• No results found

Brenntorvmyrer i Otterøy herred, Nord-Trøndelag.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Brenntorvmyrer i Otterøy herred, Nord-Trøndelag."

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BRENNTORVMYRER I OTTER.ØY HERRED

59

BRENNTORVMYRER I OTTERØY HERRED, NORD-TRØNDELAG.

Av landbrukskjemiker 0. Braadlie.

otterøy herred omfatter den østre del av øya Otterøy i Namsen- fjorden samt en del av fastlandet både sønnenfor og, nordenfor fjor- den. Innen herredet finnes det atskillig brenntorv, og det stikkes også brenntorv både til eget forbruk og noe til salg. Det er på · Otterøy at brenntorvmyrene finnes, i den øvrige del av herredet, på fastlandet, er det ikke brenntorvmyrer av noen betydning.

Som et ledd i Trøndelag Myrselskaps arbeid med å få i stand en herredsvis oversikt over brenntorvmengdene i Trøndelagsfylkene har vi i 1942 undersøkt de brenntorvmyrer som er av betydning 1 otterøv. Myrene er påvist av jordstyreformann V i 1 he 1 m Øien, og det er i alt 5 myrer som ·er undersøkt: Gardsmyra, Liamyra, Ullenvikmyra, Altemyra og Lennavikmyra. Beliggenheten vil framga - av kartskissen. I tabell 1 er sammenstilt oppgave over størrelse, dybde og hvor meget råtorv som finnes.

I Liamyra er det også 8. dekar (8000 m3) strøtorv av mindre god kvalitet (H2-a).

I tabell 2' er sammenstilt oppgaver over analyser av gjerinom- snitteprøver fra disse myrer.

Gardsmyra og Liamyra- ligger ved bilveg ca. 1 km fra Fosslandsosen. Gjennomsnittlig dybde 1,5 og 1,8 m. I Gardsmyra er det god brenntorv, tung og med Ute askeinnhold. Sammenholds=- graden er imidlertid mindre god. Stikktorv vil lett gå Istykker ved _ transport. Til maskintorv vil den være av meget god kvalitet. Lia- myra. har og~å noenlunde god brenntorv med høy brennverdi. Aske"

innholdet er lavt øverst, men i høyeste laget dypere nede, volumvekt og sammenholdagrad middels.

Tabell 1 Brenntorvmyrer i Otterøy herred.

Total- Derav Middel Derav Råtorv Nr. Navn areal, brenn- dybde, brenn- total,

torv, torv,

dekar dekar m m ms

1 Gardsmyra ... 144,0 120,0 1,5 1,3 160,000 2 Liamyra ... 136,0 123,0 1,8 1,5 180,000 3

1

Ullenvikmyra . . 346,0 346,0 2,3 2,0 695,000 4 Altemyra .... 165,5 150,5 2A 2,0 300,000

5 I Lennavikmyra . . 3;2,1 21,4 2,3 2,0 42,800 Tilsammen 1,377,800

(2)

60 BRENNTORVMYRER I OTTERØY HERRED

OVE'RSlkTJkART 0V..€R

/:!RE!VNTORVM>-:Æ'CR I OTTEROY

2 L1ornyra j Altcrnyra -It l,-//enJ/1k/nyra 5 le,;nov1kn;_y-ra

Tabell 2. Analyser av brenntorvmyrer i Ottereu,

!

Aske ~ I Brennverdi Volum- Sammen-

Nr. Navn vekt, holds- vf;ntn I i vannfri i torv med g/dm3 grad rv t- , torv. 25 % vann,

% I kalorier kalorier I

I

I 'Gardsmyra . , . . 990 1,5 -i-- 2,9 5404 3677 2 Liamyra, øverst . . 812 l , 2,6 5656 3865

.

nederst . 559 1,5 5,5 52.52 3496

3 Ullenvikmyra . . . _595 1,5 5,7 5180 3517

4 Altemyra .... 692 1 2,6 5278 3583

5 Lennavikmyra .. 811 2 14,0 4956 3374

(3)

JOR.DV'ERNKOMITEENiS ARBEIDE

61

U 11 e n vik myr a ligger ved UUenvik gård ca. 4 km nord fcr Fosslandsosen, 3-400 m fra kai. Gjennomsnittlig dybde 2,3 m. Den har brenn.torv av middels god kvalitet, askeinnholdet er dog noe hØyt. I 1942 ble det stukket atskillig torv i denne myr.

A 1 tem y ra ligger 1 km fra kai ved Altebotnen og omtrent like langt til kai ved Årnes. God veg til begge steder. Gjennom- snittlig dybde 2,4 m. Myra er noe uensartet, men består overveiende av god brenn.torv med lite askeinnhold, god sammenholdsgrad og normal brennverdi og volumvekt.

Len nav i km yra ligger i Hovika, sørøstligst på Otterøy. Fra kai til myra er det ca. 400 m bakket og dårlig gårdsveg. Gjennom- snittlig dybde på myra, 2,3 m. Brenntorven er meget askerik og har dårlig sammenholdegrad. Myra inneholder brenntorv av dårlt;

kvalitet.

De undersøkte myrer på Otterøy har tilsammen 1,377,800 m- r å t o r v av for det meste god kvalitet. Det er meget skog på Otterøy.

og det brukes både ved og torv som brensel. No under krigen er det også solgt en del stikktorv, særlig til Namsos. Brenn torvmengden på Otterøy er så pass stor at en må kunne gjøre regning med at det er mer enn det som behøves: innen herredet. Det er her et over- skudd, en reserve som også kan komme andre til gode.

Fra Jordvernkomiteens arbeide.

Komiteen for myr- og jordvern har i november i fjor avgitt sin 8. innstilling: <<Utgreiing om jordØc1e1eggelsen ved urasjonell torvdrift i kystbygdene i Møre og Romsdal fylke og om tiltak som tar sikte på å stanse jordødeleggelsen». Innstillingen foreligger no trykt og vil kunne fås ved henvendelse til Landbruksdepartementets skogkontor eller til komiteens formann, adr. Det norske myrselskap, Kongens.gt. 18, Oslo.

For tiden behandler komiteen forholdene i kystbygdene i Sogn og Fjordane fylke. Uforutsette hindringer har gjort at det kan ta en tid før denne innstilling kan avgis, men komiteen håper å kunne avgi innstillingen i hvert fall innen årets utgang.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Oppsummert så det ut til at både Wonderland og Wiki ble brukt til å løse kadettenes behov i dette spillet, og det var kadettene selv som i stor grad bestemte hvordan disse

manipulasjonen. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom slike tester, syntes imidlertid å være viktigere for kvinnene enn mennene i denne studien. Dette kan

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et

Skudenes herred (kartblad II) har et. Herredet utgjøt SØFe enden av Karmøya og grenser i nord til Akra og Stangeland. For øvrig begrenses herredet av havet, nemlig Nord-

Fortorv ing sg raden angitt etter von Post's 10-delte skala viser at myrene i Leka for det meste er svakt fortorvet selv ned mot bunnen av myrene (H 4-6). Hovedmassen

Surhetsgraden uttrykt ved pH-verdien viser at så godt som alle prøver er sterkt sure (pH lavere enn 5,0). Kalkinnholdet er meget lavt i alle prøvene fra mosemyr, og bortsett

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p&lt;0,05) og gruppe II (p&lt;0,01) menn.. Det er mulig at denne

Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsa foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom