SINTEF
SINTEF Energi AS Postadresse:
Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim
Besøkadresse:
. . Sem Sælands vei 11
Norges vassdrags og energidirektorat 7034 Trondheim
Postboks 5091 Majorstuen Sentralbord: 73597200
Direkte innvalg: 73597275
0301 °5l° Telefaks: 73597250
[email protected] www.sintef.no/energl
Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA
Deres ref.: Vår ref.: Prosjekt / Sak: Dato
NVE 201203163—5/201106765-12 GKj 12A001.00 2012—10—01
Høring av forslag til forskriftsendringer
Vi viser til høringsbrevene av 29.06.2012 og tilhørende høringsdokumenter nr. 3-7 - 2012 vedrørende forslag til endringer i forskrifter av betydning for forsyningssikkerheten (leveringskvalitetsforskriften, energiutredningsforskriften, energilovforskriften, systemansvarsforskriften og beredskapsforskriften).
Høringsdokumentene og forslagene er i sum svært omfattende. Vi har i vårt høringssvar valgt å konsentrere oss om å gi noen merknader av prinsipiell karakter og forøvrig spesifikke merknader til enkelte av endringsforslagene der vi enten er uenige eller mener at det er behov for å presisere innhold og definisjoner.
SINTEF Energi støtter at det nå foretas en helhetlig gjennomgang av de forskriftene som anses å ha størst betydning for forsyningssikkerheten og at det foretas en samordning av regelverket. I
bakgrunnen for arbeidet som gis i høringsbrevet, sier NVE at behovet for gjennomgangen er "å se om disse stiller tilstrekkelige krav for å sikre fors nin ssikkerheten i det norske kraftsystemet". Videre angis det at "enkelte av forslagene til endring vil være viktige for å sikre tilstrekkeli nivå å o
oppmerksomhet vedrørende forsyningssikkerhet". Vi synes at dette virker fornuftig og er enige i at det er viktig med oppmerksomhet på dette temaet og at vi har et regelverk som bidrar til å sikre en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Imidlertid stiller vi oss spørrende til noen generelle utsagn i høringsbrevene og høringsdokumentene der det brukes formuleringer som: "NVE har vurdert om det kan gjøres endringer med det formål å øke forsyningssikkerheten", "endringer som er spesielt viktige for å styrke forsyningssikkerheten", "økt krav til forsyningssikkerhet". Et sted brukes også formuleringen
"styrke arbeidet med forsyningssikkerheten". Det at samfunnets avhengighet av kraftforsyningen og oppmerksomheten mot forsyningssikkerhet øker, er ikke ensbetydende med at det er behov for å øke forsyningssikkerheten, ei heller at det er samfunnsmessig rasjonelt å gjøre det. Har disse utsagnene bakgrunn i at NVE mener at forsyningssikkerheten er svekket og at den ikke lenger holder et tilfredsstillende nivå? Hvilke elementer av forsyningssikkerheten er i så fall svekket? SINTEF Energi savner en nærmere begrunnelse for om det er behov for å øke eller styrke forsyningssikkerheten og stille økte krav, hvis NVE mener det, eller om det kan være behovet for å styrke arbeidet med forsyningssikkerhet som menes.
Noe av problemet med å forstå hva NVE egentlig mener om forsyningssikkerheten kan ha sammenheng med at begrepet ikke er definert i de ovennevnte dokumentene. Vi finner indirekte en beskrivelse i forbindelse med definisjonen av leveringskvalitet, der det er en referanse til energiutredningen (NOU 2012:9). Det er vår oppfatning at NVE bør utdype nærmere hva som i denne sammenheng inngår i forsyningssikkerhet og som de foreslåtte forskriftsendringene kan vurderes opp mot. En slik definisjon er også nødvendig for å vurdere om det er behov for å øke forsyningssikkerheten og i så fall hvilke elementer det er behov for å styrke.
PROSJEKT / SAK 2
12A001.00 1 av
SINTEF
I høringsbrevet fremgår det videre at "NVE mener at N-1 bør brukes som planleggingskriterium i regional- og sentralnettet". Det er uklart for oss om dette betyr at NVE mener at nettet skal dimensjoneres slik at N-1 kriteriet er oppfylt (for alle leveringspunkter), og om de foreslåtte
forskriftsendringene innebærer at NVE mener at N-1 kriteriet bør oppfylles i driften av systemet på disse nettnivåene?
l
så fall bør det begrunnes hvorvidt det er samfunnsøkonomisk rasjonelt at regional- og sentralnettet skal planlegges og driftes i henhold til kriteriet. Vi stiller oss tvilende til om dette vil være tilfellet for alle Ieveringspunkter på disse nettnivåene. Her savnes også en definisjon av N-1 for å kunne vurdere hva det vil si å oppfylle kriteriet.Med vennlig hilsen SINTEF Energi AS
Adm. Direktør
GUÅ'VUL/
Gerd Kjø e Seniorforsker
Vedlegg: Spesifikke merknader til enkelte av endringsforslagene
PROSJEKT / SAK
12A001.00 2 av 2
SINTEF ”*
Merknader fra SINTEF Energi til enkelte av endringsforslagene
Forskrift om leverin skvalitetikrafts stemet H rin dokument3—2012
Leverin s åliteli het
Når det gjelder regulering av leveringspålitelighet (avbrudd), er innføring av krav om registrering og rapportering av driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger i lavspenningsnett det mest omfattende forslaget. Endring av definisjonen av rapporteringspunkt (fra fordelingstransformator til sluttbrukers tilknytningspunkt) vil medføre behov for oppdatering av konsesjonærenes FASlT—databaser, men vi antar det vil være mulig med en stor grad av automatisert datakonvertering for å foreta denne omleggingen. Dette siden det allerede er krav om at det skal finnes kobling i databasen mellom sluttbrukerne og hvilken transformator de (normalt) er tilknyttet.
Med tanke på oppdatering av FASIT kravspesifikasjon er det viktig å være oppmerksom på følgende:
' Versjon 2013 er allerede besluttet å være lik versjon 2012.
0 Forslag om endring av versjon 2014 skal legges fram innen 2012-12-01, og i praksis vedtas i løpet avjanuar 2013.
' Versjon 2014 skal brukes både til å registrere og rapportere feil og avbrudd fra 2014.
Rapporteringen av 2014-data skal skje innen 2015-03-01.
. Dette betyr at forskriftsendringer som krever oppdatering av FASIT kravspesifikasjon tidligst kan tre i kraft fra 2014-01-01. Innføring av krav om registrering og rapportering av driftsforstyrrelser og planlagte utkoblingeri lavspenningsnett er en slik sak, fordi rapporteringsfilen må endres.
Dette kravet kan derfor tidligst tre i kraft fra og med "registreringsåret" 2014, med første rapportering i henhold til nytt rapporteringsformat innen 1. mars 2015.
Kommentarer til spesifikke paragrafer:
§ 1-4 punkt 1
Vi støtter at avbruddsdefinisjonen blir endret i tråd med internasjonale definisjoner, dvs. at kriteriet for avbrudd endres fra 1 % til 5 % av avtalt spenning. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om det er fornuftig at avbrudd skal opphøre når spenningen 3 5 % av avtalt spenning. Referansegruppe for feil og avbrudd (RFA) har i sitt definisjonshefte (Versjon 2, 2001) definert avbruddsvarighet som tiden det tar fra avbrudd inntrer til sluttbruker har over 90 % av avtalt spenning.
§ 1-4 punkt 45
Vi mener definisjonen fra RFA bør benyttes:
Utkobling: Manuell bryterutkobling.
Kommentar til de inis'onen: En utkobling kan være planlagt, påtvungen eller utilsiktet. Ordet utkobling er utelukkende knyttet til manuell utkobling (inkl. fjernstyring) av bryteren, og omfatter ikke automatisk bryterfall eller sikringsbrudd.
Hvis NVE ønsker å utvide definisjonen til også å inneholde deler av kommentaren, foreslår vi at
"manuell utkobling av bryter" erstattes av "manuell bryterutkobling". Ellers har man en
"sirkeldefinisjon", dvs. at termen er inkludert i definisjonen (her: utkobling).
Alternativ formulering:
Utkobling: Planlagt, påtvungen eller utilsiktet manuell bryterutkobling.
'bäös'jéki—j'é/Åié'm' """" """""""
12A001.0G
lav4
SINTEF Ved'egg
§ 1-4 punkt 46
Vi mener definisjonen fra RFA bør benyttes:
Utlgsning: Automatisk bryterfall eller sikringsbrudd.
NVEs forslag til definisjon inneholder en inkonsistens, i og med at termen utkobling benyttes og denne er i punkt 45 definert til kun å omfatte manuelle bryterutkoblinger.
§ 2A-3
Vi mener at formuleringen "avbrutt effekt, ikke levert energi og KILE" kan erstattes med "KILE", da disse begrepene uansett er koblet. Det samme gjelder i § 2-3 f¢rste og annet ledd. Videre lurer vi på om ikke formuleringen "som skal rapporteres til Norges vassdrags- og energidirektorat" er overflødig og derfor kan strykes.
§ 2A-6 første ledd
Vi anbefaler at begrepene "type nett" og "nettnivå" (som er brukt litt om hverandre i forskriftsteksten) endres til "NettID", for å presisere at dette gjelder tilknytningspunkt til berørte sluttbrukere, i
motsetning til Spenningsnivå, som angir hvor hendelsen oppstod. l FASIT benyttes "NettID" for
tilknytningspunkt for rapporteringspunkt, mens "Nettnivå" klassifiserer det sted hendelsen oppstod. Vi tror det vil virke oppklarende hvis NVE skiller klart mellom "NettID" og "Nettnivå". "Type nett" kan også med fordel erstattes av "NettID".
Vi mener NVE (i alle fall i første omgang) bør nøye seg med å kreve samlet rapportering på Iavspennings distribusjonsnett og ikke kreve oppdeling på hhv. luft, blandet og kabel for disse spenningsnivåene. Det samme gjelder i § 2A-7 første og annet ledd. Dette på grunn av at arbeidet med å bestemme den NettID hver sluttbruker er tilknyttet vil være et relativt omfattende arbeid med et slikt detaljeringsnivå.
Vi mener man (i alle fall i første omgang) ikke bør kreve rapportering i henhold til §2A—6 første ledd, bokstav r), for driftsforstyrrelser og planlagte utkoplinger i Iavspennings distribusjonsnett. Det bør være tilstrekkelig at man først får kartlagt omfanget av hendelser i Iavspenningsnett gjennom registrering og rapportering av avbruddsforhold på sluttbrukernivå, uten at man samtidig krever registrering og rapportering av årsak, dato, varighet osv. for hendelsene. Dette er viktig informasjon å få oversikt over på sikt, men vi mener NVE bør gå skrittvis fram og vente til omfanget av hendelser er kartlagt før man krever mer detaljert informasjon om hver enkelt hendelse.
l merknader til § 2A—6 ("Rapportering av enkelte spesifiserte data utgår", side 27) hevdes det at data som er spesifisert i en del punkter blir overflødig. Vi kan ikke se at dette er korrekt for punkt m) i nåværende § 2A-6. Punktet Iyder: m) Antall sluttbrukere irapporteringsområdet som har opplevd avbrudd i rapporteringsperioden". Vi kan ikke se at dette punktet er dekket i det nye forslaget.
Spenningskvalitet
I tredje avsnitt i sammendraget (Høringsdokument nr. 3, "side 3"), skriver NVE:
"Etter anbefaling fra FoU-prosjekt utført av SINTEF Energi [9] foreslår NVE a1 kravet til registrering utvides til å omfatte ytterligere noen spenningskvalitetsparametere, og at nettselskapene skal rapportere spenningskvaliteten til NVE."
PROSJEKT I SAK
12A001.0U 2 av 4
SINTEF “d'egg
Det er riktig at SINTEF Energi beskrev det som fornuftig å utvide de obligatoriske målingene til å omfatte flere parametere enn de få som har vært obligatorisk fram til nå. Men SINTEF har ikke kommet med noen klar anbefaling om at nettselskapene skal rapportere spenningskvalitet måledata.
Kommentarer til spesifikke paragrafer:
§ 1—4: FoL burde omtalt fasebrudd i en eller to faser og gitt leseren forståelse for at fasebrudd i forsyningen til 3-fase installasjoner som regel kan være mer alvorlig enn 3-fase avbrudd. Ved avbrudd har ingen apparater og utstyr spenning, mens ved enfaset fasebrudd i 230 V lT—nett så har bare ca 1/3 av apparatene normal spenning mens ca 2/3 av apparatene kan ha svært lav spenning. Spenningen på de 2 Iinjespenningene som er koblet til fasen med brudd kan variere kraftig pga hurtige variasjoner i impedansen og spenningsdelingen mellom linjespenningene når apparater forsøker å slå seg på og så slår seg av igjen. Fasebrudd kan både medføre havari på apparater og utstyr samt i ytterste konsekvens brann/branntilløp.
§ 2A-2: SINTEF Energi er litt i tvil om nytten av å samle inn individuelle harmoniske komponenter over 25.harmoniske opp til 40.harmonisk komponent kan forsvare ulempene med den økte datamengden dette tilsvarer i enkelte målesystemer/instrumenter. lenkelte andre målesystemer/instrumenter
medfører dette imidlertid ingen forskjell i datamengden. Det er sjelden SINTEF ved målinger har konstatert overharmoniske komponenter med høyere orden enn 25.harmoniske som har en størrelse/amplitude av betydning.
{5 3-4: SINTEF Energi er usikker på hvordan flytende 24 timers periode skal oppfattes. Skal dette bare brukes for å detektere om grenseverdien for en uke overskrides og tidfeste ett eller noen få slike tidsintervall, eller skal det overføres slike flytende verdier for hele uken? Hva skal i sistnevnte tilfelle i så fall tidsoppløsningen (tidsskrittet) være? Det kan medføre store datamengder om det skal være høy tidsoppløsning på det flytende vinduet.
5 3-5: Å øke tidsintervallet for korttids flimmer Pst fra 95 til 100 % av tiden kan medføre betydelig økt behov for manuell feilanalyse hos nettselskapene. Når i dag de høyeste "' 50 stk
(50,4)
10 minutter- verdiene for Pst i løpet av uken kan overses vil det sjelden være behov for manuell feilanalyse. Om man endrer kravet fra 95 til 100 % av tiden kan det mye oftere bli behov for å foreta manuell feilanalyse for å sjekke om hendelsene som bidrar til de forhøyede verdiene skyldes en av unntakssituasjonene (jord- eller kortslutninger i nettet, innkobling av transformatorer og gjeninnkobling etter feil). Vi har ingen klar formening om hvor mye ekstraarbeid dette vil kunne medføre for nettselskapene, men er redd dettekan utgjøre en ganske betydelig arbeidsmengde om ikke målesystemet automatisk klarer å gjenkjenne alle hendelsene som betraktes som unntak. Målesystemer som takler slik automatisk gjenkjenning vil sannsynligvis komme. Det jobbes med dette i SPESNETT—prosjektet som NVE deltar i, men det ligger nok enda noen år fram itid.
Forskrift om ene iutrednin er H rin sdokument4—2012
Paragraf 13, 14, 20 og 21:
l "2.11.1 Bakgrunn..." sies det at de regionale kraftsystemutredningene må inneholde en oversikt over alle punkter i regionalnettet som ikke overholder N-1 kriteriet i hele eller deler av året. Videre står det at for vurdering av overholdelse skal maksimal belastning legges til grunn, og at for hvert punkt som ikke overholder N-1 kriteriet skal antall timer uten N-1 gjennom året angis.
'bäös'fék'f ) 'sAK' " """""""""""""""""""""""""""""""""""""""
12A001.00 3 av 4
SINTEF Ved'egg
Det er uklart hvordan dette skal tolkes og om disse to målene (altså om N—1 kriteriet er overholdt ved makslast, og hvor mange timer i året N-1 eventuelt ikke er oppfylt) skal henge sammen. Først og fremst må det presiseres hvilke(t) år antall timer uten N-1 overholdt skal angis for.
Videre er det uklart hvordan N-1 defineres, det vil si hvilke anleggsdeler skal inngå i betraktningen, om det for eksempel skal tas høyde for at anleggsdeler er ute for vedlikehold, og om det er noen forskjell på hva som kreves i regional- og sentralnettet.
Ener ilovforskriften H rin sdokument5—2012
Paragraf 3-5, a, underpunkt 2:
Begrepet "tilstand" bør defineres.
Paragraf 3-5, bokstav a, underpunkt 4:
Det foreslås et nytt underpunkt 4 "det gjennomføres vedlikehold og modernisering som sikrer en tilfredsstillende tilstand på anlegg slik at anleggets konsesjonsgitte kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden".
l kommentarene her presiseres det at tilfredsstillende tilstand på anlegget også omfatter tilstand med hensyn på forsyningssikkerhet.
Det er opplagt at teknisk tilstand, som en av flere parametere, påvirker forsyningssikkerheten.
Imidlertid finnes det, så vidt vi kjenner til, ikke noen etablert systematikk som beskriver sammenhengen mellom tilstand og forsyningssikkerhet. Det er dermed uklart hva som ligger i begrepet "tilstand med hensyn på forsyningssikkerhet".
Forskrift om s stemansvaret i krafts stemet H rin sdokument 6— 2012
§14a Rapportering av anleggsdata ved idriftsettelse
"skriftlig rapportere": Et alternativ er at det utvikles et xml-basert rapporteringsformat.
Dette ville kunne forenkle uthenting fra konsesjonærens anleggsregister og innlegging i
Statnetts og NVEs systemer. Dette ville også redusere sannsynligheten for feiltasting ved inntasting av rapporterte data.
"endringer i eksisterende anlegg" er ikke definert/forklart.
Er det for eksempel kun endringer som påvirker allerede innrapporterte anleggsdata som skal rapporteres?
Forskrift om foreb ende sikkerheto beredska iener ifors nin en H rin sdokument7—2012
Ingen spesifikke merknader.
