Nr. 12 – 2012 Side 1989–2148
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 12 − 2012
Utgitt 15. februar 2013
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2012
Nov. 16. Lov nr. 69 om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og
NHO/NHO Service (private sykehjem) ved tariffoppgjøret 2012 ... 1989
Okt. 26. Deleg. av myndighet etter lov om vergemål (vergemålsloven) (Nr. 999) ... 2007
Forskrifter 2012 Okt. 25. Forskrift om innlemmelse av forordning (EU) nr. 1007/2011 om tekstilfibernavn og tilknyttet etikettering av tekstilprodukters fibersammensetning (Nr. 990)... 1999
Okt. 26. Forskrift om delvis innlemming av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (Nr. 993) ... 2004
Okt. 30. Forskrift om avgifter på lufthavnene til Avinor AS (Nr. 1015) ... 2013
Okt. 31. Forskrift om tilskudd til pensjonistenes organisasjoner (Nr. 1016) ... 2019
Okt. 30. Forskrift om beredskapslagring av såkorn (Nr. 1020) ... 2026
Nov. 2. Forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (Nr. 1040) ... 2053
Nov. 8. Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2012 (Nr. 1043) ... 2058
Nov. 9. Forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap (Nr. 1045) ... 2059
Nov. 13. Forskrift om frivillig prøveordning for elektronisk skattekort for inntektsåret 2013 (Nr. 1064) ... 2117
Nov. 14. Forskrift om prisopplysninger for varer og tjenester (Nr. 1066) ... 2119
Nov. 22. Forskrift om transportabelt trykkutstyr (Nr. 1088) ... 2138
Nov. 22. Forskrift om regulering av fisket etter reker i NAFO-området i 2013 (Nr. 1089) ... 2144
Nov. 22. Forskrift om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2013 (Nr. 1090) ... 2145
Endringsforskrifter 2011 Mars. 14. Endr. i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark (Nr. 1551) ... 1989
2012 Okt. 24. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 988) ... 1994
Okt. 24. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 989) ... 1996
Okt. 26. Endr. i forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) (Nr. 991) ... 1999
Okt. 26. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 992) ... 2001
Okt. 26. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 995) ... 2004
Okt. 26. Endr. i forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (Nr. 996)... 2006
Okt. 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2012 (Nr. 997) ... 2006
Okt. 26. Endr. i forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften) (Nr. 998) ... 2007
Okt. 29. Endr. i forskrift om kontroll av Salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg (Nr. 1000) ... 2007
Okt. 24. Endr. i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (Nr. 1013) ... 2012
Okt. 25. Endr. i forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (Nr. 1014) ... 2013
Okt. 31. Endr. i forskrift om radioamatørlisens (Nr. 1017) ... 2021
Okt. 31. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1018) ... 2022
Nov. 1. Endr. i TSE-forskriften (Nr. 1019) ... 2025
Okt. 31. Endr. i forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon (Nr. 1021) ... 2027
Okt. 31. Endr. i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger
(CLP) (Nr. 1022) ... 2031
Nov. 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2012 (Nr. 1023) ... 2031
Nov. 2. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 1024) ... 2032
Nov. 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2012 (Nr. 1025) ... 2032
Nov. 5. Endr. i forskrift om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS med flere (Nr. 1026) ... 2033
Nov. 5. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1027) ... 2034
Okt. 18. Endr. i forskrift om lufttrafikkledelse (Nr. 1035)... 2034
Okt. 31. Endr. i forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg (Nr. 1036) ... 2035
Nov. 1. Endr. i forskrift om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i eller eksportert fra Japan (Nr. 1037) ... 2035
Nov. 1. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 1038) ... 2047
Nov. 1. Endr. i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 1039) ... 2052
Nov. 5. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner og forskrift om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet (Nr. 1041) ... 2055
Nov 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1042) ... 2056
Nov. 8. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av akvakulturprodukter fra India til humant konsum m.fl. (Nr. 1044) ... 2059
Nov. 9. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1047) ... 2061
Nov. 9. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2012 (Nr. 1048) ... 2061
Nov. 12. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1049) ... 2062
Nov. 13. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 1050) ... 2064
Nov. 8. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 1060) ... 2065
Nov. 9. Endr. i forskrift om særlige tiltak mot Syria (Nr. 1062) ... 2068
Nov. 9. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 1063) ... 2117
Nov 13. Endr. i forskrift om stønadstid for overgangsstønad til en enslig mor eller far (Nr. 1065) ... 2118
Nov. 14. Endr. i forskrift om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven § 23–2 sjuende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv (Nr. 1067)... 2123
Nov. 16. Endr. i forskrift om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten (Nr. 1068) ... 2123
Sept. 17. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud (Nr. 1069) ... 2123
Nov. 14. Endr. i forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn (Nr. 1070) ... 2125
Nov. 15. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1071) ... 2127
Nov. 16. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1072) ... 2132
Nov. 19. Endr. i forskrift om regulativ for erleggelse av avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg (Nr. 1082) ... 2133
Nov. 19. Endr. i forskrift om avgift på enkelte farlige stoffer, anlegg og innretninger som omfattes av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (Nr. 1083) ... 2134
Nov. 20. Endr. i TSE-forskriften (Nr. 1084) ... 2135
Nov. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1085) ... 2135
Nov. 21. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 1086) ... 2137
Nov. 22. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1087) ... 2137
Nov. 22. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i enkelte land innen EØS (Nr. 1091) ... 2145
Nov. 23. Endr. i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) (Nr. 1092) ... 2146
Nov. 23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2012 (Nr. 1093) ... 2147
Nov. 26. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1094) ... 2148
Diverse 2012
Okt. 26. Sammenslåing av høyskolene i Vestfold og Buskerud (Nr. 994) ... 2004 Sept. 28. Endr. i kampaktivitetslisten (Nr. 1046) ... 2060 Nov. 8. Opphev. av midlertidig forskrift om erstatning for tap som følge av manglende
veterinærvakt (Nr. 1061) ... 2068 Nov. 15. Endr. i vedtekter for forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond (Nr. 1081) ... 2133
Rettelser
Nr. 3/2011 s. 375 (i forskrift 8. mars 2011 nr. 259 om endring i forskrift 19. januar 2004
nr. 298 om førerkort m.m.) ... 2148 Nr. 14/2011 s. 1989 (i forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og
grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper
for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) ... 2148 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
14. mars. Nr. 1551 2011 1989 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 15. februar 2012 Nr. 12 − 2012
16. nov. Lov nr. 69 2012
Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/NHO Service (private sykehjem) ved tariffoppgjøret 2012
Prop.2 L (2012–2013), Innst.44 L (2012–2013), Lovvedtak 4 (2012–2013). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 13. november 2012. Fremmet av Arbeidsdepartementet. Kunngjort 16. november 2012 kl. 14.00.
§ 1. Tvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/NHO Service ved tariffoppgjøret 2012 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
§ 2. Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. arbeidstvistloven § 1 bokstav f) og g) for å løse tvisten. Reglene i lønnsnemndloven får tilsvarende anvendelse.
§ 3. Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.
14. mars. Nr. 1551 2011
Forskrift om endring i forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av høgskolestyret 14. mars 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 20. november 2012 kl. 14.15.
I
I forskrift 16. desember 2009 nr. 4921 for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Hedmark er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder doktorgradsutdanningen som fører fram til graden Philosophiae doctor (ph.d.).
Forskriften gir regler om opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d.-graden ved Høgskolen i Hedmark innenfor de program hvor høgskolen har rett til å tildele doktorgrad.
§ 2. Målsetting og ansvar
§ 2–1. Hva utdanningen kvalifiserer for
Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt.
§ 2–2. Ansvar for doktorgradsutdanningen
Styret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen. Ansvaret forvaltes på styrets vegne av et sentralt ph.d.-utvalg, sammensatt slik: rektor eller den person rektor bemyndiger, dekanen ved avdelinger med akkrediterte dr.gradsprogram og en representant for stipendiatene. Rektor eller den person rektor bemyndiger, leder utvalget.
Studie- og forskningsdirektør er sekretær for utvalget.
Hvert ph.d.-program har et eget programutvalg som ledes av programmets ph.d.-leder. Dekanen ved den aktuelle avdelingen, to representanter fra ph.d.-programmets vitenskapelige kjernemiljø og en representant for stipendiatene er medlemmer. Avdelingens forskningsadministrative rådgiver er sekretær.
§ 3. Doktorgradsutdanningens innhold
Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning. Doktorgradsutdanningen omfatter:
– Gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere
– En godkjent opplæringsdel
– Deltakelse i aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
– Faglig formidling som er nært relatert til det pågående doktorgradsarbeid.
§ 4. Opptak
§ 4–1. Opptakskrav
For å bli tatt opp på et doktorgradsprogram må søkeren normalt ha femårig mastergrad eller tilsvarende utdanning som institusjonen har godkjent som grunnlag for opptak innen doktorgradsprogrammet hvor vedkommende søker opptak.
Søkeren må ha en sterk faglig bakgrunn. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet normalt være B eller bedre. I tilfeller hvor hele eller deler av utdanningen er godkjent med bruk av karakterene Bestått/Ikke bestått, tas søkerne opp etter individuell vurdering.
Søkere med mastergrad (hovedfag) fra annet fagområde enn det som er godkjent som grunnlag for opptak til programmet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkerne må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et doktorgradsstudium. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå eller for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en tidsfrist. Disse inngår ikke i de formelle kravene for doktorgraden.
§ 4–2. Søknaden
Søknad om opptak skal inneholde:
– Beskrivelse av forskningsoppgaven (prosjektbeskrivelse) – Framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen – Finansieringsplan
– Redegjørelse for nødvendig infrastruktur
– Redegjørelse for veiledningsbehov og forslag til veiledere
– Eventuelle planer for opphold ved andre, herunder utenlandske, forskningsinstitusjoner eller virksomheter – Plan for faglig formidling
– Dokumentasjon av den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket
– Opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
Utdanningsplanen, herunder beskrivelsen av forskningsoppgaven, skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder og gjøre rede for tema, problemstillinger samt valg av teori og metode.
§ 4–3. Avgjørelse om opptak
Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søkerens egnethet, planen for doktorgradsstudiet, herunder prosjektbeskrivelsen og finansieringsgrunnlaget. Høgskolen kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, utarbeidelse av individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.
I opptaksvedtaket skal veileder(e) oppnevnes, ansvaret for løsningen av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastlegges med startdato og varighet. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt. Opptak kan nektes dersom
– Opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas
– De immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet.
§ 4–4. Prosedyre for opptak
Søknad om opptak sendes til høgskolen som i henhold til utfyllende regelverk for hvert doktorgradsprogram avgjør opptak, godkjenner søkerens plan for studiet og oppnevner veiledere. Avgjørelsen om opptak skjer i programutvalget til det enkelte ph.d.-studiet. I tilfeller der antall søkere overstiger opptakskapasiteten, prioriteres søkere som har fått stipendiatstilling ved Høgskolen i Hedmark.
§ 5. Avtale
Opptak formaliseres i form av skriftlig avtale for doktorgradsutdanningen. Avtalen inngås mellom doktorgradsstudent, veiledere og programutvalget ved ph.d.-leder. Dersom doktorgradsstudenten er tilknyttet annen arbeidsplass, skal det inngås avtale som regulerer arbeidsvilkårene, herunder tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidler og behov for vitenskapelig utstyr. Avtalen skal sikre at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at forskerutdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
§ 6. Doktorgradsprogrammet
§ 6–1. Normert tid
Forskerutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. For kandidater som er tilsatt i stipendiatstillinger i en fireårsperiode med 25 % arbeidsplikt, fordeles doktorgradsstudiet over de fire årene. Avtaleperioden kan forlenges grunnet permisjoner som følger av kandidatens
14. mars. Nr. 1551 2011 1991 Norsk Lovtidend
rettigheter som arbeidstaker eller dersom kandidaten tar på seg andre oppgaver ved Høgskolen i Hedmark i tillegg til forskerutdanningen. Slike oppgaver skal være avklart mellom kandidat, veileder og ph.d.-leder ved den aktuelle avdeling og godkjent av dekan i henhold til regelverk for tilsetting i stipendiatstillinger. Doktorgradsstudiet skal være avsluttet (disputasdato) innen åtte år etter opptak. Permisjoner regnes ikke med. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av programutvalget og kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg.
§ 6–2. Opplæringsdelen
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skolering som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi en dypere innsikt i fagområdet. Videre skal den gi trening i å formidle faglig arbeid overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Doktorgradsutvalget og den aktuelle avdeling skal sørge for at alle doktorgradsstudenter får tilbud om opplæring på høyt vitenskapelig nivå. I emner der det ikke foreligger egnet kurstilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal inneholde emner tilsvarende 30 studiepoeng, og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori og etikk. Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen innleveres. Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder og avgjøres av programutvalget.
Programutvalget kan gi fritak for deltakelse i deler av opplæringsdelen dersom tilsvarende krav er oppfylt ved en annen enhet eller institusjon som gir godkjent opplæring.
§ 6–3. Utenlandsopphold
Det skal legges til rette for at doktorgradsstudenten kan tilbringe minst tre måneder av stipendiattiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen. Stipendiaten må selv søke stipend for slikt utenlandsopphold. Dersom det ikke er mulig eller ønskelig å gjennomføre et lengre utenlandsopphold, skal stipendiaten sikres tilgang til relevante internasjonale nettverk og fagmiljøer på annen måte.
§ 7. Tilknytning til forskermiljø
Hovedveileder har i samråd med avdelingen hovedansvar for å legge til rette for at doktorgradsstudenten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø med seniorforskere og andre doktorgradsstudenter. For doktorgradsstudenter som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer arbeidsvilkårene og herunder sikrer doktorgradsstudentens deltakelse i et aktivt forskermiljø.
§ 8. Avhandlingen
§ 8–1. Krav til avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Del av fellesarbeid godtas som avhandling i den grad doktorandens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres, og de etter sitt innhold utgjør et hele. I tillegg til de enkelte delene, skal det utarbeides en sammenfatning som gjør nærmere rede for grunnlag, metodisk tilnærming og helhet i avhandlingen.
§ 8–2. Arbeider som ikke godtas
Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere, sammenhengende arbeider.
§ 8–3. Ny innlevering
En doktorgradsavhandling som tidligere er blitt underkjent ved høgskolen, kan bedømmes i omarbeidet skikkelse først seks måneder etter at høgskolen har fattet beslutning om å forkaste avhandlingen. Bedømmelse på nytt kan bare finne sted en gang.
§ 8–4. Offentlig tilgjengelighet
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen holdes.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en doktorgradsavhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring/publisering. Slik utsettelse kan skje når forskerutdanningen delvis eller i sin helhet er finansiert av en ekstern part, for at den eksterne part skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering. Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av doktorgradsavhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres.
§ 8–5. Rettigheter ved bruk av resultater
Kandidatens rettigheter til bruk av egne resultater, utnyttelse av patenterbare oppfinnelser, opphavsrettigheter m.m., er regulert av høgskolens generelle regler på dette området samt de regler som er bestemt i arbeidstakeroppfinnerloven.
Høgskolen kan vederlagsfritt benytte de deler av doktorgradsavhandlingen som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, ved framstilling av kopier til bruk i høgskolens undervisnings- og forskningsvirksomhet. Ved slik bruk skal kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier.
§ 9. Veiledning
Arbeidet med doktorgradsavhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Doktorgradsstudenten skal ha jevnlig kontakt med sine veiledere og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.
Minst en av veilederne skal være ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Veileder skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
Hvis doktorgradsstudenten har flere veiledere, skal det oppnevnes en hovedveileder med primært ansvar for den faglige oppfølging av doktoranden. Hovedveileder skal som hovedregel være ansatt ved institusjonen.
Både veileder og doktorgradsstudent plikter å rapportere i samsvar med de regler høgskolen har fastsatt.
§ 10. Kvalitetssikring og rapportering
Hvert halvår skal doktorgradsstudent og hovedveileder sende rapport til programutvalget om framdrift i henhold til plan, eventuelle endringer og nødvendige tiltak. Det skal rapporteres separat fra doktorgradsstudent og veileder, men slik at dobbeltrapportering unngås.
§ 11. Avslutning før avtalt tid
§ 11–1. Frivillig avslutning
Kandidat og høgskolen kan avtale at doktorgradsutdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik frivillig avslutning av doktorgradsutdanningen skal det ved egen avtale fastsettes hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater m.m. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, må kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
§ 11–2. Tvungen avslutning
Det sentrale ph.d.-utvalget kan etter innstilling fra programutvalget beslutte tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis et eller flere av følgende forhold foreligger:
– Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjonsoppfølgings- eller rapporteringsplikt – Vesentlig forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om
kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må den vesentlige forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over.
– Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv har herredømme over
– Brudd på forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet
– Opptreden fra en kandidat som bryter med tillit som må foreligge mellom høgskole og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av doktorgradsutdanningen.
Vedtak om tvungen avslutning fattes av det sentrale ph.d.-utvalget. Dersom doktorgradskandidaten er tilsatt i stipendiatstilling ved Høgskolen i Hedmark, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene i tjenestemannsloven er oppfylt. Slikt vedtak fattes av høgskolens tilsettingsutvalg.
§ 12. Bedømmelse
Doktorgraden tildeles på grunnlag av:
– godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas,
– godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse og
– godkjent prøveforelesning over oppgitt emne.
§ 13. Innlevering
Søknad om å få avhandlingen bedømt rettes til høgskolen ved programutvalget. Med søknaden skal følge det nødvendige antall eksemplarer av avhandlingen. Sammen med søknaden skal det foreligge dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent. Dersom avhandlingen godkjennes til disputas, leveres ytterligere et antall eksemplarer som kreves i henhold til doktorgradsprogrammet. Sammen med avhandlingen leveres et kortfattet sammendrag som kan tjene som pressemelding.
Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form (papirbasert/elektronisk) høgskolen bestemmer.
Et arbeid eller deler av et arbeid som doktorgradsstudenten tidligere har fått godkjent for doktorgraden ved norsk eller utenlandsk institusjon, kan ikke antas til bedømmelse selv om arbeidet innleveres i omarbeidet form.
14. mars. Nr. 1551 2011 1993 Norsk Lovtidend
§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité
Til å bedømme avhandlingen oppnevner høgskolen ved programutvalget en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen skal settes sammen slik at
– alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse – komiteen samlet sett dekker avhandlingens felt
– begge kjønn, såfremt mulig, er representert
– ikke mer en ett av medlemmene har tilknytning til høgskolen
– minst ett av medlemmene, såfremt mulig, representerer en institusjon utenfor Norge.
Programutvalget utpeker en administrator blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Oppnevnt veileder kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
§ 15. Komiteens arbeid
§ 15–1. Tilbaketrekning og bearbeiding
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden. Doktorgradskandidaten kan likevel rette formelle feil i den innleverte avhandlingen. Det må i tilfelle innleveres en oversikt over rettingene senest en måned før disputasen.
Uten hensyn til det foregående kan doktorgradsutvalget tillate omarbeiding av avhandlingen på grunnlag av bedømmelseskomiteens foreløpige kommentarer. Det skal gis en frist for slik omarbeiding, normalt ikke lengre enn 6 måneder.
§ 15–2. Opplysningsplikt
Veileder kan innkalles til møter i bedømmelseskomiteen for å redegjøre for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
Komiteen kan kreve doktorgradskandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon framlagt.
§ 15–3. Innstilling
Komiteen avgir innen den frist som er fastsatt, innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling forelegges doktorgradskandidaten, som gis frist på 14 dager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis doktorgradskandidaten ikke ønsker å fremme skriftlige merknader, underrettes komiteen snarest om dette.
§ 16. Komiteens innstilling og behandling av innstillingen
§ 16–1. Behandling av enstemmig innstilling
En enstemmig uttalelse fra bedømmelseskomiteen har status som et vedtak og behandles ikke av flere instanser, med mindre ph.d.-studenten klager på vedtaket.
§ 16–2. Behandling av delt innstilling
Dersom det foreligger dissens i komiteen, kan programutvalget uten ytterligere bedømmelse fatte vedtak i saken, eller søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, eller oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Doktorgradskandidatens merknader vedlegges. Etter dette fatter styret selv vedtak i saken på grunnlag av en innstilling fra det sentrale ph.d.-utvalget og de innhentede uttalelser.
§ 17. Prøveforelesning
Prøveforelesning skal være over oppgitt emne. Emne for prøveforelesningen fastsettes at bedømmelseskomiteen og kunngjøres for kandidaten 10 virkedager før forelesningen. Prøveforelesningen skal holdes etter at avhandlingen er innlevert, men før disputasen, og skal godkjennes av bedømmelseskomiteen.
§ 18. Forsvar av avhandlingen
Når prøveforelesningen er avholdt og godkjent, skal doktorgradskandidaten forsvare avhandlingen i offentlig disputas. Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres i god tid sammen med opplysninger om hvordan avhandlingen er offentliggjort.
Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre programutvalget godkjenner noe annet.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen.
Komiteen fordeler selv oppgavene seg i mellom.
Disputasen ledes av rektor eller den denne bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter gjør doktoranden rede for hensikten med og resultatet av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponent innleder diskusjonen, og annen opponent avslutter disputasen. Øvrige tilstedeværende som ønsker å opponere ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen det tidspunkt denne fastsetter.
Etter disputasen sender bedømmelseskomiteen innberetning til høgskolen ved programutvalget, der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innberetningen skal konkludere med om disputasen er
godkjent/ikke godkjent. Hvis disputasen ikke godkjennes, kan ny disputas avlegges innen rimelig tid. Så vidt mulig skal ny disputas vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Disputasen skal finnes tilfredsstillende før diplom kan tildeles.
§ 19. Kreering og diplom/vitnemål
Når programutvalget har godkjent opplæring, avhandling, prøveforelesning og disputas, kreeres doktoranden til Philosophiae doctor av høgskolens styre.
Diplom og vitnemål utferdiges av høgskolen. Høgskolen fastlegger hvilke opplysninger som skal inngå i vitnemålet. I vitnemålet skal det også gis opplysninger om det faglige opplæringsprogram doktoranden har deltatt i samt navn på veiledere.
§ 20. Klage
§ 20–1. Klage på opptak og søknadsbehandling
Avslag på søknad om opptak etter § 4 kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes til programutvalget. Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til høgskolens klagenemnd til avgjørelse.
§ 20–2. Klage på godkjenning av opplæringsprogrammet
Ved klage på avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre deler av opplæringsprogrammet, jf. § 6–2, gjelder reglene i forvaltningslovens § 28 flg. tilsvarende. Ved klage over sensur ved særskilt eksamen eller prøve, gjelder likevel lov om universiteter og høyskoler § 5–2 og § 5–3.
§ 20–3. Klage på avslag på søknad om bedømmelse eller underkjennelse av avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Nekting av godkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes programutvalget. Hvis vedtaket er truffet av programutvalget, kan det oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet.
§ 21. Utfyllende bestemmelser til forskriften
Det sentrale ph.d.-utvalget eller rektor fastsetter utfyllende bestemmelser for de enkelte doktorgradsprogrammer innenfor de rammer som fastsettes i denne forskriften.
§ 22. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
II
Forskriften trer i kraft straks.24. okt. Nr. 988 2012
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 24. oktober 2012 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF) og nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010). Kunngjort 30. oktober 2012 kl. 15.15.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV fjernes nr. 11 (direktiv 91/157/EØF endret ved direktiv 93/86/EØF, direktiv 98/10/EF og direktiv 98/101/EF).
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV tilføyes nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF) og nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010).
§ 2–16 skal nå lyde:
§ 2–16. Batterier – virkeområde og definisjoner
§ 2–16, § 2–17, og § 2–18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.
I § 2–16, § 2–17 og § 2–18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:
24. okt. Nr. 988 2012 1995 Norsk Lovtidend
a) Batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer),
b) Bærbart batteri: forseglet batteri som kan bæres og som verken er industribatteri eller blybatteri,
c) Industribatteri: batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i elektriske kjøretøyer,
d) Blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri,
e) Knappcellebatteri: små runde batterier med diameter større enn høyden brukt i små bærbare apparater som høreapparater og ur og til backup-strøm,
f) Batteridrevet produkt: produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier.
§ 2–17 skal nå lyde:
§ 2–17. Batterier – forbud
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette
a) batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksølv. For knappecellebatterier er grensen 2 ppm kvikksølv, b) bærbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium. Forbudet gjelder ikke batterier til
– nødlys og alarmsystemer, – medisinsk utstyr,
– bærbart elektroverktøy.
Ny § 2–18 skal lyde:
§ 2–18. Batterier og batteridrevne produkter – merking, konstruksjon og informasjon Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med
a) symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg I,
b) de kjemiske symbolene Hg, Cd og Pb som angitt i vedlegg I; gjelder batterier og innebygde batterier som inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksølv, 20 ppm kadmium eller 40 ppm bly,
c) kapasitet i henhold til § 2–18a.
Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.
Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at de er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes.
Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.
Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.
Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.
Ny § 2–18a skal lyde:
§ 2–18a. Kapasitetsmerking av batterier – gjennomføring av forordning (EU) nr. 1103/2010
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel 2 vedlegg I skal nå lyde:
Vedlegg I. Batterier – merking
Symbol med overkrysset avfallsbeholder:
Arealet av symbolet skal utgjøre minst 3 % av den største siden til batteriet eller emballasjens overflate, høyst 5 x 5 cm. For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 1,5 % av sideoverflaten, høyst 5 x 5 cm. Hvis symbolet blir mindre enn 0,5 x 0,5 cm, er det ikke påkrevd å merke batteriet, men emballasjen skal merkes med et symbol på 1 x 1 cm.
Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pd, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder.
Arealet skal være minst 25 % av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder.
Kapittel 2 vedlegg II skal nå lyde:
Vedlegg II. Forordning om kapasitetsmerking av batterier
Forordning (EU) nr. 1103/2010:
II
Endringene trer i kraft straks.24. okt. Nr. 989 2012
Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 24. oktober 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32 og § 33.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF som endret ved direktiv 2008/103/EF), nr. 12zh (vedtak 2008/763/EF) og nr. 12zt (vedtak 2009/603/EF). Kunngjort 30. oktober 2012 kl. 15.15.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende: vedlegg II kap. XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF), nr. 12zh (vedtak 2008/763/EF) og nr. 12zt (vedtak 2009/603/EF).
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Kasserte batterier
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF), nr. 12zh (vedtak 2008/763/EF) og nr. 12zt (vedtak 2009/603).
I. Innledende bestemmelser
§ 3–1. Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning.
§ 3–2. Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.
§ 3–3. Definisjoner
I dette kapitlet menes med
a) batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer)
b) løse batterier: ethvert batteri som ikke er innmontert i produkter
24. okt. Nr. 989 2012 1997 Norsk Lovtidend
c) batterikategori: de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterier
d) bærbart batteri: forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteri e) industribatteri: batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske
kjøretøy
f) blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri
g) materialgjenvinning: enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produkt
h) behandling: aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
i) produsent: enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkter
j) forhandler: enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker.
II. Plikter for forhandler
§ 3–4. Plikt til å ta imot kasserte batterier
Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.
§ 3–5. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring
Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.
§ 3–6. Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.
III. Plikt for produsent
§ 3–7. Plikt til medlemskap i returselskap
Importører og produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge.
Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3–8.
IV. Plikter for returselskap for batterier
§ 3–8. Krav om godkjenning av returselskap for batterier
Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3–9 til § 3–14.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3–9 til § 3–14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.
§ 3–9. Plikt til likebehandling og finansiering
Alle produsenter av batterier skal ha adgang til å delta i returselskapet på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i returselskapet avhengig av kostnadene ved administrere ordningen, å samle inn, behandle og gjenvinne ulike batterier.
§ 3–10. Plikt til etablering av innsamlingssystem og henting
Hvert returselskap skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig innsamlingssystem i de geografiske områder av landet hvor medlemmenes produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Systemet kan begrenses til de kategorier batterier medlemmene omsetter.
Returselskap skal sørge for vederlagsfri henting av kasserte batterier fra forhandlere.
§ 3–11. Innsamlingsplikt
Returselskap skal årlig samle inn minst 95 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av blybatterier og industribatterier.
For bærbare batterier skal returselskap samle inn 30 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved vedtak endre prosentsatsene i denne bestemmelsen for å sikre en hensiktsmessig innsamling av kasserte batterier.
Innsamlingsgraden skal beregnes ved å dele vekten av alle batterier innenfor samme kategori, samlet inn av returselskapet i gjeldende kalenderår, med vekten av medlemmenes totale tilførsel innen samme kategori i forrige kalenderår. Varetilførsel skal beregnes på bakgrunn av innenlands produksjon og import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det regnes fratrekk i varetilførsel for batterier som er eksportert før de er solgt til sluttbruker.
§ 3–12. Plikt til behandling og gjenvinning
Returselskap skal sørge for at alle batterier som er innsamlet blir behandlet og gjenvunnet i tråd med kravene i § 3–17.
§ 3–13. Plikt til å rapportere
Returselskapene skal rapportere minst årlig til Klima- og forurensningsdirektoratet. Rapporten skal omfatte a) data om hvilke produsenter som er medlem, om deres mengder av import, eksport og innenlands produksjon
av batterier samt oversikt over mottakerland ved eksport
b) data om oppnådd innsamlingsgrad og mengde kasserte batterier som er innsamlet og sendt til gjenvinning c) hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, deres lokalisering, hvilke mengder som er behandlet av hvem, samt
hvilken gjenvinningsgrad som er oppnådd.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.
§ 3–14. Plikt til å informere
Returselskap skal informere publikum om a) batterienes potensielle helse- og miljøeffekter b) hensikten med kildesortering av batterier
c) at batteriene inngår i et system for retur og gjenvinning og at kasserte batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler
d) hvordan returselskapet bidrar til gjenvinning av kasserte batterier
e) hva merkingen i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 betyr.
V. Plikter for returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy
§ 3–15. Krav til utmontering, behandling og rapportering
Returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy plikter å sørge for utmontering av batterier, jf. denne forskrifts kapittel 1, vedlegg 2 del c, punkt 6.23 d) og kapittel 4, vedlegg 1 nr. 3.
§ 3–12 og § 3–13 gjelder også for returselskap for EE-avfall eller kasserte kjøretøy godkjent etter denne forskrifts kapittel 1 og 4.
VI. Plikter for mottaks-, sorterings- og behandlingsanlegg
§ 3–16. Krav om tillatelse
Den som skal håndtere batterier som er farlig avfall må ha tillatelse, jf. denne forskrifts § 11–6 og § 11–7.
Den som skal drive en opplagsplass eller et anlegg for behandling av kasserte batterier som ikke er farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, dersom anlegget kan medføre forurensning eller virke skjemmende.
§ 3–17. Krav til behandlingsanlegg
Behandling og lagring, herunder midlertidig lagring på behandlingsanlegg skal foregå på steder med ugjennomtrengelige overflater og egnet værbestandig tildekning eller i egnede beholdere.
Forbehandling på gjenvinningsanlegget skal minst omfatte uttak av alle væsker og syrer der det er relevant.
Gjenvinningsgraden skal være
a) minst 65 prosent materialgjenvinning av blybatterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av blyinnholdet til det teknisk høyeste mulige nivå, uten for store kostnader
b) minst 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av kadmiuminnholdet til det teknisk høyest mulige nivå, uten for store kostnader
c) minst 50 prosent materialgjenvinning av andre batteriers gjennomsnittsvekt.
§ 3–18. Plikt til å rapportere
Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Klima- og forurensningsdirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten.
Denne rapporteringsplikten gjelder ikke dersom anlegget er tilknyttet et godkjent returselskap som rapporter anleggets fullstendige behandlings- og gjenvinningsaktivitet etter § 3–13.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.
26. okt. Nr. 991 2012 1999 Norsk Lovtidend
VII. Avsluttende bestemmelser
§ 3–19. Tilsyns og vedtaksmyndighet
Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at pliktene for forhandlere i § 3–4 til § 3–6 overholdes og gir tillatelse og fører tilsyn med de anlegg som jf. § 3–16 andre ledd må ha en tillatelse.
Klima- og forurensningsdirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til øvrige bestemmelser i dette kapitlet.
§ 9–4 første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:
f) enhver annen type avfall som ikke oppfyller kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Det er forbudt å uttynne eller blande avfallet utelukkende i den hensikt å oppfylle kriteriene,
g) industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.
I § 10–5 gjøres følgende endringer:
Nytt tredje ledd skal lyde:
Det er ikke tillatt å forbrenne industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.
I § 11–7 gjøres følgende endringer:
Første ledd bokstav f skal nå lyde:
f) forhandlere som mottar mindre mengder batterier samt aktører som har avtale med returselskap og henter bærbare batterier fra forhandlere. Kravet gjelder heller ikke for mindre sorteringsanlegg og mindre oppsamlingsplasser som har avtale med returselskap i henhold til kapittel 3.
II
Endringene trer i kraft straks.25. okt. Nr. 990 2012
Forskrift om innlemmelse av forordning (EU) nr. 1007/2011 om tekstilfibernavn og tilknyttet etikettering av tekstilprodukters fibersammensetning
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 25. oktober 2012 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. § 3, § 4 og § 6, jf. delegeringsvedtak 22. desember 1995 nr. 1036.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XI nr. 4d (forordning (EU) nr. 1007/2011). Kunngjort 30. oktober 2012 kl. 15.15.
§ 1. EØS-avtalens vedlegg II kap. XI nr. 4d (forordning (EU) nr. 1007/2011) om tekstilfibernavn og tilknyttet etikettering og merking av tekstilprodukters gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 og avtalen for øvrig.
§ 2. Denne forskriften trer i kraft 1. november 2012.
Fra samme dato oppheves forskrift 23. september 1996 nr. 942 om kvantitative analyser av ternære tekstilfiberblandinger, forskrift 23. september 1996 nr. 943 om metoder for kvantitative analyser av binære tekstilfiberblandinger og forskrift 3. desember 1998 nr. 1290 om fibermerking av tekstilprodukter.
Forordning
For å lese forordning (EU) nr. 1007/2011, se her:
Uoffisiell oversettelse.
26. okt. Nr. 991 2012
Forskrift om endring i forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i
blodgiverregistre (blodforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 26. oktober 2012 med hjemmel i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. § 7, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 27, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 2–
3 fjerde ledd og § 8–4, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–3 annet ledd og § 4–1 annet ledd bokstav a, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4 fjerde ledd og § 16 annet ledd, lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 6 tredje ledd, § 7 annet ledd, § 8 annet ledd jf. fjerde ledd, § 9 annet ledd,
§ 16 fjerde ledd og § 17 tredje ledd og lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven) § 9 annet ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15u (direktiv 2002/98/EF), nr. 15v (direktiv 2004/33/EF endret ved direktiv 2011/38/EU), nr. 15va (direktiv 2005/61/EF) og nr. 15vb (direktiv 2005/62/EF). Kunngjort 30. oktober 2012 kl. 15.15.
I
I forskrift 4. februar 2005 nr. 80 om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningen i forskriftens hjemmelsfelt tilføyes følgende:
nr. 15v (direktiv 2004/33/EF endret ved direktiv 2011/38/EU)
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Sosial- og helsedirektoratet» endres til «Helsedirektoratet»:
§ 2–1, § 2–2, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 5–3, § 5–4 og vedlegg II punkt 1.
§ 1–4 Definisjoner nr. 21 skal lyde:
Institusjoner: virksomheter hvor blodtransfusjon utføres, f.eks. sykehus, sykehjem, klinikker, produsenter og biomedisinske forskningsinstitusjoner hvor blod og blodkomponenter kan leveres.
Vedlegg II punkt 2.3 skal lyde:
2.3. For autologe donasjoner er de foranstaltninger som er markert med en asterisk (*), bare anbefalinger.
Komponenter Krav til kvalitetsmålinger
Den påkrevde prøvetakingsfrekvens for alle målinger bestemmes ved anvendelse av statistisk
prosesskontroll
Akseptable resultater av kvalitetsmålinger
Erytrocytter i additivløsning, leukocyttdepletert
Volum Gyldig for
oppbevaringskarakteristika, som kan bevare produktet innenfor
spesifikasjonene for hemoglobin og hemolyse
Hemoglobin* Ikke < 40 g/porsjon
Leukocyttinnhold < 1 x 106 pr. enhet
Hemolyse < 0,8 % av erytrocyttmassen ved
utløpet av holdbarhetsperioden Trombocytter, leukocyttdepletert,
aferese
Volum Gyldig for
oppbevaringskarakteristika, som kan bevare produktet innenfor
spesifikasjonene for pH
Trombocyttinnhold Variasjoner i trombocyttinnhold pr.
enkelttapping tillates innenfor de grenser, som er i overensstemmelse med validerte framstillings- og konserveringsbetingelser Leukocyttinnhold < 1 x 106 pr. enhet
pH ≥ 6,4 korrigert for 22 °C, ved utløpet
av holdbarhetsperioden Trombocytter fra blodtappinger,
poolet, leukocyttdepletert.
Volum Gyldig for oppbevaringskarakteristika
som kan bevare produktet innenfor spesifikasjonene for pH
Trombocyttinnhold Variasjoner i trombocyttinnhold pr.
pool tillates innenfor de grenser, som er i overensstemmelse med validerte framstillings- og
konserveringsbetingelser Leukocyttinnhold < 1 x 106 pr. pool
pH ≥ 6,4 korrigert for 22 °C, ved utløpet
av holdbarhetsperioden
Friskfrosset plasma Volum Opplyst volum +/– 10 %
Faktor VIIIc* Gjennomsnittlig (etter nedfrysing og opptining) 70 % eller mer av verdien for den frisktappede plasmaporsjon
Totalprotein* Ikke < 50 g/l
Innhold av residuale celler* Erytrocytter: < 6,0 x 109 /l Leukocytter: < 0,1 x 109 /l Trombocytter: < 50 x 109 /l
Friskfrosset plasma, Volum Opplyst volum: +/– 10 %
26. okt. Nr. 992 2012 2001 Norsk Lovtidend
Komponenter Krav til kvalitetsmålinger
Den påkrevde prøvetakingsfrekvens for alle målinger bestemmes ved anvendelse av statistisk
prosesskontroll
Akseptable resultater av kvalitetsmålinger
kryoprecipitatdepletert
Innhold av residuale celler* Erytrocytter: < 6,0 x 109 /l Leukocytter: < 0,1 x 109 /l Trombocytter: < 50 x 109 /l
Kryopresipitat Fibrinogeninnhold* ≥ 140 mg pr. porsjon
Faktor VIIIc-innhold* ≥ 70 IU pr. porsjon
Granulocytter, aferese Volum < 500 ml
Granulocyttinnhold > 1 1010 granulocytter/porsjon
II
Forskriften trer i kraft straks.26. okt. Nr. 992 2012
Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 26. oktober 2012 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 5, § 7, § 14 og § 15. Kunngjort 30. oktober 2012 kl. 15.15.
I
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
Overskriften «Første del. Industri» oppheves.
I kapittel 1 gjøres følgende endringer:
Overskriften i § 1–1 skal lyde:
§ 1–1. (Industri. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
§ 1–2 skal lyde:
§ 1–2. (Luftfart. Kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av CO2 i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området. Følgende luftfartsaktiviter er likevel unntatt fra kvoteplikt:
a) Flygninger utført utelukkende for transport av regjerende monarker og vedkommendes nærstående familie, statsoverhoder og ministre, på offentlig oppdrag fra land utenfor EØS, og hvor dette er avmerket med passende statusindikator i reiseplanen.
b) Militære flygninger utført av militært luftfartøy, og toll- og politiflygninger.
c) Flygninger utført i forbindelse med søk- og redning, brannslukking, humanitært arbeid, medisinsk nødhjelp og som er autorisert til disse formål av relevant myndighet.
d) Flygninger utført utelukkende under visuelle flygningsregler (VFR).
e) Flygninger som uten mellomlanding avsluttes på samme sted som de begynte.
f) Opplæringsflygninger utført for å skaffe sertifikat, eller bevis dersom det er tale om flybesetning. Flygningen må være avmerket med passende statusindikator i reiseplanen, og må ikke innebære transport av passasjerer eller frakt, eller posisjonering eller transportering av flyet.
g) Flygninger utført utelukkende med sikte på vitenskapelig forskning, hvor forskningen helt eller delvis foregår under flygningen, eller flygninger med det formål å teste eller sertifisere luftfartøy eller utstyr.
h) Flygninger utført med luftfartøy med sertifisert maksimal take-off vekt på mindre enn 5700 kg.
i) Flygninger som utføres innenfor rammen av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (FOT) på ruter innenfor regioner som spesifisert i Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte art. 311a nr. 1 eller på ruter hvor tilbudt kapasitet ikke overstiger 30 000 seter pr. år.
j) Flygninger som i utgangspunktet omfattes av kvoteplikt etter § 1–2, og som utføres av kommersiell luftfartøysoperatør som enten utfører mindre enn 243 kvotepliktige flygninger per tertial i tre etterfølgende tertialer innenfor en rapporteringsperiode eller hvis kvotepliktige flygninger utgjør mindre enn 10 000 tonn årlig utslipp av CO2 . Flygninger som omfattes av bokstav a), skal i denne forbindelse regnes med.
§ 1–3 skal lyde:
§ 1–3. (Luftfart. Definisjoner) I denne forskrift menes med
1) flygning: en flygningssektor eller en av flere serier av flygninger som påbegynnes og avsluttes på en lufthavn.
2) kommersiell luftfartøysoperatør: en luftfartøysoperatør som driver ervervsmessig lufttransport og besitter Air Operator Certificate (AOC).
3) lufthavn: et definert område på fast grunn, vann- eller isflate, inkludert bygninger, skip og installasjoner hvor en flygning begynner eller avsluttes.
4) luftfartøysoperatør: det rettssubjekt som er ansvarlig for drift av et luftfartøy på det tidspunktet det benyttes til kvotepliktig luftfartsaktivitet. I tilfeller hvor dette rettsubjektet ikke er kjent, skal eieren av luftfartøyet anses som luftfartøysoperatør.
§ 1–4 skal lyde:
§ 1–4. (Frist for søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp og innlevering av overvåkingsplan)
Industrivirksomheter skal sende søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd til Klima- og forurensningsdirektoratet senest 16. november 2012. Søknaden skal inneholde plan for overvåking og rapportering i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2–1.
Luftfartøysoperatører skal innen samme dato sende inn plan for overvåking, rapportering og tonn-kilometer i samsvar med forordning (EU) nr. 601/2012, gjennomført i denne forskrifts § 2–1.
Virksomheter med oppstart etter 9. november 2012 skal sende inn dokumentene omtalt i første og andre ledd i god tid før oppstart.
Industrivirksomheter skal benytte søknadsskjema utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Luftfartøysoperatører skal benytte skjema anvist av Klima- og forurensningsdirektoratet.
§ 1–5 skal lyde:
§ 1–5. (Ansvarlig myndighet)
Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge for administrering og håndheving av regelverket om klimakvoter.
Med mindre annet følger av EU-kommisjonens liste over luftfartøysoperatører slik denne er innlemmet i EØS- avtalen, administreres følgende luftfartøysoperatører av Norge:
a) luftfartøysoperatører som har fått lisens og/eller driftstillatelse utstedt av norsk myndighet til å drive ervervsmessig lufttransport av passasjerer og gods.
b) luftfartøysoperatører som ikke har fått lisens og/eller driftstillatelse fra en EØS-stat, og hvis største andel utslipp i basisåret fra flygninger som nevnt i § 1–2 tilskrives Norge.
Basisåret etter annet ledd bokstav b skal være 2006. For luftfartøysoperatører som startet flygninger som omfattet av § 1–2 etter 1. januar 2006, er basisåret det første kalenderåret hvor luftfartøysoperatøren startet slike flygninger.
Dersom en luftfartøysoperatør som nevnt i annet ledd bokstav b i løpet av 2013 og 2014 ikke har utslipp som tilskrives Norge, skal luftfartøysoperatøren overføres til en annen administrerende stat for den påfølgende kvoteperiode. Administrerende stat skal være den stat som tilskrives den største andel av luftfartøysoperatørens utslipp i 2013 og 2014.
De utslipp som tilskrives en stat, herunder Norge, er utslipp fra flygninger omfattet av § 1–2 hvis lufthavn for avgang er lokalisert i staten, samt utslipp fra flygninger omfattet av § 1–2 hvis lufthavn for ankomst er lokalisert i staten og lufthavn for avgang er lokalisert i land utenfor EØS.
§ 1–6 skal lyde:
§ 1–6. (Meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Kvotepliktige industrivirksomheter og luftfartøysoperatører skal gi melding til Klima- og forurensningsdirektoratet dersom den kvotepliktige aktiviteten besluttes nedlagt.
I kapittel 2 gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Overvåking, rapportering og verifisering
§ 2–1. (Forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
Forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp gjelder som norsk forskrift.
§ 2–2. (Forordning om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører)
Forordning (EU) nr. 600/2012 om verifikasjon av utslippsrapporter og tonn-kilometerrapporter og akkreditering av verifikatører gjelder som norsk forskrift.
