1
Sensorveiledning for eksamen i teknologi og samfunn 15. mai 2019
Denne sensorveiledninga består av fire deler. Den første delen er mulige tilnærminger til vurdering av oppgavene i eksamenssettet. Den andre delen er en presisering av vektinga av de to delene settet består av. Den tredje delen er en generell oppfordring til sensorene og den siste er generelle vurderingskriterier for fastsettingen av en karakter på eksamen.
Nedenfor følger en sensorveiledning for hver av oppgavene i eksamenssettet. Det er likevel viktig å presisere at det er den helhetlige eksamensbesvarelsen som skal vurderes i henhold til de generelle vurderingskriteriene, og skal resultere i eksamenskarakteren. Læringsutbytter skrevet med fete bokstaver er de som tillegges mest vekt i besvarelsen.
Del I
Mulige tilnærminger til sensurering av oppgavene i eksamenssettet:
Redegjøringsoppgaver 1a
Denne oppgaven tester kandidatens forståelse for teknologibegrepet. Oppgaven legger opp til en forklaring av begrepet og konkretisering gjennom bruk av eksempler. Besvarelsen bør vise at teknologi handler om samspillet mellom mennesker og konkrete eller abstrakte
innretninger, uten at vi kan kreve at de skriver dette ordrett. Hvis kandidaten evner å vise forståelse for at teknologibegrepet både kan ha ei praktisk og teoretisk betydning, skal dette honoreres.
Denne oppgaven tester følgende læringsutbytte:
Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø
Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk
Kandidaten kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø.
2 1b
Denne oppgaven tester kandidatens forståelse for de ulike formene for teknologiutvikling.
Eksamenskommisjonen har i utgangspunktet tenkt at kandidaten bør vise forståelse for kontinuerlig forbedring, kovergens og disruptiv innovasjon, men det finnes rom for å vurdere andre typer eller benevnelser hvis det er vektlagt i undervisninga. Det er forståelsen av de ulike formene for teknologiutvikling som skal vektlegges i vurderinga av denne oppgaven, ikke reproduksjon av begrep. Kandidaten bør være i stand til å konkretisere ved bruk av eksempler.
Denne oppgaven tester følgende læringsutbytte:
Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.
Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap.
Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø
Kandidaten kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø.
2a
Oppgaven tester kandidatenes kunnskaper om det norske velferdssystemet og hvordan det fungerer i storsamfunnet. Velferdsstaten må forklares og det må være en forståelse for institusjonene som produserer dette systemet. Kandidatene skal presentere flere fordeler/styrker og flere ulemper/svakheter ved systemet. De skal forklare disse uten å argumentere for dem. Systemsyn/helhetssyn bør vurderes som en styrke ved besvarelsen.
Dette ses på som viktigere enn synliggjøring av en mengde fordeler og/eller ulemper. Hvis kandidaten konkretiserer ved bruk av relevante eksempler, selv om dette ikke etterspørres, og viser implisitt forståelse for og kunnskaper om læringsutbytte, skal dette komme kandidaten til gode selv om mer eksplisitte definisjoner eller tilsvarende skulle mangle.
Denne oppgaven tester følgende læringsutbytte:
Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering.
Kandidaten har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeidslivet fungerer.
Kandidaten kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, samt den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.
3 2b
I denne oppgaven skal kandidaten velge en periode i norsk næringslivshistorie. Deretter skal hun forklare hvordan Norge i denne perioden forholdt seg til utenlandske
aktører/interessenter.
Her skal kandidaten vise sin kunnskap om en valgt periode i norsk næringslivishistorie, samt vise hvordan internasjonalisering og globalisering påvirka utviklinga i perioden. Dette kan gjøres ved å nevne utenlandsk hjelp til faglig og teknologisk kompetanseheving (for eksempel gjennom ‘teknologiavtalene’ på 1970-tallet), norsk konsesjonslovgivning (og nettopp hvorfor denne var viktig), økonomisk støtte fra utenlandske bedrifter eller enkeltpersoner,
forskningssamarbeid osv. Dersom kandidaten greier å gjøre rede for betydningen av (evt ulemper ved) globalisering for norsk næringsliv på andre relevante måter skal det honoreres.
Denne oppgaven tester forståelse for følgende læringsmål:
Kandidaten kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, samt den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.
Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.
3a
Denne oppgaven tester kandidatens forståelse for prinsippene ved vitenskapelig tenking og derigjennom hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap. Kandidaten må vise forståelse for at vitenskapen kjennetegnes ved metodene som benyttes for å produsere kunnskap. I tillegg bør kandidaten redegjøre for kravene om en vitenskapelig innstilling og det å være kritisk innstilt til hva en kan anse som sikkert i produksjonen av kunnskap. En god besvarelse bør kunne forklare disse tre nevnte prinsippene, og vise forståelse for kravene til disse.
Denne oppgaven tester følgende læringsutbytte:
Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for samfunnsvitenskapelig tenking.
Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
3b
Denne oppgaven tester kandidatens forståelse for trepartssamarbeidet og den norske
modellen. Kandidaten må vise forståelse for hva trepartssamarbeidet er og hvilke parter som er representert i dette. I tillegg må kandidaten vise forståelse for hva som kjennetegner den norske modellen. En god besvarelse bør kunne vise at premisset i oppgaven, altså at trepartssamarbeidet er et godt eksempel på den norske modellen, stemmer.
4 Trepartssamarbeidet kan ses på som et eksempel på viktige elementer ved den norske
modellen som f.eks. demokrati, samarbeid, velferd, sosial trygghet og økonomisk sikkerhet.
Denne oppgaven tester følgende læringsutbytte:
Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering
Kandidaten har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeidslivet fungerer
Kandidaten har kjennskap til lover og forskrifter, hvordan disse utvikles og brukes.
Kandidaten kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, samt den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.
Kandidaten forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet.
4a
I denne oppgaven skal kandidaten bruke prinsippene fra plikt- og konsekvensetikken til å forklare de etiske sidene ved planlagt foreldelse. Dette er sammensatt, og de ulike sidene ved planlagt foreldelse sett ved hjelp av de etiske prinsippene ønsker vi skal framkomme i
besvarelsen. Dette betyr at besvarelsen på den ene side trolig kan ha en del hvor de ulike etiske sidene framkommer prinsipp for prinsipp, og at besvarelsen på den annen side nødvendigvis må bestå av forklaringer på faktiske eksempler på produkter som er planlagt foreldet. Så på den ene side må vi vurdere hvorvidt kandidaten klarer å bruke de to etiske prinsippene, og på den andre side må vi vurdere om kandidaten viser kunnskap om samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø. Dessuten kan det være at kandidaten oppviser forståelse som inngår i andre læringsutbytter som er relevante for oppgaveteksten. Relevansen skal i så fall vurderes og i beste fall belønnes. Systemsyn/helhetssyn bør vurderes som en styrke ved besvarelsen. Hvis kandidaten konkretiserer ved bruk av relevante eksempler, selv om dette ikke etterspørres, og viser implisitt forståelse for og kunnskaper om læringsutbytte, skal dette komme kandidaten til gode selv om mer eksplisitte definisjoner eller tilsvarende skulle mangle.
Denne oppgaven tester forståelse for følgende læringsmål:
Kandidaten kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg.
Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø.
Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.
Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering.
Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap.
Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
5 4 b
I denne oppgaven skal kandidaten vise hva etisk forståelse er, samt forklare viktigheten av denne. Oppgaven er åpen nok til at ulike tilnærminger er fullt mulige. Å beskrive
ansvarsfordeling og ansvarspulverisering kan være en måte å løse oppgaven på. En annen måte kan være å beskrive teknologens ansvar ved utvikling av teknologi. Etisk refleksjon rundt skyldspørsmål når teknologien feiler og etisk analyse eller bruk av etiske retningslinjer, kan også være mulige innfallsvinkler til å besvare denne oppgaven. Oppgaven ber ikke eksplisitt kandidaten om å forklare ulike etiske modeller, men gjøres dette gjennom relevante eksempler skal det honoreres.
Denne oppgaven tester forståelse for følgende læringsmål:
Kandidaten kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg.
Kandidaten forstår betydningen av ikke-tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap
Drøtingsoppgaver
Drøftingsoppgave A:
Oppgaven har noen iboende begreper som kandidatene bør forklare innledningsvis; hva teknologiutvikling er, og hva bærekraftsmåla og bærekraftig utvikling innebærer. Oppgaven tester om kandidatene klarer å drøfte (argumentere, prøve argumentene og forsøksvis konkludere) mulighetene for at teknologiutviklinga kan føre til en bærekraftig utvikling i verden som igjen gjør at vi når bærekraftsmåla. Eksamenskommisjonen mener at kandidatene bør bruke begrepsparet teknologioptimisme og –pessimisme slik det er kjent fra
teknologideterminismen. Brukes denne dikotomien må begrepene defineres og kritikken som særlig kommer fra sosial konstruktivistisk hold bør også presenteres. Oppgaven har
omfattende rammer og det er mange mulige tilnærminger som kan resultere i gode
besvarelser. Kandidaten bør imidlertid vise at det på den ene siden vil være krevende å få til en bærekraftig utvikling og på den andre siden få fram de mulighetene som finnes i lys av at dette er en helt nødvendig utvikling. Det må imidlertid være klart at besvarelsen må ha en helhetlig innretning (systemsyn) da bærekraftig utvikling er et helhetlig begrep som ikke kan isoleres i enkelte bestanddeler i søken etter løsninger og oppfyllelse av bærekraftsmåla. Hvis kandidaten konkretiserer ved bruk av relevante eksempler, selv om dette ikke etterspørres, og viser implisitt forståelse for og kunnskaper om læringsutbytte, skal dette komme kandidaten til gode selv om mer eksplisitte definisjoner eller tilsvarende skulle mangle.
Denne oppgaven tester forståelse for følgende læringsmål:
Kandidaten har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.
6 Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø
Kandidaten kan gjøre greie for […] den betydning globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.
Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering.
Kandidaten forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap.
Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
Kandidaten forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet.
Drøftingsoppgave B:
Kandidatene skal i denne oppgaven først beskrive grunnprinsippa i et demokrati (f.eks ytringsfrihet, folkesuverenitet, maktfordeling, påvirkningskanaler, pluralisme…)
Oppgaven gir muligheter til å eksemplifisere med aktuelle tema. Disse kan blant anna være sosiale medier, personvern, overvåkning, ekkokammer, informasjonsteknologi, og deres påvirkning på det moderne demokratiet. En drøfting av dagens utfordringer og trusler mot demokratiske prinsipper med bakgrunn i aktuelle tema er ønskelig, men det også mulig å gi en god besvarelse uten å diskutere tema fra årets nyhetsbilde. I så fall vil forståelse for
demokrati, og hva som er viktig for opprettholdelse av dette være viktige elementer i besvarelsen.
Det er også mulig å drøfte om det er flere muligheter for å påvirke samfunnet i dag enn tidligere.
Denne oppgaven tester forståelse for følgende læringsmål:
Kandidaten har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø
Kandidaten har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering
Kandidaten kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø.
Kandidaten kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg.
Kandidaten forstår betydningen av ikke tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
7 Del II
Vekting:
Som det fremgår av oppgavesettet teller redegjøringsdelen og drøftingsdelen 50% hver.
Kandidaten må besvare én av drøftingsoppgavene og minst én av redegjøringsoppgavene for å bestå eksamen. Her må det likevel være noe rom for skjønn; hvis for eksempel fire eller flere kortsvarsoppgaver er besvart svært grundig og godt, mens ingen av langsvarsoppgavene er besvart, vil kandidaten likevel kunne få bestått på eksamen. Forøvrig forutsettes det at
kandidaten forholder seg til oppgaveteksten og svarer på ett av spørsmålene i alle oppgavene i kortsvarsdelen. Velger en kandidat å svare på begge deloppgavene i for eksempel oppgave 1 og 2 og ingen av de andre oppgavene, skal sensor se bort fra den siste besvarelsen i hver av oppgavene (b-oppgavene).
Del III Generelt:
Ut over disse stikkordsmessige vurderingspunktene må sensorene bruke sin faglige
kompetanse og sitt profesjonelle skjønn i vurderingen av alle oppgaver. Studenter kan velge andre innfallsvinkler og perspektiver i sine oppgaveløsninger enn det eksamenskommisjonens medlemmer har sett som mulige eller særlig relevante, uten at dette nødvendigvis er
problematisk. Det er ønskelig at sensorene sender slike oppgaveløsninger til
Forkurssekretariatet slik at de kan videreformidles til eksamenskommisjonen og danne grunnlag for et bredere perspektiv på senere oppgavesett og sensorveiledninger. Dette gjelder rimeligvis ”avvikende” besvarelser av en viss interesse, og ikke alle besvarelser som måtte avvike fra det som er antydet i sensorveiledningen.
Vi forutsetter god kommunikasjon mellom intern og ekstern sensor når det gjelder måten faget har blitt undervist på ved de ulike institusjonene. Det gjelder både hva slags fagstoff som er vektlagt og vinklingen fagstoffet er gitt, sammenhengen det er satt i osv..
8 Del IV
Sensorer bes for øvrig å ta utgangspunkt i generelle vurderingsskalaer, som for eksempel skalaen nedenfor.
Generelle vurderingskriterier:
Ikke bestått (F): Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
Nivå 1 (E): Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Evne til å reprodusere og bruke de mest sentrale begrepene som knytter seg til de ulike temaene.
Nivå 2 (D): Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. Evne til sammenhengende argumentasjon og rimelig presis bruk av relevante fagbegreper.
Nivå 3 (C): Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. God oversikt over relevant fagstoff og presis og innsiktsfull bruk av relevante fagbegreper. Evne til å påpeke grunnleggende årsakssammenhenger og tilløp til selvstendig refleksjon og drøfting.
Nivå 4 (B): Prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Evne til å peke på årsaker og virkninger knyttet til ulike fenomener, og til å sette kunnskapen i en hensiktsmessig kontekst. Evne til selvstendig refleksjon og drøfting.
Nivå 5 (A): Prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. Evne til å anlegge et overordnet perspektiv på de ulike temaene. Evne til å forholde seg kritisk og vurderende til fagstoffet. Svært god oversikt over relevant fagstoff og svært presis og innsiktsfull bruk av relevante fagbegreper. Meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting.
