videregående opplæring

Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3:

Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring

Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015

Retten til vurdering

≡

Elever i grunn- og videregående skoler som driver sin virksomhet etter friskoleloven har rett til vurdering etter

reglene i kapittel 3 i friskoleloven jf. forskrift til friskoleloven § 3-1 Rett til vurdering. (Denne retten gjelder ikke elever i

videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved offentlige videregående skoler)

≡

Retten gjelder både en rett til underveisvurdering,

sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringen.

Rett til vurdering forts.

≡

Elever i skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, og som nytter alternative

vurderingsformer godkjent av direktoratet har rett til vurdering etter skolens eget system for vurdering.

≡

Det samme gjelder internasjonale skoler.

Disse skolene må likevel følge følgende paragrafer: §§3-2,

§3-3, §3-5,§3-8 - §3-12, §3-13 1. og 2.ledd,§3-15, §3-36 –

§3-41 og §3-44 - §3-46.

≡

Ellers gjelder paragrafene i kapittelet så langt de passer, dersom ikke annet er fastsatt i godkjenningen

Om vurdering (§3-1)

≡

Vurdering i fag:

Det skal være kjent for eleven hva som er målene for

opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans / hennes kompetanse.

≡

Orden og oppførsel:

Det skal være kjent for eleven hva som er grunnlaget for

vurderingen og hva som blir vektlagt ved vurdering i orden og oppførsel.

≡

Skolen sitt styre har ansvaret for at eleven sin rett til vurdering blir oppfylt (§3-1)

Formålet med vurdering (§3-2)

≡

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved

avslutningen av opplæringen i faget.

≡

Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til elevene.

≡

Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i

sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og oppførsel.

≡

(Endret 01.08.2015)

Grunnlaget for vurdering i fag (§3-3)

≡

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen for fag slik de er fastsatt i den læreplanen skolen har godkjent etter

friskoleloven § 2-3.

≡

Forutsetningene til den enkelte, fravær eller forhold knyttet til orden og oppførsel til eleven skal ikke trekkes inn i vurderingen av fag.

≡

I kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering.

≡

Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringen slik at læreren eller instruktøren får grunnlag til å

vurdere eleven / lærlingen / lærekandidaten sin kompetanse i faget.

≡

Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

(endret 01.08.2015)

Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel (§3-5)

≡ Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet for skolen.

≡ Grunnlaget for vurdering i orden er knyttet til om eleven er forberedt til

opplæringen, hvordan arbeidsvaner og arbeidsinnsatsen er. Det innebærer blant annet om eleven er punktlig, følger opp arbeid som skal gjøres og har med seg nødvendige læremidler og utstyr.

≡ Grunnlaget for vurdering av oppførsel er knyttet til hvordan eleven oppfører seg

overfor medelever, lærere og andre tilsatte i og utenfor opplæringen. Det innebærer også om eleven viser hensyn til og respekt for andre.

≡ Vurdering av orden og oppførsel skal holdes avskilt fra vurdering av elevens kompetanse i fag.

≡ I vurdering av orden og oppførsel skal det tas hensyn til elevens forutsetninger. Til vanlig skal det ikke legges vekt på enkelthendelser, med unntak om

enkelthendelsen har vært særlig klanderverdig eller grov.

Fravær kan føre til nedsatt karakter enten i orden eller atferd.

Varsling av elever og foresatte (§ 3-7)

≡

Eleven og foresatte skal varsles skriftlig dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag.

≡

Elev og foreldre skal varsles skriftlig dersom eleven står i fare for å få karakteren nokså god eller lite god i orden eller oppførsel.

≡

Varselet skal gis uten «ugrunnet opphold». Varselet skal gi eleven

mulighet til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag, eller mulighet til å forbedre karakteren i orden eller oppførsel.

≡

Etter at eleven er fylt 18 år skal foreldrene ikke varsles.

Dialog om annen utvikling ( §3-8)

≡

Eleven har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren om utviklingen i lys av friskoleloven §1-1 annet ledd, og den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven §2-3

≡

Skoler som driver virksomhet etter friskoleloven kan ikke arrangere eksamen for privatister (jf §3-10)

Underveisvurdering i fag

Hele kapitlet om underveisvurdering er endret

Underveisvurdering (§ 3-11)

≡

Underveisvurdering i fag skal brukes som et redskap i læreprosessensom grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag. Underveisvurdering i fag, orden og oppførsel skal gis løpende og

systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.

≡

Underveisvurdering skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven og gi veiledning om hvordan hun eller han kan utvikle sin kompetanse i faget.

≡

Eleven skal minst en gang i halvåret ha en samtale med kontaktlæreren om utviklingen sin i forhold til kompetansemålene i fagene. Samtalen kan gjennomføres i samband med halvårsvurderingen uten karakter og i

forbindelse med samtalen med foreldre.

≡

Elever med IOP skal både ha underveisvurdering og veiledning i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidet for dem.

(endret 01.08.2015)

Egenvurdering (§3-12)

≡

Egenvurdering er en del av underveisvurderingen, og formålet med egenvurderingen er at eleven reflekterer over og blir

bevisst på egen læring.

≡

Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling

Halvårsvurdering i fag (§3-13)

≡

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise

kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget.

Den skal også gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

≡

Det skal gis skriftlig og/eller muntlig halvårsvurdering uten karakter gjennom heile grunnopplæringen.

≡

Fra 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter.

Halvårsvurderingen med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen

eleven har nådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen.

Halvårsvurdering med karakter skal gis skriftlig.

Halvårsvurdering i fag (§3-13) forts.

≡

Halvårsvurderinga skal fra 8. årstrinnet gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn, og ved slutten av

opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet jf. læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven.

≡

Daglig leder har ansvaret for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter. Dersom daglig leder er i tvil om reglene for halvårsvurdering er fulgt, kan denne be om ny faglig vurdering før karakterene blir fastsatt.

Halvårsvurdering i orden og oppførsel (§3-14)

≡

Halvårsvurdering i orden og oppførsel er en del av underveisvurderingen.

Det skal gis halvårsvurderinger uten karakter av orden og oppførsel

gjennom hele opplæringsløpet. Fra 8.trinn av skal det gis halvårsvurdering med karakter eller annen godkjent vurdering. Halvårsvurderingen skal

fastsettes midt i opplæringsperioden på 8. – 10.trinn, og ved avslutning av opplæringsårene fra og med 8.- 10.trinn. Halvårsvurderingene med

karakter skal gis skriftlig.

≡

I videregående opplæring skal det gis halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn. Det skal gis halvårsvurdering med karakter ved slutten av opplæringsåret dersom eleven ikke avslutter

opplæringen i skole det opplæringsåret. Når eleven avslutter opplæringen i skole skal det fastsettes standpunktkarakter i orden og oppførsel.

≡

Kontaktlærer skal gi halvårsvurdering i orden og oppførsel i samarbeid med de andre lærerne til eleven.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering (§3-15)

≡ Underveisvurderingen skal fremme læring og gi eleven mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom

opplæringstiden i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakterer i fag skal

fastsettes. Jf. § 3-3 og §3-16

Sluttvurdering

Sluttvurdering i fag (§3-16)

Sluttvurderinger er enten standpunktkarakterer eller eksamenskarakterer.

Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæring i fag etter den læreplanen skolen har fått godkjent.

Sluttvurderinger er enkeltvedtak og kan påklages etter kap 5.

Fylkesmannen er klageinstans ved sentralt gitt skriftlig eksamen. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter . Daglig leder er ansvarlig for at det da fattes vedtak, og elven skal være varslet i forkant jf

§3-17 og kap 5.

Elever med individuell opplæringsplan skal vurderes etter de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget

Sammenheng mellom sluttvurdering og elevstatus (§3-16 a)

≡

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag skal sluttvurderingen følge eleven fram til kompetansebevis og vitnemål. Eleven kan da ikke få elevstatus i faget på nytt.

≡

En elev som har forsert fag på ungdomstrinnet og har sluttvurdering i et fag fra videregående opplæring kan velge om faget skal godkjennes etter § 5a-3 eller ta faget på nytt som elev i videregående opplæring.

Eleven må søke daglig leder om godkjenning og må selv legge fram den nødvendige dokumentasjonen.

≡

En elev som har fått innvilget omvalg kan velge om tidligere sluttvurdering i fellesfag skal godkjennes etter § 5a-3, eller velge å ta faget på nytt som elev i videregående skole. (tilføyd 01.01.2015)

Standpunktkarakterer i fag (§3-17)

≡

Standpunktkarakter skal gis ved avslutningen av opplæringen i et fag

≡

Standpunktkarakter skal baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser elevens kompetanse i faget

≡

Eleven skal være kjent med hva det er lagt vekt på i fastsettelse av standpunktkarakterer

≡

Fastsetting av standpunktkarakterer:

Fag med sentralt gitt eksamen: senest dagen før fellessensurmøtet

Fag med lokalt gitt eksamen: senest dagen før

gjennomført første lokalt gitt eksamen i faget på aktuelt trinn innen utdanningsprogrammet

≡

Daglig leder er ansvarlig for at faglærer setter standpunktkarakter. Tvil om regelverket er fulgt for fastsetting av standpunktkarakter, daglig leder kan kreve ny faglig vurdering før fastsettelse av karakter

≡

For elever i grunnskolen fritatt for opplæringspliktgjelder siste halvårskarakter som standpunktkarakter jf. §3-39 og §5-1

Eksamen

≡

Eksamen skal være i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven (§3-24)

≡

Læreplanen i faget er styrende for når i opplæringsløpet det skal være eksamen i faget, om eleven skal opp i faget eller kan trekkes ut til

eksamen i faget, eksamensformen som skal nyttes, og om eksamen skal være lokalt eller sentralt gitt.

≡

Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen sin i faget.

≡

Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og uttrykke elevens kompetanse slik den fremkommer på eksamen

≡

Skolen har plikt til å informere elever som tar videregående opplæring om regler som gjelder for ny eksamen, utsatt eksamen og særskilt eksamen (kun videregående)

Tidspunkt for gjennomføring av sentralt gitt eksamen (§ 3-26a)

≡

Sentralt gitt eksamen skal starte kl.09.00 norsk tid og avsluttes etter 5 timer om ikke annet er oppgitt

≡

Vedtak om særskilt tilrettelegging som utvidet tid til eksamen vil være avgjørende for når eksamen avsluttes for denne eleven

≡

Elever som møter opp til eksamen for sent, men før kl. 10.00 skal få gjennomføre eksamen. De som møter kl. 10.00 eller seinere får ikke gjennomføre eksamen. Det gis ikke tilleggstid for bortfallet av tid

≡

Som hovedregel skal ikke elver forlate eksamensrommet før kl. 10.00.

Unntak vurderes konkret . Sikker eksamensgjennomføring og hensyn til helsen til den det gjelder veier tungt.

Dokumentasjon

≡

Fravær skal dokumenteres hvert halvår jf § 3-37

≡

Alle som har fullført grunnopplæringen etter friskoleloven har rett til å få opplæringen dokumentert (§3-36)

≡

Elever som har gjennomgått deler av opplæringen har krav på å få denne dokumentert (§ 3-36)

≡

Elever som i videregående opplæring oppnår ny(e) karakter(er) i fag eller tar nye fag har rett til ny dokumentasjon

≡

Kravet om gjennomført videregående opplæring på normal tid kan etter søknad bli utvidet til maksimalt 5 år jf §3-42 førstegangsvitnemål.

≡

For elever i videregående opplæring som har fått sluttvurdering i et fag som elev mer enn en gang jf § 3-16a andre og tredje ledd, skal den siste karakteren som er to eller bedre føres på kompetansebeviset eller

vitnemålet (nytt 01.08.2015)

Den viktigste holdning som kan skapes,

er ønsket om å fortsette å lære.

Dewey