Notater
Documents
2014/43
•
Håkon Torfi nn Karlsen og Marius Bergh
Bioenergi i energistatistikken
Håkon Torfinn Karlsen og Marius Bergh
Bioenergi i energistatistikken
Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway
© Statistisk sentralbyrå
Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.
Publisert november 2014
ISBN 978-82-537-9033-6 (elektronisk) ISSN 1891-5906
Emne: Energi og industri Trykk: Statistisk sentralbyrå
Standardtegn i tabeller Symbol
Tall kan ikke forekomme .
Oppgave mangler ..
Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0
Foreløpig tall *
Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Desimaltegn ,
Forord
Økt bruk av bioenergi på bekostning av fossil energibruk regnes av mange som et viktig tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. De ulike formene for bioenergi er imidlertid i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i offisiell norsk statistikk slik at det å følge utviklingen i bruken av bioenergi er vanskelig.
På oppdrag fra Enova har SSB gått gjennom eksisterende statistikk og identifisert noen områder hvor bioenergi kan gjøres mer synlig, uten at det fordrer innsamling av nye grunnlagsdata.
Statistisk sentralbyrå, 11. november 2014.
Hans Henrik Scheel
Sammendrag
Økt bruk av bioenergi på bekostning av fossil energibruk regnes av mange som et viktig tiltak til å redusere utslippene av klimagasser. For å kunne vurdere omfanget av bruken, og derigjennom kunne evaluere effekten av politiske virkemidler som har som formål å støtte slik bruk, er det behov for pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om produksjonen og bruken av bioenergi. Enova har derfor bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en oversikt over hvordan bioenergi inngår i SSBs statistikker, og om det er områder hvor man kan framskaffe mer informasjon.
I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i offisiell norsk statistikk. Det biologiske materialet, biobrenslet, kan underveis til sluttbruker være foredlet i flere ledd til energiprodukter med høyt energiinnhold (gass, drivstoff eller elektrisitet) eller lavt energiinnhold som vanndamp, varmt vann eller varm luft.
Disse energiproduktene kan også produseres av fossilt materiale slik at det å identifisere bioenergiandelen kan være vanskelig. Det viktigste råstoffet til bioenergi benyttes også til flere formål: Trevirke blir til bygningsmaterialer, papir, ved, flis m.m. Et fullstendig regnskap over faste biobrensler og deres opprinnelse i skog, landbruk m.m. er ikke mulig å utarbeide med dagens statistikkgrunnlag.
Forbruket av biogasser er i hovedsak inkludert i forbruket av gasser med fossilt opphav i SSBs statistikker. Biooljer til oppvarming er først og fremst dieselolje framstilt av biologisk råstoff som erstatning for vanlig fyringsolje. I dette markedet er det i dag et fåtall aktører og konfidensialitetshensyn er en utfordring ved
publisering av detaljert informasjon om produksjonen. Det samme gjelder publisering av detaljerte data om salg av biodrivstoff.
Det arbeides med å lage en mer detaljert inndeling i energiprodukter i Statistisk sentralbyrås energiregnskap og energibalanse som bedre vil kunne vise tilgang og anvendelse av biobrensel i Norge. Dette vil skje innenfor det eksisterende
datagrunnlaget. Det vil altså ikke etableres nye egne undersøkelser. Det vil også kunne bli noe mer detaljerte tall for biobrensel i andre statistikker, hvor disse brenslene skilles ut fra andre brensler. For fjernvarmeproduksjon kan det være aktuelt å skille ut biogass fra annen gass, slik det for første gang ble gjort for biooljer i fjernvarmestatistikken i oktober 2014.
Det er altså mulig å gjøre noen forbedringer innenfor de løpende offisielle statistikkene for bedre å vise omfanget av biobrensler, som utgjorde om lag 5 prosent av Norges brutto energibruk i 2012. Utarbeidelse av egne, mindre temarapporter for biobrensler kan også gjøres med noen års mellomrom.
Innhold
Forord ... 3
Sammendrag ... 4
1. Bakgrunn ... 6
2. Formål ... 6
3. Hva er bioenergi? ... 6
4. Teoretisk oversikt over tilgang og anvendelse av biobrensler ... 7
4.1. Stasjonær energibruk med innslag av biobrensler ... 10
4.2. Sluttforbruk av mobil energibruk med innslag av biobrensler ... 10
4.3. Biobrensler som vareinnsats i energiproduksjonen ... 11
4.4. Produksjon av biobrensler ... 12
5. Bioenergi i Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) ... 13
6. Energiprodukter i ER/EB ... 14
6.1. Det norske ER/EB i internasjonal statistikk ... 14
7. Bioenergi i grunnlagsstatistikkene til ER/EB ... 15
7.1. Fjernvarmeproduksjon ... 15
7.2. Kraftproduksjon ... 17
7.3. Avfall til forbrenning - avfallsregnskapet ... 17
7.4. Energibruk i industrien ... 18
7.5. Energibruk i tjenesteytende næringer ... 19
7.6. Landbrukstellingen ... 20
7.7. Skogavvirkning for salg ... 20
7.8. Vedfyringsundersøkelsen ... 21
7.9. Husholdningenes energibruk ... 21
7.10. Biodrivstoff ... 23
7.11. Import og eksport ... 23
8. Oppsummering ... 24
9. Mulige endringer i statistikkproduksjonen ... 25
10. Referanser og statistikkhenvisninger ... 26
Vedlegg A: IEA-statistikk for Norge ... 27
Vedlegg B: Eurostat-statistikk for Norge ... 30
1. Bakgrunn
Bioenergi er gjenstand for mye oppmerksomhet i samfunnet, både som et mulig bidrag til å redusere utslipp av klimagasser og som mulig vekstnæring. Flere brukere (næringsaktører og offentlige instanser) har uttrykt behov for gode over- sikter over økonomisk verdiskaping, mengde og anvendelse for bioenergi. For å kunne evaluere måloppnåelsen av offentlige virkemidler som støtter satsing på bioenergi er det ønskelig med pålitelig statistikk. I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energikilder eller energiprodukter i offisiell norsk statistikk.
I 2011 utarbeidet Norsk bioenergiforening (Enova, 2012) en oversikt over bioenergi- statistikk i Norge og noen europeiske land, med hovedvekt på faste biobrensler fra trevirke. Rapporten anbefaler en rekke tiltak for mer detaljert statistikk.
Statistisk sentralbyrå fikk i 2014 i oppdrag av Enova å utarbeide en oversikt over hvordan bioenergi inngår i SSBs statistikker og om det er områder hvor man med enkle midler kan framskaffe mer informasjon om bioenergi.
2. Formål
I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energikilder eller energiprodukter i offisiell norsk statistikk. Bioenergi inngår imidlertid i aggregerte forbruksdata, for eksempel i fjernvarmestatistikken og i energiregnskapet som en av komponentene i avfall og «andre gasser». Det viktigste råstoffet til bioenergi benyttes også til flere formål: Skog blir til bygningsmaterialer, papir, ved, flis m.m..
Oppgaven har vært å gjennomgå grunnlagsmaterialet for eksisterende statistikk for å vurdere om det kan utnyttes bedre til å illustrere produksjon og anvendelse av bioenergi. Det er lagt vekt på områder som er særlig vesentlig for å bedømme effekten av Enovas virkemiddelbruk.
De praktiske og økonomiske sider, inkludert oppgavebyrde, ved eventuelle forslag om å utvide eller endre eksisterende statistikker har vært viktig i vurderingene.
I første rekke har det blitt fokusert på levert varme hos sluttbruker, uttrykt i energi- mengder. Det har vært ønskelig å kunne differensiere mellom ulike biobrensler1, næringer samt import og eksport.
3. Hva er bioenergi?
Bioenergi er energi som har sitt opphav i materiale som er dannet ved pågående biologiske prosesser – til forskjell fra fossil energi, som kommer fra biologisk materiale dannet på et mye tidligere stadium i jordas historie.2
Bioenergi grupperes ofte etter type brensel, det vil si etter første steg i foredlingen av råstoffet: fast eller flytende biobrensel og biogass. En annen inndeling er etter den energibæreren som anvendes av sluttforbruker: Ved, biodrivstoff, elektrisk kraft, varmt vann m.m. Ved kommer i en mellomstilling fordi det kan forbrukes direkte eller foredles videre til flis osv.
De viktigste faste biobrensler er: ved, trepellets, flis og i mindre grad trebriketter.
Kildene er trevirke, inkludert hogstavfall og avfall fra treforedlingsindustri og treindustri. Husholdningsavfall og brennbart næringsavfall står for en stor del av energiproduksjonen, men hvor en varierende andel er biologisk materiale. Mindre
1 Særlig trevirkebasert biobrensel finnes i ulike kvaliteter. Det er ønskelig å kunne gruppere produksjon og anvendelse i henhold til internasjonale og europeiske standarder (ISIC, ISO og EN).
2http://no.wikipedia.org/wiki/Bioenergi
utbredte kilder til fast biobrensel i Norge er halm etter korninnhøstingen samt energivekster (energiskog og energigras) som er hurtigvoksende skog eller grasvekster plantet og høstet for energiformål.
Flytende biobrensel er i første rekke biodrivstoff (etanol og diesel). Biodiesel kan også benyttes som erstatning for fossil fyringsolje, og kalles da bioolje3. Kilden til biodiesel er oljerike jordbruksvekster som raps eller rybs, soya og solsikke. I mindre omfang benyttes også brukt matolje eller animalsk råstoff som dyrefett, fiskeavfall o.l. Sukker- og stivelserike vekster som sukkerrør og mais blir brukt til produksjon av bioetanol. Det arbeides også med å utvikle prosesser som i industriell skala kan produsere både biodiesel og bioetanol fra celluloserike vekster og plantedeler.
Biogass er en samlebetegnelse for gass fra nedbryting uten tilgang på oksygen, av biologisk materiale i søppelfyllinger, husdyrgjødsel og kloakkslam. Denne gassen må i ulik grad renses for andre komponenter enn metan før den brukes til energiformål.
Råstoffet (treet, halmen, deponigassen) omvandles først til en «primær energi- bærer»: Flis, biooljer, halm, biogass osv. Deretter transporteres dette til det fysiske stedet hvor det omdannes til «sekundær energibærer»: Flisen brennes og omdannes til varmt vann, damp eller elektrisk kraft som igjen transporteres til anvendelses- stedet hvor den anvendes til oppvarming av bolig, næringsbygg, drivhus, korn- tørking m.m. Rapsoljen eller soyabønnene omdannes først til biodiesel før den anvendes i en forbrenningsmotor.
Avfall av biologisk opprinnelse er i denne sammenhengen både sekundær energi- bærer når det skal benyttes til forbrenning, og primær energibærer som råstoff til produksjon av biogass.
Felles for både fossil energi og bioenergi er at det opprinnelige biologiske materialet4 kan utnyttes til andre formål enn energiforsyning. Råoljen kan foredles til input i kjemisk industri, treet kan benyttes til sagtømmer i tillegg til ved og flis. I begge tilfeller finnes det ulike kvaliteter hvor kostnaden ved først gangs foredling i stor grad avgjør hva det kan benyttes til og til hvilken lønnsomhet. Oljen kan inneholde ulike mengder svovel, mens treet kan være av ulike treslag og stort eller lite.
4. Teoretisk oversikt over tilgang og anvendelse av biobrensler
Det biologiske materialet kan underveis til sluttbruker være foredlet i flere ledd til energibærere med høyt energiinnhold (gass, drivstoff eller elektrisitet) eller lavt som vanndamp, varmt vann eller varm luft. Generelt kan disse energibærerne også produseres av fossilt materiale.
«Bioenergistatistikk» vil derfor være strukturerte data som kan relatere (slutt)forbruket av gitte energibærere til forbruket av biologiske materiale.
Dataene bør kunne oppgis i både fysiske mengder (vekt, volum, energimengder) og økonomiske størrelser (priser, kostnader).
Sluttforbruk av bioenergi er først og fremst stasjonært i form av varme (varmt vann, varmluft og til en viss grad damp til industriell bruk). Noe bioenergi benyttes som drivstoff til transport. I Norge produseres lite elektrisk kraft fra forbrenning av biologisk materiale, og da som regel ved å utnytte spillvarme fra industri-
produksjon og i kombinasjon med fjernvarme5.
3 Som fyringsolje er biodieselen fritatt for de avgifter som tillegges drivstoff.
4 Råstoff betegner i energiregnskapet og energibalansen energibærere som blir brukt til annet enn energiformål.
5 I 2012 var det 12 aktører som produserte kraft og varme fra avfallsforbrenning/deponigass/annen bio
Husholdningene produserer selv varm luft i form av vedfyring. I andre sammen- henger vil det være produsentens valg av brensel til vann- eller dampproduksjonen som avgjør om det er bioenergi som er forbrukt. Fjernvarme- eller nærvarme- leverandøren er da det naturlige målepunkt. I industrien vil varmen gjerne produseres og forbrukes av samme virksomhet.6
Brenselet som produserer energi til sluttbruker, kan deles inn i tre hovedgrupper etter biologisk opphav:
1. Brenselet er entydig av biologisk opphav (ved, treavfall, halm)
2. Fast eller flytende brensel hvor en andel med biologisk opprinnelse er blandet med en fossil komponent, av praktiske grunner (blandet fast avfall) eller for å oppnå ønskede kjemiske og fysikalske egenskaper (E85 –«bio»etanol eller x prosent «bio»diesel).
3. Metan som er samme gass uavhengig av opphav.7 «Biogass» er metan produsert med biologiske innsatsfaktorer.
For de siste to kategoriene er det nødvendig å benytte data fra produksjonen for å bestemme hvor stort forbruket av bioenergi er. For transport er målepunktet produsenten eller importøren av drivstoffet.
Generelt vil produksjon av biobrensel være forbruk - import + eksport +
lagerendring (og tap i distribusjon / produksjon). Faste, flytende eller gassformige biobrensler kan til en viss grad lagres fra en periode (år) til en annen, men dette er trolig av mindre betydning. Import og eksport kan derimot være betydelig.
Dagens statistikker er verken i datainnsamling eller presentasjon innrettet for å belyse bioenergi særskilt. Dette gjør at det er vanskelig å sette sammen
enkeltverdier i en konsistent helhet. En fullstendig bioenergistatistikk bør bestå av tabeller – som fullt utfylt – kan gi svar på spørsmål som:
Hvor mye ved forbrukte husholdningene til egenproduksjon av varmt vann (i hovedsak vannbåren oppvarming) eller varm luft (fra ovner, peis, pelletskaminer)?
Hvor mye vannbåren oppvarming, utenom fjernvarme, brukte husholdningene og hva brukte de for å produsere denne varmen (ved, pellets m.m.)?
Hvor mye fjernvarme ble produsert med blandet, fast avfall?
Hvor mye fjernvarme ble forbrukt av tjenesteytende næringer eller industrien, og hvor stor andel av dette var bioenergi?
Denne informasjonen kan vises ved å koble følgende tre tabeller. Alle tabellene er utdrag av energiregnskapet (se kapittel 5). Verdien i cellene er henvisning til tabeller i SSBs statistikkbank hvor denne informasjonen til en viss grad kan finnes.
Tabell 1. Energibruk hos sluttbruker Varmt vann og damp
Hushold-
ninger Industri Bergverk
Tjeneste- yting
Andre næringer
I alt Fjernvarme Tall publisert av IEA
basert på rapportering fra SSB ... T04727 T04727 T04727 T04727
Nærvarme Egenprodusert T08205
Varm luft (forbrenning) ... T09702 T08205 T08205
Drivstoff T10449
Annen energibruk T08205 T08205
Tabell 1 skal vise hvordan forbrukeren får levert energien – i form av varmt vann eller damp (fjernvarme eller nærvarme), eller i form av varm luft fra forbrenning 8. For næringene vil man også kunne produsere varmtvann eller damp fra eget
6 Noen industribedrifter selger også spillvarme til fjernvarme. Se http://www.ssb.no/fjernvarme/, tabell 4 og 5
7 Her ser vi bort fra at det kan være ulike forurensninger i den kommersielt anvendbare gassen.
8 I praksis vil dette være fra vedfyring – og noe pellets. Til forskjell fra oppvarming med elektriske ovner, jordvarme m.m.
biobrensel som oppstår som avfall eller biprodukt i produksjonen. Tabellen legger vekt på stasjonær energibruk, men kan utvides til ønskede detaljeringsnivå.
Kategorien for levert energi kan utvides med for eksempel med elektrisitet (kraft).
Forbrukerkategoriene kan utvides med for eksempel transportnæringene, landbruk og detaljerte industrinæringer, kommune og statlig tjenesteyting.
Tabell 2. Anvendelse av biobrensler i produksjon av levert og nyttiggjort energi Varmt vann og damp
Fjern- varme
Nær- varme
Egen- produsert
Varm luft (for- brenning)
Driv- stoff
Annen energi-
bruk I alt Trevirke i alt ...T04730 T08205
Ved ... T09702
Skogsflis ...
Pellets ...
Briketter ...
Skogsavfall (grot) ...
Treavfall ...
Returvirke ...
Avfall i alt ...T04730 Blandet (fast) avfall ...
Avlut og nærings-avfall ... T08205
Halm ...
Elektrisitet ...T04730 Bioetanol ...
Biodiesel ...
Biooljer (biodiesel uten veiavgift) ...
Biogass (metan) utenom deponigass ..
Deponigass (metan) ...
Annet inkl. ikke bio ...T04727 Netto levert forbruker - i alt ...T04727 Produksjonstap: Virkningsgrad og tap i
distribusjon ...T04727 Brutto energiinnhold brukt i
produksjonen ...T04727
Tabell 2 spesifiserer hvilke biobrensler som er benyttet til produksjonen av energien levert i kategoriene fra tabell 1. Den kan utvides til å dekke annen energibruk enn bare det som er relevant for bioenergi: Kolonner for fyringsolje, elektrisitet, solenergi, varmepumper, jordvarme m.m.
Tabell 3. Kilder til produksjon av biobrensler
Primær energibærer (energikilde)
Skog Energi- vekster
Sukker- vekster
Olje- vekster
Annet jord- bruk
Hus- dyr- hold
Våt- organis k avfall
Annet avfall
Animalsk fett (nærings-
middel industri og restau-
ranter)
Organisk slam (kloakk)
Import eller
eksport Annet I alt
Trevirke i alt T09702+
Ved
Skogsflis
Pellets
Briketter
Skogsavfall (grot)
Treavfall
Avfall i alt
Blandet (fast) avfall
Avlut og nærings-avfall
Halm
Elektrisitet
Bioetanol
Biodiesel
Biooljer (biodiesel uten
veiavgift)
Biogass (metan) utenom
deponigass
Deponigass (metan)
Annet inkl. ikke bio
Brutto energiinnhold i alt
Tabell 3 tar for seg opprinnelsen til biobrensler. Elektrisitet er inkludert som
«biobrensel» siden det også kan produseres fra biologisk materiale.
Data om bioenergi publiseres ikke som eget statistikkområde, men inngår med ulike detaljeringsgrad i energistastikker, landbruksstatistikker og i statistikk for utenrikshandel. Data fra én statistikk gjenbrukes ofte i andre statistikker. For eksempel inngår fjernvarme og vedforbruk i ER/EB9. I resten av dette kapitlet tar vi utgangspunkt i de grunnleggende statistikkene.
4.1. Stasjonær energibruk med innslag av biobrensler
Tabell 1 er et utdrag av energiregnskapet som gir en oversikt over hvordan den leverte energien benyttes av sluttbrukeren, i de tilfeller hvor denne energien helt eller delvis er produsert av biologisk materiale. I industriproduksjon inkluderes også energi (varme) som virksomheten selv produserer og forbruker.
Aktuelle kilder til data er først og fremst grunnlagsstatistikkene til ER/EB:
Fjernvarmestatistikk: www.ssb.no/fjernvarme
Energibruk i industrien: www.ssb.no/indenergi
Undersøkelse om vedforbruk (inngår i reiselivsundersøkelsen)
Elektrisitetsstatistikk: www.ssb.no/elektrisitetaar og www.ssb.no/elektrisitet
Landbrukstellinger10
I tillegg innhentes det tall til ER/EB fra ulike kilder som bl.a. Nobios salgsstatistikk for pellets med mer.
Det gjennomføres også periodiske undersøkelser for energibruk i husholdninger og energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet11. Disse inngår ikke i ER/EB men brukes til å analysere energibruken ut fra areal, oppvarmingssystemer, bygningstype med mer.
Det finnes ikke en egen statistikk for nærvarme12. Nærvarme forekommer mest innen- for landbruk og oppvarming av offentlige bygg (skoler, kommunehus o.l.). Støtte- ordninger for etablering av slike anlegg administreres av Innovasjon Norge og Enova.
Forbrukerundersøkelsen gir likevel noe indirekte informasjon om nærvarme til boligoppvarming. Her finnes også informasjon om andre oppvarmingsformer som vedfyring og egen sentralfyr. Kun tall for vedforbruket fra forbrukerundersøkelsen blir brukt i energistatistikken. Husholdningenes øvrige stasjonære energibruk er i hovedsak elektrisk kraft og dekkes av elektrisitetsstatistikken.
4.2. Sluttforbruk av mobil energibruk med innslag av biobrensler
Biobrensler til mobil bruk er i form av biodiesel, bioetanol og biogass. Forbruket av biodrivstoff i Norge er lavt. Det aller meste importeres og blandes i fossilt drivstoff. Det produseres også noe biodiesel i Norge. Det kan være ulik grad av fossil innblanding i disse produktene når det selges som drivstoff. Dette angis ved produktnavnene, for eksempel
E85: 85 prosent bioetanol og 15 prosent fossil bensin
9 Energiregnskapet og energibalansen
10 Gjennomføres av SSB ca hvert tiende år. Siste er for 2010: http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og- fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/160122?_ts=143d3152d28
Mindre omfattende undersøkelser gjøres årlig eller hvert tredje år.
11 http://www.ssb.no/husenergi og http://www.ssb.no/entjeneste.
12 Fjernvarmestatistikken avgrenses til varmeanlegg som via et rørsystem leverer varme fra en varme- sentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW til bygninger som ligger geografisk adskilt fra varmesentralen.
B5: 5 prosent biodiesel og 95 prosent fossil diesel
Biogass 33: 33 prosent biogass og 67 prosent naturgass
Myndighetene har satt krav om at 3,5 prosent av drivstoffet som omsettes i Norge skal være biodrivstoff. Innrapporterte omsetningstall for drivstoff viser at
omsetningskravet ble oppfylt i 2013 og biodrivstoff utgjorde drøyt fire prosent av omsetningen til veitrafikk. Cirka 90 prosent av biodrivstoffet som ble solgt i 2013 var biodiesel. Mesteparten av det øvrige var etanol blandet i bensin og noe var biogass.13 Det er også internasjonale krav til bruk av drivstoff. EUs Fornybardirektiv, som også gjelder Norge, etablerer et felles rammeverk for å fremme fornybare energikilder med et overordnet EU-mål om 20 prosent andel i 2020. De enkelte land har fått egne mål, i tillegg kommer et bindende mål om 10 prosent fornybar- andel i drivstoff til transport for alle land14. Biodrivstoff og fornybar strøm teller med i fornybarandelen for drivstoff.
Biodrivstoff er ikke med ved den siste utregningen av norsk fornybarandel for 2012, og det skyldes nye regler gjeldende fra 2011. For at bruk av biodrivstoff skal kunne godskrives som fornybar energi, kreves dokumentasjon om at drivstoffet oppfyller vedtatte bærekraftkriterier. Disse ble implementert i norsk regelverk med virkning først fra januar 2014. Norge vil dermed ikke ha denne dokumentasjonen før 2015 (for år 2014).
Hvis Norges bruk av biodrivstoff for 2012 hadde oppfy lt de nye kravene til dokumentasjon om at drivstoffet oppfyller vedtatte bærekraftkriterier ville vi vært nesten halvveis til transportmålet på 10 prosent, med 4,6 prosent fornybarandel for transport. Dokumentasjonen ble imidlertid implementert sent i norsk regelverk og er først gjeldende for 2014. Uten denne dokumentasjonen var fornybarandelen for transport bare 1,5 prosent i Norge 2012 (fornybar strøm til transport).
4.3. Biobrensler som vareinnsats i energiproduksjonen
Biobrensler benyttes i all hovedsak til oppvarming. Andelen flytende og gassformige biobrensler er liten. Tabell 2 viser hvordan de ulike biobrenslene anvendes i sluttproduksjonen av energi. Biobrenslene er i ulik grad foredlet fra det opprinnelige materialet (treet, avfallet).
I tabell 2 er det noen rader for sammenslåtte data. I statistikkene vil ofte bare summen av en gruppe energibærere være kjent.
Elektrisitetsstatistikken inneholder opplysninger om hvor stor
elektrisitetsproduksjonen er fra varmekraft, det vil si produksjonen utenom vannkraft. Dette kan muligens benyttes til å estimere forbruket av biobrensler i kraftproduksjonen.
Forbrukerundersøkelsen inneholder detaljerte spørsmål som kan brukes til å fylle ut mange av cellene i tabellen for husholdningene. Det er imidlertid bare data om forbruket av ved som publiseres.
Aktuelle kilder til data er først og fremst
Fjernvarmestatistikk: www.ssb.no/fjernvarme
Elektrisitetsstatistikk: www.ssb.no/elektrisitetaar og www.ssb.no/elektrisitet
Energibruk i industrien: www.ssb.no/indenergi
Undersøkelse om vedforbruk (inngår i reiselivsundersøkelsen)
13 Kilde: Miljødirektoratet
14 Se Samfunnsspeilet 3/2014. Fornybar energibruk i EU og Norge.
http://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/hoye-mal-for-fornybar-energi og https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/okning-i-transportens-energibruk-og- klimagassutslipp.
4.4. Produksjon av biobrensler
Biobrenslene kan grovt sett deles inn i faste, flytende og gassformige energibærere.
De faste brenslene er i hovedsak fra skogsvirke (ved, skogsflis) og avfall som igjen er en blanding av biologisk og ikke-biologisk opprinnelse.
Naturlig nok er mange kombinasjoner i tabell 3 ikke økonomisk eller fysisk mulige. For eksempel er det lite aktuelt å produsere oljer fra oljefattige vekster (sukkervekster),
Ved og skogsflis er i seg selv ikke entydige, men kan igjen deles i energibærere med ulik fuktighetsgrad, treslag m.m. Tabellen bør derfor ha enhet energiinnhold.
Eventuell konvertering til andre enheter (mengde, pris) til bruk i de to andre basistabellene må da skje med hjelpetabeller.
Produksjonen av ved kjennetegnes av en stor andel privat egeninnsats og hogst til eget bruk. En del av omsetningen er også i så liten skala at den ikke framkommer i produksjonsstatistikkene. Produksjon av ved fra skog setter derfor lik totalt vedforbruk.
Uttak av skogsavfall (det vil si grener og topper – GROT) og tynningsvirke er svært interessant fra et bioenergisynspunkt fordi det ikke er så omstridt i
diskusjonen om bioenergi er klimanøytralt. Dette fanges ikke opp i statistikkene.
Tilskuddsordningen for produksjon av energiflis ble avviklet fra og med 2014, og vil derfor ikke lenger være en potensiell ekstern statistikkilde.
Det er ingen direkte henvisninger til bioenergi i avvirkningsstatistikken for skog.
Statistikk for skogsavvirkning15 er en delstatistikk av landbruksstatistikken og gir tall for førstehåndsomsetning av industrivirke som er «alt avvirket skogsvirke som kan foredles, det vil si alt virke med unntak av ved til brensel». Publiserte variabler er treslag (gran, furu, løvtre) x (massevirke, skurtømmer, sammensatt skurtømmer og massevirke). Det publiseres tall både i tusen kubikkmeter og kr/kubikkmeter.
Statistikken differensierer på kjøpegrupper: Sagbruk og trevareindustri, tremasse- og celluloseindustri, trefiber- og sponplateindustri, andre norske kjøpere og utenlandske kjøpere.
Fra og med 2011 innhentes også tall for flisvirke, men de blir ikke publisert. Store biovarmeprodusenter kan eie egen skog hvor avvirkningen dermed ikke kommer med i omsetningsstatistikken.
Halm er strået som står igjen av kornplanten etter innhøsting av kornet. Halm har flere bruksområder, ett av dem som brensel i en varmesentral. I Norge er det kun noen få varmesentraler som fyres med halm, mens i Danmark brukes halm både til oppvarming og til kombinert oppvarming og elektrisitetsproduksjon (kraftvarme).
Se f.eks.
http://www.fjernvarme.no/index.php?cid=2966&openLevel=4&pageID=29 Avlut er avfall fra produksjon av papirmasse. Tørket og behandlet kan dette benyttes som brensel til varmeproduksjon i bedriften. Avlut utgjør i dag marginale mengder (etter konkurser). Tilsvarende brukes sagflis m.m fra sagbruk (treavfall) til varmeproduksjon for tørking av materialer.
Biogass oppstår ved forråtnelse av organisk materiale uten tilgang på oksygen16. Gassen som oppstår består hovedsakelig av metan og CO2. Hvis man oppgraderer gassen ved å fjerne CO2, kan gassen brukes som drivstoff i transportmidler eller
15 http://www.ssb.no/skogav
Statistikkbank tabell Tabell: 07410: Avvirkning av industrivirke for salg, etter sortiment (1 000 m³)
16 Naturgass oppstår også ved forråtnelse av organisk materiale uten tilgang på oksygen, men forskjellen er at prosessen har tatt millioner år i motsetning til biogass. Naturgassen defineres derfor som ikke-fornybar mens biogassen er fornybar.
mates inn på rørgassnett sammen med naturgass. Metaninnholdet blir da nær 100 prosent. Hvis forråtnelsen skjer i avfallsdeponier betegnes biogassen ofte som deponigass. Biogassen kan også komme fra kloakkslam eller annet organisk materiale som for eksempel dyrerester på slakterier.
Biogassen brukes i Norge hovedsakelig til kraft- og fjernvarmeproduksjon og transport (busser). Noe biogass brukes også i hagebruk/veksthus. Det er liten produksjon av betydning av flytende biodrivstoff i Norge. Med andre ord, er det foreløpig mest aktuelt å snakke om forbruksstatistikk.
SSB innhenter tall for salg av biodiesel og bioetanol direkte fra leverandørene i forbindelse med statistikk for salg av petroleumsprodukter17.
Se også «transport og miljø» med statistikk for salg av biodrivstoff:
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/okning-i-transportens- energibruk-og-klimagassutslipp.
5. Bioenergi i Energiregnskap og energibalanse (ER/EB)
Energiregnskapet og energibalansen18 (ER/EB) er den overordnede statistiske sammenstillingen av all tilgang og anvendelse av energi i Norge. ER/EB dekker alle energiprodukter og er satt sammen av en rekke mer detaljerte statistikker.
Disse grunnlagsstatistikkene er nærmere beskrevet i neste kapittel. Foreløpige tall for ER/EB publiseres på våren mens endelige og mer detaljerte tall publiseres på høsten. ER/EB dekker den fysiske flyten av energiprodukter, mens priser ikke er en del av dette. For enkelte av grunnlagsstatistikkene som elektrisitet og fjernvarme publiserer SSB priser, mens det for biobrensler ikke publiseres priser.
17 https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2014-03-31
18 Se www.ssb.no/energiregn
Hva er forskjellen på energiregnskapet og energibalansen?
Energibalansen følger energiflyten på norsk jord, uavhengig av nasjonaliteten til brukerne. Energi brukt som råstoff, dvs. energi som ikke brukes som brensel, men som innsatsvare i industriproduksjonen, skilles ut fra det øvrige forbruket.
All energi brukt til transportformål, uavhengig av forbrukergruppe, samles i en egen sektor. Tall fra energibalansen blir rapportert til internasjonale
organisasjoner som OECD/IEA og FN. Energibalansen følger internasjonalt anbefalte standarder for hvordan den skal settes opp og vil derfor vanligvis kunne sammenlignes med internasjonal statistikk på området.
Energiregnskapet følger energibruken i norsk økonomi på samme måte som nasjonalregnskapet. All energi brukt i norske næringer og husholdninger skal være med. Energi som brukes av norske turister/transportnæringer i utlandet tas med, mens det som utenlandske transportnæringer/turister bruker i Norge trekkes ut. Energiregnskapet tar med forbruket av all energi under den næringen forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. Råstoff fordeles også på næring sammen med det øvrige
energiforbruket.
6. Energiprodukter i ER/EB
De publiserte tallene i ER/EB er for aggregert til å skille ut biobrensler fra annen energi. Publiserte grupper av energiprodukter som inneholder biobrensler er Ved, avlut og avfall Ved, pellets, briketter, treavfall, sagflis, spon, bark, flis,
avlut, biodiesel, bioetanol, trekull og diverse avfall Andre gasser Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass fra kjemisk
industri), deponigass/metan og CO-gass Elektrisitet Prioritert og uprioritert kraft
Fjernvarme Varmt vann og damp distribuert i fjernvarmenett Som vi ser av oversikten inngår biobrensler blant annet i «Ved, avlut og avfall».
Avfall består både av fornybart og ikke-fornybart avfall, og brukes hovedsakelig til å produsere fjernvarme og elektrisitet. Det vanligste er kombinert produksjon av både kraft og varme som går ut på fjernvarmenettet. Slike verk kalles
kraftvarmeverk (CHP, Combined Heat an Power plants). Produsenter av varme uten kraftproduksjon kalles fjernvarmeverk, mens rene kraftprodusenter basert på forbrenning kalles varmekraftverk. I tillegg til avfallet som brukes til å produsere kraft og fjernvarme er det også noe bruk av avfall i industrien.
Energiproduksjonen er delt inn i primære og sekundære energibærere. Primære energibærere produseres uten råstoffinnsats av andre energibærere. Det gjelder kull, ved, råolje, nafta, NGL og naturgass. Sekundære energibærere er
energibærere som er produsert med andre energibærere som vareinnsats.
Eksempler er petroleumsprodukter som er produsert av råolje i oljeraffineriene eller fjernvarme produsert ved brenning av avfall.
Grunnlagsstatistikkene som ER/EB baserer seg på (fjernvarmestatistikk, salg petroleum med mer) kan ha et annet detaljeringsnivå enn det som publiseres i ER/EB. I noen tilfeller publiseres tallene mer aggregert. Hvis ER/EB viser en mer detaljert enn grunnlagsstatistikkene kan dette være gjort ved hjelp av nøkler til fordeling. Ingen av grunnlagsstatistikkene viser imidlertid et samlet bilde av biobrensler i Norge. En mer detaljert inndeling i ER/EB vil kunne gjøre det. Det rapporteres allerede relativt detaljerte tall til IEA og Eurostat basert på ER/EB og dens grunnlagsstatistikker.
6.1. Det norske ER/EB i internasjonal statistikk
SSB rapporterer energistatistikker årlig til Eurostat og til IEA19. Disse
organisasjonene publiserer tall på et mer detaljert nivå enn i ER/EB. For fornybare energiprodukter20 publiseres norske tall for industriavfall, kommunalt avfall (fornybart), kommunalt avfall (ikke-fornybart), tre/treavfall/annet fast avfall, biogass, biobensin (bioetanol), biodiesel, annet flytende biobrensel. SSB rapporterer ikke tall for geotermisk, solvarme eller trekull. Biogass hos IEA omfatter deponigass, gass fra avløpsslam og annen biogass. Biobrensler (inklusive fornybart avfall) utgjorde om lag 5 prosent av Norges brutto energibruk i 2012 jfr.
vedlegg B Eurostat-statistikk for Norge. Størstedelen av den fornybare energi- bruken i Norge kommer ikke fra biobrensler, men fra vannkraft. Der er Norge i en særstilling i internasjonal sammenheng, som Europas største og verdens 6. største vannkraftprodusent.
19 Det europeiske statistikkbyrået og det internasjonale energibyrået
20 Energiproduktene her følger også stort sett FN sine anbefalinger i SIEC (Standard International Energy Product Classification). Se kapittel 3 her: http://unstats.un.org/unsd/statcom/doc11/BG- IRES.pdf
Boks 1. Tilgang og anvendelse i ER/EB 1 Total produksjon
1.1 Produksjon av primær energi 1.2 Produksjon av sekundær energi 2 Import
3 Eksport
4 Internasjonal bunkers
4.1 Internasjonal sjøfart bunkers 4.2 Internasjonal luftfart bunkers 5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)
6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5) 8 Omvandling
8.1 I jernverk 8.2 I oljeraffineri 8.3 I varmekraftverk
8.4 I kombinerte kraftvarmeverk 8.5 I fjernvarmeverk
8.6v Annen omvandling 9 Eget forbruk i energinæringer 9.1 Olje- og-gassutvinning 9.2 Kullutvinning
9.3 Oljeraffinerier 9.4 Pumpekraftstasjoner 9.5 Vannkraftstasjoner 9.6 Varmekraftverk 9.7 Kraftvarmeverk 9.8 Fjernvarmeverk 10 Svinn
11 Statistiske feil (6-8-9-10-12)
12 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff 12.1 Netto innenlands energiforbruk, uten råstoff
13 Industri og bergverk 13.1 Bergverk
13.2 Treforedling
13.3 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler
13.4 Produksjon av kjemiske råvarer 13.5 Produksjon av jern,stål, og ferrolegeringer
13.6 Produksjon av ikke-jernholdige metaller
13.7 Produksjon av ikke metallholdige mineralprodukter
13.8 Annen industri 14 Transport 14.1 Banetransport 14.2 Lufttransport 14.3 Veitransport 14.4 Kysttransport 15 Andre sektorer 15.1 Fiske 15.2 Jordbruk
15.3 Private husholdninger
15.4 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl.
forsvar
15.5 Bygg og anlegg 16 Energi brukt som råstoff
16.1 I produksjon av av kjemiske råvarer 16.2 I annen industri
Memo1: Naturgass faklet på oljefelter og terminaler
Memo2: Avlufting /lekkasje naturgass på oljefelter
7. Bioenergi i grunnlagsstatistikkene til ER/EB
Energiregnskapet og energibalansen (ER/EB) er det overordnede rammeverket for all statistikk om energi i SSB. De publiserte tabellene henter sine data fra en rekke enkeltundersøkelser. Disse er i varierende grad relevante for å belyse forbruket av bioenergi. I dette kapitlet beskrives de enkelte statistikker som i dag publiserer data om bioenergi, direkte eller hvor bioenergi inngår i aggregerte summer.
7.1. Fjernvarmeproduksjon
Denne statistikken viser både produksjon av fjernvarme og forbruk av ulike brensler og omfatter anlegg, som via et rørsystem, leverer varme til eksterne kunder fra en varmesentral med dimensjonerende effekt på minst 1 MW. Industri- bedrifter som kun produserer varme kun til eget bruk er dermed ikke med.
Tabell 4. Bruk av brensel hos fjernvarmeverk, slik inndelingen er i spørreskjemaet1 Steinkull/koks Avfall, fornybar (biologisk nedbrytbare materialer) Bensin
Avfall, ikke fornybar (biologisk ikke-nedbrytbare materialer)
Parafin Faste biobrensler (bark, flis, tre)2 Mellomdestillater (fyringsolje nr. 1, nr 2, diesel) Biooljer
Tungdestillater (fyringsolje nr. 3A og nr. 4A) Spillvarme fra industriprosesser
Tunge fyringsoljer (nr. 5 og nr. 6) Spillvarme fra annet (spesifiser i merkn.felt) Elektrisitet i alt Naturgass (LNG/CNG/naturgass i rør)
Av dette til: LPG
- elektrokjeler Deponigass3
- varmepumper Annet (spesifiser i merknadsfelt)
1 Det hentes inn tall for mengde og verdi etter denne inndelingen.
2 Pellets/briketter inngår i faste biobrensler og har så lite omfang innenfor fjernvarmepopulasjonen at dette detaljeringsnivået holder.
3 Annen biogass enn deponigass er helt marginalt i fjernvarmestatistikken
Grunnlagstallene gir mulighet til å fordele forbruket av avfall i en fornybar og en ikke-fornybar andel21. Tabell 4 viser inndelingen som er i fjernvarmeskjema, mens tabell 5 viser hva som publiseres.
Tabell 5. Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. GWh
2012 I alt ... 6 852
Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer ... 182
Bark, flis tre og biooljer1 ... 1 591 Avfall ... 3 621 Elektrisitet ... 928
Spillvarme ... 203
Gass ... 327
1 Bioolje ble inkludert i 2010. «Gass» besto i 2012 av 77 GWh deponigass, mens resten var naturgass, LPG og jernverksgass (CO-gass). Her kan det være aktuelt å splitte opp slik at deponigass og annen biogass vises for seg i publiseringen. «Bark, flis tre og biooljer» består bare av biobrensler. Konfidensialitetshensyn overfor oppgavegivere har hindret en ytterligere oppsplitting av datagrunnlaget. Med økt antall oppgavegivere som rapporterer tall for dette kan dette bli endret i framtiden. I publiseringen av 2013-tallene er biooljeanlegg skilt ut som egen kategori i publiseringen av statistikken Tabell 6. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler. GWh 2012 Netto produksjon i alt ... 4 722 Avfallsforbrenning ... 1 996 Oljekjeler ... 129
Flisfyring- og biooljeanlegg ... 899
Elektrokjeler ... 769
Varmepumpeanlegg ... 439
Gass ... 288
Spillvarme ... 203
Tabell 7. Fjernvarmebalanse. GWh 2012 Bruttoproduksjon av varmt vann og damp 5788 Levert til produksjon av elektrisitet ... 392
Avkjølt mot luft ... 674
Nettoproduksjon av fjernvarme ... 4 722 Tap i fordelingsnett ... 500
Levert til forbruker ... 4 222 Husholdninger ... 913
Industri og bergverk ... 477
Tjenesteyting ... 2 828 Undervisning ... 331
Varehandel ... 196
Hotell og restaurant ... 111
Annen tjenesteyting ... 2 189 Jordbruk og fiske ... 5
Tabell 6 viser nettoproduksjon av fjernvarme, dvs. bruttoproduksjon fratrukket det som går til kraftproduksjon eller som ikke nyttiggjøres22. Brenslene har ulik virkningsgrad, noe som kommer til syne ved at brenslene har ulike andeler av produksjonen i tabell 5 og 6. Tabell 7 viser tall for produksjon av fjernvarme for 2012 på snaue 6 000 GWh (6 TWH) og hvordan denne varmen å bli benyttet. Noe blir brukt i kraftproduksjonen i CHP-verk mens noe varmeproduksjon fra avfalls- forbrenning blir ikke benyttet og dermed avkjølt (primært på sommeren). Om lag 10 prosent av nettoproduksjonen av varme som blir sendt ut på fjernvarmenettet
21 Dersom oppgavegiver ikke klarer å fordele avfall på fornybart og ikke-fornybart, benyttes andeler på hhv. 60 og 40 prosent.
22 Særlig om sommeren vil avfall forbrennes uten at det er behov for varmen. Dette kalles i statistikken for «avkjølt mot luft» og er ikke det samme som varmetap i fordelingsnettet.
går tapt under overføringen i fordelingsnettet. Drøyt 4 000 GWh varme ble levert til forbrukerne i 2013, hovedsakelig innenfor tjenesteyting.
7.2. Kraftproduksjon
Tabell 8 viser detaljeringsnivået i det som rapporteres til IEA for bruk av ulike energikilder i varmekraftproduksjonen og tilhørende kraftproduksjon.
SSB publiserer kraftproduksjon fordelt på vann-, vind- og varmekraft uten nærmere detaljer om varmekraften, mens IEA publiserer detaljerte tall for dette basert på rapportering fra SSB. Hovedgrunnen til at SSB ikke har publisert mer detaljerte tall for varmekraft tidligere er at norsk kraftproduksjon tidligere omtrent bare har vært vannkraft, mens dette har endret seg noe de siste årene.
En noe mer detaljert inndeling i SSB sin publiserte statistikk enn dagens varme- kraft vil kunne være aktuelt, der blant annet naturgass skilles ut og omfanget av biobrensler kommer tydeligere frem.
Tabell 8. Kraftproduksjon i alt og energikilder brukt til varmekraft i Norge 20121 Fuel input combustible fuels (GWh)
Natural gas ... 5 127 Municipal waste (renew) ... 1 861 Municipal waste (non-renew) ... 1 861 Solid biofuels ... 1 822 Refinery gas ... 1 010
Industrial waste (non-renew) ... 284
Gas/diesel oil ... 204
Blast furnace gas ... 197
Other bituminous coal ... 179
Liquefied petroleum gases ... 81
Biogases ... 64
Gross electricity production (GWh) ... 147 845 Hydro ... 142 964 Wind ... 1 556 Total combustible fuels ... 3 323 Natural gas ... 2 630 Solid biofuels ... 259
Blast furnace gas ... 128
Municipal waste (renew) ... 93
Municipal waste (non-renew) ... 93
Gas/diesel oil ... 42
Other bituminous coal ... 39
Industrial waste (non-renew) ... 28
Biogases ... 11
Heat from chemical processes ... 2
1 Tall publisert av IEA basert på rapportering fra SSB.
7.3. Avfall til forbrenning - avfallsregnskapet
Avfallsregnskapet gir en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regn- skapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn:
Materiale, kilde og behandling. Avfallsregnskapet settes sammen av en rekke kilder.
Tabell 9. Avfall som er behandlet på avfallsanlegg. 2011
Avfall til forbrenning med energiutnyttelse går i hovedsak til fjernvarme. I tillegg eksporteres avfall til andre nordiske land med tanke på forbrenning med
energiutnyttelse.23
Avfallsstatistikken inneholder også fylkesfordelte tall for de avfallsfraksjoner som forbrennes:
Tabell 10. Forbrenning av avfall (1 000 tonn)24
2011 Mengde avfall forbrent – totalt ... 1 326 Husholdningsavfall til forbrenning ... 1 016 Næringsavfall til forbrenning ... 310 Reine fraksjoner forbrent ... 19 Restavfall forbrent ... 1 307
7.4. Energibruk i industrien
Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverk og statistikken inngår i grunnlaget for beregningene av ER/EB.
Statistikken baserer seg på en undersøkelse der industrivirksomhetene bes rapportere forbruket av energiprodukter til ulike energiformål i løpet av
referanseåret. Forbruket skilles mellom innkjøpt og egenprodusert energi. Tabell 11 viser en oversikt over energibruken etter hovedgrupper av energiprodukter.
Forbruket av biobrensler er presentert etter den mest detaljerte produktinndelingen.
Tabell 11. Energibruk for bedrifter i industri og bergverk. Foreløpige tall. 2013
GWh Prosent I alt ... 78 011 100 Innkjøpt energi ... 63 436 81,3 Elektrisk kraft ... 42 776 54,8 Petroleumsprodukter (ekskl. til transport) ... 3 496 4,5 Gass (fossil) ... 6 447 8,3 Kullprodukter ... 8 363 10,7 Damp og fjernvarme ... 1 169 1,5 Ved, treavfall og spesialavfall ... 680 0,9 Ved og treavfall ... 602 0,8 Pellets ... 46 0,1 Spesialavfall ... 32 0,0 Petroleumsprodukter til transport ... 506 0,6 Egentilvirket energi (M1 = GWh ) ... 14 574 18,7 Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall ... 1 468 1,9 Utvunnet fra egen avlut ... 1 183 1,5 Utvunnet fra annet eget avfall ... 673 0,9 Egen elektrisitetsproduksjon ... 394 0,5 Egen gassproduksjon ... 10 856 13,9
Forbruk av biobrensler finner vi under energiproduktgruppene «Ved, treavfall og spesialavfall», «Utvunnet fra egen bark, flis eller treavfall» og «Utvunnet fra egen avlut». Spesialavfall er en samlepost for ulike typer avfall og biobrensel. Omfanget var imidlertid lite med bare om lag 30 GWh og omtrent alt var biobrensler i form av biogass og bioolje. Denne informasjonen kommer i dag ikke fram i publiser- ingen og vi vurderer å omstrukturere produktinndelingen ved neste publisering av statistikken for å tydeliggjøre andelen innkjøpte biobrensler.
Posten «Utvunnet fra annet eget avfall» utgjør imidlertid en betydelig større andel av energibruken, der det i 2013 ble brukt 670 GWh. Her er det også en blanding av fornybart og ikke-fornybart avfall. Det vil ses på muligheten til å gjøre et skille mellom fornybart og ikke-fornybart avfall ved senere undersøkelser for energibruk i industrien.
23 https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/aar/2013-02-06
24 Tabell: 05417: Forbrenning av avfall (1 000 tonn)
7.5. Energibruk i tjenesteytende næringer
Dette er en treårig statistikk basert på en utvalgsundersøkelse som fokuserer på energibruk per kvadratmeter i bygninger for tjenesteytende virksomhet, i tillegg til statistikk for ulike egenskaper ved bygningene, som oppvarmingssystemer med mer. Biobrensler er slått sammen til ett energiprodukt, jfr. figur 1. Figuren viser også at forbruket av biobrensel er svært lite utbredt innenfor tjenesteytende næringer. For 2011 utgjorde dette bare om lag 0,6 prosent av energibruken i bygningene som var med i undersøkelsen. I tillegg vil litt biobrensler brukes indirekte gjennom forbruk av fjernvarme og elektrisitet, ved at biobrensler brukes til å produsere disse energiproduktene. Som kapittel 6.1 og 6.2 viser er dette imidlertid helt marginalt for elektrisitet, men noe høyere for fjernvarme.
Figur 1. Energibruk etter bygningstype, kWh/m2. 2011
Figur 2. Varmesentral benyttet i sentralvarmeanlegget. Hovedgrupper av bygg og utvalgte undergrupper. Prosent25
Som figur 2 viser er det ikke mye direkte biobrenselbruk i sentralvarmeanleggene (inngår i annet), men indirekte vil det inngå i fjernvarmen.
25 Prosentene summerer seg ikke til 100 fordi noen bygg benytter flere energikilder i sentralvarmeanlegget.
Ser man på andre oppvarmingssystemer enn sentralvarme viser figur 3 at det var snaut halvparten som hadde panelovner, 20 prosent som hadde elektriske gulv- kabler og 10 prosent med luft-luft varmepumper. Ved/pellets/flis-ovn og olje- /parafinkamin er helt marginalt med henholdsvis 2 og 1 prosent, mens annet utgjorde 4 prosent.
Figur 3. Antall bygg med annet oppvarmingsutstyr enn sentralvarme26. Tjenesteytende næringer. Prosent
7.6. Landbrukstellingen
Landbrukstellingen skal gi en oversikt over ressurs- og produksjonsgrunnlag og driftsmessige, miljømessige og økonomiske forhold innenfor landbruket.
Analyserapportene for hagebruk/veksthus inneholder samlede tall for biogass og annen bioenergi , se tabell 1127.
Tabell 12. Forbruk av energi i veksthus, 2010
I statistikkbanken publiseres bare forbruk av diesel og elektrisitet. Det foreligger ingen planer om å utvide eller detaljere publiserte tall for energiforbruk/energi- produkter i kommende landbruksundersøkelser.
7.7. Skogavvirkning for salg
Statistikken skal gi detaljert informasjon på kommunenivå om avvirkning av skogsvirke for salg. Foreløpige tall gis på fylkesnivå, og fra 2006 gis også
gjennomsnittspriser etter måleperiode (måned). Endelige tall gis på kommunenivå.
Andre offentlige organer publiserer avvirkningstall fra skogfondregnskapet basert
26 Dette kan være i stedet for eller i tillegg til sentralvarme.
27 Tabell: 09227: Forbruk av energi i veksthus (F)
på regnskapsperiode. Disse tallene er ikke feilrettet og avviker noe fra SSBs tall som er basert på måleperiode. Fra og med 2011 innhentes også tall for flisvirke, men de blir ikke publisert.
Det publiserte tall for kombinasjoner av treslag (gran, furur, løvtre) og virkestype (massevirke, skurtømmer, sammensatt skurtømmer og massevirke). Enhetene er tusen kubikkmeter og kr/kubikkmeter. Data innhentes på en litt finere inndeling av virkestype.28
Kjøpergrupper differensieres mellom sagbruk og trevareindustri, tremasse- og celluloseindustri, trefiber- og sponplateindustri, andre norske kjøpere, utenlandske kjøpere Som kilde til volumet av råstoff til bioenergiproduksjon, er statistikken mangelfull av flere grunner.
Store biovarmeprodusenter kan eie egen skog som dermed ikke kommer med i salgsstatistikken. Inntil nylig har ikke GROT og tynningsvirke som kun er egnet til flisproduksjon, ikke vært kommersielt interessant. Det er trolig derfor det ikke er kommet med i statistikkene.
7.8. Vedfyringsundersøkelsen
Vedfyringsundersøkelsen innhentes i tre av årets fire kvartaler gjennom reise- og ferieundersøkelsen og gjennom forbruksundersøkelsen. Dataene publiseres som egne artikler på ssb.no med foreløpige tall for fjoråret. Tabell 12 er et utdrag fra den nyeste publisering: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-
publikasjoner/mindre-ved-gikk-opp-i-royk
Tabell 13. Vedforbruk i fritidsboliger. 2013
Disse artiklene har ikke en fast hjemmeside på ssb.no slik ordinære statistikker i SSB har. Imidlertid publiseres det tall fra denne undersøkelsen som egne statistikkbanktabeller i ER/EB, der det finnes detaljerte data om vedforbruk i fysiske størrelser:
Statistikkbank Tabell nr
09702 Energibalansen. Vedforbruk i boliger og fritidsboliger 09703 Energibalansen. Vedforbruk i boliger, etter fyringsteknologi.
Fylkesfordelt
09704 Energibalansen. Vedforbruk i fritidsboliger, etter fyringsteknologi og landsdel Denne er fordelt etter fylkesgrupper
7.9. Husholdningenes energibruk
Undersøkelsen om energibruk i husholdninger gjennomføres hvert tredje år. Dette har vært basert på et tilleggsskjema til forbruksundersøkelsen. I fremtiden vil trolig ikke dette hentes inn gjennom forbruksundersøkelsen, så nye kilder til
datainnhenting er under vurdering. Nyeste publisering er for 2009, mens 2012-
28 Notater 2014/6 Skogstatistikk: Dokumentasjon av datagrunnlag og datainnsamling, Publisert: 29.
januar 2014: Ingen henvisninger til «bioenergi», «flis» eller «grot».
Statbank tabell: 06506: Skogavvirkning for salg, etter størrelse på produktivt skogareal og eiertype.
Her publiseres salgskvantum både for «personlige» og «upersonlige» skogeiere.
statistikken publiseres i juli 2014. I 2012 ble det trukket 7000 husholdninger med personer under 84 år.
Forbruksundersøkelsen skiller mellom energiforbruk i bolig og fritidsboliger. Det er utarbeidet et eget metodenotat som dokumenterer spørsmålene i detalj29. Det spørres etter forbruk eller anskaffelse og kostnader for elektrisitet, fyringsolje, parafin, gass, ved og pellets i bolig og fritidsbolig. Forbruket av briketter og flis i husholdningene registreres ikke. For vedforbruket spørres også om det er anskaffet gjennom egen hogst, kjøpt i sekk eller ulike former for løs vekt.
I tillegg stilles det spørsmål om «energibruk og oppvarmingsutstyr» for: Elektriske ovner, gulvvarme, (lukkede) vedovner, peis, kombinerte ovner (ved/olje eller ved/parafin), pelletsovner, varmepumper (luft/luft, berg/vann/jord/ventilasjonsluft), eget eller felles sentralvarmeanlegg. Man spør også hva sentralvarmeanlegget fyres med: Elektrisitet, olje, ved, flis eller pellets, gass, fjernvarme, varmepumpe eller annet.
2009-undersøkelsen viste veldig liten bruk av kull og koks, pellets og briketter slik at «Ved, kull og koks» i praksis er ved. Det er ingen planer om mer detaljert inndeling i energiprodukter i publiserte tabeller, men omfanget av pellets og briketter vil muligens kunne omtales i teksten.
Produksjonen av ved kjennetegnes av en stor andel privat egeninnsats og hogst til eget bruk. En del av omsetningen er også i så liten skala at den ikke framkommer i produksjonsstatistikkene. I energibalansen settes produksjon derfor lik forbruk.
Tabell 14. Husholdningenes energiforbruk. 2013
29 Se https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og- publikasjoner/_attachment/169278?_ts=144f30b31a8
7.10. Biodrivstoff
SSB innhenter tall for både biodiesel, bioetanol og biogass brukt som drivstoff.
Dette gjelder både produksjon, import/eksport og forbruk. I forbindelse med statistikk for salg av petroleumsprodukter, innhentes tall for salg av bioetanol og biodiesel i Norge, mens import og eksporttall innhentes gjennom SSBs statistikk for utenrikshandel. Øvrige tall innhentes som enkeltopplysninger fra ulike aktører.
Dette publiseres ikke som egne energiprodukter i SSB, men er slått sammen med andre energiprodukter i publiseringen av ER/EB.
7.11. Import og eksport
Det foregår både innførsel og utførsel av varer som kan benyttes som råstoff til bioenergiproduksjon. Utenriksregnskapet inneholder detaljerte varekoder etter ulike kodesystemer. Enhetene som brukes er verdi samt volum eller vekt. Det nylig opprettet varegrupper som omhandler importert biodiesel og bioetanol.
Grunnlagsmaterialet i utenriksregnskapet er svært detaljert. Tabell 14 og 15 viser noen eksempler på hvordan dette er aggregert i en publikasjon om Landbruket i Norge 2011 som gir en oversikt over offisiell landbruksstatistikk30 .
Tabell 15. Import av skogsvirke. 2002 - 2011
30 http://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og- publikasjoner/_attachment/91107?_ts=13c5d8b68f8
Tabell 16. Eksport av skogsvirke. 2002 - 2011
8. Oppsummering
Den største mengden biologisk materiale som benyttes i energiproduksjonen, omvandles til et fåtall energiprodukter: Varmt vann (vannbåren varme) og elektrisitet, ved til fyring og flytende brensel innblandet i fossilt drivstoff.
Forbruket av disse energiproduktene er godt dekket av fjernvarmestatistikken, forbruksundersøkelsen (vedfyring) og statistikkene for energibruk i industrien og i tjenesteytende næringer. Statistikkene utarbeides årlig eller hvert tredje år.
Det lages ikke statistikk over oppvarming av bygninger fra «nærvarme», men energikildene brukt til denne varmeproduksjonen er til en viss grad inkludert i statistikkene som sluttforbruk (se neste kapittel).
Forbruket av biogasser er inkludert i forbruket av gasser med fossilt opphav. Dette gjelder både fjernvarmestatistikken og ER/EB.
Biooljer, det vil si dieselolje framstilt av biologisk råstoff som erstatning for vanlig fyringsolje, blir i beskjeden grad benyttet i fjernvarme- og nærvarmanlegg til spisslast og av husholdningene. Det er få produsenter og brukere, slik at konfidensialitetshensyn hindrer publisering av detaljert informasjon.
Et fullstendig regnskap over faste biobrensler og deres opprinnelse i skog og landbruk med mer, utover det som er beskrevet i neste kapittel, er ikke mulig å utarbeide med dagens statistikkgrunnlag.
