� RYGGJA-VEGEN · NR. 1 -74

� RYGGJA-VEGEN · NR. 1 -74

ln_n.hold

3 MINUTT MED VEGSJEFEN S. 3 REDAKTØREN HAR ORDET S. 4 Tl LLITSMANNENS SPALTE S. 5 ARBEID PÅ RIKSVEGANLEGG I ROGALAND 1974 S. 6 MOTORVEGEN NORD-JÆREN S. 10 VEDLIKEHOLDSKONFERANSEN 1973 S. 12 NY VEGSTASJON PÅ TAU S. 15 LYD/LYS-KRYSS I STAVANGER S.16 FORMANN I SAMARBEIDSUTVALGET

IVAR EIKEHAUG S. 17 IDRETT S. 19 HISTORISK FORSKNING S. 20 NYE FORSØK MED OVERFLATEBEHANDLING S. 22 KURSPROGRAM FOR VÅREN 1974 S. 24 ET VELFERDSTILTAK S. 26 HELGEKURS I SAUDA S. 28 PERSONLIG S. 29 Tl LSTELNING FOR PENSJONISTER S. 30 BREVSPALTEN S. 31 RYGGJA-VEGEN Bedriftsorgan for Vegvesenet i Rogaland Red. adresse: Haakon 7. gt. 9 4000 Stavanger.

Redaktør Arne G. Vasbø.

Ansvarlig for foto og lay-out: Knut A. Pedersen Red aksjonsråd:

1 Vegsjef Ch. Danielsen, Overing. O.Ø. Hamre Bilsakkyndig I. Eikehaug, Fullmektig Magnhild Ødegård Oppsynsmann A. Oddane, Arbeider M. Wiik Bidragsytere:

Ch. Danielsen, O.Ø. Hamre, M. Wiik, 0. Kleven, Målfrid Crosby, S.M. Olsen, T. Rein Larsen, Henning Dale, Arne G. Vasbø.

Redaksjonen avsluttet 20/12 -73 Opplag: 1000

3 min.utt med vegsjefen:

TRADISJONER

Vegvesenet er ein etat med lange tradisjonar. Me har frå gammalt av også vore ei sterk Jg dominerande verksemd, særleg ute i dei mindre kommunane. Dette galdt både når det var tale om planleggjing av tekniske anlegg, -og då ikkje berre vegar av alle slag, - og når det gjaldt sysselsetting. Også i dag gjev vegvesenet gode og sikre arbeidsplassar ute i disttrikta og eg vil tru at skatteinntektene frå dei som arbeider i vegvesenet viser godt igjen i mange kommuneregnskap.

Det fylgjer mange føremoner med å vera ein tradisjonsrik og dominerande etat.

Politikarane tar stort sett omsyn til dei forslaga me fremjer og apparatet vårt fungerer stort sett som det skal, -slik at me ser praktiske resultat av arbeidet vårt. Men det ligg også ein fare i å vera stor og gammal. Faren er sjølvsagt at me ikkje greier å omstilla oss hurtig nok, at me blir hengande etter i utviklinga Me greier f.eks. ikkje sjå at samfunnet sitt syn pa vegvesenet etter kvart har endra seg. Me er ikkje lenger på same måte som før aleine om all teknisk planlegging og all kunnskap om kvar vegane skal gå og korleis dei skal sjå ut. Andre planleggingsorgan, både offentlege og private, kjem med sine alternativ og sine utfordringar og politikarane har eit meir nyansert syn på vegvesenet sin funksjon. Kort sagt, - det er ikkje lenger så sjølvsagt som tidlegare at ein veg har ein funksjon i seg sjølv, - tvertom skal vegen vera ein tjenar for andre funksjonar, vegen skal innordna seg og tilpassa seg det me kallar ein total samfunnsplan.

Sjølvsagt er dette rett og sjølvsagt må vegvesenet tilpassa seg desse nye signalane.

Dersom me ikkje gjerdet, vil me setja oss sjølve utanfor og me vil la høvet til å ha eit ord med i laget gå frå oss. Det er ikkje tradisjonane, men evna vår til å tilpassa oss og evna vår til å sjå utradisjonelt på tingene som vil avgjera om vegvesenet fortsatt skal vera ein sterk og dominerande etat.

Eg er glad for at eg gjennom bedriftsavisa vår nå ved årsskiftet kan nå alle ansatte i vegvesenet med ynskje om eit godt nytt år og med ein takk for arbeidsinnsatsen i året som nå er gått.

Eg er klar over at det er ikkje alle utanfor vår etat som set like stor pris på arbeidet vårt. Men eg er også overtydd om at me alle saman kvar på vår plass gjer eit arbeid som

er nyttig for samfunnet. Ch. D.

Redaktøren.

har ordet

Det første året i bedriftsavisens historie har vært preget av usikker økonomi. Vi hadde knapt penger til mer enn det første prøvenummeret da vi startet. Senere er det bevilget penger fra vegdirektoratet til enda et nummer, som kom ut i høst. Den siste gledelige melding kom fra fylkes­

utvalget. Vi har etter søknad fått 3000 kroner i økonomisk støtte for "R yggja­

vegen". Det setter oss i stand til å bringe dette siste nummeret i år, og dermed er våre foreløpige planer fulgt opp. Det er også tegn som tyder på at den økonom­

iske siden vil bli avklart etter hvert som flere fylker kommer i gang med sin egen avis.

Det vil antakelig være stofftilgangen som neste år vil være den begrensende faktor for om vi kommer i tre eller fire utgaver. Skjønt stoff skulle det være ubegrenset av i vår etat, det er vel egentlig skrivelysten det kommer an på.

Her kan samarbeidsutvalgets "edtak om å opprette et redaksjonsråd være til god hjelp. Den egent! ige samarbeidsform mellom rådet og redaktøren er ikke endelig avklart, men primært skal rådet være redaktørens støtte ved valg av stoff og videre skal dets representanter være behjelpelige med å skaffe stoff fra de forskjellige deler av organisasjonen. Vi håper på denne måte å nå ut med en større kontaktflate.

Det har vakt en viss oppsikt at avisen

brakte videre en k^ritisk bemerkning om vår arbeidsdrift i forrige nummer. Denne kritikken ble brakt videre i lokalpressen og kringkastingen. Mange mener at det er galt å blottstille oss selv på denne måten.

Selvsagt vil det være betenkelig å drive en sladderspalte som driver med å henge ut folk, og det har heller ikke vært meningen. Vi vil gjerne bringe videre de erfaringene vi gjør i vegvesenet, både de gode og de dårlige. Vi prøver alle å gjøre vårt arbeid slik at det gir best mulig resultat, grunnet på de erfaringene vi har og på de foreliggende omstendigheter.

Men selv de mest velmenende planer kan gi et mindre heldig resultat. Derfor kan det hende at et dårlig resultat kan være en god erfaring, selv om det ikke gikk slik vi ønsket. Slike erfaringer er vi ikke redde for å bringe videre fordi det blir en del av den kunnskapsmengden som setter oss i stand til å gjøre en stadig bedre jobb. Når vi gjør en bedre jobb sparer vi på skatte­

betalernes penger, som vi forvalter.

Fylkesmannen uttalte for en tid siden av vi burde spare 1 % på fylkets budsjett.

Dette burde alle, fra vegarbeideren opp til den øverste administrative ledelse delta i, sa han. Et middel til dette er samarbeid om å løse oppgavene. Vi vil gjerne at vegavisen skal være en sam­

arbeidspartner. I et godt samarbeid skal meninger brytes og alle syn på en sak kunne legges frem - også de ubehagelige.

Redaksjonen ønsker

alle lesere et Godt Nytt Ar!

DESSVERRE FOR REDAKTØREN

har vår gode venn og samarbeidspartner, tegner Knut A. Pedersen, bestemte planer om å slutte i vegvesenet.

Han har fått jobb i oljebransjen og med det lønns- og arbeidsvilkår som stiller vegvesenet på jumboplass -dessverre!

Pedersen har vært en iderik og inspi­

rerende partner i det arbeidet vi har hatt med å få laget 3 utgaver av bedriftsavisen vår. Han har hatt meninger og meningers mot, nettopp dette har vært en forutset­

ning for en grundig gjennomtenkning av de problemene vi sto overfor da vi skulle starte, nær sagt på nullstreken. Dette var ergerlig -menaligavel - vi ønsker lykke til, og takk for godt samarbeid.

Tillitsmannens spalte

Arbeidsmannsforbundet arrangerte kurs for tillitsmenn ansatt i vegvesenet på Sauda Fjord hotell i tiden 14.-20.

oktober med deltakere fra Aust- og Vest­

Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Fra Rogaland deltok: vegsjef C. Daniel­

sen, driftssjef A. Njå, forretningsfører E.

With, tillitsmennene E. Støle, L. Surdal K. Fjelde, J. Husvegg, M. Wiik, og sekre­

tær K. Torkildsen.

Driftssjef Njå deltok også som inn­

leder om emnet "Hvem bør bygge vegene, staten eller private entrepre­

nører". Kurset åpnet med organisasjons­

kunnskap ved forretningsfører With, fort­

satte med pensjonsordningen for stats·

ansatte v/kontorsjef Ness. Kontorsjef Fiane behandlet emnet "Vegvesenets kurs og opplæringstilbud", og Hjelt­

borg-Mansrud fra Vegdirektoratet tok for seg avtalen for vegarbeiderne, som naturlig nok fanget den største interes sen. Ellers behandlet kurset den sosiale utvikling og samarbeisproblematikken v/personalsjef Båstad.

Felles for samtlige emner var at for­

bundet hadde skaffet dykt'ge innledere som kunne sine fag, slik at kursdel­

takerne fikk maksimalt utbytte av kurset.

Innlagt i kurset var en del gruppeopp­

gaver som deltakerne løste på en god måte, så inntrykket en sitter igjen med er at vi har en god og skolert tillitsmanns stab i vegsektoren.

Kurset var allers av den mening at denne form for kurs med deltakelse fra ledelsen og arbeiderne hadde en meget stor betydning, og kan denne tonen overføres til det daglige arbeid, må man si at kurset har nådd sin hensikt. M.W.

Arbeid på

riksvegan.legg i Rogalan.d 1974

For

er det til riksveganleggene i Rogaland inkl. ekstraordinær sysselset­

ting og refusjoner foreslått bevilget 52,2 mill kroner. Dette er

mill. kroner mer enn bevilgningen for 1973.

Når det gjelder anleggene Vindsvik­

Nesvik, Suldalsvegen, veg til Helganes flyplass og motorveg på Nord-Jæren, dreier det seg om bygging av større strekninger ny veg. For øvrig vil pengene gå til utbedring og mindre omlegninger av eksisterende veger.

Anleggsvirksomheten vil komme

å foregå på 13 riksvegruter.

RIKSVEG 13 Sand nes-T Øtlandsvik

Her er foreslått en bevilgning på 3,5 mill.

kroner. Pengene tenkes brukt til Høle bru, til fullføring av anlegget Tungland bru-Solbakk til kaihus på Forsand og til oppstarting av omlegging av riksvegen mellom Steinsland og Breilandsvann S i Hjelmeland. På sistnevnte strekning er det aktuelt å bygge ca. 340 m tunnel.

Tau ferjekai med kaihus tenkes fullført i 1974.

Vindsvik-Nesvik

Dette anlegg langs nordsiden av Jøsen­

fjorden skal innkorte riksveg 13 med 10

km og ferjestrekningen over fjorden med æ. 0,5 km. Dessuten skal vegen gi veg­

utløsning for noe over 200 mennesker på Jøsneset. Anlegget ligger i stor utstrek·

ning i fjellterreng med muligheter for bruk av moderne fjellsprengningsteknikk og tunneldrift. Den oppførte bevilgning på 1,2 mill. kroner tenkes brukt til grunnerverv og til oppstarting av anleg­

get.

Vindsvik-Saudasjøen

Det vesentligste av bevilgningen på 2,7 mill. kroner vil bli brukt til fortsettelse av utbedring av vegen fra Ropeid og innover mot Saudasjøen. Veganlegget ligger i bratt fjellterreng. Eksisterende veg er smal og passering av anleggsstedet kan ofte være vanskelig. Dette medfører be­

tydelige trafikkulempe når vegen skal være åpen for ferdsel. Om vinteren er dette den eneste vegen som er åpen til Sauda.

E 18 Vest-Agder grense-Stavanger

E 18 går fra Stavanger til Stockholm.

Dette er den viktigste vegforbindelsen Rogaland har med Sørlandet og Øst­

landet. I en årrekke har en betydelig del av vegbevilgningene til Rogaland gått til utbedring av ombygging av denne vegen.

Den største bevilgningen 11,8 mill.

kroner er ført opp til dette anlegg. En

gtør regning med å fullføre den omfat·

tende anleggsvirksomheten som den senere tid har foregått i Lund og Eiger­

sund kommuner.

I år ble anleggsarbeidet satt i gang på strekningen Krossmoen-Bjerkreim, og dette arbeid vil bli fortsatt i 1974.

Sprengningsarbeidet i tunnelen ved Krossmoen ventes ferdig i løpet av januar måned. For øvrig vil det bli arbeidet langs Saglandsvatn og fra Saglandsvatn mot Bjerkreim. Arbeidet med ny bru over Bjerkreimselva tenkes påbegynt. Anleggs­

arbeidet på Krossmoen-Bjerkreim ventes fullført i 1976.

Ellers aktes utført arbeider for å bedre trafikksikkerheten i Sandnes og Stav­

anger.

Muren ved Heskestadvatnet

RIKSVEG 14

Skudeneshavn-Hordaland grense

ningen på 2,0 mill. kroner tenkes brukt til trafikksikkerhetstiltak i Karmøy og Haugesund kommuner og til grunnerverv og oppstarting av anlegget Karmsund bru-Haugesund bygrense.

R iksve9 44 Vest-Agder grense-Sandnes

Til denne vegstrekning er det ført opp en bevilgning på 2,1 mill. kroner. Meste­

parten av pengene tenkes brukt på parsel­

len Hauge-Egersund S. Her har en planer om å fullføre den påbegynte utbedringen ved Rekeland og gjennomføre en mindre vegomlegning ved rasstedet ved Nodland.

Ellers regnes med trafikksikkerhetsarbei·

der på strekningen Nærheim-Linekros-

sen, Braut-Skjæveland-Ganddal og i Sandnes tettbebygge Ise.

Riksveg 45 Vest-Agder grense-Vaule­

krossen

I de siste årene har det pågått utbedrings­

arbeider fra Oltedal mot Vaulekrossen.

Dette arbeid aktes fullført i 197 4. I planen for neste års arbeid inngår bl.a.

tunnel! gjennom "Klubben". Neste år vil vi også begynne med utbedring av den vanskelige vegstrekning gjennom Røyr­

dalen mellom Ragsvannet og Dirdal.

Dessuten vil en se nærmere på det rasfar­

lige fjellpartiet i Dirdal. Til riksveg 45 er for 197 4 ført opp 1,3 mill. kroner.

Riksveg 46 Solheimsvik-Nesflaten. Sul­

dalsvegen

Siden vegarbeidet på Suldalsvegen startet opp for 1 1 /2 år siden har vi planert ca. 3 km veg. Av denne strekning er det spreng ca. 1200 m tunnel. Arbeidet i det bratte fjellterrenget langs Suldalsvannet vil bli fortsatt i 1974. Også til neste år er foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner.

Med slike bevilgninger vil vi ha arbeid i ennå minst 10 år fremover. Men nå kan det være håp om forskottering fra N.V .E.

som har planer om utbygging av Ulla­

F ørre-vassdraget.

E 76 Hordaland grense-Haugesund

E 76 gir Haugesunddistriktet vegfor­

bindelse med Østlandet. I de senere år er vegen blitt utbedret på enkelte stereknin­

ger, men det er ennå meget som står igjen. Neste år tenkes i gangsatt en større utbedring og omlegging av vegen mellom Grinde og Skre. Det er forelsått bevilget 3,2 mill. kroner.

Riksveg

Vikeså-Byrkjedal

I år ble påbegynt en utbedring av vegen på strekningen Vikeså-lvesdal. Dette

arbeid vil bli fortsatt i 1974. Av bevilg­

ning er ført opp 1 mil I. kroner. Det tenkes bygget en ny veg fra Vikeså til Vigesdal fram til lvesdal blir det utbed­

ring stort sett etter eksisterende veg.

Riksveg

Sandnes-Midlakrossen

De siste par årene har det vært arbeidet med utbedring av strekningen Sunde·

krossen-Madlakrossen i Stavanger kom­

mune. Dette arbeid tnkes fullført i 1974 ved utbedring av den gjenstående strek­

ning Revheim skole-Gimle. Langs denne strekning er det meningen å bygge gang­

sykkelveg utenom riksvegens område. Av neste års bevilgning er ført opp 1.7 mill.

kroner til denne parsell.

Riksveg

Klepp-Stavanger

De senere år er det utført betydelige forbedringer av denne vegen. I fjor ble påbegynt et arbeid med utbedring mellom Sande og Røyneberg i Sola.

Dette arbeid som vil bidra til tryggere ferdsel for skolebarna ved Røyneberg skole, tenkes fullført neste år. Ellers har en planer om å sette i gang arbeid med omlegning av riksvegen gjennom Ver­

dalen i Klepp herred. Dette er også et nyttig tiltak for å øke trafikksikkerheten.

Til rv. 510 er for 1974 ført opp til sammen 2 mill. kroner.

Riksveg

Grinde-Nedstrand

Mellom Skjoldastraumen og Espevik har det den senere tid vært stor aktivitet, og en del av strekningen er ferdig utbedret og belagt med oljegrus. Dette arbeidet tenkes fortsatt i 1974 for en bevilgning på 3,5 mill. kroner.

Riksveg

Nyg�rd-Helganes flyplass

Det ble i år ferdigbygget og asfaltert veg fra Kvalavågvegen og frem til den frem·

tidige flyplassen. Den siste strekningen av

I I

I

\

Nedstrandsveien ved Vrkje

vegen, Nygård-Kvalavågvegen tenkes påbegynt neste år. I 1974 ventes stillet til disposisjon 1 mill kroner.

Riksveg 520 Saudasjøen-Hordaland grense

Det arbeid som er i gang på strekningen mellom Saudasjøen og Sauda bl.a. sikring av tunnel skal fullføres neste år. Ellers skal ombygges 2 mindre bruer ved Birke­

landsflaten. Til riksveg 520 ventes en bevilgning på 1,0 mill. kroner.

B-l 3 Motorveg Nord-Jæren

I år har vi hatt stor anleggsvirksomhet på motorvegen. Det ene løp for tunnel gjennom Auglendshøyden er på det nærmeste ferdig. Det arbeides med motorvegen og diagonalen fra tunnelen og sydover. Videre er det arbeidet med

innføringen av motorvegen i Stavanger by i Madlaveien og Kannik. Mesteparten av de 8 mill. kroner en regner med i bevilgning i 1974 vil gå med til fullføring av disse arbeider. Resten vil bli satt inn på motorvegen fra Hinnakrysset og syd­

over mot Forus.

Foruten det som er nevnt ovenfor vil det bli noe anleggsvirksomhet for uan­

vendte midler som tidligere er stillet til disposisjon på riksvegene 505 Varhaug­

Ganddal, 508 Oltedal-Høle og 511 Skudeneshavn-Bygnes og Kvitsøy ferje­

leie (rv. 14). Men det dreier seg om forholdsvis små beløp.

Det alt vesentligste av anleggsvirksom­

heten på riksveg an leggene i 197 4 tenkes utført i egen regi.

A.N.

Motorveg Nord-J�ren

HISTORIKK

Allerede tidlig i 50-årene tok en til å undersøke og planlegge en trase for ny innfartsåre til Stavanger. På disposisjons­

planer fra den tid opererte en med betegnelsen bilbane for en 20 m brei veg med fire kjørefelt.

I begynnelsen av 60-årene da vegdirekto­

ratet kom inn i planleggingen, dukket betegnelsen motorveg opp i term inolo­

gien. Etter hvert overtok Vegdirektoratet meir og meir av planleggingen, slik at da detaljplaner og anbudsdokumenter forelå i 1967, var all planlegging samla sentralt i Oslo.

I 1968 gikk første parsell Madlaveien­

Auglendshøyden ut på entreprise. Det var da foretatt en del mindre omleggingsarbei­

der for kabler og ledninger -dels i egen og dels i kommunal regi.

PLANLEGGING

Motorvegprosjektet blir gjennomført etter bygningsloven -det vil si via regulerings­

planer. Da det for Stavangers vedkom­

mende også er vedtatt at kommunen skal holde nødvendig grunn ti I veganlegget, har dette framtvunget et nært samarbeid mellom vegvesenet og kommunen.

Mens en tidligere hadde fordelt de ulike arbeidsoppgaver som knyttet seg til mo­

torvegprosjektet mellom forskjellige av­

delinger, så ble det høsten 1972 opprettet en egen motorvegseksjon for å samle og koordinere all virksomhet som omfattet motorvegen.

Organisasjonsmessig er denne seksjonen underlagt planavdelingen ved vegkontoret og ledes av en overingeniør. Innen seksjo­

nen har en ikke noe fast oppbygget organisasjonsmønster, men en har likevel

tenkt seg en oppdeling i to med en anleggs­

og en planleggingsdel.

I praksis blir alle arbeidsoppgaver tildelt seksjonen av styringsgrupper betstående av representanter fra vegkontoret. veg­

direktoratet og kommunen. Det er en gruppe for hver berørt kommune.

For tida har seksjonen følgende beman­

ning: 3 sivilingeniører, 2 ingeniører, 1 oppsynsmann og 3 arbeidere (laboranter og hjelpere).

I tillegg til egen innsats blir det i stor utstrekning brukt konsulenter i plan­

leggingen.

Av tekniske data kan en nevne følgende:

Dimensjonerende hastighet: 90-120 km/t

-Planeringsbredde: 33 m

Tjukkleik på overbygning:

a) jord (inkl. filterlag): 110 cm

b) fjell: 5 5 cm

Fri høgde under bruer og i tunnel :475 cm Tunneltverrsnitt: ca. 60 m2

Største stigning: 34 0/00

Minste vertikalradius: 15 000 m Vegen bygges med lukka grøfter og inngjerdes i hele lengden.

ANLEGG

Hovedtyngden av anleggsarbeidet er utført ved entrepriser:

1968-1970 F. Selmer A/S ca. kr. 16 mill.

1971-1973 Kruse Smith ca. kr. 7 mill.

197 2-1973 A/S Betong ca. kr. 9 mill.

I alt er det fram til og med 1973 bevilget 53 mill. kroner til motorvei Nord-Jæren.

Bevilgningene er brukt slik: Bygging av 3,7 km tofelt motorveg inkl. 5 bruer, tunnel underganger, ny Mosvatnpark, sekundær­

veger, sykkel og gangveger o.l.- kr.18,0 mill. Bygging av 3,7 km tofelt motorveg inkl. 5 bruer, tunnel (5 mill.} og ekstra planering -18,0 mill. Pukkverk, Bærheim - 2,5 mill. Parkplan - kr. 0,5 mill.

Omlegging, kabler og ledninger - kr. 6,0 mill. Planlegging - kr. 2,0 mill. Bygge­

ledelse, oppsyn avgifter -kr. 6,0 mill.

I 1973 vil det bli anleggsarbeid på hele strekningen fra Madlaveien til Hirina ved Kyrkjehaugen. Strekningen Hinna-Forus (3 km) er under planlegging og ventes utsatt på entreprise i 197 4.

R.B.

Til utstØpning i tunnelen ble det utviklet et nytt forskallingssystem. Forskallingen ør her satt opp i

Auklendtunnelen.

Vedlikeholds­

konferansen 1973

Vegdirektoratet la denne gang årets kon­

feranse for vedlikeholdssjefen til Stav·

anger. I de senere år har disse konferanser vært avholdt i Hamar/Lillehammer-om·

rådet, men det har vært ytret mange ønsker om å ambulere med konferansene rundt om i landet. Da spørsmålet kom om Stavanger kunne være et egnet sted, ønsket vi selvsagt hjertelig velkommen, og jeg hadde inntrykk av at deltakerne var godt fornøyd med oppholdet som ble

lagt til

Programmet for konferansen var som vanlig lagt opp av Vegdirektoratet og strakk seg over 2 dager. Det vil føre for langt å kommentere utførlig de enkelte emner som ble behandlet i detalj, men jeg skal forsøke en kort oppsummering. Den vanlige presentasjonsformen av emnene er et innledningsforedrag med etterføl·

gende diskusjon.

Konferansen ble åpnet av avdelingsdi­

rektør T. Borchgrevink hvoretter vegsjef Danielsen gav en presentasjon av Roga·

land fylke og dets oppgaver og problemer i vegsektoren, og som naturlig i den forsamlingen en nærmere presentasjon av organisering og drift av vedlikeholdsav·

delingen.

Overing. Levik, Vegdirektoratet, hadde deretter et innlegg om meldingstjenesten.

Trafikantene har krav på å få kjennskap til vegstengninger, nedsatt akseltrykk, generelle vegstandard- og kjøreforholds·

meldinger. Vegdirektoratet, vegkon·

torene, og bilorganisasjonene driver i dag en slik servicefunksjon ved utgivelse av diverse publikasjoner og meldinger via radio og presse, men det er ønskelig å få forbedret denne servicefunksjon. Rent praktisk møter en imidlertid bl.a. på det problem å få ajourført meldingene slik at de er av virkelig verdi, da forholdene som kjent varierer hurtig og da spesielt om vinteren.

Et annet emne som ble tatt opp var overflatebehandlinger av asfaltdekker.

Her var det innlegg av overing. T. Thur­

mann-Moe ved veglaboratoriet og over­

ing. Hvistendal fra asfaltentreprenørfir­

maet Nodest, som jo var det firma som utførte overflatebehandl ingen på de to parseller på Rv. 44 og E 18 i 1972.

Resultatene av disse arbeider kan ikke sies å være helt vellykket, men interessen for denne dekkebehandling er stor på grunn av både kjøretekniske- og økono­

miske grunner. Det var derfor av interesse å få emnet ytterligere belyst og dradd frem mulige årsaker til de feilslag vi måtte ha gjort. Noe vi for øvrig har prøvd å rette opp ved den parsell på E 18 vi har lagt i år. Det ble i denne forbindelse og for å gi deltakerne et lite bilde av Rogalands natur, arrangert en busstur fra Stavanger til Egersund langs Rv. 44 med retur på E 18 gjennom Bjerkreim. For uten å se på overflatebehandlingene fikk deltakerne et innblikk i den vedlikeholds­

messige standard av vegnettet i fylket, og

Vi ser her den nye ov81'flatebehandlingen pA Bollestad ved Vaule bru pl E-18. Vi ser at bitumenen trenger opp i hjulsporen, og at kjørebanen er svartere enn helt ute pA kanten.

det var kjekt for meg at det var mange godord å høre og at jeg slapp å skjemmes av det vi hadde å vise. Rosen lar jeg gå videre ti I dere som utfører arbeidet i marken og fortjener den.

Den andre dagen av konferansen ble innledet av overing. Lie i Vegdirektoratet som orienterte om regnskapet for ved­

likeholdsdriften for hele landet i 1972.

Videre kommenterte han den langtids­

plan for vedlikeholdet som hvert fylke har utarbeidet for årene 197 4-77 og 1978, 81 samt at han kom inn på budsjettet for 1974. Det sistnevnte vil jo ikke bli offentliggjort før det blir lagt frem for Stortinget. Vi synes j alltid at tildelingen av penger er for knapp, men jeg forventer dog at vi skal få såpass bevilgning at vi kan opprettholde vår nåværende standard på vedlikeholdet,

men aller helst vil vi jo ha det ennå et hakk høyere.

Vedlikeholdssjefen i Nordland fylke, overing. K. Rønning, hadde et innlegg om vedlikeholdsjefens håndtering av vedlike­

holdsbudsjettet. Innenfor den bevilgning vi får til disposisjon har jo vi problemet med å få til en fornuftig fordeling av midler mellom de forskjellige vedlike­

holdsoppgaver som dekkfornyelser, skilt og oppmerking, kaier og bruer, refusjon til bykommunene for de veger som de vedlikeholder og til de mange vedlike­

holdsoppgaver områdene utfører. Ikke minst er det vanskelig å få til en riktig fordeling mellom de forskjellige vegmes­

terområder, antall km veg, vegens kvali­

tet, trafikkmengde, klimaforhold osv.

tatt-i betraktning.

Driftsplaner i vegvedlikeholdet var neste emne. Vi har jo nå et par års tid orukt Vegdirektoratets opplegg i vår driftsplanlegging, men det har stadig vært mindre justeringer og forbedringer i skje­

maverket m.v. Målet er at samtlige fylker skal ha kommet igang med driftsplanleg­

gingen fra driftsåret 1974 som jo som kjent begynner 1. desember 1973. Vi tar sikte på et møte med vegmestre og oppsynsmenn i månedsskiftet august/sep­

tember for å komme igang med planleg­

gingen for 1974.

Rutevis oppfølging av vedl ikeholdsut·

giftene er noe nytt som antagelig vil bli innført for de viktigste vegruter, muligens allerede fra 1974. I dag blir som kjent alle utgiftene til riksvegvedlikeholdet i et vegmesterområde ført på et kostnadssted f.eks. 404 for område 4, 405 for område 5 osv. Ved en rutevis oppfølging vil f.eks.

Rv. 44 i område 4 få sitt eget kostnads·

sted. Det samme vil Rv. 44 i område 6 og 7. På den måten kan vi ved å summere·

disse utgiftene få vite hva vedlikeholdet av Rv. 44 koster, noe vi ikke kan finne ut i dag. Vegdirektoratet kan på sin side finne ut hva f.eks. vedlikeholdet av E 18 fra svenskegrensen til Stavanger koster.

Det er klart at det vil være både interes­

sant og nyttig å få et bedre kjennskap til hva de forskjellige veger koster å vedlike­

holde, trafikktetthet, klimaforhold, dekktype, vegstandard c,sv. tatt i betrakt·

ning. Ordningen vil medføre at våre vedlikeholdsarbeider vil få noen flere kostnadssteder å holde styr på, men jeg tror ikke det skal volde uoverkommelige problemer.

Siste innlegg på konferansen var om kjemisk kratt· og ugrasbekjemJ:lelse v/avd.ing. Jens G. Andersen, Vegdirek­

toratet. Dette er jo en meget viktig del av vårt arbeide både med hensyn til det rent estetiske og ikke minst av hensyn til

trafikksikkerheten. Bekjempelsen av uønsket vegetasjon langs vegene foregår jo både mekanisk og ved bruk av sprøyte­

midler. Det ønskelige ville være om mest mulig foregikk mekanisk da bruk av sprøytemidler jo som kjent kan innebære faremomenter dersom ikke forskriftene for bruken overholdes. Skal vi imidlertid greie å holde kratt· og ugras fra livet må vi nok ennå i flere år regne med å benyte kjemiske midler. Vegdirektoratet har nå utarbeidet retningslinjer for bruk av kjemiske midler og vi både håper og forlanger at disse skal følges.

Det kunne kanskje ha vært av interesse for enkelte å fått en mere detaljert gjennomgåelse av enkelte av de emner vi hadde oppe på konferansen, men plassen tillater ikke det. Hensikten med dette innlegg er først og fremst å forsøke å gi et bilde av hva vi sysler med og et eksempel på hvilke emnevalg vi tar opp på en slik konferanse.

Til slutt vil jeg nevne at vi inviterte deltakerne en kveld med på en fisketur ut på havet vest av Tananger. Vi hadde en fin tur på omtrent speilblankt hav, og 30 ivrige fiskere tok alvorlig fatt på opp­

gaven med å fravriste havet noen av dets delikatesser. Resultatet stod ikke på noen måte i forhold til innsatsen, men jeg tror at samtlige satte stor pris på turen allike­

vel. Nøyaktig oppfisket kvantum vet jeg ikke, men vegsjefen og undertegnede kunne i hvert fall glede familiene våre med en bedre middag.

O.Ø.H.

Ny vegstasjon på Tau

Den 24. august kunne vegsjef Danielsen ønske velkommen til åpningsseremoni på Tau vegstasjon. Den nye vegstasjonen er nest siste ledd i vår utbygging av vegsta­

sjoner, bare Sand venter på sin.

Til åpningen hadde vi besøk fra Veg­

direktoratet. Det var avd. dir. Flaate og sjefing. Major, den siste er sjef for Veg­

direktorarets innkjøpskontor. Dessuten var det representanter fra kommunen, entreprenørene, konsulenten og fra de som arbeider i tilknytning til vegstasjo­

nen. Vegkontoret var også representert ved vegsjef, driftsjef og arbeidsbestyrere.

Etter overtakelsesbefaringen kunne vegsjefen ønske velkommen til en enkel lunsj. Konsulenten for bygget, siv.ing.

Vi ser innkjørselen til den nye vegstasjonen pli Tau.

Bjørnstad, roste det gode samarbeidet som hadde vært i hele byggeperioden.

Han hadde vært meget betenkt da han sll hvor mange entreprenører som var invol­

vert, men viljen til ll få frem et godt resultat hadde overskygget alle vanskelig­

heter. Bygget hadde kostet 800 000 kroner, tar vi tomten med blir prisen 900 000 kroner. Vegsentralen har et areal på 984 m2 og inneholder verksted, smørehall, lager og administrasjonsfløy.

Prisen for bygget er på mindre enn 1000 kroner pr. m2. I sin tale pekte sjefing.

Major på at denne prisen ligger pll

50-60% av det som er vanlig for slike bygninger for statens regning. Vegvesenet legger vek1 på en nøktern standard på disse vegstasjonene uten å slå det minste av på kravet om hensiktsmessighet.

Bygget er standard for et vegmesterom­

råde, og en håper at trivelige arbeidsfor­

hold skal legge alt til rette for at maskin­

parken skal bli godt ettersett.

Major leverte så nøkkelen over til vegsjefen, og denne leverte den videre til Løken. Løken lovte å ta godt vare på bygget. Han understrekte hvor viktig gode arbeidsforhold var for trivselen og den jobben som skulle utføres. Nøkkelen havnet til sist hos vegmester Rake som takket på vegne av dem som hadde sin arbeidsplass på Tau. Dette var en veldig forbedring i forhold til de kontorene som hadde vært brukt til i dag. Han mintes tilbake til den gangen han begynte i vegvesenet. Da hadde arbeiderne fått penger til materialer, men brakken måtte de bygge på egen tid. Jo sannelig, tidene har forandret seg.

Ordfører Karlsen fra Strand kommune bar også frem en hilsen. Han sa at kommunen var glad for alt det av ottent·

lighet som ble kommunen til del. Det var kanskje fristende å si at det helst burde bli vegmeter av vegbudsjettet, men alle forsto at vegvesenets maskiner måtte vedlikeholdes dersom det skulle bli fres på vegbyggingen. Alle i kommunen hadde nå fått et sentralt sted å henvende seg, og det var de glade for. Ordfører Karlsen overrakte så Strand kommunes nye kom­

munemerke til vegsjefen. Det var faktisk første gangen det ble overrakt offisielt.

Det hadde vært brukt en gang tidligetre, ved innvielsen av idrettsanlegget, men det var kommunens eget. Rake takket for våpenet og lovte at det skulle få en fremtredende plass i bygget.

Lyd/lys-kryss i Stavanger

For en tid siden ble det installert akustisk signal på fasen for fotgjengere i et lyskryss ved Misjonsbygget. Hensik­

ten var å lette ferdselen gjennom krysset for blinde og svaksynte fordi de kunne høre "grønn mann".

Vi hadde forleden høve til å prøve­

høre installasjonen og vi ble litt skuf­

fet over resultatet. Lydsignalet var installert på bare to av kryssets fire stolper og det var etter vårt skjønn for svakt. Nå skal det villig innrømmes at det utvilsomt er en god hjelp for synsvake medmennesker som gjør en helt annen bruk av hørselen enn de fleste andre, men vi er fristet til å sammenlikne med liknende tiltak vi så i Sverige for et par år siden. Her var lyden atskillig sterkere og det kom en hurtig, pikkende lyd fra alle stolpene i krysset som viste grønt fotgjenger­

signal. Da krysset viste rød mann gikk lydsignalet med lavere hastighet.

Dette siste savner vi i Stavanger, fordi vi tror at det også må være en god hjelp for svaksynte å få vite at nett·

opp her er det en fotgjengerovergang.

Det er mulig at signal av denne typen bare kan brukes i kryss som er tømt for biler i fotgjengerfasen.

Vi spør overing. Mork om han har noen kommentar til vårt syn. Mork sier at en er enige i at signalet virker noe svakt. Det er en prøveoppsetting etter tilbud fra et firma. Dersom resultatet svarer til forventningene, vil en ta hele problemet opp til nøye vurdering og da kan også andre mulige løsninger komme på tale.

Formann i samarbeidsutvalget IVAR EIKEHAUG

Bilsakkyndig Ivar Eikehaug har i siste periode vært formann i samarbeidsutval­

get. De bilsakkyndige er en del av veg­

administrasjonen som vi til denne tid har hatt beklagelig liten kontakt med. Dette er for tiden ved å bedre seg, og det er naturlig å spørre Eikehaug om hans inn­

trykk som "fremmed fugl" i vegadmini­

strasjonen.

-Jeg mener nå at så veldig fremmed er jeg ikke lenger, jeg hadde et par år i utvalget tør jeg ble formann, og på denne tiden har jeg rukket å bli godt kjent.

- Du sa engang at bilkontrollen var

"en jolle på slep" i vegvesenet. Er det slik ennå, kan vegadministrasjonen gjøre noe for en ytterligere tilnærmelse?

- Dette går sin gang mot tilnærming, og det bør få skje uten kunstgrep. Vi er nå ved slutten av en diskusjon om hvem vi skal ligge under og resultatet peker i retning av samferdselsdepartementet.

Jeg må få si at det blant oss er en kompakt majoritet for vegetaten, så her har du en tillitserklæring som viser hvilken veg vi strekker oss. Så det kan vel gjerne gå den vegen at slepelinen blir kortet inn etter hvert til vi kan heises ombord, siden vi snakker om båter.

- På vegkontoret har vi ofte litt dårlig samvittighet fordi v1 rett og slett glemmer dere. Ikke i offisielle gjøremål naturligvis, men i f.eks. vår kursvirksomhet eller i den kontaktskapende virksomhet som drives på fritid. Vi føler også en mangel på respons fra dere.

- Jeg tror ikke dette skyldes mang­

lende interesse fra oss. Vi har gjerne ikke funnet frem til den form slike meldinger må ha for å nå fram til alle ute hos oss.

Vi skal jo heller ikke se bort fra at vi ikke kjenner hverandre så godt at det tar litt tid før vi blir fortrolige med deres om­

gangsform.

- Har samarbeidsutvalget hatt noen betydning for tilnærmingen.

-Ja, så absolutt. Utvalget er omgitt av stor interesse ute hos oss. Vi ser det som et samlingspunkt, et sted vi kan gå dersom det er ting vi har på hjertet og ønsker å diskutere. Jeg gjør det slik at innkallingene til møtene går på sirkula­

sjon, slik at de som har noe på hjertet kan komme med det. På dette viset tror jeg at utvalget blir et levende organ og fyller en misjon.

- Jeg har inntrykk av at mange på vegkontoret synes at utvalget er en vits, at det bare er en flokk mennesker som kaffekoser opp velferdspengene våre og strør sand på alt det vegsjefen dikterer.

- Nei, det er helt galt. Diskusjonen går friskt på møtene og er temmelig fri. Med den vegsjefen vi har trenger ingen å sitte å føle at her skal alt godtas som er sagt på forhånd. Han er den som vrir på sakene mer enn noen annen og spør om tingene kan sees på en annen måte.

- Men det er vel dårlig med reel medbestemmelse?

- Etter avtalen har vi ikke medbestem­

melsesrett, men det betyr ikke at vi er uten innflytelse. Vi må vel også se i øynene at vi ikke har nødvendig bak­

grunn for å si at den eller hin veg bør ha så eller så i bevilgning. Dessuten er det hele et stort og sammensatt apparat som det er vanskelig å gripe inn. Jeg forsøkte å presse I itt på dette feltet på en samarbeidskonferansen i Sauda. Det var for det meste unnvikende svc!r å få, men jeg forsto det sl i k at for å kunne påvirke virksomheten, må også de menneskene som skal gjøre det innestå for en del faglig kompetanse.

- Men kaffeslaberaset da, det virker som om dette synet er svært vanlig ute blant de ansatte.

- Det skal jeg være den første til å beklage. Nå kan jeg jo si til dere på vegkontoret at dersom dere leser avta len

og nytter de mulighetene den gir for å fremme saker og få dem behandlet, så vil antakelig synet endre seg noe. Her må det være tiltakslyst, det nytter ikke å sitte på baken å vente at utvalget av seg selv kan behandle ting de ikke en gang vet om.

Når det gjelder alle dem som er spredt omkring på arbeidsplasser i fylket, så kan jeg forstå kritikk om at vi ikke gjør noe, et stykke på veg. Dette skyldes først og fremst mangel på kontakt og informa­

sjon. Det er mulig at vi må se på om referatene er gode nok i den form de har i dag, og det er ikke sikkert at det når ut til alle. Vi har også vært inne på tanken at utvalget bør få en fast sekretær. Da har vi med en gang et fast holdepunkt i selve administrasjonen som en kan henvende seg til. Denne sekretæren bør også etter mitt skjønn kunne reise ut i fylket - ofte. Da vil folk bli vant med vedkom­

mende og på dette vis få bedre kontakt m.mtlig, det er jo mange som har vanske­

ligheter med å skrive. Til en slik jobb må en være nøye med å finne en person som kan dette med kontaktskapende virksom­

het. Det bør heller ikke være en svak sjel som lar seg påvirke av usakligheter, såvel nedenfra som ovenfra.

- Du nevnte møte i Sauda, var det andre ting derfra av interesse?

- Det ble snakket meget om selvstyrte grupper. Dette at en gruppe fagfolk i f.eks. industrien fikk hånd om en opp­

gave med selvbestemmelsesrett over ar­

beidstid, opplegg og i det hele tatt måten å løse oppgaven på. En grunn for at dette ikke var kommet så godt i gang enda, var at det gamle, pyramideformete admini­

strasjonssystemet preget oss for sterkt fortsatt Jeg tror at vi ved å delegere en del bestemmelsesrett ut i organisasjonen vil kunne få mer engasjerte mennesker på alle plan og at det vil komme etaten til gode.

ÅRSMØTE I IDRETTSLAGET

Bedriftsidrettslaget avholdt årsmøte for 1973 på Bærheim den 16. november i år.

Det var 75 personer til stede.

Av årsmeldingen går det frem at be·

driftsidrettslaget har 43 aktive og 85 passive medlemmer. På tross av dette store antall medlemmer har oppslutnin·

gen om treningskveldene vært heller dårlig.

Håndballaget for damer og herrer, som ble startet i fjor, har avsluttet sin første sesong. Både dame· og herrelaget greidde seg brukbart til å være debutanter, men på grunn av omlegging av serien, rykket herrelaget ned på tross av en fjerdeplass i serien.

I fotballserien greidde vegvesenet også i år å holde seg i 1. divisjon selv om det en tid så mørkt ut. Vegcupen 1973 ble ikke noen stor suksess. Rogaland kvalifiserte seg til sluttspillene, men ble utslått i 1.

runde på Gol.

- Du har vært formann i et år nå, hvilket inntrykk sitter du igjen med?

- Det som jeg setter mest pris på er den åpenhet ot frimodighet som preger forsamlingen. For oss på bilkontrollen mener jeg at vi har nådd frem med våre problemer og hva vi steller med. At kontakten er blitt bedre nå ser jeg best på alle de som ringer og spør om ting, sånn mann til mann. Jeg vil også til slutt streke under at samarbeidsutvalget slett ikke er et soveorgan. Vi har faktisk så mange saker at det er problemer med tiden - og det er bare fordi det vitner om engasje­

ment -tross a It.

Av mindre idretter i laget har orien·

teringsgruppen drevet meget bra. Be­

driftsidrettslaget har i år også en gruppe på Nesflaten som driver meget aktiv trening og konkurranser i miniatyr·

skyting.

I løpet av året er det holdt 6 styre·

møter.

Fra oppmennenes rapporter kan det nevnes at det i år ikke ble arrangert skirenn. Dette skyldes for en del de dårlige snøforholdene og manglende interesse.

Fotballoppmannen satte fram forslag om et fotballag 11, noe som ble vedtatt med akklamasjon.

Regnskapet ble vedtatt uten bemerk­

ninger. Det kan nevnes at årets utgifter og inntekter har vært like store på ca.

7000 kroner. I tillegg kommer inntekter på flytting av regnskapsseksjonen på 3000 kroner som ikke er kommet med i regnskapet.

Det nye styret fikk følgende sammen­

setning: Formann - H. Dale, Nestfor­

mann - G. Mork, Sekr. - M. Crosby, Oppmann fotb. - P. Kydland, Oppm.

håndb. - E. Kommedal, Oppm. håndb.

damer - K. Auklend, kasserer - K.

Flateland, styremedl. - 0. Hiksdal og B.

Skaare-Botner, materialforvalter - A.

Løken.

Etter årsmøtet var det bingo, kaffe og dans. Festen sluttet ved 2-tiden, og Brigtsen sørget for at alle kom hjem.

H.D.

Posten 14 ^{11 2} 1 19-11 24 Politiet 14 9 2 3 31- 9 20 Lærerlaget I 14 ^{5 6} 4 26-19 16 Brannvakta 14 6 2 6 20-17 14 R-sport li 14 5 4 5 17-20 14 Vegvesenet 14 3 6 5 16-18 12 D.S.D. 14 ^{3 6} 5 16-23 12 T.B. Sport I 14 0 2 12 5-33 2

Historisk forskning

Runesteinen stAr her montert pl Stavanger Museum

Den 15. mai i år fikk arkivet besøk av konservator Ness fra Stavanger Museum.

Det var den gamle "Prestbroen" i Sokndal det gjaldt hvor det under opp­

renskningsarbeide ble funnet en rune­

stein, anmeldt til museet 15/9-72.

Runene som er tydet, forteller følgen­

de:

"Sakse gjorde denne bru for at Gud skulle ta vare på sjæla til mor si, Turid".

Steinen er tidfestet til ca. 1000 år e.

Kr. Den er fraktet til Stavanger Museum hvor den er restaurert og satt opp. Folk i Sokndal ville helst at steinen ble sendt tilbake dit, men det er vel best at den blir i museet for trygg oppbevaring.

Konservatoren ville undersøke i veg­

vesenets arkiver om hun kunne finne opplysninger om bruene her. Som kjent har der vært 3 Prestebruer.

Til stor glede for konservatoren fant vi i vårt fjernarkiv gamle skriv om bruene, og vegvesenets "Gamle broprotokoll"

hadde også bilder med tekst.

I året 1902 ble en opprinnelig maste­

bru revet etterat der var bygget en ny steinbru litt lenger oppe i elven. Denne bru ble ombygget i 1910 da den 8/12 1909 ble skadet av en stor flom.

Ny bru ble bygget i 1942-1943 og avlevert 3/8 1948. Konservatoren satt i flere timer og gransket dokumentene og noterte. Hun mente at vegvesenets "bro­

protokoll" var et stykke kulturhistorie som burde tas vare på. Det var interessant at arkivet ved Rogaland vegvesen også kan være en kilde å øse av i historisk forskning.

Konservator Ness forteller videre at Dalane og Lista er blant de områder i landet som er rikest på runeskrifter og oppreiste bautaer. Dette gjelder Sokndal også, der en har registrerte runer fra

600-tallet. Den steinen Sakse gjorde er det yngste funnet fra dette stedet.

Den gangen lærte kirken folket at det var en velgjerning mot Gud å bygge broer og selehus, det vil si kvilebuer, langs ferdselsvegene. Det skulle gjøre det let­

tere for folk å komme til kirken, men det hadde også den hensikten at det bandt landet sammen.

Dette var en kristen forestilling som det er grunn til å tro at Sakse bare delvis oppfattet. Han foreslo en byttehandel for Gud: "Nå bygger jeg denne brua til din ære, Gud. Til gjengjeld fører du mor mi, hu Turid, frelst gjennom skjærsilden."

Ikke bare foreslo han det, han ventet at Gud skulle akseptere.

En har sterke grunner til å tro at steinen opprinnelig var en del av det faste fjellet ved Prestebroen. Stykket ble revet løs ved ombyggingen i 1902 og ført ut i Sokndalselva. Det var helt tilfeldig at Torleif Saurdal og Torbjørn Helleren høsten 72 fikk øye på steinen som lå og skinte nede i elven. Det har vært snakk om at elveløpet skulle renses opp fordi det var fare for oppdemming. De fikk steinen på land og det viste seg at det måtte være halvparten av et eller annet.

Det var et sjansespill å finne resten, men det gikk bra. Oppsynsmann Nesvold opp­

lyser at steinen var av et mykt materiale, antakelig sandstein. Den må ha ligget nede i mudderet i elven slik at den ikke tok skade. Allerede samme natt hadde vært folk og ript i den, antakelig barn.

Vi har sikkert museets fulle støtte når vi oppfordrer vegvesenets ansatte om å vise årvåkenhet og forsiktighet når det dukker opp ting som kan være av histo­

risk interesse. Dersom det er noen som vil lese mer om runesteinen fra Prestbro vil det kommen artikkel om den i museets årbok i høst.

M.C.

Nye forsøk med

overflatebehandling

Vi har tidligere omtalt vedlikeholdets forsøk med overflatebehandling av asfaltveger.

Forsøkene ble utført på Av. 44 og E-18 i fjor.

Til tross for alle gode ønsker og forhåpninger må en kunne si at forsøket ble svært mislykket. Allerede etter kort tid begynte det å bli spor i vegbanen i Vigrestad. Da piggsesongen begynte, varte det ikke så veldig lenge før spordannelsen var tydelige over det meste av vegen. Det var en temmelig redusert overflate som møtte bilistene i vår etter en vinter der knuste frontruter og lakkskader hørte til dagens orden.

I sommer la så vedlikeholdet 15 nye kilometer overflatebehandling på E-18 i Søylandsdalen. Vi gjør oss "øvejidde" og spør Sverre Andersen om vedlikeholdet ikke har lært leksen sin:

"Både ja og nei. Vi skal ikke glemme at dette er en billig måte å forlenge et asfaltdekkes levetid. Jeg kan trygt si at vi var veldig skuffet her i avdelingen etter fjorårets resultat. Som du kanskje vet hadde vi konferanse for ved I i keho lds­

sjefer her i byen i vår. Disse var på befaring og så på resultatet og det var også mange sakkyndige med. Mitt inn­

trykk er at vi her i fylket er mer misfornøyd enn sakkyndigheten. De pekte bl.a. på at vi hadde fått anriket toppen av det gamle dekket, noe som i seg selv vil gi det bedre sliteegenskaper.

Dessuten ligger overflatebehandlingen bra flere steder med ti I dels stor trafikk, det gjelder spesielt fylkesvegen Re-Pollestad og delvis E-18 mellom Bråstein og Skokk bru."

"Vet dere noe om årsaken til at det gikk så galt?"

"Svenskene mener at vi brukte alt for lite bitumen og for liten steinstørrelse. Vi har retningslinjer å gå etter som viser biturnenmengde i forhold til steinstør­

relse. Disse har vi fulgt. Nå viser det seg

at svenskene bruker vesentlig mer bitu­

men enn det de norske retningslinjene angir. Det er vanlig at svenske dekker svetter en tid etter at de er lagt, noe vi forsøkte å unngå. Ut fra dette kan det virke som om de norske retningslinjene gir oss for magre dekker. Videre bruker svenskene steinstørrelsene 12 til 16 mm og 16 til 20 mm alt etter forholdene. I fjor brukte vi 10 til 14 mm og dette året har vi lagt 12 til 16. Det virker som om steinene var for små til å klare påkjennin­

gen av kjettinger og pigg slik at de rett og slett ble knust. De små steinene har dessuten mindre flate som limet kan feste seg på slik at de lettere blir vippet ut av dekket.

Nå vil jeg skynde meg å tilføye at det også er innrømmet feil fra entreprenørens side når det gjelder de 5 kilometrene på Vigrestad som løsnet etter få ukers bruk.

Der ser det ut til at bitumenen hadde for lav temperatur. Det var også en tiltetning i dysene på sprøyten slik at bitumenen ble lagt for tynt ut."

"Trafikkmengden har vel også noe å si".

"I grunnen ikke. Dekket ligger bra på E-18 som har større trafikk enn de dårlige partiene på Jæren. Svenskene tillater 3000 kjøretøyer i hver retning

Bildet vi111r stripedannelse i overflatabehandlingen ved Reima pA Rv. 44. Bildet er tatt tidlig i piggsesongen.

mens vi har satt grensen på 3000 i begge retninger. Når det gjelder det bidraget som trafikken har gitt til slitasjen så tror jeg at piggkjettinger og lastebilpiggene har ødelagt mest. Dessuten er det jo dessverre det vanlige at få mennesker respekterer fartsgrensen på 80 over Jæ­

ren, og den høge hastigheten har sikkert forårsaket stor slitasje."

"Så kjører dere altså i år ut 15 nye kilometer overflatebehandling. Det er nokså mange som syns det er lovlig langt på bakgrunn av fjorårets resultat."

"Vi har veldig god tro på det svenskene gjør. De legger millioner av kvadratmeter og resultatene derfra er så gode at de ikke har tenkt å gå fra denne metoden med det første. I år legger vi dekket på svenskenes måte. Entreprenøren har hatt folk på studietur i Sverige hvor de i 14 dager har deltatt i arbeidet. De har lært en hel del finesser, jeg tror det skal vise seg på midtskjøten for eksempel. Videre bruker vi større stein. Biturnenmengden i

år blir 2 liter på kvadraten mot i fjor 1.4 liter. Derved blir steinene dukket lenger ned i bitumenen og blir bedre festet.

Dekket er foreløpig atskillig mørkere enn i fjor på grunn av at det svetter. For at det ikke skal bli klissete kjører vi ut strøsand av kornstørrelse opp til 8 mm.

Denne sanden presses ned mellom stei­

nene og vil sammen med bitumenen bli en slags mørtel som gjør dekket sterkere.

Vi har god tro på at vi nå gjør en bra jobb på dette feltet og tror at vi til høsten vil få et atskillig sterkere, lyst og mer hold­

bart dekke enn det vi la i fjor."

"Blir det dyrt?"

"Noe dyrere enn i fjor blir det jo fordi vi bruker mer bitumen og strøsand i tillegg, men ikke vesentlig. I alle fall er det vel verd å eksperimentere med dette i forhold til å legge nytt slitedekke av asfalt."

"Hvilke planer har dere med det som ligger igjen på Jæren?"

"Ingen planer. Det får bare ligge til det sl i tes bort."

KURSPROGRAM

for våren 1974

Olsens forslag til kursprogram har vært behandlet av arbeidsutvalget. En har tatt

sikte

i

mener

nå

nå vil

til

ting

Vi bringer

dels

Atlas kompressorer:

Kurs av to dagers varighet beregnet for reparatører. Leverandøren av kompres­

sorene har kursopplegget og sørger for undervisningen og undervisningsmateriell.

Kurset tenkes avholdt på Bærheim Veg­

sentral.

Betong:

Kurset er en fortsettelse av det betong­

kurs som startet i desember 1973 - (Se program for høstsemesteret). Kurset er planlagt gjennomført med 7 under­

visningskvelder (herav 5 i vårsemesteret) og et internatkurs på 3 dager. Kvelds­

undervisningen tar sikte på å gi del­

takerne en teoretisk innføring i betong­

teknologi, forskaling og armering, mens internatkurset tenkes brukt til demon-

strasj on av arbeidsmetoder, mask i ner og utstyr.

Kurset tar sikte på arbeidere som driver med betongarbeid, og deltakerne bør bli tatt ut etter søknad. Kurset tenkes av­

viklet med kveldsundervisning tre steder i fylket - et i nordre, et i midtre og et i søre del av fylket og med felles internat­

kurs etterpå.

Brannvern:

En har i løpet av høsten arrangert brann­

vernkurs for maskinførere og verksteds­

personell, og 9tter planen skulle hele fylket dekkes. Søre del av fylket, område 5 - 6 - 7, har imidlertid ikke blitt dekket hva angår maskinførere p.g .a.

manglende kapasitet ved Eigersund brannstasjon - en tar derfor sikte på å avvikle dette i vårsemesteret, 7. og 8.

mars.

Elementærteknikerstudiet:

Dette kursopplegget går etter tidligere fastsatt plan for 14 deltakere. Kvelds­

undervisningen er lagt til Stavanger tekniske sko le og berørges av lærere fra denne skolen, undervisningen på dagtid er lagt til Bærheim Vegsentral og en forestår selv undervisningen her.

Grunnervervelse:

Kurset er planlagt for oppsynsmenn. opp­

synsmannsassistenter og tenkes avholdt som teorikurs 1. - 3. april. Kursopp­

legget vil bli utarbeidet i samarbeid med Grunnseksjonen. Formålet med kurset er å gi arbeidslederne ute en innføring i de problemer en støter på i forbindelse med grunnervervelse.

Maskindisponering:

Kurset er planlagt som 3 dagers internat­

kurs og er beregnet for oppsynsmenn og arbeidsformenn. Kurset vil bli søkt ut­

arbeidet i samarbeid med Driftsplan­

seksjonen, Teknisk rasjonalisering og Maskinavdelingen. I dette kurset bør også arbeidsbestyrerne delta.

Sheid-valser:

Kurs av to dagers varighet beregnet for reparatører. Leverandører av valsene har kursopplegget og sørger for under­

visn ingen og undervisningsmateriel I.

Kurset tenkes avholdt på Bærheim Veg­

sentral 24. - 25. april.

Sprengning:

En tar sikte på å dekke fylket med kurs i sprengningsteknikk våren 1974, ved å arrangere 4 kurs av to dagers varighet spredt over fylket. Kursopplegget vil i det vesentlige bygge på opplegg som Dyno Konsulent A/S har for slike kurs, men en vil bruke vegvesenets egne ingeniører til undervisningen. Kursene vil bli lagt opp for sprengningstormenn og oppsyns­

menn.

Tegn i ngslesning:

Kurset er lagt opp med ren kveldsunder­

visning, og tenkes avholdt 3 steder i fylket, et i nordre, et i midtre og et i søre, for å gi noenlunde full dekning.

Kurset er beregnet for arbeidsformenn og eventuelt andre interesserte, og del­

takerne bør bli tatt ut etter søknad.

Kurset bygger på kurset "Tegningsles­

ning" utarbeidet av Norsk Korres­

pondanseskole, men en har tatt med og lagt mest vekt på lesing av de tegningsslag som våre ansatte kommer i kontakt med.

Det kan være aktuelt med en ekskursjon etter endt kurs, dette må i tilfelle tilføres planen senere.

Valseførerkurs:

I forbindelse med kurset for·reparatører angående Sheid-valser er det planlagt et daglig stell og vedlikehold av maskinen, men en vil også komme inn på arbeids­

metoder, betydningen av komprimering m.v., og kan derfor også være aktuelt for oppsynsmenn.

Verneuke:

Verneurvalget har i møte 24. september 1973 vedtatt at det skal holdes et kurs av en ukes varighet for verneombud og verneombudenes varamenn. Kurset vil ta for seg vernearbeidet generelt, første­

hjelpssituasjonen og brannvernet.

En tar i tillegg til disse kursene sikte på, i samarbeid med AOF å kunne arrangere kurs i teori til førerprøven kl. 2 på 3 steder i fylket og i samarbeid med yrkesskolen på Bryne et tilsvarende kurs der.

Dersom plastbatbyggerkursene ikke blir ferdig til nyttår, regner en med å fullføre disse i vårsemesteret.

Et velferdstiltak

Som kjent har det vært lite av velferds­

tiltak for de ansatte i Staten, ikke bare i Rogaland, men over hele landet, bortsett fra NSB.

Det ble derfor hilst med glede da Samarbeidsutvalget ved Rogaland veg­

vesen i møte 8. desember 1971 god kjente et forslag til rettningslinjer for bruk av vegvesenets brakker og stasjoner til ferie­

formål. Forslaget ble lagt fram av kontor­

sjef Lund som hade utredet dette sam·

men med Mork og Wiik.

Formålet var at i den utstrekning veg·

vesenets brakker, hytter, brøytestasjoner m.v. ikke brukes i tjenesteøyemed, kan disse disponeres av vegvesenets arbeidere og funksjonærer til ferier og Week-ends.

Bruken av brakkene for ferieformål styres av et fordelingsutvalg på 3 med·

lemmer, valgt av samarbeidsutvalget for 2 år om gangen.

Fordelingsutvalget består for tiden av:

formann H. Hansen, styremedlem M.

Wiik og sekretær Målfrid Crosby.

En melding ble den 20. januar sendt ut til alle ansatte i vegvesenet med angivelse av de aktuelle feriesteder i 1972.

I dagene som fulgte kimte telefonen ganske hektisk for påmelding til hyttene.

Det var for de fleste en overraskelse at vegvesenet kunne by på så mange og gode overnattingssteder. En ansatt nevnte at hadde han visst dette før ville han ikke ha kjøpt campingvogn. Campingvognen er nå solgt!

Breiland brøytestasjon i Hjelmeland er særlig populær, og en søndag i fjor sommer ble der talt 29 gjester med stort og smått. Her er godt belegg aå og si hver eneste Week-end gjennom hele året.

Som vinter- og påske-feriested har Lit·

lastøl brøytestasjon i Sauda vært mest ettertraktet.

Ansatte fra bilsakkyndige-kontorene er også kommet med i tildeling av feriested, og det er meger gledelig.

Det har så og si ikke vært klager av betydning, kanskje mest klage over at ordensreglene ikke har vært fulgt.

Jeg vil derfor minne om disse reglene:

"Det skal ikke betales vederlag for disponering av brakkene, men enhver bruker har ansvar for orden og renhold og alle plikter å forlate brakken i samme stand han selv ønsker å finne den".

Til slutt vil vi ønske alle som får tildelt hytte en hyggelig ferie! M.C.

HYTTER SOM KAN DISPONERES AV VEGVESENETS ANSATTE I ROGA·

LAND

SVARTEVANNSHYTTEN:

Rv. 520 ca. 26 km NØ for Sauda. 11 km til kjøpmann. Høyfjellsterreng. Fiske- og bademuligheter. Skiterreng. Gml. hytte uten strøm. 5 rom -kjøkken. 8 soveplas­

ser. Ikke brøytet veg tør ca. 15/6.

LITLASTØL BRØYTESTASJON:

Rv. 520 ca. 18 km NØ for Sauda. 4 km til kjøpmann. Høyfjellsterreng. Fiske- og bademuligheter. Skiterreng. Strøm. 4 rom - kjøkken. 6 soveplasser.

STORLI HYTTE:

Rv. 520 ca. 11 km NØ for Sauda. 4 km til kjøpmann. Høyfjellsterreng. Brukbart skiterreng. Gml. hytte med strøm. 1 rom.

4 soveplasser.

SAUDASJØEN VEGSTASJON:

Rv. 13 ca. 4 km V for Sauda. Kjøpmann like ved. Meget godt utgangssted til ski­

terreng. Strøm. 3 rom - kjøkken. 8 soveplasser.

SKIPAVÅG HYTTE:

Rv. 46 ca. 4 km V for Ropeid. Fint lavlandsterreng. Nær sjøen. Fiske- og bademuligherer. Ca. 8 km til skiterreng.

Kjøpmann like ved. Gml. hytte med strøm. 4 små rom - kjøkken. 6 soveplas­

ser. Ikke brukbar for tiden.

VIKEDAL VEGSTASJON:

Rv. 46 ca. 3 km Ø for Vikedal. Ca. 3 km til kjøpmann. Lavlandsterreng. Verksted­

bygning. 2 rom - kjøkken. 3 soveplasser.

SOLHEIMSVIK HYTTE:

Rv. 46 ca. 10 km NØ for Suldalsosen. Ca.

10 km til kjøpmann. L avlandsterreng med gode utfartsmuligheter med bil til skiterreng. Fiske- og bademuligheter. In­

gen strøm. 4 rom - kjøkken. 6 soveplas­

ser.

SAND VEGSTASJON:

Rv. 46 v/Sand. Kjøpmann like ved.

Lavlandsterreng. Utfartsm ul igheter med bil til skiterreng. Strøm. 3 rom -kjøk·

ken. 5 soveplasser.

BREI LAND BRØYTESTASJON:

Rv. 13 ca. 12 km Ø for Hjelmeland. 7 km til kjøpmann. 200 m.o.h. Skiterreng, evt.

med bil hvis lite snø. Fiske- og bade·

muligheter. Strøm. 8 rom -kjøkken. Ca.

20 soveplasser.

KUVIKA HYTTE:

Rv. 13. So lbakk ca. 5 km Ø for Tau. Ca.

1 km til kjøpmann. Gml. hytte like ved sjøen. Gode fiske- og bademuligheter.

Strøm. 1 rom - kjøkken. 4 soveplasser.

SLETTEBØ VEGSTASJON:

Rv. 9 ca. 3 km N for Egersund. 2-3 km til kjøpmann. Verkstedsbygning. Strøm.

1 rom -kjøkken. 3 soveplasser.

HELLELAND VEGSTASJON:

Rv. 9 ca. 1 km NØ for Helleland st. Ca. 1 km til kjøpmann. Utfartsmuligheter med bil til skiterreng. Lagerbygning. Strøm. 2 rom - kjøkken. 5 soveplasser. Kun påsken.

SOKNDAL VEGSTASJON:

Rv. 44. Hauge i Dalane. Kort veg til kjøpmann. Strøm. 2 rom -kjøkken. 2 soveplasser.

Påmelding skjer til fullmektig Crosby, telefon 22 080 innen 15. februar for vintersesongen, og innen 14 dager etter at ferietiden er fastsatt for sommeren. M.C.

EDD?

Vår felles venn Haugvaldstad nadde kjøpt målebånd til et anlegg, men han hadde ikke ført pli prosess, forteller han: Derfor kom hun lille snella nede hos Aardal opp og spurte hvilken prosess det skulle føres på.

- Hvilken dato er det i dag? sa Haugvald·

stad.

-Den tiende.

- Da fører vi det på prosess 10, sa Haugvaldstad.

Det løgna i det, sier Haugvaldstad, var da snella kom ned igjen til Aardal og sa: Han Haugvaldstad er akkurat så gal som jeg hele tiden har trodd at han var.

Vi er vel etter hvert blitt vant med at

*

tempoet på en del arbeidsplasser kritiseres.

Vi liker det ikke, men vi kan ikke stA for denne:

På et sted i fylket hadde arbeidet trukket ut i det uendelige, da en som passerte stedet daglig sa: "Det er ikke så godt å se forskjell p11 det som blir gjort fra dag til dag, men jeg merker at folkene blir eldre."