• No results found

”Best i klassen”

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "”Best i klassen”"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

”Best i klassen”

Motivasjon, mestring og muligheter på Hagebyen skole

Erfaringer fra pilot 2012-2013

(2)

Fra ide til praksis?

Oppstartsfasen - Forankring

- Valg av strategier

- Planarbeid/milepæler

Eksempler fra praksis

Erfaringer

(3)

Prosjektgruppe

Rektor

En lærer fra hvert trinn

En NyGIV

Fra dette skoleåret inngår hele ledergruppa i prosjektgruppa

(4)

Hovedmål:

På Hagebyen skole skal vi utvikle en klasseromspraksis som:

utfordrer alle elevene på sitt nivå og som skaper

læringslyst og læringstrykk.

Mestring

Motivasjon

(5)

Kompetanseutvikling 2012-2017

Lesing

Klasseledelse

Digitale ferdigheter

Skriving

Regning Vurdering for

læring

Hagebyen skoles utviklingsprosjekt

”Best i klassen”

Motivasjon og Mestring

(UIN)

VFL (UIT) Ny GIV

(UDIR) Bibliotek - prosjektet (UIA)

(6)

Valg av strategier

Nettverksarbeid

Aksjonslæring

Erfaringsdeling/læringspartnere

(7)

Planarbeid

1. Planarbeid, milepælsplan

2. Noen konkrete milepæler:

a) Skolebasert kompetanse-

utvikling gjennom aksjonslæring b) Erfaringsutveksling

c) Kollegabasert utvikling

(8)

Hvordan jobbe skolebasert?

nettverksarbeid

(9)

Hvordan jobbe skolebasert?

aksjonslæring

Definere

arbeidsområdet?

Hva innebærer arbeid med dette området?

Legg en plan

Iverksette

Planlegging

Handling Refleksjon

Stiller spørsmål

Planlegge igangsette og

aksjon

Doku- mentasjon Refleksjon

planlegging Ny

Ny praksis

(10)
(11)

Eksempler på problemstillinger med tilhørende aksjoner

A. Hvordan få elevene til å forstå hensikten med å lese en tekst Aksjon:

- førlesingsaktiviteter (BISON) B. Manglende begrepsforståelse

Aksjon:

- bruk av begrepskart

C. Elevene greier ikke å plukke ut nødvendig informasjon fra teksten

Aksjon:

- veileda lesing av tekstoppgaver i matematikk

- læringspartner: elever gjenforteller med egne ord opplest tekst (engelsk)

(12)

b) Erfaringsdeling

Utprøving

Dokumentasjon

Aksjonsgrupper møtes (nettverk 1)

Felles fagdag med Kila skole (nettverk 2)

Etterspørring

(13)

c) Kollegabasert/læringspartnere

Læringspartnere

Fast time i uka, - aksjonslæring

- observasjon, refleksjon og teori - erfaringsutveksling

(14)

Alle med!

Spredningsarbeid i kommunen

Fast tema på alle rektormøter

Aksjonslæringsmalen utprøvd på alle skoler

U-trinn har mye å lære av barneskolene

(15)

Erfaringer (hva har vi fått til?)

Større fokus på begreper og lesestrategier

Struktur og rammer (klasseledelse)

Elever som læringspartnere

Alle med

Delingskultur i kollegiet

Aksjonslæring mer synlig

(16)

Utfordringer

For lange intervall mellom hver gang tematikken er framme

Noen gjør ikke det vi er enige om

Tids og ledelsesutfordringer

Holde fokus i en hektisk hverdag

Teamet som arena for refleksjon og drøfting

Læringsrom for pedagoger

(17)

Planer videre

Ufarliggjøring

«Skattekista» på plass

Delingskulturen videreforedles hva – hvorfor - hvordan

Igangsette læringspartnere (høst 2013)

(18)

Partnerskap/samarbeid

UIN

Faglig drøfting,

organisasjonsutvikling, refleksjon

Lesesenteret

Fagpersoner i forhold til lesing og aksjonslæring

GNIST

Pådriver og observatør/drodler

(19)

Noen innspill fra forskerne 1

Alle skolene i piloten har hatt utvikling, spesielt innafor

erfaringsdeling.

(20)

Noen innspill fra forskerne 2

Organisasjonslæring

- læring mellom lærere

- systematikk i utviklingsarbeidet - observasjon av og refleksjon over undervisning

(21)

Noen innspill fra forskerne 3

Læringsledelse

- Felles mål (involvering)

- Helhetstenking i utviklingsarbeid

- Oppdrag til lærerne og etterspørsel

- Lete prioritere tid, blant annet til erfaringslæring

(22)

Eg kjenner ingen beinvegar Vegar er krokete, attgrodde

brått islagde, med svake kantar Dei fleste står ikkje på kartet.

Paal-Helge Haugen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Intensjon og føringer i programmet var at pilotprosjektet skulle være et forskningsområde for utprøving av kulturarven som ressurs for lokal og regional utvikling, og piloten

Men overvåkingen av skogen i Norge har vist at helsetilstanden i skogen i Agder-fylkene verken har vært spesielt dårlig eller hatt spesielt negativ utvikling over

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

”best i klassen”. Bedriftene som bidrar til oppgaven har lykkes godt med kjønnsbalanse, og oppgaven er lagt opp slik at andre skal lære av hva de har gjort, men også hvordan de har

• Omfattende prosjekt: Delprosjekter, tiltak og prosjektet som helhet må evalueres systematisk. • Vurdere effekter: Strukturert informasjon før og

– Strålevarme kan gi termisk komfort (ikke fryse eller oppleve trekk) nesten uten å øke luftens temperatur (entalpi). Det reduserer behov

Davidson var saleis ikkje i tvil om at krefter innom det daverande styret pa Madagaskar gjenom dronninga sine religi0seinitiativ, pmvde a fa kontroll over kyrkja og at

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av