• No results found

Fordeling og konsentrasjon av fulldyrka areal i Norge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fordeling og konsentrasjon av fulldyrka areal i Norge"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

VOL 1 - NR. 7 - DESEMBER 2015

Fordeling og konsentrasjon av fulldyrka areal i Norge

Svein Olav Krøgli og Grete Stokstad Arbeidssted: Raveien 9, Ås

e-post: svein.olav.krogli@nibio.no, grete.stokstad@nibio.no

Arealressurskartet AR5 viser at det er nær 8.8 millioner dekar fulldyrka areal i Norge.

Her har vi sett på hvordan disse arealene er spredd utover i landet, og hvordan

konsentrasjonen av det fulldyrka arealet varierer mellom fylker. Dette er gjort ved å se på jordbruksareal innen 5 x 5 km ruter. Kartet illustrerer at fulldyrka jordbruksareal er svært ulikt fordelt, med de største konsentrasjonene ofte nær befolkningssentra.

Datagrunnlag

Fulldyrka areal er en forutsetning for å kunne drive med åkerbruk. Jordbruksareal i arealressurskartet AR5 består av tre typer areal: beite, overflatedyrka areal og fulldyrka areal. Her ser vi kun på forekom- sten av fulldyrka areal. Dette er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan benyttes til åkervekster eller eng og arealet kan fornyes ved pløying, (se Ahlstrøm m.fl. 2014 for nærmere defini- sjon). I tillegg har vi brukt et fast geografisk rutenett på 5 x 5 km fra Statistisk sentralbyrå.

Fordeling av arealet

Figur 1 illustrerer hvor mye jordbruksarealet utgjør i forhold til rutestørrelsen når det er 700 dekar, 1800 dekar, 4500 dekar og 10 000 dekar per rute. 700 dekar per rute betyr at 2,8 % av arealet er jordbruksareal.

Figur 2 viser hvordan det fulldyrka arealet er fordelt mellom fylker, mens figur 3 viser hvor mange 5 x 5 km ruter dette arealet er spredt på. Den lyseste fargen er ruter med under 700 dekar. Hele tre fjerde-

deler av disse har imidlertid under 350 dekar full- dyrka jordbruksareal innen ruta.

Figur 1. Mengde areal i forhold til størrelsen på ruta.

(2)

FORDELING OG KONSENTRASJON AV FULLDYRKA AREAL I NORGE NIBIO POP

1(7)

2

Figur 2. Fulldyrka areal per fylke i Norge (oppgitt som tusen dekar).

Totalt utgjør dette nesten 8.8 millioner dekar. Figur 3. Antall 5 x 5 km ruter med fulldyrka areal innen hvert fylke.

Tabell 1. Fulldyrka areal per fylke, antall 5 x 5 km ruter med fulldyrka areal per fylke og hvor stor andel av rutene som faller i ulike arealkategorier.

Andel ruter fordelt etter mengde fulldyrka areal innen ruta

Fylke Tusen dekar

fulldyrka areal Antall 5 x 5

km ruter Under 700

dekar 700-1800

dekar 1800-4500

dekar 4500-10000

dekar >=10000 dekar

Østfold 695 176 25 % 14 % 27 % 24 % 10 %

Akershus/Oslo 803 215 34 % 12 % 22 % 21 % 11 %

Hedmark 1018 768 68 % 14 % 10 % 6 % 3 %

Oppland 875 605 52 % 22 % 19 % 6 % 1 %

Buskerud 467 391 60 % 19 % 15 % 6 % 1 %

Vestfold 431 106 21 % 15 % 25 % 30 % 8 %

Telemark 248 378 77 % 15 % 6 % 3 % 0 %

Aust Agder 124 260 82 % 15 % 3 % 0 % 0 %

Vest Agder 166 261 71 % 24 % 4 % 1 % 0 %

Rogaland 549 359 54 % 26 % 13 % 3 % 3 %

Hordaland 213 485 80 % 16 % 3 % 0 % 0 %

Sogn og Fjordane 270 563 77 % 18 % 5 % 0 % 0 %

Møre og Romsdal 511 607 58 % 29 % 12 % 1 % 0 %

Sør-Trøndelag 681 599 58 % 23 % 13 % 5 % 1 %

Nord-Trøndelag 816 584 63 % 17 % 11 % 8 % 2 %

Nordland 522 1146 79 % 17 % 4 % 0 % 0 %

Troms 278 650 80 % 17 % 3 % 0 % 0 %

Finnmark 101 408 90 % 9 % 1 % 0 % 0 %

(3)

NIBIO POP

1(7) FORDELING OG KONSENTRASJON

AV FULLDYRKA AREAL I NORGE

3

Kart 1.Mengde fulldyrka areal innenfor 5 x 5 km ruter.

Kart 1 viser konsentrasjon av fuldyrka areal innenfor 5 x 5 km ruter. En annen

«beholder» for areal, f.eks. 1 x 1 km ruter ville gitt et litt annet bilde, men trendene ville vært de samme.

Figur 2 og 3 illustrerer at Nordland og Rogaland fylke har tilnærmet samme areal med fulldyrka mark. Men det er en vesentlig forskjell i kon- sentrasjonen av dette arealet. I Nordland er det fulldyrka arealer spredt utover tre ganger så mange ruter. Finnmark har færrest dekar per 5 x 5 km rute, i snitt under 200 dekar. Finnmark har dessuten ingen ruter med over 4500 dekar full- dyrka jordbruksareal. Vestfold fulgt av Østfold og Akershus/Oslo har i flest dekar i forhold til antall ruter, og figuren illustrerer at en god del av disse rutene har over 4500 dekar jordbruksareal.

I disse områdene ligger jordbruksarealet kon- sentrert, og større enheter er slik sett teknisk mulig uten at transportkostnadene innen bruket vil bli veldig store.

(4)

4

NIBIO POP 1(7) 2015 ISBN 978-82-17-01512-3 ISSN 2464-1170 Foto: NIBIO

Fagredaktør: Hildegunn Norheim Ansvarlig redaktør: Nils Vagstad

nibio.no

FORDELING OG KONSENTRASJON AV FULLDYRKA AREAL I NORGE NIBIO POP

1(7)

Kornåker i et område med høy konsentrasjon av jordbruksareal i Rakkestad

i Østfold. Foto: Oskar Puschmann Fulldyrka jordbruksareal i Jølster i Sogn og Fjordane. Foto: Oskar Puschmann Figur 4. Andel av 5 x 5 km ruter per fylke med henholdsvis under og over 700 dekar fulldyrka areal.

Figur 4 illustrerer at med unntak av Østfold, Vestfold og Akershus så er det flest ruter med under 700 dekar jordbruksareal innen fylkene.

Referanser

Anja Pangård Ahlstrøm, Knut Bjørkelo, Jostein Frydenlund.

2014. AR5 klassifikasjonssystem - klassifikasjon av arealressurser. Rapport fra Skog og landskap 06/14, 38s.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

På areal av kepaløk ble 76 prosent eller 9 190 dekar av arealet behandlet med soppmidler, mens 32 prosent eller 3 840 dekar ble behandlet mot skadedyr.. Figur 8.5 Andel

Frå 1999 til 2015 er fulldyrka jordbruksareal i drift blitt redusert med nær 9 prosent, frå 8,87 millionar dekar til 8,10 millionar dekar.. Sidan 1999 har to av fem gardsbruk

Frå 1999 til 2016 er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,82 millionar dekar.. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,07 millionar dekar,

Om lag 5 000 dekar av det planlagte utbyggingsarealet er klassifisert som fulldyrka jordbruksareal. Over halvparten av dette arealet er planlagt til boligformål, mens 29 prosent

De fire konven- sjonelle brukene i Nord-Norge har i gjennomsnitt brukt 2,05 persontimer per dekar i forbindelse med dyrking og krossing av korn mot 2,46 timer per dekar for

Det viser seg for øvrig, sier direktør Teig- land, at gjennomsnittsstørrelsen på arealene som dyrkes på de bru- kene som får vanlig tilskott er noe større og ligger på

[r]

Eng frøblandingsforsøkene måtte i år sløifes, fordi · de isådde gras- frøslag var utgått.. dyp - lite formuldet grasmyr. tørt høi mindre. dekar under rute