• No results found

Samfunnsmedisin ved NTNU

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Samfunnsmedisin ved NTNU"

Copied!
37
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Samfunnsmedisin ved NTNU

(2)

Samfunnsmedisin ved NTNU

• Hva undervises

• Om utplasseringen

• Samfunnsmedisinske oppgaver

(3)

Semester IIIc - Yrkesfag

• Allmennmedisin

• Samfunnsmedisin

• Arbeidsmedisin

(4)

Semester IIIc - emnefag

(5)

Semester IIIc - metodefag

(6)

Pensum i samfunnsmedisin?

• Læringsmål i stedet for pensum

• Forelesninger sier mye om mulige eksamensoppgaver

(7)
(8)

Læringsmål for Semester IIIC

• Holdninger

• Etikk og vitenskapsteori

• Klinisk allmennmedisin

• Sosial- og trygdemedisin

• Regulering og organisering av helsevesenet

(9)

Læringsmål for Semester IIIC

• Arbeidsmedisin

• Miljømedisin

• Helsefremmende og forebyggende arbeid

• Samfunnsmedisin

• Geriatri/eldreomsorg

(10)

Læringsmål i samfunnsmedisin –

Studenten skal kunne:

(11)

Studenten skal kunne:

(12)

Studenten skal kunne:

(13)

Studenten skal kunne:

(14)

Forelesninger i IIIC

• Kommuneoverlegens rolle og oppgaver

• Kommunelegen i lovverket

• Taushetsplikt, informasjonssikkerhet

• Helseregistre

• Fastlegeordningen

• Helseberedskap

• Jus og forvaltning

• Folkehelsearbeid

• Prinsipper for helsefremming og forebygging

• Strategivalg i forebyggende helsearbeid

• Miljørettet helsevern

(15)

Forelesninger i IIIC forts.

• Mat, miljø og smitte - næringsmiddelhygiene

• Drikkevann

• Smittevern

• Sosial ulikhet og helse

• Innvandrere og asylsøkere

• Bruk av tolk

• Helsetjenester for psykisk utviklingshemmede

• Kommunal eldreomsorg

(16)

16

Timeplan i Semester IIIC

• 2 uker felles undervisning

• 6 uker Gruppe A utplassert – Gruppe B på ISM

• 6 uker Gruppe B utplassert – Gruppe A på ISM

• 2 uker felles undervisning, inkl. samfunnsmed. oppg.

• Muntlig evaluering av video + Skriftlig eksamen

(17)

Utplasseringen

• 3 dager klinisk allmennmedisin

• 1 dag samfunnsmedisin

– Praksis + oppgave

• 1 studiedag

(18)

Samfunnsmedisinsk oppgave

• Litt om tidligere ordning

– Student og praksislærer ble enige om tema – 3-10 sider

• Noen eksempler:

(19)

• Innføring av «multidose» og «previsitt» i hjemmesykepleien

• Multidose i Nesodden kommune

• Bruk av komplementær og alt. med. (KAM) blant pas. på to legesenter i Trh - og fastlegers åpenhet rundt temaet.

• Kartlegging av eksisterende tilbud, og muligheter for ikke- medikamentell rehabilitering av hjertesviktpasienter

• Personer med livsbelastninger - risiko for ko- og multimorbiditet.

• Skolemåltid i Surnadal Kommune

• Evaluering av kantineutvalg på ungdomsskole og vgs i surnadal

• Helsestasjon for Ungdom - kun klamydia, kondylomer og (anti)- konsepsjon?

• Psykisk helsearbeid for barn og unge: Deskriptivt om kommunale psykologer i helsetjenesten i Malvik".

(20)

20

• Evaluering av psykososialt kriseteam i Holtålen kommune (med utgangspunkt i flommen 16.08.11)

• Kriser, ulykker og katastrofer - arbeid med psykososiale tiltak i Hareid kommune

• Kriseteamet i Namsos kommune - med henblikk på katastrofen på Utøya

• PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I LEKSVIK KOMMUNE 2011

• Psykososial kriseberedskap i Østre Toten kommune - med utgangspunkt i håndteringen av 22. juli 2011

• Delt svangerskapsomsorg i Norge - foretrekker gravide kontroll hos lege eller jordmor?

• Beskrivelse av tilbudene innen psykisk helsevern for flyktninger i 1.linjetjenesten, i Trondheim kommune

• Mental helse og fysisk aktivitet - ulike tilbud som finnes i Trondheim Kommune

• Vektreduksjon i allmennpraksis - en pasienthistorie"

• Den døve pasientens møte med fastlegen

(21)

• Hvordan innfrir Tynset kommune per i dag kravene til den nye Folkehelseloven?

• Frisklivssentralen- hva er det?

• Frisklivssentralen i Trondheim

• Fysisk aktivitet i Fræna

• Diabetikere og trening

• Hvordan innfrir Tynset kommune per i dag kravene til den nye Folkehelseloven?

• Frisklivssentralen- hva er det?

• Frisklivssentralen i Trondheim

• Fysisk aktivitet i Fræna

• Diabetikere og trening

• Diagnosegrupper ved forskrivning av sykmeldinger ved Sjøsia legekontor ? i tråd med resten av Norge?

(22)

22

Samfunnsmedisinsk oppgave

• Ny ordning fra 2012

– 6 forhåndsdefinerte oppgaver, 3 for hver utplasseringsgruppe

– Introduksjonsforelesning med bakgrunnsmateriale – Mal for oppbygging av oppgaven

– Forutsetter lokalt feltarbeid, flere enn praksislærer involvert

– Besvarelse på 3-5 sider

(23)

Tema for oppgaver 2012

• Sosial og helsemessig beredskap

• Folketrygden/NAV

• Helsetjenester til utsatte grupper

• Helsefremmende og forbyggende arbeid

• Samhandling – eldreomsorg

(24)

Fra oppgave 5

(25)
(26)

26

25.10.2012

2

Regelverk: Utskrivningsklare pasienter

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester,

http://lovdata.no/all/hl 20110624 030.html

Kapittel 6 om samarbeid mellom kommuner og helseforetak

§ 11 4. Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter

Forskrift om kommunal medfinansiering av

spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

http://lovdata.no/for/sf/ho/xo 20111118 1115.html

Kapittel 3 om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter

Formålet med forskrift om kommunal medfinansiering

§ 1 Formål:

”Forskriften skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten.”

Et økonomisk virkemiddel som skal understøtternye og presiserte krav til samarbeid og oppgavedeling mellom sykehus og kommuner.

Skal stimulerer til at pasienter behandles på riktig omsorgsnivå gjennom sykdomsforløpet.

Bidra til samsvar mellom oppgavemessig og finansielt ansvar for pasienter som er utskrivningsklare.

Innleggelse fra primær helsetjenesten

Evt. oppgjør finner sted Varsle kommunen

om Innleggelse og forventet forløp

Utskriving finner sted samme døgn

Pasienten meldes utskrivningsklar

Enkel prosessbeskrivelse

24 timer

Kommunen be krefter at pasient

kan mottas

«Straks»

(27)

Osv…..

(28)

Samfunnsmedisinsk oppgave

• Hvordan har kommunen løst utfordringene knyttet til mottak av utskrivningsklare pasienter?

• Har kommunen foretatt omorganiseringer av mottaket av pasienter fra sykehuset?

– hva er rutiner og oppgavefordeling

– hvor blir disse pasientene tatt i mot (i sykehjem, hjem med hjemmetjenester etc.)

(29)

• Er det blitt flere eller færre liggedøgn på sykehuset med utskrivningsklare pasienter – evt. hva sier

kommunen er den viktigste forklaringen

• Har ordningen endret hvilke pasienter som utskrives fra sykehuset til kommunal omsorg?

– Sykere pasienter

– “Nye” diagnoser/grupper av pasienter

• Har ordningen gått utover noen andre pasienter eller annen virksomhet?

– Tilbudet til egne pasienter om sykehjem eller

(30)
(31)
(32)

Fra oppgave 3 Utsatte grupper

18

Oppgave: Hvordan er helse- og omsorgstilbudet til utsatte grupper i din kommune?

• Oppgaven består i å kartlegge hvordan kommunens helse- og omsorgstjeneste håndterer utsatte grupper.

• Har man oversikt over hvor mange av kommunens innbyggere som kan falle inn under ulike utsatte grupper? Oppgaven

begrenses til noen av de mest vanlige gruppene:

– Psykisk utviklingshemmede – Psykisk syke

– Rusmisbrukere

– Flyktninger/innvandrere

• Hvordan identifiseres disse gruppene?

• Hva slags tilbud har kommunen til de ulike gruppene, hvilke aktører tilbyr dette? Er dette beskrevet?

(33)

19

Kartlegging på administrativt nivå

• Det er aktuelt å spørre ledere for helse- og omsorgstjenester i kommunen. Eksempelvis helse- og sosialsjef, sektorsjef,

kommuneoverlege, NAV-leder osv. Identifiser en eller flere personer som har overordnet ansvar for planer på dette området.

• Har man oversikt? Har man planer?

• Hvordan identifiseres personer i utsatte grupper?

• Hva slags tilbud, fra hvem?

• I hvilken utstrekning brukes Individuell plan i kommunen, hvordan er dette organisert?

(34)

34

20

Kartlegging hos fastleger

• Det er aktuelt å spørre en eller to av fastlegene i kommunen om utsatte grupper på fastlegens liste. (For å unngå at enkeltleger henges ut ber en om at det svares på vegne av fastleger på aktuelt legesenter eller generelt i kommunen.)

• Har fastlegen oversikt over personer på fastlegelista som faller inn under de nevnte utsatte grupper?

• Hvordan identifiserer fastlegen disse personene?

• Hvordan håndterer fastlegen disse personene? Kontrollprogram?

Kalles inn? Bestiller time selv? Osv.

• Samarbeid med andre aktører?

• I hvilken utstrekning brukes Individuell plan? Deltar fastleger i ansvarsgrupper?

(35)

Erfaringene

• Et løft for undervisningen i samfunnsmedisin

• Fra studentene:

– Lærte mye av oppgaveskrivingen

– Tidkrevende, går ut over annen læring – Vanskelig å finne noen å spørre

(36)

Erfaringene

• Fra praksislærerne/kommunene

– Oppgavebesvarelsene var nyttig kartlegging for kommunen

– Noen helse/omsorgsledere fikk stort press

• Fylkes/regionnivå

– Verktøy for å "ta pulsen" på hva som foregår ute i kommunene?

(37)

Veien videre?

• Informasjon om oppgaver før utplasseringen

• Færre oppgaver?

• Hva sier dere?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra Dl godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester –og på den måten bidra Dl bedre helse i Norge og globalt.

I tillegg vil pasientansvarlig lege kunne være en viktig kontakt for fast- legen og bidra til bedre samhandling mellom tjenestenivåene.. Sykehusene må sørge for at det

”Ja, for det første så er det veldig blandet hvor mye entusiasme en har hatt for dette fagområdet som vi er definert inn i – fagområdet er litt diffust, det er ingen som har

samtykkekompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det kan ikke gjennomføres

Gode og effektive tjenester skal bidra til at teknologiske løsninger prøves ut i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, med sikte på å etablere kunnskap om hvordan løsningene

Det er ikke gitt at du blir en bedre sykepleier eller fysioterapeut ved å øke omfanget av lærerstyrt undervisning.. Utfordringa for oss er å bidra til å skape

Arkitekten var likevel viktig for å finne fram til gode løsninger og fulgte noe vi kunne kalle for en pragmatisk problemløsningsstrate- gi for å bidra til at bygget ble energi-

På spørsmål om hva de så for seg som hindringer, for eksempel hvorfor andre fastleger ikke like lett tok på seg rollen, så ble dette begrunnet i at det må være fastleger som i