SETTEFISKANLEGG FOR

(1)

(2)

3 L a N N S O M H E T S U N D E R S Q ) K E L S E F O R S E T T E F I S K A N L E G G 1 9 8 9

(3)

(4)

F O R O R D

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fra sin 10nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1989. Tilsvarende undersakelser er gjort siden 1985, men opplegget er en del endret underveis.

Denne meldingen er utarbeidet av fungerende f0rstesekretar ~ e r e t e Fauske ved Kontoret for drifts0konomiske undersakelser.

Bergen, februar 1991

Viggo Jan Olsen

Thor B. Melhus

(5)

(6)

Side

A. INNLEDNING 3

B. SAMMENDRAG 5

C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET 9

C.1. Produksjon, salg og inntekt C.2. Kostnadsutvikling

C.3. Lonnsomhet

C.4. Likviditet og soliditet

C.5. Anlegg rned salg av yngel

(2.6. Anlegg uten salg av yngel

D. RESULTATANALYSE

-

FOR ULIKE GEOGRAFISKE GRUPPER D.1. Gruppe 1 (Finnmark, Troms, Nordland,

Nord- og Sor-Tr0ndelag) 19

D.2. Gruppe 2 (Mare og Romsdal, Sogn og Fjordane 20 D.3. Gruppe ₃ (Hordaland, Rogaland og

Skagerakkysten) 22

E. TABELLVERK 23

1. Hele landet under ett

2. Gruppe 1: Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og S0r-Trondelag

3 . Gruppe 2: Mare og Romsdal, Sogn og Fjordane 4. Gruppe 3: Hordaland, Rogaland og Skagerak-

kysten

5. Anlegg med salg av yngel 6. Anlegg uten salg av yngel

F. DEFINISJONER 4 6

G. SUMMARY IN ENGLISH 5 4

H. VEDLEGG 5 9

1. Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert

ti1 null. 6 1

2. Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert

ti1 pris x kvantum. 6 4

J. SKJEMA BENYTTET VED INNSAMLING AV DATA 68

(7)

(8)

D I A G R A M O V E R S I K T

FIGUR 1:

FIGUR 2:

FIGUR 3:

FIGUR 4:

FIGUR 5:

FIGUR 6:

FIGUR 7:

FIGUR 8:

Salg av smolt/settefisk (stk) og salg av yngel (stk) for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg Fordeling kostnad pr. stk solgt smolt/settefisk for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

Utvikling i rogn/yngelkostnad pr. stk solgt smolt settefisk for hele utvalget i gjennomsnitt pr.

anlegg

Forsikringskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

Fordeling av gjeld og egenkapital for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg

Antall solgt yngel og smolt/settefisk for gruppe 1 i gjennomsnitt pr. anlegg

(9)

Fiskeridirektoratet har for hvert av arene 1985-89 foretatt egne 10nnsomhetsunders0kelser for settefiskanlegg. Hjemmel for inn- henting av nodvendige grunnlagsdata var opprinnelig gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne lov ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsa statt for innsamling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk sorn Statistisk Sentralbyre gir ut arlig. En del av datamaterialet sorn blir brukt i denne undersokelsen blir innhentet gjennom den Arlige fiskeopp- drettsstatistikken. Andre data ti1 denne undersokelsen blir innhentet s~rskilt fra oppdretterne. Den sist nevnte datainnsamling er i fsrste rekke basert pA et spesielt lonnsomhetsskjema og pa irs- regnskapet ti1 det enkelte anlegg.

I februar 1990 ble det sendt 10nnsomhetsskjema ti1 167 oppdrettere.

De var, rned fi unntak, utvalgt blant eierne ti1 de 280 anleggene sorn etter oppdrettsstatistikken hadde salg av smolt og settefisk i 1988. Anlegg sorn utelukkende drev rned kultivering, og anlegg sorn bade hadde konsesjon for settefisk- og matfiskoppdrett ble holdt utenfor. OgsA andre anlegg sorn en pi forhand visste kombinerte settefiskproduksjon rned annen virksomhet sorn f.eks. gArdsdrift, ble holdt utenfor.

Ialt fikk en svar fra bare 127 av de 167 anleggene sorn en henvendte seg til. Av de 127 anleggene sorn en fikk svar fra, var det imidlertid bare 68 regnskap sorn kunne benyttes i undersokelsen. Frafallet har en rekke Arsaker, men dirlig utfylte skjema og manglende regnskap er de viktigste. Videre drev en del av settefiskanleggene rned annen virksornhet ved siden av settefiskvirksomheten. For mange av disse var det ikke mulig 2 skille ut settefiskdelen av regnskapet.

Dermed falt disse anleggene ut av undersakelsen.

Leseren vil i sammendraget i kapittel B finne hovedresultatene fra denne undersokelsen, og de viktigste konklusjonene en kan trekke pa bakgrunn av tallmaterialet.

I analysen i kapittel C og D prover en B gjore presentasjonen bredere, samtidig sorn en vil prove A forklare bakgrunnen for den utviklingen og de variasjonene sorn kommer fram.

En presenterer ogsi, i kapittel E, et omfattende tabellverk rned tilhorende variabelforklaring i kapittel F for de sorn onsker et detaljert bilde.

Resultatene for 1989 er lagt fram sammen rned tilsvarende tall for 1987 og 1988. De tre siste hrene har undersokelsene vart utfart etter samme metode og tallene er derfor helt sammenlignbar.

Ogs4 for 1989-undersokelsen har en valgt a presentere resultater etter en beholdningsvurdering basert pA 70 prosent av pris x kvantum.

(10)

Imidlertid vil man bakerst i rapporten finne tabeller som vurderer resultatet med beholdninger verdsatt ti1 henholdsvis null eller ti1 pris x kvantum.

I tabellverket presenterer en farst resultatet for alle anlegg i utvalget, deretter falger tabeller for ulike geografiske regioner.

Ti1 slutt har en valgt a splitte mellom de som i tillegg ti1 salg av smolt/settefisk har salg av yngel.

For hver anleggsgruppe er det presentert 5 tabeller:

I tabell 1 presenteres driftsresultater for det gjennomsnittlige anlegget med oversikt over inntekter og kostnader i perioden.

Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr. 32.12.

Tabell 3 viser en del n~kkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennomsnittlige anlegget. Nokkeltallene for alle tre 8rene er her regnet ut direkte p& grunnlag av fremkomne tall i tabell 1 og 2. I vurderingen av egenkapitalandel og egenkapitalrentabilitet, blir 60 prosent av de betingede skattfrie avsetninger regnet som egenkapital og de siste 40 prosent som langsiktig gjeld.

Tabell 4. viser salg og produksjon, kapasitet og flere produk- tivitetsmsl. Tabellen inneholder ogs8 andre 18nnsomhetsmal som l0nnsevne og rent overskudd.

Tabell 5 viser kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk for de ulike kostnadsartene rogn/yngel, for, 10nn, osv.

I kapittel G er det gitt et engelsk sammendrag av rapporten.

I et vedlegg ti1 slutt i rapporten er det tatt med 18nnsomhetstall basert p8 alternative beholdningsvurderinger av fisk. Dessuten 18nnsomhetsskjema for klekkerier/settefiskanlegg 1989 og fiskeopp- drett 1989 (statistikkskjema).

(11)

I dette sammendraget vil en presentere de viktigste resultatene fra 10nnsomhetsunders~kelse av norske settefiskanlegg 1 9 8 9 . Opplys- ningene er hentet inn fra 6 8 anlegg. Tilsvarende undersakelser har vart utfsrt arlig siden 1 9 8 5 .

Hovedkonklusjonene fra l~nnsomhetsunders0kelse for settefiskanleggene 1 9 8 9 er f0lgende:

*

Lannsomheten for settefiskanlegg var lav i 1 9 8 7 og 1 9 8 8 , og gikk ytterligere ned i 1 9 8 9 .

*

Gjennomsnittlig salgsinntekt har gBtt ned med 1 8 prosent.

*

Sterk nedgang i gjennomsnittlig 10nnsevne pr. Brsverk fra pluss kr 1 4 6 3 4 6 ti1 minus 1 5 6 9 1 2 for landsgjennomsnittet.

*

Oppgang i salget av smolt/settefisk (stk) med 11 prosent, men nedgang i antall solgt yngel (uansett fiskeslag) med 33

prosent.

*

Kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk gikk ned med

1 0 prosent.

*

Bade likviditet og soliditet var dBrligere i 1 9 8 9 enn i

1 9 8 8 .

Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr.

anlegg. Beholdningen av fisk er vurdert ti1 7 0 prosent av pris x kvantum. Tilsvarende tall for 1 9 8 7 og 1 9 8 8 er tatt med for sammen- likning.

Resultat f0r ekstra ordinare poster er driftsresultat tillagt renteinntekter fratrukket rentekostnader.

Driftsinntekter kr Driftskostnader kr Driftsresultat kr Rentekostnader kr Resultat f0r ekstra

ordinaxe poster kr Rent overskudd kr Lannsevne pr. Brsverk kr Salg av smolt/settefisk stk Salg av yngel stk Antall Arsverk

1 9 8 8 5 0 2 8 0 0 9 4 3 3 5 4 9 9 6 9 2 5 1 0 1 0 6 7 3 7 6 - 2 1 2 9 5 6 - 4 9 4 8 5 2 1 4 6 3 4 6 3 0 9 111 1 7 3 0 5 8

3.5 1 9 8 7

4 0 1 6 0 5 6 3 2 1 4 5 4 0 8 0 1 5 1 4 7 4 4 4 6 0 2 3 0 3 2 9 - 1 5 5 5 5 0 1 9 6 1 7 3 2 3 9 7 0 7 1 9 3 1 4 6 4.0

1 9 8 9 4 0 7 6 8 4 7 4 4 1 6 0 9 4 - 3 3 9 2 4 7 1 0 5 2 4 9 9 -1 2 7 4 9 0 0 -1 5 0 5 7 9 2 - 1 5 6 9 1 2 3 4 1 6 2 7 1 1 6 5 3 0 3.7

(12)

Det rene overskuddet er differansen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tillagt renteinntekter og verdien av beholdningsendringen, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn, kalkulatorisk rente p& egenkapitalen og kalkulatoriske avskrivninger.

Lsnnsevnen er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader bortsett fra 18nnskostnader og kalkulatorisk eier- 10nn. Lannsevnen gir dermed uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kunne betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre faste og variable kostnader var dekket.

En generell konklusjon p& bakgrunn av disse tallene er at irets driftsresultat viser en betydelig nedgang fra 1 9 8 8 .

Dette skyldes hovedsaklig en inntektsvikt som fslge av lavere pris pA smolt/settefisk. De totale kostnadene ligger pi samme nivi som i 1 9 8 8 .

Nakkeltallene nedenfor bekrefter dette inntrykket:

Likviditetsgrad 1 er verdien av oml8psmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold etter at en i oml0psmidlene har sett bort fra lager- verdien av fisk i sj8en. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger driftsresulatet pluss renteinntekter kunne betale

rentekostnadene.

6 0 % av betingede skattfrie avsetninger er inkludert i egen-

kapitalen, de resterende 4 0 % er tatt med i langsiktig gjeld.

1 9 8 9 - 2 . 1

-

98.6 48.5 - 2 1 . 1

9.9 37.7 5 2 . 4

Bide rentabilitet og soliditet viser nedgang fra 1 9 8 8 ti1

1 9 8 9 . Ogsi likviditeten viser klar nedgang i samme tidsrom.

1 9 8 8 8 . 2

-

1 1 0 . 7 5 0 . 9 8 0 . 4 1 6 . 4 36.9 46.7

Totalrentabilitet %

Egenkapitalrentabilitet %

Likviditetsgrad 1 %

Likviditetsgrad 2 %

Rentedekningsgrad %

~genkapitalandel %

Kortsiktig gjeld/aktiva %

Langsiktig gjeld/aktiva %

1 9 8 7 9 . 1 7 . 2 1 6 1 . 3 7 5 . 2 1 3 0 . 9 2 9 . 7 26.9 43.4

(13)

Kostnader wr. stk solat smolt/settefisk, basert WA hele utvalusmenaden.

Rogn-/yngelkostnad Forkostnad

Forsikringskostnad Elektrisitetskostnad Lannskostnad

Kalkulatorisk eierlann Andre driftskostnader Rentekostnad

Kalk. rente pA egenkapitalen Kalk. avskrivninger (BL) SUM

Den totale gjennomsnittskostnaden pr. stk solgt smolt/settefisk ble fra 1988 ti1 1989 redusert med 10.0 prosent. G6r en inn pA de enkelte kostnadsartene ser en at rogn/yngelkost- naden ble redusert med 5.6 prosent, mens de variable kostnadene for, forsikring, elektrisitet og 10nn gikk ned med 10.4 prosent. Andre driftskostnader, avskrivninger og kapital-

kostnader gikk ned med 10.6 prosent.

Utviklinu i kostnader Dr. stk solgt smolt/settefisk for ulike ueoarafiske regioner. Giennomsnitt Dr. anleug.

1988-undersakelsen var den farste vi splittet opp p6 ulike geografiske regioner, derfor er det ikke tilsvarende tall for 1987.

I 1988-undersakelsen var det ingen anlegg fra Finnmark som var representert i utvalget, mens det i 1989-undersakelsen er ett anlegg fra dette fylket med i utvalget.

1989 19.64 13.42 15.10 Region 1: Finnmark, Troms,

Nordland, Nord- og Sar-Trandelag. kr Region 2: M0re og Romsdal, Sogn

og Fjordane. kr

Region 3: Hordaland, Rogaland og

Skagerakkysten. kr

1988 19.23 16.75 16.81

(14)

I region 1 var det en liten oppgang i kostnad pr. stk solgt fisk fra 1988 ti1 1989. Dette skyldes hovedsaklig nedgang i salget av smolt/settefisk (stk) pA 24.3 prosent, samtidig som de totale kostnadene fortsatt er haye. I region 2 derimot er kostnaden redusert med hele 19.9 prosent fra 1988 ti1 1989.

Totalkostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i region 3 gikk i samme periode ned med 10.2 prosent.

(15)

C , R E S U L T A T A N A L Y S E

--

A L E ANLEGG I UTVALGET

Cl. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT

I tabellen nedenfor er det presentert en del gjennomsnitts- resultater pr. anlegg basert pa alle anlegg i utvalget 1 9 8 7 - 8 9 .

Salg smolt/settefisk stk 2 3 9 7 0 7 3 0 9 111 3 4 1 6 2 7

Salg av yngel stk 1 9 3 1 4 6 1 7 3 0 5 8 1 1 6 5 3 0

Salg av smolt/settefisk

pr. Arsverk stk 5 9 9 2 7 8 8 3 1 7 92 3 3 2

Salg av yngel pr. Arsverk stk 4 8 2 8 7 4 9 4 4 5 3 1 4 9 5

Konses jon stk 4 0 5 0 0 0 4 0 0 0 7 3 4 5 0 2 9 4

Salgsinntekt kr 3 8 1 9 5 4 4 4 7 9 2 0 5 9 3 9 1 2 2 2 1

Andre ordinare inntekter kr 5 1 5 9 9 1 1 6 8 4 8 9 6 8 1 0

Erstatninger kr 1 4 4 9 1 2 1 1 9 1 0 2 6 7 8 1 6

Driftsinntekter kr 4 0 1 6 0 5 6 5 0 2 8 0 0 9 4 0 7 6 8 4 7

Renteinntekter kr 1 7 3 2 7 5 1 6 1 9 1 0 1 1 6 8 4 6

Av tabellen ser en at salg av smolt/settefisk akte med 1 0 . 5

prosent, ti1 3 4 1 6 2 7 stk i perioden 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Salg av yngel gikk imidlertid ned med 3 2 . 7 prosent i denne perioden.

I tabellen er det presentert tall for salg av yngel. Dette er gjort for A vise hvor mye yngelsalget utgjar av totalsalget for sette- fiskprodusentene. I 1 9 8 6 var yngelsalget starre enn salget av smolt/settefisk. I tre-Arsperioden 1 9 8 7 - 8 9 har salget av yngel blitt betydelig redusert. I 1 9 8 9 var salget av yngel 2 5 . 4 prosent av totalsalget av fisk, mens tilsvarende tall for 1 9 8 7 og 1 9 8 8 var henholdsvis 44.6 og 3 5 . 9 prosent. Tilsammen gikk salgsinntektene av salg av smolt/settefisk og yngel ned med 1 8 . 4 prosent.

Diagrammet nedenfor viser antall solgt yngel og smolt/settefisk for perioden 1 9 8 6 - 8 9 . Venstre sayle viser tall for salg av smolt/settefisk, mens hayre s0yle viser tall for salg av yngel.

(16)

FIGUR 1

Sa lg smo l t/settef , og sal g av ynge l

Andre ordinare inntekter er en ubetydelig post i vAr analyse. Dette skyldes at vi prsver A utelukke fra undersokelsen de anleggene som driver oppdrett i kombinasjon med annen virksomhet, som fiske- mottak, butikk, stamfiskoppdrett etc. Disse kombinerte anleggene f0rer som regel et felles regnskap som er uegnet ti1 vArt formAl. I slike anlegg vil nok fordelingen mellom salgsinntekt og andre ordinare inntekter vare en helt annen.

Erstatningsutbetalingene gikk ned og var i 1 9 8 9 4 3 . 1 prosent lavere enn utbetalingene i 1 9 8 8 . Premien gikk noe ned fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 ,

og var i 1 9 8 9 kr 1 7 8 5 8 5 i gjennomsnitt pr. anlegg.

Renteinntekten utgjorde i 1 9 8 9 2.9 prosent av driftsinntekten.

Dette er en nedgang siden 1 9 8 8 da renteinntekten utgjorde 3.2

prosent. Den nominelle renteinntekten 1A i 1 9 8 9 2 7 . 8 prosent lavere enn i 1 9 8 8 .

C 2 . KOSTNADSUTVIKLING

Tabellen nedenfor viser utviklingen i kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk i gjennomsnitt pr. anlegg i Arene 1 9 8 7 - 8 9 .

(17)

Rogn-/yngelkostnad kr

Forkostnad kr

Forsikringskostnad kr Elektrisitetskostnad kr

L~nnskostnad kr

Kalkulatorisk eierlann kr Andre driftskostnader kr

Rentekostnad kr

Kalk. rente pi egenkapitalen kr Kalk. avskrivininger kr

SUM kr 1 9 . 0 6 1 7 . 4 4 1 5 . 6 9

Det har ved utarbeidelse av undersakelsene vart umulig i skille ut kostnader som kan knyttes direkte ti1 produksjon av den solgte yngel. Kostnad pr. stk er derfor beregnet etter salg av smolt- /settefisk, det er altsi ikke tatt hensyn ti1 salg av yngel. Dette betyr at eventuelle kostnader ved produksjon av den solgte yngelen er inkludert i kostnadene i tabellen ovenfor. En b0r derfor vare oppmerksom pi at eventuelle endringer i kostnad pr. stk kan ha en sammenheng med den utvikling en har hatt i salget av yngel.

Som en ser av tabellen ovenfor si gikk gjennomsnittlig kostnad pr.

stk solgt smolt/settefisk ned fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Nedgangen var pi

10 prosent i perioden, og i 1 9 8 9 var kostnaden pr. stk pi kr 1 5 . 6 9 .

Rogn-/yngelkostnad gikk ned med 5.6 prosent, mens variable

kostnader (for-, forsikring-, elektrisitets- og 10nnskostnader) gikk ned med 1 0 . 4 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Andre driftskostnader og rentekostnader gikk ned med 1 2 . 6 prosent.

Diagrammet nedenfor viser fordeling av de totale gjennomsnitts- kostnader pr. stk solgt fisk i 1 9 8 9 . Arbeidskost bestir av lsnnskostnad og kalkulatorisk eierlann, mens driftskost bestir av andre driftskostnader, kalkulatorisk rente pi egenkapitalen og kal-

kulatoriske avskrivninger.

FIGUR 2

Fordel ing Lost stk %lgt srsolt

EIattri.bt ( 0 0 )

... ... ...

iteloxJ:( ( 0 . 2 )

K t

m!aost( (1.2)

torskr kr%t [ LI 0 )

(18)

Vi skal S& se narmere p& de ulike kostnadsartene.

Rogn-/yngelkostnad er definert som innkj0pt rogn/yngel, inklusive eventuelle transportkostnader. Denne posten gikk ned med 5.6

prosent og var i 1989 kr 1.86 pr. stk solgt smolt/settefisk. Denne nedgangen kan forklares ut fra lavere pris p6 rogn og yngel i 1989

enn i 1988.

FIGUR 3

Utvikl ing i rognlyngel kost pr, stk

k

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i rogn/yngelkostnad pr. stk solgt smolt/settefisk 1985-89. Av diagrammet ser en at det er betydelige variasjoner fra Br ti1 Ar.

For- oa Forsikrinaskostnad

Forkostnaden pr. stk gikk opp med 1.1 prosent fra 1988 ti1 1989.

Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsiksingspremie 1987-89 i gjennomsnitt pr. anlegg.

Erstatningsutbetalinger kr 144 912 119 102 67 816

Forsikringspremie kr 192 036 188 364 178 585

Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretteren var i alle tre 6rene lavere enn innbetalt premie. Premien var i 1989 8.8

(19)

prosent av beholdningsverdi av rogn/yngel pr. 31.12.89, i 1987 og 1988 var tilsvarende tall henholdsvis 7.7 prosent og 8.2 prosent.

Nedgangen i forsikringskostnad pr. stk solgt smolt/settefisk i 3-

Arsperioden skyldes sannsynligvis flere faktorer. En grunn ti1

nedgangen kan vare at en ikke lengre fAr sA omfattende forsikringer som tidligere, en annen Arsak er at mange oppdrettere har tatt pA seg hayere egenandeler, noe som gir redusert premie.

FIGUR 4

Forsikringskostnad pr , stk 1985-89

1.00 0.90 0 .OD

0.70 1.60

I 2? ^0.50

h 0 0.40

0.30 0.20 0.10

19BE 1987 19BB 1989

Elektrisitetskostnad

Elektrisitetskostnad pr. stk gikk ned fra kr 0.50 i 1988 ti1 kr

0.46 i 1989, en nedgang pA 8 prosent.

For lannskostnadene har det vart nedgang i utbetaling pr. Arsverk fra 1988 ti1 1989 mens det motsatte var tilfelle i perioden

1987-88. Nedgangen i utbetaling pr. Arsverk var pA 12.8 prosent fra 1988 ti1 1989, og lannskostnad pr. Arsverk var i 1989 kr 2 4 5 839.

Dette er hayere enn for matfiskanlegg som hadde en brutto lannskostnad pr. Arsverk pA kr 205 0 4 0 i 1989. Salg smolt/settefisk pr.

Grsverk 0kte med 4.5 prosent fra 1988 ti1 1989.

(20)

Antall Arsverk 4.0 3 . 5 3 . 7

Salg settefisk pr. Arsverk stk 5 9 9 2 7 8 8 3 1 7 9 2 3 3 2

Produktivitetsskning % 22.7 47.4 4 . 5

Salg av yngel og smolt/settef.

pr. Arsverk kr 1 0 8 2 1 4 1 3 7 7 6 3 1 2 3 8 2 6

Lsnnskostnad pr. Arsverk kr 2 2 5 6 4 0 2 8 1 9 2 0 2 4 5 8 3 9

Endring lsnnskostnad pr. Arsv. % 1 4 . 3 2 4 . 9 - 1 2 . 8

Kalkulatorisk eierl0nn

Kalkulatorisk eierlsnn pr. stk gikk ned fra kr 0 . 0 7 ti1 kr 0 . 0 5 .

Reduksjon av kalkulatorisk eierl0nn kan skyldes endring i selskaps- form fra privat naringsdrivende ti1 aksjeselskap, der eier ofte er ansatt og 10nnsmottaker i eget selskap.

Andre driftskostnader

Andre driftskostnader er en restpost som fremkommer nBr for-, smolt-, lsnns-, forsikrings-, og elektrisitetskostnadene er skilt ut som egne poster. Dette omfatter alt fra reparasjoner og

vedlikehold ti1 rene administrasjonsutgifter som telefon og porto.

Andre driftskostnader pr. stk gikk ned med 1 4 . 4 prosent fra 1 9 8 8

ti1 1 9 8 9 . Det kan vore ulike Brsaker ti1 denne nedgangen. OgsB

denne posten varierer sterkt fra anlegg ti1 anlegg.

Rentekostnader

Rentekostnad pr. kg stk solgt smolt/settefisk gikk opp med 1 0 . 9

prosent fra 1 9 8 7 ti1 1 9 8 8 , mens det var en nedgang fra 1 9 8 8 ti1

1 9 8 9 p& 1 0 . 7 prosent ti1 kr 3.08. Ogs6 den totale gjennomsnittlige

rentekostnaden gikk noe ned i perioden fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .

FIGUR 5

(21)

Den konkrete belastningen av rentekostnaden kan en f& et inntrykk av ved A se rentekostnadene i forhold ti1 driftsinntekten.

Alle anlegg % 1 8 . 5 21.2 25.8

Region 1 %

-

^{2 9 . 1} ^{3 4 . 3}

Region 2 %

-

^21.0 ^28.9

Region 3 %

-

^{1 4 . 6} ^{1 7 . 6}

Anlegg med salg av yngel % 1 0 . 6 1 5 . 4 21.6

Anlegg uten salg av yngel % 27.3 2 8 . 1 2 8 . 9

Av tabellen ovenfor ser en at rentekostnadene i prosent av driftsinntekter har gitt opp fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Dette skyldes den

kraftige nedgangen en har hatt i driftsinntektene i perioden

1 9 8 8 - 8 9 .

Kalkulatorisk rente D& egenka~italen

Kalkulatorisk rente pA egenkapitalen svinger naturlig i takt med egenkapitalandelen i settefiskanleggene. De beregnede rentekostnadene pA egenkapitalen gikk ned fra kr 3 6 7 0 2 9 i 1 9 8 7 ti1

kr 263 2 1 8 i 1 9 8 8 , og ytterligere ned ti1 kr 213 0 5 6 i 1 9 8 9 . Egen- kapitalen i kroner pr. anlegg var i 1 9 8 9 minus kr 4 1 2 9 9 9 mot pluss

kr 3 3 2 5 7 7 i 1 9 8 8 . Den kalkulatoriske renten blir bare regnet ut

for de anleggene som har positiv egenkapital, for anlegg med negativ egenkapital blir den satt lik null.

Kalkulatoriske avskrivninaer

Kalkulatorisk (beregnede) avskrivninger er en fast kostnad. PB bakgrunn av 0kning i solgt mengde smolt/settefisk burde sBledes

kalkulatoriske avskrivninger ha gBtt ned pr. stk. Arsaken ti1 den motsatte utviklingen henger sammen med 0kte anleggsinvesteringer i perioden.

Utviklingen i de 18nnsornhetsm&lene som benyttes i tabellverket viser dsrligere lannsomhet i 1 9 8 9 enn i 1 9 8 8 . I f0rste rekke skyldes dette lavere salgsinntekt som f0lge av lavere pris pA smolt/settefisk.

Totalrentabilitet er driftsinntekter pluss renteinntekter i prosent av sum eiendeler. Denne gikk ned fra 8.2 prosent i 1 9 8 8 ti1 minus

2.7 prosent i 1 9 8 9 .

Driftsresultat (driftsinntekter minus driftskostnader) gikk ned fra kr 6 9 2 5 1 0 i 1 9 8 8 ti1 kr - 3 3 9 2 4 7 i 1 9 8 9 .

(22)

Resultat far ekstraordinzre poster (EOP) gikk ned fra minus kr 212 956 ti1 minus kr 1 274 900.

Ser en pA 10nnsevne pr. Arsverk sb fbr en bekreftet den negative tendensen.

L0nnsevne pr. Arsverk er et sentralt begrep i blant annet st0tte- forhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avskrivninger og kalkulatorisk rente p& egenkapitalen, men unntatt 10nns- kostnader og kalkulatorisk eierl0nn. L~nnsevnen gir sbledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidskraft nbr andre faste og variable kostnader er dekket.

GAr en ti1 n0kkeltallsanalysen (tabell 3 i tabellverket) viser den ogsb svekket i 10nnsomhet fra 1988 ti1 1989.

C 5 . LIKVIDITET OG SOLIDITET

Likviditetsmblene finner en i tabellverket. Likviditetsgrad 1 og 2

viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og oml0psmidler

-

^henholds-

vis med og uten beholdning av levende fisk inkludert. Rentedek- ningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 d dekke rentekostnadene.

En bedrifts kontantbeholdning og bankinnskudd bar sammen med kunde- fordringer kunne dekke samlet kortsiktig gjeld. Med andre ord bar likviditetsgrad 2 vare over 100 prosent. Andre forhold, som f.eks.

oml0pshastigheten pb gjeld og fordringer har imidlertid ogsA

betydning. Gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 og 2 var henholdsvis

98.6 og 48.5 prosent i 1989 mot 110.7 og 50.9 prosent i 1988. Dette indikerer at likviditeten er forverret i naringen.

Rentedekningsgraden viser en nedgang fra 80.4 prosent i 1988 ti1 minus 21.1 prosent i 1989. Dette betyr at heller ikke i 1989 klarte settefisknaringen i gjennomsnitt d dekke rentekostnadene sine.

Rentedekningsgraden mb vare over 100 prosent for at alle rentekostnadene skal bli dekket. Spredningen er imidlertid stor blant de anleggene som er med i undersokelsen. I 1989 hadde 34 av anleggene negativ rentedekningsgrad, 18 anlegg klarte d dekke mellom 0 og 100

prosent av rentekostnadene, mens de 0vrige 16 anleggene hadde mer enn 100 prosents rentedekning.

Som mAl pA soliditet brukes egenkapitalandelen. En gjennomsnittlig egenkapitalandel pd 9.9 prosent i 1989 er atskillig svakere enn i

1988. I 1988 var egenkapitalandelen pi 27.7 prosent. Egenkapital- andelen er avhengig av hvordan en vurderer verdien av fisk i

anlegget. Vi har begge br valgt b verdsette fisken ti1 70 prosent av pris

*

^kvantum.

(23)

C6. ANLEGG MED SALG AV YNGEL

Denne gruppen omfatter anlegg som har hatt salg av yngel i tillegg ti1 salg av smolt/settefisk. Utvalget besto av 2 2 anlegg i 1 9 8 9 mot

26 anlegg i 1 9 8 8 og 1 9 anlegg i 1 9 8 7 .

OgsA denne gruppen har et dArligere resultat i 1 9 8 9 enn i 1 9 8 8 .

Resultatet var imidlertid litt bedre enn for anlegg uten salg av yngel og for landsgjennomsnittet.

Tabellen nedenfor viser noen hovedresultater for denne gruppen

1 9 8 7 - 8 9 .

Driftsinntekter kr Driftskostnader kr Driftsresultat kr

Lsnnsevne kr

Lsnnsevne pr. Arsverk kr Rent overskudd kr Salg smolt/settefisk stk Salg av yngel stk Antall Arsverk

Av tabellen ser en en vesentlig forverring av resultatet fra 1 9 8 8

ti1 1 9 8 9 . Salget (stk) av smolt/settefisk har ggtt opp med 3 . 4

prosent, mens salget av yngel har gitt kraftig ned med 2 0 . 4 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . I 1 9 8 9 er salget av yngel lavere enn salget av smolt/settefisk, og dette er fsrste gang siden vi startet med undersskelsen. Mer detaljerte resultater for denne anleggsgruppen er gjenngitt i tabellverket.

C 7 . ANLEGG UTEN SALG AV YNGEL

Denne gruppen omfatter anlegg som bare har solgt utsettingsklar fisk. Antall anlegg i utvalget var i 1 9 8 9 4 6 anlegg mot 4 2 anlegg i

1 9 8 8 og 2 2 anlegg i 1 9 8 7 .

Tabellen nedenfor viser noen hovedresultater for denne gruppen

1 9 8 7 - 8 9 .

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Lsnnsevne

Lsnnsevne pr. Arsverk Rent overskudd

Salg smolt/settefisk Antall Arsverk

kr 3 5 4 1 0 6 1 3 7 2 6 9 6 0 3 4 9 6 2 0 9

kr 3 3 5 7 8 6 0 3 6 3 6 8 2 0 3 9 9 5 6 8 9

kr 1 8 3 2 0 1 9 0 1 4 0 - 4 9 9 4 8 0

kr - 1 2 1 2 8 7 - 1 8 3 2 2 9 - 7 9 5 5 4 6

kr - 3 0 3 2 2 - 5 9 1 0 6 - 2 3 3 9 8 4

kr -1 0 1 3 6 5 3 -1 0 3 5 2 5 1 -1 5 9 7 4 2 4

stk 2 4 3 0 9 0 2 6 8 8 4 7 3 2 0 0 1 3

4.0 3 . 1 3.4

(24)

Salget av smolt/settefisk mkte med 19 prosent, ti1 320 013 stk i 1989. I likhet med andre grupper er det en betydelig inntektsvikt som fmlge av lavere priser pi smolt/settefisk, som er hovedarsaken ti1 det dirlige resultatet.

(25)

D , R E S U L T A T A N A L Y S E

-

F O R ULIIKE G E O G R A F I S K E REGIONER

Vi skal i dette kapittelet gA inn i se narmere pA utviklingen i ulike geografiske regioner. Utvalget var ikke stort nok ti1 A bli splittet opp fylkesvis. Antall anlegg i Nord-Norge var heller ikke stort nok ti1 at en fant det forsvarlig A splitte materialet opp i Nord-, Midt- og Sar-Norge. Falgende regioninndeling er derfor

valgt :

Region 1: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trandelag og Sar- Trandelag.

Region 2: Mare og Romsdal, Sogn og Fjordane.

Region 3: Hordaland, Rogaland og Skagerakkysten.

Region 1 har 23 anlegg i utvalget, mens region 2 har 21 anlegg og region 3 har 24 anlegg i utvalget.

Det var i 1989-undersakelsen med 2 anlegg fra Finnmark/Troms, 9 anlegg fra Nordland, 3 anlegg fra Nord-Trandelag, 9 anlegg fra Sar-Trandelag, 14 anlegg fra Mare og Romsdal, 7 anlegg fra Sogn og Fjordane, 15 anlegg fra Hordaland og 9 anlegg fra Rogaland og Skagerakkysten.

Vi har ikke resultater for ulike geografiske regioner for 1987, da denne oppdelingen ble farste gang foretatt i 1988-undersakelsen.

D l . REGION 1 (FINNMARK, TROMS, NORDLAND, NORD- OG S0R-TRQ)NDElAG)

Stikkord for denne regionen i 1989 var haye kostnader, dirlig lannsevne og store underskudd.

Viktige 1annsomhetsmAl som driftsresultat, resultat far ekstraordinare poster og lannsevne pr. irsverk ble alle redusert fra 1988 ti1 1989. Driftsresultatet gikk ned fra pluss kr 180 393 i 1988 ti1 minus kr 664 951 i 1989, mens resultatet f0r ekstraordinare poster gikk ned fra minus kr 1 371 149 i 1988 ti1 minus kr 1 858 218 i 1989. Ser en pa lannsevne pr. Arsverk sA ble den redusert fra minus kr 76 021 ti1 minus kr 302 803 i samme periode.

Det er flere faktorer som medvirker ti1 det dArlige resultet. Farst og fremst har det vart en nedgang i antall solgt smolt/settefisk fra 1988 ti1 1989 p& 24.3 prosent. For det andre har det vart en nedgang i pris pr. stk pA smolt/settefisk i perioden. Dette er faktorer som har gitt en kraftig reduksjon i salgsinntektene. De totale kostnadene har ogsA gAtt noe ned, mens kostnadene pr. stk solgt smolt/settefisk har gAtt opp i denne perioden.

(26)

Som nevnt har det vart en nedgang i salget fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .

Salget av smolt/settefisk gikk ned fra 3 5 0 5 7 8 stk i 1 9 8 8 til 2 6 5 347 stk i 1 9 8 9 , mens salget av yngel gikk noe opp fra

1 2 5 5 7 8 stk ti1 1 2 8 1 7 3 i samme periode.

Diagrammet pi neste side viser antall solgt yngel og smolt/settefisk for gjennomsnittsanlegget i region 1 for irene 1 9 8 8 - 8 9 .

Venstre ssyle for hvert av irene viser salg av yngel, mens hsyre ssyle viser salg av smolt/settefisk.

FIGUR 6

Den kraftige nedgangen i antall solgt smolt/settefisk betyr lavere utnyttelse av kapasiteten. I gjennomsnitt var 5 9 . 5 prosent av

konsesjonen utnyttet i 1 9 8 mot 66.3 prosent i 1 9 8 8 .

Kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk gikk opp fra kr 1 9 . 2 3 i

1 9 8 8 ti1 kr 1 9 . 6 4 i 1 9 8 9 . Det var sarlig rogn/yngel- og forkostnaden som skte, med henholdsvis 1 3 . 2 prosent og 1 4 . 4 prosent i perioden. De kalkulatoriske avskrivningene steg med 26.2 prosent fra 1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 .

Selv om resultatene var d&rligere i 1 9 8 9 enn i 1 9 8 8 var det ialt 6

av 2 3 anlegg i utvalget som hadde klart lavere kostnader pr. stk

solgt smolt/settefisk enn landsgjennomsnittet. Et av anleggene hadde kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk helt nede i kr 1 1 . 2 0

(landsgjennomsnittet er kr 1 5 . 6 9 ) .

D2, ReGION 2 (M0Re OG ROMSDAL, SOGN OG FJORDANE)

I denne regionen var det ogsi en betydelig nedgang i resultatet fra

1 9 8 8 ti1 1 9 8 9 . Driftsresultatet gikk ned fra pluss kr 1 1 8 6 0 4 9 i

1 9 8 8 ti1 minus kr 1 9 4 3 0 6 , mens resultatet far ekstraordinzre

(27)

poster gikk ned fra pluss kr 375 333 i 1988 ti1 minus kr 1 183 311

i 1989. Lsnnsevne pr. Arsverk ble redusert fra pluss kr 281 198 ti1 minus kr 135 010 i samme periode.

Arsaken ti1 nedgangen i resultatet skyldes ogsA her f0rSt og fremst en inntektssvikt som folge av lavere pris pr. stk pA smolt/settefisk.

Salget av smolt/settefisk (stk) gikk opp fra 285 875 stk i 1988 ti1

379 882 stk i 1989, en oppgang pi 32.9 prosent. Salget av yngel gikk imidlertid kraftig ned fra 208 208 stk i 1988 ti1 49 619 stk i

1989, en nedgang pA 76.1 prosent.

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom antall solgt yngel og smolt/settefisk for gjennomsnittsanlegget i region 2 i Arene 1988- 89. Venstre ssyle for hvert av Arene viser tall for salg av yngel, mens hsyre ssyle for hvert av Arene viser tall for salg av

smolt/settefisk.

FIGUR 7

Antall solgt yngel q m l t

Y +J LC

lssa

Kostnader pr. stk solgt smolt/settefisk gikk imidlertid ned fra kr 16.75 i 1988 ti1 kr 13.42 i 1989, en nedgang pA 19.9 prosent.

Rogn-/yngelkostnad pr. stk gikk ned med 21 prosent, de variable kostnadene (for-, forsikring-, elektrisitet- og 10nnskostnader) gikk ned med 23.2 prosent, mens rentekostnad pr. stk gikk ned med

25.1 prosent. De andre kostnadene ble redusert med 18.9 prosent.

En kostnad pr. stk solgt smolt/settefisk pA kr 13.42 er klart lavere enn landsgjennomsnittet pA kr 15.69 pr. stk. HovedArsaken ti1 denne nedgangen er kraftig oppgang i antall solgt smelt/- settefisk.

(28)

D3. REGION 3 (HORBALAND, ROGALAND OG SKAGERAKKYSTEN)

OgsB denne regionen har gjennomsnittlig hatt en betydelig nedgang i resultatet fra 1988 ti1 1989. Driftsresultatet ble redusert fra pluss kr 607 917 i 1988 ti1 minus kr 153 933 i 1989, resultatet far ekstraordinare poster gikk ned fra pluss 102 505 i 1988 ti1 minus kr 796 021 i 1989. LBnnsevnen pr. Arsverk gikk ogsA ned fra pluss kr 270 245 ti1 minus kr 38 769 i 1989.

Salget av smolt/settefisk gikk opp fra 299 904 stk i 1988 ti1

381 256 stk i 1989, en oppgang pA 27.1 prosent. Salget av yngel derimot gikk ned fra 175 400 stk i 1988 ti1 163 920 i 1989, en nedgang p5 6.5 prosent.

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom salg av yngel og salg av smolt/settefisk for gjennomsnittsanlegget i region 3 i Brene 1988-89. Venstre s8yle viser for hvert av Arene salget av yngel, mens hsyre s8yle viser salg av smolt/settefisk.

FIGUR 8

Kostnad pr. stk solgt smolt/settefisk ble redusert rned 10.2 prosent fra 1988 ti1 1989. Rogn-/yngelkostnad pr. stk gikk ned rned 11.3 prosent, mens forkostnaden akte rned 18.4 prosent. De andre variable kostnadene (forsikring-, elektrisitets- og 18nnskostnad) gikk ned rned 15.3 prosent, rentekostnaden pr. stk gikk ned med 8.7 prosent, de Bvrige kostnadene gikk ned med 15 prosent fra 1988 ti1 1989.

Sammenligner en driftsresultatene i 1989 for de tre ulike geografiske regionene ser en at region 3 har det beste resultatet.

Deretter f0lger region 2, mens en tilslutt finner resultatene for region 1. Ser en derimot pA kostnadene pr. stk solgt smolt/settefisk sA har region 2 de laveste kostnadene pr. stk pA kr 13.42, deretter f0lger region 3 rned kr 15.10 pr. stk. Ti1 slutt finner en region 1 rned kostnader pr. stk pA kr 19-64,

(29)

(30)

G J E N N O M S N I T T S R E S U L T A T F O R A L L E A N L E G G I: U T V A L G E T -

A N T A L L A N L E G G I 1 9 8 7 UTVALGET: 4 1

A N T A L L A N L E G G I 1 9 8 8 UTVALGET: 6 8 A N T A L L A N L E G G I 1 9 8 9 UTVALGET: 6 8

(31)

TABELL 1

DRIFTSRESULTAT 1 9 8 7 - 8 9 .

BEHOLDNINGER VERDSATT TIL 7 0 % AV PRIS X KVANTUM.

GJENNOMSNITT PR. ANLEGG.

1 ) Hietorisk kost (se side 41)

TABELL 2

EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR 1 9 8 7 - 1 9 8 9 .

1 9 8 9 3 9 1 2 2 2 1

9 6 8 1 0 6 7 8 1 6 4 0 7 6 8 4 7 6 3 6 9 0 3 6 3 6 0 9 0 1 7 8 5 8 5 1 5 7 5 1 8 9 0 9 6 0 6 1 5 6 1 1 1 1 0 0 6 3 3

4 4 4 8 9 3 - 3 3 3 2 5 5 4 4 1 6 0 9 4 - 3 3 9 2 4 7 1 1 6 8 4 6 1 0 5 2 4 9 9 -1 2 7 4 9 0 0 1 9 8 8

4 7 9 2 0 5 9 1 1 6 8 4 8 1 1 9 1 0 2 5 0 2 8 0 0 9 6 0 9 1 4 9 5 7 1 1 1 4 1 8 8 3 6 4 1 5 5 5 8 0 9 8 6 7 1 9 2 0 3 4 5 1 1 6 1 7 5 9 3 5 0 3 8 2 - 2 9 2 0 8 7 4 3 3 5 4 9 9 6 9 2 5 1 0 1 6 1 9 1 0 1 0 6 7 3 7 6 - 2 1 2 9 5 6

TEKST

1. Salgsinntekt kr

2. Andre ord. inntekter kr

3. Erstatninger kr

4. DRIFTSINNTEKTER ( 1 + 2 + 3 ) kr

5 . Rogn/yngelkostnad kr

6. F6rkostnad kr

7. Forsikringskostnad kr

8 . Elektrisitetkostnad kr

9. L~nnskostnad kr

1 0 . Kalkulatorisk eierl0nn kr

11. Andre driftskostnader kr

1 2 . Kalk. avskrivningerl' kr

1 3 . Beholdingsendring ( + / - ) kr

1 4 . DRIFTSKOSTNADER (sum 5 - 1 3 ) kr

1 5 . DRIFTSRESULTAT ( 4 - 1 4 ) kr

1 6 . Renteinntekter kr

1 7 . Rentekostnader kr

1 8 . RESULTAT F0R EOP ( 1 5 + 1 6 - 1 7 ) k r

1 9 8 7 3 8 1 9 5 4 4

5 1 5 9 9 1 4 4 9 1 2 4 0 1 6 0 5 6 7 6 9 3 6 5 4 1 1 7 1 6 1 9 2 0 3 6 1 4 3 244 9 0 2 5 6 1

3 7 6 8 1 6 5 8 1 2 2 3 1 9 6 5 9 2 1 9 8 4 7 3 214 5 4 0 8 0 1 5 1 4 1 7 3 2 7 5 7 4 4 4 6 0 2 3 0 3 2 9

TEKST

1 9 . Kasse/bank kr

20. Kortsiktige fordringer/

plasseringer kr

21. F6rlager kr

22. Beholdning av rogn/yngel kr

23. OMLBPSMIDLER (sum 1 9 - 2 2 ) kr

24. Driftsmidler kr

25. Langsiktige plasseringer kr

26. ANLEGGSMIDLER ( 2 4 + 2 5 ) kr

27. SUM EIENDELER ( 2 3 + 2 6 ) kr

2 8 . Leverand~rgjeld kr

29. ~assakreditt kr

30. Annen kortsiktig gjeld kr

31. SUM KORTSIKTIG GJELD kr

32. LANGSIKTIG GJELD kr

33. Betingede skattfrie avs. kr

3 4 . EGENKAPITAL kr

3 5 . SUM GJELD OG EGENKAP. kr

(sum 3 1 - 3 4 )

1 9 8 8 7 8 7 4 2 8 1 1 4 8 3 5 9 2 4 7 1 9 2 3 0 8 3 2 8 4 2 6 8 8 3 4 5 4 1 1 2 7 1

7 5 7 3 2 0 6 1 6 8 5 9 1 1 0 4 3 7 4 2 5

5 4 8 3 5 9 2 2 2 0 5 6 3 1 0 8 5 7 9 1 3 8 5 4 7 1 3 3 9 5 9 7 0 9 2 2 9 0 4 2 6 3 3 2 5 7 7 1 0 4 3 7 4 2 5 1 9 8 7

1 2 2 1 6 8 8 9 0 7 7 5 2 44 4 7 0 2 4 9 1 0 5 6 4 6 6 4 9 6 6 4 9 1 3 7 8 1 1 1 5 8 6 5 1 6 0 7 2 4 3 2 1 0 7 3 7 3 9 8 3 9 7 8 0 9 1 4 7 8 7 9 3 1 0 1 5 9 3 5 2 8 9 2 5 3 7 3 7 9 0 1 7 4 2 1 6 3 3 3 8 1 8 9 1 3 4 9 1 0 7 3 7 3 9 8

1 9 8 9 6 9 1 8 4 4 1 253 6 7 0 1 5 2 3 0 2 0 2 5 5 5 7 3 9 8 6 3 0 1 6 1 5 3 4 6 8

5 9 0 5 7 1 6 7 4 4 0 3 9 1 0 7 3 0 3 4 0 4 3 3 8 5 5 2 2 9 6 0 3 7 1 3 0 4 3 0 3 4 0 4 4 1 9 5 4 6 4 5 2 0 0 2 4 5 3 9 4 4 - 4 1 2 9 9 9 1 0 7 3 0 3 4 0

(32)

TABELL 3

NBKKELTALL 1 9 8 7 - 8 9 .

TABELL 4

PRODUKSJON, SALG OG ANDRE LBNNSOMHETS~L 1 9 8 7 - 8 9 .

BEHOLDINGER VERDSATT TIL 7 0 % AV PRIS X KVANTUM.

GJENNOMSNITT PR. ANLEGG

1

^TEKST

1 9 8 9 - 2 . 1

-

98.6 48.5 - 2 1 . 1 9.9 37.7 52.4

4 4 . Salg smolt-/settef isk stk

4 5 . Salg av yngel stk

46. Konsesjon stk

47. Utnyttelsesgrad %

4 8 . Antall Arsverk

4 9 . Salg settef. pr. Arsv. stk

5 0 . Salg av yngel pr. Arsv. stk

5 1 . Verdi av produksjon kr

5 2 . Verdi pr. Brsverk kr

5 3 . Kalk. rente pA egenkap. kr

5 4 . Kalk. avskrivninger 2 , kr

5 5 . Totale kostnader kr

5 6 . Totale inntekter kr

5 7 . Lannsevne kr

5 8 . Lannsevne pr. Brsverk kr

5 9 . I1Rent o v e r s k ~ d d ~ ~ kr

1 9 8 8 8.2 -

1 1 0 . 7 5 0 . 9 8 0 . 4 1 6 . 4 3 6 . 9 46.7

TEKST

3 6 . ~otalrentabiliteten %

37. ~genkapitalrentabilitet %

3 8 . Likviditetsgrad 1 %

39. Likviditetsgrad 2 %

4 0 . Rentedekningsgrad %

4 1 . Egenkapitalandel %

4 2 . Kortsiktig gjeld/aktiva %

4 3 . Langsiktig gjeld/aktiva %

2) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 46)

1 9 8 7 9 . 1 7.2 1 6 1 . 3 7 5 . 2 1 3 0 . 9

29.7 26.9 4 3 . 4

(33)

TABELL 5

KOSTNADER PR. STK SOLGT SMOLT/SETTEFISK 1 9 8 7 - 1 9 8 9 .

2 ) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 46)

TEKST

Rogn/yngel kostnad kr

FBrkostnad kr

Lsnnskostnad kr

Kalkulatorisk eierlsnn kr Andre driftskostnader kr

Rentekostnad kr

Kalk. rente p& egenkap. kr Kalk. avskrivninger2) kr

SUM kr

1 9 8 8 1 . 9 7 1 . 8 5 0 . 6 1 0.50 3.19 0.07 3.76 3.45 0 . 8 5 1 . 1 9 1 7 . 4 4 1 9 8 7

3 . 2 1 1 . 7 2 0 . 8 0 0 . 6 0 3.77 0 . 1 6 2 . 7 5 3 . 1 1 1 . 5 3 1 . 4 1 1 9 . 0 6

1 9 8 9 1 . 8 6 1 . 8 7 0.52 0 . 4 6 2 . 6 6 0 . 0 5 3.22 3.08 0 . 6 2 1 . 3 5 1 5 . 6 9

(34)

RESULTATER FOR U L I K E G E O G R A F I S K E REGIONER

ANTALL ANLEGG I U T V A L G E T =

REGION 1:

REGION 2 = REGION 3 2

DE U L I K E R E G I O N E N E ER D E F I N E R T S O M =

REGION 1 = FINNMARK/TROMS, N O R D L A N D , NORD- OG S@R-TRmNDELAG

REGION 2 = M@RE OG R O M S D A L , S O G N OG F J O R D A N E

REGION 3 = H O R D A L A N D , R O G A L A N D OG SKAGERAKKYSTEN

(35)

TABELL I

DRIFTSRESULTATER FOR REGION 1 1 9 8 8 - 8 9 .

BEHOLDNING AV FISK VERDSATT TIL 7 0 % AV PRIS X KVANTUM.

1) Historisk kost (se side 41)

TABELL 2

EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR FOR REGION 1 1 9 8 8 - 8 9 .

1 9 8 9 3 4 0 5 0 2 9

43 8 0 7 1 2 8 6 3 0 3 5 7 7 4 6 6 6 4 5 9 2 9 5 4 7 3 2 5 1 6 1 5 1 8 1 7 5 263 8 6 1 1 3 3 1 7 8 0 4 1 0 2 2 0 5 5 4 5 9 2 7 8 - 3 7 2 1 1 2 4 2 4 2 4 1 7

- 6 6 4 9 5 1 3 4 8 0 9 1 2 2 8 0 7 6 -1 8 5 8 2 1 8

TEKST

1. ~algsinntekt kr

2. Andre ordinare inntekter kr

3. Erstatninger kr

4. DRIFTSINNTEKTER ( 1 + 2 + 3 ) kr

5. Rogn-/yngelkostnad kr

6 . Fbrkostnad kr

7. Forsikringskostnad kr

8. ~lektrisitetskostnad kr

9. Lannskostnad kr

1 0 . Kalkulatorisk eierlann kr

11. Andre driftskostnader kr

1 2 . Kalk. avskrivningerl' kr

1 3 . ~eholdningsendring ( + / - ) kr

1 4 . DRIFTSKOSTNADER (SUM 5 - 1 3 ) kr

1 5 . DRIFTSRESULTAT kr

1 6 . Renteinntekter kr

1 7 . Rentekostnader kr

1 8 . RESULTAT F0R EOP ( 1 5 + 1 6 - 1 7 ) kr

1 9 8 8 5 289 1 0 6

1 5 5 9 7 9 8 9 6 5 0 5 5 3 4 7 3 5 7 3 8 6 8 9 6 3 0 4 4 6 2 3 1 9 1 4 2 2 8 9 9 0 1 1 9 2 9 0 6 2 5 0 1 8 1 4 4 0 5 0 0 4 7 5 9 6 5 - 3 8 9 9 1 4 5 3 5 4 3 4 2 1 8 0 3 9 3 6 2 0 4 8 1 6 1 3 5 9 0 -1 3 7 1 1 4 9

1 9 8 9 6 3 9 3 0 1 2 4 4 2 8 6 1 5 5 3 1 1 9 9 1 1 9 3 3 3 1 4 9 4 0 6 8 0 0 6 3 7 2 0 1 2 2 4 7 0 0 1 8 6 1 1 0 3 1 6 8 0 1 7 2 4 5 5 2 3 4 1 8 8 7 7 6 5 8 1 8 1 4 8 0 1 6 1 0 5 2 3 0 2 8 8 2 2 8 7 8 8 8 -2 0 0 2 9 8 5 1 0 3 1 6 8 0 1

TEKST

1 9 . Kasse/bank kr

20. Kortsiktig fordringer/

plasseringer kr

21. Beholdning av f6r kr

22. Beholdning av fisk kr

23. OML0PSMIDLER (sum 1 9 - 2 2 ) kr

24. Driftsmidler kr

25. Langsiktige plasseringer kr

26. ANLEGGSMIDLER ( 2 4 + 2 5 ) kr

2 7 . SUM EIENDELER ( 2 3 + 2 6 ) kr

28. Leverandargjeld kr

29. Kassakreditt kr

30. Annen kortsiktig gjeld kr

31. SUM KORTSIKTIG GJELD kr

3 2 . LANGSIKTIG GJELD kr

3 3 . Betingede skattefrie avs. kr

3 4 . EGENKAPITAL kr

35. SUM GJELD OG EGENKAPTIAL kr (sum 3 1 - 3 4 )

1 9 8 8 2 0 1 9 8 6 9 6 7 8 8 8 5 2 5 4 4 2 9 2 9 2 1 1 4 1 5 1 6 2 9 7 5 4 2 9 9 2 1 0 4 6 9 0 7 6 4 7 6 8 2 11 7 9 9 3 1 1

5 9 9 9 1 6 3 6 7 8 7 9 3 1 0 1 7 6 1 9 5 2 9 6 3 2 8 5 6 5 7 9 7 6 2 6 1 8 8 9 1 -1 7 7 3 8 8 4 11 7 9 9 3 1 1

(36)

TABELL 3

NBKKELTALL FOR REGION 1 I 1 9 8 8 - 8 9 .

TABELL 4

PRODUKSJON, SALG OG ANDRE L ~ N N S O M H E T S ~ L FOR REGION 1 I 1 9 8 8 - 8 9 .

GJENNOMSNITT PR. ANLEGG TEKST

36. Totalrentabilitet %

3 7 . Egenkapitalrentabilitet %

3 8 . Likviditetsgrad 1 %

39. Likviditetsgrad 2 % 40. Rentedekningsgrad % 41. Egenkapitalandel %

4 2 . Kortsiktig gjeld/aktiva %

43. Langsiktig gjeld/aktiva %

2) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 46)

1 9 8 8 2 . 1

-

7 8 . 4 2 3 . 1 1 5 . 0 -1.7 4 4 . 9 5 6 . 8

1 9 8 9 - 6 . 1

-

6 9 . 0 2 7 . 6 -51.3

- 6 . 1 46.5 5 9 . 6

1 9 8 9 2 6 5 3 4 7 1 2 8 1 7 3 4 4 5 6 5 2 59.5

3.6 73 7 0 8 3 5 6 0 4 3 0 3 2 9 1 6 8 4 2 4 7 7 9 9 0 2 7 4 7 1 0 5 9 5 2 0 9 1 9 3 3 2 4 0 1 6 4 -1 0 9 0 0 9 2 - 3 0 2 8 0 3 -1 9 6 9 0 2 9

TEKST

44. Salg smolt/settefisk stk

45. Salg av yngel stk

4 6 . Konsesjon stk

4 7 . Utnyttelsesgrad %

4 8 . Antall Brsverk

49. Salg settefisk pr. Brsv. stk

5 0 . Salg av yngel pr. 8rsv. stk

5 2 . Verdi pr. Brsverk kr

5 3 . Kalk. rente p8 egenkap. kr

5 4 . Kalk. avskrivninger 2 ' kr

5 7. Lonnsevne kr

5 8 . LBnnsevne pr. 8rsverk kr

5 9 . I1Rent overskuddw kr

1 9 8 8 3 5 0 5 7 8 1 2 5 5 7 8 5 2 8 9 4 7 66.3

4.4 7 9 6 7 7 2 8 5 4 0 4 8 9 9 1 9 2 1 1 1 3 4 5 3

1 6 3 5 7 7 493 6 5 5 6 7 5 9 2 9 0 5 2 0 6 8 7 1

- 3 3 4 4 9 3 -76 0 2 1 -1 5 5 2 4 1 9

(37)

TABELL 5

KOSTNADER PR. STK SOLGT SMOLT/SETTEFISK FOR REGION 1 1988-89.

BEHOLDNING AV FISK VERDSATT TIL 70 % AV PRIS X KVANTUM.

2) Blandet avskrivningsprinsipp (se side 46)

TEKST

Rogn-/yngelkostnad kr

F8rkostnad kr

L~nnskostnad kr

Kalkulatorisk eierl0nn kr Andre driftskostnader kr

Rentekostnader kr

Kalk. rente pA egenkapitalen kr Kalk. avskrivninger2' kr

SUM kr

1988 2.11 1.80 0.61 0.65 3.40 0.07 4.11 4.60 0.47 1.41 19.23

1989 2.43 2.06 0.61 0.66 3.25 0.07 3.78 4.63 0.37 1.78 19.64

(38)

TABELL 1

DRIFTSRESULTATER FOR REGION 2 1988-89,

BEHOLDNING AV FISK VERDSATT TIL 70 _% AV PRIS X KVANTUM.

TEKST

I

¹⁹⁸⁸

Salgsinntekt

Andre ordinare inntekter Erstatninger

DRIFTSINNTEKTER (1+2+3) Rogn-/yngelkostnad

F6rkostnad

Forsikringskostnad Elektrisitetskostnad Lannskostnad

Kalkulatorisk eierl0nn Andre driftskostnader

1 ) Historisk kost (se side 41)

12. Kalk. avskrivningerl' kr 13. Beholdningsendring ( + / - ) kr 14. DRIFTSKOSTNADER (sum 5-13) kr 15. DRIFTSRESULTAT (4-13) kr

16. Renteinntekter kr

17. Rentekostnader kr

18. RESULTAT F0R EOP (15+16-17) kr

TABELL 2

EIENDOMS- OG KAPITALSTRUKTUR FOR REGION 2 1988-89.

BEHOLDNING AV FISK VERDSATT TIL 70 % AV PRIS X KVANTUM.

1

^TEKST

294 912 -148 198 3 537 372 1 186 049 182 199 992 915 375 333

Kasse/bank

Kortsiktige fordringer/

plasseringer

Beholdning av f6r

Beholdning av rogn/yngel OMLBPSMIDLER (sum 19-22) Driftsmidler

Langsiktige plasseringer ANLEGGSMIDLER (24+25) SUM EIENDELER (23+26)

486 270 -260 968 4 013 118 -194 306 114 318 1 103 323 -1 183 311

28. Leverandorgjeld 29. Kassakreditt

30. Annen kortsiktig gjeld 31. SUM KORTSIKTIG GJELD 32. LANGSIKTIG GJELD

33. ~etingede skattfrie avs.

34. EGENKAPITAL

35. SUM GJELD OG EGENKAPITAL (sum 31-34)

(39)

TABELL 3

NBKKELTALL FOR REGION 2 1 9 8 8 - 8 9 .

Totalrentabilitet

Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 2

Rentedekningsgrad Egenkapitalandel

Kortsiktig gjeld/aktiva Langsiktig gjeld/aktiva TEKST

TABELL 4

PRODUKSJON, SALG OG ANDRE L ~ N N S O M H E T S ~ L FOR REGION 2 1 9 8 8 - 8 9 .

1 9 8 8

2) Blandet avskrivninqsprinsipp (se side 46)

1 9 8 9

1 9 8 9 3 7 9 8 8 2

4 9 6 1 9 4 4 5 7 1 4 8 5 . 2

3 . 9 9 7 4 0 6 1 2 7 2 3 3 4 2 4 9 9 5 8 7 8 204 2 2 1 4 6 7 5 0 5 1 2 4 5 0 9 5 8 0 0 3 6 7 2 1 6 4 - 5 2 6 5 3 9 - 1 3 5 0 1 0 -1 4 2 3 6 3 6

TEKST

44. Salg smolt/settefisk stk

45. Salg av yngel stk

4 6 . Konsesjon stk

47. Utnyttelsesgrad % 48. Antall arsverk

49. Salg settefisk pr. arsv. stk

5 0 . Salg av yngel pr. krsverk stk

5 2 . Verdi pr. arsverk kr

5 3 . Kalk. rente pa egenkap. kr

5 4 . Kalk. avskrivning 2 , kr

5 7 . Lannsevne kr

5 8 . L~nnsevne pr. irsverk kr

5 9 . '!Rent overskuddtt kr

1 9 8 8 2 8 5 8 7 5 2 0 8 2 0 8 3 5 6 4 5 8 80.2

3.6 7 9 4 1 0 5 7 8 3 6 4 3 6 3 2 7 4 1 2 1 2 0 2 1

2 7 4 9 6 9 3 1 3 2 4 1 4 6 7 5 3 9 2 4 7 5 7 4 2 4 1 0 1 2 3 1 1

2 8 1 1 9 8 8 2 0 3 0