• No results found

Informasjon sskes i databasene Vann-nett og Vannmiljo, i NIVAs

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Informasjon sskes i databasene Vann-nett og Vannmiljo, i NIVAs"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Prosj ektopp gav e 4323 Vanntema Vannomride ...

a) Gi en generell karakterisering av vannomridet med beskrivelse av vannforekomstene. Gjor greie for brukerinteresser i vannomridet og hovedutfordringer i forbindelse med forbedring av vannmiljoet.

b) Bruk veiledere og databasene Vann-nett og Vannmiljo til i karakterisere og klassifisere et utvalg av vannforekomstene fra vannomridet. Begrunn utvalget.

Er inndelingen i vannforekomster (VFer) som ligger i Vann-nett hensiktsmessig?

Informasjon sskes i databasene Vann-nett og Vannmiljo, i NIVAs

overvikningsdatabase AquaMonitor (http://www.aquamonitor.no/loimp/), i rapporter (for eksempel. NIVAs rapportarkiv), hoved- og masteroppgaver ved HiT og andre Universitet/hogskoler. Ved behov kontaktes aktuelle personer i for eksempel vannregionmyndigheten, vannomridet, NIVA, NVE, ved

Fylkesmannens miljovemavdeling, i kommuner og i lokalmiljoet der mye kunnskap finnes.

c) Finnes det lokaliteter som bsr defineres som sterkt modifiserte

vannforekomster innenfor det undersskte vannomridet? Hvilke og hvorfor bsr de defineres som SMVF? Hva er de viktigste fu:sakene til SMVF i vannomridet?

Er inndelingen i SMVF giort i Vann-Nett hensiktsmessig?

d) Dere skal prove 6 kvalitetssikre de dataene som er tilglengelige og beskrive vesentlige mangler ph data.Hvabar vere fokus i framtidige undersokelser i vannomridet?

e) Lag et 2-sidig faktaark for en av vannforekomstene, der dere presenterer resultater av karakterisering, risikobedomning, okologisk tilstand etc. Faktaarket skal vedlegges prosjektoppgava.

f) Beskriv ogsi erfaringer med bruk av de to databasene vann-nett og vannmiljo og de ulike veiledeme som er tilgiengelige. Hvordan kan de forbedres? Er det informasjon som mangler, er det informasjon som er vanskelig 5 forsti etc?

Kreves det mye forkunnskap for 6 bruke databasene og veilederne?

g) Beskriv arbeidsfordeling og arbeidsinnsats i prosjektet. Har alle deltatt med

samme arbeidsinnsats?

(2)

Fdlt.t.la.t t..ang te LE e.t'dr.g.,

o.tomrid.: It D..mmanrllofd.n tll Ell

Omrldab$krlv.l3.:

NedeBt I vassdrao€t, het samles alle tilforle toruEnsninger.

Fors|lg lal mllr.orAl:

.

Redusere rnengden tarmbaklerier til < 200 TKB

/

100 mlved normalavrenning

Brulaltnlar!$cr:

Uttat av bitterdsel.

Brutcrionllil(tar:

streknhgen er blde tEvts le$|plent tor avlopsvann tra urbane omldder I Ller og vd(l|g

aktlvltai I

nadbedaltrl:

Intensiv oronnsals9roduksloo lanqs store deler av

Fyiirk pavirtning;

.

Utak av Yanningsvann.

vrnntvalltal:

.

Turt

idielm

(slamlranspod) synkea pA denne strekflingen

Biologark

plYirtning:

.

Lierelva har bestand av laks og siosnet. Beslanden av lals er svekket av G/rodacfl,us satatrs.

Gyrcdaclytus er sratlexstet pgb. n€gatw etrert p6 naturllg€ beslarxte. av fttl(s og

de

of

pi

geo€tsl(

maogtold God bestand av sjoonel

. Tette bestarxrer av klempesprngfo i kantsotEn. Kiempespringfro et svarielislet pga negatrv etrekt pe nalutltge levesteder fo( andre anet.

: tkhe malt.

vurdarangar:

.

En bred overgang til fosfortattig-fii gisdsel kan vere ei langsiktig meg€l gpdl

ttlak

Fof ii t5 ttl dette trefiger vi tett samatbed flled landbrukets to]sol(sflnger.

.

Fbannkfing tar btrt arealer som I et up6v[ket vassdrag kunne blitt oveEvomt Dene pSvirtef kke tlomsiuasimen. men htndrer llomskader Flommer < 20-Ars llom fAt raskere lomavvikting. mes ved > 20' Ars flom kommer vannet nn Di disse alealene

Forslag til

tiltat:

.

Et:tblenng av avlopsp{mpestasjon ved Lterkroa.

omlidet

nar prryaie avlopslosnrnger I dag. fike avkbakken godt noR

.

Separenng av felleslednhger iof avlopsvann og overvann i Reisladlia

.

Det dflves l(ultryerngsatued lor a sryfre beslanden av laks og sjoo.ret i hele Liervassdragel

. Storl behov fo{ kantsk stsel langs vassdrag€t. i form av plukkhogsl og {emrng av fek og nedraste

ttar.

. Anlegge ltomvoller langs dyrka mdk utsan |or nomerosJon

.

KarllegErq ar voksested lor kJemp€sptlngaro, staftel oppe I

vassdrag€t (ef spfedniogsveienl. Planlegger lllakspakke for

AnSYAr:

Lier kommune VA

Lbr kommune VA Llerelvas t6l(e- lor€ning / DOFA GrunneEme Grunoererne, kommune og stat Fyltesmannens mrliovemavdeliog

statrs:

avsatt 6,5 mill i 2008 avsall '|3,2 mill i 2011 lvertsatt

Pagar

.8uvA

2006.

overvlkng

av bkale vassdrag I LreI kommune,2005 . Artsdatabaoken 2007 Norsk svarleliste 2007 Okolooisk nsikowrn

(3)

DalomrlaL: Liaralvr trr

rit

El8 K.n

Martene paovepunktej r delomredel er L|erelva ved Roykenye€n og ved E

l8

(Klellstad)

h s ltlilM

icrs vihigg n{.nyp€r i

q|r.b

LirEsst"lxb nartsle.vt (dttl-f

. :t.ftaeng og st'ands.|l|p -

ttes€iisl svdl

vihig]

clh€od&n

trir €d€lerdrco -

klasdilqr vihh)

Sends Liflr€s

{fi!fq.or.

lofidanln€{ oq

msxld€{xta

elv€pad -

fblsif€€rl

3vad

vfdil)

B.rr€datqcn Grolii.€r,

l(rrrdaflmr

oo flEa.dns'|do elvsgdi -

fl83tssl

svad

vldg]

lhr

inb C i

!&l4ucg!3lhqlqbUural

mllfokllm! fot etdrn3tks-

Figur 8.

Hutaby

og

luvarud. Elvrmorndrr. gif

god

lord

og

guntug

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tidligere studier har vist at også ved bruk av snøscooter har Vest-Finnmark og Svalbard i internasjonal sammenheng et høyt antall personskader med sykehusinnleggelse

Det foreligger ikke noe datamateriale om omfanget av bruk av betaling som insentiv i medisinsk og helsefaglig forskning i Norge.. Formålet med denne studien er å kartlegge

Under siste istid var havnivået rundt 120 m lavere enn i dag, fordi vann var bundet opp i store iskapper. 4000 år siden hadde verdens ismasser smeltet ned omtrent til

Med så god tilgang på vann i området, er det også mulig at det fantes en del badehus; dette er imidlertid ikke sikkert.. Samtidig er det ikke usannsynlig, siden

I tunneler eller deler av tunneler hvor det ikke er krav om veggelementer av betong skal det i de tilfeller vann- og frostsikringskonstruksjonen monteres som styrt profi l

Tabell 2: Agatunnelen - Sammendrag frostmengder registrert i perioden juni 2006 til juni 2007. Område Logger Plassering

Organisering gjennom interkommunalt samarbeid samvarierer ikke med målt effektivitet, mens kommuner som deltar i bedreVANN- samarbeidet har noe høyere målt effektivitet enn

Tidligere studier har vist at også ved bruk av snøscooter har Vest-Finnmark og Svalbard i internasjonal sammenheng et høyt antall personskader med sykehusinnleggelse