Visning av Misjonæren som kulturforsker

M I S J O N E R E N S O M K U L T U R F O R S K E R

AV KJELL FALCKl

De fleste misjonxrer som kommer ut for fmste gang ti1 frem- mede folkeslag, vil ti1 H begynne med fale seg bide hjelpelas og for- virret. Selv om de nok har f i t t en viss orientering om forholdene p i det felt de skal til, f. eks. gjennom samtale med eldre misjonzrer og andre som har vzrt ute, s i er bide natur og liv der ute s i fremmed- artet a t det n~dvendigvis m i ta en tid fwr en kan tilpasse seg ti1 for- holdene. Ikke minst vanskelig er det at sprikforholdene setter et stort skille sorn det ti1 dels tar et iretall ?I overskride. Og en m i vxre opp- merksom p i at det bare er de aller fxrreste, om det da er noen, sorn helt ut kan assimileres i det nye milja, som kan bli s i kjent med for- holdene at de kan si de kjenner menneskene og deres mite % reagere p i like godt sorn de kjenner menneskene i sin egen bygd eller by.

Det er viktig i vxre oppmerksom p i dette forhold, og det er en av forutsetningene for det emne sorn her skal behandles.

N k det skal settes opp noen punkter for praktisk feltarbeid ute blant fremmede folkeslag, s% er det fordi et slikt arbeid vil vzre av starste betydning for hele misjonsarbeidet. At det ogsi kan ha stor verdi for den vitenskapelige forskning her hjemme, er en annen sak.

Hovedsaken for misjonxrene vil naturligvis vxre den verdi dike undersokelser har for dem selv og for andre misjonxrer.

De farste pionLrmisjonxrer stod p i mange miter overfor vansker sorn n i for en stor del er eliminert. En skal her bare tenke p i de vansker sorn manglende kjcnnskap ti1 spriket kunne by, og de mange hindringer som reiste seg ved at de kom helt forutsetningslase ut ti1

1 Denne artikkel er, bortsert fra mindre endringer, holdt som del av en forelesningsrekke ved Misjonsskolen, Stavanger, november 1948.

naturfolkene og deres fremmedartede kultur. Ordbeker og sprikkurs i det fremmede mil, fast konsoliderte misjonsstasjoner hvor misjona- rene litt etter litt har ervervet seg en viss erfaring og kjennskap ti1 menneskene der og deres sed og skikk, levemite og livsholdning, alt dette betyr en stor lettelse i den nye misjonxrs tilpasningsmuligheter.

Det er ogsi blitt mer og mer klart for dem som kommer i kontakt med naturfolk, at en vesentlig betingelse for samarbeid mellom den hvite mann og den fargete er at en f i r starst mulig kjennskap ti1 naturfolkenes liv og kultur, ti1 deres reaksjonsmite og psykologi, ti1 deres krav og behov. De forskjellige europkisk-amerikanske regjerin- ger har ogsi i sterre og mindre grad sakt i n i dette m i l ved i under- stette vitenskapelig forskning blant sine kolonifolk eller fargete mindretall.

Men det vil ikke si a t milet er nidd. Verden er stor og hvert eneste folkeslag og hver eneste kultur er en organisk enhet med sine spesielle forutsetninger som m i kjennes ti1 bunns f e r en kan danne seg et helhetssyn p i vedkommende kultur. Og i den veldige og ti1 dels hurtige prosess som i dag finner sted i naturfolkenes kultur, skif- ter kulturbildet karakter og nye former oppstir.

Dette gjelder ikke minst for de naturfolk, hvor misjonen har vir- ket. Her skal vi alltid vxre oppmerksom p i det meget viktige punkt: I v i r kultur er den direLte sammenheng mellom religion og andre sider ved v i r kultur som f. eks. ervervsliv, sosial struktur, teknikk osv. meget mindre enn hos naturfolkene. Alle kulturformer er hos dem knyttet sammen i en ulaselig vev. Et erverv b e s t k derfor dels av materiel1 teknikk, dels av magisk, og det kan ofte vsre meget vanskelig i si hvor overgangen begynner. Dc sosiale forhold henger ogsi ofte uleselig sammen med de religiese forestillinger osv. De for- skjellige kulturformer og kulturelementer er vokst fram samtidig i irhundrenes L p i neye avhengighet av hverandre. Derfor ser en ogsi stadig a t blir der f. eks. foretatt inngrep i de innfedtes religiese forestillingsverden, s i har det vidtrekkende konsekvenser for hele deres kulturstruktur. Men like ofte ser en at de innfedte for i hindre et alminnelig kultursammenbrudd, tilpasser den nye lare ti1 de gamle former. Dette kan skje mer eller mindre ipenlyst alt etter som for- mene s t i r i strid med den kristne etiklr. Tilpasningen kan ogsi skje ubevisst som en psykologisk beskyttelsesforanstaItning.

De unge n~isjonzrer kommer direkte inn i en slik situasjon, som aktive ledd i den dynamiske prosess. De kommer besjelet a v en fast tro p i sin oppgave, i forkynne evangeliet, men en skal da ogsi vzre klar over alle de konsekvenser den kristne misjon har for natur- folkene og deres kultur, p i omrider som tilsynelatende ligger fjernt fra det religiase. Her er det en trenger mest mulig kjennskap ti1 de innfadtes levevis og livsinnstilling, bide for 3 hindre inngrep som kan bli ti1 skade og for i sikre seg det best mulige resultat av misjons- arbeidet.

Hver eneste misjonxr kan her lette arbeidet for seg selv og hjelpe dem som kommer etter, bare ved % bruke ayner og arer

-

^{sake %}

finne samspillet mellom de ulike kulturfalctorer ved mest mulig for- domsfritt i forsake i danne seg et helhetsbilde av den kultur en kommer i beraring med. Knapt noen har her dike betingelser som misjonxrene. I motsetning ti1 de vitenskapelige forskere som ofte bare kan besake et folk i et kortere tidsrom, f i r misjonzren have ti1 i leve seg inn i miljaet, bli fortrolig med de innfadte og ikke minst, ti1 i lzre seg spriket. Bide sprikkunnskapene og det tillitsforhold som vanligvis oppstir mellom naturfolkene og misjonzren, er uvurderlig n i r det gjelder mulighetene for i trenge ti1 bunns i deres kultur. En m i s j o n a er ikke bare prest og sjelesarger, han griper inn p i de fleste omrider av deres liv. H a n er ofte deres lxrer n i r det gjelder praktiske forbedringer i det daglige livs arbeid; han blir spurt ti1 rids i smi og starre tvistemil. Ti1 misjonsstasjonen kommer de innfadte med s i r og sykdom og ber om hjelp. Han stir gjerne p5 deres side ved overgrep f r a hvite handelsmenn eller n i r det gjdder forhandlinger med de hvite myndigheter. Gjennom alle disse smi eller store bevis p3 tillit, kommer misjonxren i naye kontakt med den innfadte, tar del i hans sorger og gleder og f i r et innblikk i hva han venter seg av livet.

Misjonxren f i r o g d gjennom sitt irelange opphold hos natur- folkene et levende innblikk i hele den prosess som stadig endrer hele samfunnsstrukturen. Den hvite kultur over et konstant trykk p i det i n n f a d ~ e samfunn og mcnneslre, nye redskaper blir innfart, nye ako- nomiske forhold oppstir og nye idealer bidrar ti1 i endre naturmen- neskets karakter og personlighet. E t vikent aye for alle de detaljer som daglig viser seg som resultat av kontakten mellom hjemlige kul-

turformer og den hvite sivilisasjon, vil ikke bare lette misjonxren i hans arbeid, men det vil gi hans arbeid sterre perspektiver.

N i er det s i at det er ikke nok bare i skaffe seg kjennskap ti1 vedkommende kultur. En m i ogsi formidle det ti1 andre. Hadde vi n i hatt oppskrevet alle de iakttagelser som norske misjonxrer har gjort i de vel hundre i r misjonen har bestitt, ville vi hatt et ganske annet materiale i bygge p;. De fleste, men ikke alle misjonxrer har neyd seg med i berette muntlig om sine erfaringer og det kjennskap de har f i t t ti1 kulturforholdene. Men derved er det bare en brekdel av misjonxrens erfaringer som er kommet andre ti1 gode og meget verdifullt stoff er girt tapt.

Misjonxrene bwr derfor fra ferste stund innstille seg p i i lxre kulturforholdene i kjenne, vzre skarpe iakttagere, og s i i tidens lop og s i langt tiden tillater det, notere ned sine iakttagelser. Det vane- messige har her stor betydning og det vil hjelpe godt om en kan avse en bestemt tid p i dagen, eller uken, eller n i r det mitte passe, ti1 i skrive ned lest og fast fra de innfedtes daglige liv. Fortell da s i ut- ferlig som mulig om ting eller forhold som viser seg karakteristiske eller har betydning i de innfndtes liv, og suppler iakttagelsene med opplysninger fra de innfsdte selv. Men v z r meget kritisk overfor de opplysninger de innfsdte mitte gi og f i helst flere ti1 8 uttale seg uavhengig om samme ting. Det hender svxrt ofte n i r de innfwdte blir spurt om den eller den ting, a t de gir et svar som de antar den hvite mann vil vxre fornwyd med, ut fra ren heflighet. Men sper en mange om den samme ting og gjerne med lenger tids mellomrom, skulle en vase sikrere p i et korrekt war.

Nk

det gjelder uttalelser fra de innfsdte, m i en vzre oppmerksom pH at det stundom kan vxre vanskelig i finne analoge begreper i v i r t ?prik. For i unngi feil- kilder bar en i dike tilfelle skrive ned opplysningene p i den innfwdtes sprik og gi en fyldigst mulig oversettelse ved siden av.

N i er imidlertid enkelte sider av kulturen lett i f i neyaktigere opplysninger om, mens andre er nzrmest utilgjengelig. Konvensjonelle former, skikk og bruk, materiel1 teknikk, jakt, fiske og jordbruk osv.

pleier det ikke vxre s i vanskelig i f i et adekvat bilde av. Derimot er de ting som tangerer sentrale deler av deres religion som regel nxr- mest lukket land, eller de innfwdte gir bevisst gale opplysninger for 3 beskytte seg. Szrlig misjonzrene har vanskelig for i f i helt nwy-

aktige og utfwrelige opplysninger. P i grunn av misjonzrens stilling og innstilling er den hedenske befolkning meget forsiktig med i ut- levere fremdeles levende forestillinger i sin religion, og de kristne har ofte meget imot i tale om de forestillinger som de inntil nylig trodde p i og kanskje enni ikke helt har frigjort seg fra. P i disse felter m i en altsi vzre szrlig p i vakt mot feilaktige opplysninger. Ofte f i r en ogsi here at den og den forestilling eller kultus slett ikke eksisterer lenger eller har eksistert overhodet trass i at den vitterlig fremdeles gjer seg sterkt gjeldende. Denne fortielse kan enten skyldes en trang ti1 i beskytte seg eller unnseelse hos den innfwdte over at slikt fore- kommer.

En m i vzre oppmerksom p i at alt som kan kaste lys over de inn- fwdtes liv har interesse, seIv de ubetydeligste bagateller. En misjonzr som har levet i mange k blant de innfsdte og har levet seg inn i deres kultur, kan lett overse mange ting fordi de er blitt selvfwlgeligheter for ham, mens~en nykomn~er vil se dem med engang. En kan bare tenke seg hvor mye lettere f. eks. en kineser vil kunne beskrive de dagligdagse eiendommeligheter i v i r kultur nettopp fordi de danner en kontrast ti1 hans egne tradisjonelle oppfatninger. En god hjelp ti1 i holde sin iakttagelsesevne viken vil det da vzre i venne seg ti1 en planmesig nedskrivning.

Alle opplysninger har som sagt interesse, men med en viktig reser- vasjon. De m i vzre pilitelige, dvs. de m i vzre grundig prevd fwr en kan godta dem som fakta. Her er det mange forhold som spiller inn. Tidligere er nevnt de som kan gjwre seg gjeldende i forbindelse med religion, men det gjelder ogsi for alle andre deler av kulturen.

Fwrst og fremst m i en vzre klar over at en selv ser p i den fremmede kultur ut fra et mer eller mindre subjektivt synspunkt, alt etter det milje en kommer fra og den innstilling en har ti1 andre folk. Et feno- men hos naturfolkene kan f. eks. beskrives av en handelsmann, en etnograf og en misjonzr, og de kommer alle ti1 forskjellige resultat fordi de ser p i de innfedte under forskjellig perspektiv, ser p i dem i relasjon ti1 de forskjellige yrker de selv utfwrer. Slike feilkilder grunnet ens egen personlige innstilling kan godt forekomme, og det Iwnner seg H vzre oppmerksom p i dem.

De vanligste feilkilder finner vi likevel hos de innfwdte. Natur- mennesket er ikke vant ti1 i gi et konsist svar p i et direkte spwrsm81,

og det er her gjort mange feil bide av forskere og andre, idet de har fremkommet med en lang rekke direkte spwrsmil ti1 den innfwdte. P i disse sperrsmil har s i forskeren f i t t et slags war, men det kan v z r e fjernt fra de faktiske forhold. En tysk forsker reiste for en del & siden rundt i Swr-Amerika med et sporreskjema, som han s i brukte overfor forskjellige indianerstammer. Sporsmilene omfattet alle sider av kul- turen, fra de mest dagligdagse ti1 de mest intime og personlige, og han laget en stor bok om resultatene. Et slikt spwrsmil som han forela indianerne, lwd omtrent siledes: ~ T r o r dere p i et hoyeste yesen?,, O g p i dette bide indiskret og upsykologiske spwrsmil svarte de inn- fwdte naturligvis i hytt og v z r for i komme ut av en pinlig situasjon.

Bare meget sjelden kan en t'egne med i f i et enstydig, pilitelig svar p i direkte spwrsmil. (Det varierer naturligvis noe med kultur- forholdene.) Som regel kreves der tilmodighet og atter tilmodighet fwr en kommer ti1 milet, og en f i r gjerne et helt annet svar enn det man spurte om; kanskje et svar som har forbindelse med et spwrsmil som ble stillet for noen dager siden. I Melanesia m i en ofte vente i minedsvis f s r de innfsdte er villig ti1 i beware et spwrsmil.

En bedre metode enn i stille direkte spsrsmil, er i g i alle mulige omveier for i komme fram ti1 det en vil ha rede p i . Det er ikke alltid mulig % skille de forskjellige kulturomrider fra hverandre, f. eks.

5. spwrre seg fram ti1 sosiale forhold eller wkonomi i sin alminnelighet.

En m i aldri glemme a t en her ikke har i gjwre med embetsmenn eller utdannete folk som er vant ti1 i holde en problemstilling og fwlge den ut i sine konsekvenser. Det er jordbrukere, jegere, hindverkere osv. som skaffer seg hele sitt eksistensgrunnlag ved personlig innsats.

Hele deres tankegang er langsom og tilpasset en bestemt oppgave, og de kan lett bli forvirret og overtasket dersom de f i r spwrsmil som utlerser uventete ferlelser og tankeslutninger. Dessuten m i en huske p i a t de innfwdte sjelden kan forsti den interesse som frrmmede legger for dagen for deres private, personlige ting, og en viss mistenksomhet mot spwrgeren oppstir bide lett og for s i vidt naturlig. Altfor mange innfwdte har bitre erfaringer fra hvite som har kommet og forhwrt seg i landsbyen med det resultat a t innbyggerne er blitt tvangsut- skrevet ti1 en eller annen form for arbeid hos de hvite.

N i er det s i at denne mistenksomhet ikke gjwr seg p i langt nrer s i gjeldende overfor misjonzren som overfor forskeren, embetsman-

nen eller andre representanter for den europCiske kultur, p i grunn av det tillitsforhold som vanligvis eksisterer. Men jeg vil likevel presisere at heller itke misjonzren kan bli helt fortrolig med de innfadte. Der er mange omrider en innfadt ikke vil komme fullstendig inn p i overfor misjonzren som falge av det forhold de stir i overfor hver- andre.

Det gjelder som far nevnt religionen og det gjelder i like hay grad de seksuelle forhold. Misjonxren har her en bestemt etisk innstilling som de innfadte kjenner vel ti]. Hos naturfolkene gir seksuallivet seg ti1 dels andre utslag og har andre former enn i v i r t samfunn, og mange av disse former stir i strid med kristen etikk. En kan bare nevne ting som flerkoneri og fri omgang mellom kjannene far ekte- skapet. Disse blir d a motarbeidet og forbudt av misjonzrene. Enkelte utskeielser p i det erotiske omride er ofte et direkte resultat av den hvite kulturs innflytelse. De innfadtes gamle sosiale og akonomiske system g i r mot opplasning, og det virker igjen inn p i andre omrider av kulturen. Men der er ogs; former i deres seksualliv som er naye knyttet ti1 hele deres gamle samfunnsstruktur og religiase forestillings- verden og som har vzrt hensiktsmessige under de forhold som har ridd. I alle tilfelle er dette omrider der en misjonxr har vanskelig for i trenge dypere inn, og gjar en forsak p i det, m i en alltid vzre oppmerksom p i de mange hindringer som reiser seg.

Det kan ogsi by p i store vanskeligheter 8 skaffe seg eksakte opp- lysninger om den innfadte kvinne og hennes stilling ti1 problemene.

Kvinnene har ofte egne tilholdssteder, hvor mennene er uansket og det blir da naturligvis vanskelig 2 f i nayaktige opplysninger om hva som foregir der og hva kvinnene taler om seg imellom, ting som imidlertid er av starste interesse og betydning. Det kan ogsi vzre perioder i livet da mennene er utestengt fra kvinnenes omride, f. eks.

ved fadsel, under pubertet, tiden far ekteskapet osv. Men de ting son1 blir sagt eller gjort under disse forhold, kan kaste lys over mange dunkle punkter i naturfolkenes liv.

Kvinnenes liv og syn p i de forskjellige forhold i samfunnet har storre betydning enn mange kulturforskere har innsett. De utgjar halvparten av befolkningen og setter selvfalgelig ogsi tilsvarende sitt preg p i samfunnet som helhet. Det har imidlertid oftest vzrt menn som har undersakt de innfadtes liv og for dem har da en viktig del

nedvendigvis g i t t hus forbi. Den samme vanskelighet vil nok gjwre seg gjeldende for den mannlige misjonzr, men her kan det lages er fruktbart samarbeid mellom ham og hans kone, eller eventuelt med en kvinnelig misjonzr. Ogsi hun har her den store fordel i vare kjent og ha tillit og kan med letthet f i adgang ti1 kvinnenes krets og trenge inn p i deres livsomride. Men for begge parter gjelder det samme strenge krav: De opplysninger som blir innhentet, m i kon- trolleres neyaktig fwr de godtas. En enkelt handling eller et enkelt utsagn er ikke nok. Fwrst n i r en har iaktatt en rekke handlinger som utferes likt, eller har f i t t en rekke uttalelser som alle er enstydige, kan forholdet godtas.

Det gjelder fwrst og fremst i vare viken og se det som foregir i landsbyen eller stammen og dernest 8 notere med kritikk de iakt- tagelser og de opplysninger en mitte f i . Men s i kommer spwrsmilet:

Hva skal en legge vekt p i ? Hva er av stwrst betydning i f i notert ned? Det er jo innlysende at det er umulig i fwrste omgang i ville gi seg i kast med i f i et fullstendig bilde av kulturforholdene. Jo dypere en trenger inn i dem, jo mer komplisert virker de. Det blir nedvendig 8 legge en plan for at ikke det hele skal bli rotet og uoversiktlig. N i r jeg her skal forswke 8 sette opp en fremgangsmite for en slik inn- samling av opplysninger, J kan den hverken bli fullstendig eller brukbar i alle tilfelle. Men det kan vzre en rettledning for den som skal begynne og ikke er sikker p i hvorledes det hele skal gripes an.

Det er likevel ingen nwdvendighet i kaste seg over alle omrider av kulturen heller. H a r en fwrst f i t t interesse for den kultur en arbeider i, s i fwlger det gjerne av seg selv at en velger ett omride som en er spesielt interessert i. Vi har en rekke eksempler p i misjonzrer som arbeider med fremmede kulturytringer. En studerer spriket, en annen den innfwdte musikk, andre igjen swker ti1 bunns i de religiose fore- stillinger osv. Etter hvert som en kommer inn i et slikt spesialomride, finner en ogsi fram ti1 den metode som passer best. De r i d som her blir gitt, m i derfor ses som en generell innfwring i kulturunderswkelser.

Det vil vzre naturlig i begynne med en underswkelse av levevis og ernzringsforhold. Det gjelder da ferst 8 danne seg et bilde av bosetningsformen, gjerne tegne opp en skisse av de forskjellige hytters beliggenhet ti1 hverandre og undersake om de er lagt i en bestemt hensikt, f. eks. av sosial art. Meget nyttig er det ogsi 8 lage et riss

av huskonstruksjonen og innredningen. Viktig er det 8 f i vite om be- boerne sover p i bestemte steder, betinget av kjwnn og alder, og hvor- dan de spiser, og hvorledes maten blir tilberedt og om det bare er kvinnene som s t i r for matlagningen eller om mennene ogsi tar en hind med der. Rensligheten kan variere sterkt fra stamme ti1 stamme, og det er av betydning i vite hvorledes renslighet praktiseres n%r det gjelder hus, sovested og menneskene selv. Som kjent er det temmelig store avvikelser p i dette punkt ogsi hos oss, og de hygieniske forhold kan ofte gi et illustrerende bilde av et lite samfunn.

Hele nxrings- og ervervslivet og den r o l e det spiller i kulturen fortjener en grundig og nayaktig undersakelse. Er det en jordbruks- kultur, s i blir det farst i notere ned alle de forskjellige planter som dyrkes, og dernest hvor de dyrkes. Her kan det vxre praktisk i tegne opp en plan over de forskjellige ikerlapper med angivelse av hvem som eier eller bruker dem og hva som blir dyrket p i de forskjellige teigene. Arbeidsdelingen er her en meget viktig faktor for i forsti de innfadtes sosiale og akonomiske struktur, og en bar vxre neye med i skaffe de mest utfarlige opplysninger. Er det f.wks, mannen som tar seg av a11 rydning av nytt land og kvinnen som tar seg av planting og utsed, eller gjares det i fellesskap? Videre m i en falge alle faser i jordbehandling, notere ned hvor lang tid de forskjellige arbeid vanligvis tar, hvordan arbeidet blir utfart, og hvilke hjelpe- midler eller redskap som blir brukt. Hos de aller fleste jorddyrkere er der knyttet en rekke magiske og religiase forestillinger ti1 jord- arbeidet, og det er selvsagt at det er nedvendig i f i tak i flest mulig av disse.

H a r de innfmdte husdyr, vil en gjerne vite hvor de holder ti], hvordan de blir behandlet og hvem som behandler dem. Ofte har de innfcldte magiske midler ti1 i beskytte kveget mot sykdommer og utay. Kveg har dertil gjerne stor betydning i de innfadtes religime og sosiale liv. I den senere tid er det mange steder skjedd forand- ringer i naturfolkenes jordbruksmetoder og kvegavl, og det er meget verdifullt i f i greie p i hvilke forandringer som har funnet sted og ikke minst hvordan de innfadte har nyttiggjort seg dike forbedringer og deres innstilling ti1 de nye metoder. Enkelte steder kan end- ringer i gammel teknikk virke helt revolusjonerende p i hele sam- funnsstrukturen.

N i r en skal iaktta landsbylivet og arbeidet p i jorda, vil en ofte se at i besten~te situasjoner kommer slekt og venner sammen for i hjelpe ti1 enten med husbygging eller med innhesting. Slikt sdugnads- arbeidn som ikke m i forveksles med fellesarbeid, har ofte stor be- tydning hos mange innferdte. Det er da en stilltiende overenskomst at den som f i r hjelp, i sin tid yter hjelp ti1 gjengjeld.

Eiendomsbegrepet er ogsi av sentral betydning, og det gjelder her

8 skjelne mellom bruksrett, fellesrett og personlig rett. Absolutt eien- domsrett med tilherende arverett forekommer bare sjelden, og det er av sterste interesse i f i vite hvorledes de innferdte stiller seg ti1 disse begreper; hvordan rettsbegrepet ytrer seg n i r det gjelder jord, kveg, produkter eller fangst, personlige eiendeler osv. I en viss utstrek- ning g i r eiendom i arv, men forholdene her er langtfra ensartet og kan variere fra landsby ti1 landsby. Svzrt ofte er der knyttet visse forpliktelser ti1 eiendomsbegrepet. I denne forbindelse kan det viere verdifullt i forsake i gjere rede for de innfedtes xrlighet, om den er absolutt eller bare viser seg under bestemte forhold.

Hele den stofflige knltur er av sterrste viktighet n& det gjelder i kaste lys over en kultur. Den store mengde av redskaper, verktey, husgerid, jakt- og krigsvipen, klier og smykker, m. m. setter sitt preg p i hele kulturen og er konkrete vitnesbyrd om de innfedtes tekniske ferdigheter og evne ti1 i tilpasse seg sine omgivelser. Det er da natnr- lig at der m i legges stor vekt p i denne side av de innfedtes kultur, og det er for s i vidt den lettest tilgjengelige, fordi det her er tale om konkrete gjenstander. Men der er ogsi mange problemer. Det er ikke nok i f i vite at en har 5 gjere med det og det redskap. En m i under- seke gjenstandens materiale, hvcm som skal brukc det, hvorledes det brukes; om der er knyttet religiese forestillinger av noen art ti1 gjen- standen eller ti1 bruken av den, om den er laget av en spesiell hind- verker, eller om hvert individ lager den ti1 eget bruk; om gjenstanden er laget i en annen stamme, eller om de innfedte har byttet den ti1 seg p i et marked og i tilfelle mot hva? O g endelig, om gjenstanden har endret seg eller er blitt preget av enropCiske kulturinnflytelser. Er tingen blitt u n d e r s ~ k t p i alle disse omrider, er den ikke lengrr bare et redskap eller et vipen, men en funksjonell enbet som stir i levende sammenheng med hele samfunnslivet.

Det kan her vxre p i sin plass i komme inn p i innsamling av g j e n

stander. For forskere som arbeider f. eks. i museer, er den stofflige kultur av stwrste verdi. P i grunnlag av den kan han lese seg ti1 mye om den fremmede kultur og det materiale som kommer til, vil vxre et viktig opplysningsmiddel for i gjwre det store publikum kjent med den fremmede kultur. P i Etnografisk Museum i Oslo er der en rekke store og verdifulle samlinger fra de forskjellige folkeslag med gjen- stander som er samlet inn og sendt ti1 Norge av norske misjonxrer.

Jeg kan da bare nevne Boddings store samlinger fra Santalistan, som gir et meget godt bilde av kulturforholdene i Santal, Wiigs verdifulle samlinger fra Madagaskar, likes2 Bjarn Elles, fru Fagerengs og mange andres. Slike samlinger har ikke bare vitenskapelig og kulturhisto- risk interesse, men de gjwr det store publikum kjent med andre men- neskers kultur og levevis. Gjenstandene er ikke bare dsde ting, kurio- siteter som en kan undre seg og more seg over. D e er det synlige uttrykk for andre folkeslags tilpasning ti1 forhold som ti1 dels er helt ulike dem vi selv lever under, og de gir et bilde av menneskenes for- skjellige innstilling ti1 den verden vi lever i. Fra misjonssynspunkt burde det kanskje ha en sxrlig betydning at dike samlinger gjwr folk flest kjent med de omrider misjonxrene arbeider i og bidrar ogsi under denne synsvinkel ti1 i skapc interesse for misjonxrenes arbeid.

Jeg tror det er viktig a t sxrlig de nye misjonxrer som skal ut, blir oppmerksom p i dette forhold. Er der muligheter ti1 det, s i bwr en prave i f i samlet sammen gjenstander som de innfwdte bruker i det daglige liv. Det kan vzre redskaper, smykker, eller gjenstander som blir brukt med religiws hensikt. Alt har interesse. Ikke minst de dagligdagse redskaper, som en etter hvert blir s i vant ti1 at en knapt nok ser dem lenger. De kan vxre av stor betydning for for- stielsen av den innfwdte kultur n i r de blir satt inn i hele kulturbildet.

Tidligere teukte folk som tok med seg hjem saker fra naturfolkene at det bare var klzr, vipen og kunsthindverk som hadde interesse.

Vi har derfor i Oslo enkelte samlinger, hvor disse ting er rikelig representert, men hvor vi ikke vet hvorledes de daglige redskaper som ble brukt i hytten eller p i marken s% ut.

N i er det gjerne s i at meget av den gamle hhdverksteknikk og kunstsans er girt tapt eller glemt som fwlge av matet med den hvite kultur. Men ogsi de gjenstander som viser europCisk innflytelse, som gir uttrykk for i vxre et blandingsresultat eller det vi kan kalle den

tredje kultur, er av starste verdi n i r en skal vurdere kulturprosessen.

En ting som imidlertid er av nesten like stor betydning som gjen- standen selv, er den utfarlige opplysning om gjenstanden. F i r en bare vite a t dette er f. eks. en aks fra Madagaskar, s i henger det hele i luften. 0ksen blir isolert fra sin kultur, og har lett for i bli betraktet bare som en raritet. Farst n i r der foreligger tilstrekkelige, pslitelige opplysninger om aksen og dens funksjon i kultursammenhengen, blir den et levende uttrykk for den gassiske kultursituasjon, enten det er den opprinnelige kultur eller det er et resultat av kulturkontakten.

Enkelte gjenstander er imidlertid for store ti1 i fraktes ti1 Norge, eller de er av den art at de innfadte ikke vil skille seg av med dem. En bar da benytte fotografiapparat i stnrst mulig utstrekning eller tegne opp skisser.

Ervervslivet og den stofflige kultur er nok de omrider der det er lettest i skaffe seg eksakte opplysninger. Mer komplisert blir det n i r en skal f9 greie p i de sosiale forhold hos de innfadte. Det er da nnd- vendig s i mart som mulig i skaffe seg klarhet over slektskapsbeteg- nelsene og hvilke ideer de innfadte knytter ti1 de forskjellige termini.

En m i vokte seg for uten videre i nytte vire egne slektskapsuttrykk p i de innfadtes forhold. Hos oss kan man ikke av brgrepene bestefar, svigermor, tante, fetter, osv. se om vedkommende tilhsrer farens eller morens slekt eller av begrepet bror vite om det er tale om en yngre eller eldre bror. Men disse forhold kan hos de innfadte ofte vxre helt bestemmende for deres vurdering av slektskap. Det er gjerne nyttig ikke bare H undersake disse betegnelser grundig, men ogsi i knytte dem ti1 navngitte personer.

Det kan imidlertid ofte vxre vanskelig i huske de forskjellige personer og deres slektskapsforhold. En praktisk ting som ofte etno- grafer benytter seg av og som vel ogsi kan vxre nyttig for misjonxren som farste gang kommer ti1 ukjent arbeid og ukjente mennesker, er i sette opp forskjellige slektsregistre etter hvert som en harer om de forskjellige personers navn og innbyrdes forhold. P i disse slektstavler vil en da etter hvert fH en ganske god oversikt over slektskap, ekte- skapsforhold og avstamning, foruten at en derved indirekte lxrer de forskjellige personer bedre 8 kjenne. Men det er ogsi en god mite ti1 hurtig i bli klar over f. eks. en detalj som tallet p i barn i landsbyen.

Det er slett ikke uvanlig a t de innfadte glemmer H telle med barn

som dade tidlig. Ved 8 undersake hver enkelt families reelle barne- tall, kan en ofte komme ti1 et helt annet tall for barnedwdelighet enn det den offisielle stastitikk viser. Myndighetene har nemlig her ikke den rid ti1 ridighet ti1 8 kontrollere opplysningene som en msjonzr vil kunne ha.

Hos mange naturfolk vil en erfare a t en meget vanskelig kan f 8 opplysninger om slekten mer enn to-tre generasjoner tilbake, i beste fall. fem-seks. U t over det forsvinner all kjennskap i tike eller g i r over i mytedannelser. Det gjelder da 8 oppspore den eller de i lands- byen som har stwrst interesse og beste hukommelse p i dette punkt og fme hans opplysninger p i slektsregistrene. En rekke fundamentalt viktige sosiale forhold kan en lese ut av en nayaktig utarbeidet stam- tavle, f. eks. ekteskapsordning, ekteskapsalder, dessuten vil en ogsi kunne f i et innblikk i de seksuelle forbindelser far og etter ekteskapet.

Videre en rekke statistiske data i forbindelse med folketall og folke- wkning eller -minking, og dessuten en oversikt over de sosiale b8nd som g8r p i tvers av ekteskap og slekt.

Det er av stor interesse 8 fii klarlagt i hvilken utstrekning der eksisterer sosiale sammenslutninger som klan, totemistiske grupper, aldersforbund etc, p i tvers av de vanlige slektskapsforhold, men ogs8 de forskjellige familiemedlemmers innbyrdes stilling og sosiale forhold kan kaste lys over mange uklare trekk i de innfwdtes kultur. En kan da bare nevne problemet om ti1 hvilken side slektskapet regnes og barnas forhold ti1 foreldre og deres familier. Viktig er det naturligvis H f8 undersakt kvinnens stilling og innflytelse i samfunnet. Ofte er det her et tydelig misforhold mellom kvinnens teoretiske posisjon og den anseelse og innflytelse hull i realiteten har. Kan man f i samle sam- men uttalelser fra kvinnen selv om hennes syn p i sitt forhold ti1 mannen og familien for avrig, er det selvsagt av stor betydning.

Et felt som det kreves meget rid 8 trenge inn i, er de innfwdtes ideer og forestillinger om unnfangelse og fwdsel. Det er nemlig bare de mest opplyste naturfolk som har en klar forestilling om disse for- holds rent fysiologiske sammenheng. En kan finne de forskjelligste oppfatninger her, og det er vel verdt i forswke 8 trenge inn i de innfwdtes logikk. Ikke mindre interessant er det i iaktta naturfol- kenes behandling av kvinnen i den viktige tiden fwr barnet kgm- mer og deretter deres behandling av bide mor og barn. I denne tid

er bide kvinnen og barnet sxrlig utsatt for overnaturlige makters innflytelse og m i iaktta en rekke forsiktighetsregler som bsr studeres naye. Den mystiske sammenheng mellom barnets i n d og farens gir seg hos enkelte folk det utslag a t det er helt nsdvendig at ogsi faren eller kanskje szrlig han legger seg ned n i r fodselen begynner og blir liggende gjerne lenger enn moren. Dette fenomen som forekommer i mangfoldige variasjoner hos de forskjellige folk, kalles couvade eller mannbarselseng. Det er vel verdt i undersske om slike idher fore- kommer og hvorledes de er knyttet ti1 de innfsdtes innstilling ti1 den overnaturlige omverden, likeledes om der er noen sammenheng mellom det sted hvor fodselen foregir og de religiwse forestillinger.

Det er av fundamental betydning 8 kjenne de voksnes innstilling ti1 og hehandling av barnet fra den ferste tid av og oppover i barne- irene. Dessverre er studiet av naturfolkenes barneoppdragelse i stor utstrekning blitt forsemt av etnografene, og det er bare i den seneste tid at man har f i t t oynene opp for hvor viktig dette felt er. Barnets liv og handlinger bsr vzre gjenstand for en like grundig analyse som de voksnes verden, om ikke grundigere. I forholdet mellom barn og foreldre, i barnets lek og behov og i dets gradvise innfsring i de voksnes samfunn, kan man f i et godt innblikk i naturfolkenes psyko- logi. Barnas lek er jo som kjent ikke annet en tilpasning ti1 de voksnes verden. En bar her f i fram hvilke leker som foretrekkes av pikene og hvilke av guttene.

N& en her snakker om lek, kan det vzre verdt i peke p i at det ikke bare er barnas lek og spill som har interesse. Like viktig er det i legge merke ti1 hva den voksne befolkning leker, hvilke spill som har stmst tilslutning og hvordan de blir utfort. O g fra denne form for underholdning er ikke veien lang ti1 naturfolkenes fritidsbeskjef- tigelse i det hele tatt. Det gjelder da i fS best mulig greie p i hvordan den rene fritid blir brukt, forskjellen p i mennenes og kvinnenes an- vendelse av fritid osv.

For i vende tilbake ti1 barna, s i er det av sterste betydning i iaktta barnas liv, og hvorledes oppdragelsen foregir. Svxrt ofte blir barna oppdratt gjennom etterligning av de voksnes arbeid og band- linger, mens pibud og irettesettelser spiller en mindre rolle. Barna blir tatt med p i arbeid eller jakt og larer gjennom iakttagelse i etter- ligne de voksne. Den europhiske innflytelse virker gjerne sterkt inn

p i hele barneoppdragelsen, en kan bare tenke seg den forandring som skolegang og nye idealer m% medfare. Dette problem bar derfor ut- forskes naye med flest mulige opplysninger om denne forandring og den nye innstilling som dermed blir skapt.

Hos mange folk tjener ungdomsinnvielse og eventuelt ogsi om- skjzring som en forberedelse for de unge far de skal we inn i de vokdnes krets. Det er en overgangsperiode som har stor religias be- tydning, men en rekke praktiske foranstaltninger finner ogsi sted.

Under innvielsen blir de unge fwrt inn i stammens historic, lzrer alle dens sagn og myter og f & ogsi gjerne en avelse i praktiske ferdig- heter som kan vare ti1 nytte senere i livet. Oppgaven blir i prave 3 kartlegge hele denne institusjon, sake i trenge inn ti1 de forestil- linger som ligger bak og ksakene ti1 alle de tabuforskrifter som s i ofte er forbundet med denne periode. Meget verdifullt er det i f i en sammenhengende skildring av en slik innvielsesseremoni, fra de unge begynner 8 forberede seg ti1 den og ti1 den er avsluttet. En vil ogsi gjerne vite hvem det er som deltar, hvordan foreldrenes forhold ti1 barna er i denne tida, n%r og hvor ungdomsinnvielsen finner sted, om den foregir ti1 regelmessige tider eller ikke, osv. Mange steder finner en ogsi en gjenfwdelsesidC i forbindelse med ungdommens over- gang ti1 en annen livsform.

Det er selvsagt at det er meget vanskelig for en mann i kunne iaktta pikenes innvielse p i en tilfredsstillende mite, og dette felt bar overtas a v en kvinne. Som felge av pikens mer plutselige og iayne- fallende overgang fra barn ti1 voksen og hennes store betydning i slektslivet er det naturlig at pikens innvielse f i r en szrlig religias lcarakter. Den tjener i farste rekke ti1 i gjare dem ferdig ti1 ekteskap.

Ogsi her gjelder det i f i tak i flest mulige detaljer som kan kaste lys over pubertetsseremonienes religiwse og sosiale sammenheng.

EuropCisk innflytelse gjar seg ogsi her gjeldende i stadig stwrre utstrekning og en bar sake i finne hva som er den gamle kjerne, hvilke nye innslag eller endringer som er kommet, og om der er oppsdtt nye former som kan ses som et resultat av bide gammel tradisjon og europCiske impulser.

Det ble nevnt tidligere at skolen betyr en helt ny faktor i barne- oppdragelsen, og vi skal betrakte dette problem litt nxrmere. En kan da begynne med rent statistiske undersakelser, hvor mange skole-

barn der fins i forhold ti1 befolkningstallet, lxrertall og om det er innfwdte eller europ6iske h e r e og hvor mange. Det vil ogsi ha praktisk nytte H vite hvordan skolegangen er organisert, hvilke fag og hvilket pensum som gjelder p i de forskjellige trinn. Dersom der er inn- fedte h e r e og ixrerinner, m i en ogsi undersake hvilken utdannelse de har og ikke minst hvilken innstilling de har ti1 skolearbeidet. Der- nest kommer spersmHlet om hvilken innstilling foreldrene har ti1 barnas skolegang og deres syn p i den praktiske nytte barna kan ha av den. Dette er for s i vidt viktig etter som foreldrenes innstilling ofte helt kan bestemme skolegangens effektivitet. Men ogsi problemet om hvilke praktiske fordeler de innfedte kan ha av sin skolegang, er her et vektig moment. Det er klart at der hvor de innfedte bare i ubetydelig grad kan gjere nytte av sine kunnskaper og hvor skole- gangen skaper nye sosiale brudd, preger dette hele synet pH teoretisk utdannelse.

Fer en begynner H underseke hele ekteskapskomplekset, kan det vzre fruktbart 5 forseke 5 fH en oversikt over forholdet mellom de to kjmn. En m i da studere dette forhold fra barnealderen og opp- over, f. eks. om gutter og piker leker sammen eller i hvilken grad hver for seg. Av sterste betydning er det % fi greie pH arten av og i hvilken grad der er seksuelle forbindelser mellom ungdom far ekte- skapet, om dike er tradisjonelt betinget og godkjent, eller om de foregir mer eller mindre ulovlig. Som fer nevnt kan misjonzren her ofte vzre bundet av sitt etiske syn p i slike forhold, mens det p i den annen side m i settes store krav ti1 objektivitet nettopp pH dette punkt likesom p i andre omrider der forholdene s d r i strid med v& etikk. Studiet av de innfedtes seksualliv, deres xungdomsfor- elskelsern og de former de foreg& i, er av den aller sterste betydning.

En savner dessverre hos en rekke folk psykologiske analyser p i dette felt.

Dernest ber de innfedtes slektskapsforestillinger granskes neye for i f8 fram de grenser som settes for inngielse av ekteskap eller seksuelle forbindelser i det hele tatt. Disse grenser varierer sterkt hos de forskjellige folk og henger neye sammen med hvorledes de regner slektskap mellom individene. En kan da bare tenke p i , f. eks. matri- lineale og patrilineale slektsgrupper, klaninndeling, totemistiske for- bund osv. De innfedte har her slektskapsforbindelser som ti1 dels

kan g i helt pH tvers av eller utenom vire begreper om slekt og familie. Et slektsregister kan

-

som tidligere nevnt

-

vzre ti1 stor hjelp for i holde rede pH disse forbindelser.

Hele forlepet for ekteskapet, frieri og forlovelsestid, er av stor interesse. En m i da finne ut hvem som tar initiativet, enten det er hans eller hennes familie, eller de unge selv. Som regel fore& et slikt frieri i tradisjonsbestemte former og ofte er der ti1 denne hand- ling knyttet gaver, plikter og rettigheter som er neye fastlagti Er det et folk som har kjent brudekjop, ber en sake i finne rester av dette i de konvensjonelle former. De gaver som blir utvekslet, for- tjener ogsi oppmerksomhet idet de ofte henger sammen med sen- trale deler av de innfodtes religion. Viktig er det ogsi i f i med irsakene ti1 at ekteskap ikke kommer i stand og de ovrige stamme- fellers syn pH kvinnen eller mannen i slike tilfelle.

Selve bryllupet er selvfdgelig av stor interesse. Det gjelder her som for de ovrige store begivenheter i liver i f i tak i hele gangen i seremonien, nHr og hvor den finner sted, hvem som kan delta, be- handlingen av bruden og brudgommen i tiden like fer, under og etter bryllupet. Slike seremonier foregir gjerne oppdelt i forskjellige etap- per, ferste dags handlinger, amen dags handlinger ow., og det er ncidvendig i s i tilfelle H f i hvert enkelt avsnitts betydning og hen- sikt klart fram. Dersom mannen har adgang ti1 i ta seg flere koner, m i det klarlegges om bryllupsseremoniene er de samme for kone nr.

to som for den ferste og videre de forskjellige koners sosiale stilling innen ekteskapet, om der er fastsatt en bestemt arbeidsdeling og hvor- dan stillingen ti1 de forskjellige koners barn blir i familien.

Det er siledcs piltrevd at der blir lagt vekt p i utforskingen av ekteskapsformene, om der hersker monogami eller polygami, om der er spor av levirat eller sororat osv. Men det er like viktig a t en f i r greie p i om der eksisterer utenom-ekteskapelige forhold og hvil- ken innstilling det ovrige samfunn har ti1 slike forbindelser. H a r en mann en fast forbindelse utenfor ekteskapet, er kvinnens sosiale stil- ling da meget interessant. Likeledes de prostituertes stilling hos de folk der slikt forekommer. En har ofte den erfaring at anomaliene

-

avvikelsene

-

i et samfunn kan vzre meget instruktive nHr det gjelder forstielsen av mange kulturtrekk.

Naturfolkenes religion og deres magiske forestillinger kommer

naturlig nok ti1 i f i en bred plass i misjonxrens interesser, men som f a r er nevnt, m i han alltid vxre oppmerksom pS at. han p i dette omride er <<part i saken,,. Det er ofte en fare for at hans syn p i de fremmede forestillinger og former blir preget av hans etiske innstil- ling ti1 hedensk tro. Det behaver selvsagt ikke S vxre slik, men det er nyttig 3. vzre klar over mulighetene for feilkilder og feilfortolk- ninger pi dette punkt.

Det er meget vanskelig i sette opp noe skjema for hvorledes en skal legge an en studie av religionsforholdene. De griper s i sterkt inn i alle livets situasjoner og viser dessuten ofte en forvirret blan- ding av levende tro og avdsde forestillinger sorn er blitt utelukkende konvensjonelle. En skiller mellom tro og overtro i v i r kultur, og det samme kan ogsi gjares gjeldende hos naturfolkene. En f i m e r der tallrike forestillinger som kan jevnfsres med v i r folketro p i nisser, draug og nakk, men som ikke kan fares inn under trosbegreper. Slike historier bar opptegnes s i nayaktig sorn mulig, helst p i de innfadtes eget sprik, sammen med opplysninger om n i r , hvor, hvorledes og a v hvem de ble fortalt.

N%r det gjelder i finne ut hvilke forestillinger kan kalles ani- mistiske eller animatistiske eller hvilke som hmer inn under magi, s% vil en bare i liten utstrekning kunne slutte noe ut fra samtale med de innfwdte. De er sjelden selv helt klar over n k det naturlige g i r over i det overnaturlige. Selv ikke europiere sorn har levd sam- men med de innfsdte i irrekker kan her f i sikre opplysninger som svar p i sparsmil. Spsrremetoden er altsi lite anvendelig n& det gjelder religionen. Den sikreste veien g i r derfor gjennom irelange iakttagelser av de innfadtes skikk og bruk. Videre ved i iaktta alle de for s i vidt uteufor liggende hensyn sorn blir t a t t i ervervsliv, i de sosiale og rettslige forhold. Det er ogsi meget brukbart i notere ned de innfadtes sanger, banner og myter og sxrlig dem sorn er knyttet ti1 en eller annen fest. Mange forskere hevder ogsi at en nettopp i kulthandlingene under festen kan finne kjernen i natur- folkenes religion. Festen er sterkt sosialt preget, noe som for avrig ogsi er karalcteristisk for naturfolkenes religiase liv. Det blir d a naturlig ogsi i sake i finne sammenheng mellom det sosiale liv og de religiase ytringsformer p i festene. I de tekstene en her kan notere, finner en ofte den eneste forklaring p i problemer om hayeste vesen

og lignende. Mytene er gjerne de innferdtes eneste middel ti1 i over- levere stanimens tro og forestillinger fra slekt ti1 slekt og de sentrale myter kan derfor g i temmelig uforandret gjennom mange genera- sjoner. Her finner en ogsi gjerne stammens historie fortalt og dertil mange andre momenter av interesse for religionsforskningen.

S i langt det er mulig b m en ogsi skrive opp de innfwdtes navn p i alle de steder og ting som en merker befolkningen knytter disse idCer til. Sxrlig er det viktig i f i tak i de navn og betegnelser som de innfedte har belagt nied tabu.

Fedrekulten m i ogsi f i en bred plass. Den kan best studeres ved i g i ut fra alle de pibud og forbud som hevdes ved dwdsfall og begravelse, og

t

underseke kultsteder, gravplasser og lignende og finne fram ti1 om der er forestillinger her som kan settes i forbindelse med de avdwde. I enkelte kulturer er fedrekulten s i betydtlingsfull a t den virker mer eller mindre inn p i de fleste av de innfwdtes religiwse forestillinger.

Viktig er det % f i et innblikk i funksjonene ti1 dem som utwver kulten. Det er som regel noen i landsbyen eller gruppen som tar ledel- sen i kultus og har en spesiell posisjon som formidler mellom men- neskene og de overnaturlige makter. Sarlig gjelder dette trollmen- nene, og bsde deres oppgaver under kulten og deres sosiale og religiose stilling i det hele tatt bwr underswkes nraye. Det er da av betydning S f i vite hva som kreves for i komme i denne stilling, om det er en arvelig stilling og om kandidaten m i gjennomgi en lang utdannelse og i s i fall hvilken. De redskaper og tryllemidler som blir brukt under festene og ved sykdomshelbredelse, er meget viktige og det ber gjares rede for arten og materiale og hvilke som blir brukt ti1 bestemte for- mil. Trollmannens stilling og anseelse i samfunnet er ogsi svzrt opp- lysende.

Forkynnelsen av evangeliet og misjonsstasjonens virksomhet i det hele har den stwrste betydning for de innfwdtes levevis og livshold- ning. Deres syn p i livet endres og de kommer etter hvert ti1 % f i en bestemt innstilling ti1 sin gamle religion og kultns, en innstilling som litt etter litt f i r innflytelse p i de innfsdtes vurdering a v sin egen kultur. O g b i d e direkte og indirekte kommer impulsene f r a misjo- nxrene ti1 i gjwe seg gjeldende ogsi hos den del av befolkningen som ikke hmer med ti1 den kristne menighet. En beskrivelse eller analyse

av denne prosess vil vzre av overordentlig stor verdi, men det er ogsi en meget vanskelig oppgave.

En ting m i stadig presiseres. Enten en velger i studere de inn- fedtes religion alene, eller andre deler av kulturen, eller kulturen i sin helhet, s i m i en s i viktig kulturfaktor som religionen aldri stu- deres isolert fra den evrige kultur. Den har innflytelse p i okonomi, vitenskap og teknikk, den setter sitt preg p i sosialstruktur og den gir kunsten innhold, men alle disse sider av kulturen bidrar p i sin side ti1 i prege religionen ogsi. I langt heyere grad enn hos oss bidrar denne gjensidighet og dette samspill ti1 8 prege naturfolkenes kultur.

Skal en betrakte studiet av de politiske forhold i samfunnet, er det naturlig ferst i skaffe seg et overblikk over den politiske og administrative inndeling hos de innfedte, hvilke plikter og rettigheter som blir tillagt den minste enhet, deretter den sterre gruppe og videre opp ti1 den everste myndighet, f. eks. hevdingen. Der hvor det er mulig i kunne fastsli den tidligere politiske organisasjon, bor dette naturligvis vxre den ferste oppgave.

N i r det gjelder f. eks. hevdingen og hevdingevesenet, s i kan en begynne med i undersske hvilke forutsetninger som kreves for i oppni denne stilling, om man velges ti1 den eller f i r sin posisjon gjennom arv. Dersom han blir valgt, m i en f i greie p i hvem som velger ham, p i hvilke premisser han velges og om der er knyttet noen spesielle betingelser ti1 hans valg. Er stillingen arvelig, er det a v interesse i f i vite hvorledes arvefelgeloven virker, hvordan over- tagelsen av stillingen foregir, og eventuelt hva som ville skje dersom den tidligere hevding ikke hadde noen direkte arvinger. Ogsi her kan det vxre nyttig 8 sette opp en liste over de herskende hevdinge- etter med angivelsc av alle de navn som det er mulig i oppspore. Den samme fremgangsmite kan ogsi brukes n i r det gjelder underhevdin- ger eller distriktsh~vdinger osv.

Dernest bar en notere ned alle de opplysninger som kan skaffes om hevdingens okonomiske posisjon, fra hvilke kilder han skaffer seg sine inntekter, enten det n i er gjennom skatter, avgifter eller gaver, og hva disse inntekter bestir i. Ofte har ogsi hevdingen andre fordeler i form av undersittenes pliktarbeid for hevdingen bestemte tider av t e t eller ti1 bestemte formil. I denne forbindelse er det interessant i konstatere om hevdingens materielle levem%e

skiller seg ut fra de evrige innbyggere; enkelte steder er skillet meget sterkt, mens hevdingen andre steder vesentlig skiller seg ut fra de evrige stammefeller ved den politiske og sosiale rang han har.

Viktigere enn havdingens rettigheter er likevel hans plikter, idet det szrlig er gjennom dem en kan se hans betydning i samfunnet.

D e kan ytre seg p i mange miter. En kan finne dem p i det juridiske omride, og hans maktkompetanse ti1 i avgjere f. eks. et tvistemil her undersekes grundig likes8 hans plikter som overhode for h z r i ufredstider og eventuelt ogsi i fred. Det er helt vanlig at hevdingen stir som stammens representant overfor fremmede, og ved mottagel- sen av fremmede ser en gjerne konvensjonelle seremonier som kan vzre av sterste interesse.

Det er naturlig at hevdingen inntar en spesiell stilling innen religionen ogsi, og han st& gjerne i et spesielt forhold ti1 forfedre- indene. En finner ogsi at den respekt de innfedte viser sin hevding, f i r sitt szrlige uttrykk i gravriter og taburegler som blir forordnet ved hans dnd. Disse bar en derfor legge spesielt merke til.

Med det europeiske herredemme og den europCiske administra- sjon fulgte naturlig nok at de innfedtes egne maktorganer ble svekket.

Det er av vesentlig betydning i f i opplysninger om forholdet mellom de innf~dtes politiske institusjoner og kolonirnyndighetene, f. eks. i hvilken utstrekning myndighetene bygger p i de gamle juridiske og politiske organer og hvorledes de nye pibud virker i samfunnet. En kan her bare tenke p i den store forskjell der er f. eks, p i engelsk og fransk kolonipolitikk og administrasjon og hvilke konsekvenser det har f i t t for de innfedte. Det kan da vzre nyttig i studere neye de kolonilover og forordninger som i tidens lep er utstedt. Vil en ha greie p i de innfedtes innstilling ti1 kolonistyret, kan en foruten de opplysninger en i tidens lep f i r gjennom omgang med befolkningen, ogsi studere de aviser og tidsskrifter som mitte komme ut for de innfedte. Her kan en ofte finne de innfedtes offisielle standpunkt ti1 den fremmede okkupasjon.

E t spesialfelt som psykologiske undersekelser hos de innfedte kan ogs% nevnes. Det krever naturligvis stor innsikt p i dette omride der- som en vil trekke generelle slutninger om de innfedtes psykologi.

Men der kan samles inn materiale som kan vzre ti1 stor hjelp for forstielsen av dette viktige problem. En mite i skaffe seg dike opp-

lysninger p i , er i skrive ned de innfodtes livshistorie supplert riled mest mulig utfmligz karakteristikker av den enkelte, med opplysnin- ger om temperamentsforskjell, personlighetstyper og lignende. Videre det enkelte individs innstilling ti1 og reaksjoner p i begivenheter i det daglige liv og ved hoytidelige anlednnger, a. 1.

Dette felt blir nevnt fordi det her dreier seg om problemer som nesten ikke er tatt opp ti1 underswkelse og som vil kunne kaste e t helt nytt lys over naturfolks liv og livsholdning.

De punkter som her er omtalt, er som f0r sagt, ikke tilnxrmelses- vis fullstendige for undersokelse av naturfolkenes kultur. De er ment i vxre en rettledning og de kan kanskje ogsi vxre en hjelp ti1 i se de mangeartete og innviklete problemer som reiser seg i forbindelse med de fremmede folkeslag og deres former for livsfarsel. Jeg har ikke kommet inn p i hvorledes det innsamlete materiale b0r bearbeides og sammenfattes. Det er ogsi hiplast i gjare etter som det helt avhenger a v hvilke interesser en har i kulturstudiet. Den som finner et felt som interesserer, enten det n i gjelder stofflig kultur, sprik, religion, eller andre kulturytringer, vil nok etter hvert ogsi finne fram ti1 den arbeidsmetode som passer best i hvert tilfelle. Denne oversikt er imidlertid fmst og fremst beregnet p i de misjonxrer som er interessert i kulturproblemene p i den misjonsmark hvor de skal arbeide, men som ikke er helt klar over hvorledes arbeidet skal legges an. Den e r ogsi ment som en oppfordring ti1 den enkelte misjonxr ti1 2 bruke sine oyner og samle inn stoff som kan bli a v starste verdi for andre misjonxrer som skal orientere seg i og tilpasse seg ti1 frem- mede kulturforhold. Og misjonxrene kan her bidra ti1 i spre kunn- skap om de fargete folk og deres livsforhold ved i gj~lre kjent a t de ogs% er mennesker med gleder og sorger, med tro og h i p og med problemer og vansker - som vel ytrer seg annerledes e m hos oss, men som for ovrig er almenmenneskelige. Derved vil de b i d e direkte og indirekte hjelpe ti1 med o g d p i denne m i t e i gjme misjonstanken kjent og respektert innen stadig storre kretser.