Foto Ole Jacob Reichelt
Kom m u n en s om aktør i
n ed b ørsfeltet – lokale
u tford r in ger og løs n in ger
Lars R u d i
Før og etter nedbørhendelse i juli 2014
- Hvordan kommunen tenkte og agerte før 2014.
- Hvordan har kommunen grepet fatt i utfordringene?
- Hva er hovedutfordringen(e) på Lillehammer?
- Hva kan andre kommuner lære?
- Hva bør andre kommuner tenke igjennom før
hendelsen inntreffer?
Før 2014
• Nedbørhendelser med skader i 2011 og 2013.
• Hovedfokus på opprydding og istandsetting.
• Begrenset oppmerksomhet rundt
nedbørsfelt og hele vassdraget i plan- og
byggesaker.
Flom i 2014
• Nedbørhendelse i juli 2014: 40-50 årsnedbør.
• Betydelige skader på infrastruktur, boliger, institusjoner.
• Direkte kostnader for Lillehammer kommune til
opprydding, istandsetting og hastetiltak ca. 25 mill.
• Direkte kostnader for SVV, Bane Nor,
kraftleverandører, private/ forsikringsselskape r….
Xantall mill.
• Hendelsen viste at det er store utfordringer med
mindre vassdrag gjennom byen, fra nedbørsfelt til
Mjøsa/ Lågen
. -. +a.g;:±
I
'
V 0
Trossetvoll
. ..
. .·
• • .·
.
' 6 6 • •.• 0
·ø11 ar.dEin
..
:: Sollia .. . : ·-: ·
• 2.__ X • •
-('"° c 63 3 • • ,
. '----:n :?
04-x- - ).
·5o}j
l 1 I ( •
/
.,
·.
..
,,• Kommunen gjennomførte
kartlegging av skader og kritiske punkter høsten 2014 - helhetlig fokus på vassdrag /
nedbørfelter.
• Drahjelp fra NIFS-prosjektet.
• Istandsetting opprydning ble gjennomført parallelt.
BÆLA
SKURVA
ÅRETTA
Flom i 2014
• Omfattende skader og flere hendelser over år
gjorde at kommunen innså at det var nødvendig å ta et overordnet ansvar:
• Utrede og gjennomføre tiltak.
• Avklare og definere ansvar - gjennomføring og finansiering
• Koordinere mellom offentlige etater og mellom private
• Behov for å igangsette eget prosjekt: Politisk forankring av mandat og finansiering: Prosjekt vassdrag.
• Fokus på bynære vassdrag.
• Direkte forankret hos rådmannen.
Kommunestyrets vedtak 11. desember 2014:
«Rådmannen bes iverksette et arbeid med å avklare og koordinere tiltak for å motvirke og forebygge flom, samt istandsetting etter flom 2014. Arbeidet skal omfatte i hovedsak de bynære vassdragene Åretta, Skurva og Bæla, samt sidebekker. Det skal utarbeides en
handlingsplan for å istandsette og forebygge flom i de
bynære vassdragene, hvor behov for tiltak avklares og
prio riter es ….»
Prosjekt vassdrag
• Prosjekt vassdrag – Oppdrag og mandat
Oppdrag:
– Formålet med prosjektet er å avklare og koordinere tiltak for å motvirke og forebygge flom, samt istandsetting etter flom 2014. Prosjektet omfatter i hovedsak de bynære vassdragene Åretta, Skurva og Bæla med tilhørende sidebekker.
– Prosjektet har som mål å avklare og ivareta kommunens helhetlige ansvar gjennom koordinering internt mellom ulike tjenesteområder og eksternt mellom private og andre offentlige aktører.
Mandat:
– Det skal utarbeides tiltaksplaner for å istandsette og forebygge flom i de bynære vassdragene, hvor behov for nødvendige tiltak avklares og prioriteres.
– Koordinering av tiltak internt: Tjenesteområder, saksbehandlere
– Koordinering av tiltak med eksterne aktører: Grunneiere, utbyggere, JBV, SVV.
– Avklaringer og kontakt mot regionale myndigheter, i første rekke NVE, FMOP, OFK, men også SVV og JBV. Omfatter også gjennomføring av prosjektering, tiltak og kostnadsfordeling.
– Inngå avtaler for prosjektering og gjennomføring med konsulenter, og oppfølging av konsulenter/ eksterne aktører i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av tiltak.
– Det skal forberedes sak til politisk behandling med status, framdrift og konsekvenser.
– Utarbeide grunnlag for skjønnsmiddelsøknader, evt andre søknader for medfinansiering – Avklaringer i forhold til ulike lovverk, herunder Vannressursloven, Plan- og bygningsloven,
Naturmangfoldloven og Lakse- og innlandsfiskeloven.
– Informasjon og kommunikasjon internt og eksternt.
Tiltaksplaner
• Vassdragene og nedbørfelter sees i en helhet.
• Utrede aktuelle tiltak, kostnader og prioritering.
• Tiltaksplaner utarbeides uavhengig av privatrettslige forhold.
• Høring og medvirkning fra grunneiere/
huseiere og myndigheter.
• Politisk behandling av ferdige tiltaksplaner.
Kostnadsrammer, prioritering av tiltak og
ansvar avklares.
Tiltaksplaner
• Tiltaksplaner danner grunnlag for prosjektering av prioriterte tiltak.
• Utarbeidelse av tiltaksplaner tar lang tid – omfattende arbeid – lenger tid enn antatt.
• Tiltaksplaner må ta hensyn til flere interesser – grønnstruktur, naturmiljø, friluftsliv,
kulturminner etc.
Gjennomføring av tiltak – eksempel Skurva:
Vedtatt Styringsdokument 2018 – 2021 - Økonomi handlingsplan 2018-2021
- Årsbudsjett 2018
Totalt for perioden 2018 – 2021 = 170 mill.kr
Prosjektnavn 2018 2019 2020 2021
Flomsikring 50 mill.kr 60 mill.kr 30 mill.kr 30 mill.kr
Ikke selvfinansierende investeringer 2018 - 2021
Beredskap
• Økt fokus på beredskap, tilsyn og forebygging.
• Beredskapsplan: Oversikt over kritiske punkter og fordeling av ansvar.
• Vaktordning med beredskapsgruppe som kalles inn ved behov.
• Dokumentasjon av kontroll og vedlikehold, eks. bekkerister.
• Egne nedbørmålere (regnbyge.no) omkring byen.
• Målestaver på utvalgte punkter i vassdrag – bedre vurderinger ved inspeksjoner.
• Utredes nå mulighet for overvåking
(kamera og vannføring kritiske punkter)
tilknyttet vakt/ beredskapsgruppe
Flom i mindre sidevassdrag – Beredskapsplan Lillehammer kommune TO Veg og Trafikk, Vann og avløp, Eiendom, Park og Idrett, Plan og Miljø Rutiner
1. Beredskapsansvarlig følger med på varsler fra Varsom.no, værvarsler, værradar og evt. Senorge.no.
2. Ved varsel om store nedbørsmengder, store vannføringer og/ eller varsel fra Varsom.no skal beredskap vurderes i samråd med TO-ledere eller stedfortredere:
• Det skal vurderes om det skal innføres tilsyn med situasjonen i vassdragene og på kritiske punkter. Det skal avklares hvem som utfører tilsyn og hvordan tilsyn følges opp.
• Det må vurderes om situasjonen tilsier at mannskaper må utkommanderes. TO-ledere eller stedfortredere skal skaffe oversikt over tilgjengelige driftsmannskaper og entreprenører. Den enkelte TO-leder eller stedfortreder har ansvar for å varsle/ kontakte driftsmannskaper og entreprenører ved behov.
• TO Veg og Trafikk må sørge for å ha gjennomført kontroll av bekkerister/ bekkeinntak i henhold til sjekkliste kommunal veg.
• Det skal foreligge sjekkliste fra kontroll for alle områder i henhold til nedenstående ansvarsfordeling.
• Det må vurderes om maskiner skal utplasseres på kritiske punkter.
• Det må vurderes om entreprenører, grunneiere eller andre som kan bli spesielt berørt skal varsles. Dersom det er pågående arbeider i privat eller kommunal regi må det vurderes om pågående arbeider kan gi økt risiko for skader ved flom.
• Rådmann/ fungerende rådmann varsles om hvordan situasjonen håndteres.
• Kommunikasjonssjef informeres om hvordan situasjonen håndteres og det avklares om det er behov for å legge ut informasjon på kommunens nettside eller gjennom andre kanaler.
3. Ved oransje eller rød beredskap settes krisestab. Nødetater skal varsles om hvordan situasjonen håndteres.
Sted Problempunkt Tiltak Ansvar Turthaugvegen Risiko for jordskred, utrasinger og massetransport. Bru i
Turthaugvegen (privat) utsatt. Store konsekvenser nedstrøms dersom Bæla bryter ut.
- Varsling av vegstyret Turthaugvegen.
- Tilsyn
- Sikre rask tilgang til maskin - maskin utplasseres v/ brua og i Turthaugvegen.
Vegstyre Ledelse beredskap Gamlevegen Område ved bru kan være utsatt mhp. massetransport.
Mulighet for at Bæla kan ta løp ut på nordsiden 100-200 meter ovenfor Gamlevegen
- Grunneier … … … … varsles - … … … … … . v arsles.
- Tilsyn ved bru i Gamlevegen.
Veg og Trafikk
Gudbrandsdalsvegen Kulvert.
SVV har ansvar.
- Varsling/ dialog med SVV SVV
Ledelse beredskap Bælafaret Erosjonssikring nedenfor Gudbrandsdalsvegen.
Ny bru ferdig vår 2018.
- Tilsyn
- Utplassering av maskin.
- Ved anleggsarbeider i forbindelse med ny bru må entreprenør varsles
Ledelse beredskap
Jernbanen Risiko for erosjon/ massetransport. Elveløp i vinkel ovenfor jernbane.
Risiko for oversvømmelse/ skader jernbane
- Bane NOR varsles Bane Nor
Ledelse beredskap Hovemovegen Risiko for masseavlagring inn mot kulvert. Gjentetting.
Erosjonsutsatt oppstrøms.
Oppstuving og oversvømmelse mot E6 mulig.
Ramirent og andre aktører med lagring av materiell nær elva.
NB: Potensiell risiko for vannverket
- Tilsyn vurderes - SVV varsles
- Risiko for vannverket vurderes - Grunneiere/ næringsaktører varsles
SVV Ledelse beredskap
Bæla ved Korgen Potensiell risiko for vannverket. - Tilsyn
- Tiltak for å sikre vannverk vurderes
VA
Bæla
Ansvar
• Kommunen må i stor grad ta ansvar når det gjelder sikkerhet for innbyggere og som plan- og byggesaksmyndighet.
• Hvordan fordele kostnader på
private ved gjennomføring av
tiltak? Må avklares for hvert
konkrete tiltak.
Selv om kommunen tar ansvar for å utarbeide tiltaksplaner vil det fortsatt påhvile den enkelte grunneier å gjennomføre tiltak, men planene vil kunne gi kommunen grunnlag for å stimulere til at tiltak blir gjennomført og fungere som
grunnlag for plan- og byggesaksbehandling. På en del problematiske punkter, hvor kommunen er grunneier eller har klar egeninteresse av at tiltak blir gjennomført, vil det være nødvendig at kommunen står for gjennomføring eller bidrar i forhold til gjennomføring.
Kommunestyresak 34/ 15, 30.04.2015 – Prosjekt vassdrag:
