HVORDAN BØR VI FOREBYGGE
OG KURERE SOSIALE, PSYKISKE
OG PERSONLIGE PROBLEMER ?
Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid
Kvinners arbeidshelse Arbeidsplass
HMS
Pasienter i psykisk helsevern og i TSB
NAV Inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalene)
Mine forskningsområder
Sykefravær dr. grad 2004 Trygdeordninger
Frafall fra videregående Unge og psykisk helse
Arbeidslivsforsker & helsetjenesteforsker
Arbeidsliv:
•Sykefravær
•HMS
•Inkludering
Helsetjenester:
•Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (tjenester)
•Psykisk helsevern og TSB (pasienter)
Kobling:
•
Veien til forståelse
• "Det er visst noe psykisk" - Hørt fra NAV, OT, arbeidsgivere og andre
(2014)• Ung og passiv på trygd (AAP)
(2015)• Hjelp uten diagnose
(2016)• Psykiske problemer kamuflerer sosiale problemer
(2017)• Når det normale blir sykt
(2017)• Anbefaler å satse på grunnskolen, aktivitets- og kulturtilbud for
alle heller enn spissede behandlingstjenester for lettere
Bladet Velferd nr. 6, 2014
a) De som har alvorlige og diagnostiserte psykiske lidelser
b) De som har symptomdiagnoser men ikke en diagnostisert psykisk lidelse og
c) De som ikke har psykiske problemer, men sosiale problemer.
Brukes om tre grupper
• I noen tilfeller handler det klart om alvorlige psykiske lidelser som psykoser, schizofreni, alvorlig depresjon med suicidal atferd, eller alvorlige tvangstanker forbundet med angstforestillinger
• Ved alvorlige psykiske lidelser er det viktig at personene det gjelder får adekvat helsehjelp og behandling, men terskelen for å få hjelp er for høy
• Udekkede beMange mangler kommunale tjenester som boligtilbud, arbeids- og aktivitetstilbud og ulike former for støttekontakt (Kunnskap fra pasientkartleggingene i psykisk helsevern, SINTEF)
• hov skyldes i mange tilfeller at de kommunale tilbudene ikke er tilstrekkelig bygget ut, men også at personer med alvorlige psykiske lidelser ikke ønsker tilbudet som er tilgjengelig.
• Høy terskel for å få hjelp for de med alvorlig sykdom
a) De som har alvorlige og diagnostiserte
psykiske lidelser
• Symptomdiagnoser som depresjonsfølelse eller angstfølelse
• Dette er ikke psykiske lidelser, men en indikasjon på at et menneske sliter med noe
• Dersom fastlegen gir en slik diagnose, tror ofte NAV og andre at de har en psykisk lidelse
• De kan ha relativt forbigående og situasjonsbestemte problemer, men ut i fra diagnosen behandles vedkommende av «hjelperne» som å ha
b) De som har symptomdiagnoser men ikke en
diagnostisert psykisk lidelse
Symptomer og plager Sykdomsdiagnoser
P01 Følelse angst/nervøs/anspent P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget P03 Depresjonsfølelse
P04 Irritabel atferd/følelse
P05 Senilitet, atferd/følelse gammel P06 Søvnforstyrrelse
P07 Seksuell drift/lyst hemmet P08 Seksuell tilfredsstillelse hemmet P09 Seksuell legning bekymret for P10 Stamming/stotring/tics
P11 Spiseforstyrrelse hos barn P12 Sengevæting/enuresis IKA P13 Enkoprese
P15 Kronisk alkoholmisbruk P16 Akutt alkoholmisbruk P17 Tobakkmisbruk
P18 Legemiddelmisbruk P19 Stoffmisbruk
P20 Hukommelsesforstyrrelse P22 Atferdsforstyrrelse barn P23 Atferdsforstyrrelse ungdom P24 Spesifikke utviklingsforstyrrelser P25 Livsfaseproblem voksen
P27 Engstelig for psykisk sykdom
P28 Redusert funksjonsevne psyk problem
P70 Demens
P71 Organisk psykisk lidelse IKA P72 Schizofreni
P73 Affektiv lidelse P74 Angstlidelse
P75 Dissosiativ/somatoform lidelse P76 Depressiv lidelse
P77 Selvmord/selvmordsforsøk P78 Nevrasteni
P79 Fobi/obsessiv-kompulsiv lidelse P80 Personlighetsforstyrrelse
P81 Hyperkinetisk forstyrrelse P82 Posttraumatisk stresslidelse P85 Psykisk utviklingshemning P86 Anorexia nervosa/bulimi P98 Psykose IKA
P99 Psykisk lidelse IKA
Ikke psy
Hvor mye er symptomer og plager?
• Den tredje gruppen som har «noe psykisk», er de som ikke er syke nok til å få en diagnose, men som omtales som å ha psykiske problemer.
• Når vi går bak disse tilfellene, er det svært ofte det handler om noe helt annet enn psykiske problem.
Det vanligste ser ut til å være sosiale problemer.
• Sosiale problemer oppstår når enkeltindivider får problemer som skyldes forhold i samfunnet eller når enkeltindivider har manglende tilpasning til samfunnets lover og regler.
• Årsakene til sosiale problemer er mange: dårlige arbeidsforhold, dårlig bolig, dårlig nærmiljø,
manglende sosialt nettverk, fattigdom, arbeidsløshet, familieoppløsning, mishandling, prostitusjon, misbruk og kriminalitet.
c) De som ikke har psykiske problemer, men sosiale
problemer
• Hvorvidt det er de sosiale problemene eller de psykiske problemene som håndteres og behandles, vil sannsynligvis være avgjørende for hvor effektiv hjelpen er
• Om hjelperne overser de sosiale problemene og fokuserer på de psykiske
problemene, kan det ende med at vi behandler konsekvensen heller enn årsaken, og effekten er sannsynligvis dårlig
• Noen vil kanskje si at det ikke er så farlig om man kaller det sosiale eller psykiske problemer, men det tror jeg er feil
• Både fordi kuren er forskjellig og fordi løsning av de sosiale problemene kan hindre at det faktisk utvikles psykiske problemer.
Risikerer feil kur
• Sosial angst nevnes hyppig når det gjelder unge utenfor skole og arbeidsliv
• "Hjelpere" lurer på om det har blitt populært å ha sosial angst
• Legitim forklaring på (eller unnskyldning for) at de ikke lykkes?
• Eksempler som nevnes kan være at de er redde for å ta kontakt med arbeidsgiver for å spørre om å få prøve seg i arbeid.
• Redd for å presentere i klassen
• Ofte dreier det seg ikke om sosial angst, men naturlig ungdommelig usikkerhet = prestasjonsangst
Sosial angst
• Mange unge utenfor sliter med dårlig mestring, dårlig selvtillit og lite tro på fremtiden.
• Dette er relativt vanlig blant unge mennesker, men mange stemples altså som å skulle ha psykiske lidelser
• Hva kan gjøres?
• Eksponering og trening
F40.1 Sosiale fobier
• Frykt for å bli kritisk gransket av andre mennesker, som fører til unnvikelse av sosiale situasjoner. Mer gjennomgripende sosiale fobier er vanligvis forbundet med lav selvfølelse og frykt for kritikk. De kan komme til uttrykk som rødming, skjelving på hendene, kvalme eller vannlatingstrang, og pasienten er av og til overbevist om at en av disse sekundære angstmanifestasjonene er det
primære problemet. Symptomene kan gå videre til panikkanfall.
• Inkl: antropofobi, sosial nevrose
• Var lenge diskutert om dette skulle være en egen diagnose.
• De som behandles for denne lidelsen i psykiatrien, er ikke bare vanlig nervøs, men så syk at det i stor grad påvirker deres liv.
• Må tas på alvor, den viktigste behandlingen er sosial omgang med mennesker
• Stor fare for isolering og tilbaketrekning!
• Men viktig at ikke normal nervøsitet og usikkerhet tolkes som sosial angst.
• Mestringsproblemer som kan løses ved riktige tiltak = eksponering
• En "tilrettelegging" i skolen der de tidlig slipper eksponering, kan derfor være direkte skadelig.
Men…
Finn Skårderud, psykiater
"Folk flest er mer redde for
å snakke i forsamlinger enn de er for å dø"
• Det som vurderes som normalt i ulike faser av livet ser ut til å ha blitt snevrere
• Kanskje har terskelen for å si at det er «noe psykisk» blitt veldig lav?
• Dette fører i så fall til en sykeliggjøring av relativt normale tilstander, og terskelen for å trenge behandling i psykiske helsetjenester blir lav.
• Vi ser tendenser:
• Private avtalespesialister (psykologer og psykiatere) opplever at det henvises
pasienter til dem som ikke har psykiske lidelser, men som trenger hjelp med sine sosiale problemer.
For snevert normalitetsbegrep?
• Det er altså noen som har henvist dem til spesialister, uten å ha forstått at det er sosiale problemer og ikke psykiske problemer som ligger bak.
• Det er viktig å finne ut mer om hvorvidt sosiale og psykiske problemer blandes sammen av ulike aktører, og om dette skyldes at det mangler et godt alternativ for dem med sosiale problemer.
• Å sende folk med sosiale problemer til behandling i psykisk helsetjenester, fører til at de som har alvorlig psykiske lidelser må vente alt for lenge før de får
behandling.
Status i 2014:
Ikke nødvendigvis sykdom
• De mange unge i NAV har i liten grad alvorlige psykiske lidelser
• De har langvarige mestringsproblemer som de trenger hjelp til å løse
• De trenger å forstå det de ikke forsto av skolefagene for å komme seg videre
• De trenger undervisning tilpasset deres nivå
• På videregående er det læreplaner som må følges, og det er ikke gode rammer til å gi undervisning på lavere nivå enn det som er planlagt
•
På lang sikt har jeg mye mer tro på styrking av grunnskolen gjennom:
• utvikling av nye undervisningsformer tilpasset et mangfold av barn
• styrket skolehelsetjeneste
• spesialundervisning gitt av personer med sterk kompetanse og ikke ufaglærte assistenter
• mer motiverte lærere som ikke kveles av rapporteringskrav og
trange budsjett.
Dagens Næringsliv 13. april 2015
Bakgrunn: Evaluering av AAP-ordningen
Målet bør være å unngå sykdomsfokus der det kan unngås, men samtidig sikre livsopphold for de som er så syke at helsen medfører et betydelig
funksjonstap i forhold til arbeid og fritid.
Lite oppfølging på AAP
AAP bør derfor ikke gis til unge brukere uten at
Dersom færre skal komme inn på AAP-ordningen, må det finnes gode alternativer. I dag er økonomisk
sosialhjelp fra kommunen det eneste alternativet for de unge. Det er flere mulige løsninger, men kommunene må bidra. Kvalifiseringsprogrammet kan være et godt
utgangspunkt. Her er det kommunene som betaler ytelsen og Nav forplikter seg til å gi tett bistand og oppfølging.
Et ungdomsprogram tilsvarende kvalifiseringsprogrammet, ville gitt kommunene incentiver til å forebygge. Det er
kommunene som eier arenaene og verktøyene til å forebygge ungt utenforskap.
Hovedarenaen er grunnskolen, og støttefunksjonene finnes i stor grad i det kommunale systemet.
Lørdag 24. september 2016
Psykiske problemer kamuflerer sosiale
problemer - 2017
Bakgrunn
• Datagrunnlag
• Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor, 90 ansatte og ledere)
• Spørreundersøkelse med svar fra 586 personer under 30 år
• Begrep:
• NEET: Not in Employment nor in Education or Training
• NLFET: Neither in the labour force nor in education or training
• NEET (innenfor arbeidsstyrken) vs NLFET (utenfor arbeidsstyrken)
• Target: NLFET
• Operasjonalisert: Unge med behov for spesielt tilpasset innsats i NAV
Funn – barrierer for aktivitet
• NAV kontorene prioriterer unge bruker
• Noen har egne ungdomsteam, mens andre følger opp både voksne og ungdommer
• Tydelige politiske føringer om å prioritere unge
• Barrierer identifisert fra NAV:
• Manglende motivasjon
• Lav mestringsfølelse
• "Noe psykisk"
• Urealistiske forventninger til hva arbeidslivet kan tilby
Barrierer identifisert av de unge brukerne:
• Helseproblemer (60%)
• Lav utdanning (55%)
• Manglende arbeidserfaring (41%)
• Utslitthet (38%)
• Lav selvfølelse (36%)
• Depresjonsfølelse (35%)
• Søvnproblemer (35%)
• Kombinasjon av ulike barrierer
Konklusjon på artikkelen
• Helse- og sosiale problemer er prevalent blant unge utenfor (NLFET)
• Majoriteten ønsker å finne en jobb eller å gå tilbake til utdanning
• Helsekortet trumfer alt
• Psykiske helseproblemer kamuflerer sosiale problemer
• Behandling og oppfølging av sammensatt problematikk bør ikke
overlates til helsetjenestene (svært mange har helserelaterte ytelser)
• Gitt barrierene som er identifisert, bør oppfølgingen av unge utenfor
Implikasjoner av funnene?
Grublet på dette i hele sommeren 2017
Statsminister Erna Solbergs tale til landsmøtet i mars 2017 inneholdt følgende utsagn: "Flere unge mennesker forsvinner nå ut av arbeidsmarkedet på grunn av lettere psykiske lidelser".
Sannheten i dette utsagnet ble nylig sjekket av Faktisk.no AS, og påstanden viste seg å holde vann.
Men når vi undersøker hva som ligger bak såkalte "lettere psykisk lidelser", blir en annen sannhet synlig. I mange tilfeller handler det om lav selvtillit, ensomhet og manglende
mestringsfølelse.
• Sykdom kan defineres på mange måter, men enkelt kan vi si at det er en unormal tilstand for kropp eller sinn.
• Et enkelt eksempel: En ung person som blir mobbet over lang tid. Skal vi si til denne personen at han eller hun har utviklet en sykdom som skyldes mobbingen, eller er det bedre å si at de har en naturlig
reaksjon på noe vondt som har skjedd?
• I dag får denne jenta eller gutten etter hvert en diagnose relatert til depresjons- eller angstlidelser.
• Denne unge personen blir da helsevesenets ansvar, og "sykdommen"
de har utviklet, behandles.
Men er dette riktig?
• Dersom han eller hun bare har en helt naturlig reaksjon på noe de har opplevd, er de da syke?
• Kan vi hjelpe dem på en annen måte enn å gi dem en sykdom, og deretter behandle denne?
• Fordi sykdom er noe helsetjenestene har ansvaret for, har det stor betydning om noe kalles sykdom eller ikke
• Lettere psykiske problemer er sjelden sykdommer eller en unormal tilstand for kropp og sinn, det er ofte helt naturlige reaksjoner på noe vanskelig
• Å få hjelp til å løse det som er vanskelig, er noe helt annet enn å få behandling for en sykdom
• Å behandle konsekvensene er som kjent sjelden mer effektivt enn å gjøre noe med årsakene.
• Systematisk kamuflering av naturlige reaksjoner som sykdom er et resultat av flere forhold:
• Sett utenfra, har det i flere år foregått en lite diskret profesjonskamp der økt behandlingskapasitet for angst og depresjoner har vært
mantraet fra psykologenes side
• Sosialfagarbeiderne har vært mindre synlige
• Med et trygdesystem som favoriserer sykdom over andre problemer, blir det en lett kamp å vinne for dem som har helsefokuset.
• Sykdomsbegrepet rommer stadig mer, også fordi vi rigger hjelpeapparatet i den retningen.
• Men så bærer det galt av sted.
• Når det i mange tilfeller ikke handler om sykdom, virker ikke behandlingen, og konsekvensene kan bli varig arbeidsuførhet.
• Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i 2014 hentet 7 prosent av alle 17 år gamle jenter ut en resept på et legemiddel mot psykiske lidelser.
• I 2004 var andelen 4-5 prosent.
• Det er lite som tilsier at utbredelsen av psykiske lidelser har økt tilsvarende i samme periode.
• At symptomer og plager i større grad tolkes som sykdom, er derimot i tråd med økt medisinering.
Løsning
• Ender alltid opp med at mer må gjøres i tidlige barneår
• Gratis kulturskole for alle – brede og mangfoldige tilbud slik at alle finner noe de er interessert i (for smalt, tynt og dyrt i dag)
• Økt kapasitet i helsestasjonene og i skolehelsetjenesten – god voksen å snakke med
• Mange som ender opp som langvarig trygdemottakere har mistet mestringsfølelsen et sted på veien.
De forklarer selv det slik:
• Helseproblemer (60%)
• Lav utdanning (55%)
• Manglende arbeidserfaring (41%)
• Utslitthet (38%)
• Lav selvfølelse (36%)
• Depresjonsfølelse (35%)
• Søvnproblemer (35%)
• Kombinasjon av ulike barrierer
Vi bør ha som mål at:
Alle må få oppleve mestring i barneåra og ungdomsårene
• En kraftig endring og styrking av grunnskolen slik at flere oppnår mestring og læring, er nødvendig
• Barn har ulike talenter, styrker og svakheter, og dette må anerkjennes og gjenspeiles i lærernes rammebetingelser
• Om flere går ut av grunnskolen med god mestringsfølelse, vil flere ha forutsetninger for å fullføre videregående utdanning
• Grunnskolen er ikke tilpasset alle slags talenter i dag, en skole for teori
Grunnskolen viktig
Tverrfaglighet
• Godt sosialt arbeid, en god kobling av virkemidler i NAV og i
utdanningssystemet vil trolig gi en mye sterkere effekt på arbeidsdeltakelse for unge enn en psykologtime i ny og ne.
Konklusjon
• Å utvide sykdomsbegrepet og snevre inn normalbegrepet, vil naturlig nok gi en stadig økende andel syke mennesker.
• Flere vil falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer
• Flere unge vil forsvinne ut av arbeidsmarkedet på grunn av såkalte
"lettere psykiske lidelser"
• Systematisk kamuflering av sosiale problemer og mestringsproblemer med diagnoser hindrer at unge får effektiv hjelp med sine problemer.
Som også vist i den siste rapporten fra FHI:
• Det er faktorer som ensomhet, ydmykelser, mobbing, mellommenneskelige konflikter, skilsmisser, belastende livshendelser, traumer (overfall, voldtekt og krig), å miste jobben, omsorgssvikt, seksuelt, fysisk eller emosjonelt
misbruk i barndommen som er risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser (Reneflot A, Aarø LE et al. 2018).
• For å forebygge psykiske lidelser er det derfor dette det må tas tak i, heller enn for eksempel å bygge ut kapasitet til terapi for å behandle angst og
depresjonssymptomer.
Arbeidet pågikk i perioden desember 2016- mars 2018
En helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering av hvordan tjenester til mennesker med
lettere psykiske helseproblemer/lidelser bør etableres og organiseres.
NB: Gjelder voksne
Prosjektleder: Solveig Osborg Ose, SINTEF
Prosjektmedarbeider: Silje Lill Kaspersen, SINTEF Prosjektmedarbeider: Camilla Sandvik Børve, RO
Tilbud i dag til de med lettere psykiske helseproblemer:
• Fastlegene har over 1,4 millioner konsultasjoner i året som dreier seg om psykiske plager eller lidelser, og er derfor den desidert viktigste aktøren for personer med lettere psykiske helseproblemer i Norge.
• Senter for jobbmestring (NAV): Målgruppen er personer med lett til moderat angst og/eller depresjon som arbeidshinder for de som ønsker bistand til raskt å komme i arbeid. Tilbudet finnes i 8 fylker.
• Rask psykisk helsehjelp (Helsedirektoratet): Målgruppen er voksne (over 16 år) med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon, eventuelt med søvnproblemer i tillegg. Tilbudet finnes i 55 kommuner og 8 bydeler i Oslo ved utgangen av 2017.
• Raskere tilbake (NAV og Helsedirektoratet):
• Tilbud om individuell avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging, samt tilbud innenfor lettere psykiske lidelser
• Behandling i spesialisthelsetjenesten, med vekt på lettere psykiatri, fysikalsk medisin og rehabilitering, samt ortoped.
• Spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern (poliklinisk behandling). Ca hver 8. pasient har for eksempel diagnosene mild (F32.1) eller moderat depressive episode (F32.0), ifølge Helsedirektoratet.
• Private avtalespesialister (psykologer og psykiatere som har avtale med helseforetakene). Også her har om lag hver 8. pasient mild (F32.1) eller moderat depressive episode (F32.0) ifølge Helsedirektoratet.
• Frisklivssentralene kan tilby kurs i mestring av depresjon (KiD) og belastning (KiB), veiledning ved søvnvansker og samtaler om alkoholvaner.
Det logiske for en kommune å gjøre i dag, er å etablere en lavterskeltjeneste som retter seg mot både sosiale, personlige og psykiske problemer.
Barn og unge
• Gratis aktivitet- og kulturskoletilbud til alle (stor bredde)
• Styrket grunnskole: alle går ut av grunnskolen med mestringsfølelse
• Mer praktiske fag, større bredde slik at alle finner noe de er flink til
• Større fleksibilitet og bedre individuell tilpasning (mer ressurser)
• En skole som alle barn har lyst til å være på (ikke slik i dag, skolevegring)
• Skolehelsetjenesten – voksne som gir gode råd til unge mennesker med vansker de opplever
•
Kontaktinformasjon
epost: [email protected]
Tittel: dr.polit i samfunnsøkonomi/
seniorforsker i SINTEF
Tilbørlighet:
SINTEF, Gruppe for Helsetjenesteforskning
