Risikovurdering 3. tertial 2021
Risikovurdering 3. tertial 2021 – beskrivelse
Krav om risikovurderinger og risikostyring er gitt i Forskrift om ledelse og kvalitets- forbedring i helse- og omsorgstjenesten (og andre internkontrollforskrifter) og i God virksomhetsstyring, rammeverk for virksomhetsstyring, intern styring og kontroll, Helse Sør-Øst. Risikoanalysen er basert på erfaringer fra hendelser og scenarier for den kommende periode, og inngår i virksomhetsstyringen med rapportering og oppfølging på klinikk- og foretaksnivå.
Praksis følger av sykehusets retningslinje for risikovurdering og – styring.
Risikovurderingen presenteres i en risikomatrise og en tabell som viser beskrivelse og
tiltak. Risikovurderingen for 3. tertial er en overordnet oppdatering, bearbeidet i
direktørens staber. Endringene er markert med piler i risikomatrisen. De fleste
risikoområdene er beskrevet på overordnet nivå, slik at tiltakene er langsiktige.
Risikovurdering 3. tertial 2021
Risikomatrisen viser overordnede risikoområder før tiltak, nummerert i synkende rekkefølge. Den påfølgende tabellen viser risikoen, endring siden forrige rapportering og besluttede/pågående tiltak.
ID Risiko Endring
*
Tiltak 1 Sykehusinfeksjoner og resistens,
isoleringsbehov og smittefare
-
Nye bygg. Erfaringsoverføring fra pandemien til Nye OUS.
Sanering av resistente mikrober, utredning av alternative løsninger.
Drift antibiotikautvalg og intern revisjon.
Partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tiltak for å sikre informasjonsflyt om smittestatus ved
overflytting/samhandling 2 Kapasitet og standard på medisinsk-
teknisk utstyr utfordrer kvalitet og kapasitet. Utstyr som erstattes ved sammenbrudd medfører driftsstans, bl.a. sterilsentral.
-
Det er budsjettert med 354 millioner kroner til investeringer i MTU i 2021, hvorav elektivt 229 MNOK og sammenbrudd 125 MNOK.
Øke investeringskraft gjennom bedre driftsresultat.
3 Krevende økonomisk bærekraft
-
Et stort behov for å forbedre og effektivisere driften for å øke handlingsrommet for investering og utvikling, det arbeides for å sikre et resultat i balanse.
Per september er helseforetaket er tildelt midler til å dekke negative økonomiske effekter av pandemien.
Finansieringsmodell for oppgaver – inkludert endret bioteknologilov.
4 IKT: mangler i feilretting, leveranser til drift og i regionale prosjekter, f.eks.
forskernett, behov i nye bygg,
-
Deltar i regionalt arbeid (Sykehuspartner og OUS IT).
laboratoriedatasystem, operativsystem (Windows).
Bidrar til ferdigstillelse av Regional infrastruktur for forskning
(forskningsportal).
Nytt RIS/PACS er under implementering.
Fornyelse AMKs system under pilotering nasjonalt.
Regional anskaffelse av registerverktøy.
Opprettet Teknologi- og innovasjonsklinikken.
5 Mangelfull byggstandard og plassforhold
-
Pålegg fra tilsynsmyndigheter og de mest kritiske bygg og installasjoner prioriteres i vedlikeholdsplan og ved sammenbrudd. Nye bygg under planlegging.
Flytting/oppgraderinger som følge av endringer i bioteknologiloven utredes.
Løpende omdisponering av kapasitet innen nyfødtintensiv.
Utvidelse patologi i fbm. innføring laboratoriedatasystem LVMS.
6 Negativt stress / stor arbeidsbelastning innen flere områder, spesielt hos personale som har stått i covid-19.
-
"Forbedring av driften"-prosjekter mht.
bemanningsstyring og arbeidsplaner.
Benytte bemanningspool ved vakanser/fravær/kompetansebehov.
Øke egendekningen og redusere behov for innleie.
Nyfødt intensiv tilføres økte ressurser.
Helsefremmende turnus. (Se også pkt. 13.)
Følge arbeidsmiljøindikatorer og turnover i fasen under/etter covid-19.
7 Mangel på spesialsykepleiere og for lav operasjonskapasitet
(operasjonssykepleiere og
intensivsykepleiere samt jordmødre)
-
Koordinering av operasjonsressursene, bedret operasjonsplanlegging, driftsråd og kirurgisk driftsstyre mht. bedre utnyttelse av eksisterende arbeidskraft.
Forbedringsarbeid med utvidet bruk av laboranter i operasjonsavdelinger, på bakgrunn av prosjekt om ny oppgavedeling i Akuttklinikken.
Egen handlingsplan for å imøtekomme spesialsykepleiermangelen 2021-2023.
Handlingsplanen inkluderer blant annet tiltak knyttet til utdanning, rekruttering, lederopplæring, og kompetanse.
Finansiering av utdanningsstillinger;
videreutdanning innen operasjonssykepleie og intensivsykepleie er prioritert. Ekstra tilskudd fra HSØ til 14
videreutdanningsstillinger innen intensiv for 2021. Videre finansiering av disse er uklart og må planlegges for i budsjettprosessen til OUS for 2022.
Økning i utdanningskapasiteten for intensivsykepleiere. Involvere HSØ for å påvirke samarbeidet med
utdanningsinstitusjonene om opptak og praksisperioder.
Nasjonal gjennomgang av intensivkapasitet inkl. spesialsykepleiere på kort og lang sikt.
8 Covid-19. Konsekvenser for annen pasientbehandling.
↑
Beredskapsorganisering med kriseledelse.
Utvidet bruk av video- og telefonkonsultasjoner samt hjemmesykehus.
Rask justering av planlagt aktivitet ved behov og gjeninnhente utsatt behandling og utredning.
Pretriage og testrutiner.
9 Tilgang til kritiske legemidler og materiell
-
Alternative legemidler og annet materiell der det er mulig. Dialog med eier.
Mangelsenteret for legemidler i OUS samarbeider med Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk, Nasjonalt beredskapslager.
10 Vold og trusler mot ansatte
-
Prosjekt for å innføre enhetlig systematikk:
• Risikovurdering og risikoklassifisering
• Kompetanseplan – MAP (møte med aggresjonsproblematikk) og
opplæring/trening innen psykisk helsevern og somatikk
• Samordning av security og safety
• Gjennomgang av retningslinjer og prosedyrer
11 Kapasitet radiologi og patologi
-
Investeringer i utstyr/LVMS og økt analyserepertoar.
Kjøp av bildediagnostikk hos private der dette er faglig tilfredsstillende og gir samlet kapasitetsøkning i HSØ. Harmonisere protokoller i HSØ. RIS/PACS under implementering.
Igangsatt arbeid for økt MR-kapasitet RH.
Fortsatt prioritet til patologi til pakkeforløp.
Logistikk/arbeidsflyt forbedres.
Automatisere og anskaffe moderne MTU.
12 HMS-konsekvenser drift Radium i
byggeperioden -
Medvirkning og nært samarbeid mellom prosjekt/brukere.
God informasjon til alle som berøres.
13 Mangler i bemanningsplanlegging
-
Lederopplæring i lov- og avtaleverk, arbeidstidsplanlegging, helsefremmende turnus og GAT.
Videreutvikling av og opplæring i bruk av styringsinformasjon for å evaluere drift.
Opplæring og oppfølging av bemanningsrådgivere i klinikk (forsøksordning).
Følge opp med rapportering av
bemanningsutvikling månedlig og i ledelsens gjennomgang, herunder utvikling i innleie og variabel lønn.
Langsiktig blikk på bemanning mht. turnover i utsatte grupper, f.eks. jordmødre og andre spesialsykepleiere.
Prosjekt for å etablere pleiekategorisering for riktig ressursbruk.
14 Manglende kapasitet til
spesialistutdanning av leger (iht. LIS- reformen)
-
Klinikkene må sørge for nødvendig ressursbruk til utdanning av leger i
spesialisering i sin daglige drift og i sine budsjetter.
Utrede muligheter for digitale
læringsplattformer for digitalisering av kurs.
15 Arbeidstidsbrudd
-
Opplæringstiltak: bruk av ny LIS-rapport arbeidstidsbrudd, kurs i lov- og avtaleverk og optimalisering av GAT som planleggings- og styringsverktøy.
Oppfølging: arbeidstidsbrudd er synliggjort på månedskortet i LIS, arbeidstidsbrudd er en del av ledelsens gjennomgang og følges månedlig i HR-ledermøtet (og i klinikkene)
Internrevisjoner av brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene er meldt inn som tema i 2022.
Gjennomgang av arbeidsplaner som genererer arbeidstidsbrudd.
Vurdering av grunnbemanning og eventuelt omgjøring av innleie til faste stillinger.
16 Gjennomføring av praksisstudier for helsefagstudenter
-
Videreføre etablert møtestruktur med utdanningsinstitusjonene gjennom pandemien og holde tett dialog med klinikkene om utfordringene som oppstår.
OUS har skrevet nye samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene. Å diskutere kapasitet er et årlig og kontinuerlig arbeid.
OUS har økt praksisplasstilbudet innen intensivsykepleie betydelig. Det vurderes nå nye tiltak for å øke utdanningskapasiteten.
Følge opp utarbeidet plan for å gjennomføre skoleåret 2021/22, hvor sykepleierstudenter skal ha praksis i spesialisthelsetjenesten i 2.året i stedet for i 3. Dette vil medføre at to kull fra OsloMet skal gjennomføre praksis i OUS samtidig.
17 Kliniske studier – kapasitet til økning i tråd med HODs mål
-
Ny handlingsplan for forskning 2021-2023 for OUS, med hovedvekt på kliniske studier.
Denne handlingsplanen spesifiserer en rekke tiltak som oppfølging av oppdrag fra eier om 15 % årlig vekst i kliniske studier og flere pasienter inkludert, i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
Etablering av NorTrials senter (ett av flere nasjonale) og «hub» ved OUS, for å styrke samarbeid med industri i
oppdragsforskning.
Planlegge for arealer til kliniske studier i forprosjektet til Nye OUS.
18 Covid-19: Smitterisiko for pasienter og ansatte
↓
Smittevernarbeid, -prosedyrer og opplæringsprogram.
Fortsatt covid-beredskap i sommerperioden og oppdatering av beredskapsplaner.
Justering av kohorter, pretriage,
adgangskontroll og styrket covid-renhold.
Prioritering av tilgjengelige vaksiner til helsepersonell ut fra risiko, vaksineutvalg.
19 Svikt i overgang til
primærhelsetjenesten, manglende koordinator og kontaktlege
-
Fortsatt forbedring av koordinatorfunksjon og kontaktlege for bedre oppfølging av forløp fra hjem til hjem, overganger internt og mot primærhelsetjenesten.
Implementering av elektroniske dialogmeldinger pågår.
Økt bruk av sjekklister for overgangene i utvalgte pasientforløp.
Prøveordning med oppslag i OUS journal via kjernejournal for fastleger og andre
sykehus.
Epikrisetider er tema i jevnlige oppfølgingsmøter og i ledelsens gjennomgang.
Innføring av Helsefellesskap.
20 Kapasitet og styring av biobankinfrastruktur
-
Detaljprosjektering av nytt lagringsareal i Forskningsveien ferdigstilt, kravspesifikasjon anskaffelse av robot ferdigstilt, avventer beslutning for videre prosess i OUS.
Igangsette planlegging av areal for biobanker på Radiumhospitalet og Aker.
Følge opp etablering av biobankenhet i Klinikk for laboratoriemedisin i 2021.
21 Forsinkelser i forløpstider i noen få pakkeforløp kreft
-
Noen få diagnosegrupper har fortsatt for lav oppnåelse av mål for pakkeforløp. Regional koordinering av arbeidet med pakkeforløp.
Systematisk forbedringsarbeid innen pakkeforløp prostatakreft.
22 Mangelfull ibruktakelse av og funksjonalitet i kliniske systemer
-
Regional systemutvikling av Metavision mht. gevinstrealisering lokalt.
Kurs og oppfølging av ibruktakelse av Metavision der dette er innført for å bedre arbeidsprosesser og fasilitere beste praksis i bruk av løsningen. Kurs som er nødvendige følges opp i utviklingssamtaler.
Superbrukerprosjekt i Forbedring av driften.
* Pilen angir endret plassering i risikomatrisen siste tertial.