Synnøve Skjersli og Liv Anne Støren Hvor ble de av?
Om frafall i søknadsprosessen til høyere utdanning NIFU skriftserie nr. 6/99
Forord
Hensikten med denne rapporten er å belyse forhold som kan være av betydning for frafall i søknadsprosessen til høyere utdanning. Rapporten bygger på resultater fra en
spørreundersøkelse foretatt blant et utvalg av søkere som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning våren 1998. Spørsmål som er belyst er blant annet søkernes situasjon ved
søknadstidspunktet, hva som var årsaken til frafallet, samt hva søkerne gjorde i etterkant av at de falt fra.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Samordna opptak, med midler fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet med rapporten inngår også i NIFUs program
’Rekruttering og gjennomstrømning i høyere utdanning’, som er finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
I arbeidet med prosjektet har vi hatt et nært samarbeid med Samordna opptak.
Rapporten er utarbeidet av forsker Synnøve Skjersli med bidrag fra seksjonsleder Liv Anne Støren, som har vært prosjektleder. Per Olaf Aamodt, Lise Falkfjell og Sverre Try har gitt nyttige kommentarer.
Oslo, september 1999
Petter Aasen Direktør
Liv Anne Støren Seksjonsleder
Innholdsfortegnelse
Forord.... 3
1 Innledning. ... 7
1.1 Bakgrunn/formål. ...7
1.2 Rapportens oppbygning. ...7
1.3 Ulike frafallskategorier blant søkerne...8
2 Data og metode. ... 11
2.1 Data... 11
2.2 Metode... 14
3 Hvem falt fra?...15
3.1 Innledning. ... 15
3.2 Over halvparten av søkerne som falt fra, var 22 år og eldre. ... 15
3.3 Har sosial bakgrunn betydning for frafall i søknadsprosessen?. ... 16
3.4 Hver tredje søker som falt fra, var i inntektsgivende arbeid... 19
3.5 De fleste av dem som var i inntektsgivende arbeid, hadde fast jobb. ... 21
3.6 Flesteparten hadde søkt før.... ... 21
3.7 ...og 43 prosent av søkerne hadde allerede avlagt eksamen ved universitet eller høgskole... 22
3.8 Geografiske forskjeller i frafall?. ... 24
4 Hvorfor og hva søkte de?. ... 25
4.1 Utdanning er viktig for å få arbeid. ... 25
4.2 En av tre ønsker å ta treårig utdanning... 27
4.3 Også blant dem som faller fra ønsker, kvinner helse- og sosialfaglige utdanninger, menn ingeniør- og teknologiutdanninger. ... 28
5 Hvorfor faller søkerne fra?... 32
5.1 «Mor rotet bort vitnemålet mitt»... 32
5.2 «Er ung – har ingen hast – liker jobben». ... 37
6 Hvor ble de av?... 43
6.1 Hva gjorde søkerne etter å ha avbrutt søknadsprosessen?. ... 43
6.2 ’På stedet hvil’... 45
6.3 Hva ønsket de egentlig å gjøre?. ... 46
6.4 Nesten alle vil søke om studieplass på nytt. ... 48
6.5 Hva er årsaken til at de ikke vil søke senere?. ... 49
7 Oppsummering. ... 52
7.1 Bakgrunn. ... 52
7.2 Hvem falt fra?. ... 52
7.3 Hvorfor søkte de seg til høyere utdanning, og hva ønsket de å studere?. ... 53
7.4 Hvorfor faller søkerne fra i søknadsprosessen?... 53
7.5 Hvor ble de av?. ... 54
Litteraturliste.... 56
Vedlegg 1 Tabeller.... 59
Vedlegg 2 Samordna opptaks oversikt over fag tilhørende ulike fagkoder....61
Vedlegg 3 Spørreskjema....71
1 Innledning
1.1 Bakgrunn/formål
Samordna opptak (SO) har gjennom flere års studentopptak erfart at et stort antall søkere faller fra i søknadsprosessen før den er fullført. SO ønsker å vite noe om årsaken til det store frafallet blant søkerne og hvem de er. Dette er bakgrunnen for dette prosjektet. Våren 1998 var det rundt 86.600 søkere til høyere utdanning. Av disse var det rundt 32.100 søkere som falt fra i søknadsprosessen, et frafall som utgjør 37 prosent av den totale søkermassen. Vi har gjennom en spørreskjemaundersøkelse spurt et stratifisert utvalg av de 32.100 søkerne, som av ulike årsaker og på ulike tidspunkter i prosessen falt fra, om hvorfor dette skjedde.
Sentrale formål med undersøkelsen er å belyse:
· Hvem er disse søkerne? Vi ser på søkernes alder, kjønn, tidligere søkning, tidligere utdanning, yrkeserfaring og sosial bakgrunn i form av foreldrenes utdanningsnivå
· Hvilket studium ønsket de seg, og hvor langvarige studieplaner hadde de da de søkte om opptak?
· Hva er søkernes egne begrunnelser for at de søkte om opptak?
· Hva er søkernes hovedbeskjeftigelse?
· Hva er søkernes egne begrunnelser for at de falt fra?
· Hva de gjør på intervjutidspunktet, og hva ville de helst gjøre?
· Kommer de til å søke igjen? Hvorfor/hvorfor ikke?
1.2 Rapportens oppbygning
Videre i kapittel 1 gis en oversikt over søknadsprosedyrene til høyere utdanning, samt en oversikt over de ulike frafallskategoriene blant søkerne som benyttes i analysene. I kapittel 2, blir data og metode som er benyttet i undersøkelsen presentert. Kapittel 3 gir en oversikt over ulike kjennetegn ved søkerne som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning. I kapittel 4 fokuseres det på hva som var motiverende årsaker for å søke om studieplass i høyere
utdanning blant dem som falt fra. Årsaken til hvorfor søkere faller fra i søknadsprosessen til høyere utdanning er hovedtemaet i kapittel 5. Videre er det i kapittel 6 stilt spørsmål om hva søkerne gjorde etter at de hadde falt fra i søknadsprosessen. I kapittel 7, trekkes de forskjellige funnene fram i en oppsummering av rapporten.
1.3 Ulike frafallskategorier blant søkerne
Vi skal først gi en kortfattet oversikt over prosedyrene ved søkning til høyere utdanning, som en bakgrunn for hvordan søkere som faller fra i søknadsprosessen, blir kategorisert i
rapporten. For noen av søkergruppene er det forhåndsopptak. Det gjelder søkere som søker om forhåndsløfte, fordi de har utdanning fra utlandet, har utdanning fra Rudolf Steinerskole
eller søker på særskilte vilkår. Søknadsfristen for disse gruppene er 1. mars. Søknadsprosessen for hovedtyngden av søkere starter 15. april. Søknadene, med antall søkeralternativer i
prioritert rekkefølge, sendes SO, som sorterer søknadene og videreformidler dem til de ulike utdanningsinstitusjonene søkerne har søkt seg til. Utdanningsinstitusjonen(e) som skal behandle søknadene, sender ut omslagsark til søkerne (i slutten av mai). Omslagsarket er et omslag til søkernes vitnemål og attester, og inneholder personopplysninger om søkeren, samt at det inneholder opplysninger om hva søkeren skal gjøre videre i søkningen. Søkerne
returnerer omslagsarket med nødvendig dokumentasjon til saksbehandlende institusjon innen gitte frist. Siste frist for å ettersende bekreftet dokumentasjon for eksamener/praksis og siste frist for omprioritering av studieønsker er 1. juli. Det er de saksbehandlende institusjonene som avgjør om den enkelte er kvalifisert for studieønskene søkerne har prioritert. De som er kvalifisert, får brev med tilbud om studieplass/ventelisteplass etter hovedopptaket rundt 25.
juli. Fristen for å svare på om en tar imot tilbudet er 1. august. Deretter er det
suppleringsopptakene som gjør det mulig å konkurrere om ledige studieplasser, både lokalt og nasjonalt.
I undersøkelsen har vi i utgangspunktet følgende fem søkergrupper,
· gruppe 1 er søkere som ikke har sendt inn omslagsark,
· gruppe 2 er søkere som ikke har sendt inn vitnemål,
· gruppe 3 er søkere som ikke svarte på tilbud,
· gruppe 4 er søkere som svarte nei til tilbud,
· gruppe 5 er søkere som svarte ja til tilbud, men som ikke møtte ved studiestart
I en stor del av analysene i denne rapporten blir søkergruppene slått sammen og kategorisert som følgende:
· ‘Tidlig frafall’, består av gruppe 1 (ikke sendt inn omslagsark) og gruppe 2 (ikke sendt inn vitnemål)
· ‘Nei til tilbud’, består av gruppe 3 (ikke svart på tilbud) og gruppe 4 (svart nei til tilbud)
· ‘Ikke møtt’, består av gruppe 5 (de som svarte ja til tilbud, men ikke møtte ved studiestart).
De som faller fra i søknadsprosessen til høyere utdanning, deles også i enkelte analyser inn i to hovedgrupper (se figur 1.1). Den første hovedgruppen er de som ikke har sendt inn
omslagsark og/eller vitnemål, og av den grunn blir betegnet som ukvalifiserte søkere, fordi den saksbehandlende institusjonen mangler dokumentasjon på at søkeren har generell studiekompetanse. Disse får følgelig ikke noe studietilbud.
Den andre hovedgruppen er søkere som har sendt inn all nødvendig dokumentasjon, både omslagsark og vitnemål og som er vurdert som kvalifiserte søkere og har fått studietilbud.
tre undergrupper, først er det de som ikke har svart på tilbudet de har mottatt, det er de som har sagt nei til det tilbudet de har
mottatt og til slutt er det de som har svart ja til tilbud, men som ikke har møtt ved studiestart.
Figur 1.1 gir en oversikt over de to hovedgruppene av søkere som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning våren 1998, samt de ulike undergruppene.
Figur 1.1 Oversikt over ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning våren 1998, samt absolutte tall
Figuren viser inndelingen av de ulike søkergruppene som faller fra i søknadsprosessen til høyere utdanning. Til sammen var det omlag 32.100 av i alt rundt 86.600 søkere som ikke fullførte søknadsprosessen. Dette er noen færre enn foregående år. I 1997 var det 40.000 søkere som falt fra. Dette tilsvarer et frafall på 43 prosent av den totale søkermassen i 1997, mot 37 prosent i 1998.
2 Data og metode
2.1 Data
Datamaterialet som benyttes i analysen, består av to datakilder; spørreskjemadata og person- og søkeropplysninger fra SO's database. I samarbeid med SO ble det trukket et stratifisert utvalg på om lag 500 fra hver av de fem frafallsgruppene. Det totale bruttoutvalget består av 2.417 personer. Det utgjør 7,5 prosent av den samlede søkermassen som faller fra.
Spørreskjemaene ble sendt ut i to omganger på grunn av at ikke alle søkerne som var i målgruppen for undersøkelsen var registrert i SO's databaser ved første utsendelse. Høsten 1998 ble det sendt ut spørreskjema til dem som ikke sendte inn omslagsark og vitnemål, samt til dem som ikke svarte eller sa nei til det tilbudet de mottok. Den siste gruppen, de som svarte ja til tilbudet, men som ikke møtte ved studiestart, fikk tilsendt spørreskjema ved andre utsendelse, våren 1999.
Den totale svarprosenten er på 67 prosent. Det viser seg å være betydelige variasjoner i svarprosenten til de ulike gruppene. Svarprosenten er lavest for de gruppene som faller fra tidlig i søknadsprosessen, og høyest blant dem som er kommet lengst i søknadsprosessen, med unntak av gruppe 5. Gruppe 5 består av søkere som har tatt imot studietilbudet de har fått, men som ikke møter opp ved studiestart. For gruppe 1 er svarprosenten 61 prosent, mens den for gruppe 4 er hele 79 prosent.
Tabell 2.1 Ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosesessen til høyere utdanning etter svarstatus våren 1998. Horisontal prosentuering
Besvart Ubesvart Totalt
Gruppe 1 - Søkere uten innsendt omslagsark 61,2 38,8 100,0
Gruppe 2 - Søkere uten innsendt vitnemål 60,6 39,4 100,0
Gruppe 3 - Søkere som ikke svarte på tilbud 66,9 33,1 100,0
Gruppe 4 - Søkere som sa nei til tilbud 78,8 21,3 100,0
Gruppe 5 – Søkere som ikke møtte ved studiestart 66,2 33,8 100,0
Totalt (N)
66,7 (1.613)
33,3 (804)
100,0 (2.417)
SO's databaser inneholder opplysninger om den totale søkermassen og tabell 2.2 gir
opplysninger om den enkelte gruppes størrelse (populasjon). I tabellen sammenligner vi det innsamlede datamaterialet med den totale søkermengden for å se om det er skjevheter i utvalget med hensyn til kjønnsfordelingen.
Tabell 2.2 Nøkkeltall for ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosesessen til høyere utdanning våren 1998.
Respondenter (N)
Prosent Utvalg (N)
Prosent Populasjon (N)
Prosent
Gruppe 1 303 100,0 495 100,0 8.121 100,0
Kvinner 193 63,7 284 57,4 4.544 56,0
Menn 110 36,3 211 42,6 3.577 44,0
Gruppe 2 288 100,0 475 100,0 2.822 100,0
Kvinner 171 59,4 258 54,3 1.552 55,0
Menn 117 40,6 217 45,7 1.270 45,0
Gruppe 3 330 100,0 493 100,0 7.737 100,0
Kvinner 209 63,3 304 61,7 4.558 58,9
Menn 121 36,7 189 38,3 3.179 41,1
Gruppe 4 378 100,0 480 100,0 6.471 100,0
Kvinner 245 64,8 310 64,6 4.160 64,3
Menn 133 35,2 170 35,4 2.311 35,7
Gruppe 5 314 100,0 474 100,0 6.946 100,0
Kvinner 198 63,1 286 60,3 4.128 59,4
Menn 116 36,9 188 39,7 2.818 40,6
Tabellen viser at utvalget til spørreskjemaundersøkelsen, innenfor hver gruppe, gjenspeiler fordelingen av menn og kvinner i populasjonen svært godt. Det innsamlede materialet avviker imidlertid for noen av gruppene fra den totale søkermassen. For gruppe 4 tilsvarer det
innsamlede materialet, med hensyn til kjønnsfordelingen, nærmest perfekt i forhold til populasjonen. Gruppe 1 har størst avvik, som kommer av en høyere svarprosent blant kvinner enn menn. Også i de øvrige gruppene er det en høyere svarprosent blant kvinner enn menn.
Som nevnt er det foretatt et tilfeldig utvalg på 500 individer fra hver av gruppene, på den måten skal alle individene i den enkelte gruppes populasjon ha samme sjanse til å bli trukket ut i utvalget. Populasjonen for frafallsgruppe 2 er imidlertid betraktelig mindre enn de øvrige gruppene, noe som innebærer at gruppe 2 blir overrepresentert i undersøkelsen, om vi ser på gjennomsnittstall for svarene. Individene i populasjonen til gruppe 2 har større sjanse til å bli trukket ut i utvalget enn de som tilhører de øvrige gruppene.
Vi har sett at det er ulik svarprosent for kvinner og menn i de ulike gruppene av søkere som falt fra, samt at det er ulik trekksannsynlighet for personene i de ulike gruppene. Dette er to forhold som gjør det nødvendig å veie resultatene. For det første veier vi for å korrigere for den skjevheten som har oppstått på grunn av høyere svarprosent blant kvinner enn menn, og forskjeller i svarprosent mellom gruppene (jf tabell 2.3). For det andre veier vi resultatene ut fra at det er ulik trekksannsynlighet for personene i de ulike gruppene. Hvis vi ikke veier, vil de som har størst trekksannsynlighet telle for mye når vi regner gjennomsnitt for
sammenslåtte grupper av søkere som falt fra i søknadsprosessen. I tabell 2.3 gis en oversikt over utvalg, populasjon og vekter som benyttes for å veie resultatene.
Tabell 2.3 Utvalg, populasjon og vekter for veiing av resultater i undersøkelsen av ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosesessen til høyere utdanning våren 1998
Populasjon Del av søkere i hver gruppe som var med i
undersøkelsen
Respondenter Vekt
Antall (A)
Prosent (Q)
Antall (B)
Prosent (Bj/Aj)10
0
Antall Proset (P)
(Vj=Qj/Pj)
Gruppe 1, kvinner 4.544 14,2 284 6,2 193 12,0 1,18
Gruppe 1, menn 3.577 11,1 211 5,9 110 6,8 1,63
Gruppe 2, kvinner 1.552 4,8 258 16,6 171 10,6 0,45
Gruppe 2, menn 1.270 4,0 217 17,1 117 7,3 0,55
Gruppe 3, kvinner 4.558 14,2 304 6,7 209 13,0 1,09
Gruppe 3, menn 3.179 9,9 189 5,9 121 7,5 1,32
Gruppe 4, kvinner 4.160 13,0 310 7,5 245 15,2 0,86
Gruppe 4, menn 2.311 7,0 170 7,4 133 8,2 0,88
Gruppe 5, kvinner 4.128 12,9 286 6,9 198 12,3 1,05
Gruppe 5, menn 2.818 8,8 188 6,7 116 7,2 1,22
Totalt 32.097 100,0 2.417 7,5 1.613 100,0
2.2 Metode
Det er i rapporten benyttet tabellanalyse. I tillegg til alle tabellene har vi også tatt med noen personlige kommentarer fra respondentene som deltok i undersøkelsen. Kommentarene er kun ment å skulle være illustrerende i forhold til de ulike spørsmålene omkring årsaken til at søkerne faller fra i søknadsprosessen til høyere utdanning. Tanken bak å ha med disse kommentarene er å frembringe erfaringer og følelser som befinner seg blant de mange søkerne som faller fra. Kommentarene kan forsterke de empiriske resultatene, de er ikke ment å skulle bekrefte egne fortolkninger, eller være representative (Bowen & Bok 1998:8).
3 Hvem falt fra?
3.1 Innledning
I dette kapitlet skal vi gi en oversikt over ulike kjennetegn ved søkerne som falt fra i
søknadsprosessen til høyere utdanning våren 1998. Vi skal se nærmere på hvor gamle søkerne som falt fra er, om de har søkt høyere utdanning ved et tidligere tidspunkt, hvilken
utdanningsbakgrunn de har, samt hvilken yrkeserfaring de har. Sosial bakgrunn og foreldres utdanningsnivå har lenge vært ansett for å være sentrale faktorer for å forklare rekruttering til høyere utdanning. Her skal vi se på foreldrenes utdanningsnivå blant søkere som har falt fra i forhold til når i søknadsprosessen de falt fra, og sammenlignet med den totale studentmassen.
Vi har her delt søkerne som falt fra inn i tre grupperinger ut fra når i søknadsprosessen de falt fra (jf kap 1). Det er gruppen ‘tidlig frafall’, som består av søkere uten omslagsark og/eller uten vitnemål, det er gruppen ‘nei til tilbud’, som består av de som ikke svarte på tilbudet de mottok og de som svarte nei til tilbud. Tredje og siste gruppe er de som ‘ikke møtte’, som består av de som svarte ja til tilbud, men ikke møtte ved studiestart.
3.2 Over halvparten av søkerne som falt fra, var 22 år og eldre
Nær 29 prosent av søkerne som falt fra, er 25 år og eldre. Det er forskjeller i aldersfordelingen mellom de ulike gruppene. Gruppen av søkere som falt fra tidlig i søknadsprosessen, har både høyest andel av de yngste (19-åringene) og de eldste (25 år og eldre) (se vedleggstabell 1).
Gjennomsnittssøkeren i utvalget var 24 år. Et såpass høyt snitt skyldes at ‘eldre’ søkere trekker gjennomsnittet noe opp (eldste søker var 55 år). Årskull som søkte seg til høyere utdanning rett etter videregående (18- og 19-åringene), utgjorde nær 16 prosent av de som falt fra (se vedleggstabell 1). Om lag 45 prosent av søkerne som falt fra, er yngre enn 22 år, og tre fjerdedeler av utvalget er 24 år og yngre. Det er små forskjeller mellom aldersfordelingen blant frafallet sammenlignet med aldersfordelingen blant den totale søkermassen (se vedleggstabell 1). For den totale søkermassen er det omtrent like stor andel som av de
søkerne som falt fra, som er yngre enn 22 år, med 46 prosent (Samordna opptak 1999). Tabell 3.1 viser at 29 prosent av søkerne som falt fra, var eldre enn 24 år. I den totale søkermassen er tilsvarende andel 28 prosent (Samordna opptak 1999).
Tabell 3.1 Søkerbakgrunn til ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen. Prosentandeler og gjennomsnitt. Veide resultater. Vertikal prosentuering
Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Totalt
Gjennomsnittsalder 25 23 24 24
Andel yngre enn 22 år 41 50 40 45
Andel eldre enn 24 år 36 21 33 29
Andel med høyt utdannede foreldre 46 56 54 52
Andel kvinner 56 61 60 59
N (ikke veid) (591) (708) (314) (1.613)
Tabell 3.1 viser at gruppen som sa nei til det tilbudet de mottok, skiller seg noe fra de to øvrige gruppene på flere områder. Gruppen ‘nei til tilbud’ har den laveste
gjennomsnittsalderen og den største andelen søkere yngre enn 22 år, men samtidig den laveste andelen søkere som er eldre enn 24 år, den høyeste andelen kvinner og den høyeste andelen med foreldre med høy utdanning. Med høy utdanning menes utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Kategorien av søkere som falt fra tidlig i søknadsprosessen, er de som har den høyeste gjennomsnittsalderen og som i minst grad har foreldre med høy utdanning.
3.3 Har sosial bakgrunn betydning for frafall i søknadsprosessen?
Bak spørsmålet om sosial bakgrunn kan ha en betydning for hvorvidt søkere faller fra i søknadsprosessen, ligger erfaringer fra en rekke studier, både i Norge og internasjonalt, som viser at det er sosiale skjevheter i rekrutteringen til høyere utdanning, enten dette er målt ved fars (eventuelt også mors) yrke eller utdanning. Av norske studier kan nevnes Hernes og Knudsen 1976, Aamodt 1982, Severeide 1988, Edvardsen 1991, Grøgaard 1995 og Hansen 1999. Økningen i utdanningsfrekvensen innebærer at mange unge velger å ta utdanning til tross for at foreldrene har liten utdanning (Frønes 1996:74), og det kunne forventes at
økningen i studenttallet, spesielt den store økningen på 90-tallet, hadde medført en reduksjon i skjevheten i rekruttering til høyere utdanning. Sannsynligheten for å velge høyere utdanning øker imidlertid i alle klasser (Hansen 1999:196), og forskningen viser at rekrutteringen til høyere utdanning fortsatt er skjev i Norge (Knudsen, Sørensen & Aamodt 1993, Hansen 1999). Hansen viser at det bare er for høgskoleutdanningene det har forekommet en reduksjon i den sosiale skjevheten i rekrutteringen, mens det ikke har skjedd endringer med hensyn til sosial skjevhet i rekrutteringen når det gjelder såkalte elitefag eller åpne
universitetsfag (Hansen 1999:195).
I vår sammenheng har vi data om foreldres utdanning til å belyse den sosiale rekrutteringen.
De som søker høyere utdanning, enten de faller fra i søknadsprosessen eller ikke, er – av ulike grunner – allerede overrepresentert av personer med foreldre med høy utdanning. Spørsmålet er om en del av den sosiale skjevheten blant dem som er blitt studenter, i noen grad også kan forklares av at de som faller fra i søknadsprosessen er overrepresentert blant dem som har foreldre med lav utdanning, sett i forhold til den totale søkerpopulasjonen. Våre data kan i noen grad belyse dette. Dessverre har vi ikke muligheter for å kontrollere spørsmålet direkte, siden vi ikke har data om foreldres utdanningsnivå blant alle søkerne, men bare har slike opplysninger om dem som falt fra i søknadsprosessen. Opplysninger om foreldres
utdanningsnivå finnes imidlertid for alle som var studenter per 1.10.97 (SSB 1998). Av ulike grunner som vi kommer inn på nedenfor, kan vi her ikke foreta en direkte sammenlikning, men vi vil presentere data for utdanningsnivået til foreldrene til studentpopulasjonen, som gir visse holdepunkter. Det foreligger også opplysninger om utdanningsnivået til fedrene til et utvalg søkere, men disse dataene er noe eldre (1993, Sandberg 1996).
Studentpopulasjonen har en annen aldersfordeling enn populasjonen av søkere og av søkere som falt fra. De to sistnevnte gruppene har imidlertid, som vist over, en meget lik
aldersfordeling. Ulik aldersfordeling påvirker fordelingen av foreldres utdanning. Blant de yngre er det flere som har foreldre med høy utdanning enn blant de eldre søkerne/studentene.
Sandberg (1996:60) viste dette med bakgrunn i data over fars utdanning blant søkere i 1993, og pekte blant annet på at ”de yngste søkerne representerer et generasjonsskifte når det gjelder foreldres utdanningsnivå”. Også nyere tall (SSB 1999) illustrerer økningen i
utdanningsnivået til foreldregenerasjonen, for eksempel at det er vanligere blant ungdom i
alderen 20-24 år å ha foreldre med høy utdanning (34 prosent) enn for aldersgruppen 25-29 år, der andelen er 27 prosent.
Blant alle studenter høsten 1997 var andelen som hadde foreldre med høy utdanning 48 prosent (SSB 1998). I vår undersøkelse av søkere som falt fra i søknadsprosessen, var andelen med foreldre med høy utdanning gjennomsnittlig 52 prosent. Dette kan tilsi at søkere med lavt utdannede foreldre ikke var overrepresentert blant frafallet i forhold til søkere/studenter totalt, kanskje snarere noe underrepresentert. Vi kan imidlertid ikke trekke denne
konklusjonen direkte ut fra disse resultatene, først og fremst fordi søkerne i frafallet (og søkerne totalt), var yngre enn studentmassen totalt. I studentmassen totalt var det for
eksempel per 1.10.97 en andel på 22 prosent som var under 22 år, mens blant frafallet var det hele 45 prosent som var under 22 år. De yngste blant frafallet har svært høy andel med foreldre med høy utdanning, det gjelder 60 prosent av dem som er under 22 år i vår
undersøkelse. Blant søkere som falt fra som var 22 år eller mer, var andelen med foreldre med høy utdanning 45 prosent. Siden de yngste i større grad har foreldre med høy utdanning enn de eldre, både blant studenter, søkere og frafall, må vi forvente at det blant frafallet
gjennomsnittlig er en høyere andel med foreldre med høy utdanning enn totalt for
studentmassen, om frafallet ikke fordeler seg skjevt. Vi har gjort en ”grov” omregning, ved å forutsette at det var tilsvarende fordeling av aldersgruppene under/over 22 år blant frafallet som blant studentbefolkningen totalt, og finner da at andelen med foreldre med høy
utdanning blant frafallet i et slikt tilfelle, ville bli svært lik andelen i studentbefolkningen totalt.
Dette kan tilsi at frafallet ikke fordeler seg annerledes med hensyn til andel med foreldre med høy utdanning enn søkerne totalt. Sosial bakgrunn målt ved foreldres utdanningsnivå, synes altså ikke å ha noen betydning for frafall i søknadsprosessen. Også til dette resultatet knytter det seg
usikkerhetsmomenter, som blant annet har med utvalgsskjevhet å gjøre, samt at det er kontrollert for alder på en summarisk måte; men resultatet føyer seg pent inn i rekken av andre resultater som blir presentert i denne rapporten, om at søkere som faller fra i
søknadsprosessen, i liten grad avviker fra de andre søkerne med hensyn til fordeling av alder, type studium som søkes eller geografisk bakgrunn (se avsnittene 3.9 og 4.3).
Tabell 3.1. viser imidlertid andre forskjeller med hensyn til foreldres utdanningsnivå. Vi ser at andelen som har foreldre med høy utdanning er høyere i gruppene som ikke møtte/sa nei til tilbud, enn i gruppen ”tidlig frafall”. I sistnevnte gruppe er for øvrig mangelfull fullføring av videregående opplæring en relativt viktig grunn til å falle fra i søknadsprosessen, jf. tabell 3.5 og 5.1.
3.4 Hver tredje søker som falt fra, var i inntektsgivende arbeid
Søkere som falt fra i søknadsprosessen, var i ulike typer hovedbeskjeftigelse våren 1998, noe som også medvirker til at de ulike gruppene har ulike grunner til å falle fra. Søkere som våren 1998 var under videregående opplæring, og som senere finner ut at de ikke har fullstendig vitnemål, avbryter sannsynligvis søknadsprosessen av den grunn. Noen søkere var allerede i gang med høyere utdanning, men ønsket å begynne på et annet studium. Disse må antas å være smalt orientert i sine utdanningsønsker, og trekker seg hvis dette ønsket ikke oppfylles.
Blant dem som var i inntektsgivende arbeid da de søkte, og som hadde fast inntekt, var det mange som søkte seg til høyere utdanning for å få økt kompetanse. Slike grupper hadde trolig ønsker om et spesifikt studium, og var derfor lite fleksible til å ta imot tilbud om en
studieplass som ikke oppfylte førsteønsket. Årsaker til frafall kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 5. Her skal vi vise hva søkerne oppga som hovedbeskjeftigelse, da de søkte våren 1998, jf. tabell 3.2.
Tabell 3.2 Hovedbeskjeftigelse våren 1998 for ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning. Veide resultater. Vertikal prosentuering
Hovedbeskjeftigelse Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Totalt
Jeg var i inntektsgivende arbeid 35,7 31,6 30,8 32,8
Jeg var arbeidsledig 2,2 1,4 2,0 1,8
Jeg avtjente militær-/siviltjeneste 2,8 5,8 7,5 5,1
Jeg var langtids sykemeldt e.l. 4,4 2,0 1,7 2,8
Jeg var i svangerskapspermisjon e.l. 3,5 2,0 4,3 3,0
Jeg var under videregående opplæring 26,8 20,0 16,7 21,6
Jeg var på folkehøgskole 2,0 4,7 3,2 3,5
Jeg var under høyere utdanning 19,6 27,3 25,9 24,4
Jeg var under utdanning i utlandet 1,7 3,1 2,6 2,5
Ingen av beskrivelsene passer 1,3 2,2 5,2 2,4
Totalt
(N=100 prosent, ikke veid)
100,0 (584)
100,0 (700)
100,0 (312)
100,0 (1.596)
Tabell 3.2 viser at en av tre var i inntektsgivende arbeid da de søkte våren 1998. Det er relativt små forskjeller mellom de ulike gruppene når det gjelder andelen som var i arbeid. Andelen i inntektsgivende arbeid i gruppen ’tidlig frafall’ var 36 prosent, mens den var nær 31 prosent blant søkerne som ikke møtte ved studiestart.
Vel 24 prosent av søkerne som falt fra, var i høyere utdanning våren 1998. Det er forskjeller mellom de ulike gruppene når det gjelder hvor store andeler som var i høyere utdanning. Av dem som falt fra tidlig i søknadsprosessen, var nær 20 prosent i høyere utdanning våren 1998, mot vel 27 prosent av søkerne som sa nei til tilbudet de mottok.
Nær 22 prosent av alle respondentene i undersøkelsen oppga at de var under videregående opplæring våren 1998. Det er som ventet størst andel av søkere som falt fra tidlig i
søknadsprosessen, som var under videregående opplæring våren 1998, med 27 prosent. For noen av disse søkerne ble det uaktuelt å fullføre søknadsprosessen hvis de ikke fikk bestått i alle fag, og derfor ikke var kvalifiserte for opptak til høyere grunnutdanning. Vi kommer tilbake til dette senere.
2.5 De fleste av dem som var i inntektsgivende arbeid, hadde fast jobb
Av dem som var i inntektsgivende arbeid, var det 62 prosent som oppga at de var i fast arbeid, og vel 36 prosent oppga at de hadde et arbeidsforhold av midlertidig karakter. Kun fåtallet av søkerne var på arbeidsmarkedstiltak da de søkte våren 1998.
Tabell 3.3 Arbeidstilknytning for ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen våren 1998.
Veide resultater. Vertikal prosentuering
Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Alle grupper
Fast 61,9 61,9 63,5 62,2
Midlertidig 37,6 36,3 34,6 36,4
Tiltak 0,5 1,9 1,9 1,4
Totalt
(N=100 prosent, ikke veid)
100,0 (207)
100,0 (216)
100,0 (99)
100,0 (522)
Det er forholdsvis små forskjeller mellom de ulike gruppene i grad av arbeidstilknytning. Det gjelder også arbeidstid, og gjennomsnittlig jobbet de som hadde inntektsgivende arbeid som sin hovedbeskjeftigelse, i overkant av 33 timer per uke.
3.6 Flesteparten hadde søkt før...
Vel 41 prosent av søkerne som falt fra, søkte for første gang våren 1998. Hele 59 prosent hadde altså søkt høyere utdanning på et tidligere tidspunkt. Dette er et høyt tall, og kunne indikere at mange av dem som søker trekker seg fra søknadsprosessen flere ganger. Imidlertid har vi av tabell 3.2 sett at mange allerede var i høyere utdanning, og som neste avsnitt viser, har mange også allerede avlagt eksamener ved universitet eller høgskoler. Nær elleve prosent søkte for første gang allerede i 1993 eller tidligere. Vi har ikke opplysninger lenger tilbake enn til 1993, på grunn av at det var det året søkningen til all høyere utdanning ble samordnet.
Tabell 3.4 Andelen søkt etter søkerår 1993-1998, for ulike søkergrupper. Veide resultater. Vertikal prosentuering
Årstall Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Totalt
1993 9,1 10,2 14,0 10,7
1994 7,8 8,8 10,3 8,8
1995 9,7 9,8 13,2 10,5
1996 12,4 16,9 17,2 15,4
1997 9,9 17,0 11,2 13,3
1998 (=førstegangssøkere) 51,1 37,3 34,1 41,3
Tabell 3.4 viser at søkere som har falt fra tidlig i søknadsprosessen, skiller seg ut fra de to øvrige
gruppene. Dette. Disse har den høyeste andelen av førstegangssøkere. Over halvparten av gruppen ’tidlig frafall’ søkte første gang i 1998. Den laveste andelen førstegangssøkere har gruppen av søkere som ikke møtte ved studiestart, med en andel på 34 prosent.
3.7 ...og 43 prosent av søkerne hadde allerede avlagt eksamen ved universitet eller høgskole
Vi skal her se hvilken utdanningsbakgrunn søkerne som falt fra hadde da de søkte om studieplass. Tabell 3.5 gir en oversikt over den høyeste fullførte utdanningen. Nær 43 prosent av alle søkerne som falt fra, hadde allerede fullført en universitets- eller høgskoleutdanning da de søkte om studieplass våren 1998.
Halvparten av søkerne som falt fra, hadde fullført og bestått 3-årig videregående opplæring som sin høyeste utdanning.
Tabell 3.5 Høyeste fullførte utdanning hos ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen. Veide resultater. Vertikal prosentuering
Høyeste fullførte utdanning Tidlig frafall Nei til
tilbud
Ikke møtt Totalt
Mindre enn 3 års videregående opplæring 2,8 0,4 2,3 1,6
Fullført 3-årig videregående opplæring, men ikke bestått i alle fag
12,7 0,4 0,9 4,7
Fullført og bestått 3-årig videregående opplæring 46,3 56,3 47,2 50,9 Bestått eksamen i enkeltfag ved høgskole eller
universitet
22,1 28,7 29,6 26,6
Fullført høgskoleutdanning 9,0 8,8 10,1 9,2
Fullført universitets- eller høgskole-utdanning (tilsv.
4 års studium el. mer)
7,0 5,4 9,8 7,0
Totalt
(N=100 prosent, ikke veid)
100,0 (580)
100,0 (699)
100,0 (310)
100,0 (1.589)
Det er i utgangspunktet nærliggende å tro at søkerne i gruppen ‘tidlig frafall’ falt fra på grunn av
ufullstendig vitnemål, og at de dermed avbrøt søknadsprosessen av den grunn. Det er imidlertid bare 15,5
prosent av gruppen ’tidlig frafall’ som ikke har fullført/bestått videregående opplæring. Samtidig er det naturlig nok slik at omtrent samtlige som ikke har fullført 3-årig videregående opplæring, tilhører gruppen
‘tidlig frafall’. De få som er i kategorien ‘mindre enn 3-års videregående opplæring’ av gruppene ‘nei til tilbud’ og ‘ikke møtt’, kan trolig ha kvalifisert seg for opptak på annet grunnlag enn 3-års videregående opplæring, eller er blitt tatt opp på særskilt opptak.
Det er svært mange som allerede har avlagt eksamen i enkeltfag eller har fullført høgskole- eller universitetsutdanning, og dette gjelder alle tre frafallsgruppene, gjennomsnittlig i alt 43 prosent.
3.8 Geografiske forskjeller i frafall?
Et spørsmål kan være om søkere som faller fra i søknadsprosessen, varierer systematisk forskjellig fra søkerne totalt med hensyn til geografisk bakgrunn, det vil si om vi finner overhyppighet av frafall blant søkere fra noen fylker/regioner. Den geografiske fordelingen blant frafallet sammenlignes i tabell 3.7 med den geografiske fordeling blant den totale søkermassen. Bosted er det fylke som respondentene oppga at de bodde i på søketidspunktet, våren 1998.
Tabell 3.6 Bosted ved søkning for ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen våren 1998. Veide resultater.
Vertikal prosentuering
Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Totalt frafall i undersøkelsen
Totalt søkere våren 1998*
Oslo/Akershus 18,9 16,6 18,9 17,9 17,9
Østlandet ellers 25,6 29,1 25,9 27,2 26,2
Agder/Rogaland 13,3 15,0 15,7 14,6 14,8
Vestlandet 17,4 22,2 20,9 20,3 19,5
Trøndelag 8,9 7,0 9,3 8,2 10,2
Nord-Norge 15,9 10,0 9,3 11,8 11,3
Totalt 100,0
(581)
100,0 (704)
100,0 (309)
100,0 (1.594)
100,0 (80.911)
* Totale søkertall er hentet fra SO’s søkerstatistikk 1998, side 13.
De to siste kolonnene i tabell 3.7 viser at det er svært små forskjeller mellom den geografiske fordelingen blant frafallet sammenlignet med den geografisk fordeling blant den totale søkermassen. Det er altså ingen overrepresentasjon av frafall for noen av regionene.
4 Hvorfor og hva søkte de?
4.1 Utdanning er viktig for å få arbeid
Her skal vi se nærmere på hva som var motiverende grunner til å søke om studieplass i høyere utdanning blant dem som falt fra. Det ble i undersøkelsen presentert en rekke ‘påstander’ om hva som var
bakgrunnen for å søke om studieplass. Respondentene kunne for hvert utsagn krysse av for i hvilken grad utsagnet var dekkende som årsak til å søke. Svaralternativene var gradert fra ‘ingen betydning’ til ‘stor betydning’. I tabell 4.1 gis en oversikt over hva søkerne har svart. I tabellen er det opplysninger om samtlige søkere som falt fra og som er med i undersøkelsen. Utsagnene er ikke gjensidig utelukkende. I analysen av tabellen har vi hovedsakelig skilt mellom de svarene på påstandene som har hatt betydning (litt, en viss og stor betydning) for å søke om studieplass og der respondentene har svart at påstandene ikke har hatt noen betydning.
Her skiller vi ikke mellom de ulike søkergruppene etter tidspunktet for når de falt fra i søknadsprosessen.
Vi har gjennomført separate analyser for de ulike gruppene om årsaken til å søke om studieplass, det er kun små forskjeller mellom gruppene og derfor viser vi resultatene samlet.
Tabell 4.1 Søkernes bakgrunn for å søke om studieplass etter ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen våren 1998.
Veide resultater. Horisontal prosentuering. N=1.542-1.576.
Ingen betydning
Litt betydning
En viss betydning
Stor betydning
Totalt
Jeg ville ta en bestemt utdanning som var i tråd med interessene mine
2,6 5,9 22,5 69,0 100,0
Jeg hadde ikke bestemt meg for hva jeg skulle studere, men ville ha mer utdanning for å utvikle egne evner
42,3 22,4 21,6 13,6 100,0
Utdanning var nødvendig for yrket jeg tok/tar sikte på 11,6 10,5 23,4 54,5 100,0
Jeg kunne studere på hjemstedet mitt 60,9 11,3 12,7 15,1 100,0
Jeg ville studere fordi jeg ikke fikk arbeid 86,7 6,3 4,3 2,7 100,0
Jeg skulle samle poeng for å komme inn på annen utdanning
82,0 8,9 5,7 3,4 100,0
Mange av vennene mine skulle også studere 80,8 12,9 5,3 1,1 100,0
Foreldrene mine ønsket at jeg skulle studere 78,7 13,0 6,9 1,4 100,0
Studie-/ yrkesveileder rådet meg til det 89,2 7,2 3,3 0,2 100,0
Jeg var usikker på hva jeg ellers skulle gjøre 58,2 21,5 14,0 6,3 100,0
Jeg ville supplere min øvrige utdanning 41,2 14,6 19,7 24,5 100,0
Nødvendig med utdanning for i det hele tatt å få arbeid 26,5 17,6 26,7 29,2 100,0 Jeg ville videreutdanne meg i forbindelse med jobb 69,3 9,7 11,2 9,8 100,0
Kjennskap om et godt sosialt studiemiljø 50,8 21,7 20,7 6,8 100,0
Utdanning kunne kombineres med familieforpliktelser
79,2
7,3
7,2
6,3 100,0
Tabellen viser at tre av fire søkere som falt fra i søknadsprosessen, begrunner søkningen til høyere
utdanning med at det er ’nødvendig med utdanning for i det hele tatt å få arbeid’. Hele ni av ti søkere som falt fra, hevder at bakgrunnen for å søke om studieplass var å få realisert yrkesplanene sine. Over
halvparten sa at dette hadde stor betydning. Omtrent samtlige av søkerne begrunner sin søkning med at det var i tråd med egne interesser.
En forholdsvis stor andel av søkerne som falt fra, nær 58 prosent, søkte uten å ha bestemt seg for hva de skulle studere, men ville ta en utdanning for å utvikle egne evner. Nær 42 prosent oppgir at de søkte fordi de var usikre på hva de ellers skulle gjøre, hvis de ikke skulle studere.
Når det gjelder de mer sosiale årsakene for å søke om studieplass, sier nær halvparten av søkerne at kjennskap til et godt sosialt studiemiljø hadde betydning for søkningen. Mens kun 20 prosent oppgir at de søkte på grunn av at venner skulle studere. Omtrent like stor andel oppgir at de kunne kombinere
utdanning med familieforpliktelser som bakgrunn for sin søkning.
Bare ca ti prosent av søkerne oppgir at studieveileder/yrkesveileder har hatt betydning for å søke om studieplass. Flere av søkerne har i spørreskjemaet skrevet kommentarer og uttrykt at de har fått liten hjelp av studieveileder/yrkesveileder til å velge utdannings- og yrkeskarriere og at disse mangler kunnskap om de ulike utdannings- og yrkesmulighetene. Flere land, Sverige, Danmark og Finland, har egne utdanninger for å bli veiledere. Norge har i dag ikke slike utdanninger for studieveiledere/yrkesveiledere (Aftenposten 11.04.1999).
Arbeidsledighet har, i tillegg til påstanden om studieveileder/yrkesveileder, minst betydning av alle de oppgitte svaralternativene. Bare 13 prosent sier at dette har betydning, kun tre prosent hevder at dette har hatt stor betydning.
4.2 En av tre ønsker å ta treårig utdanning
Vi har i undersøkelsen fått kjennskap til hvor langvarig utdanning søkerne som falt fra hadde planer om å ta, på det tidspunktet de søkte om studieplass i høyere utdanning. I tabell 3.6 gis en oversikt over hva de ulike søkergruppene som falt fra, oppga som sine høyeste utdanningsplaner.
De aller fleste søkerne som falt fra i søknadsprosessen, hadde i utgangspunktet aspirasjoner om å ta en utdanning utover examen philosophicum (ex.phil)/examen facultatum (ex.fac). Kun en andel på nær tre prosent oppga forberedende prøver som sitt høyeste utdanningsmål. Nær 35 prosent av søkerne som falt fra, ønsket seg en utdanning av tre års varighet. Eksempler på utdanninger av tre års varighet er
ingeniørutdanning og sykepleierutdanning. Det er til sammen nær 39 prosent av søkerne som falt fra, som ønsket seg en utdanning av 4 års eller 5 års varighet (eller mer). Dette tilsvarer utdanninger på cand. mag.- nivå, siviløkonom, sivilingeniør eller hovedfag/embetseksamen. Vel 21 prosent tok sikte på en utdanning på totalt ett til to år da de søkte om studieplass. Dette er utdanninger som grunnfag eller toårige
kandidatutdanninger.
Tabell 4.2 Utdanningsplaner etter ulike søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen til høyere utdanning. Veide resultater. Vertikal prosentuering
Utdanningsplaner Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Totalt
Ex.Phil, med evt Ex.Fac 1,3 2,4 5,6 2,7
1 til 2 års varighet 21,3 20,9 22,0 21,3
3 års varighet 41,0 32,6 28,7 34,6
4 års varighet 14,8 23,8 18,5 19,6
5 års varighet eller mer 18,0 18,5 22,3 19,1
Andre mål 3,6 1,8 2,9 2,7
Totalt
(N=100 prosent, ikke veid)
100,0 (573)
100,0 (696)
100,0 (306)
100,0 (1.575)
utdanning av forholdsvis kort varighet (ett til to år, en andel på 21-22 prosent) eller en forholdsvis lang utdanning (fem år eller mer, en andel på 18-22 prosent). Det var noe større forskjeller når det gjaldt planer om utdanning av 3 til 4 års varighet. I gruppen ‘tidlig frafall’ var det hele 41 prosent som ønsket seg en treårig utdanning, mot 33 prosent av søkerne som falt fra i gruppen ‘nei til tilbud’ og 29 prosent av
gruppen som ikke møtte ved studiestart. Årsaken til at færre i gruppen ‘nei til tilbud’ og ‘ikke møtt’ ønsker en utdanning av denne varighet, kan ha sammenheng med at en del av disse søkerne allerede har
gjennomført og avsluttet enkeltkurs eller fullført utdanninger på høgskole- og universitetsnivå.
4.3 Også blant dem som faller fra ønsker, kvinner helse- og sosialfaglige utdanninger, menn ingeniør- og teknologiutdanninger
I SO’s database registreres alle søkernes utdanningsønsker. Vi skal her se på hvilke utdanninger søkerne som falt fra hadde som
førsteønske, for så å sammenligne det med SO’s opplysninger om hele søkergruppen. SO har delt inn utdanningene i 22 kategorier. Det er i vedlegg 2 gitt en fullstendig oversikt fra SO over fag som hører inn under de ulike kategoriene. I tabell 4.2 presenteres tall for hva slags utdanning som ble søkt, etter SOs inndeling, for de tre frafallsgruppene og for den totale søkermassen 1998.
Det er forholdsvis små forskjeller mellom fordelingen av
utdanningsønsker blant frafallet sammenlignet med fordelingen av ønskene i den totale søkermassen. Det er altså ingen tegn til overrepresentasjon av frafall for noen av utdanningskategoriene.
Et unntak kan være blant søkere til administrative og økonomiske fag, der kvinner som søker dette, er noe ’underrepresentert’ blant de som faller fra.
Tabell 4.2 viser for øvrig et velkjent ulikt søkermønster blant
kvinner og menn, både blant frafallet og det totale antallet søkere.
Forskjellene i utdanningsvalg består i en sterk kvinnelig
overrepresentasjon innen fagfeltene humaniora, undervisning, helsevern med mere, mens menn i hovedsak velger industri, håndverk,
naturvitenskap og teknikk (Jørgensen 1993, 1999).
Tabell 4.3 Søkergrupper som falt fra i søknadsprosessen våren 1998, menn og kvinner (veide resultater) og det totale antallet søkere til SO våren 1998, etter utdanningsønsker. Vertikal prosentuering.
Utdanningskategorier som ble søkt
Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Total søkerandel som falt fra Total søkerandel til SO*
Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Alle Kvinne Mann Totalt
Administrasjon og økonomi 6,6 9,7 5,0 11,2 5,8 5,0 5,6 9,5 7,2 7,7 11,6 9,2
Fiskeri og akvakultur - 0,8 - - - - - 0,3 0,1 0,1 0,8 0,1
Examen philosophicum - - 1,4 0,7 1,9 1,4 1,1 0,8 0,9 - - -
Helse- og idrettsfag 3,3 4,5 3,2 3,6 4,4 3,6 3,5 3,8 3,6 5,3 4,9 5,2
Helse- og sosialfag 28,9 5,7 28,4 6,5 34,0 10,7 29,8 7,0 20,4 29,7 8,5 21,2
Historisk-filosofiske fag og teologi 5,9 3,6 7,7 3,2 11,7 4,3 8,0 3,6 6,2 7,4 5,6 6,6
Hotellfag 2,3 0,8 2,3 1,8 1,0 - 2,0 1,1 1,6 1,5 0,6 1,4
Idrettsfag 2,0 2,8 2,0 3,6 1,0 2,9 1,8 3,0 2,3 1,0 1,7 1,3
Ingeniør- og arkitekturfag 1,3 10,1 1,6 9,7 0,5 3,6 1,3 8,6 4,3 1,9 8,8 4,7
Ingeniør- og teknologifag 2,0 19,8 1,8 9,0 1,5 15,0 1,9 14,2 7,0 2,2 15,0 7,4
Jord-, skogsbruks- og husdyrfag 0,3 - 0,2 - - - 0,2 - 0,1 0,2 0,3 0,2
Jord- og skogsbruksfag 0,3 0,8 0,2 0,4 - - 0,2 0,5 0,3 0,2 0,9 0,5
Juridiske og økonomiske fag 3,3 4,5 4,8 8,3 6,8 8,6 4,7 7,0 5,6 4,5 7,4 5,7
Kristendomsfag - 0,4 0,2 - - - 0,1 0,2 0,1 0,3 0,2 0,3
Tabell 4.3 forts.
Utdanningskategorier som ble søkt Tidlig frafall Nei til tilbud Ikke møtt Total søkerandel som falt fra Total søkerandel til SO*
Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Alle Kvinne Mann Totalt
Kultur og media 3,9 5,7 8,4 9,0 4,4 5,0 6,2 7,0 6,5 4,0 4,3 4,1
Kunstfag 3,9 3,2 2,3 1,1 1,0 0,7 2,5 1,7 2,2 1,9 0,7 1,5
Lærerutdanning 13,2 5,3 9,5 5,0 6,8 4,3 10,0 4,8 7,9 12,8 5,5 9,8
Naturvitenskap 5,6 8,5 5,5 10,4 2,4 9,3 4,8 9,5 6,8 3,1 7,9 5,0
Real- og fiskerifag 2,3 4,5 2,7 5,8 3,4 8,6 2,7 5,9 4,0 2,8 5,6 3,9
Samf.vit.fag, pedagogikk og psykologi 8,2 5,7 7,3 7,9 8,7 12,9 7,9 8,3 8,1 8,5 6,3 7,6
Samfunnsvitenskap og historie 2,6 2,0 3,9 1,1 2,4 3,6 3,2 1,8 2,6 2,7 2,4 2,6
Språkfag 3,9 1,6 1,6 1,8 2,4 0,7 2,5 1,5 2,1 2,1 1,0 1,7
Totalt
(N=100 prosent, ikke veid)
100,0 (364)
100,0 (227)
100,0 (454)
100,0 (254)
100,0 (198)
100,0 (116)
100,0 (1.016)
100,0 (597)
100,0 (1.613)
100,0 (48.758)
100,0
(33.128) 100,0 (81.886)
* Total søkerandel er hentet fra Samordna opptak.
5 Hvorfor faller søkerne fra?
Årsakene til frafall er sammensatt. Vi skal her se hva som er søkernes egne begrunnelser for hvorfor de falt fra i søknadsprosessen om studieplass i høyere utdanning 1998. Vi deler her opp alle søkerne som har falt fra i to grupper. Den ene gruppen er de som ikke har sendt inn omslagsark og/eller vitnemål (avsnitt 5.1), den andre gruppen er de som har sendt inn all nødvendig dokumentasjon og som har fått et
studietilbud, men som av ulike grunner ikke har tatt imot tilbudet, eller har tatt imot tilbudet, men ikke møtt opp ved studiestart (avsnitt 5.2). Det er stilt ulike spørsmål til disse to gruppene. I tillegg til tabellanalysene har vi tatt med kommentarer fra respondentene som deltok i undersøkelsen.
Kommentarene er ment å skulle være illustrerende i forhold til spørsmålene om hvorfor søkerne faller fra i søknadsprosessen til høyere utdanning.
5.1 «Mor rotet bort vitnemålet mitt»
Vi skal her se på hva som er årsaken(e) til at søkerne som falt fra tidlig i søknadsprosessen ikke har sendt inn omslagsark og/eller
vitnemål. Denne gruppen utgjør om lag en tredjedel av frafallsgruppen, og nær tretten prosent av alle søkerne.
I spørreskjemaet ble det satt opp en rekke påstander om bakgrunnen for å avbryte søknadsprosessen, og som respondentene skulle ta stilling til. Respondentene kunne for hvert utsagn krysse av for i hvilken grad utsagnet var dekkende som grunn til at de falt fra i søknadsprosessen.
Svaralternativene går fra ‘ingen betydning’, til ‘stor betydning’, jf tabell 5.1. De ulike påstandene er ikke gjensidig utelukkende. I
tabellen gis en oversikt over hva respondentene har svart på de ulike påstandene. Vi ser på alle som oppgir at påstandene har noen, en viss eller stor betydning for ikke å ha sendt inn omslagsark/vitnemål.
Tabell 5.1 Grunner til ikke å ha sendt inn omslagsark/vitnemål for gruppen tidlig frafall våren 1998. Veide resultater. Horisontal prosentuering. N=532-546
Ingen betydning
Litt betydnin g
En viss betydnin g
Stor betydnin g
Totalt
Jeg fant ut i etterkant at jeg ikke tilfredsstilte opptakskravene
72,8 8,3 5,1 13,7 100,0
Jeg skjønte jeg ikke ville nå opp i konkurransen om studieplass
79,5 7,4 6,4 6,8 100,0
Jeg skjønte ikke prosedyren for innsending av dokumentasjon
84,3 5,7 5,7 4,3 100,0
Jeg fikk ikke sendt dokumentasjonen før fristen utløp
76,2 5,2 5,8 12,8 100,0
Studiet virket for krevende 90,3 6,0 3,4 0,3 100,0
Jeg ønsket egentlig ikke å studere, men søkte om studieplass i tilfelle jeg ikke skulle få noe annet å gjøre
72,3 10,4 8,1 9,3 100,0
Jeg hadde ingen klare framtidsplaner da jeg søkte, men søkte om studieplass for å ha alternativer å velge mellom
54,3 15,5 14,7 15,6 100,0
Jeg fikk andre faglige interesser etter at jeg søkte
71,6 12,4 8,4 7,7 100,0
Jeg foretrakk å være i inntektsgivende arbeid fremfor å studere
64,9 7,3 9,8 18,0 100,0
Jeg fikk tilbud om jobb 72,3 4,8 6,1 16,8 100,0
Jeg fikk tilbud om annen utdanning i Norge 73,6 2,0 2,4 22,0 100,0
Jeg fikk tilbud om studieplass i utlandet 94,4 0,9 0,6 4,1 100,0
Jeg ble innkalt for å avtjene militær-/siviltjeneste
91,7 0,9 1,3 6,2 100,0
Familiesituasjonen endret seg (giftermål/graviditet/skilsmisse el)
90,5 2,5 2,4 4,6 100,0
Jeg/en av mine nærmeste ble syk 94,3 1,4 1,7 2,7 100,0
Andre årsaker 20,0 1,0 12,4 66,7 100,0
I innstillingen fra Styregruppen for Samordnet opptak om Nasjonal opptaksmodell (18.05.1994) står det følgende: «...opptaksmodellen må sikre oversiktlighet for søkerne. Søkerne må kunne få oversikt over det totale studietilbud, og det må være mulig å orientere seg i opptaksregler og prosedyrer uten at dette er et studium i seg selv» (Nasjonal
opptaksmodell. Innstilling fra Styringsgruppa for Samordnet opptak 1994:42).
Det oppstår imidlertid misforståelser om søknadsprosessen, som nok i en del tilfeller har resultert i at søkere har måttet vente til neste søknadsfrist for så å søke på nytt. Det kan gjelde misforståelser fra søkerens side, eller hos foreldre som har fått beskjed om å ordne opp i søkningen til sine barn som er på
inntrykk av, at mor uheldigvis har forlagt viktige papirer. Det kan også være at søkeren venter forgjeves på et vitnemål som ikke kommer, eller har sendt sine papirer til feil instans. En ubetydelig andel oppgir at de ikke har mottatt noe omslagsark i det hele tatt.
Når vi slår sammen svaralternativene, litt, en viss og stor betydning, er det nær 16 prosent av de 540 søkerne i vårt utvalg som falt fra i denne gruppen som oppgir at det hadde betydning at de ikke skjønte prosedyren for innsending av dokumentasjon. Videre er det nær 24 prosent som oppgir at de ikke fikk sendt dokumentasjonen før fristen utløp, som årsak til at de falt fra, når vi slår sammen, litt, en viss og stor betydning. En respondent sier: «Jeg synes opplysningen om at vi måtte ettersende vitnemål og når dette måtte sendes var alt for dårlig.» eller som en annen respondent kommenterte: «Visste ikke at vi måtte sende inn vitnemål!».
Dette til tross for at SO hvert år gir ut ‘Søkerhandboka’ med detaljert informasjon om gangen i opptaket, søknadsfrister, poengberegning med mere. Søkerhandboka er gratis og har et opplag på 345.000, som distribueres gjennom videregående skoler, arbeidskontorer, høgskoler, universiteter, utdanningsmesser, og en rekke biblioteker. I tillegg mottar søkerne omslagsark som gjør rede for hva de skal gjøre videre i søknadsprosessen. Det viser seg likevel at det i enkelte tilfeller er vanskelig å avgjøre hvem mottaker av omslagsark og vitnemål skal være: «Jeg skjønte ikke hvor jeg skulle sende vitnemålet!! - Til Samordna opptak eller til de enkelte skolene???». Nok et eksempel på misforståelser og/eller kommunikasjonssvikt er det når søkeren hevder at nødvendig dokumentasjon ble sendt, men at de har kommet på avveie: «Søkte hos Samordna
opptak, sendte inn papirer på dokumentert bestått eksamen, får svar at de ikke har fått papirene (og at de) dessverre ikke kan hjelpe meg.... Heldigvis har høgskolen orden i sine papirer, dvs jeg fikk plass. De hadde eget opptak. Samordna burde skjerpe seg!!!».
Vi har tidligere, i tabell 3.2, sett at nær 27 prosent av respondentene i gruppen ‘tidlig frafall’ var under videregående opplæring da de våren 1998 søkte om studieplass i høyere utdanning. Noen av disse søkerne strøk i ett eller flere fag samme vår og oppnådde dermed ikke generell studiekompetanse, og blir dermed ikke registrert som kvalifiserte søkere. Totalt er det vel 21 prosent av de vi her ser på som oppgir at de skjønte de ikke ville nå opp i konkurransen om studieplass og at dette hadde betydning for frafallet (tabell 5.1), noe som vel må være den avgjørende årsaken til at de ikke sendte inn omslagsark/vitnemål. Det er imidlertid kun syv prosent som sier at dette har hatt stor betydning for at de ikke sendte inn nødvendig dokumentasjon. En noe større andel, 27 prosent, fant ut i etterkant at de ikke tilfredsstilte opptakskravene og oppgir dette som medvirkende årsak til frafall i søkningen. Eksempel fra en respondent er følgende:
«Grunnen til at jeg ikke sendte inn kopi av vitnemålet, var at jeg strøk til eksamen og må derfor ta den opp igjen til jul». En annen respondent sier det på denne måten:«Jeg mener at utsikten til å nå mitt mål om å bli revisor er sterkt redusert etter å ha strøket til norskeksamenene til tross for en standpunktkarakter på 4-4-5, og at man skulle hatt mulighet til fortløpende , før hovedopptaket, til å ta opp igjen eksamener...det kommer til å bli vanskelig for meg som er godt voksen å fortsette».
Det viser seg at det delvis er samme gruppe som har svart på påstandene: ‘Jeg fant ut i etterkant at jeg ikke tilfredsstilte opptakskravene’ og ‘jeg klarte ikke å kvalifisere meg for opptak’. Av dem som har svart at en av disse påstandene hadde betydning, var det hele 56 prosent som svarte bekreftende på at begge
påstandene hadde betydning for frafallet i søknadsprosessen.
