N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 5 – 2014 Side 591–834

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5 - 2014

Utgitt 12. februar 2015

(2)

Innhold

Side Forskrifter

2014

Okt. 1. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Nord-Trøndelag

(Nr. 1345) ... 591

Okt. 6. Forskrift om nedgravde oljetanker, Grimstad (Nr. 1346) ... 594

Okt. 28. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan (Nr. 1347) ... 595

Okt. 30. Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Førde (Nr. 1348) ... 598

Nov. 6. Forskrift om renovasjon, Lyngdal og Farsund (Nr. 1379) ... 605

Nov. 11. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn av utslipp av oljeholdig avløpsvann, Melhus (Nr. 1382) ... 610

Nov. 14. Forskrift om Jotunheimen nasjonalpark, Lom, Vågå, Vang, Luster og Årdal (Nr. 1398) .. 611

Nov. 14. Forskrift om Utladalen landskapsvernområde, Luster og Årdal (Nr. 1399) ... 614

Okt. 22. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Songdalen (Nr. 1411) ... 618

Nov. 6. Forskrift om gebyr for handsaming av saker etter plan- og bygningslova, eigarseksjonslova, matrikkellova, ureiningslova, jordlova, konsesjonslova, viltlova og tilhøyrande forskrifter, Gaular (Nr. 1412) ... 625

Nov. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Sunndal (Nr. 1414) ... 631

Nov. 4. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark (Nr. 1440) ... 635

Nov. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud (Nr. 1441) ... 639

Nov. 6. Forskrift om gebyrregulativ for kommunale tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven og eierseksjonsloven, Vennesla (Nr. 1493) ... 644

Okt. 30. Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, Kristiansund (Nr. 1559) ... 647

Des. 5. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1563) ... 649

Des. 9. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 1564) ... 650

Des. 10. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R191 over området rundt Kongsvinger i forbindelse med World Rally Championship, Rally Sweden 2015, Hedmark (Nr. 1565) ... 653

Des. 12. Forskrift om vern av Gudfjelløya naturreservat/Tjåehkere eatnemedajve, Røyrvik og Lierne (Nr. 1615) ... 654

Des. 12. Forskrift om vern av Merkesfloen naturreservat, Lierne (Nr. 1616) ... 655

Des. 12. Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong (Nr. 1617) ... 657

Des. 12. Forskrift om vern av Muusdalan naturreservat, Snåsa (Nr. 1618) ... 659

Des. 12. Forskrift om vern av Feren naturreservat, Meråker (Nr. 1619) ... 661

Des. 12. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen (Nr. 1620) ... 663

Des. 12. Forskrift om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn (Nr. 1621) ... 665

Des. 12. Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes (Nr. 1622) ... 666

Des. 12. Forskrift om vern av Hisdalen naturreservat, Sunndal (Nr. 1624) ... 669

Des. 12. Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset (Nr. 1625) ... 670

Des. 12. Forskrift om vern av Tegningdalen naturreservat, Rendalen (Nr. 1628) ... 673

Des. 12. Forskrift om vern av Viengskletten naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1629) ... 675

Des. 12. Forskrift om vern av Bergevika naturreservat, Ringsaker (Nr. 1630) ... 676

Des. 12. Forskrift om vern av Brumundsjøen–Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker (Nr. 1631) ... 677

Des. 12. Forskrift om vern av Hakaskallen naturreservat, Elverum (Nr. 1632) ... 679

Des. 12. Forskrift om vern av Mørkåa naturreservat, Nord-Odal (Nr. 1633) ... 680

Des. 12. Forskrift om vern av Trautskogen naturreservat, Nord-Odal (Nr. 1634) ... 682

Des. 12. Forskrift om vern av Holmby naturreservat, Kongsvinger (Nr. 1635) ... 683

Des. 12. Forskrift om vern av Vålerberget naturreservat, Kongsvinger (Nr. 1636) ... 684

Des. 12. Forskrift om vern av Sula naturreservat, Nord-Fron (Nr. 1637) ... 685

Des. 12. Forskrift om vern av Ulbergsåa naturreservat, Sør-Fron (Nr. 1638) ... 687

Des. 12. Forskrift om vern av Samsjøberga naturreservat, Jevnaker (Nr. 1639) ... 689

Des. 12. Forskrift om vern av Moldberget naturreservat, Sør-Aurdal (Nr. 1640) ... 690

Des. 12. Forskrift om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land (Nr. 1641) ... 692

Des. 12. Forskrift om vern av Falken naturreservat, Østre Toten (Nr. 1642) ... 694

(3)

Des. 12. Forskrift om vern av Hatteråsen naturreservat, Eidsvoll (Nr. 1644) ... 697

Des. 12. Forskrift om vern av Kolås naturreservat, Vestby (Nr. 1645) ... 699

Des. 12. Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum (Nr. 1646) ... 700

Des. 12. Forskrift om vern av Tokkeåi naturreservat, Tokke og Vinje (Nr. 1647) ... 701

Des. 12. Forskrift om vern av Elferdalen naturreservat, Notodden (Nr. 1648) ... 703

Des. 12. Forskrift om vern av Flaaten naturreservat, Notodden (Nr. 1649) ... 704

Des. 12. Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Drangedal (Nr. 1650) ... 706

Des. 12. Forskrift om vern av Store Snipen naturreservat, Skien (Nr. 1651) ... 708

Des. 12. Forskrift om vern av Persholknatten naturreservat, Skien (Nr. 1652) ... 709

Des. 12. Forskrift om vern av Linddalsliane naturreservat, Skien (Nr. 1653) ... 710

Des. 12. Forskrift om vern av Orsjømyra naturreservat, Skien (Nr. 1654) ... 712

Des. 12. Forskrift om vern av Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn (Nr. 1655) ... 713

Des. 12. Forskrift om vern av Grøneliane naturreservat, Birkenes (Nr. 1656) ... 715

Des. 12. Forskrift om vern av Vågsdalsliane naturreservat, Birkenes (Nr. 1657) ... 716

Des. 12. Forskrift om vern av Rubbelifjell naturreservat, Åmli (Nr. 1658) ... 717

Des. 12. Forskrift om vern av Tveitaneset naturreservat, Tysvær (Nr. 1659) ... 719

Des. 12. Forskrift om vern av Elgsjøen naturreservat, Osen og Roan (Nr. 1660) ... 720

Des. 12. Forskrift om vern av Liaberget naturreservat, Nord-Aurdal (Nr. 1661) ... 722

Des. 12. Forskrift om vern av Bjørhusnatten naturreservat, Nes (Nr. 1662) ... 724

Des. 12. Forskrift om vern av Bjønnknuten naturreservat, Drangedal og Kragerø (Nr. 1663) ... 725

Des. 12. Forskrift om vern av Eikebakka naturreservat, Sokndal (Nr. 1664) ... 726

Des. 12. Forskrift om vern av Øykjeheia naturreservat, Sirdal (Nr. 1665) ... 728

Des. 12. Forskrift om vern av Kile naturreservat, Østre Toten (Nr. 1666) ... 730

Des. 12. Forskrift om vern av Glitra naturreservat, Lier (Nr. 1667) ... 731

Des. 12. Forskrift om vern av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø (Nr. 1668) ... 733

Des. 12. Forskrift om vern av Ånuglo, Midtøya, Seløya og Flornes naturreservat, Tysnes (Nr. 1669) ... 734

Okt. 21. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Aust-Agder (Nr. 1682) ... 736

Des. 2. Forskrift og retningslinjer for gravearbeider og etablering av anlegg i og ved det kommunale vei- og gatenettet, Kristiansund (Nr. 1683) ... 738

Des. 10. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1685) ... 748

Des. 11. Forskrift for gatenavn, adressering og adresseforvaltning, Stavanger (Nr. 1688) ... 749

Des. 15. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 1693) ... 773

Des. 15. Forskrift om snøskuterløyper, Måsøy (Nr. 1694) ... 775

Des. 17. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1695) ... 776

Des. 17. Forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo (Nr. 1696) ... 776

Okt. 29. Forskrift for påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann, Nøtterøy (Nr. 1737) ... 785

Okt. 29. Forskrift for oljetanker, Nøtterøy (Nr. 1738) ... 789

Des. 10. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Nøtterøy (Nr. 1739) ... 793

Des. 10. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Nøtterøy (Nr. 1740) ... 793

Des. 18. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2015, Re (Nr. 1744) ... 800

Des. 9. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Troms (Nr. 1785) ... 814

Des. 11. Forskrift om betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker, Bodø (Nr. 1786) ... 817

Nov. 27. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling, Krødsherad (Nr. 1866) . 817 Des. 11. Forskrift om bruk av og orden i hamner og farvatn, Stranda (Nr. 1867) ... 817

Des. 11. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gran (Nr. 1868) ... 818

Des. 11. Forskrift om gebyrer 2015, Nord-Odal (Nr. 1869) ... 819

Des. 12. Forskrift om anløpsavgift 2015, Ålesundregionens havnedistrikt, Sula, Giske, Haram og Ålesund (Nr. 1870) ... 819

Des. 16. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Melhus (Nr. 1871) ... 820

(4)

Des. 17. Forskrift om betalingsregulativ for plan, næring og kultur, Sørum (Nr. 1873) ... 824

Des. 17. Forskrift om videreføring av husleietilskudd etter opphør av husleiereguleringen, Oslo (Nr. 1875) ... 827

Des. 18. Forskrift om renovasjon for husholdningsavfall, Gjøvik (Nr. 1877) ... 828

Des. 22. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2015, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1878) ... 833

Endringsforskrifter Okt. 31. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvænangen (Nr. 1349) ... 601

Nov. 4. Endr. i forskrift om åpning av jakt på villrein i Norefjell/Reinsjøfjell villreinområde, Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal og Nore og Ulvdal (Nr. 1351) ... 602

Nov. 5. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1352) ... 603

Nov. 5. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 1353) ... 604

Nov. 5. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold (Nr. 1354) ... 604

Nov. 10. Endr. i forskrift om vern av Vestfjorddalen naturreservat, Tinn (Nr. 1380) ... 609

Nov. 10. Endr. i forskrift om verneplan for rik løvskog i Finnmark. Vedlegg 14. Fredning av Julelvdalen naturreservat, Tana (Nr. 1381) ... 610

Nov. 13. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Muleneset naturreservat, Herøy (Nr. 1413) ... 630

Nov. 25. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Gulen (Nr. 1443) ... 643

Okt. 23. Endr. i forskrift om tømming av slamavskillere og tette tanker, Vestre Toten (Nr. 1492) .. 644

Feb. 20. Endr. i forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø (Nr. 1557) ... 645

Sept. 18. Endr. i forskrift om reglement for orden og oppførsel i Oslo-skolen, Oslo (Nr. 1558) ... 645

Nov. 13. Endr. i forskrift for handsaming mv. av avfall og slamtøming, Ørsta og Volda (Nr. 1560) 647 Des. 2. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Skjervøy og Nordreisa (Nr. 1561) ... 648

Des. 2. Endr. i forskrift om vern for Larvik bøkeskog landskapsvernområde, Larvik (Nr. 1562) ... 649

Des. 12. Endr. i forskrift om Kvasshyllan naturreservat, Midtre Gauldal og Melhus (Nr. 1623) ... 668

Des. 12. Endr. i forskrift om vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma (Nr. 1626) ... 672

Des. 12. Endr. i forskrift om Sandgrovbotn – biotopvernområde, Rauma og Nesset (Nr. 1627) ... 673

Des. 4. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Giske (Nr. 1684) ... 747

Des. 11. Endr. i forskrift om politivedtekt, Alta (Nr. 1687) ... 748

Des. 11. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Sandøy (Nr. 1689) ... 752

Des. 11. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Stranda (Nr. 1690) ... 753

Des. 11. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Norddal (Nr. 1691) ... 772

Des. 15. Endr. i forskrift om fredning av Grunnvatnet naturreservat, Ballangen (Nr. 1692) ... 773

Sept. 24. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 31, fredning av Søndre Håøya naturreservat, Frogn (Nr. 1736)... 785

Des. 16. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Ørskog (Nr. 1741) ... 797

Des. 17. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Stordal (Nr. 1742) ... 799

Des. 18. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Fauske (Nr. 1743) ... 800

Des. 18. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Vestnes (Nr. 1745) ... 801

Des. 18. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Sula (Nr. 1746) ... 806

Des. 18. Endr. i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Haram (Nr. 1747) ... 808

Des. 19. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1749) ... 813

Des. 22. Endr. i forskrift om typiske turiststeder, Kragerø (Nr. 1750) ... 813

Des. 17. Endr. i forskrift om standardvedtekter for kommunale barnehager i Oslo kommune (barnehageforskriften) Oslo (Nr. 1874)... 824

Des. 18. Endr. i forskrift om åpningstider for serverings- og skjenkesteder i Bydel Grünerløkka, Oslo (Nr. 1876) ... 828

(5)

2014

Nov. 3. Opph. av forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka,

Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen (Nr. 1350) ... 602

Nov. 21. Opph. av forskrift om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova § 7, Fyresdal (Nr. 1442) ... 642

Des. 2. Opph. av forskrift om avgifter på bruk av Moss lufthavn, Rygge (Nr. 1494) ... 645

Des. 10. Opph. av forskrift om skjenke- og opningstider, Osterøy (Nr. 1686) ... 748

Des. 19. Fastsetting av samisk navn på Lavangen (Nr. 1748) ... 813

Rettelser Nr. 3/2014 s. 413 (i forskrift 16. juni 2014 nr. 822 om minsteareal for felling av elg og rådyr, Rana kommune, Nordland ) ... 834 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside

(6)

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 12. februar 2015 Nr. 5 - 2014

1. okt. Nr. 1345 2014

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Nord-Trøndelag

Hjemmel: Fastsatt av Nord-Trøndelag fylkesting 1. oktober 2014 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–

2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for inntak og formidling til videregående opplæring i Nord-Trøndelag.

Inntak til videregående opplæring skjer i henhold til bestemmelser i opplæringsloven med forskrift, kap. 6, samt lokal inntaks- og formidlingsforskrift. I tillegg regulerer vedtak i Fylkesrådet inntaksområder, rutiner og inntaksregler.

§ 2. Formål

Formålet med denne forskriften er å ivareta rettssikkerheten for elever, lærlinger, lærekandidater og voksne med rett til videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Denne lokale forskriften er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 6–2.

Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring

§ 3. Inntaksområde

Hele fylket vurderes som ett inntaksområde. Søkere gis tilleggspoeng (nærskolepoeng) på en definert videregående skole tilknytta søkerens bostedskommune.

Detaljert beskrivelse finnes på www.vilbli.no.

§ 4. Søknadsfrist

Søknadsfristen er 1. februar for søkere som faller inn under forskrift til opplæringslova § 6–8 1. ledd, og 1. mars for elever som søker seg inn i det ordinære inntaket, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–8 2. ledd.

Søknader som mottas etter søknadsfrist, vil bli behandla fram til 30. juni. Søknader som mottas etter denne dato, blir ikke behandla før i 2. inntakskjøring, og vil da bli vurdert for inntak etter at søknader mottatt innen fristen er tatt inn.

§ 5. Vilkår for inntak

Asylsøkere i ungdomsrettsalder (til og med 24 år), men uten avgjort oppholdstillatelse, kan tas inn til videregående opplæring dersom øvrige vilkår for inntak til videregående opplæring er oppfylt. Det må dokumenteres at søkeren er inne i en søknadsprosess om oppholdstillatelse.

§ 6. Forbruk av rett til videregående opplæring

For elever som slutter i løpet av skoleåret settes tidspunktet for forbruk av rett som hovedregel til 1. november.

For lærlinger/lærekandidater som hever lærekontrakten, vil retten regnes som forbrukt etter 3 måneder fra start læretid.

Dersom det er tvil om hvorvidt retten er oppbrukt eller ikke, foretas en individuell vurdering.

§ 7. Endring av status fra fulltidselev til deltidselev

Mulighet til å avgjørelse om endring av status fra fulltidselev til deltidselev er delegert til rektor ved de videregående skolene. Søknad om endring av elevstatus godkjennes kun når det foreligger tungtveiende grunner. Med tungtveiende grunner menes for eksempel elev som har opplevd noe traumatisk, blir syk, har omsorgsansvar eller lignende.

(7)

Elever som har stryk i ett eller flere fag eller manglende fag, skal ha en helhetlig vurdering om de kan tas inn til neste nivå. I den helhetlige vurderinga fyller skolen og eleven i fellesskap ut et skjema som danner grunnlag for behandling av søknaden i inntakssammenheng.

Deltidselever med ungdomsrett tas inn før søkere uten rett, men etter fulltidselever med rett. Deltidselever som ønsker å forbedre karakterer i fag, må ta faget som privatist. Disse tas ikke inn som deltidselever i videregående opplæring.

Omvalg

Ved omvalg tas eleven inn som fulltidselev. Det betyr at eleven følger undervisningen i alle fag, med unntak av de fag hvor eleven har sluttvurdering/standpunktkarakter med karakteren 2 eller bedre. Eventuell forbedring av karakterer må tas om privatist. Etter inntaket gis eleven status som deltidselev.

§ 8. Endring av søknad etter søknadsfristen

Endring av søknader godkjennes fram til 1. mai. Endringer etter den tid vil ikke bli tatt til følge med mindre det foreligger en sakkyndig vurdering eller at det har oppstått en akutt situasjon. Dette må i tilfelle dokumenteres.

Endring etter 1. inntak kan godkjennes, men søkeren blir da plassert bak søkere på venteliste.

§ 9. Skoleplass i annet fylke

Gjesteelevsgaranti kan innvilges dersom søker har ungdomsrett og søker et offentlig skoletilbud som ikke finnes i Nord-Trøndelag. Slik garanti kan også gis dersom det dokumenteres spesielle årsaker til at en søker må gå på skole i et annet fylke. Dette kan være sosiale eller medisinske årsaker.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har samarbeidsavtale med enkelte skoler i utlandet. Disse tilbudene er forhåndsgodkjent som Vg2-tilbud. Informasjon om tilbudene og søknadsfrist finnes på www.vilbli.no.

§ 10. Utvekslingselever

Utvekslingselever fra utlandet skal ikke konkurrere seg inn, men det settes av et tilstrekkelig antall plasser for disse.

Skolegang i annet land

Norske elever som har tatt videregående opplæring i utlandet, må ha godkjenning på at skoleåret tilsvarer samme utdanningsnivå som i Norge. De som har vært i utlandet og fått forhåndsgodkjenning på at skoleåret tilsvarer Vg2 i Norge, reserveres plass på Vg3 når de kommer tilbake. Vedtak om godkjenning av skoleåret i utlandet må dokumenteres.

Dersom skoleåret i utlandet ikke godkjennes. Må søkeren konkurrere seg inn på Vg2 på vanlig måte.

§ 11. Flytting

Søkere blir i inntaket behandlet som hjemmehørende i Nord-Trøndelag når søker – er under 18 år og har flyttet til Nord-Trøndelag før 1. mars.

– er over 18 år og har flyttet til Nord-Trøndelag før 15. juni.

– har flyttet sammen med dine foresatte til Nord-Trøndelag før 15. juni.

– flytter mellom sine foresatte før 15. juni.

§ 12. Inntak til enkelte utdanningsprogram

Inntak til Vg1 musikk, dans og drama

På Vg1 musikk, dans og drama kan det tildeles plasser til søkere som ønsker å bli vurdert for inntak på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.

Enkelte skoler gjennomfører opptaksprøve og prioriterer i forhold til inntak.

Inntak til Vg1 idrettsfag

På Vg1 idrettsfag kan det tildeles plasser til søkere som ønsker å bli vurdert for inntak på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.

Det er skolene i samarbeid med Idrettskretsen som vurderer og prioriterer disse søkerne. Inntil 10 % av plassene tildeles ut fra idrettslige kriterier, og karaktersnittet kan ikke være lavere enn 3.

Inntak til spissa toppidrett skjer på grunnlag av fysiske, tekniske og taktiske ferdigheter på høyt nivå.

Inntak til Vg1 TAF/BAF (teknisk allmenne fag/byggtekniske allmenne fag)

Inntak til TAF/BAF innafor teknikk og industriell produksjon og innafor bygg- og anleggsteknikk skjer på grunnlag av termin1-karakterer i matematikk og naturfag samt intervju. Søkeren må ha tilbudet som sitt første ønske på søknaden og ha minimum karakteren 5 i de to faga for å bli innkalt til intervju.

Inntak til Vg2 ambulansefag

Inntaket skjer på bakgrunn av karakterer og intervju.

§ 13. Frammøte første skoledag

Dersom en elev ikke møter ved skolestart uten å ha gitt skolen beskjed, mister vedkommende plassen andre skoledag kl. 1500.

(8)

§ 14. Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud

Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntaket til landslinjer og landsdekkende tilbud. Inntaket skjer på grunnlag av konkurransepoeng basert på karakterer. Søknaden sendes søkerens bostedsfylke.

Inntak til landslinje for yrkessjåfører skjer i samarbeid med opplæringskontor. Opplæringskontoret reserverer 10 plasser pr. kurs under forutsetning at de har læreplasser til dem før de tas inn.

§ 15. Søknad og inntak til statlige skoler

Søknad om skoleplass ved statlige videregående skoler skal skje direkte til den fylkeskommunen hvor skolen ligger.

Kapittel 3. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3

Bestemmelse for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringslova § 3–1 og forskrift til opplæringslova § 6–

13 – § 6–44.

§ 16. Inntak av elever med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne Fylkeskommunen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for at en søker som oppfyller vilkårene i forskrift til opplæringslovens § 6–17 bør tas inn til en bestemt skole, selv om søkeren ikke har tilstrekkelige konkurransepoeng til å komme inn på skolen.

Søkeren har ikke rett til inntak på en bestemt skole.

§ 17. Individuell behandling

Fylkeskommunen kan, dersom det foreligger tungtveiende grunner, ta inn søkere på individuelt grunnlag når søkeren dokumenterer et særlig behov for det.

§ 18. Inntak til Vg1

Søkere må prioritere tre utdanningsprogram ved innsøking til Vg1. Innenfor hvert utdanningsprogram kan det prioriteres inntil fire skoler.

Inntaket skjer på bakgrunn av poengsum (konkurransepoeng) basert på karakterer fra grunnskolen.

Dersom søker ikke har tilstrekkelige konkurransepoeng til å komme inn på noen av sine prioriterte skoler, vil søker bli søkt videre til andre skoler som tilbyr de prioriterte utdanningsprogrammene.

Søker som ikke fører opp tre forskjellige utdanningsprogram, kan bli plassert vilkårlig på utdanningsprogram på Vg1 med ledig kapasitet.

§ 19. Inntak til Vg2 og Vg3

Vilkåret for inntak til Vg2/Vg3 er at søkeren har bestått i alle fag fra Vg1/Vg2.

Søker kan prioritere inntil tre programområder som han/hun er kvalifisert til ved innsøking til Vg2 eller Vg3.

Innenfor hvert programområde prioriteres inntil fire skoler.

Inntaket foretas på bakgrunn av en poengsum (konkurransepoeng) basert på karakterer. Ved søking til Vg2 legges karakterer fra Vg1 til grunn, og ved søking til Vg3 legges karakterer fra Vg2 til grunn.

Dersom søker ikke har tilstrekkelige konkurransepoeng til å komme inn på prioriterte programområder og skoler, vil søker bli videresøkt til andre programområder som han/hun er kvalifisert til, men som ikke er prioritert i søknaden.

§ 20. Inntak av deltidselever til Vg2/Vg3

Søkere som ikke oppfyller vilkårene i forskrift til opplæringslovens § 6–28 eller § 6–37, kan etter en helhetsvurdering likevel tas inn som fulltidselev. Denne vurderingen gjøres av avgiverskole og søker i fellesskap.

Søkere som mangler karakter i ett eller flere fag fra Vg1 eller Vg2 kan tas inn som deltidselev. Inntak av deltidselever skjer etter at fulltidselever er tatt inn.

Kapittel 4. Inntak av voksne

Bestemmelse for inntak av voksne framgår av opplæringslova § 4A–3 og forskrift til opplæringslova § 6–45 – § 6–49.

Det er en veiledende søknadsfrist 1. mars der hovedregelen er at den voksne får et opplæringstilbud kommende høst. Imidlertid kan voksne søke om inntak når som helst i løpet av året.

§ 22. Realkompetansevurdering

Søkere med og uten voksenrett kan få en realkompetansevurdering hvis det søkes om det.

Realkompetansevurdering gjennomføres i forkant av opplæringen og er gratis første gang (for første utdanningsprogramområde).

§ 23. Inntak av voksne

Voksne uten rett gis opplæringstilbud i den grad det er ledig plass på de voksenopplæringstilbudene som igangsettes for voksne med rett.

Minoritetsspråklige søkere uten norsk statsborgerskap og utenlandske arbeidstakere i Norge må selv dokumentere lovlig opphold (oppholds-/arbeidstillatelse) i landet.

(9)

§ 24. Inntaksrekkefølge

Ved behov for prioritering innenfor oppsatt inntaksrekkefølge skal de som har vært søkere lengst i sin inntaksgruppe jf. § 6–49 prioriteres først.

Kapittel 5. Formidling av lærlinger og lærekandidater

Søknader innkommet etter fristens utløp 1. mars, medfører senere formidling. Absolutt siste frist for å bli med i årets formidling er 1. mai. Søknad om formidling i samarbeid med Oppfølgingstjenesten blir behandla uavhengig av fastsatt søknadsfrist.

§ 26. Krav til søknad

Søker som skal flytte til annet fylke, må selv dokumentere flytting til inntakskontoret i tilflyttingsfylket.

§ 27. Formidling til læreplass/opplæringsplass

Søkere som skal formidles til læreplass må ha bestått alle programfag på Vg1 og Vg2 innenfor det aktuelle fagområdet. Det kan tegnes lærekontrakt med søker som ikke har bestått i inntil to fellesfag hvis det foreligger en forpliktende plan for at søkere skal bestå manglende fag i løpet av læretiden.

Søkere til læreplass som har ikke bestått i flere enn to fag, kan søke opplæring i bedrift som lærekandidat. Det vil da være et vilkår at søkeren må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagt grunnkompetanse.

§ 28. Avtale om annen organisering av opplæringa

Søkeren kan tas inn til et 4-årig løp med veksling mellom opplæring i skole og i bedrift.

§ 29. Rett til Vg3 i skole

Søkere til læreplass som ikke har fått læreplass innen 1. september i søkeråret, vil få tilbud om Vg3 i skole. Tilbudet om Vg3 kan også gis i et annet fylke. Oppstart av Vg3 i skole skjer ca. 1. november. For voksne søkere gjelder ikke fristen 1. september.

Lærekandidatsøkere som ikke har tilbud om opplæringskontrakt innen 30. juni, har rett til alternativt Vg3 i skole.

Avgiverskolen skal tilrettelegge for dette tilbudet.

Kapittel. 6. Felles bestemmelser

§ 30. Informasjonsplikt

Informasjon om regler og rutiner ved formidling av lærlinger og lærekandidater gis gjennom informasjonsbrosjyrer, informasjonsmøter, informasjon på fylkeskommunens hjemmeside, www.vilbli.no.

§ 31. Klage på vedtak om inntak

Avgjørelse om inntak til videregående opplæring er enkeltvedtak. Klageretten reguleres i henhold til forvaltningsloven. Søkere kan ikke klage på skoleplassering, jf. inntaksforskriften § 6–10.

§ 32. Mindre endringer i forskriften

Fylkesopplæringssjefen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften. Dersom endringene er av en slik art at de endrer elevenes muligheter for inntak til bestemte tilbud, må dette behandles og godkjennes politisk.

Detaljendringer som ikke har betydning for søkers inntak, kan gjøres administrativt.

§ 33. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 2014.

6. okt. Nr. 1346 2014

Forskrift om nedgravde oljetanker, Grimstad kommune, Aust-Agder

Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 6. oktober 2014 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3.

Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

§ 1. Geografisk virkeområde

Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for hele Grimstad kommune.

§ 2. Tankstørrelse

Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for alle nedgravde oljetanker uavhengig av størrelse.

§ 3. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.

(10)

28. okt. Nr. 1347 2014

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan kommune, Nordland

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 28. oktober 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med denne forskrift er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde.

Forskriften gjelder opprettelse av et kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Vågan kommune i Nordland.

Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 13047 – Våtvika (68° 13,6610 N/14° 48,3130 Ø) i Vågan kommune, Nordland fylke. Bekjempelsessonen rundt anlegget er firkantet og har følgende avgrensning:

– i nordvest fra 68° 17,5000 – 14° 14,5400 til – nordøst 68° 15,6200 – 14° 55,1400, til – sørøst 68° 11,9000 – 14° 52,0000, til – sørvest 68° 11,9000 – 14° 42,7200.

Overvåkningssonen ligger utenfor bekjempelsessonen, er femkantet og har følgende avgrensning:

– i nord fra 68° 19,4300 – 14° 42,7500 til – øst 68° 15,2330 – 15 °7,7900 til – sørøst 68 °9,3200 – 14° 55,1400 til – sør 68° 89,3200 – 14° 40,8550 til – vest 68° 13,2600 – 14° 31,8500.

I vedlagte kart er bekjempelsessonen merket med rødt, mens overvåkningssonen er merket med gult.

Forskriften omfatter også slakterier, tilvirkingsanlegg og notvaskerier utenfor kontrollområdet som håndterer akvakulturdyr, produkter av akvakulturdyr og utstyr fra anlegg i bekjempelsessonen.

§ 3. Definisjoner

I forskriften menes med:

Akvakulturdyr: Vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.

Fisk: Enhver laksefisk og marin fisk uansett utviklingsstadium.

ILA (infeksiøs lakseanemi): Virussykdom forårsaket av et RNA-virus som er nært beslektet med familien Orthomyxoviridae. ILA gir alvorlig sykdom og dødelighet hos atlantisk laks.

Laksefisk: Fisk tilhørende slektene Salmo, Salvelinus og Oncorhynchus i familien Salmonidae.

Kontrollområde: Et avgrenset geografisk område bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone opprettet som ledd i forebygging, begrensning og bekjempelse av ILA, hvor det gjelder særskilte tiltak, forbud eller påbud.

Kapittel II. Tiltak i bekjempelsessonen

§ 4. Overføring av akvakulturdyr inn i og ut av bekjempelsessonen Det er forbudt å sette ut akvakulturdyr i bekjempelsessonen.

Det er forbudt å føre akvakulturdyr fra anlegg i bekjempelsessonen ut av bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg.

§ 5. Tiltak overfor matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen

Matfiskanlegg for laksefisk i bekjempelsessonen skal oversende ukentlige lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå til Mattilsynet.

Fisk fra matfiskanlegg for laksefisk med påvist smitte i bekjempelsessonen skal slaktes eller destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet.

Anlegget skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal attestere og godkjenne utført vask og desinfeksjon.

Anlegget skal deretter brakklegges i minimum tre måneder.

Matfiskanlegg i bekjempelsessonen der ILA ikke er påvist skal, etter at det er tømt for fisk, rengjøres og desinfiseres. Mattilsynet skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.

Anlegget skal deretter brakklegges i minimum to måneder.

(11)

Akvakulturanlegg innenfor bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer om gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

§ 6. Rengjøring av nøter fra anlegg med påvist eller mistanke om ILA

Oppdrettsnøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal leveres til notvaskeri som har mulighet til å behandle avløpsvannet og til å holde nøter fra bekjempelsessonen atskilt fra nøter fra andre anlegg.

Transport av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet.

Nøter må være merket med navn på opprinnelseslokalitet og lokalitetsnummer.

Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp.

Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet syv dager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen.

Oppdrettsbåter, fôrflåter, flyteringer og annet utstyr fra anlegg innenfor bekjempelsessonen skal rengjøres og desinfiseres slik Mattilsynet bestemmer, før utstyret tas i bruk ved samme eller annen lokalitet.

Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

§ 7. Tiltak overfor slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen

Slakteri som skal slakte fisk fra bekjempelsessonen, må ha godkjent avløpsbehandling, partikkelfelle og tilfredsstillende hygieniske rutiner samt føre daglige, skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet.

Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Samme forbud gjelder dersom det er et opphold i slaktingen av fisk fra lokaliteter med påvist eller mistanke om forekomst av ILA.

Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon.

Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates ikke ført ut av slakteriet uten at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om hvilket tilvirkingsanlegg som er aktuell for mottak.

Fisk fra lokalitet med påvist eller mistanke om forekomst av ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget.

§ 8. Tiltak ved transport i bekjempelsessonen

All smolttransport og transport av slaktefisk som ikke skal til bestemmelsessted i bekjempelsessonen skal så vidt mulig gå utenom bekjempelsessonen.

All trafikk av levende fisk i eller gjennom bekjempelsessonen skal godkjennes av Mattilsynet.

Mattilsynet kan pålegge tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i bekjempelsessonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.

Ved smolttransport og transport av slaktefisk gjennom bekjempelsessonen skal Mattilsynet varsles på forhånd med opplysninger om navn på båt, passeringstidspunkt og leveringssted. Mattilsynet kan i perioder med særlig smittefarlig aktivitet i bekjempelsessonen eller dersom sykdomssituasjonen endrer seg, stenge for transport gjennom bekjempelsessonen.

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

Mattilsynets kan treffe tiltak overfor annen transport i bekjempelsessonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

§ 9. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i bekjempelsessonen

Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor bekjempelsesområdet som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel III. Tiltak i overvåkningssonen

§ 10. Tiltak overfor anlegg med laksefisk i overvåkningssonen

Matfiskanlegg for laksefisk i overvåkningssonen skal hver 14. dag inntil bekjempelsessonen er opphevet oversende Mattilsynet lister som viser den daglige dødeligheten av fisk på merdnivå.

(12)

§ 11. Tiltak ved transport i overvåkningssonen

Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak overfor transportør som transporterer akvakulturdyr til eller fra anlegg i overvåkningssonen slik som krav om godkjent transportrute, lukket brønn, behandling av transportvann, avfallsbehandling, vask og desinfeksjon.

Transportør som transporterer akvakulturdyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon.

Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen transport i overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

§ 12. Tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet i overvåkningssonen

Mattilsynet kan treffe tiltak overfor annen akvakulturrelatert virksomhet innenfor overvåkningssonen som kan innebære fare for smitteoverføring.

Kapittel IV. Kontrollområdets varighet

§ 13. Opphevelse av bekjempelsessone

Etter at all laksefisk fra matfiskanleggene i bekjempelsessonen som forskriften omfatter er slaktet ut, anlegg og utstyr forskriftsmessig rengjort og desinfisert, lokalitetene har gjennomført en samordnet brakklegging av bekjempelsessonen i minimum to måneder og anlegg der det er påvist ILA er brakklagt i minimum tre måneder, kan Mattilsynet vedta at bekjempelsessonen skal oppheves. Mattilsynet kan som et unntak fra brakkleggingskravene oppheve bekjempelsessonen med bakgrunn i utvidet helsekontroll og laboratorieundersøkelser. Fra samme dato som bekjempelsessonen oppheves, innlemmes den i overvåkningssonen.

§ 14. Opphevelse av overvåkningssonen

Overvåkningssonen oppheves når det er gått to år siden bekjempelsessonen i kontrollområdet ble opphevet.

Kapittel V. Andre bestemmelser

§ 15. Tilsyn og vedtak

Når ikke annet er bestemt, fører Mattilsynets tilsyn med og fatter nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matlovens § 23 om tilsyn og vedtak, og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

§ 16. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

§ 17. Straffebestemmelser

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

§ 18. Ikrafttredelse og varighet Denne forskrift trer i kraft straks.

Forskriften oppheves automatisk to år etter fastsettelse av endringsforskrift som opphever bekjempelsessonen i samsvar med forskriftens § 13.

(13)

Vedlegg

Kart som viser ILA-kontrollområde i Vågan kommune, Nordland

30. okt. Nr. 1348 2014

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Førde kommune, Sogn og Fjordane

Heimel: Fastsett av Førde Bystyre 30. oktober 2014 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21 andre ledd, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59, lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn og forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn. Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

§ 1. Føremål og omfang

Føremålet med forskrifta er å leggje til rette for effektiv og eintydig lokalisering av offisiell adresse i kommunen.

Dette er viktig for verksemder som yter tenester mot bustadmarknaden, og kan vere avgjerande for naudetatar som politi, brannvern og helse.

Det er ei målsetjing at alle utbygde eigedomar skal ha ei offisiell adresse i form av vegadresse med adressenummer og eventuell bokstav. Til offisiell adresse kan og eit bustadnummer og/eller eit adressetilleggsnamn høyre med.

§ 2. Mynde

2.1 Adressestyresmakt

Rådmannen er kommunen si adressestyresmakt og har ansvar for adresseforvaltninga i kommunen. Rådmannen tildeler offisielle adresser etter reglane i matrikkellova og tilhøyrande forskrifter, samt saksførebuande arbeid knytt til namnsetting og skrivemåte av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn.

Rådmannen tildeler også adressetilleggsnamn etter oppmoding frå registrert eigar, jf. matrikkellova § 54.

2.2 Namnestyresmakt

Bystyret er kommunen si namnestyresmakt og har ansvar for tildeling av vegnamn og gjer vedtak om skrivemåten av stadnamn/adressenamn etter reglane i lov om stadnamn.

Namnestyresmakta avgjer namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellar. Aktuelle lag/foreiningar, verksemder og privatpersoner i kommunen skal ha høve til å kome med forslag til namn.

(14)

§ 3. Offisiell adresse

Med offisiell adresse meiner ein:

a) Vegadresse gjeven med vegnamn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller:

b) Matrikkeladresse, gjeven med gardsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhøyrande matrikkeladressenamn.

Til offisiell adresse kan og eit brukseiningsnummer (bustadnummer) og/eller adressetilleggsnamn høyre til.

c) I område utan klart vegsystem kan områdenamn nyttast som vegadresse (til dømes namn på hyttefelt med tilhøyrande adressenummer).

§ 4. Ansvarsfordeling 4.1 Kartoversikt

Adressestyresmakta lagar kartoversikt som viser dei enkelte adresseparsellar (vegar) med fastsett start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglane slik dei går fram av matrikkelforskrifta kapittel 12 og adresserettleiaren utgjeve av Statens kartverk. Dersom det er bygg, byggefelt, plassar eller offentlege landemerke som skal ha namn, skal desse også merkast på kartet, med eventuell avgrensing.

4.2 Framlegg om namn

Adressestyresmakta gjer framlegg om namn på dei enkelte adresseparsellane og/eller område/bygg. Framlegg til namn skal sendast på høyring og leggjast ut på kommunen sine heimesider, slik at faste høyringspartar og aktuelle foreiningar/ lag, verksemder og enkeltpersonar i kommunen/ området får høve til å kome med merknadar.

Stadnamntenesta for Vestlandet skal ha forslaga til høyring.

4.3 Namn og skrivemåte

Namnestyresmakta vedtek namn og skrivemåte for dei enkelte adresseparsellane. Ved eventuelle nye framlegg til namn, må framlegga sendast Stadnamntenesta for Vestlandet til ny høyring før endeleg vedtak.

4.4 Reguleringsplan

For nye område/bustadfelt der vegadresse skal nyttast, bør adressering og namnsetting skje samtidig med handsaming av reguleringsplan, slik at ikkje tilfeldige namn kjem i varig bruk.

4.5 Endring av tildelte adressenummer

Adressestyresmakta kan endre tidlegare tildelte adressenummer der det er naudsynt for å oppnå klarare og meir eintydig adresse i samsvar med føresegnene.

4.6 Melding om tildeling av adresse

Adressestyresmakta skal sende melding til heimelshavar og eventuell festar ved tildeling og endring av adresse.

Før endeleg vedtak skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg. Sakshandsaminga fylgjer reglane i forvaltningslova.

§ 5. Retningslinjer for val og skrivemåte for adressenamn 5.1 Stadnamnlova

Adressenamn skal fylgje reglane i stadnamnlova.

5.2 System for adressering

Adressenamnet må passe inn i eit samordna system for adressering. Namna bør vere lette å oppfatte, skrive og uttale. Adressenamn skal vere slik at dei ikkje vert forveksla med andre eksisterande adressenamn eller mykje brukte og allment kjende stadnamn i adresseområdet.

5.3 Adressenamnet

Adressenamnet bør høve på staden og verke lokaliserande. Det bør byggje på lokal namnetradisjon eller på lokal kultur og historie. Namnet bør ikkje verke støytande eller komisk. Gjennom namnsettinga skal ein verne om og ta vare på lokal kulturarv.

5.4 Namn etter personar

Namn på personar som er i live bør ikkje brukast i adressenamn. Namn på avdøde personar skal berre brukast når det er særlege grunnar for dette.

5.5 Skrivemåten

Skrivemåten skal vere i samsvar med det lokale målføret og elles følgje normer for rettskriving av stadnamn. Der rettskrivinga gjev rom for varierande normering, skal ein nytte den målforma som ligg nærast opp til talemåten på staden der adresseparsellen ligg.

5.6 Unngå like namn

Unngå i størst mogleg grad like namn i nabokommunar/same «utrykkingsområde».

(15)

§ 6. Retningslinjer for utforming av adressesystem og nummerering av adressene 6.1 Startpunkt for nummertildeling

Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eigne adressenamn, er normalt der vegen, eller tilkomst til området, tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell har to eller fleire tilknytingspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanleg vere det som ligg nærast utgangspunktet rekna etter ferdselsåra (i hovudsak frå sentrum og ut).

Hovudparsellen går til høgre etter siste vegkryss.

6.2 Hovudregel

Hovudregelen er at alle Europa-, riks- og fylkesvegar skal få eige namn.

Sidevegar bør gjevast eige adressenamn dersom sidevegen er:

a) kortare enn 200 m og har minst 20 adresseeiningar.

b) lengre enn 200 m og har minst 10 adresseeiningar.

c) lengre enn 500 m og har minst 5 adresseeiningar.

d) lengre enn 2 km og har minst 1 adresseeining.

6.3 Områdeadressering

Der adresseeiningane mest tenleg kan knytast til eit naturleg avgrensa område med minst 10 adresseeiningar, bør området ha eige adressenamn. Områdeadressering vert brukt i områder utan klart vegsystem.

6.4 Unntak

For å gjera det lettare å finna fram, kan kommunen gjere unntak frå grensene i punkt 6.2 og 6.3. Unntak kan ein og gjere for å unngå større endringar i det etablerte adressesystemet.

6.5 Oddetal og partal

Det skal nyttast oddetal på venstre og partal på høgre sida av vegen sett frå startpunktet av vegen.

6.6 Nummerering

Nummereringa langs sidene til ein veg skal gå mest mogeleg parallelt og det bør reserverast ledige nummer i tilfelle utbygging.

6.7 Avstandsprinsippet

Avstandsprinsippet vert nytta i område med spreidd busetnad. Her vert nummertildelinga rekna ut frå startpunktet til vegen rekna i 10-meter, til dømes ei adresseeining som ligg på høgre side 400 m frå der vegen startar, gjev nummer 40.

6.8 Kombinert med tradisjonell adressering

Ein kan også nytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut frå avstandsprinsippet.

6.9 Over kommunegrense

Der vegar kryssar kommunegrenser og det ikkje er eit naturlig skilje, t.d. vegkryss, bru eller liknande, så bør vegparsellane vurderast å ha same namn i begge kommunane og ha fortløpande adressenummerering.

§ 7. Skilting

7.1 Ansvar for oppsetting og vedlikehald

Adressestyresmakta skal setje opp og halde ved like vegnamnskilt og tilvisingsskilt for adresser med tilkomst frå fellesvegar som ikkje har eige adressenamn. I tillegg skal adressestyresmakta i naudsynt omfang sette opp og halde ved like kryssorienteringsskilt og andre opplysnings- og tilvisingsskilt som skal hjelpe ukjende fram til rett adresse.

Kommunen er ansvarleg for oppsetting og vedlikehald av vegskilt og andre adressenamnskilt for kommunale og private vegar.

For riks- og fylkesvegar har Statens vegvesen dette ansvaret.

7.2 Ansvar for husnummerskilt

Eigar/festar av eigedom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen, pliktar å koste, sette opp og halde ved like husnummerskilt i samsvar med § 57 (2) i forskriftene til matrikkellova, og etter nærmare regler angitt i § 8.

7.3 Frist for oppsetting av husnummerskilt

For eksisterande bygg/eigedomar som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt vere sett opp innan 6 md. etter at adressetildelinga er gjort kjend. For nye bygg skal nummerskilt vere oppsett før bygget vert teke i bruk.

7.4 Manglande skilting

Manglande skilt kan krevjast sett opp innan rimeleg frist. Er dette ikkje utført innan fristen, skal kommunen sjå til at skiltet blir sett opp. Eigar vil då bli fakturert for arbeidet og eventuelle nye skilt.

(16)

§ 8. Plassering av skilt, materiale og utforming 8.1 Plassering

Husnummerskilt skal plasserast slik at dei tydleg viser kva bygning/eigedom dei er knytte til, og vere plassert slik at dei er lett synlege frå gate/veg. Skilta skal haldast heile og reine, med tydelege tal og ev. bokstav (stor). Der skilt vanskeleg kan sjåast frå vegen, skal nummerskiltet plasserast i høveleg høgd på port, inngjerding, stolpe eller anna eigna stad, og som regel til høgre for inngåing/innkøyrsla. Samtidig bør skilta plasserast slik at dei kan lesast i mørket.

Nummerskilt skal som hovudregel stå ca. 2,5 m over bakken, og om mogleg til høgre for alle inngangsdører og innkøyrsler frå veg.

8.2 Pliktar

Eigar/festar pliktar å sørgje for at nummerskilt er godt synlege og ikkje er skjult av tre, busker, andre skilt mm.

8.3 Materiale og utforming

Materiale og utforming for skilt skal vere slik:

a) Vegnamnskilt og tilvisingsskilt, jf. skiltforskrifta kap. II skilt 729.

b) Husnummerskilt skal vere av aluminium eller anna rustfritt og haldbart materiale. Dei skal festast godt.

c) Skilta skal ha svarte tall og ev. bokstavar, samt svart kantbord på kvit eller kvitaktig reflekterande botn.

d) Storleiken på skilta skal vere i samsvar med skiltrettleiaren gitt i adresserettleiaren utgitt av Statens kartverk.

Skilthøgde 150 mm og teksthøgde 105 mm.

e) Andre skilttypar kan, etter godkjenning av adressestyresmakta, nyttast. Slike skilt må også vere av varig materiale, ha tydelige tall og ha god kontrast mot bakgrunnen.

§ 9. Klagerett

Vedtak om adressetildeling og endring kan påklagast i samsvar med forvaltningslova kapittel VI. Klagen skal sendast skriftleg til Førde kommune innan 3 – tre – veker etter motteke melding om vedtak. Klageinstans er Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Matrikkellova § 46 bokstav f) gir klagerett på tildeling eller endring av offisiell adresse.

Matrikkelforskrifta § 22 avgrensar klageretten ved tildeling eller endring av offisiell adresse til:

a) kva gate, veg eller liknande ein bygning eller eigedom skal ha adresse til b) kva adressetilleggsnamn eller matrikkeladressenamn som er tildelt adressa c) feil tildelt adressenummer eller brukseiningsnummer.

§ 10. Iverksetjing

Forskrifta gjeld frå den dato den er vedteken i Bystyret og lovleg kunngjort.

31. okt. Nr. 1349 2014

Forskrift om endring i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvænangen kommune, Troms

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 31. oktober 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

§ 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

I

I forskrift 20. mars 2014 nr. 315 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kvænangen kommune, Troms, gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Bekjempelsessonen er opphevet ved forskrift 31. oktober 2014 nr. 1349 og innlemmet i overvåkningssonen.

§ 2 tidligere fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:

I vedlagte kart er overvåkningssonen merket med gult.

§ 2 tidligere femte ledd blir nytt sjette ledd.

Kapittel II om tiltak i bekjempelsessonen oppheves.

§ 13 fjerde setning (ny) skal lyde:

Bekjempelsessonen er ved endring 31. oktober 2014 nr. 1349 innlemmet i overvåkningssonen.

Vedlegg til forskriften erstattes av vedlegg til denne forskriften.

II Endringene trer i kraft straks.

(17)

Vedlegg til forskriften:

Kart over overvåkningssonen for ILA i Kvænangen kommune, Troms.

3. nov. Nr. 1350 2014

Forskrift om opphevelse av forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 3. november 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

(matloven) § 7, § 14, § 19, § 23 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 5.

desember 2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg § 5. Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

Forskrift 6. desember 2010 nr. 1547 om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag oppheves.

Denne forskrift trer i kraft straks.

4. nov. Nr. 1351 2014

Forskrift om endring i forskrift om åpning av jakt på villrein i Norefjell/Reinsjøfjell villreinområde, Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal og Nore og Ulvdal kommuner, Buskerud

Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. november 2014 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og § 16.

Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

I

I forskrift 8. juli 1992 nr. 552 om åpning av jakt på villrein i Norefjell/Reinsjøfjell villreinområde, Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal og Nore og Ulvdal kommuner, Buskerud, gjøres følgende endringer:

I forskriftens tittel endres Ulvdal til Uvdal.

(18)

Forskriftens punkt I endres til § 1 og skal lyde:

§ 1. Det åpnes for jakt på villrein i Norefjell/Reinsjøfjell villreinområde innen kommunene Flå, Nes, Krødsherad, Sigdal og Nore og Uvdal i Buskerud fylke.

Forskriftens punkt II oppheves i sin helhet.

Forskriftens punkt III blir § 2 og skal lyde:

§ 2. Forskriften trer i kraft straks.

II Endringene trer i kraft straks.

5. nov. Nr. 1352 2014

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder

Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region sør 5. november 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–3 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 6. november 2014 kl. 15.15.

I

I forskrift 15. september 2014 nr. 1181 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder gjøres følgende endring:

Strekninger som aksepterer bruk av modulvogntog (25,25 m lange):

«Tømmer» verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport

Veg Vegstrekning Veg-

lengde

Bruksklasse Veg- gruppe

Tillatt vogntog lengde

Maks totalvekt

Sommer Vinter Gene- relt

Tøm mer

Gene- relt

Tøm mer Fv

181

Lindtveit x fv 408–

Lindtveit

0,982 Bk 10 A 19,50 24 50 60

Strekninger i Aust-Agder godkjent for modulvogntog

Vegnr. Strekning Bruks-

klasse

Maks totalvekt modulvogntog

Maks

vogntoglengde modulvogntog

Fv. 407 Rannekleiv X E18–Rykene X fv. 408 Bk10 60 25,25

Fv. 408 Rykene X fv. 407–Rykene X fv. 173 Bk10 60 25,25

Fv. 415 Fianesvingen X E18–Jordøya kv. 2914 Jordøyvegen

Bk10 60 25,25

Kv. 2914 Jordøyvegen Bk10 60 25,25

Fv. 171 Stoa X E18–Sørsvann X kv. Åsbieveien Bk10 60 25,25

Kv. 488820 Åsbieveien

Åsbieveien Bk10 60 25,25

Fv. 42 Stoa (Brannstasjonen) X E18–Blakstadheia X kv. 1049 Bjørumsveien

Bk10 60 25,25

Kv. 1049 Bjørumsvei

Bjørumsveien Bk10 60 25,25

Kv. 1050 Kristian Birkelandsvei Bk10 60 25,25

II Endringen trer i kraft straks.

(19)

5. nov. Nr. 1353 2014

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark

I

I forskrift 15. september 2014 nr. 1204 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark gjøres følgende endring:

Strekninger som aksepterer bruk av modulvogntog (25,25 m lange):

Strekninger i Telemark godkjent for modulvogntog

Vegnr. Strekning Bruks-

klasse

Maks totalvekt modulvogntog

Maks

vogntoglengde modulvogntog Kv. 49100

Kjørbekkdalen

X rv. 36–kv. 13300 Bedriftsvegen Bk10 60 25,25

Kv. 13300 Bedriftsvegen

X kv. Kjørbekkdalen–Bedriftsvegen 36 Bk10 60 25,25

Fv. 353 X rv. 354–X kv. 1021 Asdalstrand Bk10 60 25,25

Kv. 1021 Asdalstrand

X fv. 353–X pv. 98932 Rønningen industriområde

Bk10 60 25,25

5. nov. Nr. 1354 2014

Forskrift om endring i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold

I

I forskrift 15. september 2014 nr. 1183 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold gjøres følgende endring:

Maks totalvekt for noen vegstrekninger:

«Tømmer»verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport

Veg Vegstrekning Veg-

lengde

Bruksklasse Veg- gruppe

Tillatt vogntog- lengde

Maks totalvekt

Sommer Vinter Gene- relt

Tøm mer

Gene- relt

Tøm mer FV

557

Tassebekk rkj. øst E18 X fv. 280 X fv. 522 X fv.

557–Kilhe bru MAKS 40 TONN OVER BRU

2 504 Bk10 A 19,50 24 50 60

FV 557

Kihle bru–Frydenberg X fv.

560 MAKS 40 TONN OVER BRU

1 866 BkT8 B 19,50 22 40

(20)

6. nov. Nr. 1379 2014

Forskrift om renovasjon, Lyngdal og Farsund kommuner, Vest-Agder

Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal kommunestyre 9. oktober 2014 og Farsund kommunestyre 6. november 2014 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.

6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 13. november 2014 kl.

14.30.

Kap 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

Forskriften har som formål å sikre miljømessig og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Forskriften regulerer hvordan Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS (RFL) på vegne av kommunene skal oppfylle kravene til håndtering av husholdningsavfall etter forurensningsloven.

Lokale etablerte retningslinjer til denne forskrift – Retningslinjer for renovasjonsteknisk plan.

– Retningslinjer for beregning av renovasjonsgebyr og dispensasjon/ fritak/unntak.

– Retningslinjer for godkjenning av privat kjørevei for renovasjonskjøretøy.

Gebyrregulativ for det enkelte år vedtas av kommunestyret.

Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og sortering av husholdningsavfall. Forskriften gjelder også sortering, gjenvinning og hjemmekompostering av avfall, samt avfallsgebyr og hytterenovasjon.

Grensene for renovasjonsområdet faller sammen med kommunegrensene.

Forskriften gjelder i forholdet mellom renovasjonsabonnentene, RFL og kommunene og beskriver hvilke plikter den enkelte har. Kommunene kan gi nærmere retningslinjer til forskriften.

Denne forskrift hjemler også plikt til å utarbeide renovasjonsteknisk plan i forbindelse med byggeprosjekter og planer.

Rådmannen kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det.

RFL er kommunens instrument for å ivareta kommunens lovmessige plikt til mottak av avfall fra private husholdninger. Selskapet driver innsamling, mottak og behandling av avfall og har eiendomsretten til det innsamlede avfallet. Selskapets virksomhet følger av vedtekter og aksjonæravtale fastsatt i kommunestyret. De er også medvirkende i utarbeidelse og revideringer av retningslinjer til denne forskrift.

§ 3. Definisjoner

Abonnent:

Eier av boenhet, hytte eller annen fritidsbebyggelse som omfattes av den kommunale avfallsordningen.

Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent. Det samme gjelder hvis festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Ved dødsbo blir bostyrer eller arving som har ansvaret for de økonomiske kravene den aktuelle eiendommen hefter for, regnet som abonnent, i uskifta bo blir abonnementet overført til den som sitter i uskifte.

Abonnement:

Den rettslige plikt abonnenten har til å stå tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen.

Alternativ avfallsløsning:

Dypoppsamler, bunntømt container eller lignende.

Avfall:

I denne forskrift forståes avfall som kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg osv. Avfall deles inn i hovedgruppene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.

Boenhet:

Avgiftspliktig enhet med alle fasiliteter. Enebolig med en hybel ansees som en enhet.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall):

Alle produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer eller felt.

Farlig avfall:

Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensinger eller fare på mennesker og dyr. Eksempler er spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer osv.