Hovedtrekkene i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

(1)

Opplæringslovutvalget

Hovedtrekkene i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Fylkesmannen i Oslo og Viken, Digital samling for kommunen som barnehagemyndighet og skoleeier, Zoom

ved utvalgets leder Jon Christian Fløysvik Nordrum

(2)

Plan for foredraget

09:00-09:45 Presentasjon av hovedtrekkene i

opplæringslovutvalgets forslag. Særlig om et utvalg bestemmelser.

09:45-10:00 Pause

10:00-10:30 Særlig om et utvalg bestemmelser.

10:30-10:45 (11:00) Spørsmål Avslutning senest 11:00.

(3)

• Jon Christian Fløysvik Nordrum (leder)

• Anne Lise Fimreite

• Arly Hauge

• Morten Holmboe

• Karin Tverå Juvik

• Åslaug Krogsæter

• Sølvi

Mausethagen

• Kjetil Moen

• Jan Merok Paulsen

• Ingvild Rønn Sætre

Utvalget

(4)

Hvordan har utvalget arbeidet?

• Åpen dialog og en bred utadrettet virksomhet

• Involvering av barn

• Dialog med og innspill fra utvalgets referansegruppe

• Innlegg fra fagpersoner og interessegrupper

• Samlet, vurdert og innhentet utredninger og forskning

• Arbeidet særskilt med lovspråket i samarbeid med Språkrådet

(5)

Referansegruppen

• Barneombudet

• Elevorganisasjonen

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• KS

• Norsk Lektorlag

• Sametinget

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• Utdanningsforbundet

(6)

(7)

Hva slags utredning er dette?

Hva er problemet?

(8)

Prinsipper for regelstyring

Hvem skal bestemme hva, når og på hvilken måte?

(9)

Rettssystemets horisontale og vertikale struktur

Vertikal struktur

Horisontal struktur

(10)

Hvem skal bestemme hva, når og hvordan?

Vertikal struktur

Stortinget

Departementet Direktoratet

Kommunen

«Skolen»

Rektor Lærer Elevene Eleven Foreldre

(11)

Vertikal struktur

Stortinget

Kommunen

«Skolen»

(12)

Vertikal struktur

Stabilitet

Stor endringsmotstand

Dynamisk

Liten endringsmotstand

(13)

Vertikal struktur

Sentralt

Lokalt

(14)

Vertikal struktur

Vertikal struktur Overordnet, vagt

Konkret, presist

Krav til presisjon

(15)

Kommunal styring

Statlig

styring

(16)

Faglig styring

Regelstyring

(17)

Vertikal struktur

Horisontal struktur

Rettssystemets

horisontale og vertikale struktur

Hvem skal bestemme hva, når og på hvilken

måte?

(18)

Vertikal struktur

Horisontal struktur

Rettssystemets

horisontale og vertikale struktur

Delegering

Skjønn

(19)

Faglige standarder profesjonsfelleskap

Lovgiver

Profesjon/

fag

Overordnede krav

Skjønn og

vaghet

Kobling

(20)

• Velutviklede systemer for faglig «avklaring»

• Velutviklet

profesjonsfelleskap

• Gjensidig rolleforståelse

• Åpenhet, dialog, samarbeid, tillit

Faglige standarder profesjonsfelleskap

Lovgiver

Profesjon/

fag

Overordnede krav

Skjønn og vaghet

Hvilke betingelser må være oppfylt for en vellykket henvisning

(«kobling») til faglig skjønn i lovgivningen?

Kobling

(21)

Vertikal struktur

Horisontal struktur

Rettssystemets

horisontale og vertikale struktur

Delegering

Skjønn

(22)

Kommunalt

handlingsrom

Likeverdig

(23)

Skolesamfunnet

Enkelteleven

(24)

Faglig skjønn Rettigheter

jcfn 2020

(25)

Kommunalt handlingsrom Rettigheter

jcfn 2020

(26)

Effektivitet Rettssikkerhet

jcfn 2020

(27)

Handlingsrom for lokal kvalitetsutvikling

Handlingsrom for faglig skjønn

jcfn 2020

(28)

Prinsipper for regelstyring

Hvem skal bestemme hva, når og på hvilken måte?

• Generell tilbakeholdenhet med bruk av regler

• Regler forutsetter god implementering

• Styre kommunene der det er nødvendig

• Rom for godt faglig skjønn

(29)

Hvem skal bestemme hva, når og hvordan?

Vertikal struktur

Stortinget

Kommunen

«Skolen»

(30)

(31)

Grunnloven § 104 (2014)

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og

deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. […]

jcfn 2020

(32)

Grunnloven § 109 (2014)

Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle

evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og

menneskerettane.

jcfn 2020

(33)

Grunnloven § 100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens

begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være

foreskrevet i lov.

jcfn 2020

(34)

Grunnloven § 100

Ytringsfrihet bør finne sted.

[…]

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare

settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser

jcfn 2020

(35)

Hva er nytt?

(36)

Elevmedvirkning og skoledemokrati

(37)

Elevmedvirkning og skoledemokrati

• Egne bestemmelser om elevens beste, elevmedvirkning og skoledemokratiet.

• Loven inneholder ikke krav om hvilke organer for medvirkning skolene skal ha.

• Fortsatt rett for elever til å velge å etablere elevråd.

• Organisering av skoledemokratiet skal reguleres i lokal forskrift om skoleregler.

(38)

Elevmedvirkning og skoledemokrati

(39)

Universell og individuell tilrettelegging

(40)

(41)

Universell og individuell tilrettelegging

Grunnloven § 109

Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den

enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Barnekonvensjonen

Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

(42)

Universell og individuell tilrettelegging

Folke- og statsrettslig vern for elever med

funksjonsnedsettelser, vedlegg: Grunnlovsmessige og folkerettslige aspekter vedrørende retten til tilrettelagt undervisning, Aslak Syse.

Barnekonvensjonen

Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

(43)

Universell og individuell tilrettelegging

• Universell opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring innføres som nye betegnelser.

• Krav om forsterket innsats på alle trinn og i alle fag.

• Rett til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.

• Skolens plikt til å følge med, melde fra og følge opp klargjøres.

• Det er lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring.

• Personer med høy kompetanse, men som ikke er lærere, skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring hvis det vil gi eleven bedre opplæring.

• PP-tjenestens mandat utvides.

(44)

Universell og individuell

tilrettelegging

(45)

(46)

Skadeforebygging

(47)

Skadeforebygging

• Krav om at skolen skal arbeide skadeforebyggende.

• Ansatte i skolen skal kunne gripe inn fysisk overfor elever for å opprettholde ro og orden eller for å avverge skade.

• Inngrepene skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig.

• Krav om varsling og dokumentasjon.

(48)

(49)

Skolemiljø

(50)

Skolemiljø

• Aktivitetsplikten og håndhevingsordningen videreføres i hovedsak.

• Elever skal fortsatt høres og elevens beste skal fortsatt være et grunnleggende hensyn.

• Den skjerpede aktivitetsplikten justeres noe.

• Fylkesmannen må bare vurdere de delpliktene som er nødvendig for å bidra til at eleven får det trygt og godt.

• Fylkesmannen skal som hovedregel (bare) pålegge kommunen å rette forholdet dersom aktivitetsplikten ikke er oppfylt.

• Det presiseres i loven at valg av tiltak skal bygge på en konkret og

faglig vurdering og at skolene må dokumentere hva de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten «i den formen og det omfanget som er

nødvendig».

(51)

Skolemiljø

(52)

(53)

Elevenes opplæring og lærernes rolle

(54)

Elevenes opplæring og lærernes rolle

• Krav om at en lærer som hovedregel skal være til stede i opplæringen.

• Krav om forsvarlig vikarordning.

• Krav om forsterket innsats.

• Krav om forsvarlig opplæring.

• Hjemmelen til å gi regler om lærernorm oppheves.

• Større mulighet for fjernundervisning.

• Større fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

(55)

(56)

(57)

Økt gjennomføring

• Krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til

videregående opplæring.

• Rett til ett år med tilrettelagt grunnskoleopplæring på en videregående skole for dem som ikke har fullført

grunnskoleopplæringen.

• Ny sjanse for dem som har fullført videregående opplæring uten å bestå.

(58)

Opplæring i bedrift

(59)

Opplæring i bedrift

• Bruker «lærling» i loven og flytter regler om ulike ordninger til forskrift

• Viderefører ikke rett til spesialundervisning ved opplæring i bedrift

• Opplæringskontorer reguleres ikke i opplæringsloven

• Tydeligere plikt for fylkeskommunene til å formidle til læreplass

• Lærlinger skal ha tilgang til rådgivning

• Lovfesting av trepartssamarbeidet videreføres ikke

(60)

Viktige drøftelser av gjeldende rett

• Folke- og statsrettslig grunnlag for barns rettigheter, kap. 4 og 19.

• Folke- og statsrettslig vern for elever med funksjonsnedsettelser, vedlegg: Grunnlovsmessige og folkerettslige aspekter vedrørende retten til tilrettelagt undervisning, Aslak Syse.

• Kravet til forsvarlig opplæring, s. 191–195.

• Klargjøring av grunnlaget for tilsyns- og domstolsprøvning.

• Skadeforebygging, kap. 37.

• Implementering av loven, kap 55.

(61)

(Høring v2020)

Prosessen videre:

Høring v2021:

NOU 2019:23 Ny opplæringslov

NOU 2019:25 Med rett til å mestre

(62)

(63)

(64)

Vil forslaget bli vedtatt som lov?

• Utredningen er enstemmig

• Utredningen bygger på en bred prosess

• Kort oversikt over kritikken:

• Generelt

• Lærernorm

• Elev- og foreldremedvirkning

• Skolemiljø

• Yrkes- og fagopplæringen

• Språkrettigheter

• Bibliotek/leirskole

(65)

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?

(66)

Opplæring i og på samisk

• Samiske elever gis rett til opplæring på samisk i to fag dersom minst tre elever i kommunen krever det

• Ikke-samiske elever får rett til å fortsette med opplæring i samisk i videregående opplæring

• Dersom samiskopplæringen gis som fjernundervisning, skal eleven få tilbud om at en del av opplæringen skjer i et

samiskspråklig miljø når det er nødvendig

(67)

Klageinstans

• Forvaltningslovens regler om klageinstans gjelder som hovedregel.

• Departementet skal fortsatt være klageinstans for visse enkeltvedtak.

• Departementet skal være klageinstans for samme type enkeltvedtak både i grunnskolen og i videregående

opplæring der det er samme type rettighet.

(68)

Andre forslag

• Elever med hørselshemning i grunnskolen får større valgfrihet ved at de kan velge bare opplæring i norsk tegnspråk

• Reglene om opplæring særskilt organisert for voksne er presisert og utdypet

• Det settes ned et offentlig utvalg som skal vurdere bruk av digital læringsanalyse i skolen

• Noe større handlingsrom for kommunen til å fordele elever

mellom grunnskoler når forskrift om skolekretser skal fastsettes

(69)

Opplæringslovutvalgets lovforslag

(12 000 ord, 21 kapitler, 264 paragrafer)

Enige om innholdet 1. juli

Brukertesting av utvalgte kapitler og bestemmelser NTB

Arkitekst

Utvalget gikk gjennom all lovtekst

28. og 29. august 12. og 13. september

9 skriveverksted med Språkrådet

september- oktober

Flikking Språkvask

Korrektur

(70)

Implementering

• Problemanalysen

• Kunnskapsnivå

• Bevissthet om implementeringsutfordringer

• Utvalget foreslår at det utarbeides en overordnet plan for implementeringen av ny lov. Planen må involvere en

realistisk tidsplan samt en plan for involvering,

kompetanseheving, informasjonsspredning og evaluering.

Hovedtrekkene i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov