MIS JONSSKOLEN I STAVANGER SOM LA3REANSTALT
a"
C. T I D E M A N N S T R A N D
Det kan vel neppe ha noen almen interesse B referere alle de forskjellige leseplaner som i tidens lap har vaert i bruk ved Misjonsskolen i Stavanger, heller ikke ville det bli plass ti1 det.
Og antagelig har det heller ikke sB stor interesse B regne opp alle lerebaker som har vaert brnkt. Det som kan interessere, er formodentlig de store linjene i Misjonsskolens historie som laereanstalt.
Da bar det jo farst gjares oppmerksom p i a t Misjonsskolen farste gang begynte sin virksomhet i 1843, bare ett i r etterat Det Norske Misjonsselskap ble stiftet. Ja, et av de viktigste motivene ved dannelsen av Misjonsselskapet var nettopp skole- tanken. Det fremgir med all anskelig klarhet av tre rundskriv som Stavanger misjonsforening i irene 1840--42 sendte ti1 alle andre misjonsforeninger i landet. Det tredje rundskriv resnl- terte i stiftelsen av Misjonsselskapet 8. og 9. august 1842, og i r e t etter
-
p i generalforsamlingen i Kristiansand-
hleMisjonsskolen opprettet. Den skulde holde ti1 i Stavanger, hvor ogsi selskapets hovedkontor har holdt ti1 hele tiden.
Det farste knrs varte i 4 Br, dvs. skolen gikk faktisk i opp- lasning bide fordi den fikk for store vansker i kjempe med og fordi lsererne forlot skolen, fwrst Andreas Hanssen, den farste forstander, som ble bestyrer av skolen i Kopervik, og dernest hans ettermann, Hans Blom, som ble valgt ti1 stor- tingsmann, og som forlot Stavanger f r a n y t t i r 1848. Det hle ikke holdt skikkelig avgangseksamen i 1847, og den endelige eksamen fikk de tre farste elevene farst avlegge i desember 1848.
Dette f0rste kull er blitt karakterisert som et asmertens 70
kull,, og man f o r s a r betegnelsen n i r man vet hvor lite gehor det dengang var i f i for en egen norsk misjonsskole, uavhengig av den offisielle kirke og det kirkelige embete. Det var vel den negative holdning ti1 sp0rsmBlet om ordinasjon av Misjons- skolens kandidater som var den egentlige Brsak ti1 a t forsoket med Misjonsskolen ble oppgitt. Selskapet ble stiftet i det i r e t da Konventikkel-plakaten ble opphevet, en skal derfor ikke undre seg s i svaert over den motstand Misjonsskolen av 1843 fikk. Og nBr man vet a t Brodrevenner hadde s t i t t fadder ti1 den nyopprettede misjonsskole, s i forstir man kanskje enda bedre den geistlige mistenksomhet.
Vi kan dessverre ikke repetere hele denne historien her, men kullet av 1843-48 fikk merke noe av den samme Bnd som hadde reist seg mot legmannshovdingen Hans Nielsen Hauge, og det f r a Hauges egen sonn, Andreas Hauge. Han skrev en lang betenkning om misjonselevenes anti-symbolske standpunk- ter! I vide kretser ble de tre elevene kirkelig mistenkeliggjort, og dette har selvsagt medvirket ti1 ordinasjonsnektelsen i 1846.
Dertil kom jo a t elevene var utdannet ved en privat skole.
Forsoket med en egen misjonsskole for Det norske misjons- selskap ble oppgitt i 1849, og tanken ble ikke realisert igjen for 10 &r etterpi. Man hadde i mellomtiden avertert etter teo- logiske kandidater ti1 misjonstjenesten, og man kunne ha ven- tet en og annen reaksjon p i denne appellen, siden det var flere hundre teologiske kandidater uten fast kirkelig stilling i k e n e omkring Selskapets stiftelse. Men det meldte seg ingen. Skulle Selskapet kunne fortsette i virke som sende-instans, var det ingen annen mulighet enn i opprette Misjonsskolen igjen.
Den 9. mai 1859 kunne s i Misjonsskolen Bpne for annen gang.
Og siden den dag har Misjonsskolen vaert en fast institusjon i Selskapets virksomhet. Uten Misjonsskolen ville Det norske misjonsselskap aldri ha kunnet drive misjonsarbeid i en slik milestokk som det har gjort. Det er en historisk kjensgjer- ning som ikke lar seg rokke.
Det er klart a t Misjonsskolen ogsi i tiden etter 1859 fikk mange vanskeligheter i kjempe med. Man forlangte f r a fgrst
av ingen forkunnskaper hos elevene, u t over vanlige almue- skoleutdannelse. Men det var ikke f& i den farste tiden som hadde g i t t p i et laererseminar. Flokken kunne derfor vaere temmelig njevn p i de forskjellige kull. Dette var et meget fal- bart skoleproblem, og det ble etter hvert sokt lost p i forskjel- lige m&ter. I begynnelsen ordnet man det slik a t skolen fikk e t to-linje-system, en linje for misjonslaerere og en linje for de egentlige misjonserer, dvs. for dem som ble t a t t ut ti1 misjous- prester. Denne ordningen ble knesatt i 1867, men den ble snart oppgitt av mange1 p i laererkrefter.
Man gikk d over ti1 en ordning med et forberedelseskurs og et videregiende teologisk kurs. Og for den davaerende forstan- der, Karl Roll (1872-78) fortonte det seg slik a t det ikke fan- tes andre muligheter. Men resultatet ble jo naturligvis det a t de best utrustede somlet bort tid, og de mindre utrustede kunne ikke falge s i godt med. Forskjellen i forutsetninger var ofte for stor.
Den neste forstander, Karl Schvning (1878-92), bygde videre p i Rolls system, men Schgning prvvde i bygge opp en alatin- linje, som grunnlag for den teologiske undervisning p i Misjons- skolen. Og hadde ikke hans arbeid blitt avbrutt p i grunn av hensynet ti1 opinionen, ville Misjonsskolen sannsynligvis f i t t en jevn utvikling fram ti1 artiumsgrunnlaget, som kom senere.
Imidlertid ble det gjort en forandring i studieopplegget ved generalforsamlingen i Stavanger i 1892. Lesetiden ble nedsatt, riktignok under forutsetning av a t man fikk sakere med de nad- vendige forkunnskaper, men det fikk man ikke. Man m i t t e fort- s a t t ha e t forberedelseskurs og et videregiende teologisk kurs.
Og forberedelseskurset ble dirligere enn i Schanings tid.
Misjonsskolens studium stabiliserte seg n&, og det var liten eller ingen forandring i de 20 i r mellom 1892 og 1912. Men p i Misjonsselskapets kretsmater i 1912 ble det fremmet forslag om en utvidelse av Misjonsskolen. Og i den sammenheng ble det ogsi nevnt den muligheten a t man kunne f i e t gymnas p i Misjonsskolen. Tanken var da a t man kunne t a opp elever hvert tredje i r , mot tidligere hvert sjette ir, og misjonsmarkene 72
trengte en slik forekelse av misjonrerstyrken. Det er mulig a t Lars Dahles deltagelse p i det store verdensmisjonsmete i Edin- burgh i 1910 har betydd noe av en drivkraft her. For Misjons- skolen hadde faktisk stagnert i sin utvikling i de farste i r etter hundreirsskiftet. Men n i kom studiereforinen ved generalfor- samlingen av 1913. Det ble opprettet e t gymnas p i Misjons- skolen, og selv om eksamen artium ikke var noe absolutt vilkir for i komme inn i den teologiske avdeling, s i ble det iallfall mulig fra n i av Q t a eksamen artium p i Misjonsskolen.
Det ferste gymnasiekurs begynte i 1915, og man fikk i alt 5 slike gymnasiekurs p i Misjonsskolen. I hele denne tiden lette man etter den beste linje for misjonsgymnasiaster. Og man praktiserte 4 forskjellige ordninger for de 5 gymnasiekurs!
Dette kan se u t som den rene planl~shet. Men i virkeligheten forholder det seg slik a t ingen av de eksisterende linjer er ideell for misjonrerstudiet. Det ble derfor i 20-Qrene arbeidet for i f i en egen spriklig-sosiologisk artiumslinje p i Misjonsskolen.
Og dette forslaget er noe av det mest konstruktive som er levert i spwrsmilet om misjonrerutdannelsen. Men dessverre fwrte forslaget ikke fram. Det var tanken i legge opp denne linjen som e t landsgymnas, slik a t realskoleeksamen ikke ble absolutt vilkir for i komme inn pH Misjonsskolen. Og intet ville ha vrert bedre enn om vi hadde f i t t en slik artiumslinje for vordende misjonrerer.
Gymnasiekursene ved Misjonsskolen ble ikke s i vellykket som man hadde hipet, og det private gymnas ble derfor ned- lagt i 1933. Samtidig ble eksamen artium gjort ti1 opptagelses- vilkir p i Misjonsskolen. Og fra n i av ble det teologiske og misjonsvitenskapelige studium forlenget ti1 4 Qr. I 1930-irene ble stndieplanen lagt om, og den ble s i lik studieplanen for det teologiske studium a t det ti1 slutt bare var den offentlige godkjennelse som manglet.
Riktignok leste man ikke ti1 de forberedende prover med sikte p i noen offentlig eksamen, men man leste jo gresk og hebraisk som andre teologiske studenter, og Misjonsskolen hadde sin egen eksamen ogsi i disse fag. Det er i i r 80 i r
siden gresk ble obligatorisk fag p i Misjonsskolen, og det er 20 Qr siden man begynte & gi skriftlige oppgaver hvor elevene (stu- dentene) mitte oversette den hebraiske grunntekst.
Imidlertid var jo ikke Misjonsskolens eksamen noen offentlig eksanlen. Den ga ingen kirkelig status, selv om misjonskandi- datene ble ordinert av norsk biskop. Det hadde vaert praksis siden 1864 da ordinasjonstillatelse ferste gang ble innvilget for misjonskandidater f r a Stavanger. For de fleste misjonserer har det vel ikke vsert s& avgjerende om Misjonsskolens eksamen ikke var offentlig, men det var liksom s i lite igjen ti1 teolo- gisk embetseksamen a t man kan forst& det krav som etter hvert ble sterkere og sterkere, kravet om a t Misjonsskolens studium mitte bli avsluttet med teologisk embetseksamen.
Vi kan ikke her felge denne utvikling som ferte fram ti1 ved- taket p i generalforsamlingen i Kristiansand om a t misjons- prester i NMS heretter skal t a teologisk embetseksamen ved et av de teologiske fakulteter i Oslo. Det f i r vere nok her &
vise ti1 Misjonsskolens historie (Kallet og Veien, 1959). Heller ikke er det plassen ti1 & drefte problemet med kombinasjonen:
Misjonsskolen og teologisk embetseksamen. Problemet er imid- lertid ikke s i enkelt som mange synes Q mene.
Fra 1936 (da Drammensvedtaket begynte i virke) har Mi- sjonsskolen vaert en teologisk misjonsheyskole. Og f r a 1954 avslutter Misjonsskolen studiet med teologisk embetseksamen.
Det har i det hele ikke vsert lett i innordne den spesielle skole- a r t som Misjonsskolen representerer, i landets evrige skoleverk.
Utviklingen har fert ti1 a t Misjonsskolens studium er blitt kob- let sammen med to offentlige eksamener, eksamen artium som forutsetning og teologisk embetseksamen som avslutning.
I f ~ l g e Misjonsskolens gamle reglement f r a 1844 som ble revi- dert i 1861 og som mutatis mutandis gjelder den dag i dag, skal laererne ved Misjonsskolen s t i p i Skriftens og den luther- ske bekjennelses grunn. Og siden det er misjonsfolket selv som gjennom sin generalforsamling og sitt landsstyre er Misjons- skolens heyeste autoritet, s i har den liberale teologi aldri f i t t noen plass i skolens lsererkollegium. I forrige hundreir repre- 74
-.
senterte laererne den konservative universitetsteologi, og i dette hundreir er det helst Menighetsfakultetets teologi som har vaert representert ved skolen, naturligvis i forskjellige nyanser.
Misjonsskolen har selvsagt aldri kunnet konkurrere med fakultetene i Oslo. Vel har laererne beflittet seg p i i arbeide s i samvittighetsfullt som mulig med sine fag. Men undervisnin- gen har alltid vaert obligatorisk, og de enkelte laerere har hatt s i mange timer a t de har hatt vanskelig for i spesialisere seg.
Hovedsaken har aldri vaert spesialiseringen, men den allsidige orientering. Skulle Misjonsskolen utbygges ti1 et misjonsfakul- tet, ville det hele bli langt dyrere enn det er i dag. Laererne m i t t e kunne f i studiepermisjoner i storre msestokk, og de m i t t e helst f i nedsatt lesetid for i kunne spesialisere seg. Fra en side sett kunne man naturligvis hilse en slik utvikling med glede. Men det er et sporsmil om Misjonsskolen p i denne miten ville f i gitt sine misjonserer mer for den gjerning de er kalt til.
Gjennom hele Misjonsskolens historie er det to berettigede motiver som har kjempet om likevekten, det er hensynet ti1 kallet og hensynet ti1 utdannelsen. Skolen har ikke ensidig kun- net legge opp studiet av hensyn ti1 utdannelsen, man har ogsi stadig mittet t a de nodvendige hensyn ti1 misjonaerkallet. Og skolen har aldri vaert noe m i l i seg selv, bare et middel ti1 i utbre evangeliet ti1 jordens ender. Misjonsskolen er nok en misjons-skole, ja, den er i realiteten en misjons-h@yskole, men den kan ikke glemme a t den farst og fremst er misjons-skole.
I selve navnet ligger spenningen mellom kall og utdannelse ut- trykt. Spenningen er der, og den er i og for seg sunn. Ingen kan reise u t ti1 misjonsmarken uten utdannelse, bare p i et kall.
Men ingen b0r reise ut p i bare utdannelse, uten kall. Den rette ballanse mellom kall og utdannelse er forutsetningen for en effektiv misjonstjeneste. I denne spenningen har Misjonsskolen s t i t t gjennom sin 100-irige historie. Misjonsskolen er derfor ikke bare en utdannelsesanstalt, den er ogsi en dannelsesan- stalt, i den forstand a t de unge dannes ti1 redskaper for den Herre som har kalt dem. Glemmer Misjonsskolen dette, s i svikter den en vesentlig side ved sitt kall.
Det er ikke nvdvendig i foreta noen mannjevning mellom de to bekettigede motiver, kall og utdannelse. Likevel er kallet primaert i Guds rike. Og Misjonsskolen har sin egenart ti1 for- skjell f r a alle andre akademiske utdannelsesanstalter i dette land, idet den hevder kallets primat bide i prinsippet og i praksis. Det viktigste opptagelsesvilkir er og blir kallet ti1 misjonaertjenesten. Og under alle de omskiftelser som Misjons- skolen har gjennomgitt i disse 100 i r , er dette blitt stiende ubestridt og urokket. Utdannelsen er overmite viktig, men viktigst er Herrens ord: aSi ikke: Jeg er ung! Men ti1 alle dem jeg sender deg til, skal du g i , og alt det jeg byr deg, skal du tale.),
I sammenligning med dette blir studieordninger, eksamen og offentlig godkjennelse tross alt underordnet, hvor verdifulle slike ting naturligvis er i og for seg.
