• No results found

Busettingsprosjektet i Hordaland

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Busettingsprosjektet i Hordaland"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Busettingsprosjektet i Hordaland

Fylkesmannens bidrag til å busette fleire flyktningar i kommunane

Rapportering 1. tertial 2015 30.5.2015

(2)

2

1. Innhald

1. Innleiing ... 3

2. Bakgrunn ... 3

3. Prosjektplan – førebuingsfasen ... 3

4. Organisering: ... 4

4.1 Intern organisering ... 5

4.2 Samarbeid med IMDi ... 6

4.3 Ekstern organisering ... 6

5. Aktivitetar i prosjektet ... 6

5.1 Situasjonen i Hordaland ... 7

5.2 Busetting av einslege mindreårige ... 7

5.3 Prosjekt om busetting av flyktningar i kommunane: ... 8

5.4 Informasjonsstrategi ... 9

5.5 Kommuneprosessar ... 9

5.6 Møter med eksterne samarbeidspartnare ... 10

5.7 Andre møteplassar med fokus på busetting og integrering ... 10

6. Oppsummering/vurdering ... 10

Vedlegg 1: Aktivitetar første tertial ... 12

Vedlegg 2: Prosjektplan ... 13

(3)

3

1. Innleiing

Vi viser til oppdragsbrev frå departementet datert 17.12.2014 Forsøk på auka og raskare busetting av flyktningar i kommunane i Hordaland gjennom målretta innsats frå fylkesmannsembetet. Rapport frå første tertial frå Fylkesmannen i Hordaland følgjer under.

I rapporten vil vi fokusere på prosjektplan, organisering av prosjektet hos Fylkesmannen i Hordaland og aktivitetar som er gjennomført i løpet av dei første fire månadane. Vi gjer ein kort vurdering av prosjektet til slutt i dokumentet.

2. Bakgrunn

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) gav hausten 2014 Fylkesmannen i Hordaland eit oppdrag om å leie eit toårig prosjekt om busetting av flyktningar. Prosjektet har som formål å realisere regjeringa sine målsettingar om auka og raskare busetting av flyktningar i kommunane.

Etter oppdragsbrevet skal prosjektet målast på følgjande:

 Kommunane i Hordaland skal samla sett stille like mange busettingsplassar til disposisjon som fylket får tildelt frå Nasjonalt utval for busetting.

 Kommunane i Hordaland skal busette flyktningar innan dei nasjonale måla som gjeld for rask busetting.

Fylkesmannen skal og bidra til utviklingsarbeid i kommunane for å styrke innsatsen når det gjeld kvalifisering og integrering.

Fylkesmannen i Hordaland har valt å konsentrere innsatsen i prosjektet rundt det som i prosjektskissa av 3.10.15 omtalast som Fase 1, altså bidra til at kommunane skaffar fleire vedtaksplassar. I tillegg til dette vil vi engasjere oss i Fase 3 for å bidra god kapasitet og kvalitet i det integreringsarbeidet kommunane gjer. Fase 2, utsøkingsfasen, er det framleis IMDi Vest som har ansvar for.

3. Prosjektplan – førebuingsfasen

Leiargruppa hos Fylkesmannen i Hordaland vedtok prosjektplanen for busettingsprosjektet i januar.

Prosjektplanen tar utgangspunkt i prosjektskissa som blei utarbeidd hausten 2014 og sendt til Departementet 3.10.2014. Prosjektplanen er vedlagd dette dokumentet.

Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidd følgjande resultatmål i prosjektplanen:

(4)

4

 Alle kommunane i Hordaland skal fatte vedtak om busetting for 2015 og 2016 som er i samsvar med oppmodingane frå IMDi og KS

 Kommunane har innarbeidd busettings- og integreringsarbeidet i sitt ordinære plan- og budsjettarbeid

 Fylkesmannen har innarbeidd busettings- og integreringsarbeidet i sitt ordinære arbeid på alle saksområder

 Eit varig samarbeid mellom kommunane og viktige aktørar i sektoren skal vere etablert

 Fylkesmannen har vore med på å setje i gong eitt eller fleire prosjekt i kommunane, der integrering og kvalifisering av flyktningar er tema

I prosjektplanen har vi delt prosjektet inn i tre periodar: førebuingsfase, gjennomføringsfase og avslutningsfase. Førebuingsfasen er perioden januar til april 2015. I denne fasen er følgjande aktivitetar lista opp:

 Godkjenne prosjektplan og prosjektorganisering

 Forankre prosjektet internt hos Fylkesmannen

 Heve kompetansen på området internt hos Fylkesmannen

 Etablere samarbeid med eksterne samarbeidspartnarar

 Foreta utval/inndeling av kommunar

 Kartlegge situasjonen for vedtaksplassar i Hordaland

 Samle data om årsaker til at kommunar ikkje tar imot flyktningar

 Utarbeide ein informasjonsstrategi

 Opprette ei bannersak på heimesidene til Fylkesmannen

 Arrangere fyrste møte mellom fylkesmannen/ass. fylkesmann og kommuneleiinga i alle kommunane

 Invitere kommunane til å søkje skjønnsmidlar til aktuelle prosjekt

 Leggje plan og oppmode kommunane om busettingsplassar til einslege mindreårige flyktningar Ei liste over aktivitetane i første tertial er vedlagd denne rapporten.

4. Organisering:

I prosjektskissa av 3.10.2014 har Fylkesmannen lagt opp til ein effektiv og lett prosjektstruktur. Vi ønskjer å prøve ut om Fylkesmannsembetet har ein organisasjon som er egna til løyse desse oppgåvene. Vi har difor lagt vekt på at prosjektet skal dra nytte av dei eksisterande strukturar, fora og aktivitetar basert på den organisasjonen som allereie finst hos Fylkesmannen i dag.

Prosjektet er organisert med eit prosjektstyre, prosjektansvarleg og ei prosjektgruppe, i tillegg til interne ressursar og eksterne samarbeidspartnerar.

(5)

5

Vi viser til prosjektplanen for ei nærare skildring av prosjektorganisasjonen.

4.1 Intern organisering

Prosjektet hos Fylkesmannen er knytt til utdanningsavdelinga. Utdanningsdirektøren er, saman med ass. fylkesmann, prosjektansvarleg, òg involvert i det daglege arbeidet i busettingsprosjektet. Ein av dei to personane i prosjektgruppa er tilsett i utdanningsavdelinga, og det er satt av 50 % av hennar stilling til busettingsprosjektet. Den andre personen i prosjektgruppa er til vanleg tilsett i IMDi, men har kontorstad ved utdanningsavdelinga i samband med busettingsprosjektet. Heile hennar stilling er sett av til prosjektet.

Prosjektstyret / leiargruppa blir orientert om prosjektet og om framdrift i leiarmøte, og orienterer sine respektive avdelingar om prosjektet ved behov. Som eit ledd i å innarbeide busetting – og integreringsarbeidet i dei ulike avdelingane hos Fylkesmannen, har prosjektgruppa vore til stades og orientert om prosjektet i avdelingsmøter i alle avdelingane.

Busettingsprosjektet er blitt forankra i den interne plangruppa hos Fylkesmannen i Hordaland.

Plangruppa gjennomgår alle kommuneplanane frå kommunane i fylket, og har busetting av flyktningar på si sjekkliste om kva som må inngå i samfunnsdelen av kommuneplanane.

(6)

6 4.2 Samarbeid med IMDi

Fylkesmannen har eit godt samarbeid med IMDi, og begge har stilt sin kunnskap, nettverk og erfaringar til disposisjon for kvarandre. IMDi Vest blir trekt inn i alle samanhengar og fora der det er nyttig.

Ein tilsett frå IMDi Vest har hatt sitt daglege arbeid hos Fylkesmannen sidan byrjinga av januar.

Fylkesmannen og IMDi har vurdert saman at det ikkje er behov for at fleire IMDi-tilsette i arbeidet no, men at Fylkesmannen heller brukar den andre IMDi-ressursen i arbeid til statistikk og bakgrunnskunnskap om kommunane ved behov.

4.3 Ekstern organisering

I prosjektskissa frå 3.10.14 foreslår Fylkesmannen å sette saman ei ekstern ressursgruppe med viktige aktørar på feltet. I prosjektplanen har vi vurdert at vi ikkje ønskjer å etablere ein fast ekstern ressursgruppe på noverande tidspunkt. Dette for å sikre ein lett og effektiv prosjektorganisasjon.

Fylkesmannen ønskjer heller å bruke dei nettverka som allereie finst. Eit døme på dette er eit nettverk i regi av IMDi og Husbanken, der også NAV og Bufetat er involvert. Dette er eit fora som vil ha jamlege møter, og eit fora der vi kan orientere om busettingsprosjektet og få innspel til det vidare arbeidet.

IMDi har signalisert at det vil vere eit nytt møte i dette nettverket i løpet av juni.

Samtidig vil behovet for, og typen samarbeid med, dei ulike aktørane variere og endre seg gjennom prosjektperioden. Fylkesmannen vil derfor ha møter og samarbeid med dei ulike aktørane ved behov i tillegg til dei allereie eksisterande fora/nettverka.

5. Aktivitetar i prosjektet

Hovudstrategien til Fylkesmannen er å kople busettingsprosjektet til vår vanlege verksemd på felt som plan, kommuneøkonomi og kommunale styring, barnehage og opplæring, helse-, omsorgs-, sosial- og barnevernstenester, landbruk, næringsutvikling og innovasjon. På kort sikt arbeider vi for at kommunane skal skaffe dei busettingsplassane som det er behov for i 2015 og 2016. Ein del av dette arbeidet er å kartlegge situasjonen i fylket og finne kommunar som har gode føresetnadar for å bidra meir til busettinga av flyktningar. Det har òg vore ei auke i behovet for busetting av einslege mindreårige, noko som har gjort at Fylkesmannen har oppmoda kommunane i fylket om fleire plassar for desse.

På lang sikt vil Fylkesmannen arbeide for at busettingsarbeidet inngår i kommunane sin planlegging og ordinære drift. Dette vil gjere arbeidet med busetting av flyktningar i kommunane meir føreseieleg, og kan bidra til at kommunane stiller med nok vedtaksplassar til å fylle behovet for busetting i åra som kjem. Her har Fylkesmannen sett av skjønsmidlar til å støtte fornyings – og innovasjonsprosjekt for å innarbeide busetting i ordinær kommunal verksemd, og å sikre kontinuitet i arbeidet. Vi har og utarbeidd ein informasjonsstrategi og vil bruke Fylkesmannen sine heimesider aktivt for å dele informasjon.

(7)

7 5.1 Situasjonen i Hordaland

Kommunane i Hordaland er oppmoda om å busette 897 flyktningar for kvart år i 2015 og 2016. Per 1.1.2015 var det vedteke 200 færre plassar for busetting i 2015 enn kommunane hadde blitt oppmoda om. For 2016 hadde kommunane vedteke 300 plassar færre enn oppmoda. Sjå prosjektplanen (vedlagd) for ei framstilling av situasjonen i Hordland.

Det er nokre av kommunane i Hordaland der det kan vere mykje å hente ved eit intensivt arbeid frå prosjektgruppa. Dette gjeld i hovudsak kommunar av en viss størrelse som har fatta vedtak om å busette færre flyktningar enn dei er oppmoda om. Sidan det er avvik mellom oppmodinga og vedteken busetting, kan en vellukka innsats mot desse kommunane få store utslag. Fylkesmannen har difor valt å prioritere desse kommunane i den første fasen av prosjektet.

Fylkesmannen inviterte i februar dei fem største kommunane i fylket, etter Bergen, til eit møte om busetting av flyktningar. Dette er alle store kommunar som busett for få flyktningar jamfør innbyggjartal og tidligare oppmoding. Tema for dette møtet var å presentere busettingsprosjektet og å diskutere korleis kommunane kan auke talet busettingsplassar for flyktningar. Her blei og prosjekt for å auke busettinga i kommunane diskutert, og kommunane fekk, etter avtale mellom Fylkesmannen og IMDi, utsett frist for å søke om dei kommunale utviklingsmidlane som IMDi forvaltar (for meir om prosjektmidlane, sjå under pkt. 6.3).

Møtet var med på å auke engasjementet rundt busetting av flyktningar i dei involverte kommunane.

Til dømes har Fjell kommune auka vedtaket om busettingsplassar frå 20 til 63 i 2015, og til 53 i 2016.

Dette er i samsvar med talet som kommunen fekk presentert i brevet frå statsråd Solveig Horne i april.

Sjølv om ikkje alle kommunane ga uttrykk for at dei vil sjå på moglegheita for å auke talet busettingsplassar med ein gong, har vi fått tilbakemelding om ei auka interesse for dette arbeidet i kommunane.

5.2 Busetting av einslege mindreårige

Fylkesmannen sendte i mars ut eit brev til nokre kommunar i Hordaland om å auke talet busettingsplassar for einslege mindreårige. Brevet blei sendt på bakgrunn av det auka behovet for busettingsplassar for einslege mindreårige, og i tett samarbeid med IMDi. Etter dialog med KS valte Fylkesmannen å sende ut brevet aleine utan at KS stod som avsendar. I brevet blei kommunane bedt om 26 ekstra busettingsplassar, noko som gjer at kommunane i Hordaland totalt er oppmoda om 65 plasser for einslege mindreårige.

I hovudsak blei oppmodinga sendt til dei kommunane i fylket som allereie busette einslege mindreårige. Fylkesmannen valte likevel å sende ei oppmoding om 5 busettingsplassar til Fjell kommune, ein kommune som ikkje har busett einslege mindreårige dei siste åra. Dette blei gjort etter tett dialog med kommuneleiinga i Fjell. I tillegg fekk tre kommunar (Os, Stord og Øygarden) brev med

(8)

8

førespurnad om dei kan vurdere om dei kan busette einslege mindreårige, utan at talet busettingsplassar blei talfesta. Også dette blei gjort etter dialog med kommuneleiinga. Fordelinga av oppmodinga mellom kommunane i fylket er slik:

Kommune

Oppmoding for 2015

Vedtak 2015

Ekstraoppmoding 2015

1201 Bergen 25 25 7

1219 Bømlo 3 3 3

1224

Kvinnherad 2 1 3

1235 Voss 3 3 3

1246 Fjell 5

1263 Lindås 3 3 2

1247 Askøy 3 3 3

1259 Øygarden

1221 Stord

1243 Os

39 38 26

Kommunane har fått frist for å svare på oppmodinga innan 19.6.2015.

Fylkesmannen hadde i februar eit møte med ni kommunar i fylket for å diskutere det auka behovet for busettingsplassar. Her deltok alle kommunane som busett einslege mindreårige per i dag, samt tre av dei fire «nye» kommunane. Kommunane uttrykte seg i all hovudsak positive til å busette fleire einslege mindreårige, men trakk og fram utfordringar med å auke talet. Spesielt blei dei økonomiske verkemidla, då spesielt Bufetat si refusjonsordning, trekt fram som ein utfordring i busettingsarbeidet i kommunane.

5.3 Prosjekt om busetting av flyktningar i kommunane:

Fylkesmannen i Hordaland inviterte i mars kommunane i fylket til å søkje skjønnsmidlar. Eit viktig føremål med desse midlane er å gi kommunane høve til å prøve ut nye løysingar på utfordringar med å busette flyktningar. Prosjekta kan omfatte alle tenesteområda i kommunen og kommunane er oppmoda om å søkje ut i frå lokale behov. Nokre typar prosjekt vil likevel bli prioritert:

Utviklingsarbeid som kan auke talet busettingsplassar og styrke innsatsen når det gjeld busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar.

Utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke innsatsen når det gjeld busetting og integrering av einslege mindreårige flyktningar.

Kommunane har fått frist til å søkje om skjønnsmidlar innan 19.6.2015.

(9)

9

IMDi inviterte Fylkesmannen i Hordaland til å samarbeide om dei kommunale utviklingsmidlane som IMDi lyste ut i januar. Her har Fylkesmannen jobba tett med IMDi om handsaminga av søknadane frå kommunane i Hordaland. Dei kommunane som hadde interessante søknader, men som ikkje hadde prosjekt som oppfylte kriteria for kommunale utviklingsmidlar, blei oppmoda om å søkje på skjønsmidlar. Nokre søknadar blei og sendt direkte over til Fylkesmannen, og vil bli handsama saman med dei andre prosjektsøknadane i juni.

Nav tiltak, marknad og intro, saman med Bergen kommune, ønskjer å sjå på prosjekt om knytt til yrkesfagleg opplæring for vaksne flyktningar. Fylkesmannen inviterte til eit første møte om dette i januar, og inviterte samtidig Hordaland fylkeskommune og IMDi til å delta. Møtet konkluderte med at partane skal sjå på moglegheita for eit prosjekt, og vi vil ha eit nytt møte for å konkretisere dette vidare.

5.4 Informasjonsstrategi

Prosjektgruppa har utarbeidd ein informasjonsstrategi. Fylkesmannen vil bruke heimesidene for å informere om prosjektet, busetting av flyktningar i kommunane i Hordaland og tema som kommunane ønskjer meir informasjon om. Til dømes har kommuneleiinga i fleire kommunar uttrykt eit ønskje om meir informasjon om tilskotsordningar ved busetting av flyktningar. Fylkesmannen vil her bruke heimesidene sine til å informere meir om dei ulike tilskota som finst, og vise kommunane kor dei kan finne meir om dei ulike ordningane.

Fylkesmannen har oppretta ei såkalla bannersak for busettingsprosjektet øvst på heimesidene våre (klikk her for å kome til bannersaken). Dette gjer at dei som er interessert lett kan finne informasjon om prosjektet og kan abonnere på saker som vi legg ut. Bannersaka om busettingsprosjektet blei oppretta i mars, og det var per utgongen av april publisert fem saker på sidene. Målsetting for desse sidene er at det skal publiserast minimum ei ny sak annankvar veke.

Fylkesmannen har fått fleire førespurnadar frå media i samband med prosjektet. Media har vore interessert i informasjon om prosjektet generelt, om busetting av flyktningar i fylket og talet busettingsplassar, og oppmodinga om busettingsplassar for einslege mindreårige. Prosjektgruppa vil og ta kontakt med media kvar gong vi har ei sak som media kan ha interesse av.

5.5 Kommuneprosessar

Fylkesmannen i Hordaland har hatt innleiande møter med om lag 20 av kommunane i fylket. Eit hovudfokus på desse møta har vært at busetting er ei permanent oppgåve i kommunane og at behovet for busetting vil halde fram på lang sikt. Fylkesmannen har difor oppmoda kommunane om å innarbeide dette arbeidet i budsjett og planar. Dette er noko også den interne plangruppa hos Fylkesmannen fokuserer på når dei handsamar kommuneplanane.

(10)

10

Fylkesmannen ser det som naturleg å kople busettingsprosjektet med dei andre prosessane som føregår i kommunane, også der Fylkesmannen har ei rolle gjennom arbeidet med kommunereforma.

Busetting av flyktningar har difor også vært eit tema i møter med kommunane om kommunereforma.

5.6 Møter med eksterne samarbeidspartnare

I førebuingsfasen har fylkesmannen hatt to møter med KS, eitt møte med Husbanken, NAV, IMDi og Bufetat, og eitt møte med Fylkeskommunen saman med NAV Hordaland og Bergen kommune.

Prosjektgruppa har òg presentert prosjektet for VOX. Tema for desse møta har vore samarbeidet mellom regional stat og å presentere busettingsprosjektet.

5.7 Andre møteplassar med fokus på busetting og integrering

Fylkesmannen har mange møtepunkt med kommunane der vi har høve til å løfte fram problemstillingar knytt til busetting av flyktningar. Utdanningsavdelinga har denne våren hatt dialogmøter med alle kommunane i Hordaland. Prosjektgruppa deltok på desse møta, og busetting av flyktningar var eit hovudtema. På desse møta har leiarar for skule- og barnehagesektoren i kommunane vore til stades, og tema blei drøfta med utgangspunkt i skule og barnehage sine oppgåver når det gjeld integrering og kvalifisering.

Fylkesmannen v/utdanningsavdelinga leier ei arbeidsgruppe for ei satsing på barn – og unge i fylket.

Her er fem kommunar invitert til ei femårig satsing som skal styrke vilkåra for barn og unge i familiar med låg inntekt. Dette er ein møtearena der spørsmål om busetting og integrering har ein naturleg plass, og vi ser det difor som riktig at dei to prosjekta blir sett i samanheng. Til dømes hadde vi eit felles møte med Fjell kommune der både barn – og ungesatsinga og busettingsprosjektet ble diskutert.

Prosjektgruppa haldt innlegg på eit møte med faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) i mars.

Her deltok tilsette i flyktningtenesta i mange av kommunane i Hordaland. Tema for møtet var Fylkesmannens rolle i busettingsarbeidet.

6. Oppsummering/vurdering

Per medio april er dei fleste planlagde aktivitetane i førebuingsfasen gjennomført. Vi har hatt fokus på å forankre prosjektet internt hos Fylkesmannen og å ha innleiande møte med kommunane i fylket. I tillegg har behovet for busetting av einslege mindreårige auka og vi måtte oppmode kommunane om fleire busettingsplassar.

Fylkesmannen har lagt vekt på at organiseringa av prosjektet skal vere så lett og ukomplisert som mogleg. Prosjektet med busetting av flyktningar i fylket inngår som ein ordinær del av vårt arbeid, og vi har brukt ein del tid i førebuingsfasen til å forankre arbeidet i dei ulike avdelingane hos Fylkesmannen. Saman med den interne forankringa har auke av talet busettingsplassar vore prioritert

(11)

11

som hovudtema i møte med kommunane. Arbeidet med utviklingsarbeid for å styrke innsatsen når det gjeld kvalifisering og integrering er i gang, men vil få eit større fokus seinare i prosjektet etter at vi har motteke alle prosjektsøknadane.

Vi har lagt vekt på at vi ønskjer å møte leiinga i kommunane, noko som har vist seg å vere lett å gjennomføre. Kommunane har respondert raskt på invitasjonane våre og har delteke på møta med både ordførar og rådmann. Vi har og erfart at det er nyttig å møte kommunane der dei er, og vi hadde mellom anna eit godt møte med Nordhordland regionråd. Dette er heller ikkje veldig tidkrevjande da vi på denne måten får møtt fleire kommunar på same tid. Vi kjem til å fortsette å møte kommunane gjennom regionråda.

Det har ikkje latt seg gjere å ha innleiande møta med alle kommunane i fylket i løpet av førebuingsfasen. Grunnen til dette er at vi ønskjer å møte kommunane gjennom regionråda, og det har altså ikkje latt seg gjere å finne ein dato som passar for alle regionane i løpet av førebuingsfasen. Vi har likevel hatt møte med dei fleste av dei prioriterte kommunane i prosjektet, og tar sikte på å avvikle møte med resten av kommunane i løpet av kort tid.

Fylkesmannen si satsing i busettingsprosjektet kjem samtidig som at media har hatt eit sterkt fokus på situasjonen i Syria. Diskusjonen om Noreg skal ta imot 10 000 flyktningar frå Syria og statsråd Horne sitt brev til kommunane i april, har gjort at kommunane har måtte ta stilling til om dei kan busette fleire flyktningar, og temaet har vært høgt på dagsorden i mange kommunar. Det kan difor vere vanskelig å vurdere kva slags effekt Fylkesmannen sitt prosjekt har på auka i talet busettingsplassar i fylket på noverande tidspunkt. Det er likevel fleire av kommunane i fylket som har uttrykt at dei er positive til at Fylkesmannen har ei større rolle i busettings - integreringsarbeidet i fylket.

Fjell kommune er ein kommune som har uttrykt seg positiv til at Fylkesmannen er involvert i busettingsarbeidet. Kommunen auka i slutten av april vedtaket sitt frå 20 til 63 busettingsplassar i 2015, og 53 i 2016. Dette er det same talet som dei ble oppmoda til å busette i brevet frå Horne i april.

Kommunen hadde likevel, etter tett dialog med Fylkesmannen, allereie før dei fekk brevet frå Horne fremma sak til kommunestyret om å doble talet busettingsplassar.

Erfaringar frå prosjektet så langt visar at eit nært samarbeid mellom Fylkesmannen og IMDi, der ein bruker dei ulike nettverka, kunnskap og erfaringar frå begge organisasjonane, har hatt ein positiv effekt på busettingsarbeidet. IMDi sin spisskompetanse om busetting av flyktningar, saman med Fylkesmannen si kontaktflate og erfaring med kommunane på alle felt, ser ut til å vere veldig nyttig for prosjektet. Dette har vore særlig synleg i møta med kommunane.

(12)

12 Vedlegg 1: Aktivitetar første tertial

Månad Dato kven fra FM? Møte med ? (nivå) Eksterne deltakarar Tema

Januar 15.01.2015

Prosjektansvarleg og prosjektgruppa

Kommuneleiing/flyktninga nsvarlege i kommunar i

Hordaland Husbanken, IMDi, KS Fagdag om busetting i regi av KS

Januar 20.01.2015

Prosjektansvarleg og prosjektgruppa

Bergen kommune v/NAV, Introduksjonssenteret og Nygård skole,

Fylkeskommunen, IMDi IMDi, Fylkeskommunen

Utferdingar vedr yrkesfaglig opplæring for vaksne flyktningar

Januar 20.01.2015

Prosjektansvarleg og prosjektgruppa

Regiondirektørar, ass regiondirektørar

IMDi, Husbanken, NAV, Bufetat

korleis møte kommunane som en samordna regional stat i 2015?

Februar 03.02.2015 Prosjektgruppa Miljøvern - og klimaavdelinga Intern forankring - Presentasjon av prosjektet Februar 06.02.2015 Prosjektgruppa Utdanningsavdelinga Intern forankring - Presentasjon av prosjektet

Februar 10.02.2015

Fylkesmann Lars Sponheim, prosjektansvarleg og

prosjektgruppa Rådmenn/ordførare

i Fjell, Askøy, Stord, Os

(Lindås invitert) Prosjekter Integrering + busettingsprosjektet Februar 11.02.2015 Prosjekt gruppa

Administrasjons - og

verjemålsavdelinga Intern forankring - Presentasjon av prosjektet Februar 13.02.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing

Kommunane i

Sunnhordaland Dialogmøte

Februar 20.02.2015

Prosjektansvarleg og

prosjektgruppa Rådmenn/ordførare

Stord, Fjell, Askøy, Lindås,

Øygarden, Voss, Bergen Møte om busetting av einslege mindreårige mars 10.03.2015 prosjektgruppa Spesialrådgjevar KS Nina Gran

Einslege mindreårige og orientering om prosjektet

mars 12.03.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing

Kommunane i Hardanger og

Voss Dialogmøte

mars 18.03.2015 Prosjektgruppa Flyktningkonsulentar

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF)

Fylkesmannens rolle i busettingsprosjektet i Hordaland

mars 23.03.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing Bergen

Fylkesmannens rolle i busettingsprosjektet i Hordaland

mars 25.03.2015 Prosjektgruppa Møte med rektorar på VO

Bergen, Bømlo, Voss, Askøy,

VOX Presentasjon av prosjektet

mars 26.03.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing Askøy, Fjell, Sund, Øygarden Dialogmøte

April 13.04.2015 Prosjektgruppa Helse - og sosialavdelinga Intern forankring - Presentasjon av prosjektet

April 17.04.2015 Prosjektgruppa

Rådmann, kommunalsjefar

og tilsette i Fjell kommune Fjell kommune

Søknad om skjønnsmidler til

busettingsprosjekt, Utsette barn og unge

april 24.04.2015

Fylkesmann Lars Sponheim, prosjektgruppa og representant frå Helse -

og sosialavdelinga Rådmenn/ordførare Nordhordland regionråd

Presentasjon av prosjektet + situasjonen + disk prosjekter

april 29.04.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing

Samnanger, Os, Fusa,

Austevoll, Vaksdal Dialogmøte

april 29.04.2015 Prosjektgruppa Kommuneleiing Nordhordland Dialogmøte

(13)

13 Vedlegg 2: Prosjektplan

BUSETTING AV FLYKTNINGAR I HORDALAND

1. MÅL

Mål:

Å auke busettinga av flyktningar i kommunane i Hordaland

Våre resultatmål:

 Alle kommunane i Hordaland skal fatte vedtak om busetting for 2015 og 2016 som er i samsvar med oppmodingane frå IMDi og KS

 Kommunane har innarbeida busettings- og integreringsarbeidet i sitt ordinære plan- og budsjettarbeid

 Fylkesmannen har innarbeida busettings- og integreringsarbeidet i sitt ordinære arbeid på alle saksområder

 Eit varig samarbeid mellom kommunane og viktige aktørar i sektoren skal være etablert

 Fylkesmannen har vore med på å sette i gong eit eller fleire prosjekt i kommunane, der integrering og kvalifisering av flyktningar er tema

Etter oppdragsbrevet skal prosjektet bli målt slik:

 Kommunane i Hordaland skal samla sett stille like mange busettingsplassar til disposisjon som fylket får tildelt frå Nasjonalt utval for busetting.

 Kommunane i Hordaland skal busette flyktningar innan dei nasjonale måla som gjeld for rask busetting.

2. ORGANISERING AV PROSJEKTET

(14)

14 Prosjektstyret

Fylkesmannen si leiargruppe skal styre prosjektet og er ansvarleg for prosjektet si samla leiing og administrasjon. Dette vil sikre forankring og det vidare arbeid i organisasjonen etter at prosjektperioden er over. Leiargruppa skal jamleg bli orientert om prosjektet si framdrift, og ta avgjerder av prinsipiell og strategisk karakter. Samstundes har den einskilde leiar eit ansvar for å innarbeide busettings- og integreringsarbeidet i det ordinære arbeidet på sine saksområder.

Prosjektansvarleg

Prosjektansvarlege skal følgje arbeidet også i perioden mellom leiarmøta. Dei skal bli spurd i sakar som ikkje er av prinsipiell eller strategisk karakter, og ta avgjerder om kva saker som skal opp i prosjektstyret.

Prosjektgruppe

Prosjektgruppa har ansvar for sjølve gjennomføringa av prosjektet og dei planlagde aktivitetane. Gruppa skal sikre informasjon og kontakt innan organisasjonen. Gruppa har ansvar for å trekkje inn aktuelle medarbeidarar for ulike oppgåver. Desse skal og ha den løypande kontakten med kommunane og aktuelle eksterne samarbeidspartnarar.

Interne ressursar

Fleire avdelingar har viktig kompetanse for arbeidet med busetting. Plankompetanse vil til dømes vere svært viktig i dette prosjektet. Difor må prosjektgruppa kunne dra nytte av kunnskapen i dei ulike avdelingane når det er trong for det. Avdelingsleiar utpeikar ein kontaktperson for prosjektgruppa.

Eksterne samarbeidspartnare:

Av eksterne samarbeidspartnarar vil IMDI, KS, Husbanken, Hordaland Fylkeskommune, NAV, lokalt næringsliv og fleire være aktuelle. Det vil bli møter og samarbeid med aktørane ved behov. Samordning av støtteordningar, informasjon og utviklingsarbeid mot kommunane vil være viktige tema i

(15)

15

samarbeidet. Vi ynskjer ikkje å etablere ein fast gruppe, sidan behovet for og typen samarbeid med dei ulike aktørane vil variere.

Økonomi:

Prosjektet blir finansiert ved ein overføring frå Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet på en mill. i 2015 og 2016. Det må avklarast korleis desse midlane skal nyttast.

Informasjon:

Intern informasjon

• Fylkesmannens leiargruppe (styringsgruppa) blir jamleg orientert om arbeidet med busetting.

Desse bring aktuell informasjon vidare til sine avdelingar

• Det blir oppretta ein mappe på I: FMHO der informasjon blir tilgjengeleg for alle

• Det blir oppretta saksnummer i ephorte der saker som angår arbeidet med busetting blir lagt

• Tilbod om informasjon frå prosjektgruppa på dei ulike avdelingane sine interne møter

Ekstern informasjon:

• Lage publiseringsliste for bannersaker på fylkesmannen sine nettsider (etter modell frå barn og unge satsinga)

• Aktiv kontakt med presse for å vise fram gode eksempel/få fram saker

• Alle avdelingar informerer om prosjektet i sine møter med kommunane Rapportering:

Fylkesmannen må rapportere tertialvis til BLD. I rapporteringa skal det koma fram om det er avvik mellom arbeidet slik det er omtalt i prosjektskissa/framdriftsplanen og slik det utviklar seg.

Rapportane for 2015 må sendast inn innan ein månad etter utgangen av kvart tertial, og ein samla rapport for heile 2015 skal sendes BLD innan utgangen av februar 2016.

Prosjektgruppa vil følgje opp rapporteringa til BLD og gje desse til godkjenning til Styringsgruppa før innsending.

3. SITUASJONSBESKRIVELSE

Busettingsmodellen

Dagens busettingsmodell er basert på eit gjensidig forpliktande samarbeid mellom staten og kommunane i samsvar med samarbeidsavtalen mellom staten, representert ved Barne, - likestillings – og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og kommunesektoren, representert ved KS.

Samarbeidet mellom staten og kommunane skal sikre at kommunane busett flyktningar i samsvar med behov fastsatt av Nasjonalt utval for mottak og busetting og innan dei tidsmål som er satt. Nasjonalt utval fastsetter behovet for de komande åra ut i frå rammene for busetting av flyktningar som er satt av Stortinget, og ut i frå prognoser utarbeid av UDI, IMDi og Bufdir.

Kva kommunar som blir oppmoda om å busette flyktningar, og kor mange flyktningar kvar kommune blir bedt om å ta imot, blir avgjort av IMDi sitt regionkontor i samarbeid med KS. Vurderinga blir gjort

(16)

16

ut frå folketall, arbeidsmarknad, IMDis busettingsstrategi, kommunane sin kompetanse på busettings – og integreringsfeltet og kvaliteten på dette arbeidet. Kommunane fattar så vedtak om busetting av flyktningar som eit svar på IMDis oppmoding.

Nasjonalt utval for mottak og busetting mv fatta vedtak i februar 2013 om at kommunane i Norge skulle bli oppmoda om å busette 10 000 flyktningar i 2014, og 9 000 kvart av åra 2015 og 2016. Oppmodinga ble sendt til kommunane våren 2013. Endeleg tal for oppmoding i 2015 ble fastsatt på møte i Nasjonalt utval i mars 2014. Utvalet la til grunn eit måltall på 10 000 busettingsplasser. Eit brev med oppdaterte tall for 2015, samt plantall for 2016 og 2017 blei sendt ut til alle kommunane våren 2014.

Situasjonen i Hordaland:

Kommunane i Hordaland har blitt oppmoda om å busette 936 flyktningar i 2014, og 897 flyktningar for 2015 og 2016.

Kommunane har i varierande grad vedtatt å busette flyktningar i samsvar med oppmodinga frå IMDI.

IMDi har per 1.1.2015 registrert vedtak om 695 plasser i fylket for 2015 og 587 plasser for 2016 (sjå vedlegg).

For 2015 har 25 kommunar i Hordaland fatta vedtak om å busette flyktningar. 16 av desse har fatta vedtak som er lågare enn det talet dei blei oppmoda om. 8 kommunar har ennå ikkje har fatta vedtak.

For 2016 har 19 kommunar fatta vedtak om å busette flyktningar. Av disse har 12 kommunar fatta vedtak om færre plasser enn IMDi sin oppmoding. 14 kommunar ennå ikkje har gitt tilbakemelding til IMDi.

24 %

0 % 27 % 49 %

Vedtaksplassar 2015

Kommuner som ikke har svart

Kommuner som seier ja til hele opmodinga

Seier nei til oppmodinga

Kommunar som tek imot færre enn oppmoda

(17)

17 Einslege mindreårige flyktningar

Kommunane i Hordaland ble våren 2013 oppmoda om å busette 39 einslege mindreårige i 2015 og 2016.

6 kommunar har gitt tilbakemelding om at de vil busette einslege mindreårige i 2015 (totalt 38 plasser), mens 5 kommunar har fatta vedtak for 2016 (35 plasser). Éin kommune har ikkje gitt tilbakemelding til IMDi om de vil busette einslege mindreårige flyktningar i 2016.

Behovet for busetting av einslege mindreårige flyktningar (EM) har økt sidan kommunane ble oppmoda om busettingsplasser våren 2013. Dei siste prognosane frå UDI og IMDi viser at det vil være behov for å busette om lag 710 EM kvart år dei neste åra.

For Hordaland sin del betyr dette at tala på busettingsplasser for EM i 2015 og 2016 må auke med om lag 26 plasser kvart år. Pr 1.1.2015 var det registrert 38 plasser i fylket, mens det totalt er behov for 64 plasser.

Fylkesmannen må i januar/februar 2015 vurdere kva kommunar som skal bli spurt og kor mange plasser kvar kommune skal oppmodast om. Det må også bli lagd ein plan for korleis fylkesmannen skal vende seg til dei aktuelle kommunane.

Inndeling av kommunar

Vi meiner det kan være hensiktsmessig å dele kommunane i Hordaland inn i tre grupper, der innsatsen mot desse vil være noe ulik. Forslag til gruppering følgjer under. Ein nærare inndeling i kommunegrupper må skje etter kriterier som prosjektgruppa blir einige om. Sjå vedlegg for oversikt over vedtak og oppmoding i dei ulike kommunane.

Gruppe 1

Kommunane i Hordaland busett i varierande grad flyktningar i samsvar med oppmodinga frå IMDI. 9 kommunar i fylket har svart positivt til heile oppmodinga frå IMDi i 2015.

Mål for denne gruppa må vere at dei i åra som kjem fortsett å busette flyktningar i samsvar med oppmodinga. Desse vil være viktige eksemplar for dei andre kommunane, og bør derfor aktivt bli nytta

43 %

21 % 0 % 36 %

Vedtaksplassar 2016

Kommuner som ikke har svart

Kommuner som seier ja til hele opmodinga

Seier nei til oppmodinga

Kommunar som tek imot færre enn oppmoda

(18)

18

til erfaringsspreiing. Mediesaker vil kunne gje desse kommunane velfortent merksemd som kan bidra til at dei ynskjer å forplikte seg vidare når det gjeld busetting.

Gruppe 2

I Hordaland har 16 kommunar vedtak om å busette færre flyktningar enn det talet IMDi har oppmoda om. Nokre av dei største kommunane som ikkje har fatta vedtak om busetting for 2015 pr. 1.1.2015 bør også inngå i denne gruppa. Dette gjelder kommunar som har blitt oppmoda om å busette 15 eller fleire flyktningar kvart år i 2015 og 2016.

Dette er kommunar der det er mye å hente ved et intensivt arbeid frå prosjektgruppa. Sidan det er avvik mellom oppmodinga og vedteken busetting, kan en vellukka innsats mot desse kommunane få store utslag. Ekstra tett oppfølging av disse kommunane på alle områder vil derfor bli prioritert i prosjektet.

Gruppe 3

Det er også 8 kommunar som ikkje har svart på IMDi si oppmoding pr. 1.1.2015.

Også desse kommunane må følges opp, men man vil oppnå mindre resultat i tal enn i gruppe 2. Innsatsen bør derfor være noe mindre enn for gruppe 2. Felles for mange av kommunane i denne gruppa er at dei er små. Innsatsen frå prosjektgruppa kan difor mellom anna fokusere på spesielle utfordringar med busetting for mindre kommunar.

4. TILTAK

Nærare om oppdraget

Arbeidet med busetting av flyktningar kan delast i tre fasar. Fylkesmannen skal bidra i fase 1 Vedtaksplassar og fase 3 Kvalifisering og integrering i busettingsarbeidet.

Integrerings – og mangfaldsdirektoratet (IMDi) skal ha ansvar for fase 2 Utsøking i busettingsarbeidet, mens Barne, - ungdoms - og familiedirektoratet (Bufdir) skal ha ansvaret for busetting av einslege mindreårige under 15 år.

Fylkesmannen skal:

I fase 1:

 Bidra til fleire vedtaksplassar i kommunane.

 Bidra til at kommunane innarbeider busetting og integrering som langsiktige strategiar i sitt planarbeid.

I fase 3:

 Bidra til utviklingsarbeid i kommunane for å styrke kvalifisering og integrering.

 Bidra til at kommunane deler erfaringar på dette området.

 Bidra til økt samordning av kommunale og statlege tenester og aktørar.

Arbeidsform:

 Bruke arenaer for kontakt og påverknad som allereie finst der Fylkesmannen møter kommunane

(19)

19

 Bruke Fylkesmannen sine vanlege arbeidsmåtar, verkemiddel og kontaktflater med kommunane for å auke kapasitet og tempo i busettinga

 Arbeide for at busetting blir ein integrert del av verksemda til kommunane og at det blir betre innarbeidd i den overordna, langsiktige planlegginga

 Be kommunane om innspel på kva som trengst for at Hordaland saman skal nå busettingsmåla

 Analysere årsakene til at kommunane ikkje vedtar plassar i tråd med oppmodinga frå IMDi

 Finne fram til eit utval kommunar som har gode føresetnadar for å bidra meir til busettinga og analysere årsakene til at kommunane ikkje vedtar plassar i tråd med oppmodinga frå IMDi. På grunnlag av dette vil vi invitere kommunane til ein dialog om vidare busetting.

 Arbeide i samarbeid med IMDi for å busette dei som er vanskelege å plassere og som kommunane i dag nøler med å ta imot.

Etablere et varig samarbeid mellom kommunane og viktige aktørar i sektoren

 Bruke skjønnsmidlar til å støtte fornyings- og innovasjonsprosjekt for å innarbeide busetting i ordinær kommunal verksemd og sikre kompetanse og kontinuitet i busettingsarbeidet. Det kan vere aktuelt å sjå skjønnsmidlane i samanheng med dei kommunale utviklingsmidlane IMDi forvaltar.

Aktivitetsplan- utkast

(vil bli oppdatert)

Tidspunkt Aktiviteter

Januar 2015 – april 2015 (Førebuingsfase)  Godkjenne prosjektplan og prosjektorganisering

 Forankre prosjektet internt hos Fylkesmannen

 Lage plan for å heve kompetansen på området internt i Fylkesmannen

 Etablere samarbeid med eksterne samarbeidspartnare

 Foreta utval/inndeling av kommunar

 Kartlegge situasjonen for vedtaksplassar i Hordaland

 Samle data om årsakar til at

kommunar ikkje tar imot flyktningar.

 Utarbeide ein informasjonsstrategi

 Opprette ein bannersak på heimesidene til Fylkesmannen

 Arrangere fyrste møte mellom Fylkesmannen/ass. Fylkesmann og kommuneleiinga i alle kommunane

 Invitere kommunane til å søkje skjønnsmidlar til aktuelle prosjekt

(20)

20

 Leggje plan og oppmode

kommunane om busettingsplassar til einslege mindreårige flyktningar

April 2015 – oktober 2016  Være medarrangør konferanse IMDI

 Oppmode kommunane om fleire plassar om Nasjonalt utval ser at det er behov for det

 Arrangere en studietur til suksesskommune (gruppe 2- kommunar)

 Planlegge og sette i gong tiltak for å busette dei som er vanskelege å plassere og som kommunane i dag nøler med å ta imot. Dette i samarbeid med IMDi Vest

 Forberede «informasjonspakke» for folkevalgtopplæring

 Forberede «informasjonspakke»

opplæring administrasjon i kommunane?

 Tildele midlar til kommunane for prosjekt om busetting og integrering

 Gjennomføre møter/samlingar om kommunal planstrategi på området (gruppe 1, 2 og 3 kommunar)

 Arrangere konferanse i Bergen for alle kommunane m/statsråd Horne

 Samordne og formidle informasjon om tilskot til kommunane med andre aktørar på området (gruppe 1, 2 og 3 kommunar)

 Gjennomføre folkevaldopplæring (gruppe 2 (ev 3?) kommunar)

 Tilby informasjon innanfor ulike fagområder (gruppe 2 og 3 kommunar)

 Fylkesmannen gjennomfører møter i utvalde kommunar med stort avvik

(21)

21

mellom forventa behov og tall plasser for 2016 (gruppe 2 og 3 kommunar)

 Sette i gang utviklingsarbeid saman med aktuelle kommunar

 Arbeide for medieoppslag/saker på heimesida

 Heve kompetansen på området internt hos Fylkesmannen Oktober 2016 - desember 2016  Evaluering av prosjektet

 Utarbeide strategi for å vidareføre prosjektets innhald og resultat innanfor ordinært arbeid i organisasjonen

 Utarbeide strategi for å vidareføre samarbeid mellom aktørane på området

(22)

22 Vedlegg 1:

Oppmoding og vedtak om busettingsplasser i Hordaland 2015

Kommune

Oppmoding

2015 EM

Vedtak 2015

(totalt) EM

1201 Bergen 350 25 350 25

1211 Etne 10 10

1216 Sveio 15 11

1219 Bømlo 30 3 24 3

1221 Stord 35 20

1222 Fitjar 10 12

1223 Tysnes 10 7

1224 Kvinnherad 25 2 10 1

1227 Jondal 10

1228 Odda 20 10

1231 Ullensvang 20 15

1232 Eidfjord 10

1233 Ulvik 10 10

1234 Granvin 10

1235 Voss 30 3 30 3

1238 Kvam 20 15

1241 Fusa 10 10

1242 Samnanger 10

1243 Os

(Hordaland)

20 15

1244 Austevoll 10

1245 Sund 15 10

1246 Fjell 40 20

1247 Askøy 40 3 25 3

1251 Vaksdal 15 10

1252 Modalen 6

1253 Osterøy 15 15

1256 Meland 20 15

1259 Øygarden 20 15

1260 Radøy 15 6

1263 Lindås 20 3 20 3

1264 Austrheim 10

1265 Fedje 6

1266 Masfjorden 10 10

SUM Hordaland 897 39 695 38

(23)

23 Vedlegg 2:

Oppmoding og vedtak om busettingsplasser i Hordaland 2016

Kommune

Oppmoding

2016 EM

Vedtak 2016

(totalt) EM

1201 Bergen 350 25 350 25

1211 Etne 10 10

1216 Sveio 15

1219 Bømlo 30 24 3

1221 Stord 35 20

1222 Fitjar 10 10

1223 Tysnes 10 7

1224 Kvinnherad 25 2 10 1

1227 Jondal 10

1228 Odda 20 10

1231 Ullensvang 20 15

1232 Eidfjord 10

1233 Ulvik 10 10

1234 Granvin 10

1235 Voss 30 3

1238 Kvam 20

1241 Fusa 10 10

1242 Samnanger 10

1243 Os

(Hordaland)

20 15

1244 Austevoll 10

1245 Sund 15 10

1246 Fjell 40 20

1247 Askøy 40 3

1251 Vaksdal 15 10

1252 Modalen 6

1253 Osterøy 15 15

1256 Meland 20 15

1259 Øygarden 20

1260 Radøy 15 6

1263 Lindås 20 3 20 3

1264 Austrheim 10

1265 Fedje 6

1266 Masfjorden 10

SUM Hordaland 897 36 587 32

(24)

24 Vedlegg 3:

Flyktningar busett i Hordaland 2010 – 2014

2010 2011 2012 2013 2014 Totalsum

Askøy 16 28 25 22 24 115

Austevoll 2 5 7

Austrheim 1 4 22 27

Bergen 242 212 278 318 321 1371

Bømlo 9 16 17 16 27 85

Eidfjord 4 4

Etne 12 5 17

Fedje 1 1

Fjell 14 17 15 12 20 78

Fusa 4 4

Kvam 20 14 13 1 7 55

Kvinnherad 10 16 23 7 15 71

Lindås 5 5 10 14 17 51

Meland 16 10 12 10 48

Odda 24 13 37

Os

(Hordaland)

10 10 9 9 13 51

Osterøy 7 7

Radøy 4 2 3 9 18

Samnanger 12 1 13

Stord 10 12 10 14 22 68

Sund 4 2 2 10 18

Sveio 6 5 9 10 4 34

Tysnes 7 7

Ullensvang 13 13 15 16 16 73

Ulvik 12 12

Vaksdal 8 12 8 8 5 41

Voss 14 17 15 25 33 104

Øygarden 10 9 13 15 19 66

Totalsum 424 397 464 550 648 2499

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Effekten av endringene i underliggende dødsårsak i dødsmeldingene for det samlede antall ikke-obduserte dødsfall ved Akershus universitetssykehus i studieperioden er vist i tabell

hormonsubstitusjonsbehandling hos kvinner med etablert koronarsykdom (Heart and Estrogen/progestin Replacement Study) viste ingen signifikant forandring i koronare endepunkter, men

Det er styrere og ansatte, foreldre og barn som daglig tar store barnehager i bruk – eller som lar være å gjøre det, fordi disse barnehagene, slik de erfares, ikke oppfyller

I dette tilfælde fandt ECtHR, at eftersom Serbiens egne dom- stole havde bekræftet, at Serbien hverken havde effektiv kontrol eller havde udøvet jurisdiktion i Kosovo siden 1999,

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Studentene som skrev særoppgave innen fagfeltene indremedisin, psykiatri og laboratoriefag/patologi hadde signifikant større sannsynlighet for å arbeide innenfor samme

hormonsubstitusjonsbehandling hos kvinner med etablert koronarsykdom (Heart and Estrogen/progestin Replacement Study) viste ingen signifikant forandring i koronare endepunkter, men

En fremtidsfullmakt er en fullmakt gitt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller