Forslaget om ”Et nordisk forsknings- og utdannelsesrom for jord- og skogbruk” er resultatet av et utredningsarbeid gjennomført fra november 2001 til juli 2002. Arbeidet er basert på et mandat fra Nordisk Ministerråd med en overordet målsetting om ”å foreta en gjennomgang av det nordiske utdannelses- og forskningssamarbeidet innen det tradisjonelle jord- og skogbruket, og komme med forslag til hvordan samarbeidet kan utvikles og forsterkes”.
Forslaget bygger på erkjennelsen av at det i dag er en rekke hindre som vanskeliggjør økt nordisk samarbeid, og at de strukturelle utfordringene til dels er store. Samarbeidet må derfor utvikles fra bare felles prosjekter og programmer til nødvendige politiske og administrative beslutninger om forpliktende samarbeid og arbeidsdeling.
De viktigste forutsetningene for utvikling av et nordisk forsknings- og utdannelsesrom innen jord- og skogbruk er:
• Etablering av et nordisk rammeprogram for jord- og skogbruksforskning for å finansiere og koordinere nordiske FoU-tiltak, herunder ivareta felles nordiske interesser i forhold til EU.
• Nasjonal tilpassing av regelverk, kompetansekrav, studieopplegg og finansieringssystem knyttet til høyere jord- og skogbruksutdannelse, slik at det blir enkelt å samarbeide om felles utdannelsestilbud på tema- og programnivå.
• Videreutvikling av NOVA-samarbeidet ved også å trekke inn miljøer utenom landbruksuniversitetene/fakultetene.
© Nordisk Ministerråd, København 2002 ANP 2002:742
ISBN 92-893-0802-8
Spekter Reklamebyrå • www.spekter.com
Et nordisk forsknings- og
utdannelsesrom for jord- og skogbruk
Hovedrapport
Et nordisk forsknings- og utdannelsesrom for jord- og skogbruk Hovedrapporten, (Kortversjon: TemaNord 2002:546) ANP 2002:742
© Nordisk Ministerråd, København 2002 ISBN 92-893-0802-8
Tryk: Phønix-Trykkeriet as, Århus 2002
Design: Spekter reklamebyrå as • www.spekter.com
Forsidebilder: © Tore Wuttudal / NN / Samfoto: Skogfoss, Island. • © Pål Hermansen / NN / Samfoto: Diskoøya, Grønland Oplag: 550
Papir: Miljøvenligt papir som opfylder kravene i den nordiske miljøsvanemærkeordning.
Sælges gennem Nordisk Ministerråds agenter.
Nordisk Ministerråd Nordisk Råd Store Strandstræde 18 P.O.boks 3043 DK-1255 København K DK-1021 København K Telefon (+45) 3396 0200 Telefon (+45) 3396 0400 Telefax (+45) 3396 0202 Telefax (+45) 3311 1870 Hjemmeside: www.norden.org
Et nordisk forsknings- og
utdannelsesrom for jord- og skogbruk
Hovedrapport
ANP 2002:742
Prosjektgruppa i parken på Alnarp
Fra venstre: Lars Diærnes, Hans Kolbein Dahle, Jan Henrik Martinsen, Frøydis Vold, Lisa Sennerby-Forsse, Ylva Tilander, Rihko Haarlaa og Paul Jensén. Magnús B. Jónsson, Torbjörn Fagerström og Sirpa Kurppa var ikke til stede.
Det nordiske jord- og skovbrugssamarbejde
Jord- og skovbrugsdrift i de nordiske lande bygger på samme naturgivne betingelser, og står ofte over for fælles udfordringer. På dette grundlag er der opbygget et traditionsrigt nordisk samarbejde inden for jord- og skovbrug.
Nordisk Ministerråd (landbrugsministrene) prioriterer blandt andet samarbejde om forskning og forskeruddannelse, planteforædling, bevaring af vor biologiske arv, landbrugsmiljø og samarbejde mellem
offentlige kontrolmyndigheder.
Nordisk Ministerråd
blev oprettet i 1971 som samarbejdsorgan mellem de nordiske landes regeringer. Ministerrådet fremlægger forslag til Nordisk Råds sessioner, viderefører rådets rekommandationer, rapporterer til Nordisk Råd om samarbejdets resultater og leder arbejdet inden for de forskellige emneområder. Samarbejdet koordineres af samarbejdsminis- trene, der er udpeget af det enkelte lands regering. Ministerrådet træder sammen i forskellige sammensætninger - afhængigt af hvilke spørgsmål, der skal behandles.
Nordisk Råd
blev oprettet i 1952 som et samarbejdsorgan mellem de folkevalgte forsamlinger og regeringer i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland indtrådte i 1955. Færøernes, Grønlands og Ålands delegationer indgår i henholdsvis Danmarks Riges og Finlands delegationer. Rådet består af 87 medlemmer. Nordisk Råd er initiativtagende og rådgivende og har kontrollerende opgaver i det nordiske samarbejde. Nordisk Råds organer er plenarforsamlingen, præsidiet og udvalgene.
KAPITTEL 1. SAMMENDRAG... 7
KAPITTEL 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING...10
KAPITTEL 3. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER, NASJONALT OG NORDISK ...12
3.1. Bakgrunn...12
3.2. Første halvdel av 1900-tallet ...12
3.3. 1950-1980...12
3.4. 1980-tallet ...13
3.5. 1990-tallet ...14
3.6. 5-årsperioden mot 2007...15
3.7. ”Landbruksforskningen: Fra nasjonale trusler til nordifiseringens muligheter” ...17
KAPITTEL 4. VISJON: Et nordisk utdannelses- og forskningsrom for jord- og skogbruk...20
KAPITTEL 5. GENERELLE SAMARBEIDSMODELLER...21
5.1. Generelt ...21
5.2. Et bærekraftig Norden...21
5.3. Kriterier og utfordringer for samarbeidet ...22
5.4. FoU - samarbeid ...26
5.4.1. Generelt ...26
5.4.2 Vurdering og forslag ...26
5.5. Utdannelse...28
5.5.1. Generelt ...28
5.5.2. Grunnutdannelse ...29
5.5.3. Forskerutdannelse ...32
5.5.4 Etter- og videreutdannelse ...33
KAPITTEL 6. TEMATISKE MODELLER ...35
6.1. Generelt ...35
6.2. Modellområde 1: Økologisk jord- og hagebruk...36
6.2.1. Nettverk mellom forskning og myndigheter...36
6.2.2. Studier innen økologisk jord- og hagebruk/agroøkologi...37
6.3. Modellområde 2: Skogbruk ...40
6.3.1. Forskningssamarbeid ...40
6.3.2. Utdannelsessamarbeid ...40
6.3.3. Oppsummering og forslag...41
6.4. Modellområde 3: Landbruk i circumpolare områder...43
6.4.1. Innledning ...43
6.4.2. Begrunnelse for valg av dette tema til rapporten ...43
6.4.3. Ambisjoner og mål for det nordiske samarbeidet...44
6.4.4. Modell for nordisk samarbeid innenfor landbruk i circumpolare områder...44
6.4.5. Konkrete forslag...46
6.4.6. Avslutning ...47
Et nordisk forsknings- og utdannelsesrom for jord- og skogbruk
Innhold
6.5. Modellområde 4: Næringsutvikling på landsbygda i Norden ...48
6.5.1. Mål ...48
6.5.2. Bakgrunn...48
6.5.3. Strategier for næringsutvikling på landsbygda...48
6.5.4. Modell for næringsutvikling...50
6.5.5. Nordisk samarbeid...52
6.5.6. Vurdering og konklusjon ...54
6.6. Modellområde 5: Spisskompetansesenter innen melkeproduksjon ...56
6.6.1. Bakgrunn...56
6.6.2. Hvorfor et spisskompetansesenter? ...56
6.6.3. Ambisjoner og mål...57
6.6.4. Forslag ...57
VEDLEGG 1 Mandat for utredning om nordisk jord- og skogbruksforskning...58
VEDLEGG 2 Nordiske samarbeidsorganisasjoner innenfor forskning og høyere utdannelse i tradisjonelt jord- og skogbruk - stikkordsmessig beskrivelse ...59
VEDLEGG 3 Sammendrag fra rapporten: Grenseløs nordisk virksomhet og - finansiering for nasjonale landbruksinstitutter Oppdragsrapport til utredning for Nordisk Ministerråd (Landbruksministerene) under det norske formannsskapet 2002. ...63
KAPITTEL 1. SAMMENDRAG
I tråd med mandat gitt av Nordisk Ministerråd har overordnet målsetting med denne utredningen vært å foreta en gjennomgang av det nordiske utdannings- og forskningssamarbeidet innen det tradisjonelle jord- og skogbruket og komme med forslag til hvordan samarbeidet kan utvikles og forsterkes. Forslagene skal bygge på eksisterende økonomiske rammer for landbruksforskningen i de nordiske land, inkludert nordisk forskning som finansieres av EU.
Utredningen er gjennomført av en nordisk prosjektgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd i oktober 2001.
Som grunnlag for forslagene om en videre utvikling av det nordiske samarbeidet, har prosjektgruppa gjennomført en enkel analyse av utviklingstrekk de siste 100 år og pekt på sannsynlige trekk fremover. Dette viser at en rekke hindre vanskeliggjør økt samarbeid, og at de strukturelle utfordringene til dels er store.
Samarbeidet må derfor utvikles fra bare felles prosjekter og programmer til nødvendige politiske og administrative beslutninger om forpliktende samarbeid og arbeidsdeling. I tillegg til forslag på mer overordnet nivå, foreslår
prosjektgruppa at kartlegging og nedbygging av dagens hindre, samt tilrettelegging for økt samarbeid, gjennomføres ved å utvikle konkrete opplegg innenfor flere modellområder. Disse representerer en bredde av karakteristika, bla.
når det gjelder nasjonal status, status for samarbeid, samt faglige, økonomiske og politiske utviklingstrekk.
Forskning og utdannelse i Norden er organisert i smale geografiske nord-syd soner innenfor hvert land. For naturbasert virksomhet er dette en kunstig organisering, da felles problemstillinger i all hovedsak går i retning øst-vest.
Samtidig som nye utfordringer stiller økte krav, er det i alle nordiske land reduksjoner i bevilgningene til den anvendte jord- og skogbruksforskningen, samtidig som vi ser redusert studentinteresse for enkelte av de tradisjonelle jord- og skogbruksfagene.
Næringslivets interesser og krav i forhold til dekning av FoU-behov blir i økende grad nordisk innrettet, samtidig som næringslivet blir en stadig viktigere premissleverandør for forskning og utvikling.
Et samlet Norden utgjør en sterk plattform i konkurranse om forskningsmidler fra EUs programmer og i forhold til samarbeidet med og utviklingen i Baltikum og Russland.
I et 5-års perspektiv er det derfor nødvendig å utvikle visjonen om
Et nordisk forsknings- og utdannelsesrom for jord- og skogbruk
Innenfor dette rommet
• gjelder de 4 nordiske friheter:
o felles finansiering av FoU-virksomhet og –investeringer på tvers av landegrensene
o fritt kjøp og salg av FoU-tjenester i et effektivt nordisk marked for jord- og skogbruksfaglige forskningstjenester o fri bevegelse av studenter i et nordisk utdannelsessystem
o fri bevegelse av lærere og forskere
• samarbeider vi i langt større grad enn i dag med utgangspunkt i at mange hovedproblemstillinger innen jord- og skogbruksvirksomhet har sine løsninger i et øst-vest perspektiv og bygger på en rekke felles trekk knyttet til bl.a. geografi, klima og kultur
• har vi utviklet internasjonal spisskompetanse i Norden som grunnlag for o en felles nordisk plattform i forhold til EUs forskningsprogrammer o de nordiske landenes egen næringsutvikling og politikkutforming o de nordiske landenes medvirkning i internasjonal politikkutforming
• er det etablert et nordisk rammeprogram for finansiering og koordinering av nordiske FoU-tiltak, herunder ivareta nordiske interesser i forhold til EUs forskningsprogram
• er det gjennomført en effektiv, kostnadsbesparende og styrkende integrasjon av landenes infrastruktur innen forskning og utdannelse, basert på forpliktende arbeids- og ansvarsdeling samt deling av eierskap
• sikrer samarbeidet at vi beholder og utvikler nødvendig kompetanse innenfor tradisjonelle, sentrale fagområder, utvikler kompetanse på nye, viktige områder, samt utvikler spisskompetanse på spesielt sterke fagområder
• bruker myndigheter og næringsliv de FoU-miljøene i Norden som best dekker deres behov, enten disse er i hjemlandet eller i et annet nordisk land
• tilbyr vi FoU-miljøer som er ettertraktede for nordisk og internasjonal rekruttering av forskere
• tilbyr vi attraktive studieplasser og studieforhold for ungdom fra Norden, nærområdene og øvrige deler av verden og er blant de beste studiemiljøene i Europa
• er Norden den sentrale brobygger mot Baltikum og Nordvest-Russland når det gjelder forskning og høyere utdannelse innenfor jord- og skogbruk
• er det nordiske samarbeidet om forskning og utdannelse i jord- og skogbruk en modell for andre politikkområder De viktigste forutsetningene for utvikling av et felles forsknings- og utdannelsesrom er:
o Etablering av et nordisk rammeprogram for jord- og skogbruksforskning for å finansiere og koordinere nordiske FoU-tiltak, herunder ivareta felles nordiske interesser i forhold til EU.
Samarbeidet innenfor rammeprogrammet bør i første omgang bygges opp omkring nettverksmodeller, hvor de viktigste elementene er spissforskningssentra, felles forskningsprogram/prosjekter, felles utnyttelse av infrastruktur, forskningsnettverkstiltak (workshops, seminarer, arbeidsgrupper etc) og fellesnordiske publikasjoner og informasjon.
o Vedtak om nasjonal tilpassing av regelverk, kompetansekrav, studieopplegg og finansieringssystem knyttet til høyere jord- og skogbruksutdannelse, slik at det blir enkelt å samarbeide om felles utdannelsestilbud på tema- og programnivå. Master- og forskerutdannelse bør prioriteres.
Både innen forskning og utdannelse må det legges til rette for virtuell kommunikasjon og for at nærområdene kan delta der dette er faglig aktuelt.
Umiddelbart bør det gjennomføres følgende tiltak av stor verdi for det generelle samarbeidet, men konkret knyttet til ulike modellområder, som spydspisser:
A. Etablere et felles nordisk utdannelsestilbud på masternivå innen økologisk landbruk B. Etablere et felles nordisk utdannelsestilbud på forskernivå innen skogbruk
C. Videreutvikle en nettverksmodell inneholdende en rekke elementer; spissforskningsenheter, forskningsprogram, infrastruktur, forskningsnettverk etc innen skogbruk
D. Etablere et nordisk undervisningstilbud og forskernettverk for landbruk og naturbruk i circumpolare områder, med betydelig vekt på utnyttelse av virtuelle systemer
E. Styrke det generelle kunnskaps- og kompetansenivået innen entreprenørskap, nyskaping, innovasjon og utvikling av nye næringer i og i tilknytting til landbruket
F. Opprette 10-15 nordiske spisskompetansesentra, basert bl.a. på erfaringene fra pågående arbeid med å etablere et slikt senter innen melkeproduksjon. Sentrene må fordeles mellom landene og på prioriterte fagområder, slik at samtlige land får muligheter for å satse videre på egne sterke områder.
Et nordisk forskningsrom og et tilhørende rammeprogram krever et nordisk organ med ansvar for å ta initiativ til og drive de prioriterte aktivitetene i en samlet nettverksmodell, samt koordinere de ulike underorganisasjonene som man finner er nødvendig å opprettholde, evt opprette. I første omgang foreslås at nåværende nordiske og nasjonale midler til virksomheter i regi av NKJ og SNS kanaliseres til rammeprogrammet.
For å utvikle den konkrete samarbeidsmodellen og arbeide videre med elementene i nettverket, foreslås at det oppnevnes en ad hoc-gruppe bestående av representanter fra aktuelle forskningsråd i de nordiske landene og fra nordiske FoU-samarbeidsorganisasjoner innenfor jord- og skogbruk som NKJ, SNS og NOVA.
En slik modell vil legge til rette for en betydelig effektivisering i forhold til dagens ulike ordninger, slik at det innenfor samme økonomiske rammer og med betydelig enklere søknads- og behandlingsprosedyrer kan oppnås økte resultater. I tillegg til effektiviseringsgevinsten forventes modellen å bli så attraktiv at de samlede midlene til rammeprogrammet vil øke gjennom økt andel nasjonale midler, dvs nasjonale omdisponeringer, og mer EU-midler til nordiske fellesprosjekter.
Ut over etablering av et slikt rammeprogram, må nasjonale myndigheter og forskningsråd i betydelig større grad være villige til å se ut over egne landegrenser i en rekke sammenhenger.
Blant annet omfatter dette å:
A. Tillegge det nordiske samarbeids- og arbeidsdelingsaspektet stor vekt i nasjonale evalueringer, omstillinger, omstruktureringer etc.
B. Åpne for søknader fra andre nordiske land til nasjonale forskningsråd, når kvalitetsvurderinger tilsier dette, og prosjektene samtidig dekker nasjonale prioriteringer.
C. Åpne for bred representasjon fra andre nordiske land i komitéer, utvalg etc nedsatt av forskningsråd og myndigheter, som behandler institusjonelle og faglige spørsmål knyttet til FoU-spørsmål.
D. Åpne for bred representasjon fra andre nordiske land i styrene i offentlige forskningsinstitusjoner, herunder vektlegge representasjon fra nordisk næringsliv.
E. I mindre grad basere kjøp av FoU-baserte myndighetsoppgaver på faste nasjonale FoU-institusjoner, til fordel for grenseløse nordiske vurderinger basert på faglige og økonomiske forhold.
For å utvikle det nordiske utdannelsesrommet er det nødvendig å utnytte NOVA – samarbeidets erfaringer og potensiale. Det er imidlertid viktig at de organisatoriske rammene for dette samarbeidet ikke begrenser valget av samarbeidspartnere, men at miljøer også utenom landbruksuniversitetene trekkes inn på aktuelle områder.
Det fullstendige mandatet, som ble godkjent av Nordisk embetsmannskomité for jord- og skogbruksspørsmål 5.
oktober 2001, er gjengitt i vedlegg 1.
Den overordnede målsettingen med utredningen er å foreta en gjennomgang av det nordiske utdannelses- og forskningssamarbeidet innen det tradisjonelle jord- og skogbruket, og komme med forslag til hvordan samarbeidet kan utvikles og forsterkes.
Utredningen ble forutsatt gjennomført av en nordisk prosjektgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd.
Forslagene skal bygge på eksisterende økonomiske rammer for landbruksforskningen i de nordiske land, inkludert nordisk forskning som finansieres av EU.
Prosjektgruppa skal ta utgangspunkt i de evalueringer som hittil er gjort av det nordiske samarbeidet innen området og spesielt analysere arbeidsmåter, arbeidsformer og finansieringsformer, dvs planleggingssystemet i det nordiske samarbeidet. Prosjektgruppa skal videre analysere hvordan dialogen mellom forskningsmiljøene og det politisk administrative system kan utvikles og forbedres, slik at det blir forsket på de mest relevante temaene, og slik at forskningsresultatene kan bli nyttet i politikkutviklingen. Hvordan gjennomslagskraften for nordisk relevante forskningsspørsmål innenfor EUs forskningsprogram kan økes, skal analyseres særskilt.
Prosjektgruppa har hatt følgende sammensetning:
• Ekspedisjonssjef Frøydis Vold, Landbruksdepartementet, Norge, leder
• Vitenskapelig medarbeider Lars Diærnes, Direktoratet for FødevareEhrverv, Danmark
• Prorektor, professor Torbjörn Fagerström, Sveriges lantbruksuniversitet
• Professor Rihko Haarlaa, Agrikultur-Forstvetenskapliga Fakulteten, Helsingfors Universitet, Finland
• Rektor Magnús B. Jónsson, Hvanneyri Landbrukshøgskole, Island
• Leder, professor Hans Kolbein Dahle, Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning, NKJ
• Rektor, professor Paul Jensén, The Nordic Forestry, Veterinary, and Agricultural University, NOVA
• Leder, professor Sirpa Kurppa, Nordiske Jordbruksforskeres Forening NJF
• Leder, professor Lisa Sennerby-Forsse, Samnordisk Skogsforskning, SNS
Seniorrådgiver Jan Henrik Martinsen, Landbruksdepartementet, Norge, har vært gruppas sekretær.
Rådgiver Ylva Tilander har vært Nordisk Ministerråds observatør i prosjektgruppa.
I tråd med mandatet har prosjektgruppa gjennomført en idékonferanse med bred representasjon fra utdannelse, forskning, utvikling, næring og myndigheter i Norden for å få fram utfordringene og utviklingspotensialet sett fra ulike ståsteder. Resultatene fra konferansen er brukt som et viktig grunnlag for gruppas vurderinger og forslag.
Prosjektgruppa har ut over dette hatt 6 møter.
Prosjektgruppa konstaterte tidlig en rekke hindre og barrierer for nordisk samarbeid innen utdannelse og FoU på jord- og skogbruksområdet, til tross for en rekke politiske vedtak om at slik skal det ikke være. Vedtak knyttet til generelle beskrivelser av samarbeidsmodeller og tiltak for å få disse til å fungere, synes dermed å ha begrenset verdi. For å komme ut over vedtaksfasen, mener derfor gruppa at tilrettelegging for økt samarbeid må gjøres gjennom konkrete samarbeidsopplegg for fagområder som representerer en viss bredde av karakteristika. Det er derfor lagt betydelig vekt på valg av eksempelområder og å finne frem til konkrete forslag til videre arbeid, dels for å løse konkrete utfordringer på disse områdene, men også som modeller for andre områder.
KAPITTEL 2. MANDAT OG GJENNOMFØRING
I tillegg representerer de utvalgte fagområdene temaer hvor gruppa mener nordisk samarbeid er helt sentralt for å opprettholde og utvikle de nordiske kompetansemiljøene, som igjen er grunnlag for næringsutvikling og myndighetsutøvelse.
Prosjektgruppa har tolket det ”tradisjonelle jord- og skogbruket” til også å omfatte nye næringer i og i tilknytning til landbruket og valgt dette som eget temaområde; ”Næringsutvikling på landsbygda”.
Det er lagt spesiell stor vekt på å beskrive problemstillinger og utfordringer innenfor det circumpolare landbruket og næringsutvikling på landsbygda. Disse delene er utarbeidet av henholdsvis konsulent Hans Kolbein Dahle, EKANO AS, og rådgiver Per Ofstad, Landbruksdepartementet.
En kort, stikkordsmessig beskrivelse av de sentrale nordiske samarbeidsorganisasjonene innen forskning og høyere utdannelse i jord- og skogbruk er gitt i vedlegg 2.
Professor emeritus, tidligere rektor ved SLU og NOVA, Mårten Carlsson, har gitt avgjørende bidrag til kapittel 3 og også kommet med synspunkter til deler av det øvrige materialet. Det samme gjelder spesialrådgiver O. Henrik Akeleye Braastad, INNOPOL R&D Strategy ANS, som på oppdrag fra prosjektgruppa også har utarbeidet rapporten
”Grenseløs nordisk virksomhet og finansiering for nasjonale landbruksinstitutter”. Deler av denne er referert i rapporten og ellers brukt som bakgrunnsstoff, i tillegg til at et utvidet sammendrag følger som vedlegg 3.
Gruppa har valgt å utgi en egen kortversjon hvor hovedvekten legges på visjoner, begrunnelser og konkrete forslag;
TemaNord 2002:546
Hovedrapporten inneholder en del bakgrunnsmateriale og forslag ut over innholdet i kortversjonen.
3.1. Bakgrunn
Det nordiske samarbeidet innen jord- og skogbrukets FoU har lang tradisjon, og historie er verdifull bakgrunn når fremtid skal diskuteres.
I dette kapitlet er det gitt en meget kort, stikkordsmessig beskrivelse av utviklingen og drivkreftene for samarbeidet frem til i dag, og en noe fyldigere omtale av forventet utvikling de nærmeste 5 årene (den stadig raskere utviklingen gjør det lite meningsfylt med lengre perspektiv). Idékonferansen referert til i kapittel 2 ga verdifulle innspill til denne beskrivelsen. Hensikten er å øke forståelsen for prosesser som har ført frem til dagens situasjon, som grunnlag for å vurdere videre utvikling og foreslå tiltak.
I tillegg er det til slutt, pkt 3.7, gjengitt noen hovedkonklusjoner fra en utredning gjennomført av INNOPOL R&D Strategy.
3.2. Første halvdel av 1900-tallet
Hovedkarakteristikk
Perioden omfatter naturvitenskapens definitive inntreden i de arealbaserte næringene, og disse vitenskapene gjør enorme fremskritt i løpet av det halve århundret.
Jord- og skogbruksnæringene
En stor del av befolkningen arbeider i jord- og skogbruket. Mekanisering, ”kjemikalisering”, foredling og kunstig inseminasjon blir etter hvert viktige begreper.
Forskning og høyere utdannelse innen jord- og skogbruk
Det bygges opp høyere jord- og skogbruksutdannelse, vanlige jord- og skogbruksskoler, rådgivningstjeneste, forskningsinstitutter etc; i noen av landene som en del av nasjonsbyggingen. Forskningsresultatene begynner å få sterkt gjennomslag i praktisk jord- og skogbruk.
Nordisk samarbeid
Det nordiske samarbeidet mellom forskere og etter hvert også lærere og rådgivere, bygges opp som et naturlig resultat av fysisk nærhet og fellesskap når det gjelder problemløsning, kultur, språk etc.
Nordiske Jordbruksforskeres Forening (NJF) etableres i 1918, som et frivillig samarbeid på enkeltindividsnivå.
3.3. 1950-1980
Hovedkarakteristikk
I denne perioden blir forskning og høyere utdannelse en viktig del av sektorpolitikken.
Jord- og skogbruksnæringene
Jordbruket skal beholdes for selvforsyning (Finland, Island, Norge, Sverige), men samtidig rasjonaliseres for å øke konkurranseevnen (Danmark), sikre lave matvarepriser til konsument (Sverige) og stimulere overføring av arbeidskraft til andre ”mer produktive sektorer” i samfunnet (alle).
Jordbrukets andel av nasjonalproduktet reduseres, men næringen er fortsatt politisk sterk.
Skognæringen, som er en viktig del av økonomien i flere av de nordisk landene, utsettes for sterk konkurranse og fortsatte effektiviseringskrav for å beholde markedsandeler (fra manuell hogst til hogstmaskiner). Dagens skogbruk formes.
KAPITTEL 3. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER,
NASJONALT OG NORDISK
Ny teknikk i jord- og skogbruket får store konsekvenser for bedriftsstruktur og spesialisering.
Innen skogbruket oppstår det behov for å utvikle spesielle skogsmaskiner i samarbeid med forskere. På flere steder i Norden startes produksjon av spesialmaskiner for virkeuttak og transport. Skogs- og skogsindustrimaskinproduksjon blir dermed en viktig del av metallindustrien i Finland og Sverige.
Forskning, høyere utdannelse og rådgivning er viktige instrumenter i utviklingen av de arealbaserte næringene, og det ses på som naturlig at samfunnet har ansvar for disse funksjonene.
Vitenskapens og teknikkens utvikling generelt
Forskningens rolle blir mer fremtredende i samfunnet. Den nasjonale forskningspolitikken vokser frem, og i noen land etableres forskningsråd. Studenttallet øker sterkt, spesielt innenfor visse samfunnsområder.
Forskning og høyere utdannelse innen jord- og skogbruk
Generelt foregår det i alle de nordiske landene en sterk ekspansjon innen forskning både ved universiteter, høyskoler og i forskningsinstitutter. Forskningsrådene får økt innflytelse. Næringene blir også sterkt interessert i nasjonal forskning.
Behovet for internasjonalisering innen forskningen øker. Mange yngre forskere tar deler av utdannelsen i USA eller andre land.
Nordisk samarbeid
Rektormøter for de nordiske landenes landbruksuniversiteter starter opp på midten av 1970-tallet, og da startes også de første nordiske forskerkursene.
Det blir behov for samordning av de nordiske landenes jord- og skogbruksforskning; felles prosjekter, informasjonsut- veksling, felles deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid etc.
Næringsmiddelindustriens FoU begynner allerede å bli nordisk/internasjonal.
Nye organisasjoner for samarbeid mellom finansieringskilder etableres:
Samnordisk Skogsforskning (SNS) dannes i 1972 etter et utstrakt nordisk samarbeid siden begynnelsen på 1950-årene. For eksempel startet et velorganisert samarbeid innenfor den tekniske forskningen i 1953 gjennom etableringen av Nordiska Skogsarbetsstudiernas Råd (NSR).
Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) etableres i 1965 og den veterinære delen, NKJ Vet, i 1977.
3.4. 1980-tallet
Hovedkarakteristikk
Produksjon må kombineres med miljø- og etikkhensyn.
Jord- og skogbruksnæringene
En stadig mindre del av befolkningen arbeider i næringene.
Jord- og skogbrukspolitikken tones dels ned og gis dels en annen retning. Miljøspørsmål (sur nedbør, skogdød, kjemikaliebruk mm) og etiske problemstillinger (bæredyktighet, dyrevelferd mm) får større plass i den politiske diskusjonen.
Næringslivet oppfordres i økende grad til å ta ansvar for finansiering av anvendt FoU, noe som tar lang tid.
Skogsmaskinindustrien i Norden blir overveiende finskeid og utvikler seg til ledende i verden.
Vitenskapens og teknikkens utvikling generelt Genteknologi og datamaskiner blir alminnelig EU-programmene starter
Forskning og høyere utdannelse innen jord- og skogbruk
Ressursene til tradisjonell jord- og skogbruksforskning begynner å gå ned.
Den nye utfordringen er å kombinere produksjon og miljø. Det klare produksjonsmålet forsvinner. Nye målgrupper utenom jord- og skogbruket krever, og er samtidig villige til å finansiere, forskning.
Skogens langsiktige produksjonsevne understrekes.
Bioteknikken gjør sitt inntog.
Interessen for økt forskning langs hele verdikjeder øker (næringsmidler, skog).
Studentenes interesse for visse studier innenfor jord- og skogbruk begynner å reduseres.
Nordisk samarbeid
Miljø- og biodiversitetsspørsmålene er felles.
Landbruksuniversitetene føler behov for tettere samarbeid.
De ”systematiserte nordiske forskerkursene” finansiert av Nordisk Ministerråd, organisert og gjennomført av de nordiske landbruksuniversitetene, starter.
Foredlingsbedriftene i Norden begynner å samarbeide om FoU.
Den nordiske genbanken startet i 1979 og Den nordiske genbanken for husdyr i 1984.
NORDPLUS, nordisk program for utveksling av lærere og studenter ved universiteter og høgskoler, som har som mål å styrke det nordiske utdannelsesfellesskapet, etableres av NMR i 1988.
3.5. 1990-tallet
Hovedkarakteristikk
Ressursknapphet blir en viktig spore til samarbeid og arbeidsdeling.
Jord- og skogbruksnæringene
Jordbruket blir, bortsett fra i Danmark, stadig mer marginalt i økonomi og politikk.
”Matskandalene” avløser hverandre; mindre i Norden enn i Europa for øvrig.
Samarbeidet mellom næringsmiddelbedriftene i Norden øker (Orkla, Danisco etc).
Skognæringen er fortsatt sentral i Finlands og Sveriges økonomi. Problemstillinger knyttet til tilstrekkelig nasjonal råvare er ikke lengre akutte. Skogdød er heller ikke lengre sentralt i den politiske debatten. Noen skogbedrifter blir nordiske, internasjonale, globale. Dette fører til at man ikke lengre kjenner samme ansvar for nasjonal skogforskning.
Biodiversitet og skogens ulike roller i tillegg til virkesproduksjon blir stadig viktigere.
Vitenskapens og teknikkens utvikling generelt Molekylærbiologiske metoder får økt anvendelse.
Bruk av IT får stor betydning.
Biologisk kunnskap blir interessant også på tekniske høyskoler.
Forskning og høyere utdannelse innen jord- og skogbruk
Flere miljøer blir underkritiske forskningsmessig, spesielt på anvendte områder. Utviklingen forsterkes av at pengene følger studentene, som velger bort profesjonsutdannelser innen jord- og skogbruk.
Antall søkere til Norges landbrukshøgskole med skogfag som første prioritet:
1998 59 1999 28 2000 24 2001 26 2002 31
I Finland er midlene til jord- og skogbruksforskning redusert fra 3% av universitetenes forskningstildelinger i 1991 til 2% i 1998, i all hovedsak til fordel for andre naturvitenskapelige fagområder.
Det blir vanskeligere å meritere seg innenfor anvendt jord- og skogbruksforskning i konkurranse med molekylærbio- logi mm. Noen landbruksuniversiteter svarer på utfordringene ved å tilby allmenn naturvitenskapelig utdannelse.
Samtidig gir allmenne universiteter og høyskoler utdannelse innen tradisjonelle jord- og skogbruksemner.
Universiteter og forskningsinstitutter øker samarbeidet for å skape bedre kompetansebasis for forskning og utdan- nelse.
Nordisk samarbeid innen jord- og skogbruksforskning og høyere utdannelse
PhD-utdannelsen i Norden koordineres i økende grad for å få tilstrekkelig studentgrunnlag og bedre vitenskapelig nivå. Også på masternivå øker ambisjonene om nordisk samarbeid, men utviklingen er langsom.
Behovet for samarbeid mellom forskningsinstitutter understrekes av instituttene selv og i økende grad også av nordisk næringsliv.
Det nordiske rektormøtet beslutter å overta finansieringsansvaret for de ”systematiserte nordiske forskerkursene”
(1993), og i 1995 startes The Nordic Forestry, Veterinary and Agricultural University (NOVA).
3.6. 5-årsperioden mot 2007
Hovedkarakteristikk
Anvendt forskning og profesjonsutdannelse er under sterkt press.
Oppmerksomheten mot EU-samarbeidet og EUs forskningsprogram konkurrerer sterkt med tilsvarende nordiske tiltak, både i FoU-miljøene, i forskningsrådene og hos myndighetene.
Jord- og skogbruksnæringene
De tradisjonelle næringene får redusert relativ betydning og mindre politisk og samfunnsmessig oppmerksomhet.
Produktene utsettes for økende internasjonal konkurranse.
Det halvoffentlige lokale og regionale forsøks- og formidlingsapparatet trues av utslettelse.
Samfunnets interesse for å sikre kulturlandskapet på landsbygda øker og alternativ bruk av arealene blir viktig.
Landbrukets multifunksjonalitet blir et sentralt begrep.
Vitenskapelig baserte argumenter er nødvendig for å få gjennomslag i internasjonal jord- og skogbrukspolitikk.
Felles nordiske vurderinger blir stadig vanligere i EU-diskusjoner.
Vitenskapens og teknikkens utvikling generelt
Molekylærbiologien og informasjonsteknologien utvikles fortsatt sterkt og får avgjørende betydning både innenfor utdannelse og FoU.
Arbeid med nanoteknologien samt interessen for biologi ved tekniske høyskoler og universitet øker sterkt.
Naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap kobles tettere sammen for å kunne håndtere sentrale samfunns- og sektorspørsmål.
Samarbeid og samspill mellom de ulike aktørene i innovasjonskjeden; forskning, utdannelse, rådgivning og praksis, blir tettere, og det blir stadig kortere avstand mellom grunnforskning og praktisk anvendelse.
Dette setter den anvendte forskningen i klemme.
Forskning og høyere utdannelse innen jord- og skogbruk – muligheter og utfordringer
Til tross for at jord- og skogbruksforskningen fortsatt har forankring i sysselsettingstunge, geografisk spredde og politisk prioriterte næringer og er basis for internasjonal storindustri, blir de nasjonale miljøene for anvendt forskning og tilhørende høyere utdannelse underkritiske innenfor deler av de tradisjonelle jord- og skogbrukstemaene.
Forskningsmiljøene i sektoren utgjør et betydelig potensiale av konvertible fagressurser på sterke biologiske vekstområder, som for eksempel bioteknologi.
Samtidig medfører samfunnets økte interesse for opprettholdelse og bruk av kulturlandskapet, samt alternativ nærings- utvikling på landsbygda, et økende potensiale for utdannelses- og forskningsinstitusjonene innen jord- og skogbruk.
Dette får konsekvenser for innhold og organisering av utdannelse og forskning. Kompetansen utvikles og utvides til nye områder, men i konkurranse med en rekke andre natur- og samfunnsvitenskapelige utdannelses- og forskningsmiljøer.
Forskningsinstituttene trekkes sterkere inn i utdannelsen for å dekke anvendte fagområder.
Den offentlige andelen av finansiering av anvendt forskning reduseres, men myndighetene vil ha økende behov for forskningsbasert kunnskap som grunnlag for internasjonale forhandlinger og regelverk, ikke minst innen matvaretrygghet.
Etterspørselen dreies i stor grad fra forskning for næringens eiere og utøvere til forskning om samfunnsvilkår, samfunnstjenester og kollektiv bruk av arealbaserte ressurser, samt til myndighetsoppgaver.
Næringslivet blir økende forskningsbasert, og politisk kreves opptrappet medansvar fra næringene. Bedriftenes andel av FoU-finansieringen øker, fremfor alt innen foredlingsbedriftene, men også primærnæringene avkreves nye former for medvirkning i finansieringen.
Foredlingsindustrien innen jord- og skogbruk blir mer nordisk, og dens interesser og krav i forhold til dekning av FoU- behov blir i økende grad nordisk innrettet. Næringenes krav og behov får økt betydning for innhold, effektivitet og organisering av de nordiske FoU-miljøene. Næringslivet blir en sentral pådriver i det nordiske samarbeidet.
Daniscokonsernet har velorganiserte strategiske samarbeidsnettverk mot nordisk landbruksforskning og sitter, i tillegg til i hjemlandet Danmark, i det finske Livsmedels- och lantbruksforskningscentrums (MTT) styre, i styret
for svenske SIK - Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB og i svenske Stiftelsen Lantbruksforsknings (SLF) beredningsgrupper. StoraEnso er representert både i eier- og styreposisjon i de parallelle svenske og finske skogs- industrielle instituttene; Svenska Skogsindustriens Tekniska Forskningsinstitut (STFI) og Finsk Centrallaboratorium (KCL). Selskapet er likeledes blant svenske Skogforsks stiftere, hvor det både er i styreposisjon og i instituttets rådgivende faggrupper. Skogindustrien er også representert i finske METLAs styre. (INNOPOL 2002)
Foretakenes direkteinvesteringer i utlandet og utenlandske eieres voksende nærvær i landbrukets foredlingsindustri i de nordiske land eksponerer Nordens jord- og skogbruksforskning for sterkt økende internasjonal konkurranse. FoU kjøpes der den er best, og uavhengig av landegrensene.
Det svenske kjøttsamvirket har lagt ned egen FoU-virksomhet og inngått avtale med Slagterienes Forskningsinstitutt i Danmark, som eies og basisfinansieres av de danske samvirkeslakteriene, noe som innebærer at det danske instituttet vil fungere som et bransjeforskningsinstitutt for virksomhet i nabolandet.
Valget av denne løsningen er begrunnet i at de langsiktige behovene for å følge opp den internasjonale kompetanseutviklingen dekkes bedre gjennom et stort samarbeidsinstitutt enn gjennom en minimalisert konsernintern FoU-avdeling. En annen sak er at de skattemessige forhold gjør det svært vanskelig for tidligere FoU-medarbeidere i Sverige å forbli bosatte på svensk side av Øresund og samtidig ta i mot tilbudet om arbeid ved Slagterienes Forskningsinstitutt, som ligger i dagpendleravstand. (INNOPOL 2002)
Presset på forskningens administrative effektivitet øker.
De nye naturvitenskapelige forskningsområdene blir mer tiltrekkende for studenter og forskere enn de tradisjonelle, anvendte fagene innen jord- og skogbruk. Som en konsekvens av dette blir landbruksuniversitetene i økende grad naturvitenskapelige universiteter eller samvirker tettere med de allmenne universitetene.
Antall studenter får økende betydning som finansieringsmekanikk for den statlige FoU-finansieringen, og studentene etterspør utdannelsestilbud der disse er best, gjerne utenfor eget land.
Tilbud om nye undervisningsformer (distant education) og livslang læring øker sterkt.
Nordisk samarbeid
Som grunnlag for det nordiske samarbeidet ligger Nordisk Ministerråds vedtatte planer; ”Bæredygtig udvikling. En ny kurs for Norden”, ”Handlingsprogram Nordisk jord- och skogsbrukssamarbete” og ”Det nordiske miljøhandlings- program”.
Innenfor anvendt jord- og skogbruksforskning og tilhørende høyere utdannelse er det stort behov for nordisk koordinering, hvis ikke Norden skal miste kompetanse på viktige områder.
Oppmerksomheten mot EU-samarbeidet og EUs forskningsprogram konkurrerer sterkt med tilsvarende nordiske tiltak, både i FoU-miljøene, i forskningsrådene og hos myndighetene.
Det nordiske samarbeidet danner basis for å ivareta felles interesser i forhold til EU og EUs rammeprogram.
Økte krav til effektivitet i kunnskapssystemet krever nordisk samarbeid innen etter- og videreutdannelse og rådgivning
Samarbeidet mellom Norden og Baltikum blir stadig mer interessant, bl.a. med bakgrunn i utvidelsen av EU.
3.7. ”Landbruksforskningen: Fra nasjonale trusler til nordifiseringens muligheter”
INNOPOL R&D Strategy ved O. Henrik Akeleye Braastad, har innenfor dette prosjektet gjennomført en utredning med gjennomgang av en del sider ved det nordiske FoU-samarbeidet innenfor jord- og skogbruk. Hovedtittelen på rapporten er ”Grenseløs nordisk virksomhet og finansiering for nasjonale landbruksinstitutter” med undertittel
”Landbruks-forskningen: Fra nasjonale trusler til nordifiseringens muligheter”. Rapporten er utarbeidet etter kontakt med en rekke forskningsinstitusjoner og finansieringskilder i Norden. Et utvidet sammendrag fra rapporten følger som vedlegg 3.
En del av hovedkonklusjonene gjengis her. Eksempler fra INNOPOLs arbeid er brukt ulike steder i denne rapporten (benevnt ”INNOPOL 2002”).
3.7.1. Status og vurderinger
Målene for det nordiske FoU-samarbeidet innen jord- og skogbruk er i dag ikke tydelig nok ut fra behovet for å videreutvikle samarbeidet og ut fra at målene i 2002 er blitt mer mangfoldige enn de tidligere har vært betraktet som. Institusjonene ser ikke klare nok styringssignaler fra de statlige eierne. Nordenansvaret er således overlatt til selvstendige instituttstyrer.
Forskerdominans og forvaltningsstyre dominerer i dag offentlige institutters styrings- og eierform. Styrer og råd er fortsatt kun nasjonalt sammensatte med enkelte unntak for representanter fra nordiske foretak. Forskereliter fra nordiske naboland er samtidig forsiktig på vei inn i nasjonale program og fagråd.
Nasjonalt utdannelsesansvar og ansvar for nasjonale myndighetsoppgaver begrenser art og omfang av nordisk samarbeid.
Nasjonale institutter mottar ikke offentlige midler fra nabolandene - og bare marginale oppdragskontrakter. De har ikke plan- eller budsjettmål for nordisk samarbeid og heller ingen resultatrapportering om nordisk samarbeidsaktivitet og effektene av dette. Svært få institutter har ambisjoner om å arbeide i et nordisk kompetitivt oppdragsmarked, og det er i hovedsak liten bevissthet om, og også lite kjennskap til, forbilledlige former (best-practise) for nordisk landbruksforskningssamarbeid. Det finnes imidlertid gode enkelteksempler.
Instituttenes avdelingsinndeling og fagprofil dupliseres fra land til land i Norden. Det samme gjelder nasjonale politiske prioriteringer.
Forskningsrådenes landbruksavsnitt har ikke lengre en dominerende rolle i landbruksforskningens nasjonale eller nordiske finansiering. Likevel har forskningsrådene forblitt ankerfeste for myndighetssamarbeidet om landbruksfors- kningen i Norden.
Rådenes faglige søknadsbehandling håndteres av nasjonale fageliter med parallelle strategiske egeninteresser i nasjonal søkerfavorisering. Nasjonalt rekrutterte organer, utgått fra strategisk konkurrerende nasjonale søkermiljøer, er således tillagt myndighet til å gi tilsagn eller avslag på søknader fra utlandet uten grunngivningsplikt.
Forskningsrådenes vedtektskrav om å virke ”til nytte for nasjonen” sammen med vedtektsansvaret for nasjonalt utførende forskningsmiljøer er en dobbel, sammensveiset 50 år gammel policysperre for åpning av nasjonale programmer for ikke-nasjonale søkere.
Sperren er befestet i administrasjonenes årelange praksis og er blitt forvaltningskultur.
Forskersamfunnet definerer selv nordiske samarbeidsmål og vurderer samarbeidets vellykkethet ut fra dets evne til å sikre marginalfinansiering, etablere fagsosial kontakt og i noen grad til å understøtte faglig kvalitet. De løse samarbeidsformene dominerer, men i noen og voksende grad skjer arbeidsdeling i felles prosjekter. Samarbeidets produktivitet, nasjonale nytteeffekt ut fra FoU som virkemiddel i nasjonal bruk og konsekvenser for nasjonal infrastruktur vurderes sjeldnere.
Forskersamfunnets kontakt- og prosjektinitiativ gir i dag ikke sterk nok kraft til å øke Nordensamarbeidets omfang.
NKJ og SNS samler en beskjeden del av samarbeidspotensialet og samarbeidsaktører i Norden, og deres oppmerksomhetsmonopol i samarbeidet blinder ut alternative nye samarbeidsformer – i en ny epoke.
3.7.2. Forslag
Målene for nordisk landbruksforskningssamarbeid må gjøres tydeligere og mer operative. De må i større grad rettes mot samarbeid om infrastruktur og samarbeidsorganisasjon.
Der statseide landbruksforskningsinstitusjoner nasjonalt vurderer kostbare kapasitetsutvidelser, nedlegging eller avvikling eller samles i storkonsortier, bør en konsekvent vurdering av nordiske samarbeidsparter og - løsninger regelfestes på de områder der fellesinteressene er entydige. Herunder bør nordiske (del)fusjoner, outsourcing/
insourcing mellom landene, konkrete arbeidsdelingsforslag og nordiske integrerende strategiske instituttprogrammer vurderes.
Markedskreftene bør brukes for å fremme nordisk samarbeidsadferd. Dette omfatter myndigheters forskningskjøp, forvaltningens policystøtte fra forskningen, likesom bedriftenes oppdragsforskning. Nasjonal landbruks- og miljøfor- valtning bør i samarbeid vurdere (i) hvilke deler av de nasjonale forvaltningenes forskningsbehov (”science for public governance”) som kan samkjøpes eller innhentes i konkurranse fra fagmiljøer bredt i Norden, og (ii) hvordan det kan gjøres.
Nordisk konkurranseutsetting av nasjonal oppdragsvirksomhet på egnede felter bør introduseres som prinsipp. NEJS og landbruksnæringenes nordiske økonomiske og faglige organisasjoner bør ta initiativ for å skape ”Nordenmarke- der” over nabolandenes grenser.
NEJS bør også initiere en gjennomgang av de forskningsfinansierende avgiftene på landbrukets primær- og
sekundærproduksjon i Norden og forvaltningsbestemmelsene om disponering av midlene, for å møte uro blant betalende fellesnordiske foretak og produsentsammenslutninger i parallelle institutter i naboland.
Samarbeid og konkurranse om åpnere nasjonale programmer bør fremover også være et viktig tema for Norden- samarbeid om landbruksforskningens finansiering. Engasjement omkring dette bør overta oppmerksomhet fra øremerking av fellesnordiske fondsmidler, til dels kanskje også fra kostbare, resultatusikre satsninger mot EUs FP6, etter at erfaringene fra disse senere er summerte opp. Nasjonal søknadsbehandling av nye programforslag bør ikke avsluttes før informasjon om liknende nabolandsprogrammer er vurdert av beslutningsorganet.
Styrer og råd i landbruksinstitutter med anvendte oppgaver innenfor felles nordiske fagområder bør ha minst 2 medlemmer fra annet (nordisk) land, som forvaltningsinstruert prinsipp. Representanter fra disse styrene bør sterkere inn i organene for nordisk landbruksforskningssamarbeid. Samtidig må nordiske foretak og den nordiske agroindustriens nasjonale bransjeforskningsorganer få et fellesforum for innspill til myndighetssamarbeidet om Nordens landbruksforskning (NEJS, NKJ).
Utenfor universitetene og forvaltningsinstituttene er aksjeselskapsformen den eierform som gir størst kapasitet for mer nordisk aksjon. Staten i de enkelte land bør gjennom slike eierskapsformer aktivt fremme nordisk samarbeid og invitere interesser i naboland til aktivt nordisk sameierskap om institutter. NEJS bør vurdere å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere dette i tilknytning til aktuelle konkrete instituttpolitiske omdannelser i enkeltlandene.
Staten bør som institutteiere gi instituttstyrene klarere og sterkere mandat til nordisk samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse i Norden.
Nasjonal samarbeidsfinansiering må skyves også mot midler som ikke er kontrollerte av nasjonale konkurrenter om samme midler, og ikke bare gå mot kilder som har parallellansvar for finansiering av nasjonale landbruksvitenskape- lige fagmiljøer.
Nasjonal finansiering av nabolandsmedvirkning i landbruksvitenskapelig FoU må ta konsekvensene av at det siden nordensamarbeidet startet for 50 år siden med forskningsrådene som nasjonale finansiører og samarbeids- sekretariater, er kommet til en rekke parallelle og større finansieringskilder. Finansieringen må derfor involvere nye offentlige etater, stiftelser, fonds og avgiftsordninger, samt private midler.
Nasjonale departementer bør ta initiativ til å drøfte med berørte råd, fonds, styrer og stiftelser forholdet til ”nasjonal nytte” eller ”nasjonalt utbytte” ved søknader fra utlandet (Norden), endog i konkurranse med nasjonale tilsagn.
Saksbehandlingsprosedyrer for utenlandske søknader i råd, styrer, fonds og akademier som balanserer ut konkur- rerende interesser i faglige prosjektvurderinger foretatt av nasjonale miljøer, må vurderes.
Kravene til arten og graden av utenlandske søkeres nasjonale nærvær – nasjonal legitimitet – som tilsagnsvilkår foreslås vurdert: Virtuelt nærvær, tettheten i samarbeidet mellom nasjonale og utenlandske samarbeidsparter o.a.
vurderes formelt.
KAPITTEL 4. VISJON
Forskning og utdannelse i Norden er organisert i smale geografiske nord-syd soner innenfor hvert land. I arbeid med natur og naturbaserte prosesser er dette en kunstig organisering, da felles problemstillinger i all hovedsak går i retning øst-vest, dvs på tvers av landegrensene.
Ikke minst gjelder dette for forskning og utdannelse i jord- og skogbruk, som skal betjene næringsliv og samfunnsin- teresser som mer enn noen andre baserer seg på naturavhengige faktorer.
Prosjektgruppas forslag bygger derfor på at det er politisk og administrativ vilje til å gjøre en del radikale vurderinger og grep for å bringe det nordiske samarbeidet videre fra i all hovedsak felles prosjekter og programmer til
forpliktende organisatorisk samarbeid og arbeidsdeling.
For å få til dette må arbeidet i den nærmeste 5-årsperioden ta utgangspunkt i visjonen om
Et nordisk utdannelses- og forskningsrom for jord- og skogbruk
Innenfor dette rommet
• gjelder de fire nordiske friheter:
o felles finansiering av FoU-virksomhet og –investeringer på tvers av landegrensene
o fritt kjøp og salg av FoU-tjenester i et effektivt nordisk marked for jord- og skogbruksfaglige forskningstjenester o fri bevegelse av studenter i et nordisk utdannelsessystem
o fri bevegelse av lærere og forskere
• samarbeider vi i langt større grad enn i dag med utgangspunkt i at mange hovedproblemstillinger innen jord- og skogbruksforskning har sine løsninger i et øst-vest perspektiv og bygger på en rekke felles trekk knyttet til bl.a. geografi, klima og kultur
• har vi utviklet internasjonal spisskompetanse i Norden som grunnlag for o en felles nordisk plattform i forhold til EUs forskningsprogrammer o de nordiske landenes egen næringsutvikling og politikkutforming o de nordiske landenes medvirkning i internasjonal politikkutforming
• er det etablert et nordisk rammeprogram for finansiering og koordinering av nordiske FoU-tiltak, herunder ivareta nordiske interesser i forhold til EUs forskningsprogram og annen internasjonal konkurranse om forskningsmidler
• sikrer samarbeidet at vi beholder og utvikler nødvendig kompetanse innenfor tradisjonelle, sentrale fagområder, utvikler kompetanse på nye, viktige områder, samt utvikler spisskompetanse på spesielt sterke fagområder
• opprettholder og utvikler vi kvalitet og tilstrekkelig omfang av små forsknings/undervisningsområder og sikrer kritisk masse
• er det gjennomført en effektiv, kostnadsbesparende og styrkende integrasjon av landenes infrastruktur innen forskning og utdannelse, basert på forpliktende arbeids- og ansvarsdeling samt deling av eierskap
• utnytter og videreutvikler vi kostbar infrastruktur og langsiktige forsøk i viktige klimaregioner
• bruker myndigheter og næringsliv de FoU-miljøene i Norden som best dekker deres behov, enten disse er i hjemlandet eller i et annet nordisk land
• tilbyr vi FoU-miljøer som er ettertraktede for nordisk og internasjonal rekruttering av forskere
• tilbyr de nordiske landbruksuniversitetene attraktive studieplasser og studieforhold for ungdom fra Norden, nærområdene og øvrige deler av verden og er blant de beste studiemiljøene i Europa
• er både samarbeidet mellom instituttsektoren og universitetene på nasjonalt nivå og samarbeidet mellom forskningsinstituttene på tvers av landegrensene i Norden styrket
• ivaretar Norden regionale forskningsbehov for det internasjonale samfunnet
• er Norden den sentrale brobygger mot Baltikum og Nordvest-Russland når det gjelder forskning og høyere utdannelse innenfor jord- og skogbruk
• er det nordiske samarbeidet om forskning og utdannelse i jord- og skogbruk en modell for andre politikkområder
”Nordbor vill inte se nationsgränser som hinder, utan som öppna dörrar till nya världar. Norden var länge föregångare när gränshinder revs. De nordiska avtalen var medlet. Det medlet tycks i allt högre grad ha förlorat sin effektivitet. Alle nordiska länder, också Norge och Island, har en god beredskap att anpassa nationella
regelverk till EU:s direktiv. Däremot ägnas problemen kring de nordiska avtalen alltför liten uppmärksamhet, mest därför att centralförvaltningen i de nordiska länderna inte ser några problem i anslutning till dem och andra delar av förvaltningen oftast har för liten kunskap om dem. Fokuseringen på EU bidrar också.”
”Myndigheter och medborgare har nästan helt motsatt syn på gränshindrens och problemens existens.”
5.1. Generelt
De to sitatene ovenfor fra rapporten ”Nordbornas rättigheter”, utarbeidet av ambassadør Ole Norrback på oppdrag fra NMR i 2002, viser at det til tross for en rekke politiske og administrative vedtak og planer, fortsatt er mange utfordringer å løse og hindre å forsere på veien mot visjonen om et nordisk forsknings- og utdannelsesrom innen jord- og skogbruk.
Erfaringene viser at de strukturelle utfordringene er betydelige. De viktigste barrierene synes ikke å ligge i de internasjonalt rettede akademiske miljøene, men i byråkratiske hindre.
Dersom man vil et nordisk forsknings- og utdannelsesrom er det derfor ikke tilstrekkelig med politiske og administra- tive vedtak eller med generelle, positive formuleringer. Det er nødvendig å ta i bruk en del radikale virkemidler i forhold til i dag.
Som en del av arbeidet med denne rapporten ble det gjennomført en nordisk idékonferanse. For at deltagerne skal få utbetalt reise- og/eller kostgodtgjørelse fra Landbruksdepartementet, må de få et eget norsk
personnummer, og det må skrives ut et norsk skattekort. Tre måneder etter at søknad er sendt, er dette ennå ikke ferdigbehandlet hos ansvarlige norske myndigheter, og deltagerne har ikke fått sine penger.
Samarbeidet må utvikles fra bare felles prosjekter og programmer til nødvendige politiske og administrative beslutninger om forpliktende samarbeid og arbeidsdeling. I dette arbeidet er det viktig å bygge videre på det som tross alt allerede fungerer godt innenfor det nordiske samarbeidet.
De sentrale nordiske samarbeidsorganisasjonene innenfor jord- og skogbruksforskning er stikkordsmessig beskrevet i vedlegg 2.
I dette kapitlet vil vi beskrive generelle elementer som gjelder for samarbeid innen FoU og utdannelse på jord- og skogbruksområdet, nevne en del eksempler, og konkludere med noen generelle, overordede forslag til tiltak. For å øke mulighetene for gjennomføring, er det så i kapittel 6 utarbeidet forslag til tiltak innenfor konkrete fagområder.
Disse representerer en bredde av karakteristika bl.a. når det gjelder nasjonal status, status for samarbeid, samt faglige, økonomiske og politiske utviklingstrekk. Valget av fagområder er gjort slik at de til dels representerer modeller som kan bane vei for tilsvarende tiltak på andre områder, og dels løser utfordringer innenfor de valgte fagfeltene.
5.2. Et bærekraftig Norden
De nordiske statsministrene og de politiske lederne for de selvstyrende områdene vedtok i november 1998 Deklarasjonen om et bærekraftig Norden. På bakgrunn av dette har Nordisk råd utarbeidet en tverrsektoriell
KAPITTEL 5. GENERELLE SAMARBEIDSMODELLER
forankret strategi for en bærekraftig utvikling i Norden og nærområdene. Denne inneholder en del konkrete formuleringer knyttet til jord- og skogbruksområdet samt utdannelse og forskning generelt.
Om samarbeidet sies det bl.a:
”Der lægges særlig vægt på at identificere områder, hvor Norden har fælles interesser, har særskilte forudsætninger for samarbejde, og hvor det nordiske samarbejde giver en særskilt merværdi.”
”Den forskelligartede tilknytning til EU i Norden og den deraf følgende mindskede opmærksomhed til den nordiske dimension er imidlertid en stor udfordring for samarbejdet.”
”Der er behov for at vurdere eksisterende planlægningssystemer og systemer til fremme af landbrugsforskningen i de nordiske lande. De skal danne grundlag for en samordnet nordisk landbrugsforskning, som giver bedre resultater for alle lande.”
Om skogbruk sies bl.a: ”Målet er at styrke samordningen af den nordiske skovforskning, og at videreføre det hidtidige fokus på bæredygtigt skovbrug.”
5.3. Kriterier og utfordringer for samarbeidet
Det vises til kapittel 3.6. som beskriver en del sentrale utfordringer for det nordiske samarbeidet på dette området fremover. Her gis noen utfyllende opplysninger og kommentarer.
Handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid (Jord- og skogbruksministernes handlingsprogram) for årene 2001-2004 setter nordisk nytte som et overordnet mål for alt samarbeid, og definerer nordisk nyttig virksomhet som virksomhet som
1. ellers ville foregå i nasjonal regi, men der påvisbare positive effekter oppnås gjennom samnordiske løsninger, 2. manifesterer og utvikler nordisk samhørighet,
3. øker nordisk kompetanse og konkurransekraft.
Ut fra dette kan det settes opp følgende sentrale kriterier for valg av samarbeidsområder for forskning og utdannelse innen jord- og skogbruk:
1. Mange problemstillinger er likartede innenfor vår felles klimasone (øst-vest er viktigere enn nord-syd), og uavhengige av nasjonale grenser
2. De nasjonale miljøene er små
3. Aktuelt fagområde krever kostbar infrastruktur
4. Norden er sterke nå, og det er viktig å opprettholde og utnytte dette 5. Styrke den nordiske rollen i internasjonalt vitenskapelig sammenheng
6. Motstå konkurranse fra det internasjonale forskningssamfunnet både når det gjelder utdannelsestilbud (hvorfor prioritere studier på Ås fremfor New Zealand?) og forskningsvirksomhet
7. Betjene nordisk/nasjonalt næringsliv og nasjonale myndigheter som har behov for nordisk etablert kompetanse 8. Nordisk samarbeid er politisk prioritert
9. Styrke nordisk innflytelse i internasjonal politikk
Disse kriteriene har vært sentrale ved valg av temaområder i kapittel 6.
For å nå målene om et nordisk forsknings- og utdannelsesrom har FoU-miljøene innen jord- og skogbruk utfordringer og muligheter spesielt knyttet til å
• øke omfang, tempo, integrasjonsgrad og effektivitet i faglig og organisatorisk omstilling
• opprettholde og utvikle kompetansemiljøer innenfor det tradisjonelle jord- og skogbruket
• utvikle kompetansemiljøer innenfor fremtidens politiske satsingsområder knyttet til jord- og skogbruksvirksomhet og annen bruk av landsbygdas ressurser
• øke attraktivitet av studietilbud innenfor tradisjonelle fagområder og utvikle tilbud på nye områder knyttet til alternativ bruk av arealer og annen alternativ næringsutvikling, som kan tiltrekke nye grupper av studenter og forskerrekrutter
• øke konkurransekraft og attraktivitet i forhold til næringslivet.
Politikere, myndigheter og forsknings- og utdannelsesinstitusjonene har på sin side betydelige utfordringer knyttet til at det i dag er så store forskjeller bl.a. i nasjonale og institusjonelle regelverk, kompetansekrav, studieopplegg og finansieringssystemer at dette i sterk grad hindrer rasjonell utveksling av studenter og lærere mellom de nordiske landene.
Strukturforskjeller gir også utfordringer:
I Danmark ligger 3/5-deler av landbruksforskningen utenfor universitetene, i Finland er sektorfinansieringen av landbruksforskningen på samme nivå, mens i Sverige er det meste av offentlig landbruksforskning samlet i det overgripende territorielle landbruksuniversitetet, SLU. I Norge er institutt- og universitetsforskningen bygget tettere sammen enn i de andre landene. Dansk og svensk jordbruks- og husdyrforskning er samtidig mer nordifisert og internasjonalisert enn landbruksforskningen i Finland og Norge, fordi danske og svenske foretak gjennom eierskap, produksjon og markeder er sterkere forankret utenfor hjemlandets grenser, men skogsindustriens verdensformat i Finland og Sverige har samme konsekvens. (INNOPOL 2002)
Ut over dette er det strukturelle utfordringer knyttet til landbruksuniversitetenes ulike departementale tilknytning i de nordiske landene (forsknings/utdannelsesdepartement eller jord- og skogbruksdepartement).
Forståelsen av ”det gode nordiske landbruksforskningssamarbeidet”
Resultatet av utstrakt kontakt med personer og institusjoner involvert i FoU innen jord- og skogbruk i Norden for å finne frem til hva som, ut fra egne erfaringer, karakteriserer ”godt nordisk forsknings-samarbeid”, er listet opp nedenfor.
Finansieringskriterier
Samarbeidet sikret tilleggsfinansiering fra samnordiske organer (NMR, SNS, NorFA) Samarbeidet sikret EU-finansiering
Samarbeidet utvidet det nordiske – til det baltiske – og aktiverte derigjennom merfinansiering Kontakt- og nettverkskriterier
Samarbeidet ga en betydelig og verdifull kontaktfrekvens
Samarbeidet ga små fagmiljøer faglig og sosialt fellesskap i et større miljø Samarbeidet fremmet verdifull felles utdanning av forskere
Samarbeidet fødte et betydelig omfang av faglig aktivitet Samarbeidet fødte nye forskningsoppgaver
Faglig kvalitet
Samarbeidet utvidet nasjonal kompetansebasis
Samarbeidet befestet et kompetanseområde på en nordenplattform Samarbeidets faglige resultater var prosjektspesifikt gode
Samarbeidet muliggjorde større eksponering av forskningens resultater Samarbeidets produktivitet
Samarbeidet eksemplifiserte god prosjektadministrasjon Samarbeidet gjorde forskningen mer kostnadseffektiv Samarbeidet synliggjorde muligheter til arbeidsdeling
Det er samtidig faget og prosjektnivået som er objektverden for vurderingen av ”godt nordisk” og det tolkes hovedsakelig av forskerne selv.
(INNOPOL 2002)
Som institutteiere og finansiører er nasjonale myndigheter prinsipielt pådrivende i arbeidsdelingsprosesser. De
utviser imidlertid betydelig varsomhet mht påtrykk mot de vitenskapelige institusjonenes selvråderett, og i så fall nesten bare i nasjonal sammenheng.
Det løsere nettverkssamarbeidet er derfor fortsatt den dominerende samarbeidsformen. Outsourcing/insourcing, sammen med instituttfusjoner og delfusjoner over landegrensene er fremmedord innenfor den offentlig organiserte forskningsstrukturen.
Igangværende og nylig gjennomførte nasjonale omstillinger og forandringer i forskningsrådsstrukturer, finansierings- modeller, infrastruktur etc i hvert av de nordiske landene inneholder i helt ubetydelig grad et nordisk aspekt, når vi ser bort fra NOVA-samarbeidet.
Pr i dag synes næringslivet å være den fremste eksponenten og pådriveren for nordisk samarbeid og arbeidsdeling, primært gjennom styrerepresentasjon i offentlige og halv-offentlige institutter, gjennom egne bransjeforskningsinsti- tutter og egen forskningsvirksomhet. Mye kan derfor tyde på at det er gjennom eierskap og brukerstyre at
Nordensamarbeidet mellom instituttene har størst mulighet til å vokse.
De nordiske forskningsinstitusjonene føler ikke nordisk forskningssamarbeid som en institusjonell forpliktelse eller et sterkt styringsmål. Samarbeidet utgjøres derimot av nordisk kontaktsamarbeid basert på forskerinitierte prosjekter.
Denne nordiske fagkontakten er ofte effektiv og av stor nytte på det nivået den foregår; mellom forskere. Den ivaretar imidlertid ikke behovet for kunnskaper om institusjonelle, næringsmessige og markedsmessige strukturer, forskningspolitiske forhold eller andre overordnede forhold i nabolandene av betydning for nordisk samarbeid på institusjonsnivå.
Under henvisning til:
• Nordisk Råds rekommandation 34/2001 ”Udbygning af et nordisk forskningsrum” (A 1269/nord).
• Ministerrådets (MR-Us) strategi for nordisk utdannelses- og forskningssamarbeid 2000-2004: Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser.
• Ny nordisk dagsorden – oppfølging av vismannsrapporten
• Det norske formannskapsprogram for Nordisk Ministerråd 2002: ”Morgendagens Norden”
vil det høsten 2002 overfor Nordisk Ministerråd (undervisnings- og forskningsministrene) bli foreslått å utarbeide en
”hvitbok” for utbygging av Norden til en internasjonalt ledende forsknings- og næringsregion.
Med forslaget understreker Nordisk Ministerråd behovet for å videreutvikle det nordiske forsknings- og næringspo- litiske samarbeidet og innenfor en 10-årsperiode gjøre Norden til en av verdens mest attraktive utdannelses-, forsknings- og næringsregioner.
Forslaget bygger på rapporten ” Norden som en internationellt framstående forsknings- och näringsregion”, utarbeidet av NMR i juni 2002.
Formålet med en ”hvitbok” er å sette i gang en prosess som skal utrede hvilke fremtidige aktiviteter man bør satse på. ”Hvitboken” skal diskutere organisering, finansiering, incitament og virkemidler innenfor det fremtidige nordiske forskningssamarbeidet. En forutsetning for å lykkes med å utbygge et nordisk forskningsrom er at samarbeidet forankres i nasjonale prioriteringer, investeringer og institusjoner. Eksisterende samarbeid må utbygges mellom universiteter, forskningsinstitusjoner og næringsliv, departementer og myndigheter med ansvar for nasjonal og nordisk forsknings- og næringspolitikk samt nordiske organer og institusjoner.
I ”Hvitboken” skal følgende samarbeidsmuligheter utredes nærmere:
• nordiske ”joint actions”
• nordisk forskerutdannelse, herunder forskerkurs og forskerskoler
• nordiske ”Centres of Excellence”
• nordiske forskningsinstitusjoner
• samspill mellom forskning og næringsliv
• utnyttelse av IT i utbygging av Norden som kunnskapsbaserte samfunn
• modeller for samfinansiering av nordiske initiativ, herunder behovet for et nordisk forskningsfond Som konkrete tiltak innenfor organiseringen av det nordiske forskningssamarbeidet nevnes i rapporten:
• samfinansiering av forskningsprogrammer og andre joint actions
• åpning av nasjonale forskningsmidler for forskere fra andre nordiske land
• nordisk forskningsfond
Om nordiske ”joint actions” sies det:
” Nordiska forskare och forskningsråd samarbetar sedan länge om större europeiska och internationella investe- ringar, där det nordiska medlemskapet står starkare tack vare samarbetet. Som ett exempel kan nämnas det nordiska deltagandet i ESRF, det europeiska synkrotonstrålelaboratoriet via NORDSYNC, samarbetet om Eiscat där mätstationer finns placerade i såväl Finland, Norge som Sverige, nordiskt deltagande i ODP (Ocean Drilling project), Nordsim (mass-spektrometer), det nordiska observatoriet, Nordic Optic Telescope (NOT) på La Palma och den nyupprättade internationella organisationen Global Biodiversity Information Facility (GBIF) i Köpenhamn.
I en nära framtid bör de nordiska länderna ta ställning till en eventuell placering av en ”European Spallation Source”
(ESS) vid Lunds universitet. ESS är en neutronkälla som öppnar nya möjligheter på en lång rad forskningsfält vilket kunde innebära ett stort teknologiskt och forskningsmässigt lyft för såväl Öresundsregionen som för Norden. Likaså värderas, bl a i NOS-N regi, behovet för en ”Nordic Facility for Grid Computing” som ett led i det internationella samarbetet inom datornätverk.
För att säkra en fortlöpande värdering av samarbetsmöjligheterna är det väsentligt att:
• De nordiska länderna systematiskt bedömer i vilken grad det gagnar de enskilda länderna att samarbeta om inspel till EU:s ramprogram, internationella forskningsprogram, finansiering av kostbar vetenskaplig utrustning och internationella institutioner.”
Internordisk konkurranse om forskningsmidler fra forskningsrådene forekommer i dag svært sjelden. Dette er dels en begrensning for nordisk samarbeid og dels motvirker det konkurranse mellom landenes institusjoner.
Det danske Statens jord- og veterinærvitenskapelige forskningsråd (SJVF) uttaler: ”SJVF og de øvrige statslige forskningsråd støtter dansk baseret forskning, hvilket vil sige danske forskeres forskningsaktiviteter, som enten udføres i Danmark eller i forbindelse med danske forskeres ophold i udenlandet. Desuden kan forskningsrådene støtte udenlandske gæsteforskere, som besøger Danmark og samarbejder med en dansk forskningsinstitution.
SJVF er midt i en proces, hvor man sammen med de øvrige statslige forskningsråd drøfter, hvordan man skal forholde sig til åbning af nationale programmer, som er et EU-initiativ.”
Også støtten fra Norges forskningsråd er prinsipielt lukket for utenlandske forskere og institusjoner på samme kriterier som i de andre land. Når det gjelder utenlandske bedrifter sies det at ” Støtte til utenlandskeide bedrifter vil kunne være aktuelt…. men da under forutsetning av at selskapet på en overbevisende måte kan
argumentere for at det aktuelle prosjekt vil fremme norsk næringslivs konkurranseevne og dermed styrke
norsk verdiskapning” (INNOPOL 2002)
Om et nordisk forskningsfond sier NMR-rapporten:
”På europeiskt plan diskuteras för tillfället behovet av en Europeisk forskningsfond, som skulle tillvarata utvecklingen av grundforskningens villkor som supplement till de mera näringslivsorienterade ramforskningsprogrammen i EU:s regi.
En nordisk forskningsfond kunde baseras på de uppgifter NorFA idag handhar, nordiska forskningsprogram, nordiska CoE samt eventuella andra aktiviteter på FoU-området, t ex utvalda nordiska forskningsinstitutioner.
En nordisk forskningsfond skulle inte fungera som ett nordiskt forskningsråd, men skulle i första hand stödja samarbetsaktiviteter initierade av nationella aktörer i flera nordiska länder. Detta skulle ge det nordiska samarbetet en större grad av frihet och möjlighet att med kort varsel satsa på aktuella och potentiellt viktiga områden.
Man bör därför överväga
• att etablera en självständig nordisk forskningsfond. Fondens styrelse borde representera forskningsvärlden och forskningsråden i de nordiska länderna, t ex genom ordförandena för de fyra nordiska samarbetsorganen (NoS-N, NoS- M, NoS-H och NoS-S ). En sådan styrelse kunde överta det ansvarsområde som idag omhändertas av Nordisk Forskningspolitisk Råd (FPR) och styrelsen för NorFA.
