Evaluering av Kompetanseløftet 2015
Underveisrapport 1: Mars 2009
Håkon Høst, Clara Åse Arnesen, Terje Næss og Per Olaf Aamodt
Ni
© NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo
Rapport 12/2009 ISBN 978-82-7218-619-6 ISSN 1504-1824
For en presentasjon av NIFU STEPs øvrige publikasjoner, s
Håkon Høst, Clara Åse Arnesen, Terje Næss og Per Olaf Aamodt
Evaluering av Kompetanseløftet 2015
Underveisrapport 1: Mars 2009
2
3
Forord
Kompetanseløftet 2015 er en del av Omsorgsplan 2015 i Stortingsmelding nr. 25 (2005 – 2006), som er grunnlaget for den statlige satsningen på de kommunale omsorgstjenestene i de nærmeste årene framover. Kompetanseløftet har som mål å sikre den nødvendige rekruttering og kvalifisering for å dekke de krevende og økende oppgavene i den
kommunale omsorgssektoren i årene framover. Oppgaven med å evaluere handlingsplanen ble gitt til NIBR og NIFU STEP, som deler på arbeidsoppgavene i prosjektet. NIFU STEP har blant annet hovedansvaret for de to første evalueringstemaene, oppfyllelse av måltall samt monitorering og datatilfang, som er tema for denne første underveisrapporten.
Rapporten er skrevet av Håkon Høst, Clara Åse Arnesen, Terje Næss og Per Olaf Aamodt, som også har vært prosjektleder.
Oslo, februar 2009
Per Hetland Direktør
Jannecke Wiers-Jenssen Forskningsleder
5
Innhold
1 Innledning ... 7
1.1 Om evalueringen ... 7
1.2 Om denne rapporten ... 8
2 Noen hovedtall for sysselsatte og årsverk ... 9
2.1.1 Markant økning i antall sysselsatte i pleie og omsorg ... 9
2.1.2 Vekst – og ubesvarte spørsmål ... 9
2.1.3 Årsverksmålet for perioden 2005-2009 nesten oppnådd ... 10
2.1.4 Økt andel høyskoleutdannede ... 11
3 Utdanningskapasitet ... 13
3.1 Søkning, opptak og kandidatproduksjon ... 13
3.2 Kvinneandel ... 18
4 Øke andelen som arbeider heltid ... 23
5 Om rekruttering av personell med utdanning på videregående nivå ... 25
5.1.1 Aksjon helsefagarbeider... 25
5.1.2 Få søkere – lett å få læreplass? ... 26
5.1.3 Hva skal til for at et nytt fag skal lykkes? ... 27
5.1.4 De voksne... 28
5.1.5 Antall utdannede hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ... 29
6 Mobilitet innad i helse- og sosialsektoren ... 31
7 Arbeidsinnvandring ... 33
7.1.1 Noen hovedtall ... 33
7.1.2 Hvilke yrker? ... 33
7.1.3 Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold ... 34
7.1.4 Helsepersonellregisteret viser økning for sykepleiere og hjelpepleiere ... 35
7.1.5 Oppsummering ... 36
8 Hvor ligger de største utfordringene i Kompetanseløftet 2015? ... 37
8.1 Innledning ... 37
8.2 Hvor mange må man rekruttere? ... 38
8.3 Økningen fra 2005 til 2007 gir måloppnåelse på årsverk ... 38
8.4 Hvor kommer rekrutteringen fra? ... 39
8.5 Helsefagarbeidere ... 40
8.6 Hva betyr endring av bemanningssammensetningen i den enkelte tjeneste? ... 41
8.7 Fra deltid til heltid – ikke ukomplisert ... 42
8.8 Utfordringene framover ... 43
Referanser ... 45
6
7
1 Innledning
1.1 Om evalueringen
Kompetanseløftet 2015 er en del av Omsorgsplan 2015 i Stortingsmelding nr. 25 (2005 – 2006), som er grunnlaget for den statlige satsningen på de kommunale omsorgstjenestene i de nærmeste årene framover. Kompetanseløftet har som mål å sikre den nødvendige rekruttering og kvalifisering for å dekke de krevende og økende oppgavene i den kommunale omsorgssektoren i årene framover. I rapport nr. 4 fra Helsedirektoratet (IS- 1543), (Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003 – 2006) er det redegjort for utviklingen i personellsituasjonen i forkant av Kompetanseløftet.
I mai 2007 inviterte Helsedirektoratet (da Sosial- og helsedirektoratet) til anbud på en evaluering av Kompetanseløftet for perioden fram til 2011. I utlysningen ble formålet med evalueringen formulert slik:
1. Evaluere i hvilken grad tiltakene i handlingsplanen samlet og hver for seg fører til oppfyllelse av mål og måltall
2. Evaluere sentrale helsemyndigheters monitorering av måloppnåelse, herunder vurdere bruk av datakilder og datakildenes kvalitet
3. Undersøke om det finnes felles kjennetegn med hensyn til kommuner hvor handlingsplanen har god effekt, eventuell liten effekt på personellsituasjonen i omsorgstjenesten, og i særlig grad vurdere effekt i storbyer med særlige utfordringer
4. Undersøke i hvilken grad handlingsplanen imøtekommer krav til nye arbeidsformer og annen/relevant kompetanse i forhold til ulike brukergrupper
5. Vurdere om erfaringer fra den forrige handlingsplanperioden på helse- og sosialpersonellfeltet (2003 – 2006) er tilstrekkelig utnyttet i handlingsplanen 6. Evaluere bruken av handlingsplankonseptet og øremerkede midler for å nå
målsettingene
Oppgaven med å evaluere handlingsplanen ble gitt til NIBR og NIFU STEP, som deler på arbeidsoppgavene i prosjektet. NIFU STEP har blant annet hovedansvaret for de to første evalueringstemaene, oppfyllelse av måltall samt monitorering og datatilfang, som er tema for denne første underveisrapporten. Et utkast til rapport forlå i september 2008, men det ble da klart at det var vesentlige avvik i spesielt sysselsettingstallene i forhold til
Helsedirektoratets rapport nr. 4. I samråd med helsedirektoratet fant vi at det var uaktuelt å offentliggjøre en rapport med slike avvik, og at nytt datamateriale måtte framskaffes. Det synes særlig som om skifte av referanseuke i Sysselsettingsregisteret har gitt et slikt avvik.
Dessverre har det tatt svært lang tid å få tilgang til oppdaterte data fra SSB.
8
1.2 Om denne rapporten
Denne rapporten går inn på en del av nøkkeltallene for å beskrive den kvantitative
utviklingen i sektoren. Formålet med evalueringen er å se på utviklingen fra og med 2006, som utgjør basis for å bedømme om målene i rekrutterings- og kvalifiseringsplanene nås, men vi summerer også opp noen av de endringene som har skjedd i årene forut for 2006.
Temaene i denne rapporten følger mandatet for evalueringen, men innholdet i rapporten er i stor grad styrt ut fra de foreliggende dataene. Ett av evalueringens tema er også å
bedømme kvaliteten på grunnlagsdataene. Vi ser av vår gjennomgang at det i mange tilfeller må stilles spørsmål om datakvalitet, og ikke minst om tallene viser reelle endringer. Dette er en problemstilling som det er nødvendig å følge videre i
evalueringsprosjektet, men vi peker på noen hovedpunkter i kapittel 8 i denne rapporten.
I kapittel 2 presenterer vi først noe hovedtall for antall sysselsatte og årsverk i sektoren.
Denne oversikten er blitt noe begrenset på grunn av mangler i datagrunnlaget på rapporteringstidspunktet. Vi beskriver videre endringer i søkning, opptak og kandidatproduksjon, og også på endringer i kvinneandelen.
I kapittel 3 går vi inn på utdanningskapasiteten, i kapittel 4 behandler vi ett av målene for Kompetanseløftet 2015: å øke andelen som arbeider heltid. I kapittel 5ser vi på den særlige satsingen som har vært på den nye helsefagarbeideren, og i kapittel 6viser vi noen få nøkkeltall om mobilitet inn og ut av helse- og omsorgssektoren.
I kapittel 7 tar vi spørsmålet om arbeidsinnvandring, som i utgangspunktet ikke var et sentralt tema for evalueringen. Slik vi tolker tallene, har rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn vært et viktig bidrag til å nå rekrutteringsmålene og vil trolig fortsatt være det. Vi snakker her ikke i noen stor utstrekning om mobilisering av utdannet
helsepersonell fra land utenom Norden, men en mobilisering av arbeidskraftreserver blant personer som allerede er bosatt i Norge.
I kapittel 8 har vi foretatt en samlet diskusjon av status, slik den fortoner seg på et tidlig stadium i evalueringsarbeidet. Det er her viktig å peke på at vi ikke ønsker å trekke noen bastante konklusjoner ennå, men løfte fram noen utfordringer og dilemma.
9
2 Noen hovedtall for sysselsatte og årsverk
2.1.1 Markant økning i antall sysselsatte i pleie og omsorg
Basert på registerbasert sysselsettingsstatistikk har det vært en markant økning i antallet sysselsatte innenfor pleie og omsorg fra 2006 til 2007, se tabell 2.1. Ulike måter å beregne antall sysselsatte på viser en økning som ligger i intervallet 3 til 4 prosent.
Tabell 2.1: Sysselsatte i pleie og omsorg
2006 2007 Økning
Hovedstilling i pleie og omsorg* 157 769 162 568 4 799
Hovedstilling eller bistilling i pleie og omsorg** 160 825 167 067 6 242 Hoved- eller bistilling i brukerrettet pleie og omsorg** 154 184 159 539 5 355
* NIFU STEP **SSB/Helsedirektoratet
Alle tallene i tabell 2.1 er beregnet med utgangspunkt i registerbasert
sysselsettingsstatistikk, men på grunnlag av noe ulike definisjoner. Den største økningen, 6 421, er beregnet med utgangspunkt i alle personer som arbeidet i pleie og omsorg i uke 47 i henholdsvis 2006 og 2007. Det skal for eksempel omfatte både ekstravakter og andre løse eller korte tilknytninger, også personer som har sitt hovedsysselsettingsforhold i en annen næring. I dette tallet ligger også arbeidstakere som ikke har bosettingsadresse i Norge, innvandrere på korttidsopphold, men bare dersom de er ansatt i norsk virksomhet registrert under helse- og sosialnæringen.
I forbindelse med gjennomføringen av målene om sysselsettingsvekst i Kompetanseløftet 2015 har Helsedirektoratet definert og avgrenset sysselsetting og årsverk i pleie og omsorg til alle sysselsatte som har en hoved- eller bistilling i såkalt brukerrettet tjeneste, uansett størrelse. Her har de trukket ut personell som utfører støttefunksjoner i sektoren og ikke arbeider direkte opp mot brukerne. Denne måten å beregne på gir en økning på 5 355 sysselsatte fra 2006 til 2007.
I arbeidet med å evaluere Kompetanseløftet har NIFU STEP til nå basert seg på sysselsattes hovedarbeidsforhold. Vi ikke har trukket ut personell i såkalte
støttefunksjoner, men tatt med alle som arbeider i pleie og omsorg. Innvandrere på korttidsopphold er ikke med i denne statistikken. Denne beregningen viser en vekst på 4 799 fra 2006 til 2007. Den ville trolig vært en del lavere dersom den bare hadde omfattet brukerrettet tjeneste.
2.1.2 Vekst – og ubesvarte spørsmål
Til tross for litt ulike måter å definere utvalget på, viser altså tallene fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken en markant økning i antallet sysselsatte i pleie og omsorg fra 2006 til 2007. Når vi likevel velger å diskutere variasjonen i størrelsen på veksten, så er det
10
fordi vi mener mye peker i retning av at det fortsatt gjenstår en del på å få gode data på feltet. Da holder vi det omfattende problemet med å få kommunene til å rapportere så riktige tall som mulig, utenfor. Det første vi vil peke på gjelder endringen av såkalt
referanseuke, eller telleuke. SSB har endret denne fra tidligere å benytte uke 44 til å bruke uke 47 fra 2007. For å kunne sammenligne 2006 med 2007, ble det samme gjort med tilbakevirkende kraft for dette året. I denne operasjonen forsvant over 3 000 sysselsatte fra 2006-statistikken. SSB forklarer dette med at uke 44 ligger i et månedsskifte, og man hadde en tendens til å få med folk som hadde hovedarbeidsforhold henholdsvis bare i oktober og bare i november. For statistikken som også teller biarbeidsforhold kunne man få med korttidsansatte to ganger om de hadde en kontrakt i oktober og en ny i november.
Dette antyder hvor stor betydning korte kontrakter, ekstravakter og turnover har, og samtidig hvor vanskelig det er å registrere dette på en nøyaktig måte.
Et annet forhold kommer fram når vi kjører sysselsettingstallene avgrenset til henholdsvis sysselsatte 16-66 år, som var vanlig tidligere, og for sysselsatte i alle aldre. I praksis er forskjellen at sistnevnte kategori omfatter også sysselsatte over 66 år. Det viser seg at dette slår klart ut, ikke bare på totaltallene, men også på veksttakten. Fra 2006 til 2007 økte således antallet over 66 år fra 3000 til 3700. Dette er enten en oppsiktsvekkende stor økning i antallet som står i jobb etter ordinær aldersgrense - eller beregningen inneholder feil.
Vi kan også peke på SSBs beregninger for Helsedirektoratet som viser at veksten i
personell i det som er definert som ikke-brukerrettet tjeneste er fem ganger høyere enn for personell i brukerrettet tjeneste. En forklaring er at dette er at det er glidninger mellom kategoriene, dvs. at stadig flere blir definert som ikke i brukerrettet tjeneste.
Det siste vi vil trekke fram er utlendinger på kortidsopphold i Norge. Disse er inkludert i SSBs tall kjørt for Helsedirektoratet, men utgjør en relativt beskjeden størrelse (se også kapittel 7). Som vi skal komme noe tilbake til senere, har vi sterke indikasjoner på at det er et betydelig antall for eksempel fra Sverige som pendler til Norge for å arbeide i pleie- og omsorgstjenesten. En forklaring på at disse ikke ser ut til å bli fullt ut registrert kan være at de er ansatt i bemanningsfirmaer som sorterer under en annen næringsgruppering i
statistikken, og dermed ikke blir talt opp i pleie og omsorg.
2.1.3 Årsverksmålet for perioden 2005-2009 nesten oppnådd
For planperioden 2005-2009 var målet å rekruttere 10 000 nye faglærte pleierårsverk1. Perioden startet med at 2005-tallet ble justert ned, slik at utviklingen fra 2004 til 2005 viste en nedgang på 16002
1 Stortingsmelding nr.25 (2005-2006)
2 Helseminister Bjarne Håkon Hansen i svar til Bernt Høie i Stortinget 24.06.2008
. Etter dette har imidlertid antall årsverk økt med i overkant av 10 000
11 fra 2005 til 2007, se tabell 2.2. Av disse er det imidlertid 1 000 ufaglærte, slik at målet om at en tredjedel skulle ha utdanning på videregående nivå og to tredjedeler på høyskolenivå, enda ikke er nådd. Likevel tyder alt på at Kompetanseløftet kommer i mål når det gjelder å rekruttere 10 000 nye faglærte årsverk til pleie- og omsorgssektoren. Den endrede
konjunktursituasjonen med raskt økende arbeidsledighet i privat sektor vil erfaringsmessig også bety at det blir lettere for en sektor som pleie og omsorg å rekruttere.
Tabell 2.2: Antall sysselsatte og avtalte årsverk i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste 4. kvartal 2005-2007
Antall sysselsatte Avtalte årsverk
2005 2006 2007 2005 2006 2007
Absolutte tall
I alt 150 153 154 184 159 539 102 190 107 880 112 420
Ingen fagutdanning 59 776 58 095 60 270 33 566 33 349 34 544
Videregående utdanning i alt 59 129 60 493 62 075 42 855 45 538 47 233 Av dette:
Hjelpepleier/omsorgsarbeider 54 570
56 070 57 696 39 681
42 331 43 987 Høgskoleutdanning i alt1 31 013 35 149 36 732 25 557 28 696 30 342 Av dette:
Helse- og sosialfagutdanning2 30 631 32 226 34 050 25 275 27 157 28 928
Universitetsutdanning 235 447 462 211 297 302
Prosent
I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0
Ingen fagutdanning 39,8 37,7 37,8 32,8 30,9 30,7
Videregående utdanning i alt 39,4 39,2 38,9 41,9 42,2 42,0
Av dette:
Hjelpepleier/omsorgsarbeider
36,3 36,4 36,2 38,8 39,2 39,1
Høgskoleutdanning i alt1 20,7 22,8 23,0 25,0 26,6 27,0
Av dette:
Helse- og sosialfagutdanning2
20,4 20,9 21,3 24,7 25,2 25,7
Universitetsutdanning 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3
Kilde: SSB/Helsedirektoratet
1 F.o.m. 2006 er kortere kurs på høgskolenivå inkludert i tallene. Dette gjør at antall sysselsatte i ”annet fagutdannet personell” øker fra 382 i 2005 til 2923 i 2006, mens tallet på avtalte årsverk økte fra 282 til 1 540 i samme periode. Dette fører til en overestimering av veksten i andelen med høgskoleutdanning fra 2005 til 2006. Utviklingen i andelen høgskoleutdannede med helse- og sosialfagutdanning vil imidlertid gi et korrekt bilde av den faktiske utviklingen for ”kjernegruppene”.
2 Omfatter sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.
2.1.4 Økt andel høyskoleutdannede
I ”Kompetanseløftet 2015” er det en målsetting å øke andelen med høgskoleutdanning innenfor pleie- og omsorgstjenesten. I St. meld. nr. 25 2005-2006 hevdes det at dersom dagens utdanningskapasitet opprettholdes, vil det være mulig å øke andelen
høgskoleutdannet personell med 10 prosentpoeng fra 24 prosent i 2005 til 34 prosent i 2015. Dette innebærer en gjennomsnittlig økning i andelen med høgskoleutdanning i sektoren på ett prosentpoeng per år. Tabell 2.2 viser hvordan andelen med ulike
utdanninger innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene har utviklet seg fra 2005 til 2007.
12
Tabellen viser at det i perioden 2005 til 2007 har vært en vekst både i sysselsetting og i antall årsverk når vi ser hele den brukerrettede pleie- og omsorgssektoren samlet. Mens antall sysselsatte økte med 6,3 prosent, var veksten i antall årsverk på 10,0 prosent. Dette er en positiv utviking med tanke på at man ønsker å redusere omfanget av deltidsarbeid.
Veksten i sysselsetting og årsverk gjelder så vel helse- og sosialfagutdannede som ikke- fagutdannede, men veksten er sterkest blant fagutdannede. Tallet på sysselsatte uten fagutdanning økte med 0,8 prosent mens årsverkstallene for denne gruppen økte med 2,9 prosent i perioden 2005 til 2007. Dette førte til en svak nedgang både i andelen sysselsatte uten fagutdanning (fra 39,8 til 37,8 prosent) og i andelen årsverk (fra 32,8 prosent til 30,7 prosent) i samme periode.
Når det gjelder utvikling i sysselsetting og årsverk for de med videregående utdanning, så økte sysselsettingen med 5,0 prosent i perioden 2005 til 2007, mens tallet på årsverk økte med det dobbelte (10,2 prosent) i samme periode. Dette førte likevel til at andelen med utdanning på videregående nivå innenfor brukerrettet pleie og omsorg ble redusert med 0,5 prosentpoeng fra 39,4 i 2005 til 38,9 i 2007 blant sysselsatte, mens andelen var omtrent uendret når vi betrakter avtalte årsverk (41,9 prosent i 2005 og 42,0 prosent i 2007).
Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som er den dominerende gruppen blant de med
videregående utdanning, har en utvikling i sysselsetting og avtalte årsverk på linje med hele gruppen videregående utdanning.
Den sterkeste veksten i tallet på sysselsatte og avtalte årsverk i brukerrettet pleie og omsorg kom blant de høgskoleutdannede. På grunn av at personer med kortere kurs på høgskolenivå har blitt inkludert i tallene fra 2006, blir veksten for perioden 2005-2007 noe overvurdert for gruppen ”alle høgskoleutdannede”. Utviklingen i tallene for sysselsatte og avtalte årsverk for høgskoleutdannede med helse- og sosialfagutdanning gir imidlertid et korrekt bilde av den faktiske utviklingen for disse ”kjernegruppene”. I perioden 2005 til 2007 økte deres sysselsetting med 11,2 prosent, mens avtalte årsverk økte med 14,5 prosent i samme periode. Dette førte til at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning innenfor brukerrettet pleie- og omsorg økte med 1,0 prosentpoeng fra 24,7 prosent i 2005 til 25,7 prosent i 2007. Selv om årsverksveksten er god, er den årlige veksten i andelen høyskoleutdannede likevel bare halvparten av målsettingen for perioden 2005-2015. Den noe lavere veksten i perioden 2005-2007, krever en desto sterkere vekst i årene som kommer dersom målsettingen om at andelen med høgskoleskoleutdanning innenfor brukerrettet pleie og omsorg skal komme opp i 34 prosent i 2015.
13
3 Utdanningskapasitet
3.1 Søkning, opptak og kandidatproduksjon
I St. meld. nr. 25 2005-2006, side 75, hevdes det at ”gitt dagens nivå på
utdanningskapasitet ved høgskolene vil det være mulig å øke andelen personell med 10 prosentpoeng fra 24 prosent i 2005 til 34 prosent i 2015.” Dette er en ambisiøs målsetting, og vi skal ikke her diskutere realismen i forutsetningen om at det er tilstrekkelig med å opprettholde utdanningskapasiteten fra 2005 for høgskoleutdanningene innenfor helse- og sosialfag. Det vil bli gjort seinere i denne rapporten. I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan søkertallene, opptaket og kandidatproduksjonen har utviklet seg de siste årene.
Vi starter med å se på søkningen til disse utdanningene i perioden 2003-2008. For 2008 foreligger ikke de endelige søkertallene, slik at vi vil operere med foreløpige tall for 2008.
Erfaringsmessig er det imidlertid bare mindre avvik mellom foreløpige og endelige tall. Vi har to ulike mål som kan belyse søkningen til utdanningene. Det er antall primærsøkere til utdanningene og antall søkere til utdanningene uansett prioritet. En primærsøker til en utdanning er en søker som har utdanningen som sitt første valg. Mens for eksempel sykepleierutdanningen i 2007 hadde 8055 primærsøkere, var det i alt 14 381 personer som hadde ført opp sykepleierutdanningen som et søknadsalternativ.
Vi starter med å se nærmere på antall primærsøkere til de aktuelle omsorgsutdanningene.
Tabell 3.1 omfatter primærsøkere til de aktuelle helse- og sosialutdanningene innenfor den nasjonale opptaksmodellen (NOM) i perioden 2003-2007. Det betyr at vi mangler søkere til de lokale opptakene. I 2007 dreide dette seg, ifølge Database for høyere utdanning (DBH), om 116 primærsøkere til barnevernspedagogutdanning, 681 til
sykepleierutdanningen og 148 til vernepleierutdanningen3
3 DBH gir tall også for primærsøkere til de ulike høgskoleutdanningene for 2007 innenfor NOM. Tallene fra de to datakildene er identiske for alle utdanningsgruppene bortsett fra sykepleier og sosionomer. For sykepleierutdanningens del er avviket bare på rundt 100 personer (DBH lavere enn SO) mens avviket for sosionomutdanningen er på 235 (SO høyere enn DBH). Selv om det kan være en viss usikkerhet knyttet til det faktiske nivået på antall primærsøkere til de to nevnte utdanningene, regner vi med at tallene i tabell 5 gir et relativt godt bilde av utviklingen i søkertallet i løpet av perioden i og med at søkertallene er fra samme datakilde.
14
Tabell 3.1: Primærsøkere til høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag i perioden 2003-2008
Antall primærsøkere
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007 Foreløpige
tall 2008
Barnevernspedagog 1 999 2 740 2 244 2 079 2 074 1 763
Ergoterapeut 508 652 433 435 371 337
Fysioterapi 2 340 2 598 2 524 2 306 2 201 2 252
Sykepleier 8 507 11 743 9 019 8 517 8 055 7 530
Sosionom 2 638 3 504 2 711 2 509 2 169 1 978
Vernepleier 1 328 2 219 1 700 1 669 1 433 1 472
I alt 17 320 23 456 18 631 17 515 16 303 15 332
Kilde: Samordna opptak, Søkerstatistikk
Tabellen viser at antall primærsøkere til de aktuelle høgskoleutdanningene har variert en god del i perioden. Fra 2003 til 2004 økte tallet på primærsøkere til disse utdanningene med 35 prosent mens det i hele perioden 2004-2007 var en nedgang på 30,5 prosent. I 2007 var antall primærsøkere 5,9 prosent lavere enn i 2003. De foreløpige tallene for 2008 tyder på fortsatt nedgang i søkningen helse- og sosialfagutdanningen fra 2007 til 2008 (nærmere bestemt med ytterligere 6 prosent). Utviklingen i søkningen til de aktuelle
høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag må ses i sammenheng med utviklingen i de totale søkertallene i de enkelte årene. Den samlede søkningen til høyere utdanning økte med 7,2 prosent fra 2003 til 2004, fra 2004-2005 var det en ubetydelig økning mens det i perioden 2005-2007 har vært en nedgang på 3,4 prosent. I 2007 var likevel tallet på søkere til høyere utdanning totalt sett 4,5 prosent høyere i enn i 2003. De foreløpige tallene for 2008 tyder på små endringer i de totale søkertallene fra 2007 til 2008. Svingningene i det totale søkertallet til høyere utdanning er altså betydelig svakere enn svingningene i tallet på primærsøkere til de aktuelle helse- og sosialutdanningene. Endringene i det totale
søkertallet kan dermed bare i begrenset grad forklare svingningene i tallet på primærsøkere til de aktuelle høgskoleutdanningene. Andelen primærsøkere til de aktuelle helse- og sosialutdanningene (av alle søkere) gikk ned fra 18,5 til 16,7 i perioden 2003 til 2007.
Empirisk forskning kan tyde på at ungdommens søkning til høyere utdanning påvirkes av signaler fra arbeidsmarkedet, som for eksempel økonomiske konjunkturer (Arnesen og Strøm 2008). Når arbeidsledigheten i en utdanningsgruppe øker relativt til andre
utdanninger, så vil søkningen til denne utdanningen gå ned, mens det omvendte vil skje ved en reduksjon. Tilsvarende vil en økning (nedgang) i lønnsnivået i en utdanning relativt til andre utdanninger, føre til en økning (nedgang) i søkningen til denne utdanningen.
De høgskoleutdanningene vi studerer kvalifiserer for jobber i et arbeidsmarked som er karakterisert av stabil, lav arbeidsledighet og relativt lave lønninger. Under en
lavkonjunktur, som vi hadde i perioden 2003-2004, vil utdanningene framstå som attraktive med sin lave arbeidsledighet relativt til andre utdanninger som for eksempel teknologer og økonomer. Lønnsforskjellene mellom helse- og sosialfagsutdanninger og en
15 del andre utdanninger vil dessuten også generelt sett være mindre under en lavkonjunktur pga at lønningene i de mer konjunkturutsatte utdanningene i privat sektor er mer fleksible enn i den offentlig finansierte omsorgssektoren. Det er derfor rimelig at vi observerer økt søkning til helse- og sosialutdanning i perioden 2003-2004. Under en høykonjunktur, som i perioden 2004-2007, økte presset i økonomien, arbeidsledigheten gikk ned og det var et press oppover på lønningene spesielt innenfor deler av privat sektor der etterspørselen etter utdannet arbeidskraft som for eksempel teknologer og økonomer var sterkt økende.
Arbeidsmarkedet for helse- og sosialutdannede ble i mindre grad påvirket av
høykonjunkturen, og helse- og sosialutdanningene framsto derfor i denne perioden som mindre attraktive sett i relasjon til en del andre utdanninger. Dette kan forklare nedgangen i søkningen til disse utdanningene i perioden 2003-2007.
Vi finner mye av den samme utviklingen som for primærsøkere når vi ser på den andre søkeindikatoren; utviklingen i antallet søkere totalt sett til disse utdanningene uansett prioritet. I 2007 var antallet søknader omtrent 15 prosent lavere enn i 2003 (se tabell 3.2).
Nedgangen i antall søkere til de aktuelle høgskoleutdanningene var altså i denne perioden betydelig større enn nedgangen i antall primærsøkere som var 5,8 prosent. De foreløpige tallene for 2008 tyder på ytterligere nedgang i søkertallet (4,2 prosent). Disse tallene viser klart at helse- og sosialfagsutdanningene har mistet mange søkere i perioden 2003-2008.
Tabell 3.2: Totalt antall søkere til høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag i perioden 2003-2008
Antall søkere
Utdanning 2003 2004 20051 2006 2007 Foreløpige
tall 2008
Barnevernspedagog 8 795 9 547 - 8 768 8 465 7 718
Ergoterapeut 3 779 3 817 - 3 060 2 699 2 486
Fysioterapi 6 477 6 933 - 6 387 6 241 6 476
Sykepleier 17 134 18 552 - 15 049 14 381 14 014
Sosionom 9 380 9 986 - 8 080 7 531 6 947
Vernepleier 5 427 5 935 - 4 700 4 248 4 074
Antall søkere 50 992 54 70 - 46 044 43 565 41 715
Kilde: Samordna opptak, Søkerstatistikk
1Vi har dessverre ikke funnet tall for antall søkere til de aktuelle utdanningsgruppene i 2005.
Oppsummeringsvis må vi kunne si at mye kan tyde på at nedgangen i søkningen til de aktuelle høgskoleutdanningene de siste årene er et resultat av høykonjunkturen.
Finanskrise har gjort at konjunkturene både i Norge og internasjonalt har endret seg betydelig i løpet av 2008, og det er forventet en sterk økning i arbeidsledigheten det nærmeste året. Dette kombinert med en økning i de aldersgrupper som utgjør de viktigste søkergruppene i Samordna Opptak de kommende årene, gjør at det er rimelig å anta at søkningen til helse- og sosialutdanningene og andre utdanninger som kvalifiserer for trygge jobber innenfor offentlig vil ta seg opp igjen. Forholdene burde nå ligge godt til rette for å øke rekrutteringen til disse utdanningene de kommende årene.
16
I St. meld. nr 25 (2005-2006) fremheves det at det er spesielt viktig at
utdanningskapasiteten innenfor sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen holdes høy. Mens antall primærsøkere til sykepleierutdanningen i perioden 2003-2007 gikk ned med 5,3 prosent, økte antallet primærsøkere til vernepleierutdanningen med 7,9 prosent. I forhold til ”toppåret” 2004 var det imidlertid en kraftig nedgang både for disse og de andre utdanningsgruppene vi studerer. Tallet på primærsøkere varierte i minst grad for
fysioterapiutdanningen og mest for ergoterapiutdanningen. De foreløpige tallene for 2008 tyder på fortsatt nedgang i antall primærsøkere for alle gruppene bortsett fra
fysioterapeututdanning og vernepleierutdanning, som begge har hatt en mindre økning.
Fysioterapeututdanningen har generelt hatt god søkning og antall primærsøkere per studieplass har ligget i overkant av 7 de siste årene. Sosionom- og
barnevernpedagogutdanningen lå i 2008 an til å ha rundt 2,7 og 2,6 primærsøkere per studieplass, sykepleier og vernepleierutdanningen i underkant av 2 mens
ergoterapeututdanningen i 2008 bare hadde 1,3 primærsøker per studieplass. Dette viser at søkningen til enkelte av utdanningene begynner å nærme seg et kritisk lavt nivå. Det er derfor viktig at søkningen til disse utdanningene tar seg opp de kommende årene dersom man ønsker en god tilgang på godt kvalifiserte sykepleiere og vernepleiere. Det er ellers interessant å merke seg at 11,3 og 23,3 prosent av primærsøkerne til henholdsvis
sykepleier- og vernepleierutdanningen var realkompetansesøkere.
I tabell 3.3 ser vi på utviklingen i opptakstall til de ulike utdanningene i perioden 2003 til 2007. Som allerede nevnt, er en forutsetning for at målsettingen om en økning i andelen med høgskoleutdanning i pleie- og omsorgssektoren i kommunen skal øke med 10
prosentpoeng, at utdanningskapasiteten opprettholdes på et høyt nivå. Dette betyr igjen at opptakskapasiteten må opprettholdes på et høyt nivå.
Tabell 3.3: Antall studenter tatt opp til høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag i perioden 2003-2007
Opptak
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007
Barnevernspedagog 759 820 783 758 791
Ergoterapeut 282 290 274 267 238
Fysioterapi 334 326 331 329 322
Sykepleier 4 633 4 339 4 597 4 436 4 524
Sosionom 958 971 942 915 934
Vernepleier 1142 1140 1015 1060 939
I alt 8 108 7 886 7 942 7 765 7 748
Kilde: NSD, Database for høyere utdanning (DBH)
Etter en sterk vekst i opptaket til de fleste høgskoleutdanningene spesielt på 1990-tallet, synes opptaket til disse studiene nå å ha stabilisert seg, og det har i perioden 2003-2007 endog vært en mindre nedgang (4,4 prosent). Det har i denne perioden vært nedgang i opptaket til samtlige utdanninger, med unntak av barnevernspedagogutdanningen der
17 opptaket har vært tilnærmet stabilt. Det er interessant å merke seg at så godt som hele nedgangen kom i perioden 2003-2004, en periode da søkertallene økte. Nedgangen har primært sin bakgrunn i en reduksjon i opptaket til sykepleierutdanningen. I perioden 2005- 2007 var det imidlertid en mindre nedgang både i søkertallet og tallet på studenter som ble tatt opp til de aktuelle studiene. Blant sykepleierne var det en nedgang i søkertallene på drøyt 10 prosent, mens opptakstallet var omtrent uendret. Vernepleierutdanningen som var den eneste utdanningen med økte søkertall i perioden 2003-2007, hadde en nedgang i opptakstallene på 18 prosent i perioden.
Vi har sett litt på antallet studieplasser lærestedene opererer med for 2008 i Samordna opptak. I følge Samordna opptak er studieplasser ”ca. antall nye søkere som tas opp gjennom Samordna opptak.” For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag har vi i tabell 3.4 sammenlignet planlagt antall studieplasser for de ulike studiene i 2008 etter
hovedopptak med antallet nye studenter (som i følge DBH opptak er studenter som ikke tidligere har vært registrert ved utdanningsinstitusjonen) i høstsemesteret for årene 2003- 2007.
Tabell 3.4: Antall nye studenter i helse- og sosialfag høsten 2003-2007 og antall studieplasser for 2008 etter hovedopptak4
Nye studenter høstsemesteret Antall studieplasser
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Barnevernspedagog 683 687 707 649 672 686
Ergoterapeut 257 279 250 248 232 224
Fysioterapi 322 307 306 302 303 297
Sykepleier 3 871 3 602 3 578 3 652 3 797 3 815
Sosionom 758 844 856 796 819 713
Vernepleier 1 042 962 876 891 849 829
I alt 6 933 6 681 6 573 6 538 6 672 6 564
Kilde: NSD, Database for høyere utdanning og Samordna opptak
Tabellen tyder på at utdanningskapasiteten til de aktuelle høgskoleutdanningene innenfor helse- og sosialfag opprettholdes på noenlunde samme nivå i 2008 som tidligere år.
Dersom nedgangen i søkningen til disse utdanningene de siste årene ikke har ført til en
”forringelse” av studentmassen som rekrutteres til studiene med høyere frafall og lavere gjennomføringsprosent, burde forholdene ligge til rette for at kandidatproduksjonen opprettholdes på noenlunde samme nivå.
4 En sammenligning av antall studieplasser fra Samordna opptak og nye studenter fra DBH for 2006 og 2007, viser at SO-tallene er noe lavere for sosionomer og vernepleiere. Avvikene er på mellom 50 og 100. Ellers er avvikene minimale.
18
Tabell 3.5: Antall uteksaminerte kandidater med høgskoleutdanning i helse- og sosialfag i perioden 2003-2007
Ferdige kandidater
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007
Barnevernspedagog 562 632 593 608 591
Ergoterapeut 191 237 255 219 208
Fysioterapi 254 282 255 242 271
Sykepleier 3 324 3 578 3 463 3 580 3 589
Sosionom 670 718 799 794 819
Vernepleier 760 731 834 785 825
I alt 5 761 6 178 6 199 6 248 6 177
Kilde: NSD, Database for høyere utdanning
Tabell 3.5 viser at kandidatproduksjonen økte fra 2003 til 2004 med 7,2 prosent. Fra 2004 og fram til 2007 har antall uteksaminerte kandidater ligget noenlunde konstant rundt 6200.
Forholdene burde nå ligge godt til rette for å benytte de vanskelige økonomiske tidene til å utdanne mange innenfor omsorgsyrkene for å sikre en bedre rekruttering til den
brukerrettede pleie og omsorgsektoren.
3.2 Kvinneandel
I forbindelse med satsingen på utdanning heter det i St.meld.nr.25 (2005-2006): ”Samtidig er det avgjørende at den ensidige kjønnsfordeling i dagens rekrutteringsmønster brytes og at vi får en høyere andel menn i utdanningene.” Vi skal nå se hvordan kvinneandelen har utviklet seg i utdanningene de siste årene.
Tabell 3.6 viser andelen kvinner blant primærsøkere til helse- og sosialfag i perioden 2005- 2008. Da vi ikke finner tall for kvinnelige primærsøkere for 2003 og 2004, må vi begrense perioden til 2005-2008.
Tabell 3.6: Kvinneandelen blant primærsøkere til høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag i perioden 2005-2008
Primærsøkere
Utdanning 2005 2006 2007 Foreløpige
tall 2008
Barnevernspedagog 82,4 83,1 83,7 83,7
Ergoterapeut 79,0 74,9 79,5 78,0
Fysioterapi 63,8 63,6 65,1 65,6
Sykepleier 85,0 84,9 87,1 88,3
Sosionom 80,2 79,8 83,0 83,0
Vernepleier 71,2 72,7 72,4 76,6
I alt 80,8 79,7 81,7 82,4
Kilde: Samordna opptak, Søkerstatistikk
Tabellen tyder på at kvinneandelen blant søkere til høgskoleutdanning i helse- og sosialfag har økt noe i perioden 2005-2007. Det er interessant å merke seg at kvinneandelen har økt
19 noe samtidig som vi vet at de totale søkertallene til høyere utdanning har gått ned og vi har hatt en oppgangskonjunktur. Dette kan tyde på at ”frafallet” av primærsøkere er noe høyere blant menn enn kvinner under en høykonjunktur. Siden vi ikke har primærsøkertall for kvinner for 2003 og 2004, ser vi på utviklingen i kvinneandelen blant søkere til
utdanningene uansett prioritet (se tabell 3.7). For denne gruppen mangler vi imidlertid observasjoner for 2005.
Tabell 3.7: Kvinneandelen blant søkere til høgskoleutdanninger i helse- og sosialfag i perioden 2005-2008
Totalt antall søkere
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007 Foreløpige
tall 2008
Barnevernspedagog 84,2 82,5 - 83,5 84,8 86,4
Ergoterapeut 79,7 77,9 - 78,3 79,3 78,4
Fysioterapi 68,6 67,5 - 66,7 67,7 68,2
Sykepleier 84,5 83,0 - 83,0 84,8 86,9
Sosionom 80,2 79,4 - 80,2 82,5 83,1
Vernepleier 77,6 74,5 - 77,3 78,9 80,4
I alt 80,6 79,0 - 79,5 81,0 82,1
Kilde: Samordna opptak, Søkerstatistikk
Vi ser at andelen kvinner sank litt i perioden 2003-2004 da søkertallene totalt sett økte og vi hadde en liten nedgangskonjunktur, for så å øke igjen i perioden 2006 til 2008 da søkningen til høyere utdanning generelt sett gikk ned og det var gode tider. Dette kan tyde på at menn i litt større grad enn kvinner vektlegger den aktuelle arbeidsmarkedssituasjonen når de søker høyere utdanning. Verken tabell 3.6 eller 3.7 tyder på noen økning i andel mannlige søkere til høgskoleutdanningene i helse- og sosialfag. En tilsvarende utvikling må vi forvente å finne når vi ser på utviklingen i opptakstall.
I tabell 3.8 ser vi på andelen kvinner som ble tatt opp til helse- og sosialfagstudiene i perioden 2003-2007.
Tabell 3.8: Kvinneandelen for de ulike utdanningsgruppene ved opptak
Opptak
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007
Barnevernspedagog 86,8 80,5 84,2 83,4 85,2
Ergoterapeut 80,9 82,8 79,2 78,7 82,4
Fysioterapi 71,6 73,6 70,1 74,2 73,0
Sykepleier 88,2 87,5 85,9 86,2 89,4
Sosionom 83,1 81,6 81,1 80,4 84,7
Vernepleier 75,9 78,2 75,5 75,2 76,0
I alt 84,8 84,0 83,0 82,9 85,9
Kilde: NSD, Database for høyere utdanning
Tabell 3.8 viser som forventet ingen økning i andelen menn tatt opp til helse- og
sosialfagsutdanningene. Tabellen indikerer at kvinneandelen blant de som ble tatt opp til
20
helse- og sosialfagutdanningene var noe høyere enn andelen kvinnelige primærsøkere (se tabell 3.6). Det kan være flere årsaker til dette som for eksempel at kvinnene er noe bedre kvalifisert enn mennene. Videre viser tabell 3.8 at andelen kvinner som ble tatt opp en høgskoleutdanning i helse- og sosialfag gikk ned med 2 prosentpoeng i perioden 2003- 2006, fra 84,8 prosent i 2003 til 82,9 prosent i 2006. Fra 2006 til 2007 økte imidlertid kvinneandelen med 3 prosentpoeng til 85,9. Dermed kan vi konkludere med at det ikke har skjedd vesentlige endringer i kvinneandelen blant de som begynner i en høgskoleutdanning i perioden 2003-2007. Dette indikerer at det ikke vil skje noen vesentlig økning i andelen menn som uteksamineres innenfor de aktuelle sosial- og høgskoleutdanningene de kommende årene.
Tabell 3.9 viser andelen kvinner blant de ferdige uteksaminerte kandidatene i perioden 2003-2007. Vi ser at kvinneandelen blant de som ble uteksaminert i perioden 2003-2007 generelt sett vært litt høyere enn blant de som ble tatt opp i perioden 2003-2007 (se tabell 3.8). Om dette skyldes høyere kvinneandel i kullene de ferdige kandidatene ble rekruttert fra eller om det er økt frafall blant mennene, kan vi ikke si noe om her. Ser vi på
kvinneandelen blant de som ble tatt opp til studiene i 2003 og 2004 og sammenligner denne med kvinneandelen blant de ferdige kandidatene i 2006 og 2007 (hvor
hovedtyngden av henholdsvis 2003 og 2004 kullene som gjennomfører på normert tid bør befinne seg), finner vi at kvinneandelen er litt høyere blant de som fullførte sammenlignet med andelen blant de som ble tatt opp 3 år tidligere. Dette kan indikere et noe høyere frafall hos menn. Ser vi på alle utdanningene samlet i perioden 2003-2007, finner vi at det har vært en ubetydelig nedgang i kvinneandelen i perioden.
Tabell 3.9: Andelen kvinner blant ferdige kandidater etter utdanning. 2003-2007
Ferdige kandidater
Utdanning 2003 2004 2005 2006 2007
Barnevernspedagog 91,1 88,3 92,7 87,0 84,3
Ergoterapeut 89,5 87,3 91,0 84,5 86,4
Fysioterapi 77,6 78,4 73,3 72,9 76,4
Sykepleier 91,1 90,7 90,6 90,1 90,6
Sosionom 83,0 85,4 82,9 84,5 84,6
Vernepleier 82,8 82,6 78,8 82,4 79,5
I alt 88,4 88,2 87,5 87,2 87,0
Kilde: NSD, Database for høyere utdanning
Dersom en ser på søknaden til helse- og sosialutdanningene på videregående nivå for perioden for Kompetanseløftet, er utviklingen faktisk negativ ut fra målet om å rekruttere flere menn, se tabell 3.10. Andelen menn som søker studieprogrammet for helse- og sosialfag har gått fra 14 prosent i 2006 til 11 prosent i 2008.
21 Tabell 3.10: Andel jenter blant søkerne til studieprogram for helse- og sosialfag
2006 2007 2008
Alle 8055 7375 7231
Jenter 86 88 89
Kilde: Utdanningsdirektoratets nettside: Grunnopplæringen i tall, januar 2008
Den noe lavere andelen menn blant søkere og blant dem som tas opp til de aktuelle sosial- og helseutdanningene de siste årene og det potensielt litt høyere frafallet blant menn i utdanningen, indikerer at det ikke blir noen økning i tilgangen på ferdige utdannede mannlige helse- og sosialkandidater de aller første årene. På litt lengre sikt er det noe håp om at rekrutteringen av menn til disse utdanningene kan øke nå som vi går inn i en kraftig nedgangskonjunktur. Søkningen til omsorgsutdanningene vil sannsynligvis øke både blant menn og kvinner og muligens noe mer blant menn enn kvinner. Det vil imidlertid ta flere år før en eventuell økning i rekrutteringen av menn til omsorgsutdanningene vil gi seg utslag i en høyere andel menn. Å få til en mer varig endring i menns utdanningspreferanser vil trolig være en forutsetning for å få en høyere og mer stabil rekruttering av menn til disse utdanningene. Det krever sannsynligvis en kraftig oppjustering av utdanningens status og lønninger, noe som synes lite realistisk. Ellers er det jo selvsagt mulig å ha egne mannskvoter i utdanningene, men det er et meget kontroversielt tiltak.
23
4 Øke andelen som arbeider heltid
Det store omfanget av deltidsarbeid har lenge vært et problem i pleie- og omsorgssektoren.
Det har negativ innflytelse på arbeidsmiljøet og det kan være et problem for den enkelte ansatte som ønsker en heltidsstilling og som må ha flere deltidsstillinger for å få en akseptabel inntekt. Det er et uttalt ønske om at det legges til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren for å sikre kontinuitet for brukere og ansatte.
Tabell 4.1 nedenfor viser utviklingen i arbeidstid for ulike grupper av sysselsatte innenfor brukerrettet pleie- og omsorg i perioden 2005-2007.
Tabell 4.1: Sysselsatte i brukerrettet pleie og omsorg etter avtalt arbeidstid
2005 2007
Antall syssel- satte
Gjennom- snittlig arbeidstid1
Andel 30 timer eller mer
Antall syssel- satte
Gjennom- snittlig arbeidstid1
Andel 30 timer eller mer Pers. uten helse- og sos.faglig utd 59 776 56,2 21,6 60 270 57,3 21,6
Hjelpepleiere 43 564 72,4 33,1 46 108 75,8 38,2
Omsorgsarbeidere 11 006 73,9 34,9 11 588 78,0 39,8
Helsesekretærer 637 63,0 22,8 792 68,8 27,7
Øvrige med videregående opplæring
3 922 70,7 34,2 3 587 75,3 38,2
Sum pers. med viderg. opplæring 59 129 72,5 33,4 62 075 76,1 38,4
Sykepleiere 19 731 80,2 49,6 21 201 82,9 53,6
Sykepleiere med spesialutdanning 3 246 87,8 73,1 3 811 88,7 73,8
Sum sykepleiere 23 381 81,2 52,0 25 384 83,7 55,8
Fysioterapeuter 284 83,5 58,8 326 87,4 63,2
Ergoterapeuter 588 83,0 61,6 768 86,1 65,5
Sum ergoterapeuter og fysioterapeuter
872 83,1 60,7 1 094 86,4 64,8
Barnevernspedagoger 644 82,8 55,0 780 84,2 59,5
Sosionomer 790 84,9 63,4 1 101 85,5 64,9
Vernepleiere 4 944 88,3 68,1 5 691 90,4 71,7
Sum barnevernsped., sosionom. og vernepl.
6 378 87,4 66,2 7 572 89,0 69,5
Annet høgskoleutdannet personell 382 73,8 42,7 2 682 52,7 21,0
Sum høgskoleutdannet personell 31 013 82,4 55,0 36 732 82,6 56,4
Leger og legespesialister 151 100,0 41,7 217 89,4 37,8
Psykologer 27 81,5 66,7 21 81,0 47,6
Øvrig universitetsutdannet personell 57 64,9 36,8 224 40,6 12,1
Sum universitetsutdannet personell 235 89,8 43,4 462 65,4 25,8
Sum sysselsatte/årsverk 150 153 68,1 33,0 159 539 70,5 36,2
Kilde: Sosial- og helsedirektoratet
1 Gjennomsnittlig arbeidstid er framkommet ved å ta avtalte årsverk i prosent av sysselsatte
24
Tabellen viser at andelen som arbeidet heltid eller 30 timer eller mer per uke har økt en god del fra 2005 til 2007. I 2005 arbeidet 33,0 prosent av de sysselsatte innenfor brukerrettet pleie- og omsorg heltid, mens denne andelen hadde steget til 36,2 prosent i 2007. Økningen i heltidsandelen førte til at den gjennomsnittlige arbeidstiden steg fra 68,1 prosents stilling i 2005 til 70,5 prosents stilling i 2007. Så godt som hele økningen i heltidsandel skyldtes en nedgang i andelen som arbeidet 1-19 timer.
De ufaglærte utgjør tallmessig en omtrent like stor gruppe innenfor brukerrettet pleie og omsorg som de med videregående utdanning. De er den gruppen som har den laveste heltidsandelen. Andelen i heltidsarbeid var 21,6 prosent både i 2005 og 2007.
Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, som utgjør majoriteten av de med utdanning på videregående nivå, hadde i motsetning til de ufaglærte en betydelig økning i andelen som arbeidet heltid i samme periode. I 2005 arbeidet 33,1 prosent av hjelpepleierne heltid mens den i 2007 hadde steget til 38,2. Andelen hjelpepleiere som arbeider deltid må imidlertid fremdeles karakteriseres som høy. Økningen i andelen som arbeidet heltid motsvares av en økning i gjennomsnittlig arbeidstid fra 72,4 prosent stilling i 2005 til 75,8 prosent stilling i 2007. Så godt som hele økningen skyldtes reduksjon i andelen som arbeidet 1-19 timer.
Blant sykepleierne var reduksjonen i andelen i deltidsarbeid noe mer moderat enn blant hjelpepleierne. Det er naturlig tatt i betraktning at en lavere andel av sykepleierne arbeidet deltid. I 2005 arbeidet 52,0 prosent av sykepleierne heltid mot 55,8 prosent i 2007.
Reduksjonen i andelen som arbeidet deltid resulterte i en økning i gjennomsnittlig arbeidstid fra 81,2 prosent i 2005 til 83,7 prosent i 2007, altså en mer moderat vekst enn blant hjelpepleierne. Også blant sykepleierne skyldtes økningen i gjennomsnittlig
arbeidstid en reduksjon i andelen som arbeidet 1-19 timer per uke. Endringene var noe mer moderate når vi betrakter alle de høgskoleutdannede. Her økte andelen i heltidsjobb fra 55,0 i 2005 til 56,3 prosent i 2007, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden økte svakt fra 82,4 til 82,6. Dette viser at selv om andelen deltid er relativt høy blant de
høgskoleutdannede, jobber de som har deltidsarbeid i stor grad ”lang deltid”.
25
5 Om rekruttering av personell med utdanning på videregående nivå
5.1.1 Aksjon helsefagarbeider
Etter 10 år med to parallelle utdanninger i videregående opplæring rettet mot pleie- og omsorg, ble det besluttet at den skolebaserte hjelpepleierutdanningen og den lærebaserte omsorgsarbeiderutdanningen skulle slås sammen til det nye helsearbeiderfaget fra 2006.
For utdanningsmyndighetene har det vært helt avgjørende at denne ble lagt under
hovedmodellen med to år i skole og to år i lære. Pleie- og omsorgsutdanningene har til nå, sammen med andre helse- og sosialutdanninger, representert det største yrkesfaglige området innen videregående utdanning som har unndratt seg denne standardiseringen. For sosial- og helsemyndighetene har imidlertid den faglige innretningen vært det overordnede spørsmålet i denne sammenslåingsprosessen. De har stått på og fått gjennomslag for at utdanningen i innhold skal være mer en hjelpepleier, dvs. pleiefaglig orientert, enn en omsorgsarbeider, som har mer vekt på det sosialfaglige. De har vært mindre opptatt av selve opplæringsmodellen. Kompromisset basert på disse to stolpene har samtidig forent interessene på arbeidstakersiden som tidligere var organisert i henholdsvis
Kommuneforbundet og Helse- og Sosialforbundet, men som har slått seg sammen til Fagforbundet.
Med et nytt, omforent fag som basis har sentrale aktører gjennom Aksjon helsefagarbeider satset stort på å markedsføre faget blant ungdom. Det ble etablert en styringsgruppe med representasjon fra arbeidsgiverorganisasjonene Kommunenes Sentralforbund, Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Spekter - i tillegg til Sosial- og
helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. De to sistnevnte har bidratt med betydelige finansielle midler til kampanjen, som også fikk markert politisk støtte blant annet gjennom at daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad ”adopterte” en lærling i
helsearbeiderfaget. Det har blitt satset mye på å få både kommunene, men også helseforetakene, til å ta inn lærlinger i faget. I tillegg håndplukket man en gruppe ungdommer som har hatt som oppgave å reise rundt og skape interesse for faget blant elever ute på skolene.
Målsettingen som ble satt for antall lærlinger, 1 500 for hvert av de to første årene, 2008/2009 og 2009/2010, totalt 3 000, kan sies å være nøkternt om en sammenligner med rekrutteringen i de fagene helsefagarbeideren skal erstatte. Måltallet ligger i underkant av antall elever på VK2 hjelpepleie og lærlinger i VK2 omsorgsarbeider til sammen i
2007/2008. På den annen side vet vi også at gjennomstrømningen i den skolebaserte hjelpepleierutdanningen var bedre enn i det lærebaserte omsorgsfaget5
5 Se Høst (2002) og NIFU STEP, upublisert materiale. Se også Støren, Helland og Grøgaard (2007)
. Derfor er det fremdeles usikkerhet knyttet til det å basere seg ensidig på fagopplæring i dette feltet.
26
5.1.2 Få søkere – lett å få læreplass?
De foreløpige tall for søkning og inngåtte lærekontrakter6
Fylke
i det nye helsearbeiderfaget viser at 1 230 elever har søkt, se tabell 5.1. Vi sitter ikke med det endelige elevtall for VG2- kurset, men det var over 2 700 som fikk tilbud om plass på dette for 2007/2008. At bare 45 prosent av disse søker læreplass må være alarmerende for det nye helsearbeiderfaget.
På den annen side viser foreløpige tall for inngåtte kontrakter i helsearbeiderfaget i 2008 at dette er svært høyt i forhold til søkertallet, hele 1112 kontrakter. Om kontraktene er inngått bare med søkere rapportert gjennom VIGO, tilsier dette en formidlingsprosent i forhold til søkere på hele 90, noe som ligger langt over hva noen andre fag har, og langt over hva som var tilfellet i det tidligere omsorgsfaget.
Tabell 5.1: Søkere og inngåtte lærekontrakter i helsearbeiderfaget i 2008
Søkere Kontrakter
Østfold 84 81
Akershus 64 55
Oslo 43 31
Hedmark 68 56
Oppland 41 35
Buskerud 96 69
Vestfold 52 48
Telemark 67 75
Aust-Agder 64 46
Vest-Agder 64 48
Rogaland 147 144
Hordaland 90 88
Sogn og Fjordane 25 24
Møre og Romsdal 60 49
Sør-Trøndelag 70 99
Nord-Trøndelag 63 42
Nordland 88 80
Troms 41 36
Finnmark 4 6
Hele landet 1231 1114
Kilde: Utdanningsdirektoratet, foreløpige tall 28.01.2009
Vi ser imidlertid at tre fylker har flere inngåtte kontrakter enn søkere, og at flere fylker har balanse mellom søkere og kontrakter. Dette viser at det kommer voksne søkere utenfra, eventuelt at noen av de unge elevene som i utgangspunktet ikke søkte læreplass, har gjort dette i ettertid. I tillegg indikerer det at mange kommuner vil ha lærlinger, noen steder i større grad enn det er ordinære søkere. Hovedproblemet synes altså ikke å være mangel på læreplasser, men for få søkere. Dessuten er det slik i dette som i andre fag, at ikke alle
6 http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3532
27 søkere anses relevante av arbeidsgiverne. Arbeidslivet foretar sin egen kvalitetskontroll, og siler ut de som de mener egner seg.
Til tross for voksne søkere utenfra når man ikke målet i Kompetanseløftet om 1500
lærlinger i 2008. Fra fylkene meldes det om særlig stor overgang fra VG2 Helsefagarbeider til påbygg til generell studiekompetanse. Rogaland er et fylke hvor man tradisjonelt har vært store innenfor helse og sosial. De hadde i 2007/2008 hele 253 elever i VG2
helsefagarbeider. Av disse har hele 44 prosent søkt påbygg til generell studiekompetanse.
Bare i Stavanger kommune meldes det om 40 ledige læreplasser. På bakgrunn av blant annet dette, foreslår fylkesrådmannen at det må åpnes for et treårig forsøksprosjekt der elever som fullfører og oppnår fagbrev får en "Rogalandsrett" til studiekompetanse7
Ser en på alderssammensetningen blant læreplassøkerne, så er en stor del litt eldre. Bare halvparten av søkerne til læreplass, rundt 600, er 18 år, det som nå er normalalderen for overgang til VG3. Dette tilsvarer en reduksjon på rundt 40 prosent i forhold til antall 18- årige søkere til VK2 hjelpepleie og omsorg samlet i 2007. Samtidig er 18-årskullet nå stort, over 62 000. Aksjon Helsefagarbeider har således fått en svært vanskelig start på sin satsing på å gjøre dette til et ungdomsfag. Søkertallene peker i retning av at
helsearbeiderfaget blir mindre enn omsorgsarbeiderfaget var da det ble lansert i forbindelse med Reform 94. Dette til tross for at omsorgsfaget hadde konkurranse fra den større og skolebaserte hjelpepleierutdanningen, og at 18-årskullet ikke var større enn 53 000 da omsorgsfaget ble lansert i 1996, mens det i dag er nesten 10 000 høyere
. Dette for å søke å hindre at elever søker seg til påbygg generell studiekompetanse i stedet for læreplass.
8
5.1.3 Hva skal til for at et nytt fag skal lykkes?
.
Det er mange faktorer som skal virke sammen om en skal lykkes med å etablere et nytt fag.
Etter at man har klart å forene ulike interesser om innretningen av en ny utdanning, er neste fase nå å etablere et tilstrekkelig søkergrunnlag. En av årsakene til at satsingen på omsorgsfaget ikke lyktes ble oppsummert å være nettopp et svakt søkertrykk (Høst 2006).
Man kan innvende at 1100 lærlinger vil gjøre helsearbeiderfaget til et relativt stort fag i norsk sammenheng. Hvis man fordeler disse på de tusenvis av tjenestesteder i kommunal pleie og omsorg landet over, eventuelt også noen helseforetak, så blir de likevel relativt få i forhold til at det er disse som får oppgaven med å etablere et rom i arbeidsdelingen for det nye faget. En annen erfaring fra introduksjonen av omsorgsarbeiderfaget på 1990-tallet var at det har svært negative virkninger når kommuner og tjenestesteder gjennom kampanjer først mobiliseres til å stille med læreplasser, og deretter ikke får lærlinger. Dette førte sist til at mange kommuner bygget denne beredskapen ned, og vendte øynene mot andre
7 Kilde: Rogaland Fylkeskommunes nettsider
8 SSB Befolkning 2008
