2o6),o teiLty-
Dato:
yeARANGER
rKRAFT 63a1
Sted:
Vadsø 04.05.2011 Arkivref.: 2011/79-4/011 Deres ref.: Dokument nr. 1-2011 Vår ref.: RN02052011
Norges vassdrags- og energidirektorat Drammensveien 211
Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Svar på høringsdokument AMS
Varanger Kraftnett AS vil her komme med synspunkter, kommentarer og forslag til Deres "Høringsdokument februar 2011 - Avanserte måle- og styringssystemer".
Vi vil i det vesentlige ta for oss kapittel 3 "Funksjoner og oppgaver", men også kapittel 4 "Utrulling og finansiering", kapittel 5 "Andre endringer i avregningsforskriften som følge av AMS", kapittel 6 "Forslag til
forskriftstekst og kommentarer" og kapittel 7 "Økonomiske og administrative konsekvenser" kommenteres også av oss.
Vi vil henvise til kapitler og underkapitler i Deres høringsdokument.
Ka ittel 3.1.1 Re istrerin o tidso I snin .
Her mener vi det bør stilles et absolutt krav om at registreringsfrekvensen skal kunne endres i ettertid på en enkel måte. Registreringsfrekvens må kunne settes valgfritt med f. eks. 5 minutters intervaller v.hj.a. software.
Varanger Kraftnett AS tror ikke et slikt krav vil føre til økte kostnader for målerutrustningen.
Ka ittel 3.1.2 Momentan avlesnin .
Her synes vi det mangler en presisering av hva en mener.
Hvis en mener stand for innehverende time eller siste avsluttede time, vil en utelukke nærmest alle kjente kommunikasjonsbærere bortsett fra fiber.
Hvis en kan tillate en "forsinkelse" på noen timer vil dette åpne for mange bærere som GPRS, radio og bredbands-PLC, og da også tillate punkt til multipunkt.
Sistnevnte vil ikke forringe styringer, men utsendelse av informasjon vil kunne få en hvis forsinkelse.
Varanger Kraftnett AS mener det vil være vesentlig bedre
samfunnsøkonomi i prosjektet hvis en tillater en "forsinkelse på noen timer ved innsamling av standverdier, noe som åpner for langt flere kommunikasjonsbærere og bruk av desentraliserte mastere / konsentratorer ute i lavspentnettet.
Ka ittel 3.1.3 Overf rin sintervaller.
Hvis nettselskapene skal holde oversikt på hvilke kunder som gir hvilke leverandører fullmakter til å få tilgang på "sine" data, betyr dette at nettselskapene må bygge opp flere registre med større funksjonalitet en i dag.
I dag sender nettselskapene forbruksdata til aktuell kraftleverandør hver tredje virkedag etter ukeslutt i hht. gjeldende avregningsforskrift.
Varanger Kraftnett AS vil påpeke at hvis nettselskapene skal holde orden på alle fullmakter hver enkelt sluttbruker vil gi de forskjellige tjenesteleverandører og gyldighet på disse, må nettselskapene anskaffe en utvidet logistikkfunksjonsom også vil bidra til økte kostnader på hardware, software og menneskelige ressurser.
Ka ittel 3.1.4 Kommunikasbnsl snin er.
Flere av de nevnte kommunikasjonsbærere, slik vi kjenner dem i dag, vil ikke kunne "bære" en internett-protokoll. Slik vi leser forslaget vil det kun være fiber med bredband og IP som vil kunne oppfylle kravet om
momentan avlesning og styring.
Varanger Kraftkonsernet mener at det vil være positivt at en legger opp til bruk av fremtidens kommunikasjonsbærer.
Varanger Kraftnett AS mener det vil være hensiktsmessig og nødvendig med en presisering, der en skiller på
kommunikasjonsbærere og kommunikasjonsprotokoller.
Ka ittel 3.2 B terfunksbnalitet.
I den senere tid er det flere og flere målerleverandører som kan tilby strupefunksjonalitet, der utgangspunktet er sluttbrukers overlastvern.
Overlastvernet er den tariffbestemmende komponenten i anlegget, og en struping vil kunne settes i prosent av denne. Ved overskridelse av denne prosentverdien vil måleren kople ut all last. Sluttbruker må da redusere sitt uttak før anlegget kan spenningssettes på nytt.
Vi savner krav om hvordan en skal agere overfor transformatorkoplede anlegg som er de anlegg det er mest å hente på, i en situasjon der struping eller lignende vil være aktuell.
Varanger Kraftnett AS mener struping vil være et bedre krav overfor sluttbruker enn stenging, fordi en da "skjermer"de sluttbrukerne som spiller på lag med nettselskapene i en knapphetssituasjon.
Varanger Kraftnett AS mener det bør stilles tilsvarende krav til transformatorkoplede anlegg.
Ka ittel 3.3 Målin av e en rodusert kraft.
NVE bør stille krav om at sikkerheten ivaretas i forhold til fasing, ringkopling, kortslutninger osv.
Vi mener at det her bør stilles krav til logging av spenninger, strømmer og frekvens. Ved spenningsklager og erstatningssaker vil disse loggene hos produsentene gi svar på om dette er noe produsenten er skyld i eller ikke.
Når vi tenker på sikkerheten til våre mntører er vi noe betenkt over at vanlig forbruker skal kunne produsere og levere egenprodusert kraft inn på nettet.
Ved arbeid i nettet har det alltid vært fokusert på sikkerheten til våre montører. Dersom distribuert produksjon skal være åpen for alle til å levere inn på nettet hvor som helst, stiller dette helt nye krav til sikkerhetsforskrifter, utstyr og fremtreden ved arbeid i nettet.
Varanger Kraftnett AS mener at NVE bør stille krav om endringer i sikkerhetsforskrifter.
NVE bør også stille krav til innkopling og fasing samt logging av spenninger, strømmer og frekvens hos distribuerte produsenter.
Ka ittel 3.4 Tenesteleverand rer o tille sfunks'oner.
For å tilfredsstille de konkrete krav som stilles her og de mulige fremtidige krav som kanskje kommer, vil det kreve en vesentlig utvidelse av
båndbredde og en oppetid som gjør at en utelukker de fleste
kommunikasjonsbærere. Slik kravene er å lese i høringsdokumentet vil det, etter det vi kan forstå, kun være optisk fiber til hvert målepunkt som kan tilfredsstille disse.
Vi mener at kommunikasjonsbæreren bør eies av andre enn
nettselskapene, fordi eierforhold drar med seg langt flere kostnader så som stamnettforbindelser, nodehus, switcher og lignende, it-personell med mer.
Varanger Kraftnett AS mener at NVE må presisere hva de reelle krav er, hvis en da ikke ønsker å tvinge frem "fiber til de tusen hjem"
(F7TH - Fiber to the home).
Varan er Kraftnett AS mener at nettselska ene ikke må eie o drifte
kommunikasjonsbæreren selv, men må kunne leie kanal/kapasitet på bæreren.
Ka ittel 3.5 Til an å informas'on.
For å kunne hente ut måleverdiene lokalt vil det kreve en standardisert protokoll som installeres i alle målerutrustninger. Bæreren bør da være trådløs.
For at sluttbruker skal kunne lagre disse verdiene lokalt hos seg for å kunne bruke disse senere, vil kreve at sluttbruker har utstyr til dette, eksempelvis en pc med software for dette (for eksempel excel).
Leverandør av energitjenester kan da enten få disse verdiene direkte fra sluttbruker eller motta verdiene en gang pr. døgn fra netteier på MSCONS.
Vi mener at salg av display bør gjøres av eksisterende markedsaktører og ikke av monopoliserte nettselskaper.
Varanger Kraftnett AS mener at lokal tilgang på informasjon fra AMS kan realiseres ved at det stilles krav om at det installeres en trådløs standardisert protokoll i samtlige målerutrustninger.
Varanger Kraftnett AS mener at salg og installasjon av display må gjøres av de aktører som pr. i dag omsetter denne type utstyr og tjenester.
Ka ittel 3.6 Informas.onssikkerhet.
NVE stiller her en rekke krav til netteierne om å sikre data og
kommunikasjon både mot inntrenging og misbruk. For å få en oversikt over alle lover, forskrifter og regler som kan ha innvirkning og stiller krav i forhold til dette, må netteier forholde seg til en rekke lovgivere, forskrifts- og regel- utstedere.
Det vil kreve ikke så lite ressurser for nettselskapene å forholde seg til alle disse, noe som vil bidra til økte kostnader.
Varanger Kraftnett AS mener at NVE bør ta initiativ til å få alle disse krav i forhold til dette samlet i en forskrift, for å gi et bidrag til ikke å øke kostnadene.
Ka ittel 3.7 Kundese menterin .
Varanger Kraftnett AS er enig i NVEs vurdering.
Differensiering av krav på ulike kundegrupper vil kunne medføre større administrasjonsburde for nettselskapene.
Ka ittel 3.8 Val av måler.
Her mener vi det er nettselskapets vurderinger om valg av måler som må legges til grunn, men ser at det i særlige tilfeller kan gies en åpning for at sluttbruker kan komme med forespørsel om målertype for spesifikke
anlegg.
Vi mener at NVEs hovedregel om at måleren er nettselskapts ansvar og eiendom må vektlegges tungt.
Etter innføring av MID-direktivet er det ikke bare Justervesenet som kan typegodkjenne målere, men alle akkrediterte I aboratorier i EU som har en slik godkjennelse.
Vi kan ikke se det som hensiktsmessig å plassere målere i alle gatelysarmaturer, da gatelyseier ska I belastes for tap i eget nett.
Varanger Kraftnett AS mener at det må være nettselskapene som avgjør hvilke målere en vil ha plassert i sitt nett. Dette ut fra reserver, logistikk, innsamlingssystemer, kommunikasjonsprotokoller og kjennskap til de forskjellige målerne.
Sluttbruker kan forespørre nettselskapet om målertype.
Ka ittel 3.9 Omb in av sikrin sska .
Sikringsskapet er sluttbrukers / anleggseiers eiendom det er denne som må ta kostnadene ved en ombygging.
Spesifiserte krav om plass til måler og målerutrustning har vært kjent i en årrekke i installasjonsreglene.
I REN-blad 4001 og 4002 er det samlet alle spesifiserte krav om utførelse og plassbehov for måler og målerutrustning. REN-bladene er en
bransjestandard som mange nettselskap er tilsluttet og akseptert / godtatt av nær sagt alle installatører og tavlebyggere.
En løsning kan være å gjøre krav på at måler og målerutrustning
plasseres i eget skap ved side av sikringsskapet. Dette vil ofte være en rimeligere løsning for anleggseier, men visuelt langt dårligere.
Varanger Kraftnett AS mener at en bør tilstrebe å oppnå det
foreskrevne plassbehov for måler og målerutrustning i sikringsskapet, men kan akseptere at anleggseier bekoster eget skap for dette ved siden av eksisterende sikringsskap.
Ka ittel 3.10 Dis ensasbn - unntaksre ler.
Det innrømmes unntaksregler, mulighet for dispensasjon, der kostnadene ved å innføre / montere AMS er urimelig store i forhold til hva en oppnår.
Varanger Kraftnett AS mener at de foreslåtte unntaksregler er hensiktsmessige.
Ka ittel 4.1 Tidshorisont o fremdriftstem o.
NVE skisserer flere alternative utrullingsmodeller.
Varanger Kraftnett AS mener at utrulling av AMS med trinnvise frister er å foretrekke. En sikrer at enkelte ikke blir hengende etter og at ingen
spekulerer i utrullingstidspunkt.
Ka ittel 4.2 Ra orterin .
Varanger Kraftnett AS mener den foreslåtte rapportering vil være til hjelp for å sikre en reell fremdrift.
Ka ittel 4.3 Finansierin .
NVE legger foreløpig opp til finansiering gjennom gjeldende inntektsrammemodell. Blant annet vektlegges at utrullingen skal
gjennomføres på en så effektiv måte som mulig, og at dagens modell gir incentiver til dette.
Det er nærliggende å anta at nettselskaper med høy målertetthet vil kunne gjennomføre utrullingen med lavere kostnad pr måler.
Nettselskaper med lavere tetthet av målere vil sannsynligvis pådra seg større investerings- og driftskostnader. Omfordelingseffekter som følge av dette er betinget av naturlige forutsetninger og ikke av rasjonell
gjennomføring av AMS.
Varanger Kraftnett AS ønsker en presisering på hvorvidt NVE vil ta hensyn til omfordelingseffekter som følge av naturlige forutsetninger i sin vurdering av AMS-finansiseringer.
Ka ittel 5 Andre endrin er i avre nin sforskriften som f I e av AMS.
Vi er langt på vei enige med NVE i de endringer i avregningsforskriften som her foreslås.
Vi tror at økt bruk av timeprising og mindre bruk av fastprisavtaler vil føre til at produsenter vil selge til en "akseptabel" pris tidlig, i stedet for å
holde igjen produksjon til vinteren og håpe på en økt pris. Dette vil igjen føre til større topper i høylastperioder og dypere daler i lavlast.
Varanger Kraftnett AS er i hovedsak enige med NVE i de foreslåtte endringer i avregningsforskriften.
Ka ittel 6 Forsla til forskriftstekst o kommentarer.
Varanger Kraftnett AS er enige med NVE i den foreslåtte forskriftstekst, med unntak av de kommentarer, spørsmål og forslag vi har stilt i dette skriv.
Ka ittel 7 konomiske o administrative konsekvenser.
Varanger Kraftnett AS er enige i at det ligger til rette for en del
nyttevirkninger for sluttbruker, nettselskap og leverandører ved innføringen av AMS.
Vi tror dog at en vil se adskillig større prissvingninger hvis alle sluttbrukere skal kjøpe kraft til spotpris.
Vi tror at mer avansert målerutstyr vil kreve hyppigere oppfølging og at dette vil bidra til økte driftskostnader. Vi tviler derfor på at måle- og avregningskostnadene vil bli reduserte i fremtiden.
Leverandørene vil kun se nyttevirkningene og ikke de medfølgende kostnader.
Med vennlig hilsen Varanger KraftNett AS
Ronny Isen Leder rrleavd.
