LEIKANGER KRAFTVERK
LEIKANGER, SOGN OG FJORDANE
KONSEKVENSUTREDNING FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Fjøs, nyere tids kulturminne, nr. 18. Delområdet Suppam.
kraftlinje og kraftstasjon i Leikanger kommune ble det utarbeidet en
konsekvensutredning. Utredningen av kulturminner og kulturmiljø ble utført av Odel som underleverandør for Multiconsult.
Ringerike, 14. august 2008
Torbjørn Røberg Frode Myrheim
prosjektleder prosjektmedarbeider
Ruin av sel, nyere tids kulturminne, nr. 1, Nyastølen. Delområdet Henjadalen.
Sogn. Henjaelvi renner ut i fjorden ved tettstedet Hermansverk, mens Grindselvi renner ut i fjorden ca 6 km vest for utløpet av Henjaelvi.
Bergrunnen i begge vassdragene er dominert av grunnfjellsbergartar. Det finnes også noen mindre partier med fyllitt og glimmerskifer. I øverste delen av Henjaelvi ligger det et par isbreer, Voggebreen og Myrdalsbreen. I området rundt Hermansverk er det en del marint avsatte grusterrasser i ulike nivå. Ellers er det lite løsmasser langs fjorden. Morenedekket er tynt i fjellområdene, men har større tykkelse i dalførene.
Vassdragene ligger i lauv- og furuskogregionen på Vestlandet. Bjørk og gråor
dominerer i skogregionen. På østsida av de to dalførene og langs Sognefjorden vokser det en del mer nærings- og varmekrevende treslag som f.eks. alm. Her finnes det ellers en del næringsfattige myrer og noe produktiv barskog. Fjellområdene har for det meste myr, lyng- og grasheier.
Riksveg 55 går langs Sognefjorden og krysser elvane ved utløpene i fjorden. Det går veger langs begge vassdragene opp til noen av stølene (ca 6 - 6,5 km opp i
vassdragene).
Her er to tettsteder; Leikanger og Hermansverk, til sammen også kallt Systrond. De ligger langs med Sognefjorden fra utløpet av Henjaelvi og vestover.
Vassdragene
Nedbørfeltene til Henjaelvi og Grindselvi er på henholdsvis 65,1 og 43,0 km2. Utbyggingsplanene omfatter 43 km2 (66 %) av Henjaelvi sitt nedbørfelt og 25,7 km2 (60 %) av Grindselvi. Samlet middelvannføring ved inntakene er på 2,95 m3/s (Henjaelvi) og 1,91 m3/s (Grindselvi), mens middelvannføringen ved utløpet i Sognefjorden er på henholdsvis 3,75 m3/s og 2,51 m3/s.
I nedbørfeltet til Henjaelvi er det to vann av ein viss størrelse. Ett av dem, Store Trastadalvatnet, er regulert 4,5 m av kommunen for å sikre drikkevannsforsyningen og landbruksvann til Systrond. I Grindselvi ligger det bare et par mindre vann/tjern.
De øverste partiene av nedbørfeltene er relativt flate. Fra disse områdene er det bratt ned til de to hoveddalførene og de mange sidedalene. Hoveddalførene er flate øverst og blir brattere og trangare ned mot fjorden.
Reguleringer
Det er ikke planlagt nye reguleringsmagasin i forbindelse med denne utbyggingen.
Det blir tatt sikte på å få til en avtale med kommunen for å kunne utnytte en del av deres regulering i Store Trastadalvatnet til bruk i kraftverket.
Kraftverket blir et elvekraftverk. Hovedinntakene blir i de to hovedløpene i
vassdragene på kote 600. Her blir det en avgrenset oppdemming av elvene for å kunne oppnå stabile vanninntak.
Reisetåi, er en kombinert drifts- og overføringstunnel. Driftsvannvegen starter med en 80 m lang rørtunnel fra kraftstasjonen til en inntakskonus med propp og overgang til råsprent tunnel. Denne tunnelen vil først gå på jevn stigning, 1:6, de første 3
kilometrene. Denne strekningen blir drevet fra kraftstasjonsområdet. Resten av tunnelen blir drevet fra to tverrslag; det ene ved Gildalsbrekka i Grindsdalen, det andre sør for Nyastølen i Henjadalen. Tunnelen blir drevet med minimumstverrsnitt for hjuldrift, dvs 20-22 m2. Det meste av tunnelen vil dermed ligge på et relativt høyt nivå mot alle inntakene med en vannmengde i tunnelen på om lag 350 000 m3. Det blir i alt 11 inntak på tunnelen. Regnet fra kraftstasjonen blir disse
elvene/bekkene tatt inn på kote 600: Skitstøla, Gildøla, Stavseta, Nyastøla (to inntak), Skulåna (to inntak), Friksdøla, Slettabotn, Traståna og Reisetåi. Hovedinntakene i Grindselvi og Henjaelvi blir henholdsvis Stavseta og Friksdøla. De andre
elvene/bekken vil bli overført ved hjelp av fullprofilborede sjakter. I følge utbygger kan det være aktuelt å overføre den ene bekken ved Nyastølen ved hjelp av åpen kanal eller nedgravd rørgate. Det kan også bli aktuelt å overføre elven fra Slettabotn til Traståna på denne måten. Med unntak av Skitstøla (430 m) blir de fullprofilborede sjaktene mellom tunnelen og inntakene relativt korte (< 100 m).
Kraftstasjon og nettilknytning
Kraftstasjonen til Leikanger kraftverk vil bli lagt i fjell ved Suppam.
Tilkomsttunnelen fra riksvegen og inn til stasjonen blir ca. 480 m lang. I kraftstasjonen blir det installert et aggregat på 77 MW. Den maksimale
driftsvannføringen blir på 14,6 m3/s, mens minste driftsvannføring blir på ca 0,73 m3/s.
Det vil bli installert trafo i egen nisje, og plass i kraftstasjonshallen til alt nødvendige kontroll- og hjelpeanlegg, installasjoner for ventilasjon, lys og kjølevann, osv. Kraften vil bli ført ut i kabel gjennom en fullprofilboret sjakt fra kraftstasjonen opp til om lag kote 200 i lia ovenfor Suppam. Her blir kraften ført videre i en ny 132 kV kraftlinje til den planlagte transformatorstasjonen på østsiden av Grindselvi, om lag på høyde med Seljevollen.
Veger, transport og plassering av masser
Kraftstasjonen får tilkomst like ved riksvegen ved Suppam. Her vil det også være behov for etablering av en riggplass.
Til tverrslagene i Grindsdalen og Henjadalen er det nødvendig å utbedre eksisterende veger og forlenge disse fram til tverrslagene.
I Henjadalen er det god veg opp til inntaket for vannverket. Herfra og opp til Flyane må vegen utbedres over en strekning på ca. 4 km. Fra Flyane må det bygges ny veg opp til tverrslaget og inntakene ved Nyastølen. Vegen starter på samme side av elven som dagens veg. Ovenfor Flyane vil vegen krysse over på østsiden av elven og fortsette videre fremover dalen. Ca. 450 m nedenfor samløpet med Friksdøla er det planlagt et vegkryss der en veg går over elven og opp mot tverrslaget på ca kote 550.
Den andre vegen går fra krysset og videre opp til inntakene i Traståa og Slettabotn.
Den nye vegen fra Flyane og opp til inntaket i Slettabotn blir ca. 3,4 km lang. Vegen fra krysset og opp til tverrslaget blir ca. 600 m lang.
km av vegen må utbedres. I tillegg må det bygges en kort vegstubb opp til tverrslaget.
For tilkomst til bygging av de øvrige inntakene og kraftlinja blir det brukt helikopter og eventuelt terrenggående kjøretøy..
Uttak av tunnelmasser vil skje på tre stader: Ved kraftstasjonsområdet på Suppam og ved tverrslaga i Grindsdalen og Henjadalen.
Ved kraftstasjonsområdet blir det tatt ut steinmasser fra tilkomstunnelen,
avløpstunnelen, kraftstasjonen med kabelsjakt, inntaksjakta til Skitstøla og de første 3 km av driftstunnelen. Plassert massevolum er beregnet til 160 000 m3. Det aller meste av dette vil bli tippet i fjorden. Bare en liten del vil bli brukt til planering av riggplass ved riksvegen og fjorden.
Fra tverrslaget ved Gildalsbrekka i Grindsdalen blir steinmassene fra driftstunnelen og inntakssjaktene til Gildøla, Stavseta og Nyestøla tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 190 000 m3. Massene vil bli plasserte i en tipp ved tverrslaget, mellom vegen og Grindselvi, på begge sider av Gildøla. Noe av massene vil bli brukt til utbedring av vegen i Grindsdalen.
Fra tverrslaget nedenfor Nyastølen i Henjadalen vil steinmassene fra driftstunnelen og inntaksjaktene til Skulåna, Friksdøla, Slettabotn og Reiseteåi bli tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 230 000 m3. Massene vil bli plassert i et søkk mellom tverrslaget og Henjaelvi. Noe av massene vil bli brukt både til den nye vegen i Henjadalen og til nødvendig utbedring av vegen lenger nede i dalen
Areal og arealbruk
En oversikt med overslag over arealbruk er vist nedenfor:
Areal (dekar)
Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i
fjorden) 3
Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5 Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5
Ni bekkeinntak 5
Steintipp i Grindsdalen 48
Steintipp i Henjadalen 52
Nye veger i Henjadalen 40
Utbedring av veg i Henjadalen 20
Ny veg i Grindsdalen 1
Utbedring av veg i Grindsdalen 27
Linjetrase, inkl. koblingsanlegg ved Seljevollen 110
Totalt 316
En god del av dette arealet vil selvsagt bli arrondert og revegetert etter at anleggsperioden er over.
Det er i tilegg behov for areal for foreløpig plassering av brakker og tilrigging av utstyr.
på kostnader fra tilsvarande anlegg:
Midlere sommerproduksjon (01.05-30.09) 144,78 GWh Midlere vinterproduksjon (01.10-30.04): 39,41 GWh
Midlere årsproduksjon: 184,1 GWh
Utbyggingskostnad* 628,5 mill. Kr
Utbyggingspris* 3,41 kr/kWh
* kostnader er pr. 01.01.2008.
Produksjonsberegningene tar hensyn til en minstevannføring på 2 x Qalm og
sommeren og Qalm om vinteren. Dette tilsvarer henholdsvis 254 l/s (sommer) / 127 l/s (vinter) i Henjaelvi og 164 l/s (sommer) / 82 l/s (vinter) i Grindselvi.
Byggetiden er vurdert til å bli mellom 2,5 og 3 år.
Alternative utbyggingsplaner
NVE har bedt Sognekraft om å utrede et alternativ med inntak på kote 365, heretter benevnt Alternativ B. Dette alternativet vil medføre at hovedinntaket i Henjadalen blir liggende like nedenfor Flyane, med bekkeinntak i Skuleåna ca 60 m ovenfor vegen. I Grindsdalen vil hovedinntaket ligge ved Storehølen, omtrent midt mellom Myklebru og Seljevollen. I tillegg vil Skitstøla bli tatt inn på overføringstunnelen via et
bekkeinntak.
Tunnelen vil bli drevet fra Suppam og to tverrslag i Grindsdalen og Henjadalen. I Grindsdalen vil tverrslaget ligge på Seljevollen, mens det i Henjadalen vil ligge like nedanfor hovedinntaket ved Flyane. Det vil bli etablert to massetipper, henholdsvis ved Seljevollen i Grindsdalen og mellom Rukandfossen og Hjellandåi i Henjadalen.
Det blir ingen endringer i forhold til Alternativ A (inntak på kote 600) når det gjelder lokalisering av kraftstasjon og kraftlinjetrasè. I kraftstasjonen vil det bli installert et aggregat på 50 MW. Den maksimale driftsvannføringen blir på 16,4 m3/s, mens minste driftsvannsføring blir på ca 0,82 m3/s.
Dette utbyggingsalternativet vil innebære færre bekkinntak, mindre behov for bygging av anleggsveger og mindre deponert tippmasse. Totalt vil dette utbyggingsalternativet berøre 212 dekar utmarksareal.
Tiltak Areal
(dekar) Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i fjorden) 3
Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5
Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5
Ni bekkeinntak 1
Steintipp i Grindsdalen 12
Steintipp i Henjadalen 16
Nye veger i Henjadalen 1
Utbedring av veg i Henjadalen 20
Ny veg i Grindsdalen 4
Totalt 212 Alternativ B er kostnadsregnet til 445,2 mill. kroner. Midlere årsproduksjon vil ligge
på 124,9 GWH, noe som gir en utbyggingspris på 3,56 kr/KWh.
INNHOLD
1 KULTURHISTORISK UTVIKLING
………. 171.1 Områdebeskrivelse ……… 17
1.2 Forhistorisk tid (10 000 f.Kr.–1537 e.Kr.) ………. 17
1.3 Nyere tid (1537–1900) ……… 19
2 KULTURMINNER
……… 212.1 Automatisk fredete kulturminner ………....21
2.2 Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner .. 22
2.3 Nyere tids kulturminner ……… 22
3 KULTURMILJØ
……… 243.1 Delområdet Henjadalen ……… 24
3.2 Delområdet Grindsdalen ……….. 25
3.3 Delområdet Suppam ………. 26
4 KONSEKVENSVURDERINGER ……… 29
4.1 0-alternativet ……….. 29
4.2 Hovedalternativ A (inntak på kvote 600) ……… 29
4.3 Konsekvenser av alternativ B (inntak på kvote 365) ………….. 32
4.4 Omfang i anleggs- og driftsfase ……….. 33
4.5 Sumvirkninger ……….. 34
5 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK
………... 365.1 Hovedalternativ A (inntak på kvote 600) ……… 36
5.2 Konsekvenser av alternativ B (inntak på kvote 365) ….. 36
5.3 Behov for supplerende undersøkelser ………... 37
5.4 Vurdering og anbefaling av alternativ ………. 38
6 DEFINISJONER ………. 39
6.1 Influensområde ………. 39
6.2 Inndeling i delområder og kulturmiljøer ………. 39
6.2.1 Feltarbeid ……….. 39
6.3 Begreper og definisjoner ……… 40
6.3.1 Skildring av delområder og kulturmiljø ………… 40
6.3.2 Kulturminner og kulturmiljø ……… 40
6.3.3 Automatisk fredete kulturminner ………... 40
6.3.4 Nyere tids kulturminner ……… 40
6.3.5 SEFRAK ……… 41
6.3.6 Konflikt og direkte konflikt ……….. 41
6.3.7 Konsekvensvurdering ………... 41
6.4 Verdisetting og verdikriterier ………. 41
6.4.1 Kulturminner ……… 41
6.4.2 Kulturmiljø ……… 42
7 LITTERATUR, KART OG ANDRE KILDER ……….. 43
VEDLEGG
1. Liste over automatisk fredete kulturminner 2. Liste over SEFRAK-registrerte bygninger 3. Innsamlete sagn (immaterielle kulturminner)
Bilder
4. Bildedokumentasjon av automatisk fredete kulturminner 5. Nyere tids kulturminner
Kart
Kulturmiljø/delområder
SAMMENDRAG
Kulturhistorisk utvikling
Systrondsbygda er svært rik på automatisk fredete kulturminner og arkeologiske funn. Bygda har en stor tidsdybde. Systrond kan vise til en rundt 4500 år gammel jordbrukshistorie. Ut fra forhistoriske kulturminner må stedet ha vært et politisk, administrativt og økonomisk sentrum i jernalder. Under jernalderne var Leikanger rikere enn andre vestlandsbygder og angivelig var Leikanger i begynnelsen av vikingtid et kongesete.
Fridtjof den frøknes saga legger store deler av handlingen til Leikanger. Leikanger og
området rundt (Framnes) har stor kulturhistorisk verdi ut fra automatisk fredete kulturminner, hovedsakelig Leikanger, og middelalderlitteratur.
I Henjadalen og Grindsdalen ligger det ulike typer automatisk fredete kulturminner. Disse er tilknyttet stølsdrift, og eldste registrerte kulturspor er fra slutten av bronsealder.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner
I delområdene er det seks automatisk fredete kulturminner (hvorav tre nyregistrerte).
I hovedalternativ A ligger det to tidligere registrerte kulturminner, stølstufter på Nyastølen i Henjadalen. Disse blir indirekte berørt av bekkeinntak, anleggsveg og tunnelpåhogg 100–500 m fra kulturminnene.
I alternativ B ligger det et tidligere registrert kulturminne, stølstuft på Seljevollen i Grindsdalen. Dette blir indirekte berørt av tunnelpåhogg, anleggsveg, massedeponi og kraftlinje 50–300 m fra kulturminnet.
To nyregistrerte og mulige automatisk fredete kulturminner, sagn og stedsnavn med
naturformasjon ved Hellesetberget og Jetlegutfari ved Sjonarhaugen. Disse kan komme til å bli indirekte berørt av kraftlinje 200–600 m fra kulturminnene.
Et nyregistrert automatisk fredet kulturminne, skålgrop i sti i Skuledalen i Henjadalen, ligger i hovedalternativ A og alternativ B mellom bekkeinntak. Kulturminnet ligger 300–500 m fra tiltakene og blir verken direkte eller indirekte berørt.
Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner
Delområdet Henjadalen vurderes å ha middels arkeologisk interesse. I hovedalternativet A vurderes massetipp og anleggsveg å ligge i et område som kan ha potensialer for ikke-synlige kulturminner. Inntak og tverrslag vurderes å ha små/ingen potensialer for ikke-synlige
automatisk fredete kulturminner. For alternativ B vurderes inntak og massetipp å ha små/ingen potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Delområdet Grindsdalen vurderes å ha middels arkeologisk interesse. I hovedalternativet A vurderes inntak, tverrslag, anleggsveg og massetipp å ha små/ingen potensialer for ikke- synlige automatisk fredete kulturminner. For alternativ B vurderes kraftlinje, tverrslag,
I delområdet Suppam vurderes portalområde og midlertidig riggområde, kote 2–15 moh, å ha små/middels potensialer for å berøre ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Kraftlinjen vurderes å ha ingen potensialer for å berøre ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Nyere tids kulturminner
Det samlete antall enkeltstående nyere tids kulturminner omtalt i denne rapporten er 30 (hvorav ti nyregistrerte).
Ti av kulturminnene er verneverdige bygninger fordelt på to tun (Suppam og Fjellheim). Syv av byggene er gitt verneklasse A, og tre er gitt verneklasse B.
Kulturmiljø
Delområdet Henjadalen Kulturmiljø
Tufter vitner om støling i historisk og forhistorisk tid. Området beites, men er preget av gjengroing av bjørk og furu. Nyastølen og Flyane er enda et åpent landskap. Av bygningene på Nyastølen står det bare ruiner tilbake. På Flyane er flere av bygningene restaurert og brukt som hytter.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner: 3 (to tufter på Nyastølen og en skålgrop i Skuledalen).
Potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Små (Nyastølen og Flyane).
Nyere tids kulturminner: 12 (alle stølsruiner på Nyastølen).
Kulturminner Verdi
Liten og lokal
Kulturmiljø Verdi
Middels og lokal
Delområdet Grindsdalen Kulturmiljø
Grindsdalen består for det meste av storvokst skog. Tidligere slåttenger og beitemark er tilnærmet forsvunnet. Stølene Seljevollen og Nyastølen er fortsatt åpne, da de beites.
Bygningene på Seljevollen er i ulike faser av forfall. Grindsdalen er oppført som et nasjonalt viktig kulturlandskap.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner: 3 (en tuft på Seljevollen og to mulige automatisk fredete kulturminner, sagn og stedsnavn med naturformasjon ved Hellesetberget og Jetlegutfari ved Sjonarhaugen).
Potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner: Store (Seljevollen).
Nyere tids kulturminner: 6 (sel og ruiner på Seljevollen).
Kulturminner og kulturmiljøet på Grinde berøres ikke av tiltakene.
Kulturminner Verdi
Liten og lokal Kulturmiljø Verdi
Middels og regional
Delområdet Suppam Kulturmiljø
Jordbruksområde i li langs fjorden med spredde tun med eldre bygninger. Kulturmiljøet er i hovedsak knyttet til gården Suppam. Denne gården fremviser et helhetlig bygningsmiljø bestående av ulike typer gårdsbygninger, angivelig fra 16–1700-tallet, som gjenspeiler jordbruk og ferdsel på fjorden. Det kan være marinarkeologiske kulturminner tilknyttet skip i fjorden rett utenfor gården Suppam.
Omgivelsene er beite- og slåttmark bestående av gress- og einerbakker.
Gården Suppam har stor kunnskapsverdi ut fra bygningstyper som danner tunet. Tunet og bygningene har store historiske og kulturhistoriske verdier.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner: Ingen.
Potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner: Små/middels (li nedenfor og V for gården Suppam).
Nyere tids kulturminner: 12 (Bygninger og tufter på Suppam og Fjellheim).
Kulturminner Verdi
Middels og regional/nasjonal Kulturmiljø
Verdi
Middels og regional/nasjonal
KONSEKVENSVURDERINGER Hovedalternativ A
Delområdet Henjadalen
Inntak i Friksdøla, Traståna, Reiseteåi og Skulåna vil medføre redusert vannføring i Henjaelvi og vil ha indirekte konflikt med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner på Nyastølen.
Tverrslag, anleggsveg og massetipp mellom Fessene og Åsebakken vil i liten grad bli synlig og kommer i liten grad i konflikt med automatisk fredete kulturminner og nyere tids
kulturminner på Nyastølen. Området inngrepene blir liggende i, vurderes å være av mindre arkeologisk interesse.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Liten negativ (-) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Middels negativ (--)
Delområdet Grindsdalen
Inntak av Gildøla, Stavseta, Nyastøla og Skitstøla vil medføre redusert vannføring i Grindselvi. Grindsdalen, som elva renner igjennom, er oppført som et nasjonalt viktig kulturlandskap. I tillegg renner elva gjennom Seljevollen, der det ligger et automatisk fredet kulturminne.
Massetippområdene, tunnelpåhogg, bekkeinntak og anleggsveg rundt Gildalsbrekka må betegnes å ha ingen potensialer for arkeologisk funn. Den ene massetippen kommer innenfor grensen av et nasjonalt viktig kulturlandskap og dermed i konflikt med det.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite/intet (-) Ubetydelig/ingen (0) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Lite/middels negativ (-/--)
Delområdet Suppam
Kraftstasjon i fjellet kommer i liten/ingen konflikt med kulturminner og kulturmiljø.
Kraftlinje vil komme i indirekte konflikt (visuelt) med omliggende bygninger og kulturmiljøet og blir synlig fra Sognefjorden og Framnes på den andre siden av fjorden. Riggområde med massetipp i sjøen og tunnelpåhogg vil bli liggende tett innpå (omkring 100 m) på tunet til Suppam.
Områdene rundt Suppam har små/middels potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Det er på de flatere områdene at potensialene i hovedsak er knyttet til. Fjorden vurderes å ha potensialer for marinarkeologiske funn og må befares av dykker.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Liten negativ (-) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Liten negativ (-)
Alternativ B
Delområdet Henjadalen
Bekkeinntak i Fivelhola og nedre del av Skulåna vil i liten eller ingen grad ha noen negativ konsekvens for stølsområdet Flyane. Bekkeinntak vil medføre redusert vannføring nedenfor stølen.
Massetippområdet rett N for Hjellandeåi vurderes å ha små potensialer for funn av ikke- synlige automatisk fredete kulturminner.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Liten negativ (-) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Liten negativ (-) Delområdet Grindsdalen
Kraftlinje, tunnelpåhogg, anleggsveg og massetippen vil komme i direkte konflikt med nasjonalt viktig kulturlandskap. I tillegg vil tiltakene komme i indirekte konflikt med et automatisk fredet kulturminne på Seljevollen vest for Grindselvi, da installasjonene kommer nær kulturminnet. Det ligger flere steinstrukturer, hovedsakelig steingarder, alle fra nyere tid, nord for Seljevollen på østsiden av Grindselvi.
Anleggsveg på Seljevollen går gjennom to støler, en på hver siden av Grindselvi. Området vurderes å ha middels til store potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Massetippområdene på Seljevollen i Grindsdalen må betegnes å ha middels til store
potensialer for arkeologiske funn, siden det ligger et automatisk fredet kulturminne på vollen som viser til forhistorisk bruk av området.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Middels/stor negativt (--/---) Middels negativ (--)
Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Middels negativ (--)
FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK
Delområdet Henjadalen
Minstevannføring i bekkene vil være et avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø på Nyastølen. Massetipp bør dekkes med jord og revegeteres naturlig.
En kompensasjon for tekniske inngrep kan være å vedlikeholde det åpne landskapet ved beiting. Området kan over tid gro igjen, og da vil kulturminnene på stølstunet forsvinne i vegetasjonen.
En annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturminnene med opplysningsskilt om stedenes arkeologi og historie.
I områder som blir direkte berørt og som har potensialer for automatisk fredete kulturminner, foretas det arkeologiske utgravninger.
Delområdet Grindsdalen
Inntak vil medføre redusert vannføring i Grindselvi og således bli en indirekte konsekvens for kulturmiljøet. Redusert vannføring i Grindselvi vil være en negativ konsekvens for
Grindsdalen, som er et nasjonalt viktig kulturlandskap. Slipping av minstevannføring vil bøte på disse negative konsekvensene.
Det er uheldig at massetipp er planlagt innenfor kulturlandskapets grense. Massetipp bør dekkes med jord og revegeteres naturlig.
Under oppføring av anleggsveg bør det legges vekt på å unngå store og mange inngrep i området. Anleggsveger bør tilpasses landskapsform slik at vegskjæringer og vegfyllinger unngås. Der det eventuelt blir fyllmasser, bør massene dekkes med jord og gro til naturlig.
Kraftlinjens fundament plasseres i landskapet slik at det ikke berører potensielle områder for ikke-synlige kulturminner. Minst konfliktfylt plassering blir å unngå dalbunn og sette mastene i lia.
Kraftlinjen kan bli synlig fra Hellesetberget. Dette er et sagnsted og kraftlinjen bør ikke synes nede fra berget.
En kompensasjon for tekniske inngrep kan være å vedlikeholde det åpne landskapet ved beiting. Området kan over tid gro igjen, og da vil kulturminnene på stølstunet forsvinne i vegetasjonen.
En annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturminnene med opplysningsskilt om stedenes arkeologi og historie.
Delområdet Suppam
Riggområde med massetipp og tunnelpåhogg vil bli liggende tett innpå tunet til Suppam.
Områdene rundt Suppam vurderes å ha små/middels potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Sognefjorden vurderes å ha små potensialer for marinarkeologiske funn da fjorden er dyp, men grunnere områder langs langs må befares av dykker.
FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER
I områder som blir direkte berørt og som har potensialer for automatisk fredete kulturminner, foretas det arkeologiske utgravninger. Fjorden bør undersøkes marinarkeologisk.
1 KULTURHISTORISK UTVIKLING 1.1 Områdebeskrivelse
Karakteristisk for Sogn og Fjordane er Sognefjorden, som skjærer seg langt inn i landet. Dette medfører at fylket kan deles inn i tre landskapssoner – kyst, fjord/innland og fjell/høyfjell.
Leikanger ligger på nordsiden av Sognefjorden i midtre Sogn. Området er et fjord- og
dallandskap omgitt av høyfjell. Leikanger forgrener seg i tre daler i N–S retning. Mot Ø ligger Njøsadalen, i midten Henjadalen og mot V Grindsdalen.
Sognefjorden sett fra Orrasete ved Grindsdalen i Leikanger.
Leikanger vokste frem som en havtilknyttet bondekultur med tilgang på fjellet. Over kort avstand gir naturen store økologiske endringer. I forhistorisk og historisk tid førte dette til bruk og høsting fra ulike økologiske områder. Fjorden ga fisk, de slake liene langs fjorden ble bosatt og dyrket, fjelldalene ble brukt til stølsdrift og fjellet til jakt.
1.2 Forhistorisk tid (10 000 f.Kr.–1537 e.Kr.)
Henjadalen og Grindsdalen er to sidedaler i Systrondsbygda. Bygda er svært rik på automatisk fredete kulturminner og arkeologiske funn. Ut fra antall og størrelse på gravhauger, bauta, arkeologiske funn og stedsnavn må stedet ha vært et politisk, administrativt og økonomisk sentrum i jernalder (500 f.Kr.–1066 e.Kr.). Det kan ikke utelukkes at Leikanger i begynnelsen av vikingtid var et kongesete og deretter gikk over til å bli et jarlesete.
Baldersteinen ruver 8 m i en gravhaug og er en av Norges høyeste bautaer. Baldershagen, som bautaen står i, er omtalt i Fridtjof den frøknes saga. Både kulturminner og saga viser at Leikanger var et viktig område i jernalderen.
Under jernalderne var Leikanger rikere enn andre vestlandsbygder. Grunnlaget for
overskuddet er bygdas beliggenhet med solrike og fruktbare jordbruksområder samt store og frodige stølsområder, i forhold til andre bygder i Sogn, samt strategisk plassering langs Sognefjorden.
Sognefjorden ligger sentralt til med nære forbindelser til kysten og mellom Vest- og Østlandet. I tillegg var fjorden en hovedferdselsåre (europaveg) til atlanterhavsøyene og kontinentet og ga gode vilkår for oppdagelser, handel, hærferder og landnåm. Funn av til sammen fem mannsgraver med våpen og en gjenstand fra Irland tyder på dette.
Bygda har en stor tidsdybde. Tidligste arkeologiske materiale er steinøkser fra eldre steinalder (10 000–4000 f.Kr.). Arkeologiske utgravinger har avdekket bortimot 500 ulike strukturer tilknyttet bosetning og jordbruk fra 2000 f.Kr. til 1000 e.Kr. Systrond kan vise til en rundt 4500 år gammel jordbrukshistorie. Stølen Orrasete ble ryddet for omkring 4000 år siden.
I Henjadalen og Grindsdalen ligger det ulike typer automatisk fredete kulturminner. Disse er tilknyttet stølsdrift. Enkelte av disse kulturminnene er utgravd og datert. På Svolset, 800 moh.
i Friksdalen, øvre del av Henjadalen, ligger det tufter etter en stølsgrend. Bygningene var i bruk i tidsrommet 500–900 e.Kr. med størst aktivitet mellom 600 og 900 e.Kr.
Tuft (b) av sel, automatisk fredet kulturminne, nr. 1.2. Delområdet Henjadalen.
14C-dateringer av kullgroper og pollenanalyser viser imidlertid at området ble brukt lenge før selene var i bruk. Den eldste registrerte kullgropen er fra slutten av bronsealder (1800 f.Kr.–
500 f.Kr.). Pollenanalysene viser at Friksdalen opprinnelig var skogkledd, men da den ble ryddet i slutten av bronsealderen, begynte vegetasjonen å bli dominert av beiteplanter.
Liknende resultat foreligger fra Nyastølen i Henjadalen, der det også er påvist tufter.
Stølsdriften er en sesongbetont del av gårdsdriften. Bøndene hentet ressurser fra utmarka ved at feet beitet i fjellet om sommeren. Formålet med stølene var å bygge opp et økonomisk overskudd av melkeprodukter, kjøtt, ull og huder.
Henjadalen har navn etter gården Henjum som viser at denne gården hadde rettigheter til denne dalen da navnet oppsto. Gården er første gang omtalt i skriftlige kilder fra
middelalderen (1066–1537) i 1329, men selve navnet går tilbake til jernalder.
Gården Grinde har gitt navn til Grindsdalen. Gården er første gang omtalt i skriftlige kilder på 1400-tallet, men navnet er trolig langt eldre.
Fridtjof den frøknes saga, nedskrevet på 1300-tallet, legger store deler av handlingen til Leikanger. Fortellingen er en av de best kjente fornaldarsagaene; legendariske sagaer. Disse er imidlertid regnet for å være belagt på fjerne historiske hendelser. Der er faglige uenigheter om hvorvidt Fridtjof den frøknes saga har en historisk kjerne eller ikke. Leikanger og området rundt (Framnes) har stor kulturhistorisk verdi ut fra automatisk fredete kulturminner,
hovedsakelig på Leikanger, og middelalderlitteratur.
1.3 Nyere tid (1537–1900)
Stølene ble lagt øde under svartedauden, (1347–51), og først på 1600-tallet ble de tatt i bruk igjen. Dateringen tyder på at Heimste Friksdalen har overtatt Svolsets rolle som setergrend i Friksdalen.
For bøndene var fjellet helt opp til vår tid avgjørende for deres levevilkår. Jordbruk, fiske, fangst og jakt var viktige ressurser. Korn ble dyrket i innmarka. Utmarka ble brukt til beite og fôrinnsamling, og stølsdriften var av stor betydning for velstanden på gårdene. Fra 1600- til 1800-tallet foregikk det en utvidelse av stølsdriften i Henjadalen og Grindsdalen i takt med befolkningsveksten. Murene på Nyastølen i Henjadalen og Seljevollen i Grindsdalen ble oppført i denne tiden, men plassene bygger på stølstun med forhistoriske stølstufter. Stølen Flyane kan være en plass som ble ryddet i nyere tid. Stølsdrift i Leikanger ble avviklet fra rundt 1900 til 1950.
Sognefjorden var en viktig fiskeplass der flere gårder hadde rettigheter til laksefiske med not.
Suppam var en av disse gårdene, og gårdens velstand, som gjenspeiles i bygningene, er angivelig knyttet til denne virksomheten. Foruten fiske var fjorden ferdsels- og handelsveg til Lærdal som hadde sitt eget marked, og Østlandet samt til Bergen og resten av Vestlandet.
Løe, nyere tids kulturminne, nr. 23. Delområdet Suppam.
Delområdet Suppam har den største konsentrasjon av stående kulturminner med bygninger angivelig fra 16–1700-tallet. Suppam/Suphammar var lensmannsgård til rundt 1820–30, og Gjest Baardsen skal ha sittet fengslet i stuebygningen. Bygningene består av ulike typer knyttet til hver sin funksjon tilknyttet gårdsdrift, ferdsel på fjorden og administrasjon i bygda gjennom flere hundre år.
Langs nedre del av Henjaelvi og Grindselvi lå det tidligere flere kvernhus. Kvernhusene langs Grindselvi ble tatt av vannmassene da elva endret løp i 1971. Samtlige kvernhus langs
Henjaelvi er også forsvunnet.
2 KULTURMINNER
2.1 Automatisk fredete kulturminner
Det er seks kjente automatisk fredete kulturminner i de tre delområdene.
Tidligere registrert
– tre automatisk fredete kulturminner (tufter på Nyastølen i Henjadalen og Seljevollen i Grindsdalen)
Nyregistreringer
– en skålgrop (Skuledalen i Henjadalen)
– et sagn (mulig automatisk fredet kulturminne, Hellesetberget ved Sjonarhaugen V for Grindsdalen)
– et stedsnavn (mulig automatisk fredet kulturminne, Jetlegutfari ved Sjonarhaugen V for Grindsdalen)
Skålgrop, automatisk fredet kulturminne, nr. 3, nyregistrert. Skuledalen, delområdet Henjadalen.
I delområdet Henjadalen er det tre kjente automatisk fredete kulturminner, ett av dem er et tun bestående av tre tufter på Nyastølen. Det andre er en selvstendig tuft på Nyastølen. Det tredje er en skålgrop i Skuledalen.
Sagn, mulig automatisk fredet kulturminne, nr. 5, nyregistrert. Hellesetberget.
Delområdet Grindsdalen.
Delområdet Grindsdalen har tre automatisk fredete kulturminner i influensområdet. Det første er en tuft på Seljevollen. Det andre er et sagn tilknyttet Hellesetberget. Det tredje er et
stedsnavn på Jetlegutfari. Det er usikkerhet knyttet til om de to siste er automatisk fredete kulturminner, siden immaterielle kulturminner er vanskelige å datere, men de inneholder trosforestillinger som går tilbake til forhistorisk tid.
I delområdene ligger det ingen dokumenterte arkeologiske løsfunn.
2.2 Potensielle funnområder for ikke-synlige kulturminner
Delområdet Henjadalen vurderes å ha middels arkeologisk interesse.
I hovedalternativet A vurderes massetipp og anleggsveg å ligge i et område som kan ha små/ingen potensialer for ikke-synlige kulturminner. Inntak og tverrslag vurderes å ha små/ingen potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
For alternativ B vurderes inntak å ha små/ingen potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Delområdet Grindsdalen vurderes å ha middels arkeologisk interesse.
I hovedalternativet A vurderes inntak, tverrslag, veg og massetipp å ha små/ingen potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
For alternativ B vurderes kraftlinje og tverrslag på Seljevollen å berøre et område med store potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
vurderes å ha store potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Massetippområdene på Seljevollen i Grindsdalen må betegnes å ha middels til store
potensialer for arkeologiske funn, siden det ligger et automatisk fredet kulturminne på vollen som viser til forhistorisk bruk av området.
Delområdet Suppam vurderes å ha liten/middels interesse.
Kraftstasjon i fjellet med tilhørende kraftlinje kommer ikke i konflikt med ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Portalområde, midlertidig riggområde vurderes å ha små/middels potensialer for å berøre ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
2.3 Nyere tids kulturminner
Det samlete antall enkeltstående nyere tids kulturminner omtalt i denne rapporten er 30.
Disse deles i:
SEFRAK-registreringer
– ti bygninger (Suppam og Fjellheim på Suppam) – to gårdstufter (Suppam)
– åtte stølsruiner (Nyastølen i Henjadalen) Nyregistreringer
– ti stølsruiner (Nyastølen i Henjadalen og Seljevollen i Grindsdalen)
I delområdet Suppam ligger det ti verneverdige bygninger fordelt på to tun (Suppam og Fjellheim). Syv av byggene er gitt verneklasse A og tre er gitt verneklasse B i henhold til fylkeskultursjefen i Sogn og Fjordane, 1992. Bygningene må ansees som verneverdige, men har ingen juridisk beskyttelse.
Alle kvernhusene i Henjaelvi og Grindselvi er borte.
3 KULTURMILJØ
3.1 Delområdet Henjadalen Influensområde
Fjelldal, delvis skogkledd. Avgrenses av fjell mot Ø, N og V samt av lier mot S.
Tiltak: Bekkeinntak, tverrslag, anleggsveg og massetipp.
Nyastølen med Friksdøla øverst til venstre og Henjaelvi nederst til høyre.
Kulturmiljø
Dal med flere store bekker omgitt av fjell. Skogkledde lier opp til tregrensen. Tufter vitner om støling i historisk og forhistorisk tid. Området beites, men er preget av gjengroing av bjørk og furu. Nyastølen og Flyane er enda et åpent landskap. Av bygningene på Nyastølen står det bare ruiner tilbake. På Flyane er flere av bygningene restaurert og brukt som hytter.
Stølen Nyastølen har stor opplevelsesverdi knyttet til stedets identitets- og symbolverdi samt ut fra tunets helhetlige miljø bestående av forhistoriske stølstufter og nyere tids stølsruiner omgitt av beitemark. Disse gir kunnskap om bruk og høsting av naturen over mer enn tusen år.
Tunet på Nyastølen er representativt for en stor støl i midtre Sogn. Tufter og ruiner, tun og innmark er autentisk med få og små inngrep fra nyere tid. Dette gir en god forståelse av hvordan en stor støl i Sogn så ut i det gamle bondefunnet.
Kulturminner
Potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner: Små.
Nyere tids kulturminner: 12 (alle ruiner).
Kulturminner Verdi
Liten og lokal
Kulturmiljø Verdi
Middels og lokal
3.2 Delområdet Grindsdalen Influensområde
Fjelldal, hovedsakelig skogkledd. Avgrenses av fjell mot Ø, N og V samt av lier mot S.
Tiltak: Inntak, tverrslag, veg, massetipp og kraftlinje.
Grindsdalen sett fra Nyastølen med Sognefjorden i bakgrunnen.
Kulturmiljø
Dal med flere store bekker omgitt av fjell. Skogkledde lier, bestående hovedsakelig av gran og med innslag av bjørk og furu mot tregrensen. Grindsdalen ble i 1950–60-årene tilplantet med gran. Granen er i dag storvokst skog som dekker det meste av Grindsdalen. Områder som ikke består av granskog, er gjengrodd med bjørk og gråor. Tidligere slåttenger og beitemark er således tilnærmet fullstendig forsvunnet. Grindsdalen er oppført som et nasjonalt viktig kulturlandskap. Ut fra dagens vegetasjonsbilde er det vanskelig å forstå at Grindsdalen har
verdi som kulturlandskap knyttet til høsting av naturen i det gamle bondesamfunnet. Stølene Seljevollen og Nyastølen er fortsatt åpne, da de beites. Bygningene på Seljevollen er i ulike faser av forfall, men på Nyastølen er flere av dem restaurert i nyere tid og brukt som hytter.
Stølen Seljevollen har opplevelsesverdi knyttet til stedets identitets- og symbolverdi i tillegg til kunnskapsverdi ut fra stølstuft fra forhistorisk tid og stølsruiner og stående bygning fra nyere tid.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner: 3 (tuft på Seljevollen og et sagn på Hellesetberget og stedsnavn på Jetlegutfari).
Potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner: Middels/store. (Dette gjelder stølstunene på Seljevollen på begge sider av Grindselvi.) I områder utenfor stølstunene vurderes potensialet å være lite/fraværende. (Dagens stølstun er ikke sammenfallende med tunene den gangen
stølene var i bruk.) Vollen på vestsiden av Grindselvi vurderes å ha størst potensialer.
Nyere tids kulturminner: 6 (alle nyregistrerte ruiner).
Kulturminner og kulturmiljøet på Grinde berøres ikke av tiltakene, og derfor ikke videre utredet.
Kulturminner Verdi
Liten og lokal Kulturmiljø Verdi
Middels og regional
3.3 Delområdet Suppam Influensområde
Li ned mot fjorden. Avgrenset av fjell mot Ø, N og V og av fjord mot S.
Tiltak: Kraftstasjon i fjellet, kraftlinje og massetipp i fjorden.
Einerbakke med tunet Suppam i bakgrunnen.
Kulturmiljø
Jordbruksområde i li langs fjorden med spredte tun med eldre bygninger. Kulturmiljøet er i hovedsak knyttet til gården Suppam. Denne gården fremviser et helhetlig bygningsmiljø bestående av ulike typer gårdsbygninger, angivelig fra 16–1700-tallet, som gjenspeiler jordbruk og ferdsel på fjorden.
Omgivelsene er beite- og slåttmark bestående av gress- og einerbakker.
Gården Suppam har stor opplevelsesverdi knyttet til stedets identitets- og symbolverdi samt ut fra tunets helhetlige miljø bestående av bygninger omgitt av beitemark. Bygningene er
dessuten i god tilstand.
Videre har gården Suppam stor kunnskapsverdi ut fra bygningstyper som danner tunet.
Bygningenes arkitektur samt bruk og høsting av naturens som de representerer, har også stor verdi i tillegg til deres alder samt stedets historie som lensmannsgård og fengsel for Gjest Baardsen.
Nærheten og tilgjengeligheten gjør at Suppam har stor bruksverdi dersom det ønskes å bruke stedet til turisme og pedagogiske formål.
Tunet på Suppam må sies å være representativt for en storgård i midtre Sogn, og gården har bygninger som har blitt sjeldne i distriktet. Bygninger, tun og innmark er autentisk med få bygninger og inngrep fra nyere tid. Dette gir et godt tidsbilde på hvordan en storgård i Sogn så ut i det gamle bonde- og fiskersamfunnet.
Kulturminner
Automatisk fredete kulturminner: Ingen.
Potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner: Små/middels.
Nyere tids kulturminner: 12 SEFRAK-registrerte bygninger hvorav to tufter. Syv av byggene er gitt verneklasse A og tre er gitt verneklasse B i henhold til fylkeskultursjefen i Sogn og Fjordane, 1992. Bygningene må ansees som verneverdige, men har ingen juridisk beskyttelse.
Kulturminner Verdi
Middels og regional/nasjonal Kulturmiljø
Verdi
Middels og regional/nasjonal
4 KONSEKVENSVURDERINGER 4.1 0-alternativet
Ingen tiltak. Dagens situasjon beholdes. 0-alternativet vil medføre at Henjadalen og
Grindsdalen gror igjen med skog. Kulturmiljøet vil dermed endre karakter. Grindsdalen er i dag en skogsdal, men Seljevollen er ennå åpen. Henjadalen er relativt gjenvokst, men området rundt Nyastølen og Flyane er åpent. Tar skogen tilbake stølstunene, vil det medføre at dagens automatisk fredete kulturminner ved tufter og nyere tids kulturminner ved ruiner og et stående sel blir vanskelige å finne. I tillegg vil det medføre at kulturminnene blir lite egnet i en
pedagogisk sammenheng med å gi en forståelse for hva som var ressursgrunnlaget for støling, og hvordan fortidens mennesker levde og livnærte seg i fjelldalene.
4.2 Hovedalternativ A (inntak på kvote 600) Delområdet Henjadalen
Hovedalternativet A vil medføre flere ulike typer inngrep rundt Nyastølen. Nyastølen er det viktigste kulturmiljøet i Henjadalen med et stort stølstun med automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Nyastølen ligger 2–4 km fra de forhistoriske stølene på Svolset og Friksdal i øvre del av Henjadalen. I dette stølsmiljøet er det foretatt omfattende arkeologiske
undersøkelser og området er spesielt arkeologisk. Tiltakene blir ikke synlig fra kulturminnene på stølene Svolset og Friksdal, men Nyastølen må ses i sammenheng med dem. Utbyggingen vil medføre at nærmiljøet til Svolset og Friksdal får flere tekniske inngrep.
Tiltakene kommer i liten og indirekte konflikt med to automatisk fredete kulturminner (tufter). Liten og indirekte konflikt med nyere tids kulturminner (åtte SEFRAK-registrerte bygninger/ruiner og fire nyregistrerte ruiner).
Inntak i Friksdøla, Traståna, Reiseteåi og Skulåna vil medføre redusert vannføring i Henjaelvi og vil ha indirekte konflikt med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner på Nyastølen og ha negativ konsekvens for opplevelse av miljøet.
Anleggsveger kommer i middels konflikt, indirekte, med kulturminner på stølsområdet Nyastølen, men blir i liten eller ingen grad synlige fra Friksdalen.
Tunnelpåhogg kommer i liten konflikt, indirekte, med kulturminner på stølsområdet Nyastølen, men blir i liten eller ingen grad synlige fra Friksdalen.
Massetipp ved Åsebakken blir tilsynelatende ikke synlig fra Nyastølen pga. de topografiske forholdene. Området inngrepet blir liggende i vurderes å ha liten arkeologisk interesse.
Tiltaket blir ikke synlig fra Friksdalen.
Inntak i Skuledalen har få konsekvenser. I stien i Skuledalen på veg opp til stølen Sevi ligger det en skålgrop. Denne vil bli indirekte berørt av redusert vannføring i Skulåna, elven ligger ved, men synes ikke fra skålgropen. Ingen andre kulturminner i dalen blir berørt av tiltaket.
Ruin av sel/fjøs, nyere tids kulturminne, nr. 10 på Nyastølen, Friksdøla i bakgrunnen.
Delområdet Henjadalen.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Liten negativ (-)
Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Middels negativ (--)
Delområdet Grindsdalen
Inntak og tunnelpåhogg i øvre del av Grindsdalen, fra Gildøla til Stavseta, har ingen
konsekvens for kulturminner, men de kommer i indirekte konflikt med kulturmiljøet i form av et nasjonalt viktig kulturlandskap. Inntakene vil medføre redusert vannføring i Grindselvi. I tillegg renner Grindselvi gjennom Seljevollen, der det ligger et automatisk fredet kulturminne.
Redusert vannføring gjennom Grindsdalen, som er oppført som et nasjonalt viktig kulturlandskap, vil ha negativ konsekvens for opplevelsen av miljøet.
Massetipp på ca. 10 dekar vil tilsynelatende bli liggende innenfor grensen av det nasjonalt viktige kulturlandskapet og dermed være i direkte konflikt med det.
Massetipp på ca. 35 dekar ligger utenfor, men blir synlig fra kulturlandskapet og vil således komme i indirekte konflikt med det.
Ingen av tiltakene blir synlige fra noen støler/stølstun i Grindsdalen.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite/intet (-) Ubetydelig/ingen (0) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Lite/middels negativ (-/--)
Delområdet Suppam
Kraftstasjon i fjellet kommer i liten eller ingen indirekte konflikt med kulturminner. Kraftlinje vil derimot komme i liten og indirekte konflikt (visuelt) med tunet på Suppam og blir synlig fra Sognefjorden og Framnes, som er en del av kulturmiljøet der handlingen i Fridtjof den frøknes saga finner sted.
Kraftstasjon nede ved fjorden vil komme i liten og indirekte konflikt med kulturminner.
Riggområde med massetipp og tunnelpåhogg vil bli liggende tett innpå (omkring 100 m) tunet til Suppam. Områdene rundt Suppam vurderes å ha små/middels potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Det er de flatere områdene potensialene i hovedsak er knyttet til. Fjorden vurderes å ha potensialer for marinarkeologiske funn og må befares av dykker.
Naust, nyere tids kulturminne, nr. 25. Delområdet Suppam.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Liten negativ (-) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens Lite negativt (-) Liten negativ (-)
4.3 Konsekvenser av alternativ B (inntak på kvote 365) Delområdet Henjadalen
Bekkeinntak i Fivelhola og nedre del av Skulåna vil i liten eller ingen grad ha noen negativ konsekvens for stølsområdet Flyane. Bekkeinntak vil medføre redusert vannføring nedenfor stølen.
Massetippområdet rett N for Hjellandeåi vurderes å ha små potensialer for funn av ikke- synlige automatisk fredete kulturminner.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Lite negativt (-) Liten negativ (-) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Liten negativ (-)
Delområdet Grindsdalen
Alternativet B vil medføre flere ulike typer inngrep rundt Seljevollen. Seljevollen er det viktigste kulturmiljøet i Grindsdalen med to stølstun med automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Middels og indirekte konflikt med automatisk fredet kulturminne (tuft på Seljevollen). Liten og indirekte konflikt med to automatisk fredete kulturminner (sagn og stedsnavn). Stor/middels indirekte og muligens direkte konflikt med nyere tids kulturminner.
Bekkeinntak i Storehølen har liten konsekvens for kulturminner eller kulturmiljø utover at tiltaket ligger i et nasjonalt viktig kulturlandskap og vil medføre redusert vannføring i Grindselvi.
Tverrslag ved Seljevollen. Stølen Seljevollen er det viktigste kulturmiljøet i Grindsdalen med to stølstun på hver side av Grindselvi. På det vestre stølstunet der tverrslag og anleggsveg kommer, ligger det et automatisk fredet kulturminne og fire nyere tids kulturminner.
Gjennom Grindsdalen går det allerede to kraftlinjer. Ny kraftlinje blir et tillegg til
eksisterende installasjoner. Kraftlinje vil medføre tekniske inngrep på Seljevollen, som er en gammel støl med ruiner etter sel. Tiltak kommer i indirekte konflikt med automatisk fredet kulturminne og i direkte konflikt med kulturmiljøet og det nasjonalt verdifulle
kulturlandskapet.
Massetippområdet på Seljevollen ligger i direkte konflikt med kulturmiljøet og det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet. Massetippen er planlagt inntil to nyere tids kulturminner
(bygninger).
Inntak i Skitstøla har ingen konsekvens for kulturminner. Inntaket ligger innenfor grensen av et nasjonalt viktig kulturlandskap og redusert vannføring i Skitstøla. Tiltaket blir et indirekte inngrep innenfor kulturlandskapets grenser.
Kraftlinje fra Suppam til Seljevollen over Hellesetberget kommer i indirekte konflikt, visuelt, med sagnsted. I tillegg kommer det i indirekte konflikt med kulturminner og kulturmiljø på Seljevollen. Over Seljevollen krysser det i dag en kraftlinje, men planlagt kraftlinje legges fysisk ned til vollen med automatisk fredet kulturminne og seks nyere tids kulturminner.
Tuft, automatisk fredet kulturminne, nr. 4 på Seljevollen. Delområdet Grindsdalen.
Kulturminner
Omfang Konsekvens
Middels/stor negativt (--/---) Middels negativ (--) Kulturmiljø
Omfang Konsekvens
Middels negativt (--) Middels negativ (--)
4.4 Omfang i anleggs- og driftsfase
Inngrepene tiltakene medfører under bygging og drift, vurderes å ha middels negativ konsekvens.
Omfanget av tiltaket tolkes å være:
– Delområdet Henjadalen: Middels negativt.
– Delområdet Grindsdalen: Middels negativt.
– Delområdet Suppam: Middels negativt.
Tiltak i delområdet Henjadalen vil forstyrre landskapets tilnærmete tidløse preg omkring kulturminner og kulturmiljø ved Nyastølen. Ved å tilpasse tekniske inngrep til terrenget for på den måten å gjøre dem mindre synlige vil omfanget bli redusert.
I delområdet Grindsdalen finnes det allerede tekniske inngrep, men nye vil føre til ytterligere endring av kulturmiljøet og kan komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner.
Delområdet Suppam har et tilnærmet intakt 17–1800-talls gårdstun i et kulturmiljø med få inngrep fra nyere tid. Eneste unntak er riksvegen og bolig. Kraftverk legges i fjellet og vil derfor ikke bli synlig. Kraftlinja starter på kote 200 i lia ovenfor Suppam og omfanget blir derfor begrenset.
Riggområde med massetipp og tunnelpåhogg vil bli liggende tett innpå (omkring 100 m) tunet til Suppam og vil ha negativ konsekvens under anleggs- og driftsfasen. Tipping av masse i fjorden kan berøre ukjente marinarkeologiske verdier.
Framnes sett fra Sjonarhaug.
4.5 Sumvirkninger
I henhold til KU-programmet skal det gis en kort, skjønnmessig vurdering av mulige sumvirkninger av eksisterende og planlagte tiltak i influensområdet.
- Leikanger kraftverk, alternativt to eller flere småkraftsverk i Grindselvi og Henjaelvi.
- En 132 kV kraftlinje krysser Grindsdalen ved Marsete. Statnett har planer
Seljevollen krysser to kraftlinjer, en på 132 kV og en på 66 kV.
- Sognekraft har søkt om konsesjon på en ny 132 kV linje mellom
Grindsdalen og Fjærland. Linjen er planlagt å gå fra Seljevollen og videre oppover Grindsdalen, deretter gjennom øvre del av Rommedal og videre ned til Lidal ved Fjærlandsfjorden.
- Utbygging av Leikanger kraftverk kan føre til oppheving av klausulering av Henjaelvi (drikkevannskilde), noe som kan åpne for hyttebygging i Henjadalen.
Alle disse tiltakene vil medføre tekniske inngrep i områder som i liten grad er preget av nyere tids kulturminner. Dette gjelder spesielt Henjadalen og i mindre grad Grindsdalen.
Henjadalen har flest kulturminner fra forhistorisk og historisk tid. Disse må sees i sammenheng med andre kulturminner som er knyttet til bruk og høsting av ressurser i fjelldalen. Flere tekniske inngrep vil endre områdets karakter slik at det miljøet som disse kulturminnene oppsto i og av, vil endres. Kulturminnene står i fare for å bli fragmentert overfor hverandre og miste noe av sin nærhet til naturen og avstand til bebyggelse. Dette vil føre til at deres kilde som forståelse av eldre tiders livsbetingelser vil forringes.
5 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 5.1 Hovedalternativ A (inntak på kvote 600) Delområdet Henjadalen
Minstevannføring i bekkene vil være et avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø på Nyastølen.
Massedeponiet bør dekkes med jord og revegeteres naturlig.
Under oppføring av anleggsveg bør det legges vekt på å unngå store og mange inngrep i området. Vegen bør tilpasses landskapsform slik at vegskjæringer og vegfyllinger unngås. Der det eventuelt blir fyllmasser, bør massene dekkes med jord og gro til naturlig. Berører
anleggsvegen områder som har potensialer for automatisk fredete kulturminner, både synlige og ikke-synlige, må det foretas arkeologiske utgravninger.
En annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturmiljøene knyttet til Nyastølen og Svolset i Friksdalen med opplysningsskilt om dalens arkeologi og historie.
Delområdet Grindsdalen
Inntak vil medføre redusert vannføring i Grindselvi og således bli en negativ og indirekte konsekvens for Grindsdalen, som er et nasjonalt viktig kulturlandskap. Minstevannføring i Grindselvi vil være et avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø på Seljevollen spesielt og resten av Grindsdalen generelt.
Massetippene dekkes med jord og revegeteres slik at d blir lite synlige på lengre sikt.
Delområdet Suppam
Kraftstasjon blir liggende i fjellet, og derfor blir den ikke synlig. Kraftlinje bør legges slik at den synes minst mulig fra tunet på Suppam, Sognefjorden og Framnes. En mulighet er at den i minst mulig grad synes i horisonten. Riggområde og eventuelt tunnelpåhogg må det foretas arkeologiske utgravninger. Området der massetipp blir dumpet i sjøen må undersøkes marinarkeologisk.
5.2 Alternativ B (inntak på kvote 365) Delområdet Henjadalen
Bekkeinntak i Fivelhola og nedre del av Skulåna vil i liten eller ingen grad ha noen negativ konsekvens for stølsområdet Flyane.
Delområdet Grindsdalen
Kraftlinjens fundament plasseres i landskapet slik at det ikke berører potensielle områder for ikke-synlige kulturminner.
igjen og da vil kulturminnene på stølstunet skjules av vegetasjonen.
Et annet avbøtende tiltak kan være å tilrettelegge for ferdsel til kulturmiljøene knyttet til Seljevollen med opplysningsskilt om dalens arkeologi og historie.
Kraftlinje kan bli synlig fra Hellesetberget. Dette er et sagnsted, og kraftlinjen bør ikke synes nede fra berget.
5.3 Behov for supplerende undersøkelser
Utbyggingen vil berøre områder med potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner, og det er behov for oppfølgende undersøkelser i disse områdene.
Hovedalternativ A
Det er behov for supplerende undersøkelser av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Dette gjelder stølene Nyastølen og Flyane i Henjadalen, som har potensialer.
Anleggsveg fra Flyane til Nyastølen går gjennom områder som vurderes å ha små eller ingen potensialer for funn av automatisk fredete kulturminner. Det er kun på flater i nærheten av stølene som har størst potensialer.
Områdene rundt Suppam har små/middels potensialer for ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. Det er de flatere områdene potensialene i hovedsak er knyttet til. Fjorden vurderes å ha potensialer for marinarkeologiske funn og må befares av dykker.
Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser av nyere tids kulturminner.
Alternativ B
Det er behov for supplerende undersøkelser av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner.
Dette gjelder stølsområdet Seljevollen i Grindsdalen
Anleggsveg på Seljevollen i Grindsdalen går gjennom to støler. Området vurderes å ha middels til store potensialer for funn av ikke-synlige automatisk fredete kulturminner. På østsiden av Grindselvi går vegen gjennom et område som tilsynelatende ble slått og beitet i eldre tider, men som nå består av storvokst granskog. Dette området har middels til store potensialer. Veg på vestsiden av Grindselvi er planlagt 100–200 m unna et automatisk fredete kulturminne (tuft av stølshus) samt nyere tids kulturminner og ligger i et relativt vått område.
Massetippområdet på Seljevollen i Grindsdalen må betegnes å ha middels til store potensialer for arkeologiske funn da det ligger et automatisk fredet kulturminne (tuft av stølshus) på vollen. I tillegg ligger det flere ruiner av nyere tids stølsbygninger på vollen. Massetippen er planlagt inntil to av bygningene. Området må undersøkes.
Det er ikke behov for ytterligere undersøkelser av nyere tids kulturminner.
5.4 Vurdering og anbefaling av alternativ
Konsekvensgruppe: MILJØ
Oppsummering av konsekvenser for: KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
Generell beskrivelse av situasjon og
egenskaper
Strekningen Henjadalen–Grindsdalen–Suppam går fra høyfjell til jordbruksområde ved fjorden. Strekningen har stor tidsdybde med automatisk fredete kulturminner og nyere tid kulturminner.
Kulturminnene er hovedsakelig knyttet til stølsdrift og jordbruk.
Vurdering av verdi:
Liten Middels Stor
│---│---│
▲
Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Alt. 0
Dagens situasjon uten tiltak
Områdene forblir ubebygget. Henjadalen og Grindsdalen vil gro igjen med skog. Kulturminnene blir vanskelige å finne, og mister sin pedagogiske verdi. Suppam brukes og vedlikeholdes.
Samlet vurdering a) Prissatte b) Ikke prissatte Hoved-
alternativ A
Tiltak er planlagt i område med automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Kommer til å prege et kulturmiljø med få nyere tids inngrep. Berører kulturmiljøet til gammel gård på Suppam.
Omfang:
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
│---│---│---│---│ ▲
Konsekvens:
Stor neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos.
│---│---│---│---│
▲
a) Ingen Middels negativ konsekvens (--)
Alternativ B Mulig direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne. Deler av tiltak er planlagt i nasjonalt viktig kulturlandskap.
Omfang:
Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.
│---│---│---│---│ ▲
Konsekvens:
Stor neg. Middels neg. Ubetydelig/ingen Middels pos. Stor pos.
│---│---│---│---│ ▲
Ingen
Middels negativ konsekvens (--)
6 DEFINISJONER 6.1 Influensområde
Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes av tiltaket. Influensområdets avgrensning er lagt på kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet ved det aktuelle tiltak, topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle/funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet.
6.2 Inndeling i delområder og kulturmiljøer
Kulturmiljøet er inndelt i tre delområder som representerer hvert sitt enhetlige miljø.
Delområdene er konstruert ut fra influensområdet, der topografi og kulturminner sammen danner enhetlige landskapsrom (kulturmiljøer), og der konsekvensene er like. De er laget for å gi en bedre forståelse av hvilke verdier kulturmiljøet er bygget opp av og inneholder.
Kulturmiljøet er delt i tre:
– Delområdet Henjadalen – Delområdet Grindsdalen – Delområdet Suppam
6.2.1 Feltarbeid
Befaring i Henjadalen, Grindsdalen og Suppam av kulturminner og kulturmiljø ble utført i tidsrommet 1.–5. juli og 9. august 2007. I tillegg ble Seljevollen underlagt en ny og
grundigere befaring 11. oktober 2007 i anledning nytt koplingsanlegg i Jøsok Prosjekt AS regi.
Alle steder der tekniske inngrep kunne finne sted ble befart. En strekning på 100 m utenfor tiltakene ble undersøkt for automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Hele området som kunne berøres visuelt av tiltaket, ble vurdert og oppsøkt om nødvendig. For tidligere registrerte kulturminner ble grensen satt til 50–1000 m avhengig av miljøet de inngikk i.
Tre angivelig nye automatisk fredete kulturminner (skålgrop, sagnsted og naturformasjon med stedsnavn) ble registrert.
Ti nyere tids kulturminner (stølstufter) ble registrert.
Åtte personer ble oppsøkt angående kulturminner.
Alle kulturminner ble fotografert og fikk GPS-koordinater (UTM-sone 32/33) plottet inn.
Til sammen er det nedlagt 48 timer i felten.
Etter at siste befaring fant sted 9. august 2007, har det kommet til endringer og tillegg i utbyggingsplanene fra Leikanger kraft. Områdene der nye tiltak er inntegnet, er ikke befart etter at endringene er foretatt, men flere av dem ligger i områder som Odel har befart
tidligere. Dette gjelder Seljevollen i Grindsdalen og Suppam. Flyane er gått igjennom på veg til Nyastølen, men ikke befart. Det foreligger derfor ingen bilder av bygningene eller GPS- koordinater derfra. Massetippområdet rett N for Hjellandeåi er ikke befart.
6.3 Begreper og definisjoner
6.3.1 Skildring av delområder og kulturmiljø
Delområdene er beskrevet hver for seg etter følgende mal:
– overordnete landskapselementer – større landskapselementer – generell kulturhistorisk oversikt – automatisk fredete kulturminner – nyere tids kulturminner
– potensial for funn av ikke-synlige kulturminner og behov for videre undersøkelser – eventuell kulturmiljøavgrensning
6.3.2 Kulturminner og kulturmiljø
"Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes."
Lov om kulturminner av 9. juni 1978, § 2.
6.3.3 Automatisk fredete kulturminner
"Alle kulturminner fra før 1537, erklærte stående byggverk fra 1537-1649 er automatisk fredet."
Lov om kulturminner av 9. juni 1978, § 4.
"Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.
Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant."
Lov om kulturminner av 9. juni 1978, § 6.
