Inspira 1 2011

Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere

i nspir a

01 11

I S S N 0809 – 9707

Lungerekruttering - en sykepleieoppgave i

intensivavdelingen?

Blir det beste det godes fiende?

Hjemme hos oss i

Finnmark

2

inspira 1-2011

Leder

Kjære kollegaer!

du sitter med årets første utgave av InspirA i hånden og her er det sannelig ”nytt på nytt”.

Vi har fått ny redaktør og nye redaksjonsmedlemmer til bladet vårt, og som du ser er layout på bladet fornyet. Vi håper du er fornøyd, og gleder oss over at ny redaksjonskomite nå er vel på plass. Vi ønsker lykke til med jobben som ligger foran.

det har vært VM på ski i disse dager. Idrettsutøverne har satt seg mål – noen større enn de andre.

For deltagerne handler det om synlighet og posisjonering for å oppnå de seirene de har ønske om å vinne. Vi har også satt oss mål – som forbund, faggrupper og enkeltpersoner i jobben vår. Hvor er vi i forhold til disse? Noen steder er vi utålmodige tilskuere som forventer resultat, andre steder er vi fornøyde deltagere, kanskje til og med ”på pallen”. Petter Northug jr la vekt på at forbilder er viktig på veien til målet. Hvem er våre forbilder?

Faggruppelederne var samlet til Samhandlingskonferanse med politisk ledelse i NSF i januar. Her var sykepleietjenesten i framtiden og vår kommunikasjon ut mot omverden tema.

Hvordan vil vi profilere oss? Hvilket språk snakker vi? Lever vi i våre egne verdener som bare vi kjenner til? Forstår omverden hva vi kan og hvorfor vår kompetanse gjør en forskjell? Klarer vi som sykepleiere generelt og spesialsykepleiere spesielt å profilere oss, å vise at det gjør en forskjell at vi alltid er tilstede?

det er ulik søknad til videreutdanningene. Noen steder går antall søkere opp, andre steder ned. Hvorfor skjer dette? Hva betyr dette for rekrutteringen i framtiden og hva er våre bidrag i markedsføringen?

det er viktig at vi engasjerer oss - det skjer mye i Helse- Norge for tiden og vi må holde oss orientert. det er tid for kartlegginger, høringer og nye lovverk som angår oss alle.

NSF og faggruppene har gitt innspill til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 – 2015, forslag til Lov om Kommunale helse - og omsorgstjenester og forslag til ny Folkehelselov. Legene er nevnt som profesjon, utover dette er lovene profesjonsnøytrale.

Hvilken kompetanse kan da kreves, og hva betyr dette for pasientene / brukerne?

Nasjonal Helse- og omsorgsplan omfatter mange områder, og høringen er interessant lesing.

Om kompetanse blir det blant annet skrevet:

”Mer avansert behandling og komplekse, akutte og kritiske pasientsituasjoner gjør behovet for spesialkompetanse stort.

Videreutdanning er i dag et viktig bidrag til kunnskapsutvikling og spesialisering for sykepleiere. Det betyr at flere nye studieplasser må etableres og arbeidsgiver må ta i bruk insentiver som sørger for rekruttering til studiene. Spesialsykepleiere fyller funksjoner i helsetjenesten som direkte påvirker behandlingskapasiteten.

Målet fremover må være at utdanningen gir høy klinisk kompetanse, danner grunnlag for forskning, fagutvikling og

bruk av kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten. Samtidig må samhandlingen mellom utdanning og praksisfelt være tett, slik at den kunnskap utdanningen gir, er i tråd med pasientens og helsetjenestens behov.

Kompetanse er ansett som en av de viktigste driverne av verdiskapning i helsesektoren. Investeringer i

kompetanse er et konkurransefortrinn i rekruttering, og reduserer turn-over av arbeidskraft.” Videre:

”Helsetjenesten er avhengig av gode ledere. Ledere som er premissleverandører for at pasientene de har ansvar for mottar den helsehjelpen de har rett og krav på. Ledere som er faglig kompetente og som kan sette standard for faglig kvalitet, drive faglig utviklingsarbeid, initiere forskning og være pådrivere for innovasjon og utvikling generelt.”

I september 2010 begynte arbeidet med stortingsmeldingen”Utdanning for bedre velferdstjenester”med fokus på bedre utdanning for flere yrkesgrupper spesielt knyttet til helse- og sosialfagene. den skal legges frem høsten 2011, og omfatter videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning og forskning. dette er en åpen prosess der partene i arbeidslivet også er med og gir innspill. Tilstrekkelig tilgang på relevant kunnskap og kompetanse av høy kvalitet for å sikre gode, effektive, trygge og likeverdige velferdstjenester for hele befolkningen er utgangspunktet. Hovedvekten blir på bachelorutdanningene, der målet er kvalifiserte medarbeidere som skal utøve sitt yrke med grunnlag i helhetlig kunnskap basert på både forskning og praktisk erfaring. Spesialisthelsetjenestens fremtidige kompetanse- og bemanningsutfordringer vil være et fokus. NSF hadde tidligere ansvar for utdanning, men har nå en pådriverrolle. det jobbes med utdanning i flere sammenhenger i form av seminar, dialogkonferanser og prosjektgrupper med representanter fra faggruppene. Sak om utdanning blir også tatt opp på Landsmøtet.

den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”

startet i januar i år, og skal vare i tre år. Hovedmålene for kampanjen er å redusere antall pasientskader, å bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og å forbedre pasientsikkerhetskulturen. Her vil postoperative sykehusinfeksjoner, infeksjoner i forbindelse med SVK og feilmedisinering være noen av fokusområdene. Kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet er et selvsagt innhold i vår arbeidshverdag. Hvordan kan vi måle kvaliteten på arbeidet vårt? Kvalitetsindikatorer er brukt som måleenheter, og skal i helsetjenesten benyttes til å vise om helsehjelpen er i samsvar med best tilgjengelig kunnskap, og om hjelpen gir helsegevinst. Vi må framover bestemme hva som skal være våre kvalitetsindikatorer, benytte disse i målinger, og vise at vår innsats gjør en forskjell.

God lesing!

Vårlig hilsen fra Hildegunn og Marit

3

inspira 1-2011

inspira

Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere Innhold i artikler står for forfatterens egen mening. dette samsvarer ikke nødvendigvis med synet til styrene i ALNSF og NSFLIS eller redaksjonen.

All redaksjonell korrespondanse til ALNSF og NSFLIS sendes til:

Ansvarlig redaktør

Ann-Chatrin Linqvist leonardsen Tørkopp 4, 1679 Kråkerøy Mobil: 41668797

Mail: [email protected] /[email protected]

ALNSFs redaksjonsutvalg

redaksjonsmedlem ellen Marie Lunde Mobil: 99699748 Jobb: 69860541 Mail: [email protected]

NSFLISs redaksjonsutvalg

redaksjonsmedlem Anne Mette Nygaard Mobil: 99552152 Jobb: 69860560

Mail: [email protected] redaksjonsmedlem

Gerd Bjørknes Mobil: 97562341 Jobb: 69860560 Mail: [email protected]

Abonnement

Gratis distribuert til medlemmene av NSFLIS og ALNSF.

Andre abonnenter i Norge: 200,- Abonnenter i andre nordiske land: 250,- Bestilling av abonnement:

[email protected]

Annonser

Kjell O. Hauge [email protected] M: +47 932 41 621

design

Akuttjournalen Liv K. Norland Ayna Camilla eno

[email protected] T: +47 99 59 16 86

Materiellfrister

Nr 1 1. februar Nr 2 1. mai Nr 3 1. september Nr 4 1. november

Utgivelsesdato

Nr 1 15. mars Nr 2 15. juni Nr 3 15. oktober Nr 4 15. desember

ALNSF på internett

www.alnsf.no

NSFLIS på internett

www.nsflis.no

01 11

Leder

2

Marit Vassbotten Olsen, Leder ALNSF, Hildegunn Synnevåg, Leder NSFLIS

Påtroppende redaktør Inspira

5

Presentasjon av ny redaksjon

5

Lungerekruttering - En sykepleieoppgave i intensivavdelingen? Liv elin Schei

6

Fra sykepleier til forsker Arvid Steinar Haugen

10

Ny utgave av Anestesisykepleie Inger Liv Hovind

12

Blir det beste det godes fiende? Anestesi under vanskelige forhold Torben Wisborg og Bjørn Bjerkan

15

Hjemme hos oss i Finnmark

18

Bjørnar Wilhelmsen, Ingunn Larsen og Kjersti M. Fagerstad

Medlemmer av ALNSF eller NSFLIS Hvilken lokalgruppe tilhører du?

21

Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere ellen Marie Lunde

22

Intensivsykepleie 2010 Tove Guldbrandsen

23

Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF Stine T. Smith

24

Presentasjon av styret i NSFLIS elin Staffenak

26

ALNSF-nytt NSFLIS – nytt

30 31

NSFLIS-styret

Leder Hildegunn Synnevåg [email protected]

Nestleder Siw Øfstegaard Heimdal [email protected]

Kasserer Stein Å. Teppen [email protected]

Sekretær, Web ansvarlig erik Bonesmo [email protected] Utdanningsansvarlig Tove A. Gulbrandsen [email protected] Internasjonal kontakt elin Steffenak [email protected] 1. varamedlem ellen Granerud [email protected] 2. varamedlem Helene Andreassen [email protected]

ALNSF-styret

Leder Marit Vassbotten Olsen [email protected]

1. nestleder Beate Stock [email protected]

2. nestleder Gunn Glimsdal [email protected] Styremedlem Carla Migliosi Nilssen [email protected] Styremedlem Stine Thorvaldsen Smith [email protected]

Styremedlem Are Stegane [email protected]

Vararepresentant Bente Lüdeman [email protected]

INNHOLd

Les mer om bøkene på:

www.akribe.no

Anestesisykepleie

Inger Liv Hovind (red.)

Boken har gjennomgått en omfattende revisjon, men legger fortsatt vekt på en praktisk tilnærming til faget.

Anestesisykepleie består av 43 kapitler fordelt på 5 deler:

1. Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 2. Grunnleggende kompetanse

3. Operasjonspasienten

4. Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper 5. Anestesisykepleie ved ulike operasjoner

Alle forfattere er anestesisykepleiere og arbeider på ulike utdan- ningsinstitusjoner og anestesiavdelinger ved små og store sykehus.

Intensivsykepleie

Tove Gulbrandsen og

Dag-Gunnar Stubberud (red.)

I den nye utgaven er alle kapitlene oppdatert ut fra ny kunnskap og forskning på feltet.

Det er i tillegg tre nye kapitler i boken:

- Akutt pankreatitt - Sepsis

- Sykepleie til pasienter i akuttmottak

Kunnskap for å vurdere pasientens problemer og behov er tydeliggjort, blant annet i forhold til bruken av ulike kartleg- gingsverktøy. Kapitlene har fyldige litteraturlister.

Ny utgave

Ny utgave

ISBN 978-82-7950-143-5 2. utg. 2010 Pris 990,-

ISBN 978-82-7950-134-3 2. utg. 2011 Pris 898,-

Nye bøker fra Akribe

Påtroppende redaktør

Inspira

Anestesi- og intensivsykepleiere er slik jeg ser det sykepleiere med høy grad av yrkesstolthet. Gruppene består av sykepleiere med stor evne til selvstendig arbeid, interesse for fag og vilje til videreutvikling. Tidsskriftet Inspira er det eneste fagtidskrift i Norge rettet mot sykepleiere med utdanning i anestesiologi eller intensivmedisin. Bladet har i en årrekke levert alt fra faglige artikler basert på forskning til ”historier”som gir innblikk i hverandres arbeidshverdag.

Noen kjenner det kanskje fra tiden som Fagoscopet, andre som dagens Inspira.

Jeg har som anestesisykepleier fått det ærefulle oppdrag å ta på redaktør- skoene etter Karin Jensvold. Dette er en oppgave jeg ser frem til med stor respekt, engasjement og stå-på-vilje. I samarbeid med redaksjonsutvalg, faggruppene og alle dere faginteresserte håper jeg å bidra til et Inspira i utvikling. Bladets aktualitet og faglige tyngde avhenger helt av at dere medlemmer sender oss stoff.

Har du skrevet hovedoppgave under videreutdanningen? Drives det forskning eller undersøkelser hos dere som andre kan dra nytte av erfaringer fra? Har du nylig skrevet masteroppgave? Jeg håper

dere sender det inn til oss i Inspira!

Vi i redaksjonen håper at terskelen for innsendelse ikke setter grenser for stoff som kommer inn. Vi vil gjøre en faglig og kollegial utvelgelse av stoff som kan være utviklende for faget, morsom og spennende lesning. Sammen kan vi opprettholde og videreutvikle Inspira til det fagtidsskrift vi ønsker oss! Og husk: bladet blir ikke bedre enn det dere medlemmer bidrar til.

Med faglig hilsen Ann-Chatrin Leonardsen

Presentasjon av ny redaksjon

Redaktør Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

Utdannet sykepleier fra Høyskolen i Østfold 1996. Utdannet anestesisykepleier 2007. Erfaring fra ulike poster og akuttmottak ved SØ-HF,Fredrikstad. Jobber nå som anestesisykepleier ved samme sykehus.

For tiden masterstudent ved HIØ, Tverrfaglig samarbeid.

ALNSF

Medlem redaksjonsutvalg Ellen Marie Lunde

Sykepleier siden 1985, utdannet ved Haukeland sykepleierhøgskole.

Anestesisykepleier fra 1995, utdannet i Østfold. Har jobbet ved medisinsk avdeling, akuttmottak og anestesiavdelingen i Fredrikstad. I tillegg ett år ved anestesiavdelingen på Hjertesenteret i Oslo.

Siden 2006 hatt en stilling som innebærer fagansvar blant annet for

anestesisykepleiernes deltagelse prehospitalt. For tiden engasjert i prosjektet ”Pasientsikkerhet, samhandling og trygg anestesi”

(”PaSTA”) som er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold, NSF og ALNSF.

Ellen har vært engasjert i ALNSF gjennom mange år, som lokalgruppeleder i Østfold, i Utdanningsutvalget, ALNSF styre, redaksjonskomité for lærebok og er fortsatt med i forhold til videreutdanning i prehospitalt arbeid på Høgskolen i Gjøvik.

Holder for tiden på med et deltidsløp i Master i klinisk sykepleievitenskap på Høgskolen i Oslo.

NSFLIS

Medlem redaksjonsutvalg Anne Mette Nygaard.

Sykepleier fra Høyskolen i Østfold 1996.

Erfaring fra bla barneavdelingen ved SØ- HF,Fredrikstad. Master i klinisk sykepleie

fra HIO, 2011. Intensivsykepleier siden 2002 som også har jobbet som lærer ved HiØ. Nå ansatt ved intensiv/postoperativ avdeling som intensivsykepleier ved sykehuset i Fredrikstad.

Medlem redaksjonsutvalg Gerd Bjørknes.

Sykepleier utdannet ved Høyskolen i Østfold 1999. Intensivsykepleier siden 2004. Erfaring fra gastroavdelingen SØ-HF, Fredrikstad. Nå ansatt som intensivsykepleier ved intensivavdelingen ved samme sykehus. Master i klinisk sykepleie fra HiO,2010.

Les mer om bøkene på:

www.akribe.no

Anestesisykepleie

Inger Liv Hovind (red.)

Boken har gjennomgått en omfattende revisjon, men legger fortsatt vekt på en praktisk tilnærming til faget.

Anestesisykepleie består av 43 kapitler fordelt på 5 deler:

1. Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 2. Grunnleggende kompetanse

3. Operasjonspasienten

4. Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper 5. Anestesisykepleie ved ulike operasjoner

Alle forfattere er anestesisykepleiere og arbeider på ulike utdan- ningsinstitusjoner og anestesiavdelinger ved små og store sykehus.

Intensivsykepleie

Tove Gulbrandsen og

Dag-Gunnar Stubberud (red.)

I den nye utgaven er alle kapitlene oppdatert ut fra ny kunnskap og forskning på feltet.

Det er i tillegg tre nye kapitler i boken:

- Akutt pankreatitt - Sepsis

- Sykepleie til pasienter i akuttmottak

Kunnskap for å vurdere pasientens problemer og behov er tydeliggjort, blant annet i forhold til bruken av ulike kartleg- gingsverktøy. Kapitlene har fyldige litteraturlister.

Ny utgave

Ny utgave

ISBN 978-82-7950-143-5 2. utg. 2010 Pris 990,-

ISBN 978-82-7950-134-3 2. utg. 2011 Pris 898,-

Nye bøker fra Akribe

Gerd, Ann-Chatrin, Anne Mette, ellen

6

inspira 1-2011

LuNgErEkruttErINg - En sykepleieoppgave i

intensivavdelingen?

Av Liv elin Schei

r ekruttering er et begrep som er kjent i våre Intensivavdelinger. Å utføre rekruttering på intuberte pasienter kan være et tveegget sverd hvor effekt og mulige bivirkninger må veies opp mot hverandre. Hva innebærer lungerekruttering? Hvilke metoder finnes det, og har disse effekt? Bør man utføre lungerekruttering systematisk etter suging, forstøving og uheldig frakobling? Hvem skal utføre rekruttering? dette er spørsmål som vil bli forsøkt belyst gjennom denne artikkelen.

Introduksjon

Lungerekruttering er en metode for å åpne sammenklappede lungeavsnitt (atelektaser) som benyttes:

- Når respiratorpasienten oksygenerer dårlig.

- Når det er kjent at pasienten har atelektaser.

- Når det er vanskelig å komme til mål med respiratorbehandlingen pga dårlige forhold i lungene.

Utgangspunktet for å undersøke temaet nærmere, var at dette pr i dag ikke gjøres systematisk etter spesielle kriterier, og at vi mangler prosedyre for rekruttering i vår avdeling. I litteraturen beskrives rekruttering som enhver dynamisk prosess som benyttes for å åpne sammenklappede lungeavsnitt ved å øke det transpulmonale trykket ut over det normale tidsrommet^1,2,3,4.

Bakgrunn og metode

Formålet med undersøkelsen var å finne forskning som sier noe om hvordan rekruttering bør utføres, om det bør gjøres systematisk og hvilke effekter det har for pasienten. Videre mål var å bruke ny kunnskap til å sette praksis i system, evt innføre ny praksis i avdelingen hvis forskning viser at dette har positive effekter for pasienter som

blir respiratorbehandlet. Det var også en aktuell problemstilling å undersøke hvorvidt sykepleiere generelt driver utstrakt bruk av rekruttering, eller om dette er en legeoppgave, slik det er pr i dag på vår avdeling.

For å få bred innsikt i dette temaet ble det høsten 2009 gjennomført en litteraturstudie hvor det ble gjort søk på PubMed, SweMed, Cochrane og Medline. Følgende søkeord ble benyttet alene eller i kombinasjoner: ”recruitment maneuvers”, ”alveolaer recruitment”,

”high level PEEP”, ”respirator”,

”mechanical ventilated patient” og ”lung injury”.

Jeg valgte å ekskludere de artiklene som gikk på pasientgrupper med spesielle lidelser som for eksempel nevrologiske sykdommer og KOLS. Hovedvekt er lagt

Liv elin Schei

• Sykepleier ved HINT i 1995.

• Medisinsk sengepost til 2000.

• Intensivavdelingen i 2000

• videreutdanning i Intensiv- sykepleie ved HINT, ferdig 2004.

• Fagutviklingssykepleier ved Intensivavdelingen Sykehuset Namsos fra 2008.

7

inspira 1-2011 på ny litteratur, bla en Cochrane-review

fra 2009. Det er også brukt en del mindre oversiktsartikler og flere enkeltstudier som har undersøkt temaet fra flere synsvinkler. En enkelt studie er fra 1998, denne er tatt med fordi den er henvist til i flere av de nyeste artiklene.

Hvordan er praksis i intensivavdelingene?

Studier viser at pasienter som er intubert og respiratorbehandlet, har mange avbrudd fra respiratoren i løpet av dagen^1,5,6. Noen er i forbindelse med nødvendige prosedyrer som suging, eller til- og frakobling av medikamentforstøver.

Andre ganger kan frakobling skje ved uhell, urolig pasient eller drag i slanger.

Når pasienten har et Positivt Ende- Ekspiratorisk Trykk (PEEP) i lungene, vil frakobling fra respiratorsirkelen føre til at dette positive trykket opphører, og en kan få sammenfall av lungesegmenter / alveoler (derecruitment) 1,2,4,5,6,7. Flere studier viser at slik frakobling har negativ effekt både på oksygenering og lungevolum hos pasientene. PaO₂ og tidalvolum målt etter frakobling er lavere enn de var før frakobling^1,5,6,7,8. Studiene viser at der pasienten har fått påfølgende rekrutteringsmanøver etter frakobling, har PaO₂ og tidalvolum steget raskere til utgangsnivå, enn uten.

Undersøkelser viser at mange intensivavdelinger bruker lunge- rekruttering, vanligvis i forbindelse med økt oksygeneringsbehov eller påviste atelektaser. Få bruker det rutinemessig etter endotrachealsuging, inhalasjoner

eller andre grunner for frakobling⁶. En enkeltstudie viste et gjennomsnitt på 15 frakoblinger i løpet av 24 timer hos respiratorpasienter, uavhengig av PEEP- nivå eller diagnose⁶. Bruk av rekruttering står altså ikke i forhold til antall frakoblinger (derecruitment) som skjer daglig hos denne pasientgruppen^1,2,4,6. Hvordan utføres

rekruttering?

Rekrutteringsmanøvre blir beskrevet på flere mulige måter i de forskjellige studiene. Noen øker PEEP en periode, andre øker PEEP i tillegg til en gradvis økning av Pinsp til nivåer > 40 cm H₂O.

På den måten oppnår pasienten et høyt topptrykk i 30-40 sekunder ^1,2,3,5,6. Noen studier beskriver 40 cm H₂O som maks trykk og det område hvor best resultater oppnås. Andre igjen beskriver strategier hvor PEEP økes til høye nivåer i forhold til trykk, uten å overgå et topptrykk på 30 cm H₂O, da dette er vist å begrense faren for barotraume^8,9,10.

Det er også beskrevet metoder hvor

man gir pasienten CPAP (Continous Positive Airway Pressure) med trykk på 40 – 45 cmH20 i minst 30 sekunder^3,6,11, bruk av forlenget inspiratorisk pause eller manuell bagging av pasienten⁶. De siste metodene er nok mer sjelden anvendte metoder. Å benytte PEEP er i seg selv en rekrutteringsmanøver for å unngå sammenklapping av lungesegmenter^1,3,8,10.

Hvilke effekter har

rekruttering for pasienten?

Rekrutteringsmanøvre har som formål å åpne sammenklappede alveoler og lungesegmenter gjennom rask økning av transpulmonalt trykk til nivåer høyere enn normale tidevolum^1,2,3,4. Dette gjør at flere alveoler deltar i utvekslingen av O₂ /Co₂, noe som bidrar til å bedre oksygeneringen. Noen studier viser en god effekt på oksygeneringen i lang tid etter rekruttering, andre viser mindre og mer kortvarig effekt^1,5,7. Det er også verdt å merke seg at ingen av studiene i denne undersøkelsen har klart å påvise en redusert mortalitet for pasientene ved bruk av rekrutteringsmanøvre.

Effekten pasientene oppnår av rekrutteringsmanøvre, ser ut til å være avhengig av en rekke faktorer:

- Hvilke grunnsykdommer pasienten har - Om pasienten har utviklet ARDS

8

inspira 1-2011

- Hvor i sykdomsforløpet han befinner seg

- Hvilken PEEP og tidalvolum han ventileres på forut for rekrutteringsmanøveren^1,4,12. Effekten blir også begrenset av muligheten brystveggen og lungene har til ekspandere: pasientens compliance^4,13. Hvis pasienten har stive lunger er det vanskeligere og også mer skadelig å oppnå høye trykk.

Flere av studiene viser at pasienter som har PEEP-nivåer så lave at de ikke oppnår svært høye platåtrykk under tidalvolumene, er de som har best effekt av rekruttering, spesielt i tidlige stadier av sykdommen. Lav PEEP blir ofte angitt til verdier <10, høy PEEP > 10-15. Hvis pasienten har alvorlige former for ARDS hvor det trengs høye trykk for å oppnå tilstrekkelig ventilasjon, vil man oppnå mindre ved rekruttering. De lungeavsnitt som trenger svært høye trykk for å åpnes er ofte også de første til å klappe sammen igjen når trykket reduseres^3,12,13.

Noen studier viser også at repetert rekruttering og deretter sammenfall av lungealveoler (derecruitment) kan ha alvorlige konsekvenser for pasientene, med skade på lungene som resultat (ALI- Acute Lung Injury)^1,6,10,11. For å unngå en mekanisk belastning på lungeavsnitt som stadig klapper sammen og reåpnes, er det viktig å holde rekrutterte lungeavsnitt åpne. Dette oppnås ved en tilstrekkelig PEEP i etterkant av rekrutteringsmanøveren ^3,6,10,13. Man skal også huske at når man bruker høye trykk for å reåpne noen lungeavsnitt, står man i fare for å overstrekke andre¹³.

Hvem utfører rekruttering?

En studie, som består av bredt litteratursøk og en undersøkelse, har sett på om det er forskjell på hyppighet av anvendt rekruttering i forhold til om prosedyren utføres av leger eller sykepleiere ². Denne studien viser at rekruttering gjøres oftere når sykepleiere har forordning til å utføre slike prosedyrer. Den påpeker også at

det ikke finnes noen internasjonale eller nasjonale retningslinjer som beskriver rekruttering. Dette setter krav til at intensivavdelinger utarbeider lokale retningslinjer. Der sykepleiere utfører rekruttering, skjer dette etter opplæring og forordning av lege.

Konklusjon

De aller fleste studiene konkluderte med at oksygeneringen holdt seg mer konstant eller gikk raskere tilbake til utgangspunktet når det ble brukt rekrutteringsmanøvre etter frakobling (derecruitment). Cochrane-reviewen konkluderte også med dette, selv om det var enkeltstudier som ikke viste så gode resultater. Det synes som om det har stor betydning hvordan respirasjonen og lungeforholdene til pasienten er for om rekruttering har effekt eller ikke. Det gjør at det synes vanskelig å fastsette kriterier som sier i hvilke situasjoner man skal rekruttere. Dette må vurderes ut fra pasientens totale sykdomsbilde.

Det som også viser seg i flere av studiene, er at pasienter med lav PEEP er de som ser ut til å ha best effekt av rekrutteringsmanøvre. En pasient som har høy PEEP vil allerede ha et forhøyet trykk i lungene, og det er begrenset hvor mye effekt man kan oppnå uten å gjøre skade på lungevev. En viktig konklusjon er at det har stor betydning å finne riktig PEEP-nivå påfølgende en rekruttering, slik at alveolene ikke klapper sammen igjen umiddelbart.

En annen konklusjon er at det er viktig med minst mulig frakoblinger fra ventilatoren for å unngå sammenklapping av alveoler. Dette er kjent kunnskap, og det brukes feks lukket sugesystem og forstøversystem som ikke krever frakobling ^1,6.

Hvis og når frakobling likevel skjer er det viktig å merke seg at mange pasienter har god effekt av rekrutteringsmanøvre for å opprettholde god oksygenering og tilfredsstillende volum. Det er viktig at

det lages retningslinjer som beskriver hvilke metoder man skal bruke, når det er aktuelt med rekruttering og hvilke kontraindikasjoner som finnes. Det synes som om viktigheten av at sykepleiere kan utføre rekruttering er stor. Sykepleierne er hos pasienten gjennom hele døgnet, og vet når behovet er til stede.

referanser

1. Hodgson C, Keating JL, Holland Ae, davies Ar, Smirneos L, Bradley SJ, Tuxen d.

Recruitment manoeuvers for adults with acute lung injury receiving mechanical ventilation. The Cochrane Library, 2009; 3.

2. Pilten C, eldh AC. Lung recruitment – A nurse and/or physician task. A national survey on recuirements for education, regulation and guidelines. Intensive Crit Care Nurs 2009; 25: 4-9

3. The ArdS Clinical Trials Nework: National heart, lung and blood Institute; National Institutes of Health. Effects of recruitment maneuvers in patients with acute lung injury and acute respiratory distress

syndrome ventilated with high positive end- expiratory pressure. Crit Care Med 2003;

31: 2592-2597

4. Lapinsky Se, Mehta S. Bench-to-bedside review: recruitment and recruiting maneuvers. Crit Care 2005; 9: 60-65 5. dyhr T, Bonde J, Larsson A. Lung recruitment maneuvers are effective in regaining lung volume and oxygenation after open endotracheal suctioning in acute respiratory distress syndrome. Crit Care 2003; 7: 55-62

6. Grivans C, Lindgren S, Åneman A, Stenquist O, Lundin S. A Scandinavian survey of drug administration trough inhalation, suctioning and recruitment maneuvers in mechanically ventilated patients. ACTA Anaestethiol

Scand 2009; 53: 710-716

7. Meade MO, Cook dJ, Guyatt GH et al.

Ventilation strategy using low tidal volumes, recruitment maneuvers, and high positive end-expiratory pressure for acute lung injury and acute respiratory distress

syndrome: A randomized controlled trial.

JAMA 2008; 299: 637-645

8. Badet M, Bayle F, richard JC, Guerin C.

Comparison of optimal positive end- expiratory pressure and recruitment maneuvers during lung-protective mechanical ventilation in patients with Acute Lung Injury / Acute Respiratory Distress Syndrome. respir Care 2009; 54:

847-84

9. Mercat A, richard JC, Vielle B et al. Positive end-expiratory Pressure Setting in Adults With Acute Lung Injury and Acute respiratory distress Syndrome: A

randomized Controlled Trial. JAMA 2008;

299: 646-655

10. Albert SP, dirocco J, Allen Gilman B, Bates JHT, Lafollette r, Kubiak Bd, Fisher J,

Maroney S, Nieman GF. The role of time and pressure on alveolar recruitment. J Appl Physiol 2009; 106: 757-765

11. Constatin JM, Jaber S, Futier e, Cayot- Constantin S, Verny-Pic M, Jung B, Bailly A, Guerin r og Bazin Je. respiratory effects of different recruitment maneuvers in acute respiratory distress syndrome. Crit Care 2008; 12

12. Marini JJ. Commentary: How best to recruit the injured lung? Crit Care 2008; 12: 159 13. Marini JJ. Are recruiting maneuvers needed

when ventilating acute respiratory distress syndrome? Crit Care Med 2003; 33: 2701- 2702

Klinisk innsikt er mer verd enn et berg av data.

© 2009 CareFusion Corporation or one of its subsidiaries. All rights reserved. Alaris, ChloraPrep, Pyxis, Viasys and V. Mueller are registered trademarks of CareFusion Corporation or one of its subsidiaries. 0000CF00783 Issue 1

I dag trenger behandlende personale mer enn bare mengder av data. Man trenger innsikt som leder til stadig bedre behandling.

CareFusion er et nytt medisinskteknisk firma med 15 000 ansatte, representert i 120 land, med ett viktig oppdrag: Å fusjonere vel utprøvd teknologi med kunnskap, for å gi innsikt som er med å utvikle og forbedre behandlingsmetoder.

carefusion.com

Med dagens krevende behandlingssituasjon, er vi mer enn noen gang dedikert til å levere komplette

systemer som skal fylle krevende oppgaver. Derfor leverer CareFusion en rekke løsninger for behandling av intensivpasienter.

Alaris

^®

ChloraPrep

^®

Pyxis

^®

Viasys

^®

Infant Flow

^®

Tlf 66 98 76 00

E-post: [email protected]

0000CF00785iss1.indd 1 13/07/2010 11:05:26

Klinisk innsikt er mer verd enn et berg av data.

© 2009 CareFusion Corporation or one of its subsidiaries. All rights reserved. Alaris, ChloraPrep, Pyxis, Viasys and V. Mueller are registered trademarks of CareFusion Corporation or one of its subsidiaries. 0000CF00783 Issue 1

I dag trenger behandlende personale mer enn bare mengder av data. Man trenger innsikt som leder til stadig bedre behandling.

CareFusion er et nytt medisinskteknisk firma med 15 000 ansatte, representert i 120 land, med ett viktig oppdrag: Å fusjonere vel utprøvd teknologi med kunnskap, for å gi innsikt som er med å utvikle og forbedre behandlingsmetoder.

carefusion.com

Med dagens krevende behandlingssituasjon, er vi mer enn noen gang dedikert til å levere komplette

systemer som skal fylle krevende oppgaver. Derfor leverer CareFusion en rekke løsninger for behandling av intensivpasienter.

Alaris

^®

ChloraPrep

^®

Pyxis

^®

Viasys

^®

Infant Flow

^®

Tlf 66 98 76 00

E-post: [email protected]

0000CF00785iss1.indd 1 13/07/2010 11:05:26

10

inspira 1-2011

Fra sykepleier til forsker

Av Arvid Steinar Haugen.

H ar vi som sykepleiere en kultur der vi stadig søker ny kunnskap? driver vi faget fremover med forskning eller holder vi fast på tradisjoner og fagets konformitet? Sykepleiefaget er i konstant bevegelse og utvikling. Videreutdanningene i både intensiv, operasjon og anestesisykepleie har gått fra å være sykehusinterne utdanninger til å bli høyskoleutdanninger.

Videre er ønsket om å løfte utdanningene til å gi klinisk mastergradskompetanse blitt mer tydelig i faggruppene. da er det behov for forskningskompetanse i både høyskoler og i praksis.

Krav om forskning?

Med bakgrunn som anestesisykepleier, høyskolelærer på anestesiutdanning og fagutvikling i klinikken er det ikke vanskelig å se at behov for høyere forskningskompetanse vil være med å heve kvaliteten på utdanning, praksis og det sykepleiefaglige i spesialisthelsetjenesten. Forskning innebærer å få frem ny kunnskap og det trengs forskningskompetanse for å implementere denne kunnskapen i praksis.

Ved Haukeland universitetssykehus er det i dag 2 sykepleiere med doktorgradskompetanse i full stilling og ca. 50 med mastergradskompetanse. For å være et universitetssykehus også for helsefagene, kan vi forestille oss at et krav om forskningskompetanse (doktorgrad) hos minst 2 % av helsefaglige ansatte.

Det ville i så fall bety 100 sykepleiere med doktorgradskompetanse på et universitetssykehus med et volum på 5000 ansatte sykepleiere. I lys av dette hviler derfor et spesielt ansvar på helseforetakene å utarbeide

strategier for og tilrettelegge for å utvikle forskningskompetansen blant helsefagene.

I prosessen fra å være anestesisykepleier i tredelt turnus til å jobbe med forskning på heltid, har det vært flere utfordringer.

Det var først en erkjennelse av behov for mer kunnskap og kompetanse innen vitenskapelige metoder og teori forut for mastergradsstudiet. Det var også et ønske om å finne ut av forhold knyttet til den praktiske anestesihverdagen, for mitt vedkommende startet det med pasienters opplevelse av angst i operasjonsavdelingen.¹ Når en er i praksis dukker det stadig opp kliniske problemstillinger vi gjerne skulle hatt svar på og mulige forskningsprosjekter kan en se overalt i klinikken. ”Hvorfor gjør vi ting på denne måten?” - ”Fordi vi alltid har gjort det slik!” eller er det fordi vi har forskningskunnskap og/eller erfaringskunnskap som tilsier at dette er beste praksis?

Det er veldig spennende og interessant når en får mulighet til å forske på noe som har betydning for den praktiske hverdagen. Samtidig er det alltid noen utfordringer på veien; forhold mellom arbeidstid, studietid og familieliv. Økning av personlig kompetanse innebærer også at en må bruke deler av sin fritid til sine prosjekter og i perioder veldig mye tid. I tillegg kan janteloven av og til bli vel fremtredende når noen stikker seg frem. Da må vi heller bli flinkere til å løfte hverandre frem og støtte dem som orker å gå den ekstra milen på vegne av faget. Det handler også om å endre vår sykepleiekultur og tradisjon for å skape aksept og rom for det å drive med forskning, som en del av fagutviklingen.

Hvordan starte?

Dersom en har et spørsmål eller en problemstilling i praksis som en vil finne ut av, hvordan skal man da gå frem? Grundige litteratursøk og gjennomgang av aktuelle studier vil gi

11

inspira 1-2011 svar på om dette er et område hvor det

trengs mer kunnskap. Om en så ønsker å gå videre med en studie, er det flere forhold å gjøre seg kjent med. Her gir Forskningshåndboken mange gode tips.² Prosjektplaner skal skrives, søkes godkjent hos regional etisk komité og meldes til sykehusenes personvernombud eller NSD. Et forskningsprosjekt kan fort gi mye arbeid for dem som deltar, så hvorfor ikke la det være en del av en mastergradsutdanning når en likevel bruker mye tid på det? Da vil en også få absolutt nødvendig metodekompetanse, som gir økt forståelse for forskning og som igjen er viktig i kvalitetssikring av praksis og prosedyrer.

Forskning handler ikke bare om hva man finner i enden av mikroskopet, men i stor grad om formidling av resultatene.

Hva har du funnet ut og hvordan skal dette formidles i en vitenskapelig sammenheng og tilbake til praksisfeltet hvor det hele startet? Det er vanlig å publisere forskningsresultater som artikler i tidsskrift med fagfelle vurdering av arbeidet, samt som abstrakt, med muntlig presentasjon eller poster på fag-/

vitenskaplige kongresser. Å presentere funn og resultater tilbake til praksis vil også være en viktig del av formidlingen.

Kanskje vil forskningen føre til endringer og forbedringer i praksis med nye forskningsprosjekter i kjølvannet?

Det å se forskning, klinisk erfaring og pasientperspektiv i sammenheng,

beskrives som en metode for å arbeide kunnskapsbasert.³

Tverrfaglig

I den komplekse hverdagen vi har på intensivavdelingen og i operasjonsavdelingen, med mye teknisk utstyr og kompliserte prosedyrer, er et tverrfaglig perspektiv stadig viktigere. For å optimalisere pasientbehandling er det å jobbe sammen som et team rundt pasienten essensielt. I profesjonsutdanningene har det tradisjonelt vært lite fokus på teamtrening mellom medisinere og spesialsykepleiere. I sykehusene har vi hatt Bestkurs og noen steder felles AHLR trening for stansteam som eksempel på hvordan team kan trenes i samarbeid.

Teamtrening i operasjonsavdelingen er det lite av. Forskning innenfor intensiv, operasjon og anestesi, innebærer også involvering av ulike profesjoner og det å benytte tradisjonelt ulike metodiske ståsted mellom profesjonene vil kunne styrke forskningsmiljøene. Et eksempel på opparbeiding av et slikt tverrfaglig forskningsmiljø, kan være satsningen på Sjekkliste for Trygg Kirurgi i Helse Vest, hvor en tverrfaglig intervensjon har gitt næring til 2 doktorgradsprosjekt, 4 mastergradsprosjekt i regionen og 2 i andre helseforetak, 2 prosjektoppgaver for videreutdanning i operasjon og anestesi og 2 særoppgaver for medisinerstudenter, foreløpig.

Sykepleiefaget er i bevegelse og utvikling. Gjennom forskning kan vi delta i å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for faget og vår faglige identitet.

Men selv med mastergrads- eller doktorgradskompetanse og praktisk klinisk arbeid, er vår identitet klar: med pasienten i fokus, sykepleier først og sist.

referanser

1. Haugen A. Pasienters opplevelse av angst i operasjonsavdelingen.

Universitetet i Bergen; 2007.

2. Arnesen H, Bechensteen AG, Jacobsen AF, Omenaas e, eds.

Forskningshåndboken - fra idè til publikasjon. Oslo universitetssykehus, Ullevål i samarbeid med Haukeland universitetssykehus; 2009.

3. Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, reinar LM, eds. Å arbeide og undervise kunnskapsbasert - en arbeidsbok for sykepleiere. Norsk sykepleierforbund;

2007.

Arvid Steinar Haugen

• Sykepleier fra Betanien sykepleierhøgskole i Bergen.

• Bakgrunn fra infeksjonsmedisin, HUS fra -93.

• Utdannet anestesisykepleier -97.

• Jobbet som anestesi- sykepleier og fagutviklingssykepleier på HUS frem til i dag.

• et år som høgskolelærer på videreutdanning i anestesisykepleie HIB 2004/2005.

• Mastergrad ved Institutt for sykepleievitenskap UIB 2006/2007, med fokus på pasienters opplevelse av angst i operasjonsavdelingen.

• Nå stipendiat ved UIB og forsker på innføring av sjekkliste for Trygg Kirurgi i Helse Bergen og Helse Førde.

12

inspira 1-2011

Ny utgave av

“ANESTESISYKEPLEIE”

Av Inger Liv Hovind (red.)

A nestesisykepleie” ble utgitt i 2002 etter initiativ fra ALNSF. den første utgaven ble oversatt til svensk og er dessuten pensumlitteratur i dansk anestesisykepleierutdanning.

En revidert utgave av boka foreligger nå etter omfattende arbeid gjennom tre år. Mye måtte skrives om, nye områder belyses og ikke minst var det behov for en fornyelse av kildehenvisninger. Boka har blitt omstrukturert og deles nå inn i 43 kapitler samlet i 5 deler:

• Anestesisykepleierens funksjon og ansvar

• Grunnleggende kompetanse • Operasjonspasienten

• Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper

• Anestesisykepleie ved ulike operasjoner

De fleste forfatterne har revidert sine kapitler fra 2002. Vi er også glade for å ha med 13 nye forfattere som har nyskrevet eller omformulert kapitler. 5 kapitler er helt nye: ”Læring i et stressfylt arbeidsmiljø”, ”Stress og mestring i rollen som anestesisykepleier”, ”Omsorg og teknologi”, ”Smerte og smertelindring”

og ”Valg av anestesimetode”. Kapitlet om smerte har fått stor plass fordi forebygging og behandling av smerte er sentrale oppgaver i yrket vårt.

Redaksjonsutvalget (Anne Marie Gran Bruun, Trond Lundby, Ellen Lunde, Berit T. Valeberg og red.) ønsket å beholde den praksisnære presentasjonen av anestesisykepleiefaget i boka.

Anestesiavdelinger ved små og store sykehus og høyskoler over hele landet er representert i forfatterstaben for å sikre at mangfoldet i de ulike anestesimiljøene i Norge kommer med. Alle forfatterne er anestesisykepleiere, og omtrent halvparten gir anestesi daglig. Det faglige fundamentet styrkes av at 3 av forfatterne har doktorgrad, og at flere har tatt eller er i gang med en mastergrad.

Nyskriving og omskriving krever tid.

Forfatterne har skrevet kapitlene i sin fritid og mottar kun et lite honorar. Boka

utgis som sist på Akribe forlag. ALNSF har vært en viktig støttespiller hele veien.

Vi satset også i den nye utgaven på mange illustrasjoner for å klargjøre stoffet. Alle bokas figurer måtte nytegnes, og en engelsk illustratør tok oppdraget. Det tar tid når kommentarer og forslag skal via forlagsredaktør, tegner og forfattere minst et par ganger, men vi er nå fornøyde med resultatet.

Redaktøren vil takke alle nye og gamle forfattere for gode diskusjoner og tålmodighet. Prosessen har vært både morsom, lærerik og arbeidskrevende.

Professor dr.med. Johan Ræder er også denne gangen konsulent for hele boka og har sikret den faglig. En stor takk også til alle dere andre som har høynet bokas innhold gjennom å gi tilbakemeldinger på manuskriptene.

Det har vært inspirerende å samarbeide med så mange ivrige og faglig sterke kolleger. Jeg håper at anestesisykepleiestudentene vil ha nytte og glede av boka og at den også vil benyttes av anestesisykepleiere til gjenoppfriskning av faget.

Anestesisykepleie

Inger Liv Hovind (red.)

Anestesi syk epleie

ISBN 978-82-7950-134-3

www.akribe.no

IngerLivHovind(red.)

Redaksjonsutvalget har bestått av

Anne Marie Gran Bruun, instituttleder ved Høgskolen i Vestfold, leder av ALNSF (1998–2010), master innen folkehelsevitenskap

Trond Lundby, studieleder ved program for videreutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Ellen Marie Lunde, anestesisykepleier ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad Berit Taraldsen Valeberg, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo

1. utgave avAnestesisykepleieble utgitt i 2002 som den første norske læreboka i faget. Boka har nå gjennomgått en omfattende revisjon, men legger fortsatt vekt på en praktisk tilnærming.

Anestesisykepleie består av 43 kapitler fordelt på 5 deler:

1. Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 2. Grunnleggende kompetanse 3. Operasjonspasienten 4. Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper 5. Anestesisykepleie ved ulike operasjoner

Alle forfatterne er anestesisykepleiere. For å sikre at mangfoldet i de ulike anestesimiljøene gjen- speiles, er ulike utdanningsinstitusjoner og anestesiavdelinger ved små og store sykehus i landet representert i forfatterstaben. Ved å samle og bringe videre kunnskap er ønsket å bidra til å skape identitet og en felles referanseramme for anestesisykepleiefaget.

Målgruppa er først og fremst studenter som tar videreutdanning i anestesisykepleie, men boka brukes også av anestesisykepleiere til gjenoppfriskning samt av andre yrkesgrupper. Boka benyttes som pensumlitteratur i svensk og dansk anestesisykepleierutdanning.

Bokas redaktørInger Liv Hovindhar arbeidet i 20 år som anestesisykepleier, ved A-hus og Ullevål.

Hun har en mastergrad i klinisk sykepleievitenskap til akutt og kritisk syke.

2. utg.

Forfattere:Gerd-Elin Aune, Egil Bekkhus, Terje Berg, Anne Marie Gran Bruun, Sidsel R. Børmark, Alfhild Dihle, Sigrunn Drageset, Sidsel Ellingsen, Randi Erdal, Katrin Espe, Rita Fanghol, Bjørg Farup, Linda Finsrud-Larsen, Anders Forsmo, Lise Gjevik, Oddvar Hagen, Signy Hansen, Arvid Steinar Haugen, Inger Liv Hovind, Jørn Hustad, Olaf Jacobsen, Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Trond Lundby, Ellen Marie Lunde, Lars Mathisen, Camilla Bjørlin Norén, Per Nortvedt, Tone Næss, Unni Naalsund, Eivind Bredrup Petersen, Edda Steen-Hansen, Trude Strand, Margun Toftevåg, Berit Taraldsen Valeberg, Astrid Valla

www.medinor.no

For mer informasjon, ta kontakt: Medinor AS, Oslo • Tlf: 24 05 66 00 • E-post: [email protected]

Nå med 250 ml kassett!

• Kassettene er fargekodet for å gi deg muligheten til lett å skille på de forskjellige administreringsmetodene.

• Gir sikker infusjon av medikamenter, hvor mengden væske ligger mellom 100 og 250 ml.

• Kan brukes til alle eksisterende CADD Legacy pumper.

CADD Legacy PCA – bærbar

smertepumpe fra Smiths Medical

NYHET!

• Kan brukes intravenøst, subcutant, epiduralt, spinalt og arterielt.

• Engangs kassett med medikament festes til pumpen og låses fast.

• Pumpen kan programmeres i ml, mg og mcg.

• Smertepumpen har luft- og okklusjonsdetektor.

• Tre låsenivåer for å hindre utilsiktet bruk av pumpen.

Annonse UNIPERC.indd 2 2/1/11 9:55 AM

KvinTo ^AS

M edisinske Produkter

- for bedre livskvalitet

Brobekkveien 107 0582 Oslo

Tlf: 22 72 03 00 Fax: 22 72 03 01

E-post: [email protected] www.kvinto.no

NYHET!

– Hygienisk munnstell redder liv!

q4 reduserer infeksjoner -utfør munnstell hver fjerde time!

• Enklest

• Mest hygienisk

• Lik prosedyre

• Alt inkludert

15

inspira 1-2011

Blir det beste det godes fiende?

– anestesi under vanskelige forhold

Av Torben Wisborg og Bjørn Bjerkan. Artikkelen er gjengitt med tillatelse og tidligere publisert i NAForum 23(1) 2010.

N orsk standard for anestesi sier: den som administrerer generell eller regional anestesi skal alltid ha en anestesiutdannet medhjelper lett tilgjengelig. Ved generell anestesi i forbindelse med kirurgi og diagnostiske-/ behandlingsprosedyrer skal kyndig medhjelper være anestesiutdannet. Ved utføring av prosedyrer som for eksempel intubasjon må medhjelpers kompetanse og ferdigheter stå i forhold til mulige alvorlige problemer som kan tenkes å oppstå i den aktuelle situasjon. Mulighet for sikker kommunikasjon ut fra anestesisted må finnes. (Standard foranestesi i Norge).

Dette krav kan ikke bestandig oppfylles, og man står da i dilemmaet mellom å

”følge reglene” eller løse situasjonen best

mulig. Ved luftambulansebasen i Alta har Helse Finnmark helsepersonellbemanning av to ambulansefly med anestesi- og intensivsykepleiere. Vi har forutsett behov for anestesiinnledning utenfor sykehus, og laget retningslinjer for sykepleiernes selvstendige arbeid gjennom en delegering, se boks.

Vi beskriver her en slik situasjon, hvor det oppsto behov for anestesiinnledning utenfor sykehus uten at de formelle kravene i standard var oppfylt, og hvordan den situasjon ble løst.

Melding: Akutt – primæroppdrag.

50-årig mann, resuscitert på morgenen i 4-5 min. av kona før ambulanse med lege gir DC støt x 1 til sinusrytme.

Urolig, ikke kontaktbar. Respirasjon:

surklete uregelmessig egenrespirasjon.

Sirkulasjon: uregelmessig puls.

Forberedelse:Før flyavgang avtaler flysykepleier med kollega som (pga.

manglende fly) var ledig på basen, om å delta på oppdraget pga. oppdragets karakter. Kontaktet medisinsk faglig ansvarlig lege for basen og presenterte aktuelle pasient opplysninger og anamnese; hjerteinfarkt for en uke siden, trombolysebehandlet og nå planlagt PCI på universitetssykehuset, en flytur på anslagsvis 75 minutter fra hentested.

Avtaler behandlingsstrategi; vurdere akuttintubasjon med evt. fentanyl/

propofol/curasitt og suging i tuben.

Torben Wisborg

Luftambulansetjenesten i Alta, Helse Finnmark HF

[email protected], Bjornmagnar@

hotmail.com

Bjørn Magnar Bjerkan

- 1980: anestesiutdanning på Rikshospitalet

- 1994-2005: Norsk Luftambulanse Alta, anestesisykepleier - 1996: ambulanseutdanning - 2005-2011: Helse Finnmark Luftambulansen Alta, anestesisykepleier 70%, Hammerfest Sykehus anestesiavdelingen 30 % - instruktør NLA: AMLS, PHTLS - fagansvarlig på basen [email protected] Foto: Bjørn Bjerkan. ”Pasientene”

avbildet er kollegaer ved Altabasen.

16

inspira 1-2011

DELEGERING til bruk av akuttmedikamenter

I utgangspunktet skal all medisinering foregå på ordinasjon fra lege, vanligvis innleggende lege. I situasjoner hvor tilstanden til pasienten forverres under transport skal denne legen i prinsippet rådspørres. Dersom flysykepleier ikke oppnår kontakt med innleggende lege skal vakthavende AMK-lege på mottakene sykehus rådspørres. Hvis det ikke er mulig å oppnå kontakt med noen av disse leger kan flysykepleier administrere medikamenter på egen hånd – og innenfor egen kompetanse jf.

Helsepersonellovens paragraf 4.

§ 4. Forsvarlighet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.

Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.

Flysykepleier kan under hensyn til dette administrere følgende medikamenter selv, uten forutgående kontakt med lege, dersom sykepleier følger de retningslinjer som gjelder når hun/han jobber på sykehuset og alminnelig sunn fornuft:

• Morfin, Ketorax • Narcanti, Anexate

• Stesolid, Dormicum/Midazolam • Acetylsalicylsyre

• Glycerylnitrat

• Glukose, elektrolyttløsninger • Adrenalin, atropin, Afipran, Ondansetron (dersom ikke tilstrekkelige effekt av Afipran) • Ventoline, rasemisk adrenalin på forstøver

• Ketalar som smertelindring etter egen prosedyre

Anestesisykepleiere kan i nødsituasjoner indusere anestesi uten at anestesilege er tilstede, etter forutgående kontakt med anestesilege.

All medisinering uten direkte ordinasjon fra lege forutsetter særlig aktsomhet.

Det er viktig at den enkelte sykepleier ikke overskrider sin egen kompetanse.

Skriftlige rutiner for medisinering finnes i Medisinsk Operativ Manual (MOM).

Flysykepleierne gjør så oppgavefordeling seg imellom underveis og når vi kommer i kontakt med pasienten og under videre flytransport. Merker sprøyter og trekker opp aktuelle medikamenter.

Ankomst: Pasienten er ikke kontaktbar, urolig. Respirasjonen er surklete og uregelmessig. Sirkulasjon: klam hud, kjølige ekstremiteter, og tildels cyanose.

Tiltak: Kort situasjonsrapport fra kommunelege deretter tar flysykepleier tlf. kontakt med medisinsk faglig ansvarlig lege for drøfting av videre strategi. Presenterer deretter planen for kommunelegen som sier OK.

- støtteventileres med lærdalsbag med oxygen 15 liter

- stetoscoperes; sannsynlig aspirasjon - suges i munnhulen

- sjekker anatomi og gaper opp kjeven for us. av gapeevne

- etablerer iv og Ringer A, gir raskt 3-400 ml Ringer A

- monitoreres; Zoll med defipads, BT, pulsoxymetri

- preoxygeneres / støtteventileres i 3-4 min med oxygen 15 liter

- fentanyl 100 mikrogram – venter 3 min, deretter propofol 100 mg - Sellicks manøver

- Curasitt 50 mg

- Crushintuberes med mandreng – ingen problemer

- Stetoscoperes; aspirasjonsliknende lyder over begge lungeflater - Suges i tuben – mye å suge, deretter

etterhvert klar bedring av lungelyder - Normoventileres; påkobling av

capnografi; ETCO₂ ca. 4,8-5,0 kPa, SpO₂ > 97%

- urinveiskateter

Pga. ST elevasjon på EKG setter kommunelege trombolyse etter kontakt med universitetssykehuset som i tillegg ordinerer kjøleelementer rundt hals, under armene og i lyskene. Pas. tørker fort opp i huden, fargen bedres, har palpable radialispulser bilateralt. Scopet viser endel reperfusjonsarrytmier med frekvens ca. 70-75/min.. BT ca. 120/70.

Små pupiller.

Hjelp Ð til ¿kt pasientsikkerhet

Treningsl¿sninger fra Laerdal Medical

www.laerdal.no

Et viktig bidrag til bedret pasientsikkerhet er at alt helsepersonell regelmessig og systematisk vedlikeholder og videreutvikler sin kompetanse.

Gjennom mer enn 50 Œr har Laerdal hjulpet sine kunder med l¿sninger som m¿ter ulike l¾ringsbehov innenfor bŒde grunnutdanning og l¾ring pŒ arbeidsplassen.

Med utgangspunkt i l¾ringsmŒl for de ulike fag- gruppene pŒ din arbeidsplass kan vi bistŒ med l¿sninger som gir de ansatte st¿rre faglig trygghet, noe som igjen vil forbedre pasientsikkerheten.

Ta gjerne kontakt, sŒ vil en av vŒre konsulenter kunne hjelpe deg med alt fra enkle trenings- produkter til mer omfattende totall¿sninger.

Transport: Håndventileres med normoventilasjon. Kontakt med medisinsk faglig lege for situasjonsrapport og videre tiltaksplan. Pasienten transporteres så til universitetssykehuset.

Denne situasjon viser at erfarne anestesisykepleiere kan gjennomføre anestesi utenfor sykehus på svært syke pasienter på en fornuftig måte.

Alternativet for denne pasient hadde vært transport over lang tid med usikret luftvei etter sannsynlig aspirasjon. Det er likevel opplagt at situasjonen ikke er løst slik standard legger opp til. Tilsvarende situasjoner finner vi i ambulanse- og redningshelikoptertjenesten, hvor anestesilegen er eneste person med formell anestesierfaring/utdanning.

Det utføres likevel mange anestesier i denne tjenesten. En studie av luftambulanseanestesiologer gjort på Vestlandet viser at luftveishåndtering

selv i øvede hender ikke er ufarlig ¹. Mer enn halvparten av respondentene kjente til dødsfall i tjenesten i forbindelse med ikke-håndterbare luftveier, og en tredel hadde selv opplevd mislykket intubasjon (det fremgår ikke klart om disse komplikasjoner fant sted i forbindelse med anestesi).

Pasienter med vanskelige luftveier kan oftest ventileres med maske og bag, evt. med supraglottiske hjelpemidler og lett sedasjon

^.

I vår tjeneste har vi innført Laryngeal Tube Suction som hjelpemiddel for flysykepleierne, og alle har fått opplæring på bruken ². Vi har likevel fortsatt intubasjonsutstyr, og mener at det kan

være riktig å bruke det i erfarne hender, også i situasjoner hvor kravene i norsk standard for anestesis til tilgjengelig kompetanse ikke kan oppfylles på grunn av omstendighetene. Dette er ikke det samme som å akseptere en dobbelt standard, det er viktig å understreke at dette er ikke-planlagte nødssituasjoner.

Frekvensen av uforutsette vanskeligheter slik det er beskrevet fra ambulansehelikoptertjenesten gjør det helt nødvendig at man er mentalt forberedt på problemer ved induksjon av anestesi, og har en alternativ plan for luftveishåndteringen.

referanser

1. Sollid SJM, Heltne JK, Søreide e Lossius HM. Pre-hospital advanced

airway management by anaesthesiologists: Is there still room for improvement? Scand J Trauma resusc

emerg Med 2008; 16:2.

2. Berlac P, Hyldmo PK, Kongstad P, Kurola J, Nakstad Ar. Prehospital airway management: guidelines from a task

force from the Scandinavian Society for Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand

2008; 52: 897-907.

18

inspira 1-2011

’ VI SyNeS ArBeIdS- OG FAGMILJØeT PÅ VÅre ArBeIdS- PLASSer er GOdT OG KOMPeTANSeN

er STOr

HjEMME HoS oSS I

Finnmark

Av Bjørnar Wilhelmsen, Ingunn Larsen og Kjersti M. Fagerstad, ALNSF Finnmark.

I september 2011 har vi gleden av å invitere ALNSF-medlemmer for første gang til fagkongress i Finnmark og byen Hammerfest. I den forbindelse vil vi presentere litt av vår hverdag ved våre arbeidsplasser i Norges nordligste fylke.

Faggruppen i Finnmark har 24 medlemmer som alle er ansatt i Helse Finnmark HF. De fleste jobber ved Finnmarks to sykehus, Klinikk Kirkenes og Klinikk Hammerfest. Vi har også medlemmer som jobber hel- eller deltid

på flyene i luftambulansetjenesten, henholdsvis på basene i Alta og Kirkenes.

I Finnmark opererer vi i et stort geografisk område. Vi har flere utfordringer som dårlig vær, få ressurser og store avstander. Det er 50 mil mellom sykehusene i fylket. Vårt regionsykehus er Tromsø Universitetssykehus (UNN).

Det er ca. 60 mil fra Hammerfest til Tromsø og flytiden er rundt 35 min.

med ambulansefly. Det tar dobbelt så lang tid å fly fra Kirkenes til Tromsø.

Pasienttransport foregår stort sett med båt, ambulansebil eller ambulansefly/Sea King. Det er ikke uvanlig at transporttiden til lokalsykehus med bil blir 4-5 timer.

Klinikk Kirkenes har 59 senger. Disse er fordelt på kirurgi, medisin, gynekologi/

føde, habilitering og rehabilitering.

Anestesiavdelingen i Kirkenes har 5,5 stilling. Anestesisykepleierne har hjemmevakt mellom kl. 21.00 og 07.30 og hele helgen, foruten fire timer tilstedevakt lørdager. Det er en definert grense for hvor langt unna sykehuset man kan bo, men ikke definert responstid.

Operasjonsavdelingen har 3 operasjonsstuer. 2-3 operasjonsteam er

i aktivitet på hverdagene, og det utføres operasjoner i generell kirurgi, ortopedi, gynekologi og øre/nese/ hals. Det gjennomføres også tannbehandling og operasjoner i urologi av ambulerende spesialister.

Klinikk Hammerfest har 99 sengeplasser fordelt på kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde og pediatri med egen kuvøseenhet.

Klinikken har to desentraliserte tilbud for helsetjenester ved spesialistlegesenteret i Karasjok og spesialistpoliklinikken i Alta.

I Alta utføres enkle kirurgiske inngrep med operasjonsteam ambulerende fra Hammerfest.

Anestesiavdelingen i Hammerfest har 9 stillinger i turnus. Anestesisykepleieren har aktiv vakt hele døgnet og er alene anestesisykepleier på jobb med unntak av dagvaktene på hverdagene.

Operasjonsavdelingen har fem operasjonsstuer og det er stort sett fire operasjonsteam i aktivitet på hverdagene.

Det opereres ortopedi, gynekologi og generell kirurgi. Periodevis utføres operasjoner i karkirurgi, urologi og øre/

nese/ hals av ambulerende spesialister.

Klinikk Kirkenes Foto: Helse Finnmark

19

inspira 1-2011 Tannbehandling og medisinske

undersøkelser som krever anestesi utføres også. I tillegg er Klinikk Hammerfest et av få sykehus i Norge som har egen kjevekirurg, pasientene kommer fra hele Nord-Norge.

De fleste medlemmene tilhørende Hammerfest jobber på anestesiavdelingen. Noen har delt stilling mellom anestesiavdelingen og luftambulansetjenesten med base Alta som ligger 15 mil fra Hammerfest.

I Kirkenes jobber noen anestesisykepleiere kun i luftambulansetjenesten med base samme sted.

Vi synes arbeids- og fagmiljøet på våre arbeidsplasser er godt og kompetansen er stor innen vårt fag.

Vi har erfart at det noen ganger er en fordel å være ”liten”. Det kan bl.a. være lettere å påvirke hverandre og andre aktuelle i forhold til utviklingen av faget.

I Kirkenes har anestesisykepleierne internundervisning en time pr. uke med aktuelle tema. I Hammerfest er det innført to hele fagdager to ganger årlig med forelesninger av internt personell, de fleste anestesisykepleiere.

Begge sykehusene i Finnmark har funksjon som akuttsykehus.

Anestesisykepleierne er medlem av stort og lite traumeteam, stansteam, asfyksiteam og i Hammerfest også dårlig

barn team. Vi har en til to ganger årlig trening med de fleste av teamene. Som anestesisykepleier blir vi mye brukt til å hjelpe andre avdelinger med for eksempel venekanylering, CVK-stell, og annet. Ekstern virksomhet utenfor anestesiavdelingen utgjør i Hammerfest gjennomsnitt 22 timer i måneden. Da vi på anestesiavdelingen er alene eller få personer på vakt, kan vi ikke forlate sykehuset for å delta i prehospitalt arbeid. Oppstår det spesielle situasjoner som krever flere ressurser, må man ringe inn ekstra personell. Vakthavende anestesilege har hjemmevakt på nettene både i Kirkenes og Hammerfest.

Dette var litt om oss og våre arbeidsplasser i Finnmark. Vi gleder oss til å treffe dere i Hammerfest i september, og ønsker dere alle hjertelig velkommen til Finnmark!

Noen av anestesisykepleierne ved Klinikk Hammerfest.

Bjørnar Wilhelmsen

• Anestesisykepleier.

• Tidligere erfaring fra akuttmottak, kirurgisk- og intensivavdeling.

• Nå ansatt ved anestesi- avdelingen ved Klinikk Hammerfest.

Kjersti M. Fagerstad

• Anestesi- og flysykepleier.

• Tidligere erfaring fra kirurgisk og intensiv avdeling.

• Ansatt ved anestesiavdelingen Klinikk Hammerfest og luftambulansetjenesten.

• Nasjonal koordinator i Stiftelsen BeST.

Ingunn Larsen

• Anestesisykepleier.

• Tidligere erfaring fra kirurgisk avdeling.

• Ansatt ved anestesiavdelingen, Klinikk Hammerfest.

Klinikk Hammerfest Foto: Helse Finnmark

Velkommen til NSFLIS’

GF og faglig seminar Kristiansand

14. - 16. september 2011

Program onsdag 14. september

Pedagogisk seminar

”drøftinger rundt fremtidens kompetansebehov og hvordan møte behovet i utdanningene?”

”Kartleggingsundersøkelsen 2011”

Leder- og fagutviklingsseminar

”Prosedyrer, utvikling, kvalitet og eierskap”

NSFLIS` Generalforsamling 2011

Program torsdag 15. september

Katastrofemedisin

v/ Lena Bredde, overlege prehospitale tjenester, Sørlandet sykehus HF

Dilemmaet taushetsplikt – meldeplikt.

v/ Leif Oskar Olsen, advokat

Intensivtransport

v/ Jan Nielsen, intensiv- og anestesisykepleier SSK

AHLR, nye guidelines

representant fra Nrr

PCI (percutan coronar intervensjon), og IABP (intraaorta ballongpumpe)

v/ Torstein Gundersen, overlege SSA

Hjertestarter (ICD) og intervju med tidligere pasient som har gjennomgått

hjertestans og fått hjertestarter

v/ Lene Peersen, kardiologisk sykepleier. SSK

Sosialt program:

Festmiddag og underholdning på radisson Blu Caledonien Hotell

torsdag kveld

detaljert program, samt informasjon om påmelding vil bli lagt ut på www.nsflis.no

Vi tar forbehold om endringer i programmet

Program fredag 16. september

”Sepsis bundles”

v/ Henrik Skovbon Ph. d, anestesilege SSK

”Forbedring av fagprosedyrer – hva skjer og hvordan kan vi gjøre det?”

v/ Karin Borgen, prosjektleder fagprosedyreprosjektet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Frie foredrag

det inviteres til fremlegg av frie foredrag på årets faglige seminar.

Frist for innlevering av abstrakt vil bli annonsert på våre nettsider.

Programkomiteen foretar utvelgelsen av hvilke foredrag som skal presenteres

”Hvordan ta vare på hverandre”

v/ Per Arne dahl, prest, forfatter og skribent Kontaktperson: [email protected]

Oksøy Fyr, Kristiansand