Visning av Ufarlige forbindelser?

(1)

t i d e r

Primitive

2014

arkeologisk tidsskrift

16

(2)

Primitive tider utgis av Steinar Solheim (red.), Jostein Gundersen, Elise Naumann, Hege Skalleberg Gjerde, Josephine Munch Rasmussen, Heidi Mjelva Breivik og Ole-Marius Kildedal.

ISSN 1501-0430 Postadresse:

Primitive tider

Postboks 7009, St. Olavs plass 0130 Oslo

E-post: [email protected] / [email protected] Internett: www.primitive-tider.com

*UD¿VNXWIRUPLQJ2OH0DULXV.LOGHGDO6WHLQDU6ROKHLPRJ(OLVH1DXPDQQ Trykk: Reprosentralen ved Universitetet i Oslo

3ULPLWLYHWLGHU(WWHUWU\NNIRUPDQJIROGLJJM¡ULQJNXQHWWHUDYWDOHPHGUHGDNVMRQHQ

)RUVLGHLOOXVWUDVMRQ6NMHOHWW¿JXUHUIUD9LQJHQ,OOXVWUDVMRQ7URQG/¡G¡HQ

Skrive for Primitive tider?

Primitive tiderRSSIRUGUHUVSHVLHOWXHWDEOHUWHIRUIDWWHUHWLOnVNULYH9LHULQWHUHVVHUWLDUWLNOHU NRPPHQWDUHUWLOWLGOLJHUHDUWLNOHURJDQPHOGHOVHUDYIDJOLWWHUDWXU.DQVNMHEOLUGLQDUWLNNHOQHVWH QXPPHUVGHEDWWHPD6HQGLQQGLWWPDQXVNULSWRJODGHWInHQIDJOLJRJVHUL¡VYXUGHULQJDY UHGDNVMRQHQ+XVNDWKHOHSURVHVVHQNDQY UHWLGNUHYHQGHVnSODQHJJnY UHXWHLJRGWLG

,QQOHYHULQJVIULVWHU¿QQHUGXSnYnUHQHWWVLGHU'HWHUOLNHYHOLQJHQJUXQQWLOnYHQWHWLOVLVWH¡\HEOLNN VHQGJMHUQHLQQI¡UIULVWHQ

)RUnOHWWHDUEHLGHWIRUGHJRJIRURVVHUGHWKHOWQ¡GYHQGLJDWGXVHWWHUGHJJRGWLQQL IRUIDWWHUYHLOHGQLQJHQRJI¡OJHUGHQ)RUIDWWHUYHLOHGQLQJHQ¿QQHUGXSnYnUHQHWWVLGHU www.primitive-tider.com

$UWLNNHOXWNDVWHWE¡UOHQJGHPHVVLJRPWUHQWWLOVYDUHGHQIHUGLJHDUWLNNHOHQ'HWPnPHGDQGUHRUGY UH QRHPHUHQQHQVNLVVHO¡VHLGHHUPHQRJVnYHVHQWOLJNRUWHUHHQQHQDYKDQGOLQJ

9LVHUIUDPWLOnK¡UHIUDGHJ.RQWDNWRVVHQWHQSUPDLONRQWDNW#SULPLWLYHWLGHUFRPHOOHU send utkastet til postadressen over.

(3)

INNHOLD

Power, politics and entanglement 7

Ian Hodder

Metodologisk partikularism i den postkoloniala bronsåldersdiskursen 19 Magdalena Forsgren

Fetisjering i arkeologiske forklaringer 35

(UOHQG.LUNHQJ-¡UJHQVHQ

På sporet av senmesolittiske døderiter. Fornyet innsikt i alderen og

betydningen av bergkunsten i Ausevik, Flora, Sogn og Fjordane. 51 7URQG/¡G¡HQ

Ufarlige forbindelser? Om metode i teoridebatten. 77 6YHLQ9DWVYnJ1LHOVHQ

DEBATT

Noen synspunkt på den tidligmesolittiske bosetningen i Sør-Norge 87 /HLI,QJHcVWYHLW

Kommentarer til Leif Inge Åstveit: ©1RHQV\QVSXQNWSnGHQWLGOLJ

PHVROLWWLVNHERVHWQLQJHQL6¡U1RUJHª 105

Inger Marie Berg-Hansen

Kommentar til Leif Inge Åstveit:©1RHQV\QVSXQNWSnGHQWLGOLJ

PHVROLWWLVNHERVHWQLQJHQL6¡U1RUJHª

6LJULG'XJVWDG

Kommentar til Leif Inge Åstveit: ©1RHQV\QVSXQNWSnGHQWLGOLJ

PHVROLWWLVNHERVHWQLQJHQL6¡U1RUJHª 115

Ingrid Fuglestvedt

Kommentar til Leif Inge Åstveit:©1RHQV\QVSXQNWSnGHQWLGOLJ

PHVROLWWLVNHERVHWQLQJHQL6¡U1RUJHª

Frode Svensen

Svar på kommentarer fra Inger Marie Berg-Hansen, Sigrid Dugstad,

Ingrid Fuglestvedt og Frode Svendsen

/HLI,QJHcVWYHLW

Forts. neste side:

(4)

Primitive

^tider 2014 16. årgang

TEMA: «All makt til arkeologene?ª

Det Norske Arkeologmøte 2013: ”All makt til arkeologene?” 137

Lillebror ser deg 139

-RVWHLQ%HUJVW¡O

Kartlegging av historisk og nåværende landskaps- og ressursbruk i Finnmark 143 Alma Thuestad, Einar Eyþórsson og Stine Barlindhaug

Den globale grøfta. 5HWWSnQHWWIUnIHOW'LDORJPHGPHLQLJPDQQRJ

NYDUDQGUHSn1RUDUN 153

Tove Eivindsen

BOKMELDING

)URGH,YHUVHQRJ%R/LOOHGDO$QGHUVHQ: 159

Arkeologene. Nytt lys på fortidens gåter.

Magnus Hoem Iversen

/DUV(ULN*MHUSHRJ$[HO0M UXPUHG

E18-prosjektet. Gulli-Langåker bind 1-3

*HLU*U¡QQHVE\

8QQ3HGHUVHQ

På en gård i vikingtiden.

Trude Eriksen

(5)

77

I boken «Forføreren» redegjør historiker Knut Stene-Johansen for livet og tanken til de NODVVLVNH OLEHUWLQHUQH RJ GH¿QHUHU L DQDO\WLVN form de såkalte libertinske strategiene:

)RUOLEHUWLQHUHQ¿QQHVGHWLNNHpQHQHVWHI¡OHOVH som ikke kan oversettes til sansning, og ikke en sansning som ikke gir seg utslag i observerbare RJEHVNULYEDUHI\VLVNHEHYHJHOVHU/LEHUWLQHUHQHU den som «vet», som «kan», som «handler» og til sist «behersker», mens objektet blir den uvitende, XN\QGLJHRJGRPLQHUWH6WHQH-RKDQVHQ Bergerac, Don Juan, Casanova, de Sade; disse er velkjente, klassiske libertinere, delvis historiske, GHOYLV VNM¡QQOLWWHU UH$OOH NDQ GH JMHQNMHQQHV for sine løsaktige N\QLVNH RJ XPRUDOVNH livsførsler, og ikke minst den personlige trangen til å få åpent demonstrert og bekreftet den V\QGLJH OLYVVWLOHQ VRP DWWHU WLO V\YHQGH RJ VLVW HQGHU L WUDJHGLH RJ VWUDII +YD HU GHW VRP JM¡U det mulig å kommunisere med disse karakterene – hvordan kan de treffe oss, slik sitatet av Stene- Johansen gjør, på samme vis som vi i dag kan lese, forstå og anvende ¿ORVRIHU VRP 3ODWRQ

$ULVWRWHOHV RJ 'HVFDUWHV" 'HWWH KDU ULNWLJQRN med forfatterens ordvalg å gjøre, nettopp det at OLEHUWLQHUQH KDQGOHW HWWHU HQ VSHVL¿NN SODQ HQ strategi, for dette er ord som gir direkte mening IRU RVV L GDJ 6WHQH-RKDQVHQ 0HQ HQ sentral forutsetning for dette er at distansen i tid mellom oss og libertinerne, og mellom oss og

3ODWRQLNNHQ¡GYHQGLJYLVHUHQVEHW\GHQGHPHG GLVWDQVHLOLYVIRUP3nOVKDXJHQ

Til forskjell fra dagens gjengse oppfatning, at libertineren i sin essens var en utsvevende RJ PRUDOVN KHQV\QVO¡V SHUVRQ PHQHU 6WHQH Johansen at libertineren i det hele var et strengt PHWRGLVN YHVHQ +DQ YDU UHÀHNVLY RJ UHWRULVN PHGDQGUHRUGHQUHQVWUDWHJ.M UOLJKHWHQHUHQ NRGHIRUI¡UHOVHQHUHQVWUDWHJL6WHQH-RKDQVHQ 6OLNIRUVWnWWHUOLEHUWLQDVMHQLYHUNVHW- telsen og gjennomføringen av den libertinske, UDVMRQHOOH PHWRGHQ 0HG OLEHUWLQDVMH PHQHU man altså en kroppslig og levd iverksettelse av HQ VWUHQJ IRUP IRU HPSLULVPH HQ OLYV¿ORVR¿

som i fokuset på sansningen ender med å RYHUVHVHOYHWDQNHQ'HWHUPLQPHQLQJDWGHW erkjennelsesteoretiske tankegodset som ligger til grunn for libertineren, som reduserer tanken til det empirisk erkjennbare og dermed overser erkjennelsens mulighetsbetingelser, i dag lar seg XWIROGHLQQHQDUNHRORJLHQVIDJWHRUHWLVNHGLVNXUV +HQVLNWHQ PHG GHQQH WHNVWHQ HU n GHPRQVWUHUH hvordan et slikt erkjennelsesteoretisk grunnlag kommer til kort i møtet med den formen for

¿ORVRIHULQJ VRP GHQ W\VNH ¿ORVRIHQ ,PPDQXHO .DQWODJUXQQODJHWIRU.DQW7UDGLVMRQHQ HWWHU.DQWVWnUIRUWVDWWVWHUNWLQQHQYHVWOLJ¿ORVR¿

L GDJ )RUIDWWHUVNDSHW KDQV HU JMHQQRPNRP- PHQWHUW 6YHQGVHQ RJ L GHW I¡OJHQGH skal det hovedsakelig refereres til sekundærlit- WHUDWXU QnU GHW JMHOGHU KDQV WHRUHWLVNH ¿ORVR¿

Den arkeologiske libertinasjen – om vi kan tale

Ufarlige forbindelser?

Om metode i teoridebatten

Svein Vatsvåg Nielsen

Kulturhistorisk museum, Universitetet Oslo

(6)

Primitive

^tider

78

2014 16. årgang

om noe slikt – utfolder seg riktignok ikke i form av en romantisk handling, slik tilfellet var med de klassiske libertinerne, men i arkeologens litterære forsøk på å håndtere sin egen og fagfel- lenes beherskelse og forståelse av vitenskapens REMHNW (WWHUVRP GHQQH VWUDWHJLHQ XWI¡UHV L språklig drakt – som historiske inskripsjoner – er GHWPXOLJnDQDO\VHUHEnGHGHQVIRUPRJLQQKROG +HQVLNWHQPHGGHQQHWHNVWHQHUnEULQJHIUHP LO\VHWGHQWHRUHWLVNH¿ORVR¿HQWLO.DQW±VRPKDU sin opprinnelse i «Kritikk av den rene fornuft»

.DQW±YLDHQNULWLNNDYHPSLULVPHQIRU GHUPHGnGHPRQVWUHUHGHQQHVUHOHYDQVYHGn DQDO\VHUHWRIDJWHRUHWLVNHWHNVWHU

En lite påaktet filosofi

Om Kant på folkemunne kan være kjent for å Y UHHQVnNDOW©OHQHVWRO¿ORVRIª, skal man likevel ikke legge skjul på at Kant i sine egne arbeid tok LEUXNHWOLYOLJVSUnNIXOOWDYPHWDIRUHU6YHQGVHQ .DQW VHOY RP GHW NDQVNMH ikke er dette man først og fremst forbinder med HQERNVRP©.ULWLNNDYGHQUHQHIRUQXIWª.DQW

%DNGHQQHVSUnNEUXNHQ lå det likevel en klar tanke )RU .DQW YDU PHWDIRUHQH HQ PnWH n HNVHPSOL¿VHUH QRH VHQWUDOW L KDQV HJHQ ¿ORVR¿

nemlig det å kunne muliggjøre en diskurs rundt GHW LNNHVDQVHOLJH 3RHQJHW WLO .DQW YDU DW GHQ rene diskursiviteten, det man senere, blant annet innen den logiske empirismen, forgjeves strebet etter, bare lar seg tenke gjennom analogi til det sanselige, og dermed at det som ikke er sanselig kun er tilgjengelig gjennom et metaforisk og V\PEROVN VSUnN 6YHQGVHQ 1nU det gjelder sansning og tenkning er det derfor hos Kant snakk om en gjensidig avhengighet, hvor XWNRPPHW DY HQ UHÀHNVMRQVDNW HU DYKHQJLJ DY GHWHPSLULVNHRJRPYHQGW'HWHULVDPPHQKHQJ PHGUHGHJM¡UHOVHQDYUHÀHNVMRQHQRJGHQVUROOH L ¿ORVR¿HQ DW .DQWV ¿ORVR¿ NDQ VLHV n Y UH transcendental, en term som viser til at det er VQDNN RP VHOYUHÀHNVLYH IRUXWVHWQLQJVDQDO\VHU 6NLUEHNN

)LORVR¿VNNXQQVNDSHULWUDGLVMRQHQWLO.DQW YHO RJ PHUNH LNNH WUDQVFHQGHQWDO IRUGL GHQ HU

a priori, men fordi den angår betingelsene for PXOLJKHWHQDYDSULRULNXQQVNDS/LWWNURQJOHWH VDJW )LORVR¿VN NXQQVNDS HU D SULRUL NXQQVNDS RPGHQDSULRULVNHNXQQVNDSHQVHJHQPXOLJKHW (NVHPSHOYLV NDQ PDQ VL DW QnU PDQ L HQ talehandling feller en dom – altså sier noe som er ment til å være sant – om mulighetene for a priorisk kunnskap, så vil den kunnskapen man selv formidler nødvendigvis være a priori for seg VHOY5RVVY U

(W NODVVLVN HNVHPSHO Sn GHQQH WLOVSLVVHWH RJ QRH VSLVV¿QGLJH DUJXPHQWDVMRQHQ ¿QQHU YL L .DQWV EHKDQGOLQJ DY JHRPHWULHQ +YLV geometriens setninger skal være a priori, må GHW GHQ XWWDOHU VHJ RP Y UH D SULRUL JLWW VOLN eksempelvis rommet HU *MHQQRP n SURGXVHUH slik kunnskap oppnår ikke geometrien i seg selv QRHQQ\VLNNHUKHWper se, men det vil bli forklart hva slags sikkerhet den har og allerede hadde i utgangspunktet, og denne forklaringen vil da Y UHVDQQ(QVOLNIRUPIRUNXQQVNDSVRPLNNH HUDQDO\WLVNPHQVRPVLHUQRHVDQW±PHGORJLVN nødvendighet – om verden basert på sansemate- ULDOHYDUGHULPRWLNNHJ\OGLJLI¡OJHHPSLULVWHQH 'DYLG +XPH HU GHQ EODQW HPSLULVWHQH VRP RIWHVW QHYQHV HNVSOLVLWW DY .DQW VH RJVn .DQW (Q W\SLVN .DQWLDQVN SnVWDQG NDQ O\GH VOLN ©'LVWLQNVMRQHQ PHOORP DQDO\WLVNH RJ V\QWHWLVNHGRPPHUJnUIRUXWIRU spørsmålet om KYRUGDQV\QWHWLVNHDSULRULGRPPHUHUPXOLJHª 'HWVNMHPDWLVNHLPHWRGHQHUW\GHOLJHQ¿ORVR¿VN DQDO\VHYLOIRUV¡NHnGHGXVHUHVHJEDNRYHULYnU YHUGHQDYLGHHUVRPIRURVVNXQNDQEHKHUVNHV RJ DQYHQGHV JMHQQRP GHW VSHVL¿NNH VSUnNHW RJGHWVEHJUHSHUIRUGHUHWWHUnVLQRHVDQWRP UHODVMRQHQPHOORPGLVVHLGHHQH$WQRHJnUIRUXW for noe annet i selve erfaringen, dette er tegnet på GHQWUDQVFHQGHQWDOHGHGXNVMRQHQWLO.DQW9LJJR 5RVVY U VNULYHU GHUIRU DW HW ¿ORVR¿VN standpunkt kan kun ta form av en negativ IUHPVWLOOLQJKYRUQHJDWLYWPHQHVUHQW¿JXUDWLYW ved at vi beveger oss omvendt vei av en positiv YLWHQVNDSRJKYRUGHQQHEHYHJHOVHQVNDO¿QQH VWHGLIUHPVWLOOLQJHQWLO¿ORVRIHQ

Så hvordan er det praktisk mulig å la en slik form for argumentasjon inngå i en vitenskapelig

(7)

Ufarlige forbindelser?

Svein Vatsvåg Nielsen

GLVNXUV" 2ODY *XQGHUVHQ JLU HW W\GHOLJ svar på dette, og jeg tillater meg et lengre sitat:

GHWnVSRUHRSSWUDQVFHQGHQWDOHEHWLQJHOVHUPn WDIRUPDYHQVHOYUHÀHNVMRQ>RJ@PnRJVnYLVH VHJLIRUPHQWLOHQGLVNXVMRQRPVOLNHEHWLQJHOVHU +YLVPDQIHNVVNDOXWIRUGUHQRHQVRPIULYLOOLJ eller ufrivillig har beveget seg inn på det erkjennelsesteoretiske området, så kan det ikke skje ved at man foretar en sammenligning mellom vedkommendes teorier og virkeligheten, for å vise DWWHRULHQLNNHHUDGHNYDWRYHUIRUGHQQH$QJUHSHW må ta form av en anstrengelse i retning av å påvise DWYHGNRPPHQGHVDQDO\VHLNNHHUWLOVWUHNNHOLJ til, eller i verste fall står i motsetning til, hva vedkommende selv i sine gjerninger stilltiende har IRUXWVDWW*XQGHUVHQ

Det er altså når noen har beveget seg inn på området erkjennelsesteori, og har felt dommer av V\QWHWLVNDSULRULNDUDNWHUDWHWVnNDOW«angrep» i .DQWVWUDGLVMRQNDQVHWWHVLJDQJ0DQDQDO\VHUHU og kontemplerer ikke over konsekvensene av det fremsatte, slik man ofte gjør i teoretiske GLVNXVMRQHU +ROWRUI PHQ GHW IRUXWVDWWH L GHW VRP EOLU VDJW *UXQQHQ WLO DW GHW QHWWRSS er det forutsatte som skal gjøres eksplisitt er at GLVWLQNVMRQHQ PHOORP DQDO\WLVNH RJ V\QWHWLVNH dommer ofte faller vekk, og at de ulike formene for sannhetsdommer lar seg sammenblande 5RVVY U .DQWV NULWLNN JnU XW LIUD DW GHQ VDPPH GRP LNNH NDQ Y UH EnGH DQDO\WLVN RJ V\QWHWLVN PHQ DW IRUQXIWHQ KDU HQ QDWXUOLJ WUDQJWLOnJM¡UHWRXIRUHQOLJHWLQJVDPWLGLJ9år egen tenkning er for fri, ifølge Kant, og dette premisset fungerer dermed som en begrunnelse DYKDQVHJHQNULWLNNDYGHQUHQHIRUQXIWHQ

Filosofens oppgave går faktisk ut på å forkaste den rene fornufts evne til å teoretisere RYHU YLUNHOLJKHWHQ 'HQ ¿ORVR¿VNH NXQQVNDSHQ er dermed ikke positiv, men kan heller beskrives som en innsikt i de vitenskapelige teorienes egne forutsetninger, og en konsekvens er da at vår V¡NHQ HWWHU V\QWHWLVN D SULRUL NXQQVNDS Pn rettes etter allerede påståtte sannheter hos andre YLWHQVNDSHU 7DQNHQ HU GD DW ¿ORVR¿HQ EULQJHU formen for en slik diskusjon, mens vitenskapene KDUVHOYHLQQKROGHW

'HW NDQ Qn VOnV IDVW DW WUDQVFHQGHQWDO¿ORVR¿

ikke en erkjennelsesteori, og heller ikke en YLWHQVNDSHOLJ WHRUL 3nVWDQGHQ RP DW .DQWV DUEHLGVHOYHO UHQRPWUDQVFHQGHQWDO¿ORVR¿HQ HNVLVWHUHU IDVW RJ IRUXW IRU WHRULHQH DW GHQ HU HQEHVWHPWRQWRORJLHURJVnIHLODNWLJ5RVVY U VQXU RP Sn GHWWH RJ SnSHNHU DW ERNHQ

«Kritikk av den rene fornuft» ikke omtaler metoden, men at den i seg selv erPHWRGHQ'HQ HUHQXWI¡UHOVHDYGHQIRUPHQIRU¿ORVRIHULQJGHQ VHOYHUPHQWnIRUPLGOH5RVVY U

Fra empirisme til teoretisisme

Den klassiske empirismen anerkjente to ulike IRUPHU IRU YLWHQ HUIDULQJVEDVHUW V\QWHWLVN D posteriori, som er induktiv og dermed aldri VLNNHU RJ DQDO\WLVN DQDO\WLVN D SULRUL VRP HU VDQQ L NUDIW DY VSUnNOLJORJLVN PHQLQJ )RU å demonstrere hvordan Kant opponerte mot HPSLULVPHQVNDOMHJWUHNNHIUHP.DUO3RSSHURJ Willard van Orman Quine som representanter fra Q\HUHWLGMI*XQGHUVHQ(PSLULVPHQKRV 3RSSHURJ4XLQHYLVHUVHJV UOLJW\GHOLJLGHUHV absoluttering av begrepet vitenskapelig teori, også kalt teoretisisme, og det er dette som vil stå LIRNXVLGHWI¡OJHQGHVHRJVn2OVHQ

Selv om Quine må leses som en viderefører av den empiristiske tradisjonen, avviser han på VLQVLGHGHWWUDGLVMRQHOOHVNLOOHWPHOORPDQDO\WLVN DSULRULRJV\QWHWLVNDSRVWHULRULLI¡OJH4XLQHHU all kunnskap a posteriori, og dermed prinsipielt IDOVL¿VHUEDU PHG KHQEOLNN Sn SHUVHSVMRQHU 'HW

¿QQHV LQJHQ VLNNHU YLWHQ NXQ HQ NRQWLQXHUOLJ WLOSDVQLQJWLOHQYHUGHQLHQGULQJ4XLQHPHQHU nemlig at erfaringsverdenen er en sammensetning DYK\SRWHVHUVRPRSSUHWWKROGHUHQOLNHYHNWYHG DW Q\H K\SRWHVHU E\WWHU SODVV PHG IHLODNWLJH K\SRWHVHU6RPHQEnWXQGHUVWDGLJRPE\JJLQJ GDQQHUK\SRWHVHQHHWNRUSXVPHGNRQWLQXHUOLJH XWVNLIWLQJHU 9L KDU DOWVn LI¡OJH 4XLQH NXQ HQ K\SRWHVHRPDWGHW¿QQHVHQREMHNWLYYHUGHQHOOHU

Gundersen (2008) refererer hovedsaklig til Popper,

Karl R. 1959: 7KH/RJLFRI 6FLHQWLÀF'LVFRYHU\, London, Hutchinson og Quine, Willard van Orman 1961)URPD ORJLFDOSRLQWRI YLHZORJLFRSKLORVRSKLFDOHVVD\V, Cambridge Mass., Harvard University Press.

(8)

Primitive

^tider

2014 16. årgang HQYHUGHQRYHUKRGHWRJDOOHUHGHKHUGDQQHVHQ

ORJLVN EULVW 0RWVLJHOVHVSULQVLSSHW VRP VLGHQ

$ULVWRWHOHV HU EOLWW DQVHWW VRP HQ IRUXWVHWQLQJ for ethvert bevis, sier som kjent at en påstand RJGHQVQHJDVMRQLNNHNDQY UHVDQQHVDPWLGLJ .UDYHW WLO 4XLQH RP OLNHYHNW EODQW K\SRWHVHQH mister sin mening uten motsigelsesprinsippet, og LGHWKHOHWDWWPXOLJKHWHQHIRUHQNRQÀLNWPHOORP helheten og stridende erfaringer forsvinner, og NDQVRPEHVWWRONHVVRPHWSV\NRORJLVNXEHKDJ KRVVXEMHNWHW,OLNKHWPHG4XLQHQHNWHU3RSSHU å godWD V\QWHWLVN D SULRUL NXQQVNDS 3RSSHU foreslår at kausalitetskategorien – som hos Kant forblir transcendent – kan gjenkjennes empirisk i menneskets medfødte trang til å danne forven- tinger til verden, og kaller dette fenomenet SV\NRORJLVN HOOHU JHQHWLVN D SULRUL 3RSSHU omdanner Kants kausalitetskategori til en teori for vitenskapene, og går således i fotsporene til +XPH

(WWHUVRP4XLQHPHQHUYLLNNHNDQVNLOOHRVV objektivt fra det teoretiske, blir konsekvensen hans at vi oppgir hele prosjektet om selvran- VDNHOVH 0HQ GHWWH EOLU WRWDOW PDOSODVVHUW VRP

*XQGHUVHQVNULYHU

7UDQVFHQGHQWDO¿ORVR¿VNHDQDO\VHUPnMREHWUDNWHV som forsøk på å gjøre eksplisitt nettopp det som utgjør vesenet i denne merkelige relasjonen av overensstemmelse eller ikke-overensstemmelse med virkeligheten, altså vesenet til dette

verdensforholdet som vi alltid allerede er satt inn i og som vi ikke kan løsgjøre oss fra eller distansere RVVWLO*XQGHUVHQRULJLQDONXUVLYHULQJ 0HQ PHG WHRUHWLVLVPHQ HU VDNHQ \WWHUOLJHUH NRPSOLVHUW 0HQV GHQ NODVVLVNH HPSLULVPHQ anså sanseerfaringen som vår vitens reduksjons- basis, altså kilden til all viten, mener Quine at all kunnskap er formidlet av en teori, en teori VRP SODVVHUHV G\SW L PHQQHVNHVLQQHW RJ VOLN havner han inn på diverse empiriske spørsmål, GHULEODQW RP DWRPHWV RQWRORJLVNH VWDWXV HU GHW YLUNHOLJ HOOHU EDUH HQ SRVWXOHUW HQWLWHW"

3UREOHPVWLOOLQJHQ EXUGH L XWJDQJVSXQNWHW Y UH LUUHOHYDQW IRU ¿ORVR¿HQ RJ +XPH NRPPHU VOLN sett bedre ut av situasjonen på grunn av hans egen naivitet, som i hans tilfelle kan sies å være

KLVWRULVN GHWHUPLQHUW 3UREOHPHW WLO 4XLQH HU hvordan sansepersepsjon i det hele tatt kan bli HUIDULQJRJGDDYQRHREMHNWLYW,I¡OJH.DQWHU det som kjent menneskets jeg-identitet, altså fornuften, som gjør sansningen om til erfaring, ved at forstanden «bearbeider råmaterialet» fra VDQVQLQJHQ *XQGHUVHQ )RUVWDQGHQ HU L seg selv ingen kilde til viten, men det som gjør YnUHVDQVHUWLOHQVOLNNLOGH

Quine mener altså at alle delene i vårt begreps- skjema kan bli til gjenstand for pragmatisk GLVWDQVH$OWHUK\SRWHVHURJGHWHUQHWWRSSGHWWH VRP OLJJHU L DEVROXWWHULQJHQ DY GHW WHRUHWLVNH 3RSSHU PHQWH IRU HNVHPSHO DW PHQQHVNHW NDQ velge å være fornuftig eller ikke – som om ikke GHWWHLXWJDQJVSXQNWHWYDUHWIRUQXIWHQVYDOJ'HW er i eksempler som dette, gjennom et metaforisk VSUnN DW KHQVLNWHQ PHG WUDQVFHQGHQWDO¿ORVR-

¿VNHXQGHUV¡NHOVHUYLVHUVHJW\GHOLJVWQRHRJVn .DQWYDUNODUSn6YHQGVHQ'HWWHQNHQGH subjektet er en forutsetning for objektivitet, men når det teoretiske – som i seg selv er et produkt av tenkning settes som absolutt, blir subjektet VWnHQGHXWHQIRUGHWKHOHVRPHQWLOVNXHU

Den postprosessuelle debatten

,I¡OJH.DQWYDUGHW¿ORVR¿HQVRSSJDYHnEHYHJH seg inn på det erkjennelsesteoretiske feltet til andre vitenskaper, og arkeologien utpeker seg som en vitenskap hvor spørsmålet om grunnlaget for kunnskapsproduksjon virkelig er blitt GLVNXWHUWLO¡SHWDYGHVLVWHWUHWWLnUHQH6YHVWDG 2OVHQPHGNRPPHQWDUHU

, DUWLNNHOHQ ©7KH VFLHQWL¿F QDWXUH RI postprocessualism» redegjør &KULVWLQH 6 9DQ3RRO RJ 7RGG / 9DQ3RRO IRU GH DY WHRULHQH WLO 4XLQH RJ 3RSSHU VRP DQJnU GHQ vitenskapelige metoden, og da med særlig fokus på sistnevnte+RYHGDUJXPHQWHQHGHUHVGDQQHU med andre ord en samling av ideer hentet fra ÀHUH WHQNHUH RJ GH SUHVHQWHUHU V\Y PHU HOOHU

$UWLNNHOHQWLO9DQ3RRORJ9DQ3RROIRUHNRPPHU EODQWGHI¡UVWHLLQQOHGQLQJHQWLO,DQ+RGGHURJ6FRWW +XWVRQVWUHGMHXWJDYHDYReading the Past+RGGHURJ +XWVRQRJIXQJHUHUGHUVRPHQJDUDQWLIRUGHW YLWHQVNDSHOLJHJUXQQODJHWWLOSRVWSURVHVVXDOLVPHQ

(9)

mindre allment aksepterte karakteristikker av KYD YLWHQVNDS HU .DUDNWHULVWLNNHQH DQYHQGHV deretter til å vurdere graden av vitenskapelighet hos den prosessuelle kontra den postprosessuelle tradisjonen, hvor da sistnevnte kommer best XW 9L VNDO VH Q UPHUH Sn GH SDVVDVMHQH KYRU artikkelforfatterne selv uttaler seg om arkeologiens grunnlag for erkjennelse, der de gir slipp på sine erkjennelsesteoretiske veivisere og selv danner koblinger mellom de ulike standpunktene GHPHQHUnUHSUHVHQWHUH

$OOHUHGH LQQOHGQLQJVYLV WDU IRUIDWWHUQH VLGH PHG3RSSHUVOLNGHVNULYHU

:HEHOLHYHWKDWWKHUHLVVLPSO\QRFOHDUGLVWLQFWLRQ EHWZHHQVFLHQFHDQGQRQVFLHQFH6FLHQFHFDQWDNH PDQ\IRUPVWKDWPD\QRWVKDUHDVLQJOHXQGHUO\LQJ FKDUDFWHULVWLF$V3RSSHUVWDWHVWKHGLVWLQFWLRQ EHWZHHQVFLHQFHDQGPHWDSK\VLFVRURWKHUW\SHVRI NQRZOHGJHLVDFRQYHQWLRQ9DQ3RRO 9DQ3RRO

Det er ikke logisk argumentasjon, men konvensjon som er roten til oppfatningen om HW VNLOOH PHOORP YLWHQVNDS RJ PHWDI\VLNN +HU er det verdt å merke seg den posisjonen forfat- terne tar når de uttaler seg på feltet; sannhet om arkeologiens erkjennelsesteoretiske grunnlag NDQ NXQ XWWDOHV JMHQQRP V\QWHWLVN D SRVWHULRUL GRPPHU VRP KHU YLO VL NRPSDUDWLYH DQDO\VHU DY XOLNH WHRULHU 9LGHUH VSHVL¿VHUHV NULWLNNHQ og postprosessuelle arkeologer anklages for å ha misforstått distinksjonen mellom begrepene HPSLULVN RJ HNWH )RUIDWWHUQH EUXNHU VRVLDO struktur som eksempel: Sosial struktur er empirisk observerbar fordi den har kausal påvirkning på andre empiriske element, og de sammenligner arkeologiens bruk av termen sosial struktur med Isaac Newtons teori om gravitasjon; ingen av dem er direkte observerbare, men vi har sanselig WLOJDQJ WLO NRQVHNYHQVHQH GH VNDSHU L YHUGHQ Dette argumentet er det likevel ikke noe hold i, DYGHQHQNOHJUXQQDWI\VLNNHQGHVLVWHnUHQHKDU nærmet seg mulighetene for å studere gravitasjon VRP HPSLULVN REMHNW 0HQV GHW IRUHJnU HQ RQWRORJLVHULQJ DY JUDYLWDVMRQ LQQHQ I\VLNNHQ YLOGHWDOGULEOLPXOLJYHUNHQIRUI\VLNHUHHOOHU arkeologer, å studere sosial struktur for seg selv,

IRUXWHQLHQUHQGLVNXUVLYRJVSUnNOLJEHW\GQLQJ 0HG .DQW NDQ PDQ VL DW JUDYLWDVMRQHQ HU HQ ting både for-meg og for-seg-selv, mens sosial struktur utelukkende er noe for-meg9DQ3RRORJ 9DQ3RROWUHIIHUGHUIRUIHLOQnUGHVNULYHU«The DUJXPHQW IRU WKH HPSLULFDOQHVV RI JUDYLW\ LV LGHQWLFDO WR WKH DUJXPHQW « E\ SRVWSURFHVVXDO archaeologists for connecting the archaeological UHFRUG WR SDVW VRFLDO DQG LGHRORJLFDO V\VWHPV»

9DQ3RRO 9DQ3RRO

(Q RQWRORJLVHULQJ DY VRVLDO VWUXNWXU HU HQ XPXOLJKHW QRH RJVn 9DQ3RRO RJ 9DQ3RRO for øvrig er enig i når de påpeker at tilgangen DUNHRORJHQ KDU WLO VRVLDOH V\VWHP NXQ HU IRUEHKROGWGHQUHÀHNVMRQHQGHVRVLDOHV\VWHPHQH JLU L GHQ IRUWLGLJH PDWHULHOOH NXOWXUHQ 6RVLDOH V\VWHP HU LI¡OJH GHUHV HJHW RUGVSLOO LNNH HNWH HQJ real 6\VWHPHQH PDQ DQDO\VHUHU EOLU stående utenfor det studerte objektet, og gitt at størrelsene menneske og sosial struktur har ulik ontologisk status, følger det at veien fra den ene til den andre medfører en reduksjon av menings- LQQKROG 0HQ GHQQH UHGXNVMRQHQ VNMXOHU VHJ L GHW¿JXUDWLYHELOGHWIRUIDWWHUQHJLUSnIRUKROGHW WHRUL RJ HPSLUL VRP UHÀHNVMRQHU DY KYHUDQGUH Det sosiale forblir en tilsnikelse, noe som står XWHQIRUGHWVRPWLOV\QHODWHQGHEOLUDQDO\VHUWRJ som effektivt tilslører statusen det har som et SURGXNWDYGHQUHQHIRUQXIWHQ

,OLNKHWPHGWHRUHWLVLVPHQPHQHURJVn9DQ3RRO RJ9DQ3RRODWWHRULHQHHUYnUYLWHQVRSSULQQHOVH VOLN GH VNULYHU © WKHRUHWLFDO VWUXFWXUHV DIIHFW WKH YHU\ QDWXUH RI DUFKDHRORJ\ DV D GLVFLSOLQH

$OWHUQDWHWKHRUHWLFDOSHUVSHFWLYHVZLOODIIHFWWKH TXHVWLRQV DUFKDHRORJLVWV DVN DQG WKH W\SHV RI GDWDWKDWWKH\FROOHFWWRDQVZHUWKHLUTXHVWLRQV»

9DQ3RRO 9DQ3RRO$OWYLIRUHWDURVV vitenskapelig er herav veiledet av en teori, og av GHQ UHQH IRUQXIW )RUVWnHOVHQ DY SRVLVMRQHQ WLO 9DQ3RRORJ9DQ3RROLQQHQIRUWHRUHWLVLVPHQEOLU

\WWHUOLJHUHEHNUHIWHWVHWWLO\VDYGHUHVEHKDQGOLQJ av hermeneutikken, som også fremstilles som HQ WHRUL EODQW ÀHUH ± LNNH WUDQVFHQGHQWDO VOLN +DQV *HRUJ *DGDPHU RSSULQQHOLJ PHQWH GHW

*DGDPHU Den hermeneutiske metoden EOLU VOLN VLGHVWLOW PHG 3RSSHUV NRQVHSW RP IDOVL¿NDVMRQ«… it is exactly the same process

(10)

Primitive

^tider

2014 16. årgang

that scientists undergo when comparing their explanations or descriptions to their data»

9DQ3RRO 9DQ3RRO Dette er en påstand som kun gir mening dersom man ikke er innforstått med den formen for kunnskap som .DQW GLVNXWHUWH PXOLJKHWHQH IRU DOWVn V\QWHWLVN D SULRUL 6HOY RP GHQ NRPSDUDWLYH DQDO\VHQ WLO 9DQ3RRO RJ 9DQ3RRO NDQ YXUGHUHV VRP NXUDQW må deres erkjennelsesteoretiske betraktninger IRUVWnVLQQHQIRUUDPPHQHWLOWHRUHWLVLVPHQ

Premissene for en symmetrisk arkeologi

(QVHQWUDOVWUDWHJLIRUGDQQHOVHQDYQ\HIRUVWnHOVHU av relasjonen mellom menneske og omverden, er oppsporingen av opprinnelsen til de ideene man har til hensikt å presentere som feilslåtte og lite produktive for det vitenskapelige feltet HQVHOYHUGHODY'HQQHKLVWRULVNHGLPHQVMRQHQ ved resonneringen har vært en sentral strategi RJVnIRUDUNHRORJLHQVWHRULE\JJLQJ,DUWLNNHOHQ

©.HHSLQJ WKLQJV DW DUP¶V OHQJWK D JHQHDORJ\

RI DV\PPHWU\» XWI¡UHU %M¡UQDU 2OVHQ en slik oppsporing $QDO\VHQ HQGHU RSS PHG .DQWVRPGHQVWRUHV\QGHEXNNHQRJVRPDOHQH PnWDVN\OGHQIRUnKDJMRUWWLOJDQJHQWLO tingen- for-seg-selv til en umulig oppgave for hans HWWHUNRPPHUHDUNHRORJHQHLQNOXGHUW3UHPLVVHW som presenteres innledningsvis er følgende påstand:

$FFRUGLQJWR.DQWWKHWKLQJLQLWVHOI±GDV'LQJ DQVLFK±FRXOGQRWEHJUDVSHGGLUHFWO\$OWKRXJK WKLQJVDURXQGFOHDUO\H[LVWWKH\DUHLQDFFHVVLEOH WRXVDVWKH\DUHLQWKHLURZQHVVHQFH2OVHQ

3nVWDQGHQ RYHU IRUXWVHWWHU DW .DQW WLOOD WLQJHQH en form for dobbel ontologi, som tingen-for- meg og som tingen-for-seg-selv VH RJVn 2OVHQ et al , GHW KHOH WDWW HU WHUPHQ

«V\PPHWULVNDUNHRORJL» i den nevnte artikkelen ment som en direkte opposisjon mot den

DV\PPHWULVNH RQWRORJLHQ .DQW EHVN\OGHV IRU n KD VNDSW JUXQQODJHW IRU 0HQ KHU EOLU GHW LNNH IRUXWVDWW DW GHQ ¿ORVR¿VNH NXQQVNDSHQ NXQ

)RUÀHUHWHNVWHUPHGV\PPHWULVNDUNHRORJLVRPWHPD VH2OVHQ

eksisterer i fremstillingen, at den i seg selv XQQJnUHQRQWRORJLVHULQJ,QQHQIRUGHWRUGVSLOOHW Kant konstruerte er poenget at tingen-for-seg- selv har en logisk nødvendig eksistensform fordi det vi erkjenner er noe forut for sansningen, og dette «noe»EOLUNDOWWLQJHQIRUVHJVHOYTingen- for-seg-selv kan leses som en utelukkende SRVWXOHUW HQWLWHW QRH YL LNNH KDU NMHQQVNDS WLO +HUJnU.DQWVUHVRQQHPHQWYLDJMHQGULYHOVHQDY forstandskategoriene, hvor det poengteres at tid RJURPHUWUDQVFHQGHQWHVW¡UUHOVHU

Når det videre i teksten trekkes linjer til fenomenologenes utfordring og rehabilitering av tingen-for-seg-selvEOLUIUHPVWLOOLQJHQ\WWHUOLJHUH IHLOVOnWW 2OVHQ OHVHU +HLGHJJHUV VODJRUG ©7LO tingene selv!» som at fenomenologiens mål var å beskrive erkjennelsen av den Kantianske tingen-for-seg-selv +HLGHJJHUV VODJRUG må ikke forveksles med «Til tingene-for-seg-selv!»

+HLGHJJHU2OVHQKDUUHWWLDWIHQRPH- QRORJHQHRSSRQHUWHPRWGHOHUDY.DQWV¿ORVR¿

PHQ DUEHLGHQH WLO IHQRPHQRORJHU VRP +XVVHUO +HLGHJJHU0HUOHDX3RQW\RJ6DUWUHVH0RUDQ 0RRQH\ må i denne sammenheng først og fremst leses som en forlengelse og radikalisering av ideer som allerede forelå i arEHLGHQHWLO.DQW 'HWHUGHQQHNRQWLQXLWHWIUDGHQW\VNHLGHDOLVPHQ som gir begrepet om en kontinental tradisjon LQQHQ¿ORVR¿HQPHQLQJ

Når eksempelvis Sartre skriver at egoet som XQGHUV¡NHV L VHOYUHÀHNVMRQHQ HU HW REMHNW LNNH et subjekt, og dermed at objektet erfares som noe DQQHWHQQPHJVHOYE\JJHUGHWWHYLGHUH på Kants behandling av samme fenomen; VHOYUHÀHNVMRQHQ sniker inn en allerede konstituert bevissthet som MHJIHLODNWLJWDUIRUnY UHPHJVHOY*DOODJKHU =DKDYL6DUWUHUDGLNDOLVHUWHGHQQH tanken ved å påstå at egoet fremstår som en DQQHQ SHUVRQ RJ DW VHOYUHÀHNVMRQ PHGI¡UHU HQ IUHPPHGJM¡ULQJDYPHJVHOY$EVROXWWHULQJHQDY det teoretiske, det var dette fenomenologene – i likhet med Kant – først og fremst opponerte mot

=DKDYL 0DQ NDQ GHUIRU VL DW GLVWDQVHQ PHOORP.DQWRJHQ¿ORVRIVRP6DUWUHKRYHGVD- NHOLJOLJJHULWLGLNNHLOLYVIRUP0HQV.DQWYDU opptatt av å motbevise empirismen, kritiserte IHQRPHQRORJHQHGHQUnGHQGHSV\NRORJLVHULQJHQ

(11)

DY ¿ORVR¿HQ RJ KHU WRN DUJXPHQWHQH VDPPH IRUPVRPKRV.DQW0HUOHDX3RQW\0RUDQ 0RRQH\=DKDYL

*MHQQRP NULWLNNHQ DY .DQW XWI¡UHU 2OVHQ HQ NULWLNN DY GHQ PRGHUQH EHIDWQLQJHQ 2OVHQ ,I¡OJH %UXQR /DWRXU HQ ¿ORVRI VRP GHW refereres til hos Olsen, skal den dualistiske RQWRORJLHQ VRP .DQW WLOV\QHODWHQGH JUXQQOD og som preget modernitetens historie, aldri ha HNVLVWHUW /DWRXU 'HW NDQ GHUIRU VWLOOHV spørsmåltegn ved hvorfor ikke Olsen, i likhet PHG /DWRXU DYYLVHU PRGHUQLWHWHQV KLVWRULH RP VHJ VHOY , WHNVWHQ VNDSHU YHQGLQJHQ PRW .DQW RJPRGHUQLWHWHQHQRSSRVLVMRQHQXP\QGLJSDUW VRPWLOV\QHODWHQGHODUVHJEHKHUVNH

Det å ville gripe den andre

ulike libertinske strategiene, i sine suksesser så vel som i sine sammenbrudd, viser oss at de språklige forbindelsene kan være de farligste av DOOHIRUELQGHOVHUª6WHQH-RKDQVHQc sammenligne arkeologen med libertineren kan virke fjernt, men likevel ikke mer forkastelig HQQ GHW YLWHQVNDSVVWXGLHQH KDU JMRUW L ÀHUHår, nemlig å søke en felles SODWWIRUPIRUDQDO\VHUDY kunnskapsproduksjon i sin allsidige empiriske IRUP )RU VLVWQHYQWH YDU HQ VHQWUDO GHO DY prosjektet nettopp å redegjøre for de ulike strategiene som ligger til grunn for vitenskapenes UHSURGXNVMRQ RJ NXQQVNDSVE\JJLQJ /DWRXU RJ GLVVH VWUDWHJLHQH KDU XQHNWHOLJH OLEHUWLQVNHWUHNN

De arkeologiske tekstene undersøkt her forsøker ikke å dominere objektet slik den NODVVLVNH OLEHUWLQHUHQ KDGGH VRP KHQVLNW Strategien tar heller form av en «anti-strategisk strategi» hvor begjæret – som ikke lenger er NQ\WWHWWLOGHWå eie – nå fremstår som allesteds- n UY UHQGH 6WHQH-RKDQVHQ 6RP 5RODQG%DUWKHVIRUPXOHUWHGHW©'HWnville gripe den andre må stanses, men også det å ikke-ville- gripe GHQ DQGUH Pn VNMXOHV ,QWHW RIIHUª VLWHUW IUD 6WHQH-RKDQVHQ RULJLQDO NXUVLY (QVOLNDQWLVWUDWHJLXWI¡UHVXOLNWLGHDQDO\VHUWH

WHNVWHQH9DQ3RRORJ9DQ3RROYLVHUGLUHNWH WLO3RSSHULOHJLWLPHULQJHQDYGHUHVHJHQHUNMHQ- QHOVHVWHRUL RJ VOLN WLOVLGHVHWWHV DQVYDUHW 2OVHQ refererer til en rekke tekster – til en hel diskurs, og YLEOLUYLWQHWLODWGHQV\PPHWULVNHDUNHRORJLHQ som er hovedobjektet for artikkelen, produseres L RJ PHG GHQQH WHNVWHQ 'HW SRHQJWHUHV GD DW V\PPHWULVN DUNHRORJL YLO Y UH SURGXNWLYW IRU IDJHWV NXQQVNDSVE\JJLQJ PHQ DW NRQVHSWHW HWWHUKYHUWEXUGHYLVHVHJnY UHRYHUÀ¡GLJ2OVHQ

%HJJHWHNVWHQHGHPRQVWUHUHURYHUIRU tematikken en form for mundan pragmatisme, i det ene tilfellet ved å plassere argumentasjonen LQQHQIRUIDVWHRJWLOV\QHODWHQGHXSUREOHPDWLVNH teoretiske rammer, og i det andre i kraft av en påpeking av hvordan et paradigmeskifte burde la seg utspille på skjematisk vis0HQVDPPHQVWLOW med tekstenes hensikt om å overbevise leseren med viten og vilje om hva som er sant og hva som ikke er sant om objektet, så fremtrer disse strategiene – i retrospekt vel og merke, som PLGOHUVWnHQGHLPRWVHWQLQJWLOIRUPnOHWVHRJVn /XFDV

Konklusjon

Kritikken over kan nok leses innenfor langt større dimensjoner enn hva som faktisk har vært WLOIHOOHW+HQVLNWHQKDULNNH vært å vise at postpro- VHVVXHOO HOOHU V\PPHWULVN DUNHRORJL E\JJHU Sn IHLODNWLJ ¿ORVR¿VN JUXQQODJ 'HW VRP KDU Y UW et bestemt, om enn noe underkommunisert, formål med denne teksten var å vise at svært In DY GH SDVVDVMHQH PDQ ¿QQHU L DUNHRORJLVNH IDJWHRUHWLVNHWHNVWHUKHUHNVHPSOL¿VHUWPHGNXQ to artikler, er avgjørende for å blottlegge hvilket erkjennelsesteoretisk tankegods som ligger til grunn for den teoretiske konstruksjonen i akkurat GLVVHWHNVWHQH'HVLVWHRUGHQHHUHVVHQVLHOOHKHU IRU VHOY RP 2OVHQ L GHQ DQDO\VHUWH DUWLNNHOHQ som nevnt omtaler fenomenologiens objekt som den Kantianske tingen-for-seg2OVHQVn EHW\ULNNHGHWWHDWGHQQHWRONQLQJHQJMHOGHUIRU KDQVIRUIDWWHUVNDSJHQHUHOW2OVHQ-HJ har simpelthen påpekt at det er en slik ordlegging YL¿QQHULQHWWRSSGHQQHWHNVWHQ

(12)

Primitive

^tider

2014 16. årgang

Det har altså vært snakk om svært få utsagn i et OLWHXWYDOJWHNVWHU9HGnWUHNNHLQQ.DQWVWHRUHWLVNH

¿ORVR¿VRPLDOOKRYHGVDNGUHLHUVHJRPGHQQH grunnleggende, men merkelige relasjonen av overensstemmelse eller ikke-overensstemmelse med virkeligheten som mennesket opplever og XQGUHV RYHU MIU *XQGHUVHQ RSSUHWWHV HW rom for å diskutere nettopp disse aspektene ved tekstene, og i et større perspektiv om erkjennel- VHVWHRULLQQHQIRUIDJHWPHUJHQHUHOW

'HHQNHOWHWHNVWHQHDQDO\VHUWKHU bærer påP\H mening, enkelt sagt er de svært komplekse, og rent metodisk har det her dreid seg om å gripe fatt LGHW*XQGHUVHQEHVNULYHUVRP©WUDQVFHQGHQWDOH EHWLQJHOVHUªLWHNVWHQH*XQGHUVHQ'HWYLO GDVLDWQnU9DQ3RRORJ9DQ3RROXNULWLVN VW¡WWHU VHJ Sn HQ 3RSSHULDQVN HUNMHQQHOVHVWHRUL forutsetter dette en form for teoretisisme som setter selve teorien som absolutt, som overser erkjennelsens mulighetsbetingelser og i det hele WDWWKHQVLNWHQPHGVHOYUHÀHNVLYHIRUXWVHWQLQJVD- QDO\VHU0DQHQGHURSSPHGnSODVVHUHDQDO\WLVNH K\SRWHVHU GHU .DQW SODVVHUWH IRUVWDQGHQ RJ teoriene blir posisjonert som en forutsetning for IRUVWnHOVHRYHUKRGHW2OVHQ$QDO\VHQ DY WHNVWHQ WLO 2OVHQ GHPRQVWUHUWH både implisitt og eksplisitt hvordan rollen til Kant fortsatt er tilstedeværende i fagteoretiske diskusjoner, og hvordan radikaliserte – men dog IHLODNWLJH±WRONQLQJHUDYKDQVWHRUHWLVNH¿ORVR¿

NDQ VNDSH XEDODQVH L WHRUHWLVNH NRQVWUXNVMRQHU Dette har vært et forsøk på å anvende deler av .DQWVWHRUHWLVNH¿ORVR¿LHQWHRUHWLVNGLVNXVMRQ med hensikt til å demonstrere hvordan denne kan Y UHHWNRQVWUXNWLYWPLGGHOLHQHOOHUVHWWHUPLQ HJHQPHQLQJNRPSOLVHUWWHRUHWLVNGLVNXUV Takk til

Først og fremst en takk til redaksjonen for klare UHWQLQJVOLQMHULWLOEDNHPHOGLQJHQH7DNNRJVnWLO de eksterne fagfellene for gode råd og anbefa- OLQJHU 6WHLQ )DUVWDYROO VNDO RJVn KD WDNN IRU NRUUHNWXUOHVQLQJRJGLVNXVMRQHU

Summary

The article discusses the role of rigid methodology in the archaeological theoretical debate by focusing on the potential of the theoretical philosophy of Immanuel Kant.

7KLVWUDGLWLRQLVGH¿QHGLQLWVUHODWLRQWRHPSLULFLVPWKURXJKD critique of theoreticism. Further on, two archaeological texts, one focusing on postprocessual and the other on symmetrical archaeology, are analyzed in order to fully understand their inherent metaphysics. It is argued that both texts maintain a pre-critical understanding of Kantian philosophy, and that this point is vital to their main arguments. In the end, the author argues for the potential of Kantian philosophy for a better understanding of archaeological theory.

Litteratur

*DGDPHU+*)RUVWnHOVHQV¿ORVR¿8WYDOJWH hermeneutiske skrifter&DSSHOHQ2VOR

*DOODJKHU6 '=DKDYLThe Phenomenological Mind5RXWOHGJH1HZ<RUN

*XQGHUVHQ+Mikrotranscendentalpragmatisk festskrift til Audun Øfsti i anledningen 70-årsdagen DXJXVW8DXWRULVHUWRYHUVHWWHOVHDYKDQVVNULIW

$EVROXWWHULQJHQDYEHJUHSHWRPHPSLULVNWHRULWLOIHOOHW Quine)LORVR¿VNLQVWLWXWW1718

+HLGHJJHU0Being and Time+DUSHU3HUHQQLDO 0RGHUQ&ODVVLFV1HZ<RUN

+RGGHU, 6+XWVRQReading the Past. Current approaches to Interpretation in Archaeology7KLUG HGLWLRQ&DPEULGJHXQLYHUVLW\SUHVV&DPEULGJH +ROWRUI&No Farewell to Interpretation&XUUHQW

6ZHGLVK$UFKDHRORJ\

+XPH'>@A Treatise of Human Nature 3HQJXLQ%RRNV/RQGRQ

.DQW,>@Kritikk av den rene fornuft3D[)RUODJ 2VOR

.DQW,>@Hva er mennesket? Antropologi i pragmatisk perspektiv3D[)RUODJ2VOR

/DWRXU%Science in action+DUYDUG8QLYHUVLW\3UHVV +DUYDUG

/DWRXU%Vi har aldri vært moderne6SDUWDFXV2VOR /XFDV*8QGHUVWDQGLQJWKH$UFKDHRORJLFDO5HFRUG

&DPEULGJH8QLYHUVLW\3UHVV1HZ<RUN

0HUOHDX3RQW\07KH3ULPDF\RI3HUFHSWLRQ,The Phenomenology Reader'0RUDQ 70RRQH\UHG V5RXWOHGJH1HZ<RUN

0RUDQ' 70RRQH\The Phenomenology Reader 5RXWOHGJH1HZ<RUN

2OVHQ%'LYLGHGZHVWDQG"6RPHRSLQLRQVDERXW WUHQGVDQGGHYHORSPHQWVLQ6FDQGLQDYLDQDUFKDHRORJ\

IVWL$'ie Verabsolutierung des Begriffs GHUHPSLULVFKHQ7KHRULH'HU)DOO4XLQH,IVWL$

Abwandlungen. Essays zur Sprachphilosophie und Wissenschaftstheorie6.|QLJVKDXVHQXQG 1DXPDQQ:U]EXUJ

(13)

,Archäologien Europas. Geschichte, Methoden und Theorien3)%LHKO$*UDPVFK $ 0DUFLQLDNUHGV7ELQJHU$UFKlRORJLVFKH 7DVFKHQEFKHU:D[PDQQ0QVWHU

2OVHQ%7LQJPHQQHVNHUVDPIXQQ,QWURGXNVMRQWLO HQV\PPHWULVNDUNHRORJLArkæologisk Forum 2OVHQ%.HHSLQJWKLQJVDWDUP¶VOHQJWKDJHQHDORJ\

RIDV\PPHWU\World Archaeology 2OVHQ%In Defense of Things. Archaeology and the

Ontology of Objects$OWD0LUD3UHVV3O\PRXWK 2OVHQ%$IWHU,QWHUSUHWDWLRQ5HPHPEHULQJ

$UFKDHRORJ\Current Swedish Archaeology 2OVHQ%06KDQNV7:HEPRRU &:LWPRUH

Archaeology. The Discipline of Things8QLYHUVLW\RI

&DOLIRUQLD3UHVV&DOLIRUQLD

3nOVKDXJHQPassasjer hos Derrida, Platon og Aristoteles6SDUWDFXVIRUODJ2VOR

5RVVY U9.DQWVV\QWHWLVNHPHWRGH,Intuisjon og HUNMHQQHOVHWLO-RKDQ)UHGULN%MHONHSnVHNVWLnUVGDJHQ 31.januar 1976-)%MHONH (6FKZDEH+DQVHQ UHGV,QVWLWXVMRQIRU¿ORVR¿8QLYHUVLWHWHWL 2VOR

6NLUEHNN*2PWUDQVFHQGHQWDOSUDJPDWLNNHQVQ\WWH RJXOHPSHIRUOLYHW1RUVN¿ORVR¿VNWLGVVNULIW

6WHQH-RKDQVHQ.Forføreren. En kulturhistorie 6SDUWDFXV2VOR

6YHQGVHQ/)U+0HWDIRURJPHWDI\VLNNL.DQWV NULWLVNH¿ORVR¿AGORA

6YHQGVHQ/)U+,QQOHGQLQJ,,.DQW>@

Hva er mennesket? Antropologi i pragmatisk perspektiv 3D[)RUODJ2VOR

6YHVWDG$)LQQGLQHJHQ¿ORVRI.RQIURQWDVMRQHURJ kontradiksjon i den arkeologiske teoridebatten. Institutt for arkeologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 8QLYHUVLWHWHWL7URPV¡

9DQ3RRO&6RJ7/9DQ3RRO7KH6FLHQWL¿F1DWXUH RI3RVWSURFHVVXDOLVPAmerican Antiquity

=DKDYL'Husserl’s Phenomenology6WDQIRUG 8QLYHUVLW\3UHVV&DOLIRUQLD

IVWL$0RUDORJHUVFKHLQXQJVZHOWKRV.DQW±HQ NRPPHQWDU,5HÀHNVMRQRJKDQGOLQJ)HVWVNULIWWLO Hans Skjervheim på 50-års dagen, 9. Oktober 1976c +DJD++¡LEUDDWHQ $0nVHLGHUHGV

*\OGHQGDO2VOR