Økonomisk analyse av grovfôrdyrkinga

(1)

Notat 2003 4

Ole Kristian Stornes

(2)

ii

Tittel konomisk analyse av grovf rdyrkinga Forfatter Ole Kristian Stornes

Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelses r 2003 Antall sider 17

ISBN 82-7077-504-5 ISSN 0805-9691

Litt om NILF

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.

Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Gir ut rapporter fra forskning og utredning. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.

Finansieres over Landbruksdepartementets budsjett, Norges forsk- ningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og

Bod .

(3)

iii Effektivitetskontrollen i grovf rdyrkinga er et konomifors k som har p g tt siden i 1995. De s kalte konomifors kene har v rt et samarbeid mellom NILF og fors ksringene og fors ks- og driftsplanringene i Norge. De fleste konomifors kene ble satt i gang etter forslag fra fors ksringene. konomifors kene h rer n inn under NILFs spesialunders kelser i drifts konomi.

De fleste registreringene i forbindelse med dette konomifors ket har vi fra 1995 og 1996. Da var det f rstekonsulent Ivar Hovland som hadde ansvaret for konomifors kene. Ivar Hovland var ansvarlig for utvikle det registreringsskjemaet som er blitt brukt i dette fors ket. Dessuten la han ogs grunnlaget for hvordan bearbeidingen av det innkomne materialet skulle gj res.

Etter 1996 overtok f rstekonsulent Ole Kristian Stornes arbeidet med dette konomifors ket. Han har ogs gjort den endelige bearbeidingen av dette materialet og skrevet dette notatet. R dgiver Heidi Knutsen har lest notatet og kommet med verdifulle r d og kommentarer. Hun leder n NILFs spesialunders kelser i drifts konomi.

En spesiell takk til Vefsna fors ksring som har bidratt med ca en tredjepart av registreringene.

Oslo, januar 2003 Leif Forsell

(4)

iv

(5)

v Side

1 INNLEDNING...1

1.1 Bakgrunnen for unders kelsen...1

2 METODE OG O LEGG FOR FORS KET...3

2.1 Bearbeiding av materialet...3

3 DATAMATERIALET...5

4 RESULTATER...7

4.1 Areal og avling...7

4.2 Arbeids- og traktortid i grovf rproduksjonen...8

4.3 Nitrogen fra husdyrgj dsel og fra kunstgj dsel ...9

4.4 Variable kostnader i grovf rproduksjonen...9

4.5 Mekaniseringskostnader i grovf rproduksjonen...10

4.6 Sammenstilling av tall for ulike grupper av bruk...11

4.7 Tall fra Nordland for ulike r ...12

4.8 Et fors k p beregne totale kostnader per FEm grovf r...13

4.9 risjustering av de variable grovf rkostnadene ...14

5 KONKLUSJONER...15

(6)

vi

(7)

Norsk institutt for landbruks kono isk forsknin 2003

1 Kostnadene ved produsere grovf r er en faktor en b r se n rmere p n r en skal ana- lysere drifts konomien p et bruk. For produsere en FEm grovf r bruker de fleste bruk mellom kr 0,50 og kr 1, i variable kostnader. Men minst like viktig er det se p de faste kostnadene i grovf rproduksjonen. Mange g rdbrukere tenker ikke s mye p hvor store for eksempel maskinkostnadene er i grovf rproduksjonen.

mange g rdsbruk er det begrenset hvor mye arbeidskraft en kan sette inn i produksjonen av grovf r. Sl tten foreg r dessuten p sommeren p den tiden da sv rt mange i det norske samfunnet har ferie. Det er viktig for mange g rdbrukerfamilier at de kan f seg noe ferie ogs p sommeren. Derfor er det for mange ikke uten betydning hvor lenge en m holde p med sl tten. Det er interessant vite hvor stort arbeidsforbruket er i grovf rproduksjonen m lt per FEm produsert grovf r eller per daa.

I konvensjonelt landbruk f r plantene nitrogengj dsel b de fra innkj pt kunstgj dsel og fra husdyrgj dsel. Hvor stor del av det totale nitrogenopptaket i plantene kommer fra innkj pt nitrogen

(8)

2

(9)

3 Unders kelsen er basert p samarbeid med fors ksringer og fors ks- og driftsplanringer i Nordland og Hordaland. Det er ringlederne som har etablert n dvendig kontakt med interesserte g rdbrukere. De fleste av fors ksvertene som har v rt med p dette konomifors ket, kommer fra Nordland. konomifors kene h rer inn under NILFs spesialunders kelser i drifts konomi.

I forbindelse med unders kelsen ble det utarbeidet et registreringsskjema. Dette skjemaet skulle s fylles ut av g rdbrukeren i samarbeid med ringlederen. Registrerings- skjemaet var delt i 6 hoveddeler:

I. Arealer II. Dyretall III. Avlinger

IV. Arbeidsnoteringer

V. Variable kostnader i grovf rproduksjonen VI. Maskinkostnader i grovf rproduksjonen.

N r det gjelder avlinger, skulle det noteres mengder av surf r i silo og rundballer og avling av h y. Dessuten skulle det gj res notater om dyr p beite.

Under arbeidsregistreringene skulle det skrives ned arbeidsforbruket i forbindelse med v ronnarbeid, h sting av grovf r og gjerding og h sting for null-beiting. I forhold til driftsgranskingene i jordbruket, er styrken til konomifors kene at en ogs fram- skaffer arbeidsregistreringer for de ulike arbeidsoperasjonene i produksjonen.

Resultatene som blir fremstilt i dette notatet, bygger p gjennomsnittstall. En del registreringer er ikke gjort for alle bruk. Derfor er det et noe varierende antall registreringer som ligger bak de ulike tallene som presenteres.

(10)

4

De forskjellige registreringene er gjort i ulike r. Det er g tt en del r siden de f rste registreringene ble gjort. risene p de ulike innsatsfaktorene har endret seg noe i l pet av disse rene. En m ta hensyn til at de fleste tallene i denne rapporten ikke er prisjustert til dagens niv .

I dette notatet har vi gruppert brukene p forskjellige m ter. Vi presenterer tall dels etter rstall, etter driftsform og etter geografisk tilh righet. Bruk som i en sammenheng h rer sammen, kan i andre sammenhenger derfor komme i ulike grupper.

For en del bruk har vi registreringer for to r. For disse brukene er det gjennomsnittet av disse to rene som vi bruker videre i sammenstillinger med andre bruk.

(11)

5 konomifors ket Effektivitetskontroll i grovf rdyrkinga har p g tt i rene fra 1995 til og med 2000. Vi har i alt f tt inn registreringer fra 26 bruk. For sju av disse brukene har vi registreringer for b de 1995 og 1996. Dette gjelder to saue- og fem melkeproduksjonsbruk. Alle disse sju brukene ligger i Nordland.

Tabell 3.1viser hvordan de 26 brukene fordeler seg p driftsformer og r. Vi har ti registreringer fra 1995, seksten fra 1996, fem fra 1998 og en registrering fra hver av rene 1999 og 2000.

Seks av brukene er fra Hordaland. Registreringene for disse brukene er fra 1998 og 1999. De 20 andre brukene i denne unders kelsen er fra Nordland. To av brukene er under omlegging til kologisk drift. Resten av brukene er konvensjonelle.

Vi har f tt registreringer fra ti fors ks- og driftsplanringer. Fem av disse ringene er fra Hordaland og fem fra Nordland. Vefsna fors ksring har skaffet oss registreringer fra ti bruk.

Sju av disse brukene har v rt med b de i 1995 og 1996.

Melkeproduksjonsbrukene fra Nordland hadde 12,3 rskyr i gjennomsnitt, og sauebrukene i Nordland 91,6 vinterf ra sauer i gjennomsnitt. De fire melkeproduksjons-

(12)

6

brukene fra Hordaland hadde i gjennomsnitt 15,1 rskyr. Det ene bruket med sau i Hor- daland hadde 98 vinterf ra sauer.

Dessverre mangler vi registreringer for vedlikeholdskostnadene knyttet til maskiner og redskaper for mange bruk. For andre bruk er det ufullstendige opplysninger om disse vedlikeholdskostnadene

(13)

7 De tjue brukene fra Nordland som har v rt med i denne unders kelsen, har i gjennomsnitt et innmarksareal p 198,5 dekar. Gjennomsnittsavlingen for disse brukene er p 296 FEm per dekar. De seks brukene fra Hordaland som vi har f tt data fra, har i gjennomsnitt et innmarksareal p 125,0 dekar. I tillegg til innmarksarealet utnytter disse vestlandsbrukene ogs 32,2 dekar overflatedyrka beite/utmarksbeite i tilknytning til selve g rdsbruket. Hvis vi regner med ogs overflatedyrka beite/utmarksbeite, har brukene fra Hordaland et gjennomsnittlig avlingsniv p 404 FEm per dekar. grunn av at det er s pass stor forskjell i avlingsniv mellom Nordland og Hordaland, har vi i dette notatet funnet det riktig i de fleste tilfeller skille resultatene mellom disse fylkene.

Hvis vi ser p hele materialet, varierer avlingsniv et fra 123 FEm per dekar for et sauebruk i Nordland til 535 FEm per dekar for et melkeproduksjonsbruk i Hordaland.

Mesteparten av arealet p de 26 brukene er enten brukt til beite eller til produsere grovf r. I gjennomsnitt er 0,6 dekar brukt til rotvekster og 0,4 dekar til potet. Resten av arealet er brukt til grovf rproduksjon inkludert 29,0 dekar med gr nnf r/gjenlegg.

For de tjue brukene fra Nordland utgj r f ropptaket p beite 19,4 % av den samlede grovf rproduksjonen p g rden. Tilsvarende tall for Hordaland er 31,0 %. For alle 26 brukene varierer f ropptaket p beite sett i forhold samlet grovf rproduksjon fra 8,8 % til 48,1 %. St rst prosentvis f ropptak fra beite har et bruk med storfekj tt fra Hordaland.

Tabell 4.1 viser grovf ravlingene for de tjue brukene fra Nordland og for de seks brukene fra Hordaland. Vi har bare opplysninger om sum grovf rareal og ikke hvor mange dekar som er h stet henholdsvis som silo, rundballer eller h y. Derfor har vi bare kunnet regnet ut avlingsniv et per dekar grovf r samlet. F renheter opptatt fra beite er regnet ut etter opplysninger om hvor mange dyr som har v rt ute p beite og hvor mange dager de har v rt p beite. N r det gjelder beite skulle brukerne ogs registrere nullbeite og utmarksbeite. Nullbeite skjer ofte p arealer som ogs h stes til surf r og h y. Dette medf rer at avlingsniv et per dekar i tabell 4.1 antakelig er noe for h y for

(14)

8

beitearealene og tilsvarende noe for lav for areal som er benyttet til produksjon av silo, rundballer og h y. Det kan ogs tenkes at noe av utmarksbeitet har skjedd p arealer som ikke er kommet med i arealoversikten.

23 av brukene er det notert arbeidstid i grovf rproduksjonen. Disse brukte i gjennomsnitt 491 timer p ulike arbeidsoperasjoner i forbindelse med dyrking og h sting av grovf r. Det- te utgj r 2,7 timer per dekar. Variasjonen var fra 1,35 timer per dekar for et sauebruk i Nordland til 8,8 timer per dekar for et lite bruk i Hordaland. I gjennomsnitt brukte en 0,50 minutter til produsere en FEm grovf r. Variasjonen var fra 0,29 til 0,96 minutter per FEm.

18 av brukene fra Nordland hadde notert arbeidstimer i grovf rdyrkinga. I gjennomsnitt ble det brukt 0,52 minutter til produsere en FEm grovf r. I driftsgranskingene i jordbruket blir brukerfamiliens arbeidsvederlag regnet ut p grunnlag av tariffl nn for g rdsarbeidere pluss arbeidsgiveravgift og et halvt maskinf rertillegg. I 1996 ble brukerfamiliens arbeidsinnsats i Nordland verdsatt til kr 96,42 per time. Bruker en denne satsen p grovf rdyrkinga, f r vi en arbeidskostnad p kr 0,84 per FEm grovf r. I 2001 ble det for Nordland brukt en sats p kr 120,76 per arbeidstime for brukerfamilien. Denne satsen for arbeidsvederlag per time manuelt arbeid gir en arbeidskostnad p kr 1,05 per FEm grovf r.

Fors ksvertene skulle ogs spesifisere timetallet for de ulike arbeidsoperasjonene i grovf rproduksjonen. Dette er det bare 18 g rdbrukere som har gjort, og av disse er det bare et bruk fra Hordaland. De 17 brukene fra Nordland som hadde notert arbeidstimer, hadde i gjennomsnitt f lgende arbeidsforbruk m lt per dekar:

Jordarbeiding, s ing og ugrasspr yting : 0,57 timer

Gj dsling og kalking : 0,41

H sting inkl. arbeid i silo : 1,33 Gjerding og h sting for 0-beite : 0,25

SUM : 2,56 timer

16 av brukene fra Nordland har notert traktortimer. disse g rdsbrukene ble traktoren i gjennomsnitt brukt 366 timer i grovf rproduksjonen. Dette utgj r 1,88 timer per dekar.

Antall traktortimer varierte fra 0,81 til 3,37 timer per dekar. I gjennomsnitt brukte en traktoren 0,37 minutter til produsere en FEm grovf r. Hvis en leidde alt av traktorer og maskiner i grovf rproduksjonen og en m tte betale en leiepris for traktor med red- skap p kr 115 per time, ville maskinleie utgj re kr 0,71 per FEm produsert grovf r.

(15)

9 Det er blitt registrert hvor mye kunstgj dsel som er blitt brukt p det enkelte g rdsbruk.

I tillegg har vi notater p hvor mye husdyrgj dsel som er blitt spredd p innmarka.

Ringlederen eller g rdbrukeren) har dessuten skrevet opp gj dselverdien i form av kg n ringsstoff per tonn husdyrgj dsel. I gjennomsnitt mener de at det er 1,95 kg nitrogen per tonn husdyrgj dsel. I f lge ringlederne er det ikke store forskjeller n r det gjelder nitrogeninnholdet i sauegj dsel i forhold til storfegj dsel. Husdyrgj dsla p de seks sauebrukene har etter ringledernes mening et nitrogeninnhold p 2,02 kg per tonn gj d- sel. Husdyrgj dsla p melkeproduksjonsbrukene har til sammenligning et innhold av nitrogen p 1,95 kg per tonn. Ut fra disse opplysningene har vi s regnet ut hvor mange kg nitrogen som er tilf rt engvekstene p hver enkelt g rd.

I gjennomsnitt er det blitt tilf rt i form av kunstgj dsel og husdyrgj dsel 14,1 kg nitrogen per dekar. Variasjonen mellom de enkelte bruk er fra 4,2 til 23,3 kg nitrogen per dekar.

Nitrogen fra kunstgj dsel utgj r i gjennomsnitt 76 % av total tilf rt nitrogen. Dette varierer fra 30 til 96 %.

det arealet hvor det er spredd husdyrgj dsel, er det i gjennomsnitt tilf rt 3,7 tonn per dekar.

Variasjonen er fra 2,0 til 10,0 tonn per dekar.

For 25 av de 26 brukene er det f rt opp variable kostnader som er knyttet til grovf r- produksjonen. Et av skjemaene fra Hordaland hadde ikke tall for de variable kostnadene. Tabell 4.2 viser de variable kostnadene utregnet per dekar og per FEm grovf r for gjennomsnittsbruket. Her er det verdt merke seg at tallene for de enkelte bruk er fra forskjellige r med noe ulik pengeverdi. Kostnadene for de enkelte bruk er nominelle og ikke prisjustert til et bestemt rstall. De fleste registreringene er fra 1996.

De variable kostnadene per produsert FEm grovf r, varierer fra kr 0,31 for et bruk i Hordaland til kr 1,11 for et sauebruk i Nordland. Et bruk fra Nordland, som er under omlegging til kologisk drift, hadde bare variable kostnader p kr 89 per dekar mens et annet bruk fra Nordland hadde s mye som kr 307 i variable kostnader per dekar.

Tabell 4.3 viser hvor store de variable kostnadene er i grovf rproduksjonen i Nord- land og Hordaland if lge driftsgranskingene i jordbruket for 1998. Hordaland hadde i

(16)

10

1998 et gjennomsnittlig avlingsniv i grovf rdyrkinga p 344 FEm per dekar mens tilsvarende tall for Nordland var 301 FEm per dekar. Utgiftene til plast i grovf rproduksjonen er stipulert fordi vi ikke har registrert dette i driftsgranskingene i jordbruket.

Hordaland hadde i 1998 st rre kostnader n r det gjelder kalk, ensileringsmidler og ikke minst plantevernmidler enn Nordland. Derimot hadde Nordland dette ret relativt st rre kostnader til kunstgj dsel og s fr enn Hordaland, og dette f rte til at de variable kostnadene per FEm grovf r var kr 0,62 b de for Hordaland og Nordland.

Maskinkostnadene i grovf rproduksjonen kan beregnes p flere m ter. I et drifts- regnskap best r maskinkostnadene av vedlikehold, line r avskrivning av den enkelte traktor eller maskin over et visst antall r vanligvis 10 eller 15 r) og rentekrav av den kapital som er bundet i maskiner og redskaper. Avskrivningene blir foretatt p grunnlag av en kostpris som er lik nominell innkj pspris.

I dette konomifors ket er maskinkostnadene beregnet ut fra et annet prinsipp. Det er brukt gjenanskaffelsesverdi som utgangspunkt for beregning av avskrivning og rentekrav.

Driftsmidlets beregnede levetid er fastsatt for hvert driftsmiddel av g rdbrukeren selv.

Gjennomsnittsbruket hadde i denne unders kelsen maskinkostnader p kr 67 396. Da er vedlikeholdsutgifter til maskiner og redskaper ikke tatt med. Maskinkostnadene eksklusiv vedlikehold blir kr 383 per dekar og kr 1,18 per FEm produsert grovf r. Variasjonen i materialet v rt er fra kr 224 til kr 1 016 per dekar og fra kr 0,53 til kr 2,71 per FEm.

Som tidligere nevnt er det for f registreringer for vedlikeholdskostnader av maskiner og redskaper til at vi her vil komme med noen tall. De fleste brukene i v r unders kelse er fra Nordland og flest registreringer har vi fra 1996. I driftsgranskingene i jordbruket var det for 1996 med 59 bruk fra Nordland. Disse hadde i gjennomsnitt utgifter p kr 25 423 til vedlikehold av traktor og maskiner. Dette utgj r kr 0,49 per produsert FEm avling.

I driftsgranskingene utgj r dette vedlikeholdet kr 148 per dekar jordbruksareal.

De fleste registreringene fra Hordaland har vi fra 1998. I 1998 hadde de 59 brukene som var med i driftsgranskingene fra Hordaland, kr 20 987 i vedlikeholdsutgifter for maskiner og redskaper. Dette utgj r kr 190 per dekar jordbruksareal og kr 0,55 per FEm avling.

Mekaniseringskostnadene per dekar og per FEm avling som vi har presentert hittil, er i virkeligheten en del for store. Dette skyldes at traktorer og redskaper p de fleste g rdsbruk ogs brukes til andre ting enn til produksjon av grovf r. Dette kan for eksempel v re sn br yting, skogsdrift, arbeid p nyanlegg og maskinarbeid for andre. Mange bruk bruker ogs traktoren til transport av dyr og produksjonsmidler. Det kan v re vanskelig ansl hvor mye av maskinkostnadene som skal f res p grovf rproduksjonen og hvor mye som en skal regne med h rer til andre aktiviteter. I de s kalte sj -

(17)

11 kostberegningene fordeler en alle typer kostnader p ulike kostnadsb rere. En m da gj re en del forutsetninger. Hvis en lager en sj lkostberegning for et bruk med en vanlig husdyrproduksjon, er det vanlig regne med at 80 90 % av mekaniseringskostnadene h rer til grovf rproduksjonen. I resten av dette notatet forutsetter vi at 85 % av maskinkostnadene er knyttet til selve grovf rproduksjonen.

Vi skal n i en del tabeller sammenligne en del tall for forskjellige grupper av bruk.

Gruppene er oppdelt etter rstall, driftsformer og geografisk tilh righet.

Tabell 4.4 viser tall for alle bruk i Nordland og Hordaland. For Nordland har vi dessuten delt brukene i de som driver med melkeproduksjon og de som holder p med sauehold.

Det er ikke 100 % samsvar mellom alle faktorene i tabellen. Dette skyldes at vi mangler noen opplysninger for enkelte bruk. Dette gjelder f rst og fremst for arbeidsregistreringene. Hvert enkelt tall i tabellen er gjennomsnittet av de registreringer vi har.

For Hordaland er det regnet ut gjennomsnittstall for bare fem bruk. Et bruk fra Hor- daland er holdt utenom fordi vi mangler en god del registreringer for dette bruket. Re- gistreringene for brukene fra Nordland er som tidligere nevnt stort sett fra 1995 og 1996 mens tallene for Hordalandsbrukene er fra 1998 og 1999.

I v r unders kelse har sauebrukene bare omtrent halvparten s stort areal som de brukene som driver med melkeproduksjon. En merker seg at avlingsniv et er en god del h y- ere p melkeproduksjonsbrukene enn p sauebrukene. Dette er ogs tilfelle i drifts-

1) En har forutsatt at 85 % av maskinkostnadene er knyttet til grovf rproduksjonen

(18)

12

granskingene i jordbruket. N r sauebrukene i denne tabellen har lavere beiteprosent enn melkeproduksjonsbrukene, s skyldes dette at sauenes f ropptak p utmarksbeite om sommeren ikke er tatt med her.

Sauebrukene har tilf rt mindre nitrogen til innmarksarealene m lt per dekar enn melkeproduksjonsbrukene. Innkj pt nitrogen fra handelsgj dsel i prosent av totalt tilf rt nitrogen til innmarka er h yere p sauebrukene enn for melkeproduksjonsbrukene.

De variable kostnadene i grovf rproduksjonen er for sauebrukene i Nordland p kr 212 per dekar mens melkeproduksjonsbrukene i samme fylke har variable kostnader p kr 195 per dekar. Det forholdsvis lave avlingsniv et p sauebrukene i Nordland gj r at de variable kostnadene for produsere en FEm grovf r ble kr 0,90 mot tilsvarende kr 0,64 per FEm for melkeproduksjonsbrukene.

Maskinkostnadene eksklusiv vedlikehold per dekar er h yere for melkeproduksjonsbrukene enn for sauebrukene i Nordland. Men p grunn av lavere avling for sauebrukene blir mekaniseringskostnadene per FEm vel s store for sauebrukene som for melkeproduksjonsbrukene med henholdsvis kr 1,11 og kr 1,01 pr FEm.

Brukene fra Hordaland er mindre i areal enn brukene fra Nordland. Men avlingsniv et er h yere i Hordaland enn i Nordland. I Hordaland har en lengre beitesesong.

Dette medf rer at den delen av grovf rproduksjonen p et g rdsbruk som kommer fra beite, er h yere i Hordaland enn i Nordland.

De variable kostnadene i grovf rproduksjonen i v r unders kelse er en god del lavere i Hordaland enn i Nordland. De fem brukene fra Hordaland hadde i gjennomsnitt kr 0,39 i variable kostnader per FEm mens tilsvarende tall for Nordlandsbrukene var kr 0,67 per FEm.

Arbeidsforbruket i grovf rproduksjonen per dekar er h yere i Hordaland enn i Nord- land. Det samme er tilfelle for bruken av traktor. En viktig rsak til dette er nok at brukene i Hordaland er mindre og oppn r st rre avlinger enn bruk fra Nordland.

Det brukes omtrent like mye kunstgj dsel per dekar i Nordland som i Hordaland.

Men det er relativt flere dyr per arealenhet i Hordaland enn i Nordland. Hordaland kan derfor tilf re mer husdyrgj dsel per dekar innmark enn en kan gj re i Nordland. Bruke- ne fra Hordaland har i v r unders kelse tilf rt 16,1 kg nitrogen per dekar innmark mens brukene fra Nordland har tilf rt 13,1 kg nitrogen per dekar.

I tabell 4.5 er det vist tall for brukene fra Nordland for rene 1995 og 1996. Sju av brukene er b de med i 1995 og i 1996.

Det er lavere avlinger i 1995 enn i 1996. I 1995 var det store i overvintringsskader p enga i store deler av Nordland. Noen av brukene som er med i denne unders kelsen, var ogs rammet av overvintringsskader. Dette medf rte at en fikk lavere grasavlinger.

Dessuten fikk en kte kostnader bl.a. til s fr . De variable kostnadene per dekar i grov- f rproduksjonen, var for brukene i 1995 p kr 219. Dette var i 1996 redusert til kr 202 per dekar. Utregnet per FEm grovf r blir forskjellen i variable kostnader mellom 1995 og 1996 enda st rre p grunn av lavere avlinger i 1995.En del bruk i Nordland greide ikke reparere alle overvintringsskadene i 1995. Derfor kan det ogs tenkes at en del av brukene i denne unders kelsen hadde ekstra kostnader ogs i 1996.

(19)

13 I tabell 4.6 er det gjort et fors k p regne ut de samlede kostnadene i grovf r- produksjonen. For drivstoff og vedlikehold av maskiner og redskaper er det brukt tall fra driftsgranskingene i jordbruket. N r det gjelder Nordlandsbrukene er det brukt tall fra 1996-granskingene mens det for brukene fra Hordaland er brukt 1998-tall. Manuelt arbeid i grovf rproduksjonen er verdsatt til henholdsvis kr 96,42 per time for Nord- landsbrukene og kr 111,54 per time for Hordalandsbrukene. Dette er de satsene brukerfamiliens arbeidsinnsats ble verdsatt til i driftsgranskingene i jordbruket i 1996 for Nordland og i 1998 for Hordaland.

1) En har forutsatt at 85 % av maskinkostnadene er knyttet til grovf rproduksjonen

(20)

14

I mekaniseringskostnadene er det vanlig ogs ta med maskinleie. En bruker dessuten trekke fra leieinntekter fra maskiner og redskaper n r en skal regne ut netto mekaniseringskostnader. I et gjennomsnittsmateriale av flere g rdsbruk hvor det drives grovf r- produksjon, er maskinleiekostnadene vanligvis omtrent like store som leieinntektene.

Derfor har vi her valgt se bort fra b de kostnader i form av maskinleie og leieinntekter av maskiner og redskaper.

Det er billigere produsere grovf r i Hordaland enn i Nordland. De samlede kostnadene i grovf rproduksjonen inklusiv verdi av manuelt arbeid er if lge tabell 4.7 p kr 2,52 per FEm i Hordaland mot kr 3,09 i Nordland.

I tabell 4.7 er det foretatt en prisjustering av de variable kostnadene vi har registrert i v r unders kelse for rene 1995 og 1996. Vi har brukt de prisindekser som Budsjett- nemnda for jordbruket bruker i utregningene av Totalkalkylen for jordbruket.

risen p kunstgj dsel kte fra 1995 til 1996. N er milj avgiften p kunstgj dsel fjer- net og i r 2001 var kunstgj dselprisen en del lavere enn rene f r. Men s kte kunstgj dselprisen en god del fra 2001 til 2002 slik at prisen p kunstgj dsel i dag ikke er s veldig forskjellig fra hva den var i 1995 96.

De 10 brukene vi har registreringer fra for 1995, hadde i gjennomsnitt maskinkostnader eksklusiv vedlikehold p kr 347 per dekar og kr 1,30 per FEm produsert grovf r.

I 2002-priser tilsvarer dette kr 405 per dekar og kr 1,52 per FEm.

For 1996 hadde vi med 16 bruk. Disse hadde i dette ret mekaniseringskostnader eksklusiv vedlikehold av maskinene p kr 364 per dekar og kr 1,47 per FEm. Dette tilsvarer kr 420 per dekar og kr 1,70 m lt i 2002-priser.

(21)

15 Kostnadene ved produsere grovf r betyr mye for konomien i de fleste former for husdyrhold. I de grovf rbaserte husdyrproduksjonene kan det av og til v re nyttig se p grovf rproduksjonen og selve husdyrholdet hver for seg. For konomien i husdyrholdet er det av avgj rende betydning hva grovf ret levert i fj sd ra og p beite) egent- lig koster per FEm. De samlede kostnadene er i dette notatet utregnet til v re kr 3,09 per FEm produsert grovf r for en del bruk i Nordland og kr 2,52 per FEm for noen bruk i Hordaland. Da er verdien av manuelt arbeid i tilknytning til grovf rproduksjonen ogs tatt med. Et bruk med 13 melkekyr og en del kj ttproduksjon vil trenge omtrent 56 000 FEm grovf r. Hvis vi har to slike bruk og disse har en forskjell i samlede grovf rkostnader per FEm p kr 0,50, s vil dette under ellers like forhold for rsake en differanse i overskudd for husdyrholdet p kr 28 000.

Avlingsniv et er viktig for kostnadene per FEm i grovf rproduksjonen. Hordalands- brukene har h yere avlingsniv og lavere kostnader per FEm grovf r enn brukene fra Nordland. Det er viktig v re faglig dyktig ogs i det produsere grovf r.

Mekaniseringskostnadene har stor betydning for konomien i grovf rproduksjonen.

De fleste husdyrbrukene vi har i dag, er for sm til at en kan f utnyttet maskinparken fullt ut. En m te det enkelte bruk kan redusere sine maskinkostnader p , er v re med i en maskinring. Gjennom maskinringen kan en leie maskiner og redskaper en ikke har selv og leie ut egne maskiner og traktorer. Det er ogs viktig at maskinringen fungerer p en tilfredstillende m te.

I de siste r har det blitt mer og mer vanlig med samdrift i melkeproduksjonen. Det kan v re flere motiver for at det etableres samdrift mellom flere melkeproduksjonsbruk.

En av fordelene med etablere samdrift er at den samlede maskinparken kan utnyttes bedre, noe som vil redusere kostnadene i grovf rproduksjonen.

(22)

16

(23)

17 Skar, R., 1995. rbeidsforbruket ved gras sting. NILF-notat 1995:6

Romarheim, H., Rustad, L.J. og Hegrenes, A. 1999. yste for kono isk styringsverkty for f rproduksjon. NILF-rapport 1999:13

Norges Vel, 1996. Utvikling av planleggings- og styringsverkty for f rproduksjon og utnytting av f r. Rapport I og II. Det Kgl. Selskap for Norges Vel for livskraftige lokalsamfunn. 2013 Skjetten.

Budsjettnemnda for jordbruket. 2002. U - R R utrekna p Totalkalkylen for jordbruket. Rekneskaps ra -200 . udsjett ret 2002 NILF, 1997 og 1999. riftsgranskinger i jord- og skogbruk for rene og .

Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, Oslo.

NILF, 2002. Handbok for driftsplanlegging 2002/2003. Norsk institutt for landbruks- konomisk forskning, Oslo