kart over Røssvikrenna som viser forskjellen i planlagt led. Den røde streken viser toppen av graveskråningen til leden slik den var planlagt frem til høst 2014. Den grønne avgrensingen viser toppen av graveskråning til leden slik den er planlagt i dag.
Figur 3. Rambølls prøvetakingsplan utarbeidet i forkant av feltarbeidet 22. til 24. mai 2013. De store åpne sirklene dekker et areal på 10.000 m2. Sedimentkjerner prøvetatt tidligere er markert med sorte fylte sirkler [3-5].
Figur 4. Oversikt over sedimentkjerner tatt av Rambøll i Borg 1 i 2012 og 2013.
Figur 5. Oversikt over sedimentkjerner tatt ut med geoteknisk prøvetakingsutstyr av Rambøll Sverige i Borg 1 i 2014.
2.2 Laboratoriearbeid
Sedimentkjernene ble åpnet og logget fortløpende om bord i FF Trygve Braarud. Alle kjerner prø- vetatt med Abdullah coreren ble opparbeidet om bord i båten, mens alle kjerner prøvetatt med Piston corer ble transportert til Rambølls laboratorium i Oslo og opparbeidet der. Samtlige kjer- neprøver ble splittet på langs, fotodokumentert, beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Labo- ratoriepersonell i Oslo var Jonas Hovd Enoksen, Hanne Vidgren (Høgskolen i Narvik) og Hans Olav O. Sømme.
Sedimentkjernene tatt ut med geoteknisk borerigg ble levert på Rambølls laboratorium hvor de ble snittet og dokumentert på samme måte som beskrevet over. Dette ble utført av Eva Kristin Aakre og Helga Lassen Bue.
I hver sedimentkjerne ble følgende logget:
Endringer i farge/lukt
Visuelle endringer i kornstørrelse
Endringer i fasthet
Objekter i sedimentkjernen
Organismers gravedyp i sedimentene
Innhold av gasslommer
Alle sedimentkjerner ble fotodokumentert med målestokk, slik at det er mulig å kontrollere de deskriptive loggene opp mot den fotodokumenterte situasjonen i kjernen.
2.3 Uttak av sedimentprøver til analyse
Miljøtilstanden i sedimentenes overflatelag (0-10 cm) er tidligere dokumentert med grabbprøve- taking i hele tiltaksområdet (Borg 1) [5]. Det ble derfor ikke tatt ut overflateprøver fra kjernene til analyse.
På grunnlag av kjerneloggene ble det satt et sedimentdyp hvor det antas en overgang fra for- urenset til rent sediment. Prøvene som ble sendt til analyse ble tatt fra et sedimentdyp like under antatt overgang til rene sedimenter. I tillegg ble det valgt ut to kjerner hvor samtlige 10-cm in- tervaller ble analysert, én kjerne fra området med mudringsdyp på 11,3 m (RRK62) og én fra området med 13,3 m mudringsdyp (RRK-54). Etter at analyseresultatene forelå, ble ytterligere 19 prøver valgt ut og sendt til analyse for å avgrense de forurensede sedimentene nærmere. To- talt er 122 10cm-intervaller analysert. I kjernene fra geoteknisk borerigg ble prøvene fra mud- ringsdyp tatt ut til kjemisk analyse.
Prøvene RRK-60 (110-120cm), RRK-61 (70-80cm) og RRK-61 (100-110cm) ble analysert for 8 metaller. Resterende prøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse.
Flere prøver er analysert i ettertid ettersom det har vært behov. Det har blant annet blitt analy- sert prøver 20-30 cm under mudringsdyp i områder hvor det er observert forurensede sedimen- ter ved mudringsdyp. Dette for å kontrollere behovet for tildekking etter overmudring i områder hvor det ble påvist forurenset sediment ved mudringsd i områder hvor det ble påvist forurenset sediment ved mudringsdp. Med de supplerende kjerneprøver som er tatt ut, er forurensede se- dimenter avgrenset i hele tiltaksområdet.
Ved en senere anledning ble prøvemateriale fra hver kjerne samlet til en blandprøve per kjerne.
Dette ble gjort for å se om mengde forurenset sediment ble endret ved å se på den samlede for- urensingen i hver kjerne. Gjennomsnittsprøvene ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT, i tillegg til en enkel kornfordelingsanalyse.
Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser[1,2]. Alle sediment- prøver ble sendt til akkreditert analyse ved ALS Laboratory Group. Alt prøvemateriale som ikke ble sendt til analyse er lagret i frysere ved Rambølls laboratorium i Oslo.
2.4 Utarbeidelse av 3D-modell og vurdering av volum 2.4.1 Utarbeidelse av 3D-modell
Ved kjerneprøvetaking i 2006 og 2009 var målet å skille mellom rene og forurensede sedimenter fordi disse krever ulik håndtering. Skille mellom rent og forurenset sediment ble gjort visuelt og dokumentert med analyser av blandprøver av kjernematerialet over og under den visuelle gren- sen. Analysene viste imidlertid at den visuelle grensen ikke stemte. Analysene av kjerner tatt i 2006 og 2009 var derfor ikke egnet til volumberegninger av forurensningsmektighet og er derfor ikke inkludert i 3D-modellen. Ved analyser av blandprøver av kjernemateriale vil eventuell for- urensning i toppen av kjernen kunne kontaminere rene sedimenter lenger ned, slik at det ser ut som forurensningen har en større mektighet enn reelt. Alternativt kan rene sedimenter fortynne forurensede sedimenter, slik at det ser ut til at sedimentene i enkelte deler er mindre forurenset enn det de egentlig er.
Siden kjerneprøvene fra 2006 og 2009 ble vurdert uegnet til volumberegningene var det, i hen- hold til prøvetakingsplanen, fortsatt arealer som ikke var dekt. Derfor ble det skjønnsmessig, ba- sert på bunntopografi og kjernelogger, vurdert hvor stort areal hver kjerne kunne representere i 3D-modellen.
For volumberegningen av leden slik den var planlagt frem til høst 2014 ble gjort to volumbereg- ninger, A: ett «begrenset utbredelse»-scenario og B: ett «Worst Case»-scenario. Siden mange kjerner ikke dekker hele mudringsdypet ble det i «begrenset utbredelse»-scenarioet antatt at se- dimentene dypere enn dypeste del av kjernen er rene. I «Worst Case»-scenarioet ble sedimente- ne dypere enn dypeste del av kjernen antatt å ha samme tilstandsklasse som den nederste prø- ven helt ned til mudringsdyp. Prinsippet er illustrert i Figur 6. Etter ytterligere avgrensing fra prøver tatt med borerigg, var det ikke nødvendig med denne inndelingen. Det er da «Best case modellen» som ble brukt videre i volumberegningen.
For hver sedimentkjerne ble det gjort følgende avgrensinger:
Øvre og nedre avgrensning av rene sedimenter (Tilstandsklasse 1 og 2)
Øvre og nedre avgrensing av moderat forurensede sedimenter (Tilstandsklasse 3)
Øvre og nedre avgrensning for forurenset sediment (Tilstandsklasse 4 og 5)
Basert på avgrensningene og arealene nevnt over ble det lagd flater ved triangulering i Auto- CAD/Novapoint (Figur 7). Arealomrissene ble lagt ned på sjøbunnen og parallellforskjøvet i verti- kalplanet i henhold til det respektive avgrensningsdypet. Det er dermed antatt at de forurensede lagenes mektigheter følger bunntopografien. I glippene mellom kjernenes arealer ble mektighet- ene interpolert. Der hvor det ikke var mulig å trekke naturlige overganger basert på topografi og kjernelogger, ble kjernens utbredelse satt til ca. ¼ av avstanden til neste kjerne. Flatene som ble produsert er listet opp og beskrevet i Tabell 1.
Scenario A: »Begrenset utbredel se» Scenario B: «Worst case»
Figur 6 . Illustrasjon av mektighet av forurensning i sedimentene i Borg 1 som grunnlag for volumbere g- ninger av sedimenter i ulike tilstandsklasser i scenario A og B. Vertikal skravert sylinder illu strerer en kjerneprøve på 1,45 m tatt i et område som skal mudres til 11,3 m og som i dag har et vanndyp på 9,3 m. Boksene i sylinderen illustrerer prøver i 10 cm intervaller. Bokser med farge er analysert for metaller og miljøgifter. Fargen på boksen angi r dårligste tilstandsklassen for miljøkvalitet til sedimentene .
Tabell 1 . Oversikt over flatene som ble laget i AutoCAD/Novapoint til volumberegningene av rene og fo r- urensede sedimenter i Røsvikrenna (Borg 1). TK = Tilstandsklasse
Lagnavn /flatenavn Tilstandsklasse Beskrivelse
«TK1og2 fra» 1 og 2 Øvre avgrensning av rene sedimenter
«TK1og2 til» 1 og 2 Nedre avgrensning av rene sedimenter
«TK3 topplag fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert øverst i sedimentlagdelingen
«TK3 topplag til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert øverst i sedimentlagdelingen
«TK3 linser fra» 3 Øvre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert midt i sedimentlagdelingen
«TK3 linser til» 3 Nedre avgrensing av moderat forurensede sedime n- ter lokalisert midt i sedimentlagdelingen
«TK4og5 topplag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset sediment lokalisert øverst i sedimentlagdelingen
«TK4og5 topplag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset sediment lokal i- sert øverst i sedimentlagdelingen
«TK4og bunnlag fra» 4 og 5 Øvre avgrensning for forurenset sediment lokalisert nederst i sedimentlagdelingen
«TK4og5 bunnlag til» 4 og 5 Nedre avgrensning for forurenset sediment lokal i- sert neder st i sedimentlagdelingen
Deretter ble volumene mellom respektive «fra»- og «til»-flate regnet ut ved bruk av Auto- CAD/Novapoint. Avgrensningsflatene er noe glattet ut sammenlignet med havbunnen grunnet in- terpoleringene. Utglattingen gjør også volumberegningene mindre ressurskrevende.
I tilfeller hvor en tilstandsklasse opptrer i flere separate lag i samme kjerne, ble det av hensyn til volumberegningene produsert flere lag i AutoCAD (prinsippet illustrert i Figur 7). Deretter ble vo- lumberegningene gjort separat for hvert lag og summert til slutt. Formlene for summering er gitt under. For eksempel en kjerne hvor de øvre 0-30 cm av sedimentene klassifiserte til til-
standsklasse 4 til 5, etterfulgt av 0,5 m (0,3 – 0,8 m kjernedyp) i tilstandsklasse 1 til 2, og 0,7 m (0,8-1,5 m kjernedyp) tilstandsklasse 4 til 5.
VTotal: Totalvolum sedimenter som skal mudres
VTK1og2: Volum sedimenter med tilstandsklasse 1 til 2 VTK3: Volum sedimenter med tilstandsklasse 3 VTK4og5: Volum sedimenter med tilstandsklasse 4 til 5
V
Total= V
mellom sedimentoverflate og tiltaksflate= V
TK4og5+ V
TK3+ V
TK1og2V
TK4og5= V
mellom flatene «TK4og5 topplag fra» og «TK4og5 topplag til»+ V
mellom flatene «TK4og bunnlag fra» og«TK4og5 bunnlag til»
V
TK3= V
mellom flatene «TK3 topplag fra» og «TK3 topplag til»+ V
mellom flatene «TK3 linser fra» og «TK3 linser til»V
TK1og2= V
mellom flatene «TK1og2 fra» og «TK1og2 til»Figur 7. Prinsippskisse av et tverrsnitt av sedimentene som skal mudres. Skissen viser hva slags vertikal utbredelse påviste tilstandsklasser kan ha. Fordelingen har dannet grunnlag for laginndelingen til mo- delleringen i AutoCAD.
2.4.2 Ulike versjoner av volumberegningene
Orignalversjon gir volum slik leden var planlagt frem til høst 2014, og er utarbeidet som beskre- vet over.
Volumberegning av kobber i tilstandsklasse 4 utarbeidet som beskrevet over, men det er laget nye lag/flater i AutoCAD som avgrenser utbredelsen av kobber i tilstandsklasse 4. Dette ble gjort for leden slik den var planlagt frem til høst 2014. Volumberegning av kobber i tilstandsklasse 4 ble gjort for å skille sedimenter hvor kun kobber overskrider konsentrasjonsgrensen mellom til- standsklasse 3 og 4. Toksisitetstester har vist at sedimenter som kun er forurenset av kobber i
tilstandsklasse 4 ikke er tilstrekkelig toksiske til å utgjøre en uakseptabel risiko. Rambøll mener derfor at disse sedimentene kan deponeres i sjø.
Ny modell gir volumer slik leden er planlagt i dag. Den nye versjonen avviker fra originalmodellen ved at selve leden er annerledes utformet og at den er basert på ny innmåling av havbunnen.
Kartgrunnlaget kan variere mer eller mindre i enkelte delområder, som vil gi en variasjon i vo- lumberegningene.
2.4.3 Usikkerheter ved volumberegningene
Ved beregning av volum masser som skal håndteres i et utbyggingsprosjekt vil det alltid være en forskjell mellom beregnet volum og det som faktisk vil bli håndtert. Man må derfor alltid regne med en usikkerhet i beregnet volum, dette fordi modellene som benyttes er en forenklet versjon av virkeligheten. Det er viktig å være klar over hvilke momenter som har betydning for usikker- heten for følgelig å redusere denne så mye som mulig. I det følgende diskuteres ulike momenter som gir usikkerhet i beregningene og hva som er gjort for å redusere usikkerheten:
Beregning av volum masser som skal mudres er basert på en terrengmodell som igjen bygger på et svært detaljert kartgrunnlag. For å få beregningene overkommelig for en normal datamaskin har det vært nødvendig å glatte ut terrengkoter. Det kan derfor være noe forskjell mellom be- regnet volum basert på glattede koter sammenlignet med ikke-glattede koter. Rambøll har fulgt samme prosedyrer ved glatting av koter som er anerkjent innen eksempelvis veiprosjektering når en beregner volumer av masser som skal håndteres.
Beregning av volum forurensede masser er basert på kjemiske analyser som har en usikkerhet.
Laboratoriet oppgir for metaller +/- 20 % og for organiske miljøgifter +/- 25 til 35 % (Analyser- apporter fra ALS). Som en føre-var betraktning kan det argumenteres for at usikkerheten burde legges til, jf Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012. Dette ville ført til at en del av sedimentene ville tilhøre en høyere tilstandsklasse, og derved økt volumet på masser som skulle håndteres som forurenset. Av totalt 143 analyserte prøver, overflateprøver og prøver fra kjerner, er det særlig kobber og benzo(ghi)perylen som viser en forverret miljøkvalitet hvis man legger til usik- kerheten. Hvilket utslag dette faktisk vil føre til i volumøkning av forurenset sediment er ikke be- regnet. Ved beregning av volum forurensede masser er analyseresultatene slik de er oppgitt fra laboratoriet benyttet. Dette er i tråd med en gjennomsnittsbetraktning gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2960-2012.
Tabell 2. Antall prøver som endrer tilstandsklasse hvis analyseusikkerheten legges til, basert på Ram- bølls kjerneprøver fra 2012 og 2013. Kun økningen er vist, ut i fra et føre-var prinsipp.
Antall prøve Cu Hg Benzo(ghi)perylen
Fra TK 1 og 2 til TK 3 9 2 15
Fra TK 2 til TK 4 7
Fra TK 3 til TK 4 11 1 10
Beregning av volum forurensede masser i leden slik den var planlagt frem til høst 2014 er basert på totalt 60 sedimentkjerner fra tiltaksområdet. I tillegg har det blitt benyttet sedimentkjerner tatt ut med borerigg fra 14 punkter innenfor tiltaksområdet. Det vil alltid være en usikkerhet i beregnet horisontal og vertikal utbredelse av forurensede sedimenter så lenge det er en avstand mellom kjerner (horisontalt) og mellom prøver (vertikalt). Avstanden mellom posisjonen for hver sedimentkjerne tatt i tiltaksområdet er for det meste mellom 50 til 100 m. I henhold til Miljødi- rektoratets veileder TA-2802/11 og TA-2960/2012 anbefales det for kartlegging av forurensning ved mudring 4 kjerner per 10.000 m2 sjøbunn. Tiltaksområdet i Borg 1 er ca. 800.000 m2 hvilket tilsier prøvetaking av 320 kjerner. I store tiltaksområder åpner veilederen for et redusert antall prøver. Det viktigste er at kartleggingen gir et representativt bilde av utbredelsen av forurensede sedimenter. I tilfellet Borg 1 er det tatt prøver i flere runder hvor dekningsgrad og analyseresul- tater er vurdert underveis. I de fleste tilfeller har nærliggende kjerner sammenlignbar utbredelse av forurensningen. Det innsamlede materialet er derfor vurdert å gi et representativt bilde av forurensningen. Rambøll har valgt å interpolere vertikal utbredelse av forurensningen for å ta hensyn til variasjonen mellom kjerner (jf kap 2.4). Foruten de 14 kjernene fra geoteknisk bore- rigg er det kun 5 av de 60 kjernene som når helt ned til planlagt mudringsdyp. Det er derfor en usikkerhet knyttet til utbredelse av forurensning mellom dypeste prøve i kjernene og sedimentet
ned til mudringsdyp. I den sørøstlige delen av tiltaksområdet var det påvist forurensede sedi- menter helt ned til mudringsdyp i ett punkt. Denne er avgrenset ved å supplere med flere kjerner fra mudringsdyp tatt med borerigg i november 2014.
Ny versjon av 3D-modellen ble gjort på ny innmåling av sjøbunnen. Kartgrunnlaget avviker der- for noe fra original volumberegning i enkelte delområder. Dette vil kunne gi utslag i delområder, men har liten innvirkning på totalvolumet.
3. RESULTATER OG DISKUSJON
I denne datarapporten er analyseresultater fra alle prøvetakiner og sedimentlogger fra prøvetakin fra 2012 og 2013 presentert grafisk (fra Figur 8 til Figur 20). Alle analyseresultater og beskrivel- ser av alle kjerner er vedlagt (Vedlegg 1 til Vedlegg 4). Avgrensingen av forurensede lag er be- skrevet. Resultatene fra volumberegningene er vist i tabellform i rapporten.
3.1 Prøvetaking
Prøvetakingen utført i 2012 er rapportert tidligere i Rambøll 2013 [5]. I 2012 ble det tatt 12 kjerner, hvorav 20 prøver ble analysert. Ved feltarbeidet i 2013 ble det tatt 48 kjerner, 11 av disse er ikke analysert. Totalt ble det analysert 93 prøver fra kjernene tatt i 2013. Totalt er 150 prøver fra 74 kjerner analysert for å avgrense forurensningen i sedimentene. Volumberegningene av slik leden var planlagt frem til høst 2014 er basert på dette materialet. Volumberegningene av slik leden er planlagt i dag er basert på det samme datamaterialet i tillegg til kjerneprøvene tatt med borerigg ved to anledninger.
3.2 Analyseresultater for sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62
Resultatene fra kjemiske analyser av sedimentkjernene RRK-54 fra området som skal mudres til 13,3 m og RRK-62 fra området som skal mudres til 11,3 m er vist i Figur 8, Figur 9 og Figur 10.
3.2.1 Metaller
Det var hovedsakelig kobber og kvikksølv som forekom i uakseptable konsentrasjoner i sedimen- tene. Innhold av disse metallene nedover i sedimentkjernene er vist i Figur 8. De øvre 30 cm av sedimentene i området som skal mudres til 13,3 m (RRK-54) er forurenset av metaller. Kobber klassifiserer i tilstandsklasse 4 og kvikksølv har en maksimalkonsentrasjon ved 20-30 cm som klassifiserer til tilstandsklasse 3.
Kjernen fra området med mudringsdyp 11,3 m (RRK-62) viser en noe annen utvikling enn kjer- nen fra området med mudringsdyp 13,3 m. Overflaten er forurenset ned til 70 cm sedimentdyp med maksimalkonsentrasjoner av kobber og kvikksølv ved 40 cm sedimentdyp (tilstandsklasse 5).
Figur 8. Fordeling av kobber og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62.
3.2.2 Organiske miljøgifter
Det ble ikke målt TBT-konsentrasjoner over Miljødirektoratets grenseverdi på 35 µg/kg. Derfor er det kun vist resultatene for PCB7 og PAH16 (hhv. Figur 9 og Figur 10). I kjerne RRK-62 (mud- ringsdyp -11,3 m) er de øvre 70 cm forurenset av PCB7 (tilstandsklasse 3 og 4). Kjerne RRK-54 klassifiserer i tilstandsklasse 3 i de øvre 40 cm. I resten av kjernens lengde ble det ikke målt inn- hold av PCB7 over laboratoriets deteksjonsgrense.
Figur 9. Fordeling av PCB7 og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62.
Figur 10. Fordeling av PAH16 og kvikksølv nedover i sedimentkjernene RRK-54 og RRK-62.
3.3 Analyseresultater for alle sedimentkjerner
Resultatene fra kjemiske analyser av samtlige sedimentkjerner er vist i Figur 12 – Figur 17.
3.3.1 Metaller
Av metaller er det kobber og kvikksølv som forekommer i uakseptable konsentrasjoner i sedi- mentene (Tilstandsklassene 4 og 5) (Vedlegg 1). Det er ikke påvist konsentrasjoner av øvrige metaller over tilstandsklasse 3, og øvrige metaller ligger i en lavere tilstandsklasse enn kobber og/eller kvikksølv i samtlige analyserte prøver. Prøvene RRK-58 (60-80cm) og RRK-62 (30- 40cm) har konsentrasjon av kobber tilsvarende tilstandsklasse 5. Prøvene RRK-11b (10-20cm), RRK-43 (80-100cm), RRK-44 (80-95cm), RRK-52 (50-60cm), RRK-62 (30-40cm) og RRK-62 (40- 50cm) har konsentrasjoner av kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse 5.
3.3.2 Organiske miljøgifter
Flere PAH-enkeltkomponenter og PCB7 forekommer i uakseptable konsentrasjoner i sedimentene (Tilstandsklasse 4), også i prøver som ikke inneholder høye konsentrasjoner av kobber og kvikk- sølv (Vedlegg 1).
3.3.3 TBT
Prøvene RRK-1 (20-30cm), RRK-23 (40-48cm) og RRK-64 (70-80cm) har konsentrasjoner av TBT på henholdsvis 36,1 µm/kg, 214 µm/kg, 57,4 µm/kg som er henholdsvis 3 %, 511 % og 64 % over Miljødirektoratets forvaltningsmessige grenseverdi på 35 µg/kg.
3.4 Kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61
Nederst i kjerneprøvene RRK-60 og RRK-61 er det påvist forurensede sedimenter i tilstandsklasse 4, samtidig som det ble dokumentert tilstandsklasse 1 midt i de ca. 1,5 m lange kjernene. Derfor ble det valgt ut flere prøver til analyse for å dokumentere mektigheten til de rene sedimentene.
Figur 11. Oversiktskart som viser områdeinndelingen gjengitt i Figur 12 til Figur 17, kjernenes plassering, samt tilstandsklassene i utvalgte kjerner. De utvalgte kjernene viser hovedtrekkene til forurensningsmektigheten.
Figur 12. Miljøgifter i sedimentkjernene i den østlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lag- ret i fryser hos Rambøll.
Figur 13. Miljøgifter i sedimentkjernene i den vestlige delen av området med mudringsdyp -11,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
Figur 14. Miljøgifter i sedimentkjernene i den nordvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
Figur 15. Miljøgifter i sedimentkjernene i den sørvestlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
Figur 16. Miljøgifter i sedimentkjernene i den nordøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
Figur 17. Miljøgifter i sedimentkjernene i den sørøstlige delen av området med mudringsdyp -13,3 m. Fargekodingen er etter forekomst av høyeste tilstandsklasse i hver prøve. Hvite felter representerer kjerneintervaller som ikke er analysert. Sedimentprøver er lagret i fryser hos Rambøll.
3.5 Sedimentologiske logger
Sedimentologiske logger for sedimentkjernene tatt med kjerneprøvetaker i 2012 og 2013 er pre- sentert grafisk under i Figur 18 til Figur 23. I figurene er tiltaksområdet delt inn i østre og vestre del, som igjen er delt opp av hensyn til den grafiske fremstillingen. Beskrivelse av kjernene tatt med borerigg er vist i Vedlegg 3.
Det er forholdsvis liten variasjon i sedimentforholdene i tiltaksområdet. Sedimentene varierer fra siltig leire til sand av varierende grovhet. Det mest utpregede er kohesiv leire med en andel silt og sand. I enkelt soner forekommer grovere sand og i andre soner, særlig i sørøstlige del av til- taksområdet, er det forekomster av mer eller mindre ren flis. Ved økende andel sand i sedimen- tene avtar kohesjonen.
Statistisk analyse av sedimentlogger, kornfordelingsanalyser og kjemiske analyser. Viser at de visuelle observasjoner av sedimentkjernen ikke har noen signifikant sammenheng med innholdet av miljøgifter [8].
Figur 18. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den østlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.
Figur 19. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den vestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -11,3 m.
Figur 20. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den nordvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
Figur 21. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den sørvestlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
Figur 22. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den nordøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
Figur 23. Sedimentologisk logg av sedimentkjernene fra den sørøstlige delen av mudringsområdet med mudringsdyp -13,3 m.
3.6 Analyseresultater fra gjennomsnittsprøver i kjernene
Analyseresultatene viser en større mektighet av forurensede sedimenter når det analyseres på en gjennomsnittsprøve fra hver enkelt kjerne.
3.7 Volumberegninger
Basert på ovenstående data og metode beskrevet i kap 2.4 viser volumberegningene følgende volumer av ulike tilstandsklasser (Tabell 3)
Tabell 3. Resultater fra «begrenset utbredelse»-volumberegninger av sedimenter i ulike tilstandsklasser (TK) i Røsvikrenna. Beregningene er gjort ved hjelp av 3D-modell laget i AutoCAD.
4. KONKLUSJONER OG ANBEFALNINGER
Analyser av 150 sedimentprøver fra 60 kjerner og 14 prøver fra mudringsdyp fra tiltaksområdet er vurdert å gi et representativt bilde av forurensningssituasjonen i sedimentene.
Analysene viser at:
I sørlige del av Fuglevika er det forurensning ned til minst 0,5 m over mudringsdyp. De dy- peste kjernene stoppet ca. 0,5 m over mudringsdyp. Hvor dypt forurensningen faktisk strek- ker seg er ikke kjent.
Mot øst utenfor kaiene på Øra er det i enkelte kjerner registrert forurensede sedimenter i mudringsdyp (11,3 m).
I sørlige del av renna mot vest er det registrert forurensede sedimenter ned mot mudrings- dyp.
I sørlige del av renna mot øst er det registrert forurensede sedimenter ned til ca. 1 m sedi- mentdyp, her er det fortsatt 2 til 3 m ned til mudringsdyp. Miljøtilstanden ved mudringsdyp i dette området er avgrenset
Rambøll vurderer foreliggende analyser og tolkninger til å gi et bedre grunnlag for estimering og bestemmelse av rene og forurensede sedimenter, enn en visuell kontroll. Det anbefales derfor at mudringen ned til dokumentert forurensningsdyp foregår etter en detaljert graveplan. Gravepla- nen vil være basert på materialet gjennomgått i foreliggende rapport. Etter Rambølls mening vil dette sikre en trygg håndtering av rene og forurensede masser samt at det vil sikre forutsigbar- het i prosjektet.
Total volum Borg 1
Total volum Borg 1 Cu i klasse 4
Tilstandsklasse 1 og 2 1 587 332 1 587 332
Tilstandsklasse 3* 79 558 244 353
Volum til sjødeponi 1 666 890 1 831 685
Tilstandsklasse 4 og 5 til landdeponi 515 448 350 653
Fjell 450 450
Totalvolum 2 182 788 2 182 788
5. REFERANSER
1. Miljødirektoratet (2011) Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2802/2011, s.
46.
2. Miljødirektoratet (2007) Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA- 2229/2007, s. 12.
3. NGI (2009) Supplerende sedimentundersøkelse mars 2009. 20061814-00-3-R, s. 21
4. NGI (2010) Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2012. 20100208-00-1-R, s.
11.
5. Rambøll (2013) BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT. M-rap-017-1110438-Datarapport- rev001, s. 25.
6. Miljødirektoratet (2012) Veileder for Håndtering av sedimenter. TA-2960/2012, s. 96
7. Helland, A. (2003) Transport and sedimentation of metals and organic matter in the Glomma estuary, south east Norway. Doctor scientiarium thesis 2003:7, NLH.
8. Bjerkeng, B. (2014) Sammenheng mellom direkte observerbare egenskaper og forurensnings- grad i sedimenter fra Borg havn i Fredrikstad. Siv. Ing Birger Bjerkeng
6. VEDLEGG
Vedlegg 1 – Analyseresultater (tilstandsklassetabeller) ... 1 Vedlegg 2 – Kjerneoversikt ... 15 Vedlegg 3 – Kjernebeskrivelser ... 16 Vedlegg 4 – Analyserapporter ... 29
Vedlegg 1 – Analyseresultater (tilstandsklassetabeller)
Parameter Enhet
I Ubetydelig forurenset/
Bakgrunnsnivå
II Moderat forurenset/
God kvalitet
III Markert forurenset/
Moderat kvalitet
IV Sterkt forurenset/
Dårlig kvalitet
V Meget sterkt forurenset/
Svært dårlig kvalitet
RRK-54 (00-10 cm)
sediment
RRK-54 (10-20 cm)
sediment
RRK-54 (20-30 cm)
sediment
RRK-54 (30-40 cm)
sediment
RRK-54 (40-50 cm)
sediment
RRK-54 (50-60 cm)
sediment
RRK-54 (60-70 cm)
sediment
RRK-54 (70-80 cm)
sediment
Arsen mg/kg <20 20-52 52-76 76-580 >580 5.68 9.97 7.1 3.97 4.79 3.92 3.76 5.59
Bly mg/kg <30 30-83 83-100 100-720 >720 18.5 23.4 20.4 11.4 7.9 11.2 11.2 10.8
Kadmium mg/kg <0,25 0,25-2,6 2,6-15 15-140 >140 0.4 0.6 0.4 <0.10 <0.10 <0.10 0.18 0.13
Kobber mg/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 39.8 98 36.3 13.5 10.9 14.3 14.6 12.6
Krom mg/kg <70 70-560 560-5900 5900-59000 >59000 26.6 60.2 27.7 19.5 16.7 21.3 21.6 18.7
Kvikksølv mg/kg <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 <0.20 <0.20 0.6 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20
Nikkel mg/kg <30 30-46 46-120 120-840 >840 21.3 23.7 20 17.6 15.6 19.5 19.3 16.9
Sink mg/kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 93.4 161 84.4 44.6 37.3 47.9 48.7 41.9
Naftalen mg/kg <0,002 0,002-0,29 0,29-1 01-02 >2 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Acenaftylen mg/kg <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-0,85 >0,85 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Acenaften mg/kg <0,0048 0,0048-0,16 0,16-0,36 0,36-3,6 >3,6 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,26 0,26-0,51 0,51-5,1 >5,1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-1,2 1,2-2,3 >2,3 0.022 0.026 0.021 0.018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Antracen mg/kg <0,0012 0,0012-0,031 0,031-0,1 0,1-1 >1 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0,17 0,17-1,3 1,3-2,6 >2,6 0.066 0.046 0.084 0.025 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Pyren mg/kg <0,0052 0,0052-0,28 0,28-2,8 2,8-5,6 >5,6 0.06 0.046 0.076 0.019 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,09 0,09-0,9 >0,9 0.032 0.024 0.041 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Chrysen mg/kg <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-0,56 >0,56 0.039 0.032 0.045 0.011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,046 0,046-0,24 0,24-0,49 0,49-4,9 >4,9 0.028 0.036 0.041 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,21 0,21-0,48 0,48-4,8 >4,8 0.018 0.017 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,42 0,42-0,83 0,83-4,2 >4,2 0.036 0.033 0.043 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,02 0,02-0,047 0,047-0,07 0,07-0,7 >0,7 0.022 0.022 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,012 0,012-0,59 0,59-1,2 1,2-12 >12 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,018 0,018-0,021 0,021-0,031 0,031-0,31 >0,31 0.021 0.022 0.024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
PAH16 mg/kg <0,3 0,3-2 2-6 6-20 >20 0.344 0.304 0.423 0.073 n.d. n.d. n.d. n.d.
PCB7 mg/kg <0,005 0,005-0,017 0,017-0,19 0,19-1,9 >1,9 0.0129 0.0528 0.0438 0.0116 n.d. n.d. n.d. n.d.
TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 1-5 5-20 20-100 >100 8.97 1.45 1.77 <1 <1 <1 <1 <1
Tilstandsklasser Tilstandsklasser
Tilstandsklasser
Parameter Enhet
RRK-54 (80-90 cm)
sediment
RRK-54 (90-100
cm) sediment
RRK-54 (100-110
cm) sediment
RRK-54 (110- 120cm) sediment
RRK-54 (120-130
cm) sediment
RRK-54 (130-140
cm) sediment
RRK-54 (140-150
cm) sediment
RRK-54 (150-160
cm) sediment
RRK-54 (160-170
cm) sediment
Arsen mg/kg 4.53 3.32 5.87 2.5 3.15 3.19 4.34 4.28 3.18
Bly mg/kg 12 10.4 8 8.6 12.6 10.8 10.2 6.3 7.8
Kadmium mg/kg 0.18 <0.10 0.19 <0.10 0.14 0.1 0.14 0.16 0.14
Kobber mg/kg 15.1 13.8 12.6 14.8 16.6 15.5 14.8 12.3 13.5
Krom mg/kg 22.2 20.7 18.6 20.2 24 21.6 19.3 12 13.9
Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.28 <0.20
Nikkel mg/kg 20.1 18.3 16.9 17.7 21.1 19.8 17.3 10.3 12.3
Sink mg/kg 50.1 47.5 42.2 48.9 55.7 50.2 46.6 30.3 33
Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fenantren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Fluoranthen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Chrysen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
PAH16 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.
PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d.
TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1
Parameter Enhet
RRK-62 (00-10
cm) sediment
RRK-62 (10-20
cm) sediment
RRK-62 (20-30
cm) sediment
RRK-62 (30-40
cm) sediment
RRK-62 (40-50
cm) sediment
RRK-62 (50-60
cm) sediment
RRK-62 (60-70
cm) sediment
RRK-62 (70-80
cm) sediment
RRK-62 (80-90
cm) sediment
Arsen mg/kg 6.25 7.06 8.05 13.7 13.8 6.4 6.89 5.12 3.42
Bly mg/kg 27.6 21.2 27.5 44.8 46.5 18 33 14.6 14
Kadmium mg/kg 0.29 0.58 0.55 1.39 1.52 0.43 0.68 0.21 0.25
Kobber mg/kg 52.1 46.7 78.8 222 212 46.8 73.5 18.6 15.2
Krom mg/kg 25.5 25.6 37.4 72.9 80.2 32.6 36.1 23.5 20.3
Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 2.33 2.28 <0.20 1.36 0.37 0.39
Nikkel mg/kg 19.5 20.7 25.3 25.2 24.4 22.7 27.6 20.9 17.9
Sink mg/kg 106 110 130 299 327 114 146 57.3 48
Naftalen mg/kg 0.034 <0,01 <0,01 0.017 0.04 0.012 0.016 <0,01 <0,01
Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
Acenaften mg/kg 0.085 <0,01 <0,01 <0,01 0.01 <10 0.012 <0,01 <0,01
Fluoren mg/kg 0.119 0.013 0.012 0.016 0.011 0.013 0.013 <0,01 <0,01
Fenantren mg/kg 0.578 0.066 0.032 0.06 0.058 0.042 0.079 <0,01 <0,01
Antracen mg/kg 0.192 0.034 0.025 0.017 0.01 0.012 0.017 <0,01 <0,01
Fluoranthen mg/kg 0.747 0.193 0.146 0.151 0.068 0.077 0.124 <0,01 <0,01
Pyren mg/kg 0.573 0.158 0.118 0.125 0.059 0.06 0.096 <0,01 <0,01
Benzo[a]antracen mg/kg 0.312 0.096 0.056 0.066 0.027 0.022 0.05 <0,01 <0,01
Chrysen mg/kg 0.355 0.109 0.069 0.116 0.039 0.034 0.075 <0,01 <0,01
Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.241 0.066 0.049 0.081 0.024 0.033 0.061 <0,01 <0,01
Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.138 0.043 0.037 0.043 0.018 0.017 0.036 <0,01 <0,01
Benzo(a)pyren mg/kg 0.275 0.086 0.048 0.038 0.029 0.026 0.072 <0,01 <0,01
Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.141 0.048 0.03 0.043 0.023 0.019 0.044 <0,01 <0,01
Dibenzo[ah]antracen mg/kg 0.039 0.014 <0,01 0.015 <0,01 <0,01 0.012 <0,01 <0,01
Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.138 0.043 0.03 0.05 0.02 0.021 0.046 <0,01 <0,01
PAH16 mg/kg 3.97 0.969 0.652 0.838 0.436 0.388 0.753 n.d. n.d.
PCB7 mg/kg 0.00928 0.0118 0.0326 0.208 0.397 0.198 0.101 0.0179 0.02
TBT forvaltningsmessig µg/kg 16.9 31.6 24.6 14.6 17.6 5.04 3.04 <1 <1
