SCERTRYKK 113
R,d~ks jonsven .a
i sanitaeranlegg
Av ingenier KJELL J P ~ R G E N S E N Norges byggforskningsinstitutt
-- -
Nil
NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT ooooo
Reduksjonsventiler i
sanitaeranlegg
Av ingenicar Kjell Jmrgensen, M. N. I. F., Norges byggforskningsinstitutt
Det gis her en kortfattet oversikt over hvilke krav som b m ~tillea ti1 rednksjonaventiler og ti1 v i r k e d t e n ti1 de mest anvendte ventiltyper sorn brukes i sanita?ranlegg. Videre redegjerea det for forsak som er utfmt for h finne fram ti1 kapasiteten hos de enkelte typer i avhengighet av trykket pg ti1 reduksjonsventilenes egenskaper nBr det gjelder B rednsere s m f r a sanitieranlegg. Som avslutning redegjsres det for de egenskaper reduksjonsventilene har og under hvilke forhold de kan anvendes.
Undersnkelsene som NBI har gjort for B finne ut om reduksjonsventiler egner seg ti1 P redusere stey f r a sanikeranlegg, er foretatt i samarbeid med Vannverket i Oslo, OBOS og rerleggermester f i o r - haug.
Innledning.
Rednksjonsventilenes oppgave i sanitamnlegg er, som det frem& av navnet, B redusere vanntrykket hvor dette er for heyt.
I mange d i s t r i i e r e r vdedningstrykket sH he& at palmmger, gummislanger osv. til forskjellige ntatyrsgjenstander kan bli sdelagt hvis de settes under direkte vanntrylk. I disse tilfelle d vann- trykket reduseres, og ti1 dette formal er reduksjons- ventiler meget anvendt.
Ventilene skal redusere trykket i primierledningen og holde et mest mulig konstanl trykk pP sekundier- siden. De skal strupe, helvholdsvis stenge, ved sti- gende trykk
Til bruk i sanitseranlegg finnes det reduksjons- ventiler av forskjellige dimensjoner; de minste typene e r egnet for montering difekte foran det enkelte tappested hvor tryklset mA reduaeres, og de s t e m typene kan egne seg til redosering av -t
for mange tappesteder. Reduksjonaventiler er
OM
montert inn i aaniteranlegg for il fil redusert shy- plagen, rned rner eller mindre vellykket resultat.
Her skal vi se litt pA hvilke luav sorn ber kunne stiUea ti1 rednksjonaventiler, og hvilke resultater en kan vente 5 oppnB i vanlige anlegg.
Driftssikkerl~eten.
Reduksjonsventiler ti1 bruk i sanitreranlegg ma vrere driftssikre, de ber vrere enklest mulig i sin oppbygging, og de m& vaere lette
B
vedlikeholde.De fleate av de ventiltypene som markedsferea her i landet, oppfyhr disse krav.
Den nedvendige kraft ti1 regulering av rednksjons- ventilene tas f r a vannet, og vedlikeboldsomkost- ningene er meget smB.
I de senere Br er ventilene blitt forbedret slik a t de i dag kan h e reguleringstekniske problemer som tidligere var forbeholdt de indirekte virkende typer, dvs. med servovirkning ved hjelp av luft, olje eller elektrisitet.
Konatant trvkk ued stengte ventiler.
I de fleste tilfene vil det i vanlige sanitoeranlegg viere enskelig med et beatemt maksimalt trykk foran vaske- og oppvaskmaskiner, varmtvannsbere- dere i leiligheter osv.
Av denne grnnn mA det statiske try& dva tryk- ket som o p e uten tapping.
ps.
sekundzersiden av rednksjonrmentilene ikke overatige den faetsatte m e . Beduksjonsveatilene I&I holde helt tett nilr det ikke tappes. Her mA en vrere klar over at selve haften ventilene lukker ved er meget liten, slik at det mA serges for a t ikke u r d e t e r kan felge med vannet og f. eks. legge seg mellom ventil- kjegle og ventilsete. I mange tilfeUe vil reduksjons- ventilene kunne f3 skylden for vanskeligheter som kan opptre i anlegsene p. g. a, at det stilleslcrav ti1 ventilene som disse sorn skdanne ikke kan oppfylle.E t filter foran reduksjonsventilene vil i de fleste tilfelle vsere en skonomisk inveatering for P slippr senere vangkeligheter. For aUe anlegg hvor det stil- les sserlige krav, m& det alltid monteres inn filter sorn er lett & ta nt for rengjaring.
I anlegg hvor det kan oppst4 skader hvis trykket pi sekundiersiden overstiger den fastsatte grense, d det innmonteres sikkerhetamtil. Denne her da w r e innstilt slik a t den Bpner for et try]& sorn er ea 10 % heyere enn det trgkket reduksjonsventilen reduserer til.
Trvkk ved tapping.
Ved alle typer av reduksjonsventiler for mon- tering i vanlige sanikranlegg vil trykket pB sekun- drersiden vere heyest nllr det ikke tappes, og ved skende vannfaring vil trykket alltid avta. Dette er en falge av reduksjonsventilens konstrnksjon. Trykk-
Norges bygyforskningsinstitu~
tap vil oppsti i selve ventillpningen, i membranen, i fjeren, og sorn friksjonsmotstand. Her er det imidlertid stor variasjon p i de enkelte ventiltyper.
Til bruk i anlegg vil det v e r e onskelig B finne fram ti1 de typer som h a r en relativt flat karalcteri- stikk, dvs. de typer sorn gir en vannforing stor eller liten uten a t trykket syn'ker f o r sterkt ved okende vannfaring.
I alle tilfelle m i det velges en ventiltype av en dimensjon sorn leverer nok vann uten a t trykket synker s l meget a t enkelte tappesteder ikke f i r nok vann. Dette kan spesielt by p i problemer hvor (let e r stor variasjon i hoydeniyget for de enkelte tappesteder.
Stol~nivdiet nzd v m e lavest m i l i g .
Hovedirsaken ti1 s t q f r a sanitmanlegg e r de hoye trykk som oppstir foran lmaner og ventiler.
I disse vil det ved tryklctap over ca. 14-18 m VS kunne oppsti kavitasjon. Stayen sorn da oppstir, Iran v e r e meget sterk og sjenerende.
Det som her e r sagt om stoyen f r a kraner og ventiler, vil o g s i i mange tilfelle gjelde f o r reduk- sjonsventiler. Det vil imidlertid vrere stor variasjon i stoynivlet som oppstir ved bruk a v forskjellige typer av reduksjonsventiler. I enkelte ventiltyper vil steyniv5et v s r e lavt ved moderate vannforinger og rimelige trykkfall. Ved store vannforinger og store trylckfall vil det derimot v m e vanslcelig 5 unngl sjenerende lydnivier.
I mindre anlegg med relativt liten variasjon i vannforingene, og hvor det e r liten heydeforslcjell mellom de enkelte tappesteder, m1 en lcunne anta a t det Iran oppnis relativt gode resultater ved bruk a v reduksjonsventiler rned henblildc p i 1 redusere stoyniviet f r a sanitreranlegg. I blolclrbebyggelse vil det imidlertid by p i problemer. I en 4-etasjes blokk f. elcs. vil det bare p. g. a. hoydeforskjellen trenges e t elcstra tryklc p l ca. 10 m VS for hoyeste tappe- sted i forhold ti1 laveste tappested. I tillegg kom- mer stromningsmotstanden i rornettet mellom I. og 4. etasje. Innstilles reduksjonsventilen her slik at det ilcke skal oppsti stoy ved tapping i 1. etasje, r i l de avrige etasjer under visse forhold ikke f l nok vann, og innstiller man ventilen slik a t overste tappested alltid skal f i nok vann, kan det oppstH stoy i de lavere tappesteder. Her f i r en naturligvis
Fig. 1. Redziksjo~zsvcxtil ?xed ztnvlastet ventilkjegle.
4
Trykkfjsr
Membran Avlasiningsventil
Sekundertrvkk ,
Venfilsete Ventilkjegle.
Fig. 9. R e d z ~ k s j o ~ u v e n t i l w e d nvlastet ventilkjegle.
ogsl problemet rned a t tryklcet etter reduksjons- ventiler sorn regel synker relativt sterkt ued tapping av storre vannforinger.
Reclztksjo~zsve~ztileltes oppb2(gging.
Ti1 vanlige s a n i t ~ r a n l e g g leveres det redulcsjons- ventiler av forslcjellige typer. Her kan nevnes ven- tiler rned f j m - eller vektregulering. Redulcsjons- ventilene kan v s r e utfert sorn dobbeltseteventil, rned uavlastet eller rned avlastet ventilIcjeg1e.
De mest brulcte reduksjonsventilene er utfort rned fjael.regulering og rned uavlastet eller avlastet ventil- kjegle.
Det e r virkemiten for de to siste typene sorn skal gjennomgh litt nzrmere her.
I fig. 1 e r vist slcjematislc konstruksjonen av en ventiltype rned uavlastet ventilkjegle. Ventiltypen e r enkel i sin oppbygging, driftssildter og relativt bil- lig i fremstilling. Ventilen bestir av ventilhus med reguleringsskrue, trglddjar, membran, ventilkjegle og ventilsete.
Av fig. 1 ser en a t vannet strommer f r a primer- siden, gjennom spalten mellom ventilkjegle og ventil- sete og videre u t p i sekundsrsiden. Ventilens ipning, spalten mellom sete og ventilkjegle, vil her v e r e bestemt av f j ~ r e n s stramming, av trykket p i selcundersiden og delvis av trykket p l primzrsiden.
Hvis reyleringsskruen skrues nedowr (fjreren gis storre forspenning), vil det forlanges e t hoyere trylck p i selcund~rsiden for a t ventilen slial lukke.
Under vanlige forhold vil denne ventiltypen holde e t relativt konstant trykk p i sekundersiden n i r det ildce tappes (statisk trykk). Varierer imidlertid tiykket p i primsrsiden
-
det kan f. eks. stige sterlit under visse tider av dognet-
s i vil det virke en sterlcere kraft p i oversiden av ventilkjeglen.For i kompensere dette tilleggstryldtet p% primrer- siden, m i det virke et storre tryldc p t selrundaer- siden (virkende p i membranen) for 1 holde ventilen stengt. Denne tryldcstigning p8 sebundzrsiden kan vaxe uheldig i visse tilfelle. For B holde e t mest nlulig stabilt trylck p i sekundaersiden, uavhengig av primzrtryldret, blir mange av disse ventiltypene ut- fort rned et innsnevret gjennomlop. PA denne m i t e
Fig. 3. Redriksjonsventil med avlastet v e n t i l l j e g b .
vil ogsl ventilsetet og ventilkjeglen bli mindre, slik a t e t vekslende trykk p i primrcrsiden vil f % liten innvipkning pb det trylcket pb sekundersiden som slcal ti1 for % stenge ventilen. Denne Iconstrulcsjons- metoden har imidlerbid ti1 felge a t det oppstbr en meget stor vannhastighet gjennom ventilen ved tapping, rned derav felgende stort trylcktap. Dette vil fore ti1 a t tryldcet ved tapping synker raskt rned akende vannferinger, samtidig som det Iran oppstl sjenerende stey.
Redulrsjonsventiler rned avlastet ventilkjegle e r i dag mer utbredt enn den foran nevnte typen. Ven- tilene rned avlastet ventilkjegle e r lconstruert slik a t trylcket pb sekundzersiden av uavhengig av trykket p% primrersiden.
Fig. $. Reddcsjonsventil nzed i m e b u g g e t fitter og av- lastet ventillcjegle.
I fig. 2 e r virlcembten vist slcjematislc f o r en redulcsjonsventil med avlastet ventilkjegle. Tryklcet p i primrersiden virker her pH to stlc. stempler som e r like store og virlrer i hver sin retning. Her vil primrcrtrylclcet ildte f b noen betydning for Bpningen av ventilen; det viI her kun bli trykkfjreren og tryklret p l membranen p i selcund~rsiden som vil ha betydning f o r ventilens lpningsstilling. Ved denne typen av reduksjonsventiler vil en lcunne f 5 et kop- stant statisk trykk pH sekund~rsiden uavhengig av trylcket pH primzrsiden. Apningstverrsnittet i denne ventiltypen vil kunne utferes relativt stort slik a t reduksjonsventilen Itan gi vannmengder over e t stort omrlde uten a t trykket p l selcundarsiden synker for mye ved tapping. Normalt mb en ogsi lcunne regne rned a t denne ventiltypen vil gi e t lavere lydnivk enn ventiltypen rned uavlastet ventilkjegle.
I fig. 3 vises en redulcsjonsventil rned avlastet ventilkjegle. Her foreglr avlastningen ved hjelp av en sammentryldrbar belg.
Trylcket p l sekundrersiden forplanter seg gjennom den oppborete spindel, videre gjennom belgen og sl ti1 lcammeret pL undersiden av membranen. Inn- reguleringen slcjer ved hjelp av reguleringsskruen og trykldjeren som virlcer pB rnembranen og videre p l selve ventilkjeglen.
EIlers finnes det ogs& andre typer av redulcsjons- ventiler. Disse, sum anvendes lite i ~ a n i t o ~ a n l e g g , dcal vi imidlertid ikke komme nzermere inn p i her.
I fig. 4 og 5 vises snitt gjennom to redulcsjons- ventiler son1 var rned i en underselcelse som NBI har foretatt rned i aIt 9 stk. ventiler for % undersdte om redulcsjonsventiler egner seg ti1 B redusere steyen f r a sanitreranlegg.
Ventilen som er vist i fig. 4, var i undersukelsen av samme type, men uten filter.
E.$m&j
Fig. 5. Redztksjonsventil vted avlastet ventillcjegle.
Fig. 6. T w k k e t avsatt soin fzinksjon a v vannforingew f o ~ 1" reduksjonsventil.
Prinlzrtrykk riten tapping: 6 1cg/cnz2.
Sek~cndzrtrykk riten tapping: 5 kg/cnz2.
De samme ventilene var o g s l med i en under- sskelse som ble foretatt av Vannverket i Oslo for A finne fram ti1 lrapasiteten has reduksjonsventiler i avhengighet av tryldrfallet.
Kapasitetsmdilinger for ~edz6ks jons~entiler.
Vannverket i Oslo h a r foretatt mklinger av vann- foringens avhengighet av trykkfallet f o r forskjellige typer redulrsjonsventiler. Mens miilingene pigilrlr ble det holdt e t tilnarmet lronstant trylclc pb primar- siden, ca. 6 kglcm2. Milingene f o r den enkelte ventil ble foretatt etter a t ventilene var innregulert f o r et tryklc p5 henholdsvis 5 kglcmz, 4 kglcm' og 31cglcm3 pA sekund~rsiden, mens det ildre foregikk tapping av vann (statisk try&). Under mllingene ble vann- mengdene avlest pb justert vannmller, samtidig som trykdcet ble avlest pb primm- og sekund~rsiden av redulrsjonsventilene.
I fig. 6, 7 og 8 e r tlykktapet i kglcrng vist som funlcsjon av vannforingen i llmin for 1" reduksjons- ventiler.
Videre er ti1 orientering inntegnet den tillatte belastning for 1%'' lcobberrar nr. 14 i Oslo, 42 Nts, utregnet etter samtidighetsfoimelen 60 limin.
Fig. 7 . Trukket avsatt soi)t f m k s j o n av vannforingcn for 1" redziksjo~zsve~ztilc~~.
Priwaartrykk ziten tapping: G kg/c~nz.
S e k t i n d ~ ~ t r ~ k k zitcn tapping: 4 kg/cnP.
Fig. 8. Trgkket avsatt sont fztnksjon a v van~zfom'ngcn f ov 1" redrilcsjomve~ztiler,
P r h n z r t r ~ l c k uten tapping: 6 kg/cll$.
Selczindzrtr2/kk ?iten tapping: 3 kg/cn$.
Med 5 kglcm2 atatisk trykk ble 6 stk. ventiler undersslct, med 4 Ir&m%tatisk trykk ble 8 stk.
ventiler unders~kt, og med 3 kglcm2 ble 3 ventiler undersakt.
Hensikten med disse forsekene var % finne fram ti1 hvor stort trylckfall de forslcjellige redulcsjons- ventilene gir i avhengighet av vannferingen.
Her vil de ventiler v m e best som gir en storst mulig vannfsring uten a t trykket ved tapping synker for mye p l sekund~rsiden.
P b figurene h a r lcurvene for de ventilene som senere ble undersslrt av NBI i lydteIrnislc henseende, f i t t nummer f r a 1 ti1 og med 9. Like ventiler har ved begge undersskelser f l t t samrne nummer. Ven- tiler med heyere nurnmer enn 9 har iklce v a r t med i den senere undersskelsen.
Av fig. 6, 7 og 8 fremgAr det a t reduksjonsventil nr. 1, 2 og 3 e r *best. Ved et statislc trykk p l 4 1cglcm"a ogsb ventil nr. 12 e t godt resultat.
Denne ventilen ble imidlertid iklre undersslrt i lyd- teknisk henseende. De ovrige ventiler har et relativt stort tryldrfall ved smB vannmengder og leverer starre vannmengder ved et Iavere tryldc enn ventil 1, 2, 3 og 12.
Vannverket i Oslo gjorde ingen lydtekniske under- sslcelser ved disse mAlingene. . --
Da dette ogsb kan ha stor betydning ved valg av redulcsjonsventil, besluttet NBI seg ti1 A foreta noen enkle forssk med 1" reduksjonsventiler montert inn
Reduksjonsventil
Vannmhler
Fig. 9. Skjematislc oppriss av forsoksoppstilling.
Fig. 10. Lydt~.~klcnivciet avsatt so112 ficnksjon av vann- foringon for 1" +edztlcs jonsventiler.
Prinmrtrukk ten tapping: 8,5 kglcn13.
Selczindzrtr~kk uten tapping: 5 kgiglcntz.
Talleize i pnrontesene angir s e l c z i ~ z d z r t ~ ~ k k e t w d e r tapping.
pb vanninnlegget ti1 e t bolighus. Nensikten var her i finne fram ti1 de mest lydsvake reduksjonsven- tilene, samtidig sorn en vilIe forselce l finne u t om redulcsjonsventiler i det hele t a t t egner seg ti1 A redusere steyen f r a s a n i t ~ r a n l e g g i flerfamiliehus.
Lydtekniske forsok ?ned reclz~ksjonsventilcr.
Det ble bestemt 5 utfere forselc i e t relckehus be- stiende av 6 leiligheter. Leilighetene var vertikalt- delte rned stue og lcjeller i underetasje og rned bad, toalett, kjsldren og soverom i 1. etasje. Leilighetene hadde felles vanninnlegg sorn gikk gjennom vaske- rommene i lcjeller.
Reduksjonsventilene ble i t u r og orden montert inn p l vanninnlegget i vaslcerommet i den f ~ r s t e leiligheten, sorn vist i f i g . 9.
Videre ble det rnontert inn justert vannmller, manometre og nedvendige avstengningsventiler.
Fig. 11. Ludtryklznivciet avsatt som fzinksjoa av vann- foringen for I" redziksjonsve~ztiZcr.
P ~ i ? n m t q j k k ?iten tapping: 8,5 kg/cn$.
Seklindartr&& titen tapping: 4 k g / c m ~ . Tallene i parentesene angir sekzindzrtrukket m d e r
tappi1zg.
I leiligheten hvor reduksjonsventilen var montert inn, leilighet nr. 1, ble det foretatt lydmblinger i vaskerom i underetasje og i Icjjoklcen i Letasje. Lyd- milinsene ble foretatt rned en vanlig kommersiell lydmller av type Briiel og K j a r . Det ble ilrlce foretatt noen frelwensanalyse, men det ble mllt i omradene A, B og C som hver i sitt omrdde er sekt mest mulig tilpasset mets fdsomhet.
I diagrammene e r kun vist resultatet i db(A) m l l t i vaskerom i lrjeller. Det ber nevnes a t stey f r a sanitaeranlegg h a r en slik frekvenssammenset- ning a t resultatene i omrddet A, B og C vil vise t i b n z r m e t samme tall nAr det mdles i rommet hvor stmyen oppstlr. Lydmllingene sorn ble foretatt i kjekken, ga e t mer usilclcert vurderingsgrunnlag enn lydmilingene foretatt i kjellel; da bakgrunnst~yen ti1 sine tider var meget sjenerende.
Det ble ilcke tappet vann i den Idisheten hvor redulrsjonsventilen var montert.
Prim~rtrylcket under forsekene holdt seg pfi til- normet 8,5 kglcmg. De forskjellige typer redullrsjons- ventiler, i alt 9 stk., ble innregulert for 3 forskjellige trylck (statisle trylck) pA henholdsvis 5 kglcmz,
4 kglcm' og 3 kglcmg. 2z
I forseksserie 1 ble det tappet vann i Ieilighet ,---a
.-
s2 og 3, dvs. leilighetene narmest leiligheten hvor rjc w lydmllingene ble foretatt, og i forseksserie 2 ble =.. C=
det tappet vann i leilighet 2, 3, 4, 5 og 6. Tappingen dn c?
ble foretatt med 1c.v.-lcranen f o r kombinert opp- og
.
C-
eutslagsvaslc i helt bpen stilling. Det ble ogsl fore- -'.< M
t a t t 2 forsdc med tapping uten reduksjonsventil inn- & o montert. Her ble 1c.v.-kranen for lcombinert opp- og =-' (I) utslagsvaslr satt i en Apningsstilling, slik a t en til- m naxmet fildc tappet den maksimale vannfai-ingen a som kunne tappes uten a t vannet rant over i utslags-
%
vaslcen. t3; 1-
Resultatet av disse ~nde~selcelsene er vist i dia- 0
grammer, f i g . 10, 11 og 12, hvor lydnivbet e r avsatt sorn f unlcsjon av vannferingen.
I fig. 10 vises resultatene av forsekene rned 1"
reduksjonsventilene innregulert for et statisk trylrlc (trylck uten tapping) pb 5 kglcm" og i fig. I1 og 12
Fig. 1,". Lydtrykknivdet avsatt soin fzinksjon av vann- foringen for 1" ~edzllzs jon.sve~~tiler.
P~riwzzrt~ylck titex tapping: 8,5 lcg/cm~, Sekzindzrtr&k z ~ t e n tappixg: 3 k g / c m ~ . TalEenc i pa+entesene angir sekzinda~t~ylcket zinder
tapping.
pa henholdsvis 4 kg/em' og 3 kg/em'. Under tappin- gen hie ogsa sekund:ertrykket i kg/em' avlest, og dette er pafort ved de avmerkete punkter i figurene.
Til venstre pa kurvene er sekund:ertrykket pafart ved tapping med 2 kraner i he It apen stilling og til hayre ved tapping med 5 kraner i helt apen stilling.
Nummerangivelsene i disse figurer viser til veu- tiler med samme Dummer 80m i fig. 6, 7 ag 8.
Av fig. 10, 11 og 12 fremgar det at de reduksjons- ventilene er best som gil' en stor vannfaring, sam- tidig som Iydnivaet holder seg lavest mulig, dvs. de nederste kurvenei diagrammene.
Resultatene viser at ventil 1, 2, 3 og 4 er best under aile forsokene.
Venti!Dr. 9 el' den darligste, og dennetypeDegner seg lite til brule i vanlige sanitreranlegg. For denne ventiltypen ble det ogsa gjort et forsok med en 1%" reduksjonsventil av samme konstruksjon. Ven- tilen lot seg imidlertid ikke innregulere for et hOl'ere trykk enn 4 kg/em' pa sekund:ersiden slil' at det ikke ble noe resultat for denne ventilen ved 5 kg/em' (fig. 10).
Resultatet for veutilen er vist i Imrve 5.
Pa fig. 10, 11 og 12 er ogsA vist resultatene ov forsokene uten reduksjonsventil innmontert ag med pravebetingelser som nevnt foran.
Som det fremgar av figureDe, val" Iydnivaet langt lavere i leilighet 1 uten reduksjonsventil innmontel't, mens lydnivAet i de ovl'ige leilighetel' val' meget hayere. Hel" ma det nevnes at utsagnet om at Iyd- nivaet val' hoyere i leiIighet 2, 3, 4, 5 og 6 med tapping i disse leilighetel" uten reduksjonsventil inn- montert, el' hasert pA en su'bjektiv vurdel'ing. Dette stemmer for ovrig med at stoyen fra vanlige tappe·
kraner 'blir stel'kel'e nar tl'ykktapet over disse bUr hoyere.
Den stel"ke reduksjonen av Iydnivaet i leilighet 1 uten reduksjonsventil innmontert kommer her av at Iydmalingene hele tiden ble foretatt i rommet hvor reduksjonsventilene val' plassert. Det er derfor ikke riktig
a
foreta en direkte sammenligning mellom disse resultatene. Hvis en her skulle ha hatt et mel"riktig grunnlag for a sammenligne lydnivaet med og uten reduksjonsventil innmontert, matte lyd- malin gene i begge tilfelle ha v:el"t fOl"etatt i et rom hvor ingen av lydkildene val' piassert.
I rekkehus av en slili: konstruksjon sam her, hvor reduksjonsventilen rna rnonteres i en kjeller sam hal" dil"ekte tillmytning til den ene leiligheten, kan det v:ere et sporsmal om det er riktig at Iydnivaet i denne leiligheten skal vrere hoyere enn i de Bvrige, for at disse leiligheter simI fa et Iydniva som er lavere under tapping.
Nar en samrnenligner de vent ilene som er best i Iydteknisk henseende med de beste typene fro kapasitetspl'ovene pa fig. 6, 7 og 8. sa ser en at de samme ventilene i de f1este tilfelle er best i begge forsokene. Dette hal' naturligvis sin forklaring i at de ventilene som hal' de beste stromningstekniske egens]mper, ogsa vii ha de beste lydtekniske egen- skaper.
Ved en direkte sammenIigl1'ing mellom resultatene vist pa fig. 10, 11 og 12 hvor det statiske tl"ykket el" I"edusert til henholdsvis 5 kg/em', 4 kg/em' og 3 kg/em', ser en at lydnivaet el" sterkt stigende ettel"
sam forskjellen mellom primrer- og sekundrertrykket
8
blir ston·e. Dette rna en vrere opprnerksom pa ved installasjon av reduksjonsventilel", slik at ikke tl")'k- ket reduseres mer enn nadvendig. Her vii ogsa reduksjonsventilens plassering ha en viss betydning.
Ventilen ma plassel"es Iengst mulig vekk fra leiJig- hetene, sIik at disse blir sjenert minst rnulig.
Avsl'lttning.
Reduksjonsventiler Imn i mange tilfelle egne seg rneget godt for monte ring i sanitreranlegg. Det el' imidlertid stor fOl"skjell pa de enkelte tl'pel"s egen- sImper, slik at typen av redu'ksjonsventil.ma velges med omhu. Her skal de momentene som hal" betyd- ning for installasjon av reduksjonsventilel' i sanitrer- anlegg, behandles punktvis.
1. Reduksjonsventilel' for vanlige sanitrel'anlegg e1' relativt rimelige i innkjop, er driftssikre og er billige i vedlikehold. Det finnes imidlertid enkelte typel" pa markedet som er mindre egnet til bruk i sanitreranlegg.
2. De 'beste typene reduksjonsventiler holder et konstant trykk
pa
sekundrersiden uavhengig av eventuelle trykkvariasjonel' pa primrersiden.3. AIle reduksjonsventiIer leverer vann ved et tl'ykk som er )avere enn det statiske.
Til bruk i anlegg hvor det tappes varierende vannfaringer, rna de typer redul<sjonsventiler benyttes som kan levere de stol'ste vannferingel' uten at trykket synker for meget under det statiske trykk (trykk uten tapping).
4. Ved benyttelse av reduksjonsventiler mA det aJl- tid monteres manometer
pa
sekundrersiden. For aile ventiler bar det monteres filter som rna v:ere lett a to ut for rengjoring. Hvor det kan oppsta skade pa sekund:ersiden, hvis trykket overstiger en 'bestemt gl'ense. rna det monteres sikkerhetsventil.5. Redttksjonsventilene skal v:ere lette a innregu- lere. Disse typene vii ogsa som regeI ha gode egenskaper for ovrig.
6. Reduksjonsventilene rna ha gode ]ydtekniske egenskaper og kan i enkelte anlegg egne seg til bruk for
a
redusere stay fra sanitreranlegg. Her er det en del momenter det ma tas hensyn til:a) Til a redusere stoyen fra sanitrel'anlegg er som regel de l'eduksjonsventilene sam hal' de beste stremningstekniske-egenskaper, best egnet.
b) Reduksjonsventilene egner seg best i de an- legg hvor trykl<et ild(e rna reduseres for mye, og hvor det er Bten variasjon i tappe-
mengdene.
I fleretasjes hus ma det utvises forsiktighet.
Her kan det v:ere aktuelt a redusere over- skuddet av trykk delvis over reduksjonsven- tilen og forbruke resten som stromningsmot- stand i smA rordimensjoner fram til det eo- kelte tappested. Dette prinsippet kan ogsa brukes i andre typer av anlegg, jn i det heJe tatt over alt hvor hovedvannledningstrykket er sa 'heyt at det iJdce kan reduseres i et trinn over reduksjonsventilen.
c) Vannhnstigheten gjennom reduksjonsventilene rna ikke vrere for star.
Hvis en er i tvil om en ventils ytelse, ma det konfel'eres med level'andoren.
d) N i r reduksjonsventiler anvendes i flerfamilie- hus, m i de monteres i kjeller p i e t sted som e r lengst mulig vekk f r a og iklce b a r direkte tilknytning ti1 noen leilighet.
Eventuelt m i det forsokes i isolere reduk- sjonsventilen helt f r a det ovrige anlegg.
e) F o r hvert anlegg m i det vurderes om det ikke er riktig B plassere s m i reduksjonsven- tiler foran det enkelte ntstyr sorn ikke t i l e r primzertrykliet, istedenfor B redusere trykket sentralt.
f ) Ved bruk av reduksjonsventiler ti1 i redusere stoyen f r a sanitzeranlegg m i en regne med a t det kan v a r e stor forskjell p i de lydtekniske egenskapene f r a to helt like ventiler av samme dimensjon under f o r ovrig helt like betingelser.
g ) E n m i knnne regne med a t filter montert foran reduksjonsventiler vil kunue redusere lydniv8et.
Som det f r e m g i r av denne redegjorelse, e r det mange usikre momenter n i r det gjelder valg av og bruk av reduksjonsventiler i sanitmanlegg.
Undersokelsene som e r utfort av Vannverket i Oslo og av NBI, e r ildce omfattende nok ti1 a t man kan anbefale bestemte typer reduksjonsventiler.
Sporsmilet vil imidlertid vaere om det ikke vil v z r e riktig i f i standardisert en milemetode n8r det gjelder redoksjonsventilers kapasitet og lydtekniske egenskaper.
Inntil videre m8 det utvises stor forsiktighet med
A
benytte reduksjonsventiler f o r i redusere stoy f r a sanitmanlegg.Hookon Arnerenr Boktrykkeii, Oslo
Omslagel tiykt i J . Petlllz Boktrykkeri (Rolf Rennem), 0510
