Viking, 20(1956)

Tidssl{rift for

11orrø11 arl{eologi

Bind XX

OSLO

UTGITT AV

NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP

Redal,sjon:

BJØRN HOUGEN-JENS STORM MUNCH

Klisjeene fra A/S "Cliche", Oslo -Trykt i A. "\¹\T. Brøggers Boktrykkeri A/S, Oslo

INNHOLD

Side

Sverre Marstrander: Hovedlinjer i Trøndelags forhistorie . . 1 Gunnar Ekholm: En vastlig och en ostlig in1portgren i Nor-

dens jarnålder . . . 71 Jens Storn1_ Munch: Folkevandringstidens gullskatter i Norge 97 Odd Nordland: Apotropeisk biletkunst og jage-reiskap . . 127 Anne Holtsn1_ark: Konges peilet og eplene i Edens have . . . 141 l{nud ]essen: Forkullet korn og brød fra Hamarhus 1567. . 157 Norsk Arkeologisk Selskap. Styrets årsberetning og regn-

skap 1955. . . 187 Tlflith summaries in English

DOVRE

~~=--=~100 km ·

Fig. 1. De viktigste innfartsveier til Trondc- bg i eldre tid.

på landskapet har sitt opphav Proendalog.

Hålogalandsleia sør for Nærøy og i1u1 til bunnen av L yngenfjorden og fortsatte så over Na1ndalseid til Beitstad innerst i Trondheinls- fjorden. I øst førte ganlle ferdsels- veier fra Jiintland over Sul ned Verdal eller gjennon1 det passet so1n har fått navnet Skardøra ned Tydal til Selbu og nedre Stjørdal. Og endelig har vi i sør ganlle veier over fjellet fra Østlandet særlig over Dovre og ned Gauldal. Det er dette o1nråde, bygdene on1kring den indre fjorden son1 er det egentlige Prond- heinw. Og det nåværede navnet i dette onwådets rettsorganisasjon, Kyststrekningen utenfor fjorden helt opp til grensen av N an1dal ble i sagatiden regnet 111ed til Nordtnøre, og Nan1dal var et on1råde for seg so111 først i slutten av forhistorisk tid ble knyttet nænnere til det trøn- derske rettsforbund.

La oss til denne lille geografiske skissen⁴ føye noen ord on1 de geologiske forhold i Trøndelag, forsåvidt det har interesse for boset- ningen5. (Fig. 2). Vi kan gå ut fra at landskapet var 111odellert ut i sine hovedtrekk allerede før siste istid. I et bredt belte sør og øst for fjorden ligger kan1bro-siluriske skifre son1 ved forvitring gir et fruktbart jords- n1onn. Skiferfeltet 1nøter vi igjen lenger nord på vestsiden av Nan1dal, n1ed utløpere til Høylandet og Grong og videre til kystbygdene n1ot grensen av Helgeland.

I skiferon1rådet finner vi de eldste jordbruksbygder og i de fruktbare on1rådene sør og øst for fjorden og i Natndal sa1nler tyngden av jern- alderens bosetning seg. Vest for skiferbeltet finner vi 1ned enkelte

mu1_tagelser et o1nråde n1_ed gneis og gabbrobergarter. Det strekker seg over n1_esteparten av Fosenhalvøya, n1_øter oss igjen sør for fjorden og vest for Orkladal, og over størstedelen av øyene. Gneis og gabbro gir dårlig jord og det er lite av den - det bare fjell stikker fre1n overalt.

Den dag i dag er store deler av dette on1_rådet lite bebygd.

Først isens virkson1_het har gitt landskapet den karakter det har i dag.

Skuringsstriper viser hvordan isn1_assene ko1n sigende fre1nover Dovre i nordvestlig retning og fra øst ut Trondheimsfjorden.

Vi fi1u1_er i Trøndelag svære n1_asser av n1_arine kvartæravsetninger son1_ i tidens løp er on1_forn1_et av bølgeslag og erodert av elvene. Store leirterrasser brer seg utover :flatbygdene på østsiden av fjorden og langt inn i dalførene og da1u1_er forholdsvis store vidder av en noe tung, tnen god og fruktbar leirjord. I denne henseende står Trøndelag i en sær- stilling - ingen andre steder i landet fi1u1_er vi jordvidder av slik ut- strekning tett ved sjøen. Det er innlysende at slike vilkår son1 den1_ vi har antydet her, lDå ha spilt en viktig rolle for bosetningen. Det synes også klart at naturforholdene i det hele n1_å ha ligget vel til rette for dannelsen av det trønderske bondesan1_funn, hvis n1_akt og styrke blir fretnhevet i Bere av sagaene. ⁶

Ørlandets store grusn1_asser utenfor innløpet til fjorden er en veldig isranddannelse solD betegner et aktivt fren1støt av itmlandsbreen etter at avsn1_eltningen var begynt. Det san1_n1_e gjelder grusbankene i Rissa. Her har breen kon1tDet ned dalsøkket fra det indre av Fosenhalvøya til fjorden, sotn da lå isfri; brekanten gikk tvers over Stadsbygd og i en stor bue bort til Tautra n1_ed store grusavleiringer og videre forbi spissen av Frosta og Skatval tvers over Stjørdalsfjorden ^7• Det er aln1_innelig antatt at dette trinet hvor brekanten n1_å ha stått lenge, er san1tidig n1ed raene i Oslofeltet. Innenfor finner vi spor etter Bere yngre avsn1eltnings- trin so1n vi ikke skal gå nærn1_ere inn på her.

Etter solD brekanten rykket tilbake steg havet, forn1_odentlig på grunn av de veldige s1Deltevannn1_asser son1_ nå ble frigjort. Fjorden og de store dalfører skjærer seg i Trøndelag langt inn i landet n1_ot de deler av fjell-

3

n1assivet son1 under istiden var sterkest belastet og ble presset n1est ned, her ko1n altså havet til å gå tilsvarende høyt opp. I trakten on1_kring Trondhei1n er dette havets høyeste nivå under avsn1_eltningen ( d~n n1_arine grense) n1_ålt til henin1_ot 200 n1_ over nåværende havflate. Den følgende hevning av landn1_assen kan vi registrere ved et helt syste1n av terrasser i de nedre deler av dalførene, særlig tydelig i Orkdal og G.:tuldal. De forskjellige havnivåer er også n1_arkert ved spor etter gan1_le strandlinjer langs kysten. Da stigningen på grunn av isens press har vært størst innover 1not de sentrale deler av landet, vil altså den san1_n1_e strandlinje i dag ligge på et høyere nivå inne i fjorden enn ute ved kysten.

Det kan vel nå være på tide å spørre: Hvor kon1_n1_er de første n1_en- nesker inn i bildet ?

La oss n1_ed en gang slå fast: Det synes ikke å være holdbart geologisk grunnlag for å anta et beboelig kystforland under istiden av den ut- strekning at det kunne gi selv de n1_est hardføre fangstfolk levelige vilkår.

Både zoologer⁸ og botanikere⁹ har n1_eget sterkt hevdet eksistensen av slike isfri partier eller refugier langs Norges kyst for å kunne forklare visse dyregeografiske og plantegeografiske fenon1_ener i nåtiden. I Trønde- lag har en særlig pekt på enkelte forn1_asjoner i sørvest, f.eks. Gjevilvass- kan1Inen i Trollhei1nen, son1_ det er rin1_elig å tro har stukket opp av stor breen so1n nunatakker^10. Men selv o1n vi godtar teorien on1_ refugier, kan den allikevel ikke forandre hovedtrekkene i det bilde vi 1nå danne oss av istidens kyst son1_ en stort sett san1_n1_enhengende brefront nede ved havflaten son1_ har gjort landet ubeboelig for 1nennesker.

Fig. 2. Oversikt over berggrunnen i Trondelag.

Noe forenklet etter O. Holtedahls berggrunnskart over Norge.

Tegt!/cll·klaring:

Hvitt = det nordvestlige gneisområde

Bolgelinjer = kambro-siluriske sedimentbergarter (skifere).

Skravering = sparagmitt Prikket = devonsk sandstein

Svart = eruptiver (granitt og gabbro).

Fig. 2.

Da de første 1nennesker kom til våre kyster, hadde fjordene åpnet seg og brekanten var på vei ilu1over n1ot de sentrale deler av den skandi- naviske halvøy. Det første landnåm på vår del av kysten har satt seg spor i forn1 av en rekke boplasser og enkeltfu1u1e redskaper sotn for den vesentlige del er ko1nn1et for dagen på strekningen Sutulmøre-Nord- Trøndelag. Det var Anders Numn1edal son1 i 1909 gjorde de første funn i Kristiansund^11, og navnet Fosna-kulturen har sin opprnu1else i et gan11nelt stedsnavn itmen byområdet.

Funnkartet for Trøndelag (fig. 3) gir det sa1nn1e karakteristiske bilde av utbredelsen son1 på Mørekysten: boplassene sarnlet 1necl tyngde- punktet i de ytre kystdistrikter, særlig på Hitra og Frøya. Mindre grupper

~1v boplasser er funnet ved innløpet til Trondheimsfjorden (Agdenes), på Fosenkysten og Na1ndalskysten. Selv 0111 vi 1nå karakterisere Fosna- kulturen son1 en kystkultur, skal vi være oppn1erkso1n på at vi også har enkelte til dels viktige fmu1 i den indre del av fjorden. Endelig er i senere år so1n et nytt trekk i bildet kon1111et noen funn fra høyfjellstraktene 1nellom Oppdal, Kvikne og Folldal son1 synes å høre 1ned i denne san1n1enheng .¹²

Råtnaterialet på Fosnaboplassene er i hovedsaken en grålig Bint av 1niddeln1~dig kvalitet son1 er transportert sørfra n1ed drivis i senglasial tid. Særlig rike og lett tilgjengelige er Bintforekon1stene nettopp på Frøya og Hitra. Karakteristiske forn1er i redskapsn1ventaret (fig. 4) er pilespisser n1ed tange og økser hugget til av en skive (Bathugne skive- økser), so1n begge forekon1n1er i stort tall og i Be re varianter, n1ens derin1ot spisser av ron1bisk forn1 og de tverreggete pilespisser er sjeldnere.

De Beste redskaper lages av Bekker: skrapere, gravstikker, kniver og bor.

Redskaper av kjerner (økser, skrapere) spiller deritnot en 111er beskjeden rolle i redskaps-spektret. Et karakteristisk i1u1slag son1 forekonuner nokså aln1innelig på boplassene er endelig serier av ganske stnå red- skaper av Bint, ofte av lansettforn1, son1 vi satnler under betegnelsen tnikrolitter.

loo 1:.-ro...

delag-

Yosna:k.ullur

EnJ:.elt 6op!ass-~>erlcsledfunn-..

® Samt. 3-S _ " _ - -

Fig. 3. Fosnakulturen i Trondclag. Kartet viser havnivået som det var i Ancylustid ved midten :~v 7. årtusen f. Kr. (d-str:~ndlinjen). 0rlandet er forsvunnet, de nedre deler av dalforene er fjord- armer, halvoycne i Inntrøndelag stykket opp i småøyer og et smalt sund forbinder Beitstadfjorden

i Inntrøndelag med Lyngsfjordcn i Namdal.

Dette er hva bildet av boplassenes utbredelse og funnenes innhold direkte forteller oss. Hva kan vi så si on~ deres alder og san1n~enheng n~ed andre kulturgrupper?

7

La oss først ta fren1 et enkelt problen1 av hele dette kotnpleks son1 det er viktig å få diskutert før vi går videre. Er det en nærn1ere satnn1.en- heng n1ellon1. Fosnakulturen og Kon1.sakulturen i Finntnark? Tilhører de to kulturer san1n1e kulturstrøn1 og kan f.eks. Fosna, sotn Anathon Bjørn tenker seg, sin1pelthen oppfattes son1 en sørlig utløper av Kotnsa ?¹³

Det er da viktig å ha klart for seg at det til tross for n1.ange års arbeid i Inarken ikke har vært n1ulig å konstatere noen geografisk san1menheng tnellotn de to kulturgrupper. (Fig. 5.) De boplasser i Nordland son1.

Gutorn1 Gjessing har pekt på i denne satnn1enheng^14, kan etter n1in 1nening ikke endre dette bilde. Det er eiendon1n1eligheter i Nordlands- boplassenes redskaps-spektnun son1 er ganske påfallende, bl. a. 1nangler en slik ledefonn i Fosnainventaret sorn de tverreggete pilespisser, likeså skiveøkser. Og selv 0111 vi godtar disse ikke særlig tallrike funnene son1 virkelige Fosnaboplasser, er det allikevel veldige funnton1n1e o1nråder på den over 800 ktn lange kyststrekningen 111ellon1 de nordligste Fosna- boplassene i Trøndelag og Kon1saboplassene i Vest-Fintunark, son1 van- skelig kan forklares hvis det virkelig var en direkte kultursan1n1enheng.

En naturlig konsekvens av dette n1å da etter n1in 111ening være at vi tnå bedømn1e Fosnakulturen son1 en selvstendig gruppe i forhold til Kon1sakulturen. I sin aln1innelighet var en allerede klar over at Fosna- kulturen på et eller annet vis n1åtte sees i san1111enheng tned de 111.esolittiske kulturer i Sørskandinavia, og de fleste har antatt at Fosnakulturens bo- plasser i Møre-Trøndelag skyldtes en innvandring sørfra langs kysten;

denne teorien ble støttet ved oppdagelsen av beslektede funngrupper i Østfold og de tilstøtende deler av Sveriges vestkyst.¹⁵ Hvilke n1esolittiske kulturer i Sørskandinavia sotn ku1u1e tenkes å danne forutsetningen for Fosnakulturen, var det derin1ot vanskeligere å kon1n1e til klarhet over.

Materialet fra boplassen Ahrensburg i Hatnburgegnen¹⁶ viste så 111ange paralleller 111ed Fosnakulturens forn1er at det var naturlig å anta en san1n1enheng. Vi tnøter serier av stnå pilespisser 111ed tange og tnikro- litter av lignende karakter son1. Fosnaboplassenes, og det finnes også flekke- og skiveskrapere, gravstikker og kjernehøvler son1. 1ninner on1

~

Fig. 4. Flintredskaper fra Fosnakulturens boplasser. A-B Kjerneoks fi·a trakten ved Dolm kirke, Hitra. - C. Skivespalter fra Mørkdalen, Dolm, Hitra. - D. Stor flekkespiss av Lyngby-type fra Skarsvåg, Sør-Frøya.- E. Enegget pilespiss fra Linesøy, Stokksund, Bjornor.- F. Tverregget pilespiss fra Lines, Bjørnør. - G. Lansettfonnet mikrolitt fra Skaget, Fillan, Hitra. - H. Flint- flekke med slitte kanter, antagelig brukt som kniv. Fra Svankilen, Kvenvær, Hitra.-I. Borespiss fra Svankilen, Hitra. -]. Flekke hvis to ender er tilhugget som gravstikke, og hvis ene kant er sterkt slitt. Kan oppfattes som kombinert gravstikke og skraper. Fra trakten ved Dolm kirke, Hitra. - K. Mikrolittisk skjerpe fra Skarsvåg, Sør-Frøya. - L. Mikrolittisk spiss fra Linesoy, ' Bjørnør. - M. Mikrolittisk flekke fra Linesøy, Bjørnør.- N. Flekke med gravstikkeslag (i øvre ende), men også anvendt som kniv og skraper (skrapcregg i den buete enden). Fra Skarsvåg, Sør-Frøya.- O. Gravstikke fra Skaget, Fillan, Hitra.- P. Skiveskraper fra Asmundvåg, Dolm, Hitra. - Q. Flekkeskraper med kantretusj fra Linesøy, Bjørnar. - R. Kjolfonnet skraper fra

Holan, Skogn. - Målestokk 2: 1 unntatt G, K, L, M i 1: 1.

Fosnafonner. Mest 111arkert er vel synet på forholdet 1nellon1 de to kulturer kon1n1et fre1n i Johs. Bøes forn1ulering^17, hvor Fosna betegnes son1 Ahrensburgs nordligste utpost. På den annen side var det egnet til å vekke tvil 0111 teoriens riktighet at Ahrensburgtnaterialet n1anglet slike karakteristiske Fosnafonner son1 de grove spisser av Lyngbytypen og 9

Fig. 5. De eldste steinalderkulturer j Norden.

Etter Brøndsted.

skiveøksene. Men her har nyere funn gitt oss et sikrere grun11lag å bygge på.

Son1 det nylig er blitt hev- det av danske forskere¹⁸ kan det ikke være tvil 0111 at den nærmeste parallell til Fosna- kulturen sorn hittil er kon1n1et for dagen utenfor Norge og Sverige, er funnene fi·a de eldste lag p~1 Pinnbergbo- plassen i Holstein, utgravet 1 1938¹ n. Her finner vi igjen praktisk talt hele redskaps- registret til Fosnaboplassene, deriblant de :fleste av lede- forn1ene: pilespisser rned tange, skiveøkser, gravstikker av :flere fon11er, :flekkeskrapere og primitive nukrolitter. A V

kjerneredskaper finnes skrapere og økser son1 i likhet rned skiveøksene er av sn1å og prinlitive forn1er. Endelig fnu1er vi de store, grove spisser rned tange av san11ne type son1 tidligere er fmu1et i Dantnark og går under navn av Lyngbyspisser, og so1n også er representert på Fosnaboplassene.

Den pollenanalytiske datering viser at de lag av Piru1bergboplassen hvor disse funn er gjort, tilhører et tidsron1 (yngre dryas) n1ed en nærn1est arktisk plante- og dyreverden. Det synes altså son1 vi i senere del av den gotiglasiale a~stneltningsperiode (ca. 9000-8 000 f Kr.) finner et arkeo- logisk nuljø på nordtysk-dansk on1råde S0111 i1u1eholder forutsetningene for Fosnaboplassenes redskapsinventar. Dette viser så nær tilknytning til Pilu1berg-Ahrensburg-Lyngbykon1plekset at det neppe er nødvendig å trekke inn andre elen1enter for å forklare Fosnakulturens bakgnuu1. Fra

dette nuljø er de første kulturbevegelser gått nordover langs Sveriges vestkyst og videre langs Norskekysten, sikkerlig fulgt av serier av nye in1pulser i tidens løp. Mange detaljer i bildet er inudlertid uklare; vi vet for eksen1pel ennå lite 0111 enkelte av de 1ner utviklede forn1varianter fra Fosnaboplassene kan skyldes påvirkning fra Sørskandinavia eller er et resultat av en selvstendig utvikling.

Hvordan stetnmer nå de tall vi nettopp nevnte n1ed den datering vi kan gi av våre boplasser på Trøndelagskysten? Det har hersket en del usikkerhet n1ed hensyn til alderen av de strandlinjer son1 Fosnaboplassene synes ~1 ha san11nenheng rnecl. Her står vi nå på sikrere grunn ved

de

strandlinjen1ålinger son1 g.iennon1 en rekke år ble foretatt av Isak Undås () T ( '.

l'

og . . . ::rtøn 1e.

].)en sistnevntes store strandlinjediagranl fra 1951 basert p~l. Tanners såkalte nonnalspektrun1, er bygget på n1ålinger i Nord-Norge ned til Helgeland, 1nen lar seg 1ned en del supplerende 1nateriale utarbeidet av O. T. Grønlies sønn, Arne Grønlie, også bruke for Trøndelags ved- ko111n1ende21. Av særlig betydning er Arne Grønlies studier over jord- skorpens hevtungsbevegelser på fysisk-n1aten1atisk grunnlag, hvor han bl. a. viser hvordan 1nan ved hjelp av en fellesligning kan beregne de enkelte strandlinjers alder. På O. T. Grønlies strandlinjediagranl har jeg avsatt en serie boplassfunn og verkstedplasser av Fosna-karakter son1 vi vesentlig ved Isak Undås' fortjeneste har sikre høydetnålinger på. Tids- angivelsene bygger på Arne Grønlies beregninger22 . (Se foldeplansjen 111ellon1 s. 16 og 17. Senere i dette arbeid er bare henvist til diagram.)

Her n1å vi et øyeblikk stoppe opp ved et spørsn1ål son1 naturlig n1elder seg i denne san1111enheng: I hvilken grad er egentlig strandlinjene et pålitelig grunnlag for aldersbestemn1elser av Fosna-funnene? Det kan neppe være tvil 0111, son1 det sist er frenlhevet av Undås23 , at Fosna- folkets eksistens i hovedsaken var basert på sjøfangsten. Det er et stadig tilbakevendende trekk at Fosna-funnene kon1111er for dagen i sn1å dal- søkk og forsenkninger son1 ved høyere havtuvå ville ha vært lune viker og sund. Særlig tydelig kon1n1er dette fren1 på Frøya og til dels på 11

Hitra, hvor tnange funn er gjort i skråningene nær flere av de stnå vann son1 det indre av disse store øyene har så n1ange av: Han1n1ervatnet, Kvern vatnet, Hallervatnet og Singsvatn på Frøya; Anda vatnet og Langenvatnet på Hitra. Disse vam1ene er rester av lange fjordarn1er, og her har da boplassene opprinnelig ligget innerst i den lune fjordbotnen.

On1 enkelte andre boplasser, son1 den på Linesøy i Bjørnør son1 ligger like i nærheten av toppen av øya, kan en i likhet n1ed de høytliggende flintplassene i Østfold si at deres beliggenhet er helt uforståelig hvis en ikke tenker seg den1 i nærheten av den tids strand. På Frøya og Hitra hvor en, son1 Undås sier, vanskebg kan finne en bar grusflate uten å se en eller flere flintknoller, kan det heller ikke ha vært nødvendig å dra særlig langt av sted for å hente redskapstnateriale. Hovedsaken har nok vært å finne et oppholdssted son1 ikke lå for langt borte fra stranden, 1nen san1tidig ga ly for vind og vær. (Fig. 6.) Vi ser da også hvordan Fosna-funnene langs kysten grupperer seg on1kring visse høyere nivåer, og aldri forekon1n1er under en nedre grense so111 f. eks. på Hitra og Frøya kan settes til on1kring 20 111 o.h. I dem1e høyde og lavere n1øter vi derin1ot steinalderfunn av yngre karakter n1ed skiferredskaper. Son1 et typisk eksen1pel på dette skille n1ellon1 høyereliggende funn av eldre karakter og lavereliggende funn av den yngre boplasskulturen, kan vi nevne forholdene på Skaget, Fillan på Hitra, hvor Fosna-funnene ligger i et belte n1ellon1 37 og 50 111 o. h., 111ens en yngre boplass 111ed skifer-

redskaper ligger 14.7 111 o. h. Vi vil i det hele vanskelig kunne forklare oss Fosna-funnenes skiftende nivåer, hvis vi ikke antar en san1n1enheng 1ned forandring av strandlinjene.

Hvilke tidsbesten1n1elser kon1n1er vi så til på det grunnlaget vi har lagt fren1 her?

Av særlig betydning for spørstnålet 0111 Fosnakulturens alder i Trønde- lag er det tidligere nevnte boplassfunnet fra Linesøy i Bjørnør (folde- plansjen, diagran1 nr. 1) i en høyde av 85 111 o. h. (et annet funn fra san1n1e sted ligger ca. 80 111 o. h.). Det er de høyest beliggende boplassfunn son1 hittil er kjent på Fosenkysten og i Trøndelag i det hele. Diagra111met viser

Fig. 6. Fosnaboplass ved Ha1mnervatn, Sistranda, Frøya. Fra en liten slette (markert med hvit sirkel) er kommet tallrike flintsaker. Funnstedet ligger 38.1 m o. h. (Fot. Undås.)

at bosetningen her ikke kan være eldre enn tiden on1kring 7 800, da havet etter Arne Grønlies beregning sto ved strandlinjen e, n1en at den kan være etablert da havet sto noe nedenfor boplassene ved strandlinjen d 5 on1.kring 7 700 f.Kr. I hvert fall n1.å vi kunne si at den første boset- ningen på Fosenkysten etter all sannsynlighet 1nå ha funnet sted engang i tidsron1n1.et 8 000-7 000 f. Kr.

Til lignende resultater kon1n1er vi når det gjelder boplassene på Frøya og Hitra.

På Frøya ligger funnene i høyder n1ellon1 ca. 45 n1 (Flatval, diagratn nr. 12; boplassen ved nordenden av Han11nervatnet 36-42 n1 o. h. - ikke i diagran1n1et) og ca. 20 n1 (vestsiden av Han11nervatnet, diagran1 nr. 24). På Hitra går den øvre grense for funnene opp i ca. 50 111 (Åsnlund- våg, diagran1 nr. 25; Skaget, diagran1 nr. 50), tnens den nedre grense

13

ligger på on1trent san1n1e nivå son1 på Frøya, ca. 20 111 (Anderskog ved Kvernvatnet vel 20 111 - ikke på diagran1n1et). On1 vi ser bort fra Flatval-funnet ( diagran1n1et nr. 12), hvis karakter son1 boplass kan dis- kuteres (Undås oppfatter det son1 et lite verkstedfunn), ser det ikke ut til at de høyereliggende boplassene på Frøya og Hitra kan ha san1n1en- heng n1ed eldre strandlinjer enn f-linjen, son1 etter Grønlies beregning tilhører tiden on1kring 7 900 f. Kr. Eldre enn dette skulle boplassene på disse to store øyene altså ikke kunne være, og bosetningen har vel da her son1 på Fosenkysten funnet sted engang i 8. årtusen.

Fosnakulturens nedre tidsgrense er det e1må vanskelig å trekke sikre slutninger 0111 111ed det n1ateriale son1 i dag står til rådighet. Studerer vi nenilig strandforskyvningsdiagran11ner for de ytre kyststrøk, vil vi se at kurvene ligger nesten horisontalt for de nænneste årtusener forut for vår tid. Med andre ord: På Frøya og Hitra har nivåforskyvningene under senere del av landhevningen vært så sn1å at bare noen få n1eter høyde- forskjell kan utgjøre et betraktelig spann av tid. De høyden1ål son1 er avsatt på diagran1n1et, viser at Fosnakulturen i hvert fall går ned til be- gynnelsen av 4. årtusen i dette on1rådet; til en sikrere besten1n1else av den nedre tidsgrense trenges 111er o1nfattende og systen1atiske undersøkelser enn den1 son1 hittil er gjort. Sett i san1n1enheng 1ned det øvrige boplass- n1ateriale kan vi foreløpig bare si at det er sannsynlig at Fosna-boplassene på Frøya og Hitra i hvert fall går like langt ned i tid son1 de yngste boplassene innover i fjorden fra tiden on1kring 3 000 f. Kr.

Funnene på Agdenes ( diagran1n1et nr. 6-11) ligger på høyder 1nel- lon1 67 og 58 111 og grupperer seg like over og ved d-linjen, 1nen kan ikke være eldre enn tiden on1kring 6 500. Forn1odentlig faller den første bosetningen her i 2. halvdel av 7. årtusen. Et par forholdsvis ubetyde- lige funn L gger lavere og går vel ned til tiden on1kring 3 000 f. Kr.

(diagran1 nr. 6).

Den høyestliggende boplass inne i Trondhein1sfjorden er den på Frøset på Byneset, 1ned funn son1 konsentrerer seg i en høyde av on1trent 80 111 o. h. (diagran1 nr. 60). Ved et havnivå noe under denne høyde vil

Tron.de!a9'

Gl enlcetl h,Pfa.s.s

® samt. 3 oy flere 6o,PI.a.sser-

10 20 30 40 km

Fig. 7. Yngre fangstboplasser i Trondelag.

boplassen ligge på et eid 111ellon1 to lune viker. Boplassen har ligget en del lavere enn linjen c 4 og kan altså ikke være eldre enn ca.

6 000 f. Kr.; antakelig f:1ller bosetningen på dette stedet i tidsro1nn1et 6 000-5 000 f. Kr.

Atskillig yngre er naturligvis boplassen på Holan i Skogn son1 ligger på 52-54 111 o. h. ( diagratn nr. 63). Den ligger ved strandlinjen a 9 og

skulle etter de strandlinjebestetnn1elser vi bygger på, tilhøre tiden otn- kring 3 000 f. Kr.

Fosnakulturen n1å etter dette on1spenne et veldig tidsron1. Den setter inn enkelte steder på kysten allerede i tidsrotntnet 8 000-7 000 f. Kr.

og får sitt tyngdepunkt på de store øyene i den ytre skjærgård, hvor den kan påvises i hvert fall ned i 4. årtusen. Fra kysten trenger den etter hvert innover fjorden, hvor den ennå bare er sparson1t representert.

Det yngste sikre boplassfunn her går ned til tiden on1kring 3 000 f. Kr.

(Holan i Skogn).

Disse resultatene, son1 her bare kan legges fren1 i nokså sun1n1arisk forn1, kan vel ikke betraktes son1 endelige. På den annen side n1å en ha lov til å si at de passer godt tned det vi på annen n1åte er nådd fren1 til.

De eldste boplasser skulle altså være en del yngre enn den sørskandinaviske Lyngby-Pinnbergkulturen son1 Fosnakulturen skulle være en utløper av; de yngste skulle gå ned til begynnelsen av 3. årtusen, kanskje ned n1ot tiden on1kring år 2 000 og kon1n1e på linje n1ed noen Fosna- boplasser i Ron1sdal son1 trolig tilhører en tid da skiferen allerede var kon1n1et i bruk^24•

Bruken av skifer henger san11nen tned nye itnpulser son1 antakelig begynner å gjøre seg gjeldende i Trøndelag n1ot slutten av 3. årtusen f. Kr.²s. Fra tiden on1kring år 2 000 f. Kr. og utover i yngre steinalder blir landskapet on1kring Trondhein1sfjorden et n1øtested, en kontaktsone for itnpulser dels fra fangstkulturene i nord og nordøst, dels fra bonde- kulturene i sør son1 etterhånden flyter satnn1en og danner sitt eget tnønster. Vi skal kort se på de funngrupper son1 dette kultunnønster i Trøndelags yngre steinalder er satt san1n1en av.

La oss først kaste et blikk på funnene fra de yngre fangstboplassene sotn flyter son1 en bred, san1n1enhengende strøn1 gjennon1 hele yngre steinalder og enda lenger. (Fig. 7.) Deres tnest karakteristiske trekk er rikdon1n1en på slepne skiferredskaper, son1 i det vesentlige faller i to store grupper. Spisser i en n1engde varianter til jakt og fangst, og kniver

av stor formrikdon1 son1 særlig har tjent alle slags fonnål i fangsthus- holdningen. De n1indre spissene ble antakelig brukt til piler og lette kastespyd, n1ens de grovere typer har tilhørt spyd for jakt og fangst på større dyr. Slike spisser er av og til fisket opp fra ganske stort dyp (særlig ved Hitra) og kan meget vel tenkes anvendt for fangst av småkval og sel.

De eneggete skiferknivene viser en veldig forn1variasjon. De n1å ha vært et universalredskap i fangsthusholdningen, brukt til skinnarbeid, flensing, rensing, partering osv. Tveeggete, n1er eller n1indre dolklignende kniver kan tenkes anvendt både som stikkvåpen under jakten, men også son1 vanlig kjøttkniv. Av bergart finner vi flere typer av økser, gjerne n1ed tverregg eller hulegg, videre slanke køller n1ed skafthull, klubber n1ed skaftfure og sn1å rullestein son1 n1å være brukt som fiskesøkk. Flint- redskapene spiller en beskjeden rolle i forhold til tidligere, n1en på de fleste yngre boplasser er det skraper:e, kniver og bor hvor vi kan spore tradisjoner fra Fosnakulturen.

I dette rike register av redskapsforn1er er det et spill1nellon1 hjen1lig og fren1n1ed. Først selve skiferbruken. Den tanken har vært fre1nsatt at kjennskapet til det nye redskapsmaterialet skulle henge san1n1en n1ed innvandringer av nye stan1n1er, at det altså skulle være et brudd i ut- viklingen. Det er i virkeligheten lite grunnlag for å anta noe slikt, skiferen er antakelig ko111111et i bruk son1 resultat av kultunneddelelse langs Ishavs- og Atlanterhavskysten fra de nordlige finsk-russiske o1nråder.

Av skiferfonnene er enkelte, so111 de vanlige eneggete knivene, ut- viklet på selvstendig basis i det nordenfjelske og nordnorske skiferon1- råde; andre, son1 visse varianter av de elegante, bananfonnede knivene, henger sa1nmen 111ed nordsvenske forn1er og er kon1met inn i Trøndelag østfra²⁶• San1n1e veien n1å også enkelte karakteristiske øksetyper (særlig

«Sandshan1nsøksen») son1 har sin opprinnelse i finsk-russisk steinalder, være kon1n1et. I det hele 1nå forbindelsene østover ha spilt en stor rolle i dette tidsron1n1et^{2 7}•

Til finsk-russisk-baltisk on1råde 1nå vi også søke for å finne paralleller til den stnåkunst son1 vi har en del vakre eksen1pler på i Trøndelag. Det

2 -~ Viking 1956. 17

fjg, 8. Knokkel med sterkt skjematjsert menneskehocle fra Solsemhulen, Leka.

er dyrehoder son1 dekorativ avslutnin_g på skifer kniver, (særlig det vakre eksen1plaret fra Brynhildsvollen, Røros, avb. Gjessing: «Norges steinalder>> fig. 95), sinåskulpturer i bein (fig. 8), og en enkelt gang et lite hode i kleberstein, son1 vi vel kan kalle det eldste portrett i vår kunsthistorie.

(Fig. 9.)²⁸ Sikre eksempler på in1_portsaker er de s1nykker av østprøyssisk rav son1_ særlig er kjent i funnet fra Lines, Stokksund, men også i enkelte andre funn^29•

I det hele har Trøndelag spilt en sentral rolle i det nord- skandinaviske kulturoinrådet i yngre steinalder; det har ikke bare vært et n1_øtested for in1_pulser, 111_en det var selv et utstrålingssentrun1_ for kulturstrønulinger son1_ særlig fulgte veien ut fjorden og langs kysten, 111_e11 i noen grad også veien østover.

Vi så av funnkartet at de yngre fangstboplassene sa1nler seg i stort tall i de ytre kyststrøk, særlig på Hitra. Men boplassene er nå allikevel 111_er jevnt fordelt langsn1_ed kysten e1u1 i eld re tid. Mange av den1_ er av en utstrekning son1 faktisk gir inntrykk av en slags steinaldervær, f. eks. den store san1_1nenhengende boplassen på Bølestrand-Bøleseter i Flatanger.

Men vi skal også være opp1nerkson1 på at det fins atskillige boplasser innover langs fjorden, f. eks. den kjente skjelldungen på Våttabakken ved Steinkjer, den første steinalder boplassen son1_ ble oppdaget i Norge^30• Men ellers dotnineres bildet i Inntrøndelag av de tallrike spredte enkelt- fmul av skifer og bergart so1n forteller hvordan jaktferder og streiftog etterhånden o1nfattet alle viktigere dalfører og fjellstrøk. (Fig. 10.) Son1 et enkelt eksen1pel på det siste kan vi bare nevne en stor, vakker skifer- spydspiss so1n nylig ble funnet i fjellet vest for Ratnsjøen i Tydal i ca.

l 000 n1_ høyde^31.

Særlig tallrike er disse jaktfunnene on1- kring ilmsjøene. Tydeligst· kon1n1er dette frem i den ganske tallrike gruppen av skiferfunn i traktene otnkring Aursunden. Her og andre steder n1å vi regne n1ed flokker av veide- folk son1 årvisst kon1 tilbake til de samn1e jaktfelter.

Kystens og de ii1dre fjordstrøks karakter av et rikt og veldig veideland kon1n1er klart fren1 i en gruppe fortidsn1ilu1er vi ennå ikke er kon1111et iiu1 på, nen1lig veideristningene³² (se ftg. 10), son1 i Trøndelag uten tvil henger san1n1en 111ed den yngre fangstkulturen³³•

Hele jegerens dyreverden trer oss her i n1øte:

elg, hjort og reii1 (fig. 11), en sjelden gang bjørn. Ikke så ofte kon1111er sjøfangsten inn

i bildet 111ed fren1stillingen av sn1åhval og Fig. 9. Klebersteinshodc funnet

k D l. · k ved grunn graving i Ro ros by.

rveite. et er tro 1g at ^Vl an spore en Ut- vikling fra en in1presjonistisk forn1giving son1

vi ser den på den navngjetne Bølareinen (Gjessing: «Nordenfjelske ristninger» Pl. XIII) eller elgene på Bardalfeltet (anf. arb. Pl. XVI) til en fren1stilling hvor figurene nesten har fått karakteren av konvensjonelle tegn son1 på Lan1trøafeltet (anf. arb. Pl. XXI). De eldste veideristningene i Trøndelag kan av geologiske grunner neppe være eldre enn tnidten av 3. årtusen, de yngste synes i hvert fall å gå ned til n1idten av 2. årtusen, n1en er kanskje enda noe yngre^34•

Det er fangsten og dens krav son1 har forn1et det kultunniljøet vi har skildret hittil. Hva vet vi så on1 det eldste jordbruk i Trøndelag?

Hvilke kulturbevegelser var det son1 førte n1ed seg de første husdyr og knlturplanter c?

19

:Jai2!JS!kul!uren / !l· sl.

8 -En}e/lju.nn. av sl,jer

O-Vet'clerls!nin.!?

/0 20 30 ltOkm

Fig. 10. Veideristninger, veidemalinger og enkeltfunne skiferredskaper i Trondelag (sml. med kartet fig. 7).- Ristninger og nulinger: 1. Solsemhulen, Leka (maling).- 2. Bøla, Stod (ristning).

- 3. Hammer, Beitstad (ristning). 4. Bardal, Beitstad (ristning).- 5. Lamtrøa, Beitstad (rist- ning).- 6. Skotrøa, Beitstad (ristning).- 7. Kvernavik, Verran (ristning).- 8. Evenhus, Frosta (ristning).- 9. Hell, Nedre Stjørdal (ristning). -10. Strand, Bjørnør (ristning). -11. Sandhalsen, Åfjord (maling). - 12. Telesdalsaunet, Jossund (maling). - 13. Almfjellet, Bjugn (maling). - 14. Rauhammerfjellet, Bjugn (nuling). - Sør for fylkesgrensen ligger: 15. Honhammcrnessct, Tingvoll (maling). lo. Hinna, Honhammer, Tingvoll (maling). - 17. Bogge, Eirisfjord,

Romsdal (ristning).

Fig. 11. Reinsdyrfigur med skårne furer på ristningen ved Hell jernbanestasjon, Nedre Stjørdal.

Vi kan Ined en gang slå fast at den eldre sørskandinaviske jord- brukskulturen (n1egalittkulturen) ikke har hatt noen betydning for ut- viklingen i Trøndelag. De in1pulser vi kan spore i visse on1råder av Sør-Norge, nådde ikke fren1 til landskapene nord for Dovre^35• I de første århundrer av 2. årtusen kan vi i1nidlertid spore et fremn1ed inn- slag av annen opprinnelse son1 interesserer oss i denne san1menheng. Vi finner i Trøndelag en etter norske forhold ganske tallrik gruppe strids- økser av typer so111 tilhører den svenske båtøkskulturen³⁶• De trønderske eksen1plarene (29 i 1955) er for det n1este av yngre fon11er og har sin nærn1este tilknytning til de grupper son1 er representert i østre del av Mellon1-Sverige. (Fig. 12.) Derfra har kulturin1pulsene fulgt veiene langs de store n1ellon1svenske vassdrag til Trøndelag^{3 7•} Alt tyder på at det her er tale 0111 et fren1n1ed kulturinnslag forbundet n1ed innvandring av nye 21

2

stan1111er. De trønderske båt- øksene er i ahnitu1elighe t laget av hjen1lige bergarter og viser seg i flere tilfelle ikke å være fullført. Dette tyder på at det ikke dreier seg on1 in1portsaker. Båtøkskulturens øvrige redskapsforn1er (hul- eggete flintøkser, flresidige, rcttcggete økser av bergart) danner et kraftig innslag i det trønderske øksen1ateriale fra yngre steinalder. Endelig 1nå vi son1 støtte for inn- vandringsteorien nevne at vi har noen få funn so1n 1nå stan1n1e fra graver av lignende typer son1 vi ellers finner i båtøkskulturens onuåde^38•

Overalt hvor båtøksfolket ellers har dukket opp har det brakt februket n1ed seo-^{30 •}

b '

åkerbruket ser ut til å ha spilt liten rolle og har vel bare eksistert i prinutive fonner.

Dette synes også utbredelsen i Trøndelag å vise-det er ingen særlig funnkonsentrasjon i de

Fig. 12. Båtformctc stridsøkser fra Trøndelag. 1. Øks av eldre type fra Hammer, Stjørdal. 2. Øks av yngre

type fra Husvik, Sør-Frøya.

= Trondelag

Båtokser

10 20 JO 40Km

Fig. 13. Funn av båtformete stridsokser i Trondelag (1955).

fruktbare flatbygder i skiferbeltet. (Fig. 13.) Her son1 andre steder ser det ut til at de har oppsøkt lettdreven jord på grusterrasser og n1orener, gjerne nær vam1løp og sjøer hvor de fant saftige beiter^40•

Øksefunnene langs kysten kunne tyde på at de nye stan11ner snart har tilpasset seg forholdene. On1 finske båtøksfolk vet vi at de i visse trakter av Osterbotten drev selhund jakt son1 viktigste næringsvei ;⁴¹ i 23

Trøndelag ville det på samn1e måte være rin1elig å tenke seg at fangst av forskjellig slag gikk inn i deres nye livsforn1. Båtøksfolkenes rolle son1 handelspionerer kommer i grunnen nundre fren1 i det trønderske 1nateriale. Men det er ikke umulig, særlig når en tenker på utviklingen senere, at de allerede tidlig har søkt å organisere en byttehandel på basis av det overskudd fangsten kunne gi.

Med dette har vi skildret to hovedelen1enter i Trøndelags yngre steinalder: fangstkulturen n1ed skiferindustrien som dominerende trekk og båtøkskulturen son1 kon1111er inn over Sverige og fører tned seg spiren til det eldste jordbruk. Det er ikke egentlig noe i det arkeologiske tnateriale son1 tyder på at disse gruppene har stått steilt n1ot hverandre (s1nl. kartet fig. 13), tvert i1not synes de i løpet av forholdsvis kort tid 5 ha gått opp i en felles kulturforn1 1ned veksling n1ellon1 fangst og jordbruk. Det er denne blandingskulturen vi 1nøter i yngre steinalders siste århundrer.

Nå er fjellveiene over Dovre til Østlandet tatt i bruk for alvor.

Dette gir seg bl. a. utslag i en on1fattende in1port av sørskandinaviske flintforn1er, i første rekke flintdolker sori1 er funnet i et antall av 92 (1955) spredt over hele Trøndelag. Vi kan følge hele deres utvikling fra eldre til yngre fonner i landsdelens eget n1ateriale, og vi finner ekse1nplarer son1 i kvalitet står fullt på høyde 1ned det beste av hva tidens flinthånd- verk kunne prestere. (Fig. 14.) Andre sørskandinaviske fljntfornler (sigd- fornlete flint blad, skjeforn1ete skrapere, hjertefonnete pilespisser) spiller derin1ot 1nindre rolle. Kulturforbindelsene sørover gir seg ikke bare utslag i direkte in1port av flintsaker, 1nen også i påvirktung på andre on1råder. Et vitnesbyrd 0111 dette er n1arkfunnene son1 vi i alt kjenner 20 av i Trøndelag. At det bak flere av disse funnene ligger religiøst-n1agiske forestillinger so1n har sin opprinnelse i bondekulturen i sør^42, kan det vanskelig være tvil 0111. De fleste av disse fmu1ene er gjort ute ved kysten og en stor del av den1 består av sørskandinaviske flintfonner. Det er tydelig at de henger san1n1en 1ned kulturforbindelser langs kysten og at en del av den i1nporterte flinten n1å være kon11net denne veien til Trøndelag.

Markfunnene on1fatter in1idlertid ikke bare flint av sørskandinaviske forn1er, 111en også fangstkulturens skiferredskaper. Det 111erkeligste eksen1pel på dette er vel de 6 svære spisser av utsøkt skifer son1 ble funnet på Børøy, Hitra ved opprenskning av en vannåre. Stykkenes usedvanlige størrelse (det største er 36 cn1 langt!) får en til å gjette på at de er laget utelukkende son1 votivgave, og funnforholdene gjør det rin1elig å se den1 i san1111enheng rned ganuncl kildekultus.

V ed siden av strønunen av irnportsaker møter vi E1ngstkulturen i full utfoldelse i en viktig gruppe 1ned funn fra de huler og hellere son1 nå blir tatt i bruk. Ikke bare finner vi utstyr og redskap av organisk n1ateriale, son1 ellers bare sjelden blir bevart, n1en også et rikt 111ateriale av knokler son1 gir oss et levende bilde av beboernes daglige liv.

Jeg velger son1 et typisk ekse1npel funnene fra en heller på Dalen i Stjørna, Sør-Trøndelag^43• Av redskap ble funnet et par tverrøkser av skifer, noen angler og tallrike nåler og prener av bein (fig. 15), et par knusesteiner og noen få flintredskaper. Det var store 111engder av de vanlige n1atskjell (østers, blåskjell, hjerten1usling og albueskjell). Fisk hadde en fremtredende plass i kostholdet, særlig torsk, sei og lange. En drev jakt på sjøfugl, særlig lon1vi og den utdødde geirfuglen, og på fjordkobbe. Av storvilt har elgen spilt den største rolle. Men knokkelrestene viser at vi ikke har n1ed noen ren

Fig. 14. Flintdolk av eldre type med parallellhuggct overflate.- Fra Eklo, Værdal.

fangstkultur å gjøre - det fantes ganske store Inengder bein av okse og sau. Den san11ne iakttagelsen kan vi gjøre i de fleste av hule- og hellerfunnene. At vi son1 utfyllende trekk i dette kulturbilde ikke bare n1å tenke oss februk, n1en også et prinutivt åkerbruk, synes det sjeldne funnet av kornavtrykk i et leirkarskår fra en heller på Balsnes, Hitra, å fortelle 0111⁴⁴•

Funn so111 disse vitner 0111 det vekselspillet 111ellon1 fangst og jordbruk son1 ned gjennon1 tidene har vært et så karakteristisk trekk i kultur- hildet, ikke bare i det nordenfjelske, 1nen over størsteparten av landet.

Funnkartet over Ajn tdolkene (fig. 16) viser at strøkene sør og øst for fjorden såvidt begynner i1 tre fien1 so1n et viktig bosetningsornråck, Inen san1tidig ser vi at vj rnå regne rned tallrike sn1å grender i den ytre del av fjorden og langs kysten, ved lune viker hvor en både kunne regne 1ned beite1narker f()l· dyrene og Jnuligheter for fangst på land og sjø.

]Jet tusenårige tidsron1 fra ca. 1 500 til 500 f. Kr. son1 går under navn av bronsealderen, byr i Trøndelag på on1trent de san11ne problen1ene son1 vi n1øter i andre deler av landet. La oss trekke opp hovedlinjene i bildet.

Først bronsene, so1n fordeler seg på henin1ot 70 funn^45• De faller i en eldre gruppe, son1 har sitt tyngdepunkt ute ved kysten og henger sanunen 1ned kystleias handelsveier, og en langt tallrikere yngre gruppe, son1 har sitt tyngdepunkt i det fruktbare skiferfeltet sør og øst for fjorden.

Mest ben1erkelsesverdig er noen store Inarkfmm i dalførene n1ot sør, fra Gunnesøy i Rennebu og Stavå i Oppdal, son1 så å si 1nerker opp de ga1nle ferdselsveiene over Dovre til Østlandet4^6•

Funnene gir oss ikke bare beviser for eksistensen av en trøndersk bronse- støpekunst, 111en like viktig er det at de store 1narkfunn ved sin sanunen- setning gir oss et speilbilde av de kulturstrø1nninger son1 rådde grunnen i slutten av bronsealderen. Vi finner ikke alene, so111 det jo er vanlig, eksen1pler på bronser av sørskandinavisk opprinnelse, n1en også forn1er son1 representerer et tnarkert østlig innslag, f eks. bronseblikkarn1-

c ^d b

e a

Fig. 15. l3einrcdskapcr fra helleren på Dalen i Stjorna. Let1gst til hoyre et stu111pt redskap, kanskje en slagstokk.

båndene, hengespiralenc og den runde stnykkeplatc i Stavåfl1nnet son1 alle har sine nænneste paralleller i det østlige Mellon1-Europa^{4 7•} Et inn- slag fra østeuropeisk bronsealder er sikkert støpeforn1en til en spydspiss fra Vekterli i Grong fra bronsealderens slutning, tned paralleller både i Nord-Sverige og Finnland^48• Til finsk-russisk-baltisk onlfåde viser det i Norge enestående ringforn1ete bronsesn1ykke fra Todnes i Sparbu (fig.

17), son1 vel i første hånd tnå sees i sa1nn1enheng 1ned lignende forn1er av skifer fra finsk boplasskultur i bronsealderens 3. og 4. periode. For- bildet synes å være ravringer fra østbaltisk (særlig østprøyssisk) otnråde⁴ n.

Videre helleristningene, son1 særlig satnler seg i et belte over flatbygd~ne på østsiden av fjorden, fra Hegra i sør til Beitstad i nord. De trønderske jordbruksristninger ser ut til å tilhøre et sent avsnitt av bronsealderen 27

= Trondelag-=-

~ - Tlin.tdolker

.A - Ha.lv'M.åneform.. fllntbla.cL

10 20 30 LtOkm

Fig. 16. Funn av flintdolker og halvmåneformcte flint blad i Trøndelag (1955).

og slutter seg både i n1otiver og utfonnning nær til den østnorsk-båhus- lenske gruppen. (Fig. 18. ⁵⁰⁾

Både bronser og helleristninger viser en tydelig konsentrasjon innen de san1n1e on1råder son1 vi senere kjenner son1 de rikeste jordbruks- bygder. (Fig. 19.) Det san1n1e gjelder en gruppe seren1oni- eller prakt- økser av vakre porfyrer son1 1ned sikkerhet lar seg datere til bronse-

alderen. (Fig. 20.) Også tyngden av de grovere skafthulløkser ligger i skiferbeltet51 . Det er riktignok vanskelig å datere denne store og uensartede oldsaksgruppen nænnere, n1en vi 1nå kunne gå ut fra at i hvert fall en betydelig del av den faller innenfor bronsealderens tidsron1.

Endelig bør vi for å utfylle bildet også nevne at dolktidens flintformer i noen grad synes å ha vært i bruk utover i bronse- alderen. Funnet av en liten flintdolk i Stor- nlyra, Angen i Osen (Sør-Trøndelag),

Fig. 17. Ringsmykke av bronse fra Todnes, Sparbu.

son1 ved pollenanalyse er datert til bronsealder, tyder på dette52 . Vi har nevnt bronsene, helleristningene og enkelte oldsaksgrupper av stein. Men ennå savner vi et viktig element. Likeson1 overfor vår barn- donls fikser bilder 1nå vi spørre oss selv: Hvor er fangstkulturen? I sin aln1i1U1elighet er det selvsagt urin1elig å tro at boplasser og huler langsn1ed hele kysten skulle være forlatt ved begy1u1elsen av bronsealderen. Alt tyder i virkeligheten på at dette ikke er tilfelle. Utgravningen av Kirk- hellaren på Træna i Helgeland viste en noenlunde sanln'lenhengende bosetning gjennon'l hele bronsealderen n'led en skiferindustri son'l antage- lig først tok slutt i begynnelsen av jernalderen 5^3• Både dette og andre funn gir oss godt grunnlag for å tro at skifer- og beinindustri fortsatte 1ned å blon'lstre på de nordnorske boplassene gjennon'l hele bronse- alderen54. Dette 111å også få konsekvenser for vår oppfatning av forhol- dene i Trøndelag. At bosetningen i Solsen'lhulen n'led sine n'lalte n'lelUleske- figurer tilhører bronsealderen, er det all sannsynlighet for, likeså kan en nære n'listanke on'l at det lille funnet n1ed noen fine beinangler fra en heller på Hegge i Skatval stan'ln'ler fra eldste n'letalltid55 . Et enkelt, sjeldent funn av skiferspisser i en bronsealders steinkiste tyder på at skiferen fren1deles var i bruk og i visse tilfelle har erstattet de kostbare bronser so1n den døde burde utstyres tned^5(J. I det hele n1å vi tro at den 29

Fig. 18. Helleristning fra Gråbekk, Nedre Stjordal (nå i Videnskabsselskabets Museums have).

redskapskulturen i skifer, bein og bergarter son1 var knyttet til fangsten, ikke uten videre kan ha n1istet sin betydning i bronsealderen, og vi tør også tro at n1ange av de fu1111 fra boplasser, huler og hellere son1 nå seiler under yngre steinalders flagg, i virkeligheten er yngre og kan gå helt ned til begynnelsen av jernalderen ^57•

Men hvilket kultunnønster skal vi nå tro at denne Inosaikken av bronser, helleristninger, skafthulløkser og fangstkultur danner'? Det har ofte vært 'en tendens til å understreke n1otsetningen 1nellon1 fangstfolk og bønder, son1 skulle levet atskilt i hver sine on1råder - fangstfolket alltid på tilbaketog, vikende for bondeekspansjonen. Ser en på forholdene i Trøndelag, kan jeg ikke skjønne annet enn at det er lite son1 støtter en slik oppfatning. Langs1ned kysten ligger en rekke 111ed huler og hellere 1ned funn son1 nok karakteriserer· den1 son1 fangststasjoner, n1en sanl- tidig 1ned klare vitnen1ål on1 ahninnelig husdyrhold. Det er funnet bronser langs kysten, ja enkelte helleristninger. På den a1111en side har vi i traktene on1kring den indre del av fjorden enkelte fangstboplasser, f.eks. den på Hegge i Skatval, son1 altså skulle ligge n1idt inne i «bonde- landet>>, og for øvrig tallrike enkeltfunn av skiferredskaper og annet bo- plassinventar son1 for en del n1å tilhøre bronsealderen. Med andre ord:

det viser seg ved en næ.n11ere undersøkelse Ineget vanskelig å opprettholde

Br-onseo.lder

- enh!lj><n.ll- (bronse-..) @-samll<lq QV (le re (u.nn.,

10 20 Jo 40 km

Fig. 19. Jordbruksristninger og bronser i Trondelag.

teorien 0111 forskjellige soner for fangstkulturens og bondekulturens fonner. Alt taler for en kulturforn1 hvor de to ele1nenter er sn1eltet san11nen, Inen etter alt å døn1n1e knyttet til en sa1nfunnsorden hvor en overklasse utnyttet fangstoverskuddet av skinn etc. til å skaffe seg den ettertraktede bronse. Det ser ut til at fangst, jordbruk og handel var s1nidd san1men til et effektivt økonotnjsk system.

Et karakteristisk trekk ved denne kulturforn1_en n1_å ha vært v1sse fonner for halvnon1_adisn1_e, n1_ed sesongn1_essig veksling n1_ellon1_ fangst- stasjoner og jordbruksfelter (n1_est beitemarker). Det var et ekstensivt næringsgrunnlag son1_ forutsetter ganske store on1_råder å bevege seg på.

En har n1_ot denne bakgrunn vanskelig for å forestille seg en bosetning av san1_n1_e stasjonære karakter son1_ i jernalderen, n1_ed andre ord, en har vanskelig for å tro at gården har eksistert son1_ institusjon i den forn1_ vi kje1mer den fra senere tid. Det kan vel neppe være et tilfelle at det i hvert fall i Trøndelag ikke har vært 111_ulig å påvise sikre ekse1npler på san1_- l11enheng 1nellon1_ jernalderens gårdssyste1n og bronsealderens funn og faste gravn1inner^58•

Dette synspunkt innebærer ikke noe brudd i san1111_enhengen hva bo- setningshistorien angår, n1_en forutsetter at det på et visst tidspunkt n1å ha funnet sted en o1nlegging av driftsforn1ene som følge av endrede klin1_atiske vilkår. At den subatlantiske klin1_aendringen har ført til noen avfolkning av Trøndelag liksålitt son1 landet ellers, er det liten grunn til å anta. Vi skal være oppn1erkson1_ på at en klin1_aendring av den type det her er tale on1_, 111_ed noe lavere gjennon1snittsten1peratur, kaldere so1nrer og økt nedbør n1uligens kan ha ført til visse forskyvninger i flora og fauna, 1nen den kan selvsagt ikke ha n1_insket selve fangst- lnulighetene i sjø og på land. Derin1_ot var bronsealderens jordbruk, eller vi skulle kanskje heller si høstingsbruk, 111_ed sine enkle drifts- lnåter 1neget sårbart for endrede klin1atiske vilkår. Det ble nødvendig n1ed vinterhus for folk og fe og forrådshus for det son1 var sanket og san1let. I denne san1n1enheng bør vi nevne noen interessante pollen- analytiske undersøkelser son1_ Kari Egede Larssen har utført i noen av bygdene på østsiden av fjorden (Stjørdal og Skogn). De synes å vise at det her i tiden nænnest etter klin1askiftet, altså i eldste jernalder, har funnet sted en så pass on1fattende rydding av nye åkerfelter at det har gitt seg utslag i pollenspektret. Furu går tilbake, n1ens utbredelsen av gran - son1 ennå ikke var særlig tallrik - stagnerer. Bjørka rykker delvis fren1 der hvor barskogen sto, n1en san1tidig viser de første pollen av

ugressplanter og kornslag seg i spektret⁵⁹• Fretntidige, systen'latiske undersøkelser n'lå avgjøre on1_ den ekspansjon av åkerfeltene son'l disse analyser forteller on'l, er et generelt trekk eller n'lå betraktes so1n n'ler lokale fenon'lener.

Resultatet av denne onueggings- prosessen n'lå være gården, som vi ser den vokse fren'l i begynnelsen av jernalderen.

Et indirekte bevis for at Trønde- lag har vært bebodd i jernalderens første århundrer har Theodor Petersen lagt fren'l ved sine fine iakttagelser over gravskikken på .en del trønderske branngravsfelter 'fra yngre romertid og folke- vandringstid so1n må bygge på tradisjoner fra keltertidens enkle

Fig. 20. Rom_beformet porfyrøks fra bronse- alderen. Det utsøkte arbeid fremhever dens karakter av serenwniøks eller paradevåpen;

til praktisk bruk n1.å den ha vært uskikket.

Fra Stiklestad, Verdal.

gravanlegg^60• At fangstboplassene langs kysten har vært i bruk som før, viser den hlle helleren på Hahnøy i Flatanger so1n n'led sikkerhet lar :seg datere til yngre keltertid^61• Vi kjenner også noen få gravfunn og

markfunn fra satnme tid, altså de siste århundrer f. Kr. ^62•

Kulturutvikhngen i Trøndelag gjennom ron'lertid og folkevandrings- tid, altså de første 600 år av vår tidsregning, gir oss et bilde som nok i

sine hovedtrekk er forn1.et av strømninger fra den romerske og gennanske verden, n'len son'l allikevel på flere måter bærer preg av å tilhøre et samfunn langt borte fra de store kultursentrer. Det er et karakteristisk trekk at de nye in1pulser son'l sør i landet kan spores allerede i 1. århundre

·e. Kr., ikke dukker opp i Trøndelag før i begytmelsen av 3. århundre

3 - Viking 1956.

33

e. Kr. I det hele er det trønderske fu1u1111.ateriale fra de to første århundrer av vår tidsregning overn1.åte sparson1.t. Vi kan i virkeligheten bare peke på et enkelt, isolert fu1m av betydning, men so1n til gjengjeld gir et overraskende gli1nt av Trøndelags kulturforbindelser i 2. århundre e. Kr.

Det er gravfunnet fra Husan i V er dal, n1.ed skår av et leirkar som både ved sin faste, gode forn1. og ved sin dekor med skraverte bånd skiller seg ut fra det hje1nlige materiale.

Det kan neppe være tvil on1. at det er et in1.portstykke, og sine nær- n1.este paralleller har det på sønderjysk og vesttysk område^63• Det synes.

ikke å være til å ko111.111.e forbi at vi her har et vitnen1.ål 0111 en kultur- kontakt 111.ellom Trøndelag og Sønderjylland eller traktene on1.kring Elbens 1nu1uling, kanskje så tidlig som ca. 150 e. Kr. Med utgangspunkt i Husanfmmet har Th. Petersen kastet fren1. tanken 0111. en innvandring eller et innsig av nye folk i de første århundrer av vår tidsregning, og peker på Jylland og Elbenmunningen son1. et utgangspunkt for disse folkebevegelser^64• Vi vet nå at det ikke er mulig å opprettholde teorien 0111 en i1u1vandring fra Jylland eller nærliggende o1nråder i den om- fattende fonn Theodor Petersen fremsatte den. Hvis en innskrenker teorien til å gjelde et n1.ulig jysk folkei1mslag av mer begrenset on1.fang, bør det nevnes at en slik tanke kunne finne støtte i dialektforskningens resultater. Det hevdes at det i trøndersk uttale er visse fenon1.ener som kum1e styrke hypotesen om en kultursan1.menheng med Jylland ^65•

La oss så ta en kort oversikt over hvilke fuilllkomplekser med konti- nental bakgrunn vi har å regne n1.ed i Trøndelag fra tiden on1.kring 200 e. Kr. og utover.

Først gruppen av bra1mgraver 1ned våpen og i mange tilfelle en importert bronsekjele som gravurne. Sin bakgrum1 har de i den felles- gern1.anske kultur so111. under påvirkning fra romerriket utviklet seg i landon1.rådene øst for limes. De eldste av disse våpenbra1mgravene n1.øter vi i Trøndelag i tiden omkring 200 e. Kr., og i 3. og 4. århundre finner vi den1. særlig utbredt i de fruktbare bygdene på østsiden av fjorden fra Frosta til Snåsa. (Fig. 21.) I Trøndelag som på Østlandet

Bf:'annfll'mreq;- med bf:'onsekatø o _ . , _ " _ " _ " _ våpensett

10 20 Jo 40km

Fig. 21. Branngraver i yngre rmnertid, med våpen og bronsekar.

1nøter vi de sa1n1ne trekk son'l karakteriserer gruppen. Nes ten uten u1mtakelse i1u1eholder de trønderske våpengravene det faste sett av to spydspisser: lansen 1ned bladforn'let spiss og kastespydet n'led en spiss.

n'led Inothaker. Derin'lot er det sjelden å finne eksen'lpler på det korte, tveeggete sverdet so1n også hører n'led til det ron'lerske påvirkede våpen- sett

(f

35

Fig. 22. «Østlandskjele» av tidlig form, brukt som urne i branngraven fra Skjerve, Skogn. Ant. tiden omkr. 200.

annen gang rester av skjoldet (skjoldbulen fra Gravråk i Melhus). Et in11slag 111_ed bakgrunn i ldassisk kultur er uten tvil de to gullringer son1_

finnes i flere av gravene. De bronsekjeler son1_ er brukt son1_ gravurne, er i regelen enkle produkter av ron1_ersk (provinsialrotnersk?) bronseindustri.

(<<Østlandskjeler» sn1_l. fig. 22.) Bare restene av karet i graven fra Ho1m1_es, Beitstad, skiller seg ut: det har vært et spatmhknende hankekar av høy kvalitet, sikkert fra et itahsk verksted, etter all sannsynhghet i Can1_pania ^{6 6•} Rundt disse bra1u1_graver legges av og til en steinkrets son1_ på Eggefeltet ved Steinkjer, eller det bygges en lav haug son1_ krones av en bauta- stein. (Kjønnan i Rern1_ebu, fig. 23.) I satnband med det siste funnet kan det være verd å legge merke til at vi både i Melhus i Gauldal og i Retme- bu har små grupper av disse våpenbra1u1_gravene ved de gamle ferdsels- veiene over til Østlandet. Den trønderske gruppen n1_å uten tvil ha sin bakgrutm i kulturforbindelser n1_ed Oplandene, hvor graver av san1_1ne type datmer et fren1_tredende trekk i bildet i 3. og 4. århundre. Det kan være på sin plass å understreke at i det trønderske miljø står den nye branngravskikk med våpen og delvis bronsekjeler son1_ urne, i sterk

motsetnu'lg til de store gravfelter med enkle bralU'l- graver under flat mark son'l utvilsomt representerer tra- disjoner fra den eldste jern- alder (f.eks. feltene på Val- berg, Frosta og Vahaugen i Meldal), og son'l kan følges parallelt n'led de nye gravforn'ler i hvert fall ned i 500-årene. Etter nun n'lenjng kan dette forhold vanskelig forklares anner- ledes enn son'! en gjen- speiling av forskjellige so- siale lag. Det ligger enn videre nær å se den begyn- nende sosiale differensiering so1n n'laterialet så tydelig bærer vitne on'l, i lys av tidens historiske begiven-

heter. Det er en historisk Fig. 23. Lav haug med bautastein på Kjønnan, Rennebu.

kjensgjerning at det i det

3. århundre fant sted så å si en gern'lanisering av den ron'!erske hær⁶⁷ og at krigere fra n'lange gennanske folk tjente under de ron'lerske ørner.

Dette må ha begunstiget dannelsen av en krigerkaste i de gern'lanske land, n'led en livsfonn son'l i viss grad har vært influert av klassiske eller subklassiske n1ønstre⁶⁸, og har skilt seg ut fra det hjen'llige tradisjonelle kulturbilde^69•

La oss så videre se på skjelettgravene, hvor tidens krav on'l et rikere utstyr kon'llner tydeligere fren'l i fonn av kostbare in'lportsaker sa1nmen n'led sn'lykker og bruksting av nordisk karakter. Eldst blant skjelett-

37

Fig. 24. Våpensett i gravfunnet fra Foss i Horg, Gauldal. Fra tiden

omkring 400.

gravene i Trøndelag er en liten, n1_en viktig gruppe fu1m fra 3. århundre med finere bronser hvis fabrikasjonssted antagelig er å fi1me på italisk o1nråde. Vi nevner den riflete kjelen n1_ed øse og sil i den rike graven fra Gjeite i Frol. Et liknende vin- øsesett son1_ jo hørte n1_ed til det klassiske bordutstyr, fi1mer vi også i et fu1m fra Lines på Fosenkysten ^{7 0•} Dette siste fum1et gir oss et vink om de kulturforbindelser som disse fu1u1ene henger samn1_en n1_ed. Vi kan følge den1_ kysten rundt til Viken og derfra til Sjælland og Fyn. Det er etter alt å døn1_n1_e handelsveiene over de danske øyer so1n har ført de ron1_erske kvalitets bronser fra Sør-Europa til Norden.

Først fra nudten av 4. århundre møter vi for alvor strøn1_n1_en av rike fu1u1_ fra skjelettgravene. Hovedtrekkene i bildet er:

våpensett, fren1_deles etter ron1_ersk n1_ønster, 111_en n1_ed noe lenger sverd etter forbilde av de ron1_erske hjelpetroppers spatha; lll_etall- arbeider n1_ed presset og forgylt sølvblikk i en teknikk son1_ er satt i forbindelse 111_ed goternes kunstindustri i Sør-Russland, glass- begre delvis av typen 111ed ilmslepne ovaler fra glasshytter i (østlige?) romerske pro- Vlllser, og endelig de første eksen1plarer av de frankiske bronsekjeler 1ned flat bunn,

«Vestlandskjelen>, hvis fabrikasjonssted er lokalisert til landskapet 111_ellon1_ Maas og Aachen, i det nåværende Belgia ^71•