Leve hele livet
Noen perspektiver på reformens fundament
Vrådal 17.10.18 Per Gunnar Disch
Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele Livet
Meldingen behandles i Stortinget – antakelig 20. november.
Meldingen er altså ikke vedtatt
En framtidsrettet omsorgstjeneste
En fremtidsrettet
omsorgstjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og
hvordan de er utformet.
Reformens bakgrunn og mål
• Svikt på grunnleggende områder i tilbudet til eldre; mat – helsehjelp – aktivitet og
fellesskap og sammenheng og gjennomføring Mål:
• Reformen skal bidra til at eldre kan mestre
livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.
Målgruppe:
• Eldre over 65 år; hjemmeboende med og uten tjenester og beboere i institusjon.
Reformens utgangspunkt
• De gode løsningene finnes i kommunene.
• Omfattende dialogprosess for å få innspill til gode eksempler og løsninger.
• Reformen vil løfte fram løsninger basert på de gode eksemplene vi har funnet, som
kommunene kan iverksette gjennom lokale tilpasninger.
• Reformen skal bygge på vedtatt
politikk/igangsatte tiltak (fundamentet),
herunder Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, kostholdsplanen mv.
Noen hovedfunn fra dialogmøtene
• Grunnleggende perspektiver
✓Behov for en mer personsentrert tilnærming
✓Være nyttig - bruke restmestringsevnen
✓Myndighet over eget liv
✓Få ivaretatt grunnleggende menneskelige behov
Noen hovedfunn fra kunnskapsoppsummeringene
• 7 kunnskapsoppsummeringer (mat, aktivitet/ fellesskap, helsehjelp, overganger og brudd i pasientforløp, spredning og implementering av gode tiltak, pårørende til eldre og kompetanseutvikling og
forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø).
• Støtter funnene fra dialogmøtene – utfordringer, behov og mulige tiltak.
• Mange kunnskapshull – mangler kunnskap på reformens områder.
• Synliggjør behovet for samarbeid mellom sektorer (eks utdanning, samferdsel, kultur/frivillighet, landbruk, næring mv).
Reformens hovedområder
• Aktivitet og fellesskap
• Mat og måltider
• Helsehjelp
• Sammenheng
• Et aldersvennlig Norge
Tar sikte på å løfte fram forslag til løsninger på hvert områder-
basert på lokale tiltak og eksempler - som kommunene kan
gjennomføre gjennom lokale tilpasninger.
Leve hele livet
• Reformperioden 2019 - 2023
Reformen bygger på:
• Fundamentet
tidligere fremlagte meldinger, strategier, handlingsplaner osv
• Dialogmøtene
• Lokale eksempler
• Kunnskapsoppsummeringene
Tidligere framlagte meldinger og planer
Utfordringsbildet for omsorgstjenesten
• Demografien
– Flere eldre, men aldringen bli sterkest og skjer raskest i distriktene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i mange distriktskommuner være over 65 år. Pårørendeomsorg og tilgangen på personell minker.
SSB peker spesielt på Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Telemark og Nordland
• De yngre brukerne
– Stor kompleksitet i behov, stor vekst i andelen av tjenester
• Overføring av oppgaver
– stort press på tjenester nær/i hjemmet
Sterk aldring i distriktene framover
Befolkningsnedgang i distriktene – men de eldre blir
Sterkt behov for arbeidskraft
Utfordringer - forts
• Flere barnløse menn og mer ustabile familieforhold
• Flere eldre innvandrere
VARIASJON I DEMOGRAFISKE UTFORDRINGER
Et viktig budskap fra SSB
• Et viktig budskap fra SSB sine regionale framskrivinger er at økning i antall eldre vil bli svært ujevnt fordelt over kommunene på grunn av store geografiske forskjellene i befolkningens aldring. Dette vil kanskje være den største demografiske
utfordringen Norge vil stå overfor.
Litt demografi- Telemark
SSB har i sine
befolkningsframskrivninger for Telemark beskrevet en sterk
økning i antall eldre.
Sammenliknet med de andre
fylkene i landet er Telemark fylke framskrevet med en særlig sterk økning I andelen i aldersgruppene 75 – 84 år og 85 – 94 år.
Jf. SSB – rapport Framtidens eldere i bygd og by
Et “trøstens ord” når det gjelder demografi
• Demografiske utfordringer finner en også i andre land I Europa – utfordringer som er større enn våre
Demografien påvirker oss
• Demografisk utvikling vil ha en konsekvens for alle samfunnets institusjoner
• Demografisk utvikling vil kreve nye løsninger og skape endring
• Nye generasjoner elder vil ha høyere utdanning, bedre helse, bedre boliger og bedre økonomi.
• Nye generasjoner vil møte omsorgstjenestene på andre måter – ha andre forventninger til hvordan disse utøves.
Noen hovedtrekk i tjenestene
• Årlige driftsutgifter på 113 mrd. kroner
• Om lag 143 000 årsverk – rundt 190 000 ansatte
• Om lag 360 000 brukere av tjenestene gjennom året
• Av disse rundt 40.000 på sykehjem
• I 2017 ble det fattet rundt 300 000 vedtak om tjenester i hjemmet
• Tendens – flere brukere, sterkest vekst i brukere under 67 år,
mer hjemmetjenester (inkl helsetjenester i hjemmet) og mindre institusjonstjenester
Tjenestetilbud – uønsket variasjon eller nødvendig mangfold
• Varierte tjenestetilbud fra kommunene
• Variasjon mellom ulike brukergupper
• Variasjoner avspeiler mangfold
• Variasjoner som er uønskede
VARIASJON YNGRE OG ELDRE
VARIASJON I TJENESTEPROFIL
Variasjon tjenesteprofil - tendens
• Store kommuner har et lavere nivå av helsetjenester i hjemmet for eldere innbyggere enn små og mellomstore kommuner og et høyere nivå på langtidsopphold I institusjon.
• Det er høyere dekningsrate
dekningsrate for helsetjenester I hjemmet I små kommuner enn I store kommuner.
Noen hovedfunn fra dialogmøtene
• Grunnleggende perspektiver
✓Behov for en mer personsentrert tilnærming
✓Være nyttig - bruke restmestringsevnen
✓Myndighet over eget liv
✓Få ivaretatt grunnleggende menneskelige behov
Noen hovedfunn fra kunnskapsoppsummeringene
• 7 kunnskapsoppsummeringer (mat, aktivitet/ fellesskap, helsehjelp, overganger og brudd i pasientforløp, spredning og implementering av gode tiltak, pårørende til eldre og kompetanseutvikling og
forutsetninger for faglig gode arbeidsmiljø).
• Støtter funnene fra dialogmøtene – utfordringer, behov og mulige tiltak.
• Mange kunnskapshull – mangler kunnskap på reformens områder.
• Synliggjør behovet for samarbeid mellom sektorer (eks utdanning, samferdsel, kultur/frivillighet, landbruk, næring mv).
Lokale eksempler
• Over 200 lokale eksempler
• Dekker store deler av Norge
• Fra alle fylker
• Både små og store kommuner –
• Flest eksempler på aktivitet, felleskap og mat
Stikkord - planlegging
• Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i
reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt.
• Det betyr at disse bør
innarbeides i omsorgsplanen.
SITATET
"Aldring er ingen sykdom som kan bekjempes med kremer og
injeksjoner, men en helt naturlig prosess som består av både reduksjon og vekst. Vi eldes sakte men sikkert; rett og slett fordi vi hvert år blir ett år eldre! Levealdersstatistikken tilsier at mange av oss bør ta høyde for å bli eldgamle. En god start på aldringsprosessen kan jo være å
akseptere seg selv som et aldrende menneske."
Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk
