INTERNETT-BASERT PIRAT-
KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:
Økonomiskekonsekvenserogforutsetningerforovergangtil
bærekraftignettbasertdistribusjon
Internetterensværtefektivkanalforåspredigita
lekulturproduktersomfilmogmusikk.Menutbredt
piratkopieringiformavfildelingrepresentererifølge
musikkogfilmbransjeneselvenalvorligtrusselmot
deressamledeinntjeningogdermedderesevnetilin
vesteringeriproduksjonavnymusikkogfilm(MPAA
2005,RIAA2009,Simonsen2009).Piratkopieringav
kulturproduktererintetnyttfenomen,ogdetbloms
tergjerneforbigåendeoppnårnyteknologiognye
distribusjonskanalertasibruk.DaVHS(video)ble
bredtintrodusertpåbegynnelsenav1980tallet,tok
piratkopienedeførsteårenemarkedsandelerpåover
70prosentselvilandmedgodtetablerteopphavsretts
ligeregimersomNederland,Belgia,FrankrikeogVest
Tyskland(Baker1993).TallfraHandelshøyskolenBIs
befolkningsundersøkelseomkulturkonsumviserat
konsumenteneselvoppgirenpiratandelformusikkog
filmdistribuertoverInternettiNorgepårundt50pro
sent(BI2009a,BI2009b).Likevelrepresentererfilde
lingenenstørretrusselforfilmogmusikkbransjenes
inntjeningsevneenndetviharsettiandreformerfor
piratkopieringtidligere.Detskyldesblantannetatvik
tigeøkonomiskeegenskaperhosfilmogmusikkpro
dukteneendresienfildelingskontekst(Gaustad2002).
Foråforstådenulovligefildelingensbetydningfor
musikkogfilmbransjenemådenseesisammenheng
medbransjenesbrukavflerkanaldistribusjon.Ogdet
erogsåinnenforrammeneavdissedistribusjonssyste
meneogkravenedestillertilproduktenesøkonomis
keegenskaper,atvarigeogbærekraftigeløsningerfor
internettbasertdistribusjonvilfinnes.
FLERKANALDISTRIBUSJON AV FILM OG MUSIKK
Ibådefilmogmusikkbransjeneerkjerneproduktene
immaterielleverkbeskyttetavopphavsretten.Disse
verkeneutgjørkopigrunnlagetfordeeksemplarenesom
gjørestilgjengeligeforforbrukeregjennomforskjellige
kanaler.Kostnadenevedåfremstilleselveverkenekan
væresværthøye.Engjennomsnittlignorskspillefilm
koster15–20millionerkroneråprodusere(Gaustad
2008),menstilsvarendekostnaderforenHollywood
filmliggerpåioverkantav350millionerkroner(MPAA
2007).Formusikkbransjenerdetvanskeligereåfinne
presisetall,ogvariasjoneneerstore,menifølgeEMI
Musicsnorskekontorkosterproduksjonavetnorsk
popalbumopptiltomillionerkroner,menstilsvarende
kostnaderforkjenteinternasjonaleartisterkankom
meoppifleretitallsmillionerkroner(Gorman2009).
Markedsføringskostnadene,somitilleggtilproduk
sjonskostnadeneeravgjørendeforetterspørselenav
detenkelteverk,ceterisparibus,kanogsåværebetyde
lige.DekanifølgeEMIMusickommeoppiomtrentdet
sammesomproduksjonskostnadeneforetnorskpop
albumoggåhøyereennproduksjonskostnadenefor
internasjonaleartister.Forengjennomsnittlignorsk
spillefilmliggermarkedsføringskostnadenepåetpar
millionerkroner(Gaustad2008),mensdetisnittbru
kesover200millionerkronerpåenHollywoodfilm
(MPAA2007).Bådeproduksjonsogmarkedsførings
kostnaderkansiesåværefasteførstekopikostnadersi
denbeggeistorgradpåløperfremtillanseringenoger
uavhengigeavantalleksemplarersomfaktiskersolgt.
TERJE GAUSTAD erførstelektorikulturledelsevedinstituttforkommunikasjon,kulturogspråkved
HandelshøyskolenBI.Hansforskningsfelterprimærtinnenforinstitusjonelløkonomiogstyringsstrukturer
ikulturogunderholdningsbransjene.Vedsidenavsittakademiskearbeidharhanbrederfaringfraden
internasjonalefilmbransjenhvorhandesisteårenehararbeidetsomprodusent.
Devariablekostnadeneknyttettilfremstillingog
distribusjonavhvertenkelteksemplaravverketer
derimotsværtlaveideallerflestedistribusjonskana
lene,oghverteksemplarselgesmedetoverskuddsom
bidrartilådekkeførstekopikostnadene.
Foråunngåtappåenfilmellermusikkproduksjon
vilprodusenteneværeavhengigeavennettoinntje
ningfradistribusjonensomdekkerførstekopikost
nadene.Ofentligstøttetilproduksjonoglansering
bidrartilåreduseredetteinntjeningskravet,oghvor
storandelavførstekopikostnadenesommåtjenes
inn,avhengerderforogsåavhvormyesomerdekket
avofentligstøtte.Mensenkeltenorskefilmerkanha
enstøtteandelpåover70prosent(Gaustad2008),vil
denneandelenværemarginalellernullfordefleste
popmusikkproduksjonerogHollywoodfilmer.
Dennekostnadsstrukturenmedhøyeførstekopi
kostnaderoglavevariablekostnadergjøratbransje
nesøkonomierpregetavbetydeligestordriftsfordeler
(WildmanandSiwek1988,1993)ogsværtstorevaria
sjoneroghøyusikkerhetknyttettilhvertenkeltpro
dukts(verks)fortjeneste(DeVanyandWalls1999;
Gaustad2008).
Tilpassetenslikkostnadsstrukturharbransjene
overtidutvikletdistribusjonssystemerhvorflestmulig
eksemplareravsammeverkselgestilpublikumgjen
nomforskjelligekanalertilforskjelligpris.Inntjening
perkinobesøkerhøyereennperTVseerpåsamme
måtesomdenerhøyereperCDelleriTunessalgenn
perSpotifyellerradiolytter.Denneflerkanaldistribu
sjonenerenformforprisdiskrimineringsomgjørdet
muligforbransjenebedreåutnyttebetalingsvillighe
tenblantpublikum(OwenogWildman1992:27),og
detteøkerinntjeningenogdermedmuligheteneforå
investereiproduksjonavnymusikkogfilm.Forfilm
erflerkanalbrukenogsåstrengtsekvensiell(oggjerne
omtaltsomwindowing),noesomvilsiatmanbenyt
tertidsaksenforåsegmenterepublikum.Kundesom
ervilligetilåbetalemest(altsåsefilmenpåkino),får
sefilmenførst,førdenderetterblirsluppetpåDVD/
Bluray,videoondemand(VOD),betalTVogtilslutt
gratisTV.Tidspunktetenfilmslippespåihverkanal,
erberegnetåmaksimeredenssamledeinntjeningfra
allekanaler(LehmannogWeinberg2000).
Ulovligfildeling,ogandreformerforpiratkopiering,
representereridennekontekstenuautorisertekana
lerutenforprodusenteneskontrollsominngåridet
flerkanalsystemetsombringerfilmogmusikkfrapro
dusenteneogfremtilpublikum.Flerkanalmodellene
tilfilmogmusikkbransjenemeddisseuautoriserte
kanaleneinkluderterillustrertifigur1aog1bnedenfor.
SAMSPILL MELLOM KANALENE
Sidenulovligfildelingrepresentererennykanalifler
kanalsystemet,erdetavgjørendeåforståsamspillet
mellomkanaleneforåvurderedenulovligefildelin
gensimplikasjoner.Konsumavfilmogmusikkienka
nalvilpåvirkekonsumetavsammeprodukteriandre
kanaler.Dersomennykanaletableressomettillegg
tiletablertekanaler,kanmaniutgangspunktetvente
enkombinasjonavfølgendetreefekter:
(1)Substitusjon:Endelavdeeksisterendekonsu
mentenebenytterdennyekanalenistedetforenavde
etablerte.Dettotaleforbruketsvolumforbliruendret,
FIGUR 1 A OG B
SAMMENDRAG
Den internett-baserte piratkopieringens økono- miske betydning for musikk- og filmbransjene sees best i lys av de formene for flerkanaldistri- busjon disse bransjene benytter. I denne kon- teksten representerer piratkopieringen, først og fremst i form av fildeling, uautoriserte kanaler for spredning av innholdsproduktene til publikum, og samspillet mellom alle uautoriserte og autoriserte kanaler blir avgjørende for det samlede økono- miske utfallet. Mens det finnes positive samspill- effekter viser en gjennomgang av internasjonal empirisk forskning at det er de negative effek- tene som i en dominerende grad kan påvises.
Et viktig element i forståelsen av de negative effektene er hvordan film- og musikkproduktene mister sin ekskluderbarhet og dermed endrer karakter fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder i en fildelingskontekst. Ekskluderbarheten er i hovedsak avhengig av institusjonelle rammevilkår og teknologi, og her ligger derfor også viktige forutsetninger for arbeidet med å flytte musikk- og filmkonsumenter fra piratkanalene og over i de nye autoriserte nettbaserte kanalene.
menfordelesmedenreduksjonietablertekanalertil
svarendedennyekanalensvolum.Omsubstitusjonen
girpositivellernegativefektpåtotalinntjening,vil
avhengeavomnettoinntjeningperbrukererhøyere
ellerlavereidennyekanalenennidekanalenekon
sumenteneellersvillebenyttet.
(2)Gjenbruk:Endelavdeeksisterendekonsumen
tenebenytterdennyekanalenitilleggtildeetablerte
–dekonsumerersammemusikkellerfilmfleregangeri
forskjelligekanaler.Dettotaleforbruketvoksermedet
volumtilsvarendedettegjenbruket,oggjenbruketvil
haenpositivefektpåtotalinntjeningtilsvarendeden
nyekanalensnettoinntjeningfradissekonsumentene.
(3) Ekspansjon: Den nye kanalen tiltrekker nye
konsumentersomikkebenyttetnoenavdeetablerte
kanalene.Dettotaleforbruketvoksermedetvolum
tilsvarendedenyekonsumentenesforbruk,ogtotal
inntjeningøkertilsvarendenettoinntjeningfradisse
nyekonsumentene.
Filmogmusikkbransjenesholdningtilnyekana
lermåforståsilysavdisseefektene.Bransjeneblir
beskyldtforåværefortilbakeholdnemedåtaibruk
nyenettbasertedigitaledistribusjonsformer(sefor
eksempelIKTNorge2009).Menatdeerkonserva
tiveiforbindelsemednyekanaler,erhellerikkenytt.
Foreksempelvardestoreaktøreneifilmbransjenførst
skeptisketilbådeTVoghjemmevideo(Ravid2005),
tiltrossforatbeggedissekanaleneetterhvertviste
segågienbetydeligpositivefektpåbransjenstotale
inntjening.Myeavgrunnentildenneskepsisenlåiat
beggekanalenehaddelavereinntjeningperseerenn
kino,ogibransjensåmanforsegenbetydeligsubsti
tusjonmensmanundervurdertegjenbrukogekspan
sjonsefektene.
Iethvertflerkanalsystemavdetypeneviserher,vil
enhverkanalkunværeinteressantforinnholdsprodu
sentenedersomdenbidrarmedenpositivnettoinn
tjeningsefektsammenliknetmedtotalinntektenefra
FIGUR 1A OG 1B Sekvensiell flerkanaldistribusjon
FILM
PUBLIKUM PUBLIKUM
MUSIKK
Kino Live
Betal og gratis TV Radio
Uautorisert online Uautorisert online
DVD / Bluray CD
Autorisert online Autorisert online
Annen uautorisert distribusjon
Annen uautorisert distribusjon
allekanalene.Dersomenkanalgirennegativnettoef
fektpådentotaleinntjeningen,vilprodusentenevære
bedrestiltvedåutelatedennekanalen.Nettoefekten
bestemmesavkanalensegeninntjeningsamthvordan
kanalenpåvirkerinntjeningenfraalleandrekanaler,
såforhverenkeltkanalkanmansifølgende:
(i)Nettoinntjening=kanalensinntjening+inntje
ningsefektpåandrekanaler
Sidenenhverkanalkunerinteressantforprodusen
tenedersomdenkanviseenpositivnettoefektpåden
totaleinntjeningen,kanetableringskriterietfornye
kanaleruttrykkesslik:
(ii)Inntekterfranykanal+inntjeningsefektpåek
sisterendekanaler>0
Dersomennykanalførertilredusertinntjeningi
eksisterendekanaler,sliktilfelletoftevilværegrun
netsubstitusjonsefekten(OwenogWildman1992),vil
dennyekanalenmedandreordkunværeavinteresse
forinnholdsprodusentenenårdennekanalensbidrag
tiltotalinntjeningerstørreendetsamledetapetden
påføreralleetablertekanaler.
FILDELINGENS EFFEKT PÅ SALG I ANDRE KANALER
Sidendenulovligefildelingenikkeskapernoendirekte
inntekterforprodusentene,følgerdetav(i)ovenforat
kanalensnettoinntjeningsefektutelukkendevilvære
avhengigavhvilkenefektdenharpåsalgetideetab
lertekanalene,ogdetfølgerav(ii)atdenkunvilvære
interessantellerønskeligforbransjenedersomdenne
efektenerpositiv.
Hvisviserpådenneforutsetningeniforholdtilde
tresamspillefektenesomerdiskutertovenfor,servi
atfildelingeneruinteressantnårdetgjelderbådegjen
brukogekspansjon.Årsakeneratdenpositiveefek
tenpåtotalinntjeningfrabeggedisseerknyttettilde
inntektenesomgenereresidennyekanalen.Såselv
omfildelingenskulleøkeforbruketavfilmogmusikk
betydeligiformavgjenbrukogekspansjon,vildette
aleneværeøkonomiskuinteressantformusikkog
filmprodusenter.Hvisviserpåsubstitusjonsefekten,
serviatdennebarevilkunnebidrapositivttiltotal
inntjeningdersomfortjenestenperseerellerlytterer
høyereidennyekanalenennidekanalenedenneblir
substituttfor,ogdetvilperdefinisjonherværeumu
ligsidenfildelingenbidrarmednulldirekteinntekter.
Substitusjonsefektenfrafildelingkanderforkunbi
dranegativt,ogsidengjenbrukogekspansjonharnull
økonomiskvirkning,blirdetteogsådetsamlederesul
tatetforalledissetresamspillefektene.
Iforbindelsemedfildelingsdebattenerdetimid
lertidargumentertforenannenmuligsamspillefekt:
(4) Markedsføring (eller sampling): Den nye ka
nalentiltrekkernyekonsumentersomikkebenyttet
noenavdeetablertekanalenetilåkonsumeredetak
tuelleproduktet.Gjennomdennyekanalenblirdisse
kjentmedproduktet,ogdersomdelikerdet,vildekon
sumeredetogsågjennomandrekanaler.Summenav
antallkonsumentersombenytterdennyekanalen,og
deavdissesomsåkonsumererproduktetogsåiandre
kanaler,bidrartiløktvolum,oggjenbrukettildisse
nyekonsumenteneietablertekanalerbidrarpositivt
tildentotaleinntjeningen.
Viseratdennemarkedsføringsellersamplingsef
fektenerensekvensiellkombinasjonavekspansjons
oggjenbruksefektenesomidennesammensetningen
girenpositivnettoefektpåtotalinntjening,selvom
dendirekteinntjeningenfradennyekanalenskulle
værenull.
Undervisseomstendighetervilenslikmarkeds
føringsefekt ikke være usannsynlig. Den har for
eksempellengeværtpåvistimusikkmarkedethvor
radioeksponeringharenbetydeligpositivefektpåpla
tesalg,førstogfremstfordibransjenpregesavoverpro
duksjonogradioDJenehjelperpublikummedåvelge
musikkfraetoverveldendestortutvalg.Detfølgerav
(ii)ovenforatprodusenteneogsåvilværevilligetilå
snupengestrømmenidekanalenesomharenslikmar
kedsføringsefekt(detvilsibetaleforatmusikkenblir
distribuert,istedetforåtabetalt)nårøktinntjeningi
andrekanalermerennkompensererfordetdebetaler.
Dettevarforeksempeltilfelletidesåkaltepayolasa
kenepå1960tallethvorplateselskapenebetalteforå
fåmusikkensinspiltiradio(Coase1979,Caves2000,
MologWijnberg2007).Markedsføringsefektener
derimotmyevanskeligereåpåviseifilmmarkedetselv
omfilmbransjenogsåharoverproduksjon.Riktignok
erfilmersomharhattenkinolansering,genereltmer
attraktiveihjemmevideomarkedetenndesomikke
harhattdet,mendetskyldesprimærtoppmerksomhe
tendissefilmenefårblantpublikumgjennomannon
seringogpublisitetiforbindelsekinolanseringen,og
dessutenatdetiutgangspunkteterdemestattraktive
filmenesomgisenkinolansering.
Deternaturligåforventeatforskjelleneimarkeds
føringsefektensstyrkeistorgradvilavhengeavkon
sumentensnyttevedgjentattbrukavetprodukt,ogfor
filmogmusikkkannyttevedgjenbrukvarieresterkt.I
deneneendenavskalaenfinnervimusikksomgjerne
kangilikestorellerstørregledevedgjentattlytting,
mensviidenandreendenfinnerfilmersomikkelen
gererlikespennendeellerinteressanteåseigjennår
vivethvordanhistorieneutviklerseg,oghvordande
ender.Omdetaktuelleproduktetharøkendeellersyn
kendenyttevedgjenbruk,kanderforværeavgjørende
forommarkedsføringsefektenvilgjøreseggjeldende
ellerikke.
Markedsføringsefektentar,somviharsett,oppiseg
gjenbruksogekspansjonsefektene,menmåogsåsees
isammenhengmedsubstitusjonsefekten.Nårlyttere
bliroppmerksommepånyattraktivmusikkgjennom
radio,erdetnaturligatdeanskafersegdennemusik
kengjennomandrekanaler,somforeksempelgjen
nomCDkjøp,fordieksemplaretdefårgjennomradio,
eretdårligsubstituttfordetdefåriformavenCD.I
radioermusikkenflyktigoggirlytterenlitenkontroll
medtankepånårellerhvordanhanellerhunønsker
ålyttetilden,mensCDformatettilbyrdenneformen
forkontroll.Fildelingsformateterimidlertidetmye
bedresubstituttforCDformatet,ogdeterderforikke
gittatmanfårsammemarkedsføringsefektfrafilde
lingsomfraradio.Tvertimotkanfildelingengiensterk
substitusjonsefektfordilytterenfårtilnærmetsam
menytteavmusikkenifilformatetlastetnedfranettet
somiCDformatet.
TO HOVEDTEORIER
Markedsføringsefektenspositivevirkningpåsalg
iandrekanalerogsubstitusjonsefektensnegative
virkningdannergrunnlagetfordetsomkanoppsum
meressomdekonkurrerendehovedteorieneibåde
denpopulærefildelingsdebattenogforskningenpå
dette:
Positivefekt(markedsføringsefekt):Fildelingharen
positivefektpåsalgiandrekanalersidenkonsumente
nekangjøresegkjentmedmusikkogfilmdeellersikke
villeoppdage,somdesåkjøperilovligekanalerdersom
delikerdet.
Negativefekt(substitusjonsefekt):Fildelingharen
negativefektpåsalgiandrekanalersidenkonsumen
tenefårtilgangtilproduktetienformsomistorgrad
girsammenyttesomlovligdistribuerteversjoner.Kon
sumentenehardaingen(ellerredusert)motivasjontil
åkjøpeilovligekanaler.
RESULTATER FRA EMPIRISK FORSKNING Sidenfildelingenstadigblirraskereogenklereogblir
enreelldistribusjonskanalforspredningavstadigflere
typerkulturoginformasjonsprodukter,hardetogså
vokstfremenbetydeligakademiskinteresseforåfor
ståfildelingensøkonomiskeimplikasjoner.Teoretisk
kanman,somviharsett,argumentereforbådeposi
tiveognegativeefekter,ogderforhardetiløpetav
desistetiåreneblittgjennomførtenrekkeempiriske
forskningsprosjektersomforsøkeråfinnesvarpåhvil
keøkonomiskeefekterdenulovligefildelingenfaktisk
har.Deførsteårenevarstudieneutelukkenderettet
motmusikksidendetvardemindrelydfilenesomførst
bleutsattforpiratkopieringiformavfildeling.Etter
hvertsomkapasiteteninetteterblittbetydeligut
bedretforstadigflerebrukere,harfildelingenistadig
størregradogsåomfattetfilm,ogdesisteåreneerdet
ògblittgjortempiriskestudierpåfildelingavfilm.Opp
summeringennedenforomfatterhyppigsiterteaka
demiskestudier,mensundersøkelsergjennomførtav
ellerpåoppdragfrabransjeorganisasjonerellerandre
bransjeaktøreroginteressegruppererholdtutenfor.
Resultatenefrastudieneeroppsummertitabell1aog
1bforhenholdsvismusikkogfilm.
Somtabell1aviser,erdetkunénavdeseksstudiene
avfildelingensefektpåmusikkbransjensinntjening
somharfunnetatfildelingenikkeharnoennegativ
innvirkingpåmusikksalgetiandrekanaler.Dettevar
enavdetidligestudienebasertpådatafra2002først
publisertiformavetworkingpaperfraHarvardBusi
nessSchool(OberholzerogStrumpf2004)ogderetter
iJournalofPoliticalEconomy(OberhozerogStrumpf
2007).Fordiresultatetstodistridmedbransjensegne
påstander,harstudienfåttsværtstoroppmerksom
het.Studienbestodavfirekvasieksperimentersom
konkluderte med at fildelingens efekt på musikk
salgetvarstatistiskubetydelig,ogatfildelingderfor
ikkekunneforklaredennegativesalgsutviklingeni
CDmarkedet.Denerimidlertidblittsterktimøte
gåttavLiebowitz(2007),somharkopiertdetreeks
perimentenesomvarbasertpåofentligtilgjengelige
data,ogkommetfremtilmotsattkonklusjonialletre.
Liebowitzhevdervidereatdetfjerdeeksperimentet
TABELL 1A
hanikkevaristandtilåkopiere,varbasertpåfals
kepremisser,ogatdetdermedikkevarinformativt
(Liebowitz2007:22).
Deandremusikkstudienekonkluderermedatfil
delingharensignifikantnegativefektpåsamletsalg
ogdermedogsåpåbransjenstotaleinntjening,ogat
ulovlignedlastingavmusikkredusererkjøpavsamme
musikk.BlantdisseerspesieltBlackburn(2004)inter
essantfordihanisinstudieidentifisererbådepositive
ognegativeefekter.Depositiveefektenefinnerhan
forrelativtukjenteartister.Sterkenegativeefekter,
derimot,finnerhanforkjenteartister.Sidenrelativt
fåutgivelserfrakjenteartisterutgjørmestepartenav
bransjenssamledesalg,mensetstortantallukjente
artistertilsammenkunutgjørenmindredel,ender
manlikeveloppmedenbetydelignegativefektpå
bransjenstotaleCDsalg.
Filmstudieneerforeløpiglangtfærre,oghererdet
ingensomfinnerpositivellernullefektavfildeling
(setabell1b).HenningThurauetal.(2007)gjennom
førteenpanelstudieavtyskekonsumenterogfant
pågrunnlagavdenneatfildelingeniTysklandgiren
samletnegativefektpåsalgikinoogDVDkanalene
påtilsammen300millionerdollarperår.RobogWal
fogel(2007)fulgtefilmforbrukettil500amerikanske
universitetsstudenter,ogkonkludertemedatmens
omfangetavfildelingenvarbeskjedent,såerstattet
ulovlignedlastedefilmerforbruketavsammefilmer
ilovligekanalerisværtstorgrad.Resultatetfrastu
dienderesviseratdenneerstatningsgradenforfilm
TABELL 1A Empirisk forskning – musikk
POSITIVELLERINGENEFFEKT
Oberholzer og Strumpf 2004 / 2007 Fildeling har ubetydelig eller ingen effekt på CD-salg
Harvard working paper / Journal of Political Economy
NEGATIVEFFEKT
Blackburn 2004 Fildeling har en betydelig negativ effekt på totalt CD salg, men positiv effekt for ukjente artister
Doktorgradsavhandling, Harvard
Peitz and Waelbroeck 2004 Betydelig salgsnedgang som resultat av fildeling (1998–2002)
Review of Economic Research on Copyright Issues
Zentner 2005 Betydelig salgsnedgang som resultat av
fildeling (1997–1998 og 2001–2002)
Topics in Economic Analysis & Policy
Rob og Waldfogel 2006 Hvert nedlastet album reduserer kjøp med 0,2
eller mer Journal of Law and Economics
Zentner 2006 Mindre sannsynlig at de som laster ned kjøper Journal of Law and Economics Liebowitz 2008 Ulovlig nedlasting forklarer hele nedgangen i
musikksalget, og hindrer vekst som ellers ville ha funnet sted
Management Science
TABELL 1B Empirisk forskning – film
POSITIVELLERINGENEFFEKT
Ingen studier NEGATIVEFFEKT
Hennig-Thurau et al 2007 Finner betydelig kannibaliseringseffekt fra fildeling på kinobesøk, DVD utleie og DVD salg. Beregner tap til $300 millioner per år i Tyskland.
Journal of Marketing
Rob og Waldfogel 2007 Ubetalt forbruk erstatter og fortrenger betalt
forbruk i betydelig grad. Journal of Industrial Economics
erhelefemgangerstørreennformusikk.Såselvom
fildelingenkunrepresenterte5,2prosentavutvalgets
filmkonsum,redusertefildelingenlikeveldettotale
konsumetibetaltekanalermedhele3,5prosent.
Resultatenefradisseempiriskemusikkogfilmstu
dienetyderaltsåpåatennegativsubstitusjonsefekter
denklartdominerendeefektenavfildelingenpåbåde
musikkogfilmbransjenssalgiandrekanaler.Eksem
plarenekonsumentenefårtilgangtilgjennomfildeling,
harmangeavdesammekvalitetenesommangeavde
eksemplarenedekankjøpegjennomlovligekanaler.
Konsumenteneharforeksempelomtrentsammekon
trollnårdetgjeldertidogstedforbruk.Viderehar
eksemplareneogsåoftetilnærmetsammetekniske
kvalitetsomdelovligomsatteeksemplarene(istørre
gradforfilmennformusikk),ogfildelingenunngår
dermedenulempesomharbidratttilåbegrenseom
fangetavtidligereformerforpiratkopiering.
SelvommarkedsføringsefektenerpåvistiBlack
burnsstudie,synesdenbareåslåpositivtutformar
ginalemusikkutgivelser.Forukjenteartistersomi
utgangspunktetoppnårbegrensetsalggjennometab
lertekanaler,girfildelingenensamletpositivøkono
miskefekt.Oppmerksomhetenrundtdisseartistene
eriutgangspunktetliten,ogfildelingenkanderforgan
skeenkeltbidramedåøkeden.Fordisseprodukteneer
ogsåsalgetiutgangspunktetsålavtatsubstitusjonsef
fektenharbegrensetbetydning–deterrettogslettlite
salgfildelingenkanerstatte.Kjenteartisterharder
imotstoroppmerksomhetfrastarten,såfildelingen
harmyemindreåbidramediformavmarkedsføring.
Viderehardisseartistenealleredeetbetydeliglovlig
salgsomgjørdemsårbareforsubstitusjonsefekten.
Ingen av filmstudiene påviser markedsføringsef
fekten.RobogWaldfogelsresultatertyderderimotpå
atfilmeretsværtsårbartproduktforpiratkopiering
gjennomfildelingsidenerstatningsgradenersåmye
høyereennformusikk.Dissefunnenekansannsynlig
visforklaresvedatnyttenvedgjenbrukersterktsyn
kendeforfilm,mensdenkanværestigendeformusikk.
Såselvommusikksålangtharværthardererammet
ennfilm,somistorgradharværtbeskyttetavbehovet
forstoredatafilerkombinertmedbegrensetkapasitet
inettene,tyderRobogWaldfogelsresultaterpåatfilm
faktiskkanblihardererammetennmusikketterhvert
somnettkapasitetenøkerogfilstørrelsendermedikke
blirsammehindersomdenharvært.
VESENSFORSKJELLIG FRA TRADISJONELL PIRATKOPIERING
Empirisk forskning gir altså overveiende støtte til
bransjenespåstandomatfildelingenskaderderes
virkeogatdenutgjørenalvorligutfordringforsamlet
inntjening,selvomenkeltestudierviseratdenegative
efekteneernoemindredramatiskeenndetbransjeak
tørerselvhevder(HennigThurauetal.2007).Menet
spørsmålsomgjenstår,erhvordanfildelingenerfor
skjelligfraandreformerforpiratkopieringsomman
istorgradharklartåholdenedepåetnivåhvordet
ikkeharpåførtprodusentenevesentligskade.Svaret
pådetteliggerihovedsakihvordanmusikkogfilm
produktenesøkonomiskeegenskaperendresnårde
overføresfraetablertekanalertilenfildelingskontekst
(Gaustad2002).
Bådefilmogmusikkkanklassifiseressomfelles
godersidenbeggekandelesuendeligutenatdetre
duserer hver konsuments nytte av produktet. De
immaterielleverkeneeraltsåikkerivaliserende,og
deterdenneegenskapensomdannergrunnlagetfor
debetydeligestordriftsfordelenebeggebransjeneer
pregetav(WildmanandSiwek1988,1993).Fordiden
ikkerivaliserendeegenskapenharværtkomplimen
tertmedekskluderbarhet,altsåmulighetentilåeks
kluderedesomikkebetaler,harfilmogmusikkegnet
segforkommersiellproduksjonogdistribusjon.Selv
ikanalerhvorprodukteneiutgangspunktetfremstår
somikkeekskluderbare,harmanindirektelyktesiå
etablereekskluderbarhet.Musikkgjennomradioog
filmpågratisTVkanalerereksemplerpådette.Her
erdetumuligåskillemellomlyttereogseeresomer
villigetilåbetale,ogdesomikkeerdet,ogdermeder
detumuligåtabetaltfranoen.Såistedetforåtabetalt
fralyttereogseere,tarmanbetaltfraradioogTVsta
sjonenegjennomlisensogvederlagsavgifter.
Skilletmellomfellesgodersomerekskluderbare,og
fellesgodersomerikkeekskluderbare,eravgjørende
foromdekanutnytteskommersieltellerikke,ogdeter
pådennebakgrunnAdamsogMcCormick(1993)kaller
dissehenholdsvismarketableognonmarketablepublic
goods,somvikanoversettetilsalgbareogikkesalgba
refellesgoder.Mensprivatetilbydereavsalgbarefel
lesgoderkanekskluderebrukeresomikkeervilligetil
betale,vildemøtebetydeligebetalingsoggratispassa
sjerproblemerforikkesalgbarefellesgoder,ogderfor
blirdissesomregelkuntilbudtavdetofentlige.
Nårmusikkogfilmgjørestilgjengeliggjennomfil
delingsnettverk,finnesdetikkelengernoenefektive
mekanismerforåekskluderedesomikkeervillige
tilåbetale.Videreharmanlitenelleringenkontroll
påhvemsomgjørproduktenetilgjengelige,noesom
dermedskillerfildelingskanalenefraradioogTV.Pro
duktenesomideetablertekanalenevarsalgbarefelles
goder,fremstårderforsomikkesalgbarefellesgoder
ienfildelingskontekst.Nårnoengjørenfilmelleret
albumtilgjengeligpåetfildelingsnettverk,endrerde
altsådetteproduktetfraetsalgbarttiletikkesalgbart
fellesgode(figur2).Hererfildelingenvesensforskjel
ligfratradisjonelleformerforpiratkopiering.Salgav
piratkopierteDVDplaterforeksempelrepresenterer
kunenuautorisertkanalforetsalgbartfellesgodepa
ralleltmedtilsvarendelovligekanaler–filmenforblir
etsalgbartfellesgode.
Konsekvenseneavatfildelingenendrerfilmogmu
sikkfrasalgbaretilikkesalgbarefellesgoder,villevært
begrensetomdenuautorisertefildelingskanalenhad
deværtisolertfrarestenavflerkanaldistribusjonen.
Davilledetkunværtsnakkomenatskiltkanalhvor
produsentenevilleståuteninntjening.Mensomvist
ovenforersamspilletmellomkanalenetettogbetyde
lig,ogforholdsomprisogtilgjengelighetienkanalhar
betydeligeutslagforetterspørselenavsammeprodukt
ialleandrekanaler.Medtankepåhvilkebetydelige
førstekopikostnaderprodusenteneofteeravhengige
avåtjeneinn,blirderforkonsekvenseneforholdsvis
dramatiske,slikogsåflereavdeempiriskestudienei
tabell1aog1breflekterer.
IMPLIKASJONER
Dersommanønskeråopprettholdeprivatfinansiert
produksjonogdistribusjonavpopulærmusikkogfilm
påetnivåtilnærmetdagens,mådenegativeøkonomis
kekonsekvenseneavfildelingenslikdenartersegidag,
takles.Sidendetikkefinnesdirekteøkonomiskeincen
tiverforprivattilbudavikkesalgbarefellesgoder,erdet
vanskeligåsehvordandettekanoppnåsutenåetablere
ekskluderbarhetogsåforalleinternettbasertekanaler.
Internettbaserteekskluderbarekanalerfinnesalle
redeibådebrukerogreklamefinansierteformer(som
foreksempelhenholdsvisiTunesogSpotify),meni
konkurransenmotfildelingogandreformerforuauto
risertinternettbasertdistribusjonharbeggeenulem
pegjennomkravtilmeravansertteknologiogenikke
ubetydeligrettighetsadministrasjon,ogbetalingstje
nesteneharitilleggprisulempen.Beggekanalenehar
ogsåensubstitusjonsefektiforholdtilandrekanaler
ogtrekkerderforbrukereikkebarefrafildeling,men
ogsåfraetablertelovligekanaler.Spesieltdenrekla
mefinansiertekanalenharderforensværtusikkernet
toefektpåtotalinntjeningiflerkanalsystemetsiden
egeninntjeningperkonsumenterlav.Åvidereutvikle
dissetjenesteneernødvendigforågikonsumenteneet
lovligalternativinnenrammenavnyteknologi,men
ikketilstrekkeligforålindretapetfildelingenpåfører
bransjene.Damåprinsippetomekskluderbarhetleg
gestilgrunnforallinternettbasertdistribusjon.
Mensetfellesgodesikkerivaliserendeegenskaper
gittavproduktetsnatur(detvilsiihvilkengraddetkan
delesellerikke),erekskluderbarhetprimærtbestemt
aveiendomsrett,resurserbruktpååhåndhevedenne
ogdessutendeteknologiskemulighetenetilåhånd
heveeiendomsretten(AdamsogMcCormick,1993).
Myndighetenespillerderforennøkkelrollesidende
faktorenesombestemmeretproduktsekskluderbar
het,fortrinnsvisliggerideninstitusjonellesfæren.
Bådeetableringoghåndhevelseaveiendomsrett
inngårimyndighetenesansvarsområde.Gjennom
FIGUR 2 felles resurser
(f.eks. havfiske)
private goder (f.eks. kakestykke)
salgbare fellesgoder (f.eks. svømmehall) ikke-salgbare / rene fellesgoder
(f.eks. fyrtårn) Musikk og film i
fildelingskontekst Musikk og film i etablerte kanaler
rivalisering
ekskluderbarhet FIGUR 2 Fra salgbare til ikke-salgbare fellesgoder
opphavsrettenkanmanholdefastpåprinsippetom
eiersretttilåekskludereikkebetalendekonsumen
ter,noesomeretavdegrunnleggendeprinsippene
i økonomisk eiendomsrett (Furubotn og Pejovich
1974).Anførtavinternasjonalekonvensjoner(WIPO
CopyrightTreatyogWIPOPhonogramsandPerfor
mancesTreaty)eropphavsrettenoppdatertogjustert
medtankepåInternett,såøkonomiskeiendomsrett
forfilmogmusikkersomsådanetablertogsåforIn
ternett.INorgeharimidlertidhåndhevelsenavden
neeiendomsrettenværtsvakogistorgradoverlatt
tilrettighetshaverneselv(Ljostad2009).Forenhver
rettighetshaver vil det alltid være slik at rettighe
teneikkeharnoenverdidersomkostnadenevedå
håndhevedemovergårgevinstenmanoppnårved
åhåndhevedem.Iensituasjonhvoropphavsretten
undergravesavetmassivtantallbruddsomhverfor
segharbegrensetøkonomiskbetydning,mensomi
hvertenkelttilfellevillekrevebetydeligeresurserå
forfølgeprivatrettslig,vilrettighetshaverlettståuten
økonomiskfornuftigeredskapertilåhåndhevesine
egnerettigheter.Utentiltakforøkonomiskefektiv
håndhevelseframyndighetenessidevildetderfor
ikkeværemuligåetablereekskluderbarhetforfilm
ogmusikkprodukteriinternettbasertekanaleruan
setthvilkenvelviljemyndighetenemåttesignalisere
gjennomlovgivningen.
Teknologienerviktigfordereellemulighetenetil
ogkostnadenevedåhåndheveopphavsretten.Tid
ligerfaringfradigitaliseringavfilmogmusikktilsier
imidlertidatdetvilværesværtvanskeligåetablere
teknologisketiltaksomkanstoppeuautoriserteksem
plarspredning,menatinvesteringerislikteknologi
hellerkanbidratilåøkegradenavekskluderbarhet
gjennomågjøredetvanskeligereåspreuautoriserte
eksemplarer(Gaustad,2002).
Ipraksiskandetaltsåværevanskeligåetablere
noeinærhetenavabsoluttekskluderbarhet,menny
teknologiogspesieltøktoppmerksomhetframyn
dighetenessidepåhåndhevelseskulleganskeenkelt
kunneøkegradenavekskluderbarhetsidendennei
utgangspunkteterlav.Forkonsumentenvildissetil
takeneøketransaksjonskostnadenefordeulovlige
eksemplareneogdermedgjøredemmindreattrakti
veiforholdtildesomselgesgjennomlovligekanaler.
Transaksjonskostnadenevilblantannetbeståavjuri
diskekostnader(risikoforåblitattogsanksjonernår
manblirtatt),søkekostnader(tidogkrefterbruktpåå
finneogtilegnesegdeulovligeeksemplarene)ogdess
utenmoralskekostnader(etiskebetenkelighetermed
åstjelefrakulturarbeidereogartister)(Rochelandet
ogLeGuel,2005).Førstnårtransaksjonskostnadene
vedulovligfildelingovergårsummenavtransaksjons
oganskafelseskostnadeneforlovligealternativer,vil
konsumentenevelgedetsiste.Detigjenviserhvordan
etableringavekskluderbarhetoglovligenettbaserte
alternativertilfildelingergjensidigavhengigeavhver
andre.Greiermanikkeåhevetransaksjonskostnadene
forulovligfildeling,vildelovligenettbasertealterna
tiveneslitemedåtiltrekkesegbrukere.
AVSLUTTENDE KOMMENTARER
Fildelingogandreformerfornettbasertdigitaldistri
busjonrepresentererenskjellsettendemilepæliut
viklingenavflerkanaldistribusjonforkulturprodukter
somfilmogmusikk,ogkreverderforkreativnytenk
ningikkebarenårdetgjelderhvordandissenyekana
lenekanbrukes,menogsånårdetgjelderderesplassog
rolleiheleflerkanalsystemet.Detbetyrimidlertidikke
atdeøkonomisketyngdeloveneopphøreråeksistere,
ognytenkningenmåderforskjeinnenforrammeneav
disse.Idenneartikkelenerdetargumentertforhvor
danforskjellenemellomsalgbareogikkesalgbare
fellesgodersammenliknetmedprivateinvesteringer
iproduksjonogdistribusjonleggerføringerforhvor
varigeogbærekraftigeløsningerkanfinnes.
Selvomdenneartikkelenkuntarforsegfilmogmu
sikk,erproblemstillingeneogargumentasjonenrele
vantogsåforandrekulturproduktersomkanlagresi
digitaleformater,blantannetbøkerogspill.
Tilsluttkandetværepåsinplassåpåpekeatikke
allfildelingerpiratkopiering,ogatfildelingenperse
ikkeernoeproblem,deterdetkunfildelingsomskjer
motrettighetshavernesvilje,somer.Forskningenvi
serogsåhvordanfrifildelingpågrunnavmarkedsfø
ringsefektenienkeltetilfellerkaninngåienefektiv
ogønsketkanalstrategifraprodusentensside.Åetab
lereekskluderbarhetiinternettbasertekanalererder
forikkeensbetydendemedåeliminerefildeling.Meni
jostørregradmankanetableremuligheterforåvelge
ekskluderbarhet,idestostørregradvildengjenvæ
rendefriefildelingenrepresentereetpositivtbidrag
tilflerkanaldistribusjonogdermedogsåtilproduksjon
avnyekulturprodukter. m
REFERANSER
Adams,R.D.ogK.McCormick(1993).TheTraditional
DistinctionbetweenPublicandPrivateGoodsNeedstobe
Expanded,NotAbandoned,JournalofTheoreticalPolitics,5
(1):109–116.
Baker,J.B.(1993).TheGrayMarketinVideo,ConsumerWelfare,
andPublicPolicy:AnEconomicAnalysis.I:TheInternatio
nalMarketinFilmandTelevisionPrograms,redigertavEM
NoamogJCMillonzi,s. 83–124,Norwood,NJ:AblexPublish
ingCorporation.
BI(2009).Nyheter:NedlastingavmusikkogCDkjøp,Oslo:
HandelshøyskolenBI,http://www.bi.no/Content/
Article____74799.aspx(hentet25. september2009).
BI(2009).Nyheter:Kulturkonsumikrisetider–nedlastingav
filmogTVserier,Oslo:HandelshøyskolenBI,http://www.
bi.no/Content/Article____75618.aspx(hentet25. september
2009).
Blackburn,D.(2004).OnlinePiracyandRecordedMusicSales,
HarvardUniversity.
Caves,R.E.(2000).CreativeIndustries:ContractsBetweenArt
andCommerce,Cambridge,MA:HarvardUniversityPress.
Coase,R.H.(1979).PayolainRadioandTelevisionBroadcasting,
JournalofLawandEconomics,22(2):269–328.
DeVany,A.ogW.D.Walls(1999).UncertaintyintheMovie
Industry:DoesStarPowerReducetheTerroroftheBoxOf
ce,JournalofCulturalEconomics,23:285–318.
Furubotn,E.ogS.Pejovich(1974).Theeconomicsofproperty
rights,Cambridge,MA:Ballinger.
Gaustad,T.(2002).TheProblemofExcludabilityforMediaand
EntertainmentProductsinNewElectronicMarketChannels,
ElectronicMarkets,12(4):248–251.
Gaustad,T.(2008).Privatefilmfinancing:Gainsandlossesinthe
Norwegianfilmsector,ResearchReport1/2008,Oslo:Han
delshøyskolenBI.
Gorman,P.(2009).Glossyadstopayforalbums,MusicWeek,
12. september2009,s. 2.
HennigThurauT.,V.HenningogH.Sattler(2007).Consumer
FileSharingofMotionPictures,JournalofMarketing,71
(October):1–18.
IKTNorge(2009).Åpentbrevtilnorskeartister,låtskrivere,øv
rigerettighetshavereogalleandresomjobbermedellereropp
tattavmusikk,Oslo:IKTNorge,http://www.iktnorge.no/
PageFiles/1872/%C3%85pent%20brev.pdf?epslanguage=no
(hentet25. september2009).
Lehmann,D.R.ogC.B.Weinberg(2000).SalesThrough
SequentialDistributionChannels:AnApplicationtoMovies
andVideos,JournalofMarketing,64:18–33.
Liebowitz,S.L.(2008).TestingFileSharing’sImpactby
ExaminingRecordSalesinCities,ManagementScience,54
(4):852–859.
Ljostad,R.(2009).Rettsligerammerforetfungerendemarked,
Oslo:SimonsenAdvokatfirmaDA,http://www.hoyre.no//
portal/filearchive/20090415_fagseminar_pa_stortinget_i_
regi_av_hoyre_v2_ren.pdf(hentet25. september2009).
Merges,R.P.(1995).TheEconomicImpactofIntellectual
PropertyRights:AnOverviewandGuide,JournalofCultural
Economics,19:103–17.
Mol,J.M.ogN.M.Wijnberg(2007).Competition,Selectionand
RockAndRoll:TheEconomicsofPayolaandAuthenticity,
JournalofEconomicIssues,41(3):701–714.
MPAA(2005).TheCostofPiracy,NewYork,NY:Motion
PictureAssociationofAmerica,http://www.mpaa.org/
leksummaryMPA%20revised.pdf(hentet25. september
2009).
MPAA(2007).TheatricalMarketStatistics,LosAngeles,CA:
MotionPictureAssociationofAmerica.
Oberholzer,F.ogK.Strumpf(2007).TheEfectofFileSharing
onRecordSales:AnEmpiricalAnalysis,JournalofPolitical
Economy,115(1):1–42.
Oberholzer,F.ogK.Strumpf(2004).TheEfectofFileSharing
onRecordSales:AnEmpiricalAnalysis(workingpaper),
HarvardBusinessSchool.
Owen,B.M.ogS.S.Wildman(1992).VideoEconomics,Cambrid
ge,MA:HarvardUniversityPress.
Peitz,M.ogP.Waelbroeck(2004).TheEfectofInternetPiracy
onMusicSales:CrossSectionEvidence,ReviewofEconomic
ResearchonCopyrightIssues,1(2):71–79.
Ravid,S.A.(2005).FilmProductionintheDigitalAge–What
DoWeKnowaboutthePastandtheFuture?I:AConcise
HandbookofMovieIndustryEconomics,redigertavCCMoul,
s. 32–58,NewYork,NY:CambridgeUniversityPress.
RIAA(2009).Piracy:Onlineandonthestreet,http://www.riaa.
org/physicalpiracy.php(hentet25. september2009).
Rob,R.ogJ.Waldfogel(2007).PiracyontheSilverScreen,Jour
nalofIndustrialEconomics,55(3):379–393.
Rob,R.ogJ.Waldfogel,(2006).PiracyontheHighC’s:Music
Downloading,SalesDisplacementandSocialWelfareina
SampleofCollegeStudents,JournalofLawandEconomics,
49:29–62.
Rochelandet,F.ogF.LeGuel(2005).P2PMusicSharing
Networks:WhytheLegalFightAgainstCopiersMayBe
Inefcient,ReviewofEconomicResearchonCopyrightIssues,
2(2):69–82.
Simonsen(2009)Ansvarliginternett:Bakgrunn,Oslo:Simonsen
AdvokatfirmaDA,http://www.ansvarliginternett.no/?page_
id=25(hentet25. september2009).
WildmanS.S.ogS.E.Siwek(1993).TheEconomicsofTra
deinRecordedMediaProductsinaMultilingualWorld:
ImplicationsforNationalMediaPolicies.I:TheInternatio
nalMarketinFilmandTelevisionPrograms,redigertavEM
NoamogJCMillonzi,s. 83–124,Norwood,NJ:AblexPublish
ingCorporation.
Wildman,S.S.ogS.E.Siwek(1988).Internationaltradeinfilms
andtelevisionprograms,Cambridge,MA:BallingerPublish
Zentner,A.(2005).FileSharingandInternationalSalesofing.
CopyrightedMusic:AnEmpiricalAnalysiswithaPanelof
Countries,TopicsinEconomicAnalysis&Policy,5(1),art.21.
Zentner,A.(2006).MeasuringtheEfectofFileSharingon
MusicPurchases,JournalofLawandEconomics,49(April):
63–90.