EN NÆRING I NYTELSE?

EN NÆRING I NYTELSE?

Krise i fiskeriindustrien!

Kamp på eiersiden om kontrollen over ølmarkedet^l Kritikk mot landbrukets monopolstilling i deler av foredli ngsindustrien!

Dette har vært sentrale overskrifter i samfunnsdebatten på slutten av 80-tallet. Mye av debatten er koblet til den forventede liberalisering av den internasjonale

matvarehandel i ga-årene som følge av EFs indre marked og GATT-forhandlinger. Et savn har imidlertid vært en overgripende kunnskap om den norske nærings- og nytelsesmiddelindustrien.

Hvordan er tilstanden i den norske nærings- og nytelsesmiddelindustri⁷Denne rapporten analyserer utviklingen i industrisektoren som helhet og i bransjene langs sentrale dimensjoner som:

* konkurranseforhold

* konsentrasjonsutvikling

* sysselsetting

* økonomiske resultater

* investeringer

Samtidig diskuteres fagbevegelsens forhold til endringene i industrien. Hvilke interesser har arbeidstakerne i forhold til markedskonkurranse, eierendringer, økonomiske resultater og investeringer?

FAFO-rapport nr. 094 ISBN 82-7422-031-5

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon

Fossvn. 19,0551 Oslo 5, Tlf. (02) 71 6000

o..

I

m

»l :a - _z

G'\

Z

~

m

'"

m.~

x

~ ^-ri O>

»

t -ri

i O

"^o

..

u- :::o

En næring i nytelse?

Utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien Arild H. Steen

FAFO-rapport nr. 094

© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1989

ISBN 82-7422-031-5

Omslag og trykk: Otto Falch AlS

Innhold

Forord 5 Sammendrag 7 1. Innledning 10

1.1 Tema 10

1.2 Bakgrunn for rapporten 11

1.3 Rapportens hensikt, avgrensing og videre innhold 12 1.4 Datagrunnlaget 13

2. Generell beskrivelse av NN-næringen 14 2.1 NN-næringen som en del av norsk industri 14 2.2 Konsentrasjonen i norsk NN-industri 17 2.3 Fysisk konsentrasjon 19

2.4 Institusjonell konsentrasjon 22 2.5 Eierkonsentrasjon 27

2.6 Konkurranseforholdene 32

2.7 Offentlig styring og EF-tilpasning 38 3. Sysselsettingen i NN-industrien 43

3.1 Absolutt utvikling av antall sysselsatte 43 3.2 Bransjevis utvikling 44

3.3 Regional sysselsettingsutvikIing 49 3.4 Endringer i kjØnnssammensetningen 55 3.5 Ledighet i NN-industrien 60

4. Bransjenes økonomiske resultater 63 4.1 Datagrunnlaget 63

4.2 Hva ønsker vi svar på? 65 4.3 Totalrentabiliteten 67 4.4 Driftsresultatgraden 69 4.5 Bransjevis oppsummering 72

4.6 Fagbevegelsens forhold til økonomiske resultater 75 5. Investeringene i NN·industrien 79

5.1 Hensikten med å studere investeringsaktiviteten 79 5.2 Datagrunnlag 81

5.3 Nettoinvesteringenes utvikling 82

5.4 Nettoinvesteringene fordelt på bransjer 84

5.5 Nettoinvesteringene bransjevis - årlig utvikling 1977-86 87 5.6 Investeringer og sysselsetting 92

Litteratur 95

Forord

"En næring i nytelse?" er den fØrste delrapporten i prosjektet "Utvik- lingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien" som FAFO utfører på oppdrag for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Prosjektet skal gjøre greie for hvilke utfordringer NNN vil stå overfor fram mot sekelskiftet. NNN ønsker med dette prosjektet å stå bedre rustet for å møte de endringer som vil skje i fabrikkene, i den nasjonale politikken vis a vis nærings- og nytelsesmiddelindustrien og i de internasjonale handelsbetingelsene. For å kunne si noe om framtidige endringer kreves det imidlertid kunnskap om forholdene slik de er i dag.

Ikke fordi vi tror utviklingen vil fortsette i samme bane, men fordi framtidige endringer også må forstås på bakgrunn av dagens situasjon.

Endringer skapes av mennesker og organisasjoner, og fagbevegelsen er en av aktørene som kan bidra til å forme morgendagens nærings- og nytelsesmiddelindustri. Prosjektet er derfor også uttrykk for NNNs ønske og vilje til å delta i denne formingen av framtida.

Denne rapporten er først og fremst en beskrivelse av situasjonen i 80- årenes nærings- og nytelsesmiddelindustri. Vi har lagt vekt på enkelte viktige dimensjoner som sysselsettingsutvikling, konsentrasjonsforhold, konkurranseforhold, resultatutvikling og investeringsaktivitet Ettersom nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en svært sammensatt sektor, har det vært nødvendig å presentere mange resultater på bransjenivå.

Problemet har ofte vært å trekke generelle konklusjoner for hele sektoren.

At dette er vanskelig er også en illustrasjon av sektorens mangfoldighet.

En beskrivende rapport må nødvendigvis inneholde en del tabeller og figurer. Selv om de kan være tunge å lese, inneholder de grafiske presentasjonene mye av substanseni denne

rapporten. Leseren

derfor

5

Referansegruppa for prosjektet har vært en verdifull medspiller i diskusjonene rundt resultatene og ved sine kommentarer til rapporten.

Referansegruppa har bestått av:

Hildbjørg Bjørkå.s Torbjørn Dahl Rolf Frøysland Eystein Gaare Bente Løvaas Arild Oliversen Gunnar Oven,

alle fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. I tillegg har Per Alf Andersen ved NNNs Nord-Norgeskontor bidratt med konstruktive kommentarer. Takk.

I FAFO-miljøet har jeg trukket veksler på tre "Jon'er"; JonErik DØlvik, Jon Johnsen og Jon Lahlum. Redigeringsarbeidet har Sveinung Berger og Bente Bakken tatt seg av. Takk for hjelpen.

FAFO, november 1989

Arild H. Steen

Sammendrag

Denne rapporten inngår som en del av prosjektet "Utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien". Rapporten gir et kunnskapsgrunn- lag om forholdene i NN-industrien langs enkelte sentrale dimensjoner. Vi har valgt l\. legge vekt pl\. følgende:

- NN-industriens betydning som en del av norsk industri - konsentrasjonen i NN-industrien

- konkurranseforholdene - sysselsettingsutviklingen

- NN-industriens økonomiske resultater - investeringsutviklingen i NN-industrien

Rapporten legger vekt pl\. presentasjon av data fra de ulike bransjene, mens drøftinger av framtidige utviklingstrekk utestårtil viderføringen av prosjektet. I dette sammendraget presenterer vi hovedfunnene i rapporten:

NN-industrien blir en stadig viktigere del av norsk industri. Både i sysselsetting, lønnskostnader og faktorinntekt øker NN-industriens andel av den norske industrien. Faktorlnntektsandelen stiger raskere enn lØnnskostnadsandelen, noe som betyr at avkastningen til kapitalinnsatsen øker raskere enn avkastningen til arbeidskraften sett i forhold til industrien totalt. Denne utviklingen ml\. ogsl\. sees pl\. bakgrunn av den økende kapitalintensiteten .i NN-industrien.

NN·industrien er generelt preget av mange konkurransebegrensinger.

Men bildet er allikevel mangfoldig, fØrst og fremst er det de landbruks- baserte næringene som har flest begrensinger. Allikevel er det viktig å legge vekt på tverrkonkurransen mellom bransjene. Produkter fra ulike bransjer konkurrerer gjensidig.

Hvorvidt konsentrasjonen i NN·industrien øker, er det ikke mulig å svare entydig på. Rapporten understreker at konsentrasjonsbegrepet er for unyansert og foretar derfor en begrepsavklaring mellom fysisk, institu- sjonell og eierkonsentrasjon. Den fysiske konsentrasjonen er økende.

Mye tyder på at den institusjonelle konsentrasjonen også er økende i og med at vi går mot større foretaksenheter. På den annen side finner vi også tegn på økende institusjonell desentralisering ved at bedriftene i økende grad benytter seg av underleverandører og kontraktører til støttefunksjonene til den ordinære produksjonen. Spesielt transport- oppgavene er utsatt for dette, og denne utviklingen er en stor utfordring for NNN. Eierkonsentrasjonen i norsk næringsliv generelt er Økende, men det foreligger ingen undersøkelser foreløpig som kan si noe særskilt om NN-industrien.

Sysselsettingen har steget siden 1983, men synker nå igjen i 1988/89.

Ledigheten har steget siden 1988, men i løpet av 1989 er det tegn som tyder på en nedgang i den registrerte ledigheten innen "næringsmiddel- arbeid". På 80-tallet har bakeri-, "næringsmidler ellers" og slaktikjøtt- bransjen økt sysselsettingen, mens olje/fett, konservering av frukt/grønnsaker, tobakk, drikkevare og fiskeindustrien har hatt reduksjon i sysselsettingen. De øvrige bransjene har vært stabile.

Regionalt har vi på 80-tallet hatt vekst i sysselsettingen i Akershus, Østfold og SørTrøndelag og nedgang i Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Finnmark. Sysselsettingsnedgangen ser ut til å bero på hovedsaklig to faktorer; den generelle nedgangen i industrivirksomheten i pressområdene (Oslo og tildels Rogaland) og nedgang i sysselsettingen i fiskeindustrien. Vi fant også at kvinneandelen i NN-industrien øker på tross av sysselsettingsnedgang i tradisjonelle "kvinnebransjer".

De økonomiske resultatene i NN-industrien er bedre enn for de fleste andre industribransjer. Kapitalavkastningen har vært stabil på 80-tallet, men vi registrerte dårligere resultater i 87. Konservering av fruktlgrønnsaker og fiskeindustrien har dårlige resultater. De andre bransjene har enten hatt en positiv utvikling eller stabilitet Allikevel

stiller vi spørsmål ved utviklingen i slakt/kjøtt som har en lav drifts- resultatgrad. Videre er utviklingen for sjokolade/sukkervare, drikkevare og tobakk noe negativ. Rapporten diskuterer også hvilke forhold fagbevegelsen har til bedriftenes økonomiske resultater, og hevder at fagbevegelsen må styrke sin bedriftsøkonomiske kompetanse og avklare i hvilken grad bedriftsøkonomiske argumenter skal være avgjørende for fagbevegelsens handlingsmuligheter.

Investeringene i NN-industrien viser segå være høyere og mer stabile enn i den øvrige industrien. Kapitalintensiteten ser også ut til å være større enn i snittet for industri-Norge. Investeringene pr. sysselsatt har vært størst i dyrefor, kornvare og "næringsmidler ellers". Bransjer med høyt driftsresultat pr. sysselsatt har gjennomgående også et høyere investeringsnivå. Investeringsutviklingen for hele NN-industrien viser ingen klar tendens. Det er også vanskelig å spore noen positiv sammen- heng mellom investeringsutvikling og sysselsetting for de enkelte bransjene dog med unntak: for bakeribransjen. Rapporten understreker fagbevegelsens langsiktige interesse i arbeidsbesparende teknologi.

Investeringer er en nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for trygge arbeidsplasser.

1 Innledning

1.1 Tema

Nærings- og nytelsesmiddelindustrien (NN-industrien) er en av de "tunge"

industrisektorer i Norge. Fellestrekket for sektoren er bearbeiding av råstoffer som forbrukerne kan fortære. Den er hovedsaklig innrettet mot hjemmemarkedet, og råvarene kommer ofte fra primærnæringene.

Koblingen til primærnæringene har vært et avgjørende element for utformingen av rammebetingelsene for NN-industrien. Når den industrielle matvareproduksjonen i Norge i en viss utstrekning er unndratt fra internasjonal konkurranse, så skal en huske på at denne situasjonen har oppstått av hensyn til primærnæringene. Organiseringen av meieribruket i Norge har skjedd ut fra bøndenes behov, ikke behov tilknyttet den faktiske bearbeidingen av melken. På denne måten har NN-industrien dratt fordel av den nasjonale distrikts- og næringspolitikken, mens noen vil si at NN-industrien er et offer for denne.

Det sies stort sett om alle næringer at de står overfor store utfordringer og turbulente omgivelser. Det diffuse begrepet "omstillinger" lanseres av mange som resepten. Omstillinger er nødvendig for å gjøre nærings- livet konkurransedyktig i forhold til det internasjonale marked. NN- industrien har tradisjonelt vært mindre utsatt for store endringer i omgivelsene. Produktenes og markedets karakter, konkurransebegrensinger og innslaget av samvirkesammenslutninger og statlige forretningsmessige sammenslutninger har vært stabiliserende faktorer. Mye taler i dag for at denne epoken ebber ut Vi våger den påstand at ingen annen norsk industrinæring vil står overfor så store endringer som NN-industrien.

Foreløpig er det bare en påstand, men i løpet av dette prosjektet skal vi teste om den holder. I stikkord nevner vi faktorer som vi tror kommer til å forandre NN-industriens betingelser; EFs indre marked, liberalise- ringen av internasjonal handel, redusert tillit til offentlige regule-

ringer, endrede matvaner, ny produkt- og produksjonsteknologi og miljøhensyn.

Fagbevegelsen er en av aktørene som kan bidra til å gi endringene en retning. Fagbevegelsen har pfl sett og vis tatt på seg to oppgaver, ikke bare skal de ivareta sine egne medlemmers interesser, de skal ogsfl ivareta samfunnsmessige hensyn slik de fortolker disse. For fl løse disse oppgavene trengs kunnskap om forholdene i NN-industrien i dag. Mange har meninger og synspunkter på hvordan framtida vil bli, men savnet av kunnskap om den faktiske situasjonen i dag gjør at framtidstankene ofte er preget av løse antagelser og for lite eksakt kunnskap om dagens forhold.

1.2 Bakgrunnen for rapporten

Denne rapporten inngår som en del av prosjektet "Utviklingstrekk i nærings- og nytelsesmiddelindustrien" som er finansiert av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Prosjektet er delt i et for- og et hovedprosjekt. Dette dokumentet utgjør en del av rappor- teringen fra forprosjektet. Hensikten med forprosjektet var tredelt:

1. Å utforme problemstillinger for hovedprosjektet,

2. fl ffl fram et oversiktsbilde av situasjonen og utviklingen i nærings- og nytelsesmiddelindustrien fram til i dag,

3. fl redegjøre for sentrale utfordringer som NNN står overfor pfl forbundets landsmØte april 1989.

Hovedprosjektets siktemlU er fl øke kunnskapen om den framtidige utviklingen i NN-industrien og hvilke utfordringer og muligheter dette gir NNN. Temaene for hovedprosjektet vil knytte segtil:

*

*

*

Som utgangspunkt for å studere disse temaene ønsket vi å få fram basiskunnskap om sentrale sider ved NN-industrien. I denne sammen- hengen inngår denne rapporten.

1.3 Rapportens hensikt, avgrensing og videre innhold Tid og omfanget av sektoren var begrensende faktorer som gjorde at vi måtte konsentrere oss om sekundærdata og et begrenset antall områder.

Områdeavgrensingen foretok vi ut fra følgende hensyn:

- relevans for NNN

- relevans for hovedprosjektet - tilgang til data

I samarbeid med referansegruppa for prosjektet formulerte vi 6 spørsmål som vi anså nØdvendig å belyse:

1. Hvilken betydning har NN-industrien i Norge?

2. Hvordan og i hvilken grad endres strukturen i NN-industrien?

3. Hva kjennetegner NN-industriens konkurransebetingelser?

4. Hva kjennetegner sysselsettingsutviklingen i NN-industrien?

5. Hvordan har resultatutviklingen i NN-industrien vært?

6. Hvordan har investeringsaktiviteten i NN-industrien vært?

Hensikten med rapporten er å gi en grovkornet oversikt over situasjonen og utviklingen i NN-industrien som utgangspunkt for hovedprosjektet Rapporten bærer derfor mer preg av beskrivelser enn drøfting. Rapporten inneholder mange tabeller og figurer og tolkinger av disse. I en viss utstrekning drøfter vi bakgrunnen for tallene og hvilke implikasjoner de kan fåfor NNN. Men mer dyptgående analyser mfl. uteståtilsenere faser

i prosjektet. Noen vil derfor savne spørsmål og problematiseringer av stoffet.

Oversiktsanalyser blir lett gjennomsnittsbetraktninger som gjør vold på en mangfoldig virkelighet. Vi har forsøkt å korrigere for denne svakheten ved å foreta enkelte bransjespesifikke tilnærminger.

Framdriften i rapporten følger spørsmålene overfor. Avslutningsvis i hvert kapittel drøfter vi de resultatene vi har kommet fram til i forhold til NNNs oppgaver og målsettinger, og stiller ytterligere spØrsmål som er relevante for videreføringen av prosjektet.

1.4 Datagrunnlaget

Tallmaterialet om næringen stammer hovedsaklig fra SSBs publikasjoner, i noen tilfeller har vi fått spesialutskrifter fra SSB. Annet skriftlig materiale har vært utredninger fra ulike forskningsmiljøer og konsulenter.

Forøvrig har vi gått gjennom årsberetninger fra de 50 største foretakene innen sektoren og diverse andre publikasjoner fra næringen. Sammen med samtaler med administrasjon og tillitsvalgte i NNN har dette gitt grunnlag for generell kunnskap om forholdene i de ulike bransjene. Disse samtalene har, sammen med publikasjoner fra NNN og deres nordiske søsterorganisanisasjoner, vært nyttige for å forstå fagbevegelsens vurderinger og oppfatninger av forholdene i industrien.

2 Generell beskrivelse av NN-næringen

I dette kapittelet redegjør vi først for NN-industriens betydning i det norske samfunn. Deretter viser vi hvordan industristrukturen har endret seg siste tiår og drøfter hvilke mulige virkninger dette kan gi for fagbevegelsen og de ansatte. Siste halvdel av kapittelet drøfter hvilke markedsforhold og offentlige rammebetingelser næringen må forholde seg til.

2.1 NN-næringen som en del av norsk industri

Bruttonasjonalproduktet (BNP) i NN-industrien utgjør 15% av industriens totale BNP (1987). Dette gjør NN-industrien til en av de dominerende industrisektorer, større enn treforedling og kjemisk industri, men mindre enn metall- og verkstedindustrien. Selv om BNP-tallet inkluderer avgifter og subsidier, så forrykkes ikke styrkeforholdet nevneverdig da disse stør- relsene oppveier hverandre i sluttsummen. (SSB Nasjonalregnskapet) NN-industriens andel av industrisysselsettingen utgjør 17% (2. kvartal 1988, SSB Arbeidstakerstatistikken.) Hver 6. industriarbeider i Norge jobber altså i NN-industrien. Når vi bryter ned sysselsettingstallene på fylkesnivå, ser vi at NN-industrien har størst relativ betydning i Nord-Norge, Trøndelag og Sogn og Fjordane.

Vi har tatt med 1976-tallene for å vise hvordan NN-sektorens relative betydning har Økt i forhold til industrien forøvrig. Denne økningen har skjedd i alle fylker så nær som Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland.

Den relative veksten kan stamme fra to faktorer; vekst i NN-industrien og/eller reduksjon i annen industrivirksomhet. Selv om NN-industrien står sterkt i sentrale østlandsfylker gir tabell 2.1 ved første øyekast støtte til den alminnelige oppfatning om at NN-industrien er en distriktsnæring.

Men "distriktsmerkelappen" kan vise seg å være for unyansert dersom vi

undersøker bedriftenes lokalisering innen distriktsfylkene. Selv om NN- industrien er mer betydningsfull i distriktsfylkene, så kan bedriftene være lokalisert i regionale sentra innen distriktsfylkene. Men det er verdt å merke seg at Nord-Norge især er svært sårbart for store sysselsettings- reduksjoner i NN-industrien.

Tabe1l2.J NN-industriens andel av industrisysselsettingen fordelt på fylke.

Prosent

Fylke Andel av industrisysselsettingen

1976 1986

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge

10,8 8,7 15,3 13,3 11,5 5,1 8,5 6,3 6,5 8,9 14,2 13,9 22,1 15,9 20,8 14,3 24,6 43,1 60,6 14,9

15,8 11,1 16,5 14,7 14,9 6,2 12,6 7,3 6,9 10,5 11,6 15,7 24,2 14,8 27,6 19,4 23,9 48,9 64,0 16,5

Når vi trekker sammen tre indikatorer på relativ betydning; sysselsetting, lønnskostnader og faktorinntekt! ,og ser deres relative utvikling i forhold til industrien totalt, så får vi fram følgende bilde:

!Faktorinntekt er avkastningentilproduksjonsfaktorene, dvs. lønnskostnader og driftsresultat

15

Figur2.1 Utvikling i relativ andel av NN-industriens sysselsetting, lønnskost- nader ogfaktorinntekt iforhold til industrien totalt. Prosent. SSB Nasjonal- regnskapet

Prosent 20

19 18 17 16 15 14 13

Lønnskostnader Faktorinntekt .~~~~.~I~~.t!!~g

...

...

...

..

12 11

10 ^~ ....J Ar

76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86

Inntekts-, kostnads- og arbeidskraftsparametrene går i samme bane mot en økende relativ betydning for NN-industrien. Vi merker oss også at prosentandelene ligger på noenlunde samme nivå. Det kan tolkes som en indikator på at denne sektoren ikke adskiller seg i nevneverdig grad fra den øvrige industrien langs disse dimensjonene. Vi legger allikevel merke tilat lønnskostnadsandelen ligger lavere enn sysselsettingsandelen, noe som viser at lønnskostnadene i forhold tilsysselsettingen er moderate i NN-industrien. Faktorlnntektsandelen stiger også raskere enn både syssel- settingsandelen og lønnskostnadsandelen. Det tyder på en relativ gunstig driftsresultatutvikling i forhold til øvrig industri - jfr. kapittel 4.

Selv om vi kan slå fast at NN-industriens relative betydning i industri- Norge er betydelig og økende, skal det ikke underslås at sektorens betydning for den totale sysselsettingen i Norge historisk sett er nedad- gående. I 1976 utgjorde sysselsettingen i NN-industrien 3,6% av den

totale sysselsettingen målt i antall utførte årsverk. I 1986 var denne andelen sunket til 3,0%. Denne tendensen skyldes hovedsaklig den økte sysselsettingen i Norge, 1/4 av reduksjonen skyldes en svak absolutt nedgang i NN-sysselsettingen. (SSB Nasjonalregnskapet 1976-1986)

2.2 Konsentrasjonen i norsk NN-industri

Størrelsen på produksjonsanleggene og foretakene og eierforholdene i næringslivet er viktige kjennetegn ved industristrukturen. En vanlig oppfatning er at enhetene blir større, og at eierandelene samles på færre hender. Som historisk tendens er nok denne oppfatningen riktig, men som vi skal se er utviklingen langt mer mangfoldig. At de store enhetene blir større, betyr ikke automatisk at de små blir færre. Videre kan også en spredt eierstruktur paradoksalt nok legge grunnlaget for en sentralisert makt.

Fagbevegelsen er opptatt av endringer i disse størrelsene fordi det har betydning for økonomi, arbeidsforhold, fagorganisering og maktfordeling.

Vi ønsker derfor å studere nærmere konsentrasjonstendensene i NN- industrien. Innlendingsvis må vi undersøke hva fenomenene innebærer og se om det virkerlig er noen konsentrasjonstendens(er).

Konsentrasjonsbegrepet krever derfor en presisering. For det første, begrepet er en beskrivelse av et forlØp på en side aven variabel hvor den andre siden kan kalles spredning. Spredning kan også få stor innflytelse på arbeids- og organisasjonsvilkårene f.eks. i tilfeller av fisjoner. For det andre, konsentrasjon er et fenomen som opptrer langs flere ulike dimen- sjoner:

- fysisk - institusjonelt - eiermessig

Med fysisk tenker vi på beliggenheten av produksjonsanleggene. Det institusjonelle går på om flere selvstendige juridiske selskaper konsentreres til færre juridiske enheter. Eierkonsentrasjonen innebærer at (færre) eiere innehar større eierandeler i selskapene. Hver for seg representerer disse

dimensjonene ulike aspekter av den sosiale virkelighet som de ansatte må forholde seg til. Men disse dimensjonene vil opptre i sammenheng med hverandre slik at vi fflr ulike kombinasjoner av konsentrasjonstendenser.

Følgende figur gir et riss av tenkbare konstellasjoner:

Figur2.2 Konsentrasjonsdimensjoner

Fysisk

Institu- sjonell

Eier- messig

Fysisk Konsentrasjon av prod i samme foretak

Institusjonell Fusjon/oppkjøp og fysisk produk·

sjonskonsentrasjon

Fusjon/oppkjøp og endring av eier- forhold

Eiennessig Eierovertagelse og kons. av pro<!

i samme foretak

Fusjon/oppkjøp og konsentrasjon av eierandeler

Konsentrasjon av eierandeler innen foretakene

Vi bruker her fusjonsbegrepet noe upresist ettersom fusjon i juridisk forstand kun kan skje mellom aksjeselskaper. Det er også mulig å tenke seg en blanding av alle dimensjonene; en fysisk sentralisering av virksom- heten kombinert med en eierkonsentrasjon og en institusjonell endring2.

De forskjellige dimensjonene vil ha varierende konsekvenser for arbeidstakerne:

- den fysiske vil medføre bortfall/flytting av arbeidsplasser

- den institusjonelle medfører at arbeidstakerne fflr nye arbeidsgivere, samt at sammensetningen av arbeidstakerne blir endret

- den eiermessige gjør at styrkeforholdet på eiersiden endres internt

2Ytterligere komplisert blir det når vi vet at de tte konsentrasjonsdimensjonene ogsåkan opptte i kombinasjon med spredningstendenser. Figur 2.2 kunne vært tegnet tte-dimensjonalt med konsentrasjon/spredning som "dybde-variabel". Dette skalviimidlertid la ligge i denne omgang. Men kompleksiteten av muligheter understteker behovet for konkrete analyser av konsentrasjonstendensene i NN-industrien og utilsttekkeligheten av almenne utsagn som

"konsentrasjonen er økende".

2.3 Fysisk konsentrasjon

En indikator på den fysiske konsentrasjonen eller sentraliseringen i NN- industrien kan være utviklingen i antall bedrifter og antall sysselsatte pr.

bedrift. Bedriftsbegrepet er av SSB definert som en funksjonell, geografisk avgrenset enhet. Tallene over bedrifter og antall sysselsatte pr. bedrift uttrykker derfor den fysiske konsentrasjonen i sektoren. Selv om tallene ikke sier noe om hvorvidt det er bevisste, planmessige sentraliserings- strategier som ligger bak, gir de uttrykk for strukturelle endringer i sektoren.

Figur 2.3 Gjennomsnittlig antall sysselsatte pr. bedrift 1980-87. SSB Industristatistikk

Antall

40 - , - . . , . . . . - - - ,

Ar 87 86 84 85

82 83 81

30 ---l.- - - '

80 38

32 34 36

Antall bedrifter innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien har blitt redusert på 80-tallet. I 1980 var det 1818 bedrifter med mer enn 5 sysselsatte, og den gjennomsnittlige sysselsettingen i disse var 30,8 personer. I 1987 var det jgjen 1520 store bedrifter, og her var det i gjennomsnitt sysselsatt 35,3 personer. Selv om konsentrasjonstendensen er markert, står en ikke

overfor noen ny tendens. Utviklingen har gått sakte men sikkert mot økende konsentrasjon. Det har altså blitt omlag 300 færre bedrifter fra 80 til 87.

Når vi bryter ned 1986-tallene på fylkesnivå, finner vi de største bedriftene i Oslo (75,7 sysselsatte pr. bedrift). Deretter følger fylkene Finnmark, Østfold og Hordaland som har mellom 40 og 45 sysselsatte pr. bedrift.

De minste bedriftene finner vi i Aust-Agder, Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud (omlag 20 sysselsatte pr. bedrift). Sammenligner vi 86- tallene med situasjonen et tiår tidligere, så har det funnet sted en Økning i antall sysselsatte pr. bedrift i alle fylker. Størst absolutt økning har det vært i Vestfold, Oslo og Hedemark, mens økningen har vært minst i Møre og Romsdal, Nordland og Rogaland (SSB Industristatistikk). Disse fylkesvise gjennomsnittlige sysselsettingstallene er resultat av flere tendenser som delvis virker i samme retning, men som også kan oppheve hver- andre:

- endringer i ulike bransjers aktivitetsnivå

- eierendringer med etterpAfølgende sanering av produksjonsanlegg - industrialisering av håndverksmessig produksjon

- bevisste planmessige sentraliseringsstrategier

Disse tendensene har ulik styrke i de forskjellige bransjene. Ettersom bransjestrukturen er svært forskjellig i fylkene, vil det være varierende faktorer som forklarer endringer i de gjennomsnittlige sysselsettingstallene.

Tolkningen av de fylkesvise tallene krever derfor både en inngående kunnskap om utviklingstendensene i bransjene og om bransjestrukturen i fylkene.

For å forstå konsentrasjonstendensene er det nødvendig å få tak i hvilke mål arbeidsgiverne har for konsentrasjonsprosessene. Den fysiske sentrali- seringen har sammenheng med produksjonsorganiseringen. Prosessindustri som dominerer i NN-industrien, er allment et teknologisystem som favoriserer stordriftsfordeler opp til visse terskler. Investeringene i

produksjonsutstyr, kontroll- og testsystemer er ofte så store at det er om å gjøre å få utnyttet kapasiteten maksimalt. Videre er automatiserings- mulighetene et kjennetegn ved prosessteknologien (Woodward, 1965)3.

Ved nyinvesteringer vil derfor mulighetene for å realisere stordriftsfordeler være avgjørende. Eierne vil planlegge for en optimal kapasitet, og dette kan medføre nedleggelser av andre bedrifter for å samle produksjonen.

De oppnår da både stordriftsfordeler og bedre teknisk effektivitet pga.

den nye teknologien. Slike resonnementer må sannsynligvis ha vært avgjørende for ledelsen i Norske Meierier ved omstruktureringen av meieribransjen. Antall meierier skulle ned og produksjonen spesialiseres i de forskjellige meieriene slik at den interne arbeidsdelingen innen meierisamvirket økte.

På den annen side er transportkostnadene og lagringsstyrke barrierer mot sentralisering. Spesielt drikkevarer er kostbare å distribuere både pga.

volum og returemballasjesystemet. Vi antar at man ved en undersøkelse av intern oppgavefordeling og kostnader i NN-industrien vil finne at transportoppgavene (og dermed også bemanning og kostnader i tilknytning til transport) spiller en stadig større rolle. Dette på tross av at de relative transportkostnadene i Norge historisk sett har sunket.

For arbeidstakerne har denne utviklingen både postive og negative sider:

1. Det er positivt for arbeidstakerne at bedriften øker sin konkur- ranseevne vis a vis andre konkurrenter.

2. For å realisere stordriftsfordelene må eierne ofte investere i nye produksjonsanlegg som kan gi bedre og mer miljøvennlige arbeidsplasser.

3. Det er negativt at arbeidsplassene blir sentralisert i større anlegg når dette innebærer oppsigelser, pendling eller flytting.

3Woodward skiller mellom enhetsproduksjon. masseproduksjon og prosessproduksjon som teknologisystemer.

4. Automatiseringen av prosessproduksjonen vil innebære færre arbeids- plasser i direkte produksjon.

5. Økende transportoppgaver skaper på den annen side flere ar- beidsplasser som i sin tur er vanskeligere å "rasjonalisere bort" enn produksjonsarbeidsplasser. Men samtidig må en være oppmerksom på muligheten for at arbeidsgiverne i større grad kjøper tjenester eksternt, jfr. avsnitt 2.4.

Utfallet av fysisk sentralisering for arbeidstakerne er åpent. 1 noen tilfeller kan det kanskje være viktig og riktig for fagbevegelsen å kreve en sentrali- sering av virksomhetene for å overleve i markedet (fiskeindustrien?), mens sentralisering i andre sammenhenger kan innebære mange tapte arbeidsplasser til fordel for økt utbytte til eierne.

2.4 Institusjonell konsentrasjon

Utviklingen av antall foretak innen NN-sektoren kan si oss noe om den institusjonelle konsentrasjonen. Et foretak kan bestå av flere bedrifter, men samtidig kan også en bedrift splittes opp i flere foretak ved fisjon- ering. Foreløpig har vi ikke hatt anledning til å analysere forholdet mellom den fysiske og institusjonelle konsentrasjonen i sektoren. (Det kreves kjøringer på hele bedrifts- og foretaksregisteret i SSB for å få sammenlignbare kategorier.) Antall foretak innen NN-sektoren har gått ned fra 2050 i 1980 til 1787 i 1987 (SSB Industristatistikk). At tallene ligger høyere enn de vi presenterte for bedriftene, skyldes at vi har med alle foretakene, også de minste. Foretak med mindre enn 10 ansatte utgjør over halvparten av foretakene.

Nedenfor følger en oversikt over et utvalg av foretakssammenslutninger og deres andel av sysselsettingen i NN-industrien beregnet ut fra års- beretningene for 1987. (I enkelte av foretakene er det vanskelig å skille ut antall ansatte innen de forretningsområdene som tilhører "vår" sektor.

Andelene bØr derfor ikke betraktes som presise størrelser.) Det er også

verdt å merke seg at alle disse konsernene unntatt Landbrukssamvirket og Hansa er oppført i Prisdirektoratets kartellregister (Prisdirektoratet, 1988), alle med begrunnelsen at de har en betydelig eller meget betydelig markedsandel innen sitt forretningsområde. Årsakentil at Landbrukssam- virket ikke er ført opp i registeret, er sannsynligvis at prisdannelsen på disse produktene reguleres på annen måte.

Tabell 2.2 Utvalgtl} sammenslutningers andel av sysselsettingen i NN- industrien (Kilde: Arsberetninger)

Landbrukssamvirket Nora

Orkla-Borregaard Freia

NestIe Norway Foods Tiedemann Hansa

Sum

24%

8%

4%

3%

2%

2%

1%

1%

45%

I sum representerer disse 8 sammenslutningene omlag 45% av sysselset- tingen. Det kan diskuteres hvorvidt tabell 2.2 egentlig sier noe om konsen- trasjon ettersom, flere av disse sammenslutningene representerer forskjellige institusjonelle enheter og derfor ikke tilfredstilier kriteriene for institusjonell konsentrasjon⁴• Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom formell og reell institusjonell konsentrasjon. Foretakstallene sier noe om den den formelle konsentrasjonen, mens tabell 2.2 viser sammenslutningenes reelle andel av sysselsettingen og derfor er uttrykk for den reelle institusjonelle konsentrasjonen. Denne distinksjonen er noe mer enn en intellektuell øvelse. Hvis vi innskrenker perspektivet til den formelle dimensjonen, så kan de faktiske maktforholdene i næringen tilsløres. For eksempel kan fisjonering av foretak formelt sett betraktes som en institusjonell spred-

4Vi definerte institusjonell konsentrasjon formelt, dvs. som en konsentrasjon av juridiske selskaper. Definisjonen er operasjonell, men ikke dekkende nok for å fange opp reelle institusjonelle endringer.

Ding, mens det reellt ofte ikke innebærer noen spredning av makt. Et skille mellom formell og reell institusjonell konsentrasjon er imidlertid vanskelig 1\ gjennomføre i praksis. En kan f.eks. hevde at det ikke er meningsfullt 1\ betrakte Landbrukssamvirket som en enhet når det vitterlig bestlrr av forskjellige samvirker med mange selvstendige forretningsorganisasjoner (og anp1\til svært mange eiere). I visse sammenhenger vil det være hensiktsmessig 1\ betrakte Landbrukssamvirket som en enhet, som en aktør med felles mM og felles politiske strategier, f.eks. i handels- og nærings- politikken (importvern, næringsoverføringer, distriktspolitikk ete). I andre spørsmM vil det være ffifengt 1\ betrakte Landbrukssamvirket som en enhet, f.eks. i ernæringspolitikken hvor enkeltorganisasjonene innen samvirket har forskjellige interesser og fører forskjellig politikk.

For fagbevegelsen vil det være viktig 1\ betrakte begge perspektivene ettersom endringer i dem vil innebære maktendringer på arbeidsgiversiden i NN-industrien. Men i hvilken retning de institusjonelle endringene i NN-industrien utvikler seg, er det vanskelig ti. uttale seg om med eksisterende datamateriale. Med utgangspunkt i en hypotese om en Økende institusjonell konsentrasjon så kan en stille spørsmMet om hva som eventuelt kan avkrefte en slik hypotese.

For det første viste ikke tallene fra industristatistikken noen særegen foretakskonsentrasjon, dvs. utover bedriftskonsentrasjonen omtalt tidligere.

En eventuell vekst i fusjoneringer kan oppveies av flere fisjoneringer slik at endringsomfanget blir skjult i statistikken. Men det er det reelle institusjonelle endringsomfanget som er viktig for fagbevegelsen fordi begge endringsretningene representerer nye arbeidsgivere og ny sammen- setning av lønnstakerne.

For det andre registrerer vi i næringslivet generelt endringer i produk- sjonsorganiseringen fra tradisjonelle masse-/prosessproduserende virksom- heter som dekker de fleste produksjonsoppgaver internt innen foretaket, tilen desentralisering av produksjonen i form av bruk av underleverandører som medfører en oppsplitting av produksjonen og økende grad av kjØp

av eksterne tjenester til produksjonen (Kielland, 1989). I hvilken grad denne tendensen har fått fotfeste i norsk NN-industri, har vi ikke foreløpig hatt anledning til å undersøke. For fagbevegelsen vil en slik utvikling endre vilkårene for fagforeningsarbeid, både ved at det stiller nye krav til organisasjonsarbeid i nye "under1everandØrvirksomheter", og ved at det kan forandre forbundenes organiseringsomrAde. En mulighet er f.eks. at flere næringsmiddelprodusenter setter distribusjonstjenestene ut på anbud eller omgjør dagens sjåfører til kontraktører. Dette vanskeliggjør or- ganiseringen av sjåførene, og NNN mister også muligheten til å organisere dem til andre forbund som også kan være utenfor LO. Denne utviklingen kan representere en utfordring såvel for det lokale fagforeningsarbeid som for NNN sentralt. Dersom denne utviklingstendensen får stor betydning innen NN-industrien, kan vi oppleve en periode med institusjonell desen- tralisering istedetfor konsentrasjon.

Institusjonell konsentrasjon representerer i substans motstykket til idealet om fri konkurranse. Men samtidig kan den analyseres både ut fra en blandingsøkonomisk synsvinkel (Landbrukssamvirket) og en markeds- liberalistisk synsvinkel. Det blandingsøkonomiske synet sier at fri konkur- ranse mellom uavhengige produsenter ikke alltid gir de beste samfunns- messige løsningene, mens liberalistene ofte ikke erkjenner det faktum at en forutsetning for frikonkurranse er at aktørene søker å oppheve den frie konkurransen og oppnå markedsmakt - en markedsmakt som i mange tilfeller lettest nås gjennom institusjonell konsentrasjon i et merkevare- markedS. Dette innebærer at uavhengig av om det er Landbrukssamvirkets blandingsøkonomi-ideal eller Noras frikonkurranse-ideal som ligger bak, så vil resultatet ofte bli i retning av institusjonell konsentrasjon. Trekket mot institusjonell konsentrasjon er tilstede uavhengig av hvilke motiver og argumenter den enkelte eier forfølger og forfekter.

SKostnadene ved liutkonkurrere andre merkevarer vil i mange tilfeller være mye større enn ved å kjøpe opp produsenten. Verdien av "merkene"/produktnavnet på nærings- middelmarkedet reflekteres ofte ikke fullt utiprisen på virksomheten som har merkevaren.

Vi vil i utgangspunktet anta at virkningene av den institusjonelle konsentrasjonen for arbeidstakerne kan variere:

For det første kan det bety sterke arbeidsgivere som har større mulig- heter for å forandre industristrukturen uten å ta hensyn til arbeidstakerne.

For det andre kan det også bety at arbeidsgiverne blir så sterke i for- hold til markedet at kostnadene ved å ta hensyn til arbeidstakerne kan veltes over på forbrukerne.

For det tredje kan det bety sterke sammenslutninger som er i stand til å konkurrere med internasjonale konkurrenter.

For det fjerde kan sterke sammenslutninger gi muligheter for langsiktig planlegging og industriutvikling uten stadig å måtte forholde seg til kort- siktige markedssvingninger.

For det femte kan vi få mer profesjonell ledelse av norske bedrifter.

For det sjette kan vi få mer stivnede og byråkratiske organisasjoner som ikke er lydhøre for markedets Ønsker og behov, men mer opptatt av å forbedre sin posisjon gjennom det politiske forhandlingssystemet.

Mulighetene er flere. Et overordnet spørsmål for fagbevegelsen er: Gitt at en aksepterer en Økende institusjonell integrasjon, hvordan skal en da ha muligheten til å utøve kontroll og innflytelse over disse institusjonene?

Dette spØrsmålet er vel så viktig for forbrukerne og de politiske myn- dighetene, og nettopp dette forholdet kan være et grunnlag for en allianse mellom fagbevegelsen og de sistnevnte.

2.5 Eierkonsentrasjon

Vårt utgangspunkt er følgende to spørsmål:

1. Hvilke endringer skjer i eierstrukturen i NN-industrien?

2. Hvilke virkninger har disse endringene for arbeidstakerne?

Det foreligger ingen undersøkelser av eierstrukturen i NN-industrien. Vi kan derfor ikke si at konstrasjonen er sterk og/eller økende. Vi vet imid- lertid en del om eierformene i NN-industrien. NN-industrien er den av industrisektorene som har desidert flest andelslag. Omlag 1/4 av alle arbeidstakerne er sysselsatt i slike bedrifter (SSB Industristatistikk, 1986).

Denne eierformen kjennetegnes aven ekstremt desentralisert eierstruktur ved at råvareleverandørene også er eiere. Vår erfaring etter samtaler med ansatte og styrerepresentanter i meieriindustrien er at denne eierstrukturen fører til at administrasjonen i selskapene får stor makt på bekostning av eierne. Forskning på andelslag innen andre næringer bekrefter denne erfaringen (Steen, 1988). Andelslagene gir stor stabilitet i eierforholdene og arbeidstakerne skånes for eiere med kortsiktige spekulasjonsmotiver.

For arbeidstakere innenfor Landbrukssamvirket kan derfor bekymringen om eierendringer fortone seg irrelevant.

Aksjeselskapsformen er den dominerende i NN-industrien. Med en viss kjennskap til de enkelte bransjene kan vi gi kvalitative utsagn om eierstrukturen i bransjene.

For det første vet vi at enkelte sammenslutninger og konserner har en dominerende posisjon innen NN-industrien, jfr. tabell 2.2. Vi sikter bl.a.

til Noras appetitt innen drikkevare- og bakerisektoren, Freias ekspansjon på saft/ekstrakt området, Orklas overtagelse av Ryttervik Fabrikker (soyaolje/-mel) og oppbyggingen av distriktsrneieriene -i Landbruks- samvirket. Tusenvis av arbeidsplasser blir berØrt av disse endringene både direkte og indirekte. Et eksempel kan være Noras overtagelse av

Nidar. Denne overtagelsen medførte at de la ned produksjonen ved den gamle Bergene-fabrikken i Oslo. Når det samtidig hevdes fra tIere hold at Nora betalte en gigantisk overpris for Nidar-aksjene (200 millioner kroner for mye i følge Økonomisk Rapport 20/88), så får dette indirekte virkninger for de andre arbeidsplassene i Nora-konsernet. Fortjeneste- marginene i konsernet blir ytterligere presset og viljen tilflsatse pMJeholde arbeidsplasser med svake resultater blir mindre. Vi vet imidlertid ikke hvordan den interne eierstrukturen i foretakene endrer seg.

For det andre har vi en undersøkelse fra 1986 om aksjonærforholdene i toppen av norsk næringsliv generelt. Undersøkelsen baserer seg på svar fra 3/4 av de 335 største aksjeselskapene i Norge. Den viste:

"Børsboomen til tross, er det nærliggende å tro at denne reduk- sjonen i antallet store eiere betyr at de nå gjennomgående sitter på større aksjeposter enn i 1978. Dette holder stikk; i 1978 var den gjennomsnittlige aksjeposten for en stor eier 8,0%, idag er den på 12%. Så mens reduksjonen i antall eiere pr. selskap var på ca. 25%, har økningen i gjennomsnittlig aksjepost vært på 50%." (Berrefjord og Dahl, 1988:37)

Videre fant de en markert økning av en-aksjonærkontroll innen industri- virksomhet. Andelen selskaper hvor en aksjonær hadde mer enn 50% av aksjene, hadde økt fra 42% til 57% fra 1978 til 1986. De finner også at de institusjonelle eierne i industrien har styrket sin posisjon på bekostning av de personlige eierne. Nå kan ikke disse tallene overføres ukritisk på NN-sektoren. Undersøkelsen gir imidlertid grunnlag for en antagelse om at det er mer sannsynlig med en konsentrasjon i eierandeler også innen NN-industrien enn en spredning.

En bør være varsom med å forutsette at ulike konsentrasjonsforløp ubetinget er negative for de ansatte. I mange tilfeller kan f.eks. en eierovertagelse bidra til å trygge arbeidsplassene. I enkelte bransjer er spredningen fysisk og eiermessig så stor at det virker ødeleggende for bransjens utviklingsmuligheter - et eksempel kan være fiskeindustrien.

Det er nØdvendig å ha en ide om hva som påvirker eierforholdene. Vi har hentet følgende analyseskjema fra undersøkelsen av aksjonærforholdene i toppen av norsk næringsliv (Berrefjord og Dahl, 1988):

Figur2.4 Årsakskomplekset bakom storforetakenes eierforhold

EIERFORHOLDENE PAVIRKES AV

"FORRETNING'" oc "POlITIKK"

------------...----_...-_...---...-----..._--

T eknoloCis ke (orhold .Konkunanseforhold Petroleumssektoren

TI

Opinionsutvildinc Partamenr:.risk situasjon Bedriften.tRt.ciske

I

tllpuninc. investtrincs ...

prosjekter m.y.

I

I

funksjon Ol' virkemtte

..

EncfrincerIlover.

"'Ilerlomcjeldl!t omsetni"ce" av aksjer

,

Ti1('1ncpl rilikovilliC

~ ^kapital;ranansmarkedene ....ksje-^situujoneni nqrkeder: .pøielt

..

EIERSTRUKTUREN I STORE NORSKE AKSJESELSKAPER:

ENORING FRA 1978 TlL.1986

Dersom fagbevegelsen ønsker å ha innvirkning på eierforholdene i industrien, har man i følge denne figuren to kanaler å arbeide gjennom - forretning og politikk. Innen forretningsområdet har fagbevegelsen sine muligheter gjennom representasjoner i bedriftens formelle organer og gjennom uformell påvirkning av bedriftens ledelse. Allikevel er de ansattes innflytelse på bedriftens strategivalg begrenset. Tilbake står da de poli- tiske virkemidlene først og fremst gjennom endringer i rammebetingelsene for aksjemarkedene. På. dette området har fagbevegelsen tradisjonelt kjørt

en restriktiv linje for å sikre bedriftene mot fiendtlige oppkjøp og begrense mulighetene for "raidere" til å tappe kortsiktige gevinster fra bedriftene.

Fagbevegelsens linje har imidlertid hatt liten gjennomslagskraft. Omsetnin- gen på bØrsen nådde rekordnivå i mai 89, og den økte beskatningen av aksjegevinster ble også trukket tilbake i statsbudsjettet for 1989.

Satt på spissen kan en si at fagbevegelsens linje har vært å beskytte dagens eiere mot angrep/utfordringer fra andre kapitalgrupper i en tro på at etablerte eiere er bedre å ha med å gjøre enn "inntrengere". Slakting og tapping av bedrifter for å realisere substansverdien i selskapet er velkjente framgangsmåter blant "raidere" i aksjemarkedet. Hva vi dess- verre ikke vet, er hvor mange "stivnede, konservative NN-bedrifter" som faktisk hadde trengt nye eiere som stiller nye mål for bedriften og til- fører den nye ressurser. Det kan faktisk være slik at seriøse langsiktige investorer unnlater å investere i industriell virksomhet av frykt for å måte kjempe mot en bakstreversk ledelse som attpåtil støttes av de an- satte.

Det kan derfor være argumenter som taler for at fagbevegelsen bør være mindre opptatt av å hindre eierskifter og mer opptatt av å oppnil inn- flytelse over hvilke nye eiere som skal få slippe inn og på hvilke vilkk I dag har ikke fagbevegelsen innflytelse over noen av delene.

Graden av konsentrasjon på eiersiden kan også ha betydning for maktfor- holdet mellom eiere og administrasjon av selskapene noe som igjen har stor betydning for arbeidstakerne. I hvilken grad eiersiden overlater styringen av bedriften til den administrative ledelsen og om administra- sjonen forfølger andre mål enn hva eierne har definert, er problemstillinger som har opptatt den bedriftsøkonomiske ledelsesteorien. Arbeidstakernes interesser i forhold til denne maktfordelingen har imidlertid vært lite fokusert. Kritikken mot ledelsesformene i norsk næringsliv har bl.a. giltt på at styrene i bedriftene har vært passive i forhold til den administrative ledelsen. En hypotese kan være at arbeidstakerne kan ha interesse av mer makt til administrasjonen pil bekostning av eierinnflytelsen via styrene.

Dette fordi administrasjonen kan vektlegge andre mål for virksomheten enn utbytte til aksjonærene; mål som kansje harmonerer bedre med arbeidstakernes langsiktige interesser, som økte markedsandeler, større produksjon etc. En større aktivitet på aksjemarkedet kan være et tegn på at eiersiden er mer aktivt opptatt av bedriftenes avkastningsevne og dermed mer kravstore til administrasjon og øvrige ansatte.

Eierskifter og institusjonelle endringer (fusjoner/fisjoner) stiller fag- bevegelsen overfor særegne organiseringsproblemer. Avtaleverket slik det virker idag, er i liten grad innrettet på å løse de problemer som hyppige endringer i eier/selskapsstrukturen medfører. Ettersom flere produksjons- virksomheter organiseres i konserner, har de tillitsvalgte organisert seg i konsernutvalg. Hvilken status og eventuell forhandlingsrett konsern- utvalgene bør ha, er et uavklart spørsmål. Fisjonering av virksomheter kan også splitte opp veldrevne klubber og kan gi grobunn for interne konflikter mellom arbeidstakere. Utfordringen for fagbevegelsen er å utvikle organiseringsformer som kan ivareta arbeidstakernes interesser i tråd med eier- og institusjonelle endringer i næringslivet. FAFO arbeider for tiden med disse problemstillingene på oppdrag fra en rekke LO-forbund.

Prosjektet reiser spørsmål ved hvorvidt dagens bedriftsdemokratiordninger er tilstrekkelige for å oppnå ønsket innflytelse over restruktureringer i næringslivet. Restruktureringene kan også skape et nytt handlingsrom for fagbevegelsen. I en endringsprosess kan klubbene komme inn i en dialog og forhandlingssituasjon hvor de kan få innflytelse over bedriftens stra- tegivalg. Forhold som har vært ikke-tema under det daglige trivielle samarbeidet mellom klubb og ledelse, kan komme på dagsordenen hvis klubben har bevisste ønsker og egnede virkemidler. Derfor er det grunn til å legge vekt på at restruktureringer også kan brukes offensivt av fagbevegelsen for å påvirke bedriftsutviklingen - det er ikke bare snakk om et forsvar av tidligere posisjoner.

Endringene i strukturen i NN-industrien vil få avgjørende betydning for arbeidstakerne. Samtidig synes den manglende innflytelse de ansatte

har

over utviklingen å være et strategisk problem for fagbevegelsen. Spørs-

målet for framtida er hvordan fagbevegelsen skal oppnå innflytelse;

hvilke kanaler og instrumenter er best egnet for å oppnå innflytelse, hvilken type innflytelse ønsker fagbevegelsen, og hvordan skal en økt innflytelse brukes?

2.6 Konkurranseforholdene

,Næring- og nytelsesmiddelindustrien blir i nasjonaløkonomisk sammen- heng betraktet som en skjermet sektor. Dette i motsetning til de hjemme- og utekonkurrerende sektorer. Kategoriseringen av konkurransetyper er gjort for å skille mellom hvilke markedssammenhenger de ulike næringer befmner seg i. Skjermet betyr at næringen er unndratt fra internasjonal konkurranse. Hjemmekonkurrerende betyr at en konkurrerer på det norske markedet med internasjonale produsenter, mens utekonkurrerende betyr at en konkurrerer på det internasjonale markedet med internasjonale produsenter. I Norge er det kun nærings- og nytelsesmiddelindustrien og

"grafisk produksjon og forlagsvirksomhet" som innen industrien blir karakterisert som skjermede sektorer. Annen industri preges av at import er en reell eller i hvertfall potensiell konkurransefaktor. Selv en monopol- ist i det norske markedet må ta hensyn til at internasjonal konkurranse er en trussel, i sin prispolitikk. Når store deler av NN-industrien ikke er utsatt for denne trusselen, blir gevinsten av å oppnå kontroll over det nasjonale markedet og prisnivået langt større. Fristelsen til å inngå prissamarbeid av ulike former blir derfor stor.

Begrepet "skjermet sektor" kan lede oss til å tro at konkurransen er helt fraværende i sektoren. Slik er det ikke. For det første er deler av sek- toren faktisk utekonkurrende, fØrst og fremst fiskeindustrien. For det andre er andre deler av sektoren hjemmekonkurrende, f.eks. sjokolade- og kjeksindustrien. Og for det tredje er det ogsll en hard konkurranse mellom foretakene innen den skjermede delen av sektoren.

Konkurranseforholdene internt innen bransjene sier imidlertid ikke alt om markedsforholdene. En utpreget egenskap ved produktene fra næring og nytelse er at de ofte er substituerbare på tvers av bransjene. Kjøttbransjen konkurrerer med fjærkre, smØr med margarin, juice med mineralvann, øl med vin og brennvin etc. Denne konkurransen mellom produkter fra ulike bransjer utfyller, og til en viss grad kompenserer for, manglende konkur- ranse internt i bransjene. Konkurransen mellom bransjene er riktignok påvirket av avgifter og subsidier som generelt vrir konkurransen i en retning som begunstiger landbruksproduktene. Mange av disse over- føringsordningene er imidlertid så institusjonaliserte at konkurransen pågår med overføringene som premiss. En annen side ved denne konkurranse- vridningen er at plutselige endringer i avgifts-/subsidienivået får store konsekvenser for konkurranseevnen. Derfor blir det viktig for aktørene innen disse bransjene å satse mye ressurser på å påvirke det politiske systemet. En krone brukt på forhandlingsarenaen kangilangt større utbytte enn en krone brukt på markedsfØring eller produktutvikling.

Vi vil nå summarisk gå gjennom de interne konkurranseforholdene i bransjene og gi grove karakteristikker for hver bransje:

Slakt- og kjøttvareindustrien

Skjermet fra utenlandsk konkurranse. På slakteleddet domineres bransjen av Norges Kjøtt og Fleskesentral (NKF). På foredlingsleddet er det enkelte store private konserner og en rekke mindre mer håndverksmessige bedrifter.

NKF fastsetter priser på slakt i henhold til jordbruksavtalen. Avtaler mellom NKF og den private kjøttbransjen regulerer vilkårene ved omsetning av slakt. NKF har også avtaler med NKL om omsetningen av kjØtt. Den interne konkurransen i bransjen er altså begrenset, men tilstede først og fremst på foredlingsleddet.

Meieriindustrien

Skjermet industri. Kontrollert fullstendig av landbrukssamvirke. Ingen konkurranse. Visse unntak for iskremindustrien hvor det er tilatt med import, og hvor private foretak også konkurrerer med landbrukssamvirket.

Konservering av frukt og grønnsaker

Skjermet bransje. Orkla/Borregaard en dominerende markedsandel. Intern avtale mellom produsentene om råvareprisutjevning ved import av grønnsaker. Importen er begrenset til suppleringsimport. Importen er pålagt avgift for å forsvare det norske prisnivået på råvarene til konserves- industrien.

Produksjon av fiskevarer

Utekonkurrerende bransje. Begrenset intern konkurranse. Rllfiskeloven gir fiskernes salgsorganisasjoner enerett på førstehåndsomsetningen av fisk. Svært begrensede importmuligheter av råstoff. Salg av fiskevarer kan også bare skje via salgslag godkjent i henhold til "tilvirkerloven"

eller fra tilvirker godkjent av salgslag. Salgslagene er registrert i Kartellregisteret som konkurranseregulerende avtaler. Forøvrig pris- regulering. Fri import av bearbeidede varer.

Olje- og fettindustrien

Skjermet bransje. Sterk konsentrasjon rundt et fåtall foretak. Ingen import av foredlede produkter. Bedriftene er pålagt meldeplikt for prisendringer.

Dette tyder på at prismyndighetene betrakter bransjen som en ikke-pris- konkurrende bransje.

Produksjon av kornvarer

Skjermet bransje. Ingen intern konkurranse. Statens Kornforretning (SK) eier komet og bestemmer prisene til grossist, detaljist eller baker. SK har importmonopol.

Produksjon av bakervarer

I hovedsak skjermet fra utenlandsk konkurranse. Noe konkurranse på lagringssterke kaker. Intern konkurranse, ingen konkurransebegrensinger.

Produksjon av sjokolade og sukkervarer

Hjemmekonkurrende industri. Sterkt konsentrert innenlands og på nordisk nivå gjennom eierintegrasjon mellom nordiske produsenter. Begrenset innenlandsk konkurranse, Freia og Nidar har meldeplikt for prisendringer.

"Næringsmidler ellers"

Ettersom dette er en samlebransje, er naturlig nok konkurransebetingelsene varierende. Vi finner både skjermede og hjemmekonkurrerende marke- der. Ulike tollsatser på bearbeidede næringsmidler bidrar til å skjerme den innenlandske produksjonen, f.eks. tollsatser på brent kaffe. Andre produkter er hjemmekonkurrerende, f.eks. supper og sauser som er tollfrie fra EF og EFfA.

Produksjon av dyrefor

Her varierer også graden av skjerming. I prinsippet er importen av dyrefor tollfritt. Unntakene er animalske detaljforpakninger. Statens Kornforretning har importmonopol på kraftfor.

Produksjon av øl og mineralvann

Skjermet bransje. Nora-konsernet har en dominerende markedsposisjon med ca. 50% av markedet. Retursystemet samt miljøavgiften på engangsemballasje fungerer som tekniske handelshindringer på mineral- vannssiden. Innen ølproduksjonen gjelder i tillegg også "renhetsloven"

og forskrifter om voluminnhold som tekniske handelshindringer.

Oppløsningen av bransjeavtalen mellom bryggeriene har i prinsippet åpnet for en nasjonal konkurranse på ølmarkedet. Denne konkurransen begrenses imidlertid av retursystemet som i praksis begrenser lønnsom- heten av konkurranse på det nasjonale markedet. Innen mineralvann- bransjen er det priskonkurranse mellom produsentene. Konkurransen begrenses imidlertid av lisensavtalene som norske produsenter har med

internasjonale konserner (Coca Cola, Schweppes o.l.) Disse merkene har en dominerende markedsposisjon og begrenser i praksis konkurransen.

Produksjon av tobakksvarer

Bransjen må i prinsippet betraktes som hjemmekonkurrerende, men kon- kurransen er i virkligheten sterkt regulert. Priskonkurransen fraværende pga. offentlig politikk. Konkurransevirkemidler er også fratatt bransjen ved reklameforbudet. Norske produsenter lager sine egne produkter og driver utstrakt lisensproduk.sjon.

Disse karakteristikkene av bransjene må nødvendigvis bli ufullstendige.

Det eksisterer et vilniss av tollsatser, importrestriksjoner, tekniske handelshindringer og ulike former for prissamarbeid som det er vanskelig å få oversikt over uten et større feltarbeid. Min summariske gjennom- gang av bransjene underbygger SSBs defmisjon av nærings- og nytel- sesmiddelindustrien som en skjermet sektor, dog med unntak. Det viktigste unntaket er fiskeindustrien som på mange måter står overfor helt andre markedsutfordringer enn den øvrige nærings- og nytelsesindustrien.

Konkurranseforholdene - NNNs dillemma?

Et viktig spørsmål for fagbevegelsen er å finne ut hvordan den ufullsten- dige konkurransen innen NN-industrien virker for arbeidstakerne. Skaper den tryggere arbeidsplasser? FØrer dentilet høyere lØnnsnivå? Bidrar den tilbedre arbeidsforhold? Hvordan virker denne skjermingen på henholdsvis kort og lang sikt? Vi kan f.eks. tenke oss at en skjerming aven bransje på kort sikt bidrar til å beholde eksisterende struktur i bransjen, mens den på lengre sikt bidrar til å konservere et produksjonsmønster som ikke er liv laga. Den ufullstendige konkurransen kan bidra til at bedrifter som ønsker å etablere seg innen en bransje med nye produksjonsmetoder og nye produkter, faktisk blir forhindret fra dette av eksisterende reguleringer.

Hva skal så fagbevegelsen slåss for? Skal den bidratilbevaring av dagens produksjonsmønster og arbeidsplasser eller til at nye arbeidsplasser

etableres innen samme bransje som kanskje konkurrerer ut de eksisterende?

Når spørsmålet formuleres slik, virker svaret gitt; selvsagt skal NNN stimu- lere utviklingen aven moderne og konkurransedyktig industri. Men forholdet er imidlertid ikke alltid så enkelt. Det er ingen naturlov at økt konkurranse med nØdvendighet fører til mer effektiv industri. Dels ei' det et poeng at konkurransereguleringer kan tjene andre viktige samfunns- messige målsettinger som distriktspolitikk, nasjonal sjølberging ete. En uhemmet konkurranse kan ofte få virkninger som er stikk i strid med andre samfunnsmessige mål. Dette kan føre til at det offentlige må gå inn med store midler for å rette opp en del av skadene som konkurransen har medført. Videre kan også bortfall av konkurransereguleringer medføre at enkelte produsenter via konkurransen oppnår en markedsmakt som gjør at de opphever konkurransen og selv etablerer monopoler som konkur- ransen skulle unngå. Virkningen kan altså bli det stikk motsatte av hensikten.

En skal heller ikke overse at NNNs medlemmer innen bransjer hvor konkurransen er fraværende, lettere kan oppnå bedre arbeidsbetingelser.

Dette fordi bedriftene kan velte de økte lønnskostnadene over på kon- sumentene uten å måtte ta hensyn til det økende prisnivået. Freeman argumenterer for at bedrifter i oligopolistiske markedssituasjoner tenden- sielt villa produktivitetsgevinster tilfalle de ansatte snarere enn forbrukerne (Freeman, 1982). Hvorvidt dette er tilfelle innen NN-industrien, har vi ikke hatt anledning til å undersøke, men muligheten for en slik utvikling bør holdes åpen.

Både eiersiden og arbeidstakerne kan altså ha interesse av at bedriften oppnår kontroll over markedet. Men for fagbevegelsen som helhet (og det norske samfunnet) innebærer en slik utvikling mange farer ettersom kvalitet, produktutvikling og priser kan bli lidende. I så måte kan en si at alle har et dobbeltforhold til markedskonkurransen; man er for den på alle andre områder enn sitt eget.

Hvilket forhold skal NNN ha til konkurranseutviklingen i NN-industrien?

Skal NNN ønske velkommen/arbeide aktivt for en økende konkurranse mellom bedriftene, eller skal NNN fremme utviklingen mot større enheter med stor nasjonal markedsmakt? Dersom NNN velger konkurransen, kan det innebære flere nyetableringer og mer effektive bedrifter, men det kan ogslt gi færre arbeidsplasser og mer pressede fortjenestemarginer, noe som igjen kan flt virkning plt arbeidsvilUrene i bedriftene. Plt den annen side kan NNN ønske lt fremme en økonomisk sentralisering av NN- industrien. Dette kan ha sine fordeler organisasjonsmessig, kanskje forbedre konkurransemulighetene for større norske bedrifter og kanskje skape mer stabile forhold i næringen. Men sentralisering kan gi Økt nasjonal markedsmakt, færre incentiver til produktivitetsutvikling og økende muligheter for A velte kostnader over plt forbrukerne. Og forbrukerne burde vel være NNNs strategiske allierte?

Dillemmaet er fullkomment. Vltrt poeng er at det ofte er problematisk lt la ideologiske holdninger til markedskonkurransens fortreffelighet/- elendighet bestemme fagbevegelsens aktuelle politikk. NNNs posisjon i dette bildet er ytterligere komplisert fordi de skal forsvare sine medlemmers interesser, samtidig som de i pakt med sin tradisjon ønsker lt bidra til utviklingen aven livskraftig norsk nærings- og nytelsesmiddelsindustri.

Det er ikke til Akomme fra at det her finnes delvis motstridende mM- settinger.

2.7 Offentlig styring og EF-tilpasning

Gitt disse markedsforholdene er det naturlig at det offentlige ønsker A kontrollere, styre og regulere de deler av bransjen hvor konkurransen er mest fraværende. Den norske blandingsøkonomien har historisk sett vært preget aven stor tillit til muligheten og ønskeligheten av lt regulere markeder med ufullstendig konkurranse. Norge skiller seg likevel fra land som USA og Storbrittania som har langt sterkere lovgivning og kontrollinstitusjoner som skal hindre monopoldannelser. I Norge synes

man i sterkere grad å. akseptere monopoler, kanskje ut fra tilliten til at deres adferd kan reguleres. "Monopolaksepten" kan også. forstås i lys av det norske markedets størrelse, innslaget av samvirkemonopoler som også.

er avhengig av sin innsats i forhandlingssystemet, og endelig det offentliges rolle som eier i norske industri.

Ved siden av overfØringsordningene som blir administrert gjennom jord- bruks- og fiskeriforhandlingene, har vi regulerings- og kontroll ordninger for å. sikre at produksjon og salg foregå.r på. en samfunnsgagnlig måte.

Uten å. ha studert alle lover, forskrifter og rundskriv i detalj, er det rime- lig å. anta at de fleste offentlige bestemmelser som gjelder nærings- og nytelsesmiddelomrll.det isolert sett, har en fornuftig begrunnelse. Jeg har telt opp 18 lover og 137 forskrifter og rundskriv som gjelder produksjon og markedsføring av næringsmidler (Prisdirektoratet, 1986). Men om begrunnelsen for hver enkelt er fornuftig, er det slett ikke sikkert at de virker etter intensjonen, særlig ikke i sum. Det er i hvert fall grunn til å. reise spørsmll.1stegn ved om politikere og saksbehandlere har en tilstrek- kelig detaljkunnskap om virkningene av (endringer i) de ulike bestem- melsene.

Et annet trekk ved deler av sektoren er at mange av produktene er belas- tet med tildels tunge offentlige avgifter eller er mottakere av direkte eller indirekte subsidier. Plutselige store endringer i avgifts-/subsidienivået kan derfor skape store svingninger i etterspørselen og føre til konkurran- sevridninger mellom produkter. Eksempelet kan være den nye avgiften på. engangsemballasje som har rammet juice-produksjonen hardt. Sub- sidiene er innrettet mot primærnæringene og ikke foredlingsleddet, men NN-industrien hØster også. fordeler av denne subsidieringen ettersom den bidrar til å. holde etterspørselen oppe.

Importvernet er av stor betydning for jordbruket og dermed også. for bearbeidingen av norske jordbruksprodukter. Importvernet virker gjennom et kvantitativt importforbud som begrenser importen ved hjelp av kvoter, sesongtidspunkter og prisgrenser. Jordbruksavtalen bygger også opp rundt

importvernet ved sine forbrukersubsidier og fastsetting av et øvre prisnivå som ved overskridelse åpner for import. Importvernet virker også direkte for bearbeidede produkter, f.eks. er produkter med mer enn 20% kjØtt underlagt importrestriksjoner. Hensikten med denne typen restriksjoner på bearbeidede varer er beskyttelse av råvareleddet, men effekten blir like stor på bearbeidelsen.

Den pågående liberalisering av internasjonal handel gjennom GATT og tilpasningen til EFs indre marked vil få virkninger for NN-industrien. Vi må forvente at den skjermede og den hjemmekonkurrerende del av industrien blir mer utsatt for konkurranse, og at den utekonkurrerende delen (fiskeindustrien) får lettere tilgang til det europeiske markedet.

Men hvordan virkningene av dette vil bli avhenger både av hvordan myndighetene utformer forholdet til EF, og hvordan industrien selv evner å møte de nye konkurranseforholdene. I neste omgang (hovedprosjektet) ønsker vi å gå gjennom de ulike bransjene for å finne ut hvilke bransjer og produkter som vil oppleve endringer i konkurransebetingelsene.

Vi nevnte at industriens egne handlinger for å møte EF-tilpasningen ville være avgjørende. En kan lett se seg blind på den offentlige politikken i EF-spørsmålet, men hvordan industrien selv tolker de politiske signalene og innretter seg for å møte Europa, vil bestemme store deler av endrin- gene i industristrukturen på 90-tallet. Når Nora kjøper opp Dragsbæk- gruppen i Danmark (margarin-, salat- og løkprodukter), så uttaler Leif F.

Onarheim at dette er ledd i en langsiktig EF-strategi:

"Vi er interessert i å finne merkevarer ikke knyttet til en produsent. Jeg er bekymret for norsk næringsliv som har for få merkevarer, og håper det ikke er for sent å byggge opp noen.

De som har en merkevare vil overleve i EF. Bare fire-fem merkevarer produseres for det internasjonale markedet i Norge i dag, sier Onarheim." (Dagens Næringsliv, 30.08.89)

Norasjefen uttrykker en strategi, andre næringslivsledere innen Land- brukssamvirket har lagt vekt på Mde den politiske kampen for import-