Bergen, 21.12.2018
Miljødirektoratet
Organisasjonsnummer: 999601391
https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=999601391 Telefon: 73 58 05 00
Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøk: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim
Grensesvingen 7, 0661 Oslo post@miljodir.no
Høringssvar vedrørende “Forenklet høring - søknad om tillatelse til lagring av lettere forurenset masse på Raudsand” (2018/8774)
Det vises til “Forenklet høring - søknad om tillatelse til lagring av lettere forurenset masse på Raudsand” som Miljødirektoratet ved Ellen Margrethe Svinndal 07.12.2018 sendte på e-post til Norges Miljøvernforbund – Møre og Romsdal (NMF-MR). Miljødirektoratets saksnummer er oppgitt til å være: 2018/8774, og er lagret i einnsyn her:
2018/8774 - Bergmesteren Raudsand AS – søknad om mottak, behandling og deponi for bunnaske fra forbrenning:
https://einnsyn.no/saksmappe?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FSaksmappe--999601391--8774--2018
NMF ønsker ikke at det skal bli lagret såkalt “lettere forurenset masse på Raudsand”. NMF er uenig med Miljødirektoratet i at mellomlagringen vil “være av liten forurensningsmessig betydning”. Etter NMF sin oppfatning bør det ryddes opp i den eksisterende forurensingen på Raudsand, før det kan bli aktuelt med ytterligere utslippstillatelser i området.
Side 2 av 11
Innhold
1.0. Den forenklede høringen er forsøkt hemmeligholdt for befolkningen ... 2 2.0. Anmodning om at massene blir undersøkt for lavradioaktiv stråling ... 2 3.0. Masser fra tunneler er ofte svært forurenset ... 3 4.0. Er søknaden om midlertidig lagring av tunnelmasser forsøk på en snikinnføring av nasjonalt deponi på Raudsand? ... 5 5.0. Historien innhenter Raudsand-planene ... 5 6.0. Det må ryddes opp i eksisterende forurensing, før man begynner med enda mer forurensing 6 7.0. Noen rapporter som beskriver forurensingen av fjorden utenfor Raudsand ... 9 8.0. KONKLUSJON ... 10
1.0. Den forenklede høringen er forsøkt hemmeligholdt for befolkningen
Miljødirektoratet har foretatt en såkalt “Forenklet høring”, og derved kan man ikke være sikker på at alle berørte parter kjenner til denne høringen. Miljødirektoratet har heller ikke journalført
utsendingen av den forenklede høringen på saksnummer 2018/8774 i einnsyn. Etter NMF sin oppfatning er det uheldig at parter som muligens vil bli berørt av tiltaket har blitt ekskludert fra å bestille høringsdokumentene på einnsyn.
I følge arkivloven med forskrifter så skal alle utgående e-poster med viktige høringsskriv med mer journalføres. Ettersom at Miljødirektoratet enda ikke har journalført den forenklede høringen i einnsyn, så kan det virke som at arkivloven med forskrifter er brutt. Det kan stilles spørsmål om hvorvidt grunnloven § 112 er etterlevd, når innbyggerne bosatt rundt Raudsand hverken har fått tilsendt høringsskriv, eller hatt mulighet til å skaffe informasjon om høringen i einnsyn.
2.0. Anmodning om at massene blir undersøkt for lavradioaktiv stråling
NMF har mottatt noen rykter om at massene det søkes om å deponere muligens kan inneholde lavradioaktiv stråling. Det anmodes derfor om at massene blir kontrollert for lavradioaktiv stråling, slik at man forsikrer seg om at dette ikke er tilfelle.
Side 3 av 11
3.0. Masser fra tunneler er ofte svært forurenset
Følgende siteres fra Miljødirektoratet sin forenklede høring datert 07.12.2018 med saksnummer 2018/8774:
“Veidekke oppgir at de gjennom et prosjekt i forbindelse med utbygging av ny E39 har tilgang til lettere forurenset masse, såkalt bunnrenskmasser fra tunneldrift. Disse stammer fra den midlertidige sålen som legges ut i tunnelen. Massene er inerte og inneholder lite finstoff og forurensning.
(...)
Vedlagt søknaden følger to jordprøver av massene som viser at det er noe forhøyede verdier av krom og bly i forhold til normverdiene for jord. Dvs. at massene betraktes som forurenset.”
NMF mener det er grunn til bekymring når vi leser at massene stammer fra “bunnrenskmasser fra tunneldrift”. Forurensningspotensialet fra denne typen tunnelmasser er ofte undervurdert. NMF kjenner til at både Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Ålesund kommune, Kristiansund kommune, politiet, Miljødirektoratet og Mattilsynet tidligere har tatt tak i entreprenører som har utført ulovlige deponeringer og ulovlige utslipp av masser som stammer fra tunnel og/eller vegdrift. Som eksempel kan nevnes at Miljødirektoratet i 2013 politianmeldte virksomheten som er avbildet i denne videoen:
https://www.nrk.no/video/PS*108774
Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal sitt brev med referansenummer 2013/5981-1, datert 08.01.2014 som ble sendt til Alle kommunenene i Møre og Romsdal siteres følgende:
“1.1 Avfallsdeponi
I Møre og Romsdal har vi per i dag tre aktive avfallsdeponi med løyve etter forureiningslova, som kan ta i mot avfallsmassar. Dei tre deponia er:
• Romsdals interkommunale renovasjonsselskap IKS (RIR) sitt anlegg i Årødalen i Molde kommune
• Vestnes Renovasjon AS sitt anlegg i Øveråslia i Vestnes kommune
• Ålesund kommune sitt anlegg på Bings i Ålesund kommune
Når avfallsmassar skal leverast til deponi, er det krav til at avfallet skal basiskarakteriserast. Det vil seie at avfallets samansetning, utlekkingspotensial, miljøverknad og andre eigenskapar av relevans skal dokumenterast før levering jf. Vedlegg II til kapittel 9 i avfallsforksrifta (vedlegg 2).
Dei tre aktive deponia i vårt fylke har løyve til å ta i mot massar med konsentrasjonar av stoff opp til farleg avfall.
(...)
Det skal mykje til for at jordmasser, gateoppsop, blåsesand, og betongrestar er så forureina at dei blir definert som farleg avfall, men dette kan skje. Døme på avfallsmassar som ofte vil kunne kome inn under definisjonen for farleg avfall er slam frå tunnelvask, oljeskiljar og tankar. Vi har per i dag ingen deponi for farleg avfall i vårt fylke, men vi har fleire avfallsmottak for farleg avfall som kan levere avfallet vidare.”
Kilde:
https://einnsyn.no/saksmappe?id=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FSaksmappe--974764067--5981--2013&jid=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2Fnoark4%2FJournalpost--974764067--2013--5981--1--2013
NMF har svært dårlig erfaring med at ulike aktører får tillatelse, eller tror de har tillatelse til å dumpe
“nesten” rene masser ut i naturen. Ofte undervurderer aktørene forurensingen i massene. Dersom en aktør først har fått tillatelse til å dumpe en type tunnelmasser, så misforstår de tillatelsen, og dumper gjerne alle typer tunnelmasser i det samme området. Om noen spør dem, så pleier aktørene å svare at det kun er rene masser som dumpes i området, og at de har tillatelse til å dumpe. NMF vil derfor sterkt fraråde at det i Miljødirektoratets saksnummer 2018/8774 blir gitt tillatelse til å dumpe denne typen masser på Raudsand.
Side 4 av 11 Dessverre så koster det penger å levere “lettere forurenset masse, såkalt bunnrenskmasser fra tunneldrift” til et av de 3 godkjente avfallsdeponiene i Møre og Romsdal. Dette gjør at det er store penger å spare for aktører dersom dette kan dumpes kostnadsfritt andre steder, for eksempel på Raudsand.
Nedenfor er noen beskrivelser av hvilke tilstander som eksisterer og har eksistert i Møre og Romsdal de siste årene vedrørende dumping av miljøfarlig avfall.
NMF har kjennskap til at kostemasser fra tunnelvedlikehold av Europaveger tidligere har blitt dumpet ulovlig både i Ålesund, Skodje og Kristiansund. NMF kjenner tilfeller der grunneiere i fylket har fått betalt av veientreprenørene for å gi stilltiende aksept til dumping av masser på eiendommene. Det har også vært helt vanlig at en del større entreprenører har dumpet masser på eiendommer som de selv har disponert, ned i veiskråninger eller ut i fjorden. Veidekke er en entreprenør som blant annet har dumpet ihjelkjørte hjorteskrotter i Rauma kommune. Underleverandører av Veidekke har informert NMF om steder der Veidekke tidligere visstnok har dumpet kostemasser, blant annet ved Tresfjord kirke i Vestnes kommune.
Det er dessverre ikke bare private virksomheter som ulovlig har dumpet denne typen vegmasser.
Både Kristiansund kommune og Ålesund kommune har tidligere dumpet vegmasser på ulovlige fyllinger. Ålesund kommune hadde anlagt et deponi for såkalte rene masser like ovenfor
drikkevannskilden Brusdalsvannet. NMF har hatt flere befaringer i dette området for såkalte rene masser, og fotografert store mengder med både asbest, kosteavfall, asfalt, malingsspann, kjemikalier, bilmotorer, bildekk, uønskede arter med mer i dette området. Da NMF informerte Ålesund kommune om et lastebillass med asfalt som var dumpet i området, var kommunen rask med å sende en ny lastebil opp til området som skjulte asfalten med ett nytt lass med jord. NMF har informert Mattilsynet om at Ålesund kommune inntil nylig har dumpet både vegmasser og andre typer forurensende og miljøfarlig avfall i en gigantisk fylling som har avrenning ned til drikkevannet Brusdalsvannet. Mattilsynet har i brev til Ålesund kommune datert 03.12.2018 med
referansenummer 2018/248353 pålagt Ålesund kommune å foreta en grundig og omfattende miljøanalyse av vann og jordprøver nord og øst for fyllingsområdet.
Like i etterkant av at Norges Miljøvernforbund i 2017 hadde foretatt vår plastryddeaksjon i
Ellingsøyfjorden, fant Ålesund kommune det opportunt å tømme et lass med søppel rett ut i fjorden, fotografi av denne søppeltømmingen kan ses her:
https://www.smp.no/pluss/2017/10/09/Sl%C3%A5r-alarm-om-Gangst%C3%B8vika-T%C3%B8mte-rett-i-sj%C3%B8en-15423578.ece
Historikken viser at både kommunene og de store veientreprenørene dessverre undervurderer skadepotensialet av tunnelmassene og kostemassene fra veivedlikehold som de inntil nylig har dumpet rundt omkring.
I forbindelse med at Ålesund kommune oppdaget at en av fylkets store veientreprenører ulovlig hadde dumpet kosteavfall og tunnelmasser på Kverve ble det fremsatt krav om analyse av tunnelmassene. Analysene ble utført av Kystlabb i Molde. Saksbehandler Ingmund Alvestad i VAR- avdelingen i Ålesund kommune skrev 14. mai 2013 10:35 følgende til Mesta AS vedrørende analyseresultater foretatt av tunnelmassene som ulovlig var dumpet på Kverve, sitat:
Side 5 av 11
“Som eit foreløpig svar vil eg påpeike at analysene klart viser at dette er ein type avfall som ikkje kan mellomlagrast eller deponerast utan særskilt løyve. Avfallet har så stort innhald av olje at det heller ikkje kan deponerast på dei tre godkjente deponia i Møre og Romsdal. Avfallet må komposterast eller behandlast på annan godkjent møte før det evt kan deponerast.”
Saksbehandler Ingmund Alvestad i VAR-avdelingen i Ålesund kommune sendte 17.06.2013 en oppfølgende e-post til Mesta AS vedrørende analyseresultatene av tunnelmassene, sitat:
“Vi konstaterer at analysene viser høyt innhold av olje. Faktisk 9 ganger over normverdien for det som kan karakteriseres som rene masser.
Det er heller ikke tillatt for de tre aktuelle deponiene i Møre og Romsdal å deponere denne type avfall som har et innhold på over 600 mg/kg for C12-C35. Når det er høyere enn 600, må det i tillegg komposteres før deponering.”
4.0. Er søknaden om midlertidig lagring av tunnelmasser forsøk på en snikinnføring av nasjonalt deponi på Raudsand?
Etter Norges Miljøvernforbund (NMF) sin oppfatning er Raudsand lite egnet som deponi for farlig uorganisk avfall.
NMF frykter at bedriften Veidekke gjennom gradvise søknader nå forsøker å snikinnføre et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. NMF stiller oss sterkt i mot ytterligere forurensning av Raudsand og Tingvollfjorden. Det bør derfor ikke gis aksept for Veidekke sin søknad.
5.0. Historien innhenter Raudsand-planene
Norges Miljøvernforbund (NMF) ved Kurt Oddekalv stod bak anmeldelsen av Aluscan AS, og la derved grunnlaget for Økokrim sin etterforskning av denne virksomheten. NMF siterer følgende fra et leserinnlegg i Romsdal Budstikke datert
“Raudsandplanene er tuftet på bruk av gruveanlegget Bergmesteren, der det er mistanke om ulovlig lagring av avfall i dag. Området er videre kjent for den beryktede Aluscan-saken der Norges
Miljøvernforbund var tungt inne over tid og der datidens kraftigste miljøbøter ble utstedt for ulovlig forurensning, drift og alvorlig helseskade for lokalbefolkningen.”
Kilde:
https://www.rbnett.no/meninger/2018/04/15/Nasjonalt-deponi-for-farlig-avfall-16441694.ece
Norges Miljøvernforbund siterer følgende fra en lederartikkel i Romsdal Budstikke publisert 03.05.2017 som godt beskriver situasjonen på Raudsand:
"Det er naturlig at skepsisen er stor til å anlegge et deponi for farlig avfall på Raudsand. Historien innhenter de nye planene. For 13 år avsa Høyesterett dom i straffesaka mot to bedriftsledere i selskapet Aluscan AS, som gjennom flere år hadde drevet med mottak og gjenvinning av restavfall fra aluminiumsindustrien. Gjennom tre rettsinstanser ble Aluscan-saka belyst. Rettsapparatet fant det bevist at det hadde skjedd miljøkriminalitet på Raudsand, blant annet ved at såkalt møllestøv var lagret ulovlig, at utslipp til luft ikke var kommet under kontroll, og ved at det var laget et lurerør slik
Side 6 av 11 at aluminiumshydroksid ble sluppet ut i Tingvollfjorden, i stedet for å bli ført ned i gruvesystemene.
Bedriftslederne ble dømt til ubetinget fengselsstraff. Etter Aluscan-tida har staten forsømt seg grovt på Raudsand, ved ikke å rydde opp i miljøfarlig avfall som har vært lagret på statens eiendom på fjellet bergmesteren.
Raudsand fikk et lurvete miljørykte etter Aluscan-hendelsene. Folk i bygda og i nabokommunene har opplevd å bli lurt av interesser som ikke tenkte på miljøets beste."
Kilde:
https://www.rbnett.no/meninger/leder/2017/05/03/Historien-innhenter-Raudsand-planene-14676727.ece
6.0. Det må ryddes opp i eksisterende forurensing, før man begynner med enda mer forurensing
Det er fremdeles ikke ryddet opp i den alvorlige miljøkriminaliteten og forurensingen som tidligere er begått på Raudsand. NMF forventer at Miljødirektoratet stiller krav om at grunneierne rydder opp i eksisterende forurensing i området, det burde vært gjort for mange år siden. Det anmodes med dette om at Miljødirektoratet utøver myndighetsutøvelse, jamfør sin egen rettledning som kan leses her:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Forurenset_grunn/Myndighetsutovelse/
Nedenfor vises noen fotografier som viser hvordan de eksisterende deponiene på Raudsand blir ivaretatt. Giftstoffer lekker fra delvis opprevne big-bags, ned i de sammenraste gruvene, og videre ut i fjorden. Etter NMF sin oppfatning vitner fotografiene ikke om trygge lagringsforhold i området.
Side 7 av 11 I det gamle gruveområdet på Raudsand ligg kring 30.000 tonn med avfall frå europeisk
aluminiumsindustri i sprokne sekker. Ingen kan seie sikkert kva sekkene inneheld.
NMF siterer følgende innledning fra en artikkel i Dag og Tid, som er like aktuell i dag, som da den ble skrevet 29.10.2010:
“Det er verkeleg ikkje noko vakkert syn: I ein skrånande ravine mot Tingvollfjorden ligg mange tusen sekker med grått industriavfall. Her ligg kring 30.000 tonn med avfall. Det eksakte innhaldet er ukjent, men truleg er det såkalla møllestøv frå aluminiumsindustri rundt i Europa. «Møllestøv er klassifisert som farlig avfall», skreiv Statens forureiningstilsyn i 2005. Mange av sekkene har sprokke så innhaldet sig ut, og ut frå den enorme avfallshaugen renn ein bekk. Det er ikkje nett ein bekk ein får lyst til å drikke av.
Dette deponiet på Raudsand er ein del av den dystre arven etter selskapet Aluscan i Nesset
kommune i Romsdalen. I 2003 vart styreleiar Xxxxxxx Xxxx og dagleg leiar Zzzzzz Zzzz Zzzzz dømde til fengselsstraffer i ei av dei mest alvorlege miljøkriminalitetssakene i Noreg nokon gong.
Aluscan skulle drive med attvinning av aluminium frå industriavfall i fabrikken sin nede ved sjøen på Raudsand. Men selskapet tok imot langt meir «råstoff» enn det kunne handtere, frå heile Europa, og tente gode pengar på det: Aluscan fekk betalt for å ta imot stoff som aluminiums-industrien ønskte å kvitte seg med. Mykje avfall med ymse tungmetall gjekk rett i sjøen ved Raudsand, enda meir vart ulovleg deponert i det gamle gruveområde kalla Bergmesteren, som ligg oppe i lia over anlegget til Aluscan.”
Kilde:
http://old.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1875
Side 8 av 11
Side 9 av 11
7.0. Noen rapporter som beskriver forurensingen av fjorden utenfor Raudsand
Områdene utenfor Raudsand har i flere år vært sterkt forurenset. NMF siterer følgende som viser noe av forurensingen som dette området er utsatt for:
“Vannforekomsten utenfor Raudsand er «Tingvollfjorden ved Raudsand». Vannforekomsten er en ferskvannspåvirket, beskyttet fjord (Vann nett saksbehandler). Vannforekomsten oppnår ikke god kjemisk tilstand, og har en dårlig økologisk tilstand. Klassifiseringen er oppgitt å være basert på resipientundersøkelser fra 2003 og 2013 (NIVA). Årsaken til at vannforekomsten ikke oppnår god status er forurensning i sedimentene.
En miljøundersøkelse gjennomført i 2013 (NIVA, 2013) viste at sedimentene utenfor Raudsand da fortsatt var forurenset av metaller (bly, sink, kobber og nikkel) og PCB.”
Kilder: punkt 3.1.2.1 side 39 i følgende rapport:
https://www.nesset.kommune.no/_f/p1/ide355b0e-58eb-4731-b91a-391766aa5721/2018-b-nc-miljopavirkning.pdf
Konsekvensutredning, Temarapport: Miljøpåvirkning (.PDF, 4 MB), Norconsult AS:
https://www.nesset.kommune.no/horinger/reguleringsplan-for-bergmesteren-raudsand-horing.11386.aspx
"Et område i Sunndalsfjorden utenfor Raudsand på minst 0,1-0,2 km2 fremstod som markert til sterkt forurenset med metallene bly og sink. Sedimentet fra alle stasjoner (ca. 30 km2) var sterkt til meget sterkt forurenset av kobber og markert til sterkt forurenset av nikkel. Et område på ca. 0,3 km2 fremstod som markert til sterkt forurenset med PCB."
Kilde: Sammendraget av nedenstående rapport:
Norsk institutt for vannforskning, NIVA-rapport;6578 som kan lastes ned her:
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/216460
“Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden er av Fylkesmannen i Møre og Romsdal valgt ut som et område det er aktuelt å gjøre tiltak. I enkelte avgrensede områder kan fjorden klassifiseres som meget sterkt forurenset med hensyn på PAH, PCB eller kobber. Nærringsmiddelmyndighetene har frarådet konsum av skjell og lever fra fisk fanget i innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset.”
Kilde: sitat fra innledning, på side 5 i
Notat utarbeidet for: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Utarbeidet av: Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 6/11-03
https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-more-og-romsdal/dokument-fmmr/miljo-og-klima/forureining/rapport_tiltak_sunndalsfjorden.pdf
Side 10 av 11 Som et eksempel på en visualisering av en liten del av forurensningen utenfor Raudsand kopierer NMF inn nedenstående kart som viser kobberkonsentrasjonen i overflatesedimentene utenfor Raudsand:
Digitalt forurensningskart over kobber-konsentrasjonen i overflatesedimentene (0-2 cm) Kilde: side 11 i følgende rapport:
Notat utarbeidet for: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Utarbeidet av: Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 6/11-03
https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-more-og-romsdal/dokument-fmmr/miljo-og-klima/forureining/rapport_tiltak_sunndalsfjorden.pdf
8.0. KONKLUSJON
Norges Miljøvernforbund (NMF) er sterkt i mot at det gis tillatelse til lagring av lettere forurenset masse på Raudsand. NMF frykter at dette vil resultere i at også mer forurenset masse kan bli dumpet
Side 11 av 11 i området. Videre vil en slik tillatelse kunne bidra til en snikinnførsel av nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand, noe som er uønsket.
NMF krever imidlertid at det blir ryddet opp i eksisterende forurensing i området, det burde vært gjort for mange år siden.
Miljøvennlig hilsen
Kurt Oddekalv Trygve W. Moxness
Leder NMF-Norge Saksbehandler NMF i Møre og Romsdal
